2
1 – Se, det er kø allerede. Lisa pekte mot inngangen til klubbhuset. Rebecca tok Lisas hånd. – Tenk, første klubbkveld for alle i 7. klasse. Jeg gleder meg sånn. De svingte hendene fram og tilbake. Snart sto også de i køen og ventet på å komme inn. – Hei, du sniker, sa Lisa irritert da Lydia knuffet seg forbi henne. Lydia gikk i klassen til Lisa og Rebecca. – Ikke bry deg, svarte Lydia surt. Hun dyttet Lisa så hun braste inn i gutten bak henne. Lisa rødmet og snudde seg bort. – Siden Lydia fikk seg kjæreste, har hun blitt enda kjipere enn før, sa Rebecca. – Æsj, hun er bare dum, sa gutten. Han hadde visst hørt hva Rebecca sa. – Hvilken skole kommer dere fra? Vi er fra Borg. Jeg er Pål, og dette er Simen. Han pekte på kompisen. Jentene glemte Lydia. De ble stående og snakke med guttene til dørene åpnet.
3
Inne i klubben var tak og vegger malt i mørke farger. Lyset var dempet. DJ-en spilte en av favorittsangene til Lisa. Hun gikk nynnende bak Rebecca innover i lokalet. Dansegulvet var allerede fullt. En diger diskokule snurret langsomt rundt. Spotlamper i ulike farger fikk diskokulen til å sende røde, gule, blå og grønne lysglimt rundt i rommet. – Det er magisk, hvisket Lisa. Hun ble stående og vugge til rytmene fra musikken mens hun fulgte lysene med øynene. – Kom, Lisa, det er flere rom her borte. Rebecca dro med seg Lisa for å utforske stedet. Lisa var på vei ut fra biljardrommet da hun gikk rett i Pål. – Hei, der er du jo. Han lente seg mot veggen med den ene hånda. Lisa kjente seg varm i kinnene. Hun så ryggen til Rebecca forsvinne bortover gangen. – Har du vært her før? – Nei, har du? Hun turte nesten ikke se på ham. Pål var litt høyere enn henne. Hun likte øynene hans. De var mørkegrønne. Det hadde hun ikke lagt merke til i sted. – To ganger. Med broren min. Det er han som er DJ. Pål så ganske stolt ut. – Stilig, svarte Lisa og lekte med den ene fletten sin. – Vil du danse? Lisa rakk ikke å svare før Rebecca kom tilbake. – Det er dansekonkurranse. Kom!
4
Lisa danset til det bare var henne og en gutt som het Yngvar, igjen. De kjente hverandre fra danseskolen. Yngvar tok Lisas hender. Han snurret henne rundt og løftet henne høyt i lufta. Til slutt bøyde han henne bakover til hodet nesten kom borti gulvet. De andre klappet og plystret. – Vi har to vinnere her i kveld, sa dommeren. – Gratulerer! Premien er gratis brus og vaffel i kiosken. Yngvar ga Lisa en klem, men ble brått revet til side. – Kjenner du henne? Det var Lydia. Hun var rasende. – Selvfølgelig, svarte Yngvar. – Vi går på danseskolen sammen. Lisa er den beste i klubben. Hun har vunnet mange … – Det bryr vel ikke meg, avbrøt Lydia med høy, skingrende stemme. – Kom, så går vi! Hun snudde seg og ga Lisa et stygt blikk. – Det er han som er kjæresten til Lydia, sa Rebecca, som om ikke Lisa hadde skjønt det selv. – Stakkars Yngvar, lo Lisa. – Bli med, så får du halvparten av premien min.
5
2 Da Lisa kom inn i klasserommet dagen etter, ble hun stoppet av Karen, Lydias bestevenninne. – Du er ikke lite frekk, hveste hun. – Prøve å rappe kjæresten til Lydia? Lisa stivnet. – Hva er det du sier? – Du hørte meg. – Jeg bare danset, forsvarte Lisa seg. – Særlig. Du klenget deg innpå Yngvar. Jeg så det selv. Lisa sto med åpen munn, kunne ikke tro det hun hørte. – Vi danset jo bare, sa hun matt, men skjønte at det ikke hjalp. – Se på Lydia. Hun har grått i hele natt. Lydia var virkelig rød rundt øynene. – Hva skjer? Peder kom støyende inn i klasserommet. Karen nikket, og han gikk bort til Lydia. Hun hvisket lenge. Innimellom kikket de på Lisa. Peder gliste. Lydia smilte seierssikkert, men hun fortet seg å se trist ut straks Peder så på henne igjen. Rebecca dultet Lisa i siden. – Ikke bry deg om henne. Hun bare gjør seg til. – Takk. Du er visst den eneste som skjønner det, sa Lisa.
6
7
– Hjelp, der er kjærestetyven. Peder lot som han ble redd da han så Lisa i friminuttet. Lisa så en annen vei. – Det er Lydias feil, hvisket Lisa til Rebecca. – Peder har hjerne på størrelse med en nøtt. Ikke hør på ham. Og Lydia … Rebecca sukket og slo ut med armene. – Lydia er bare … sjalu, sa hun til slutt. – Peder er ikke den eneste som har ertet i dag, sa Lisa. – Vet det. Har sett dem, sa Rebecca med sammenbitte tenner. – De er bare barnslige. Kom, det ringer inn. – Jeg vil ikke! Vil ikke, vil ikke, vil ikke, tenkte Lisa, men hun fulgte etter Rebecca til timen. – Lisa, nå er det siste gang jeg spør. – Kan du svare på denne oppgaven? Læreren snakket så strengt at hele klassen ble musestille. Lisa skvatt og ristet svakt på hodet. Hun hadde ikke fulgt med i timen. Lydia og Karen fniste. Lisa gjemte ansiktet i matteboka, rød som en tomat. Hun kikket så vidt opp da en sammenkrøllet papirlapp ble kastet til henne. Mens læreren var opptatt med å skrive på tavla, åpnet Lisa lappen. Det var en tegning. En trolljente med vorte på nesa kysset en gutt med krone på hodet. Lydia forsøkte å kvele en latter. – Kan jeg få gå på do? spurte Lisa. – Greit, sa læreren. – Men prøv å være rask. Lisa låste seg inn i den innerste båsen. Hun satte seg på huk på dolokket og gjemte ansiktet i hendene.
8
3 – Nei, det er sju, ikke femten, ropte Lisa til tv-en. – Hvordan i alle dager visste du det? spurte faren da programlederen ga svaret. – Vi hadde om bein i kroppen forrige uke. Da sa læreren at sjiraffer har like mange nakkevirvler som oss mennesker, nemlig sju. Det var fredag kveld, og Lisa og foreldrene så et spørreprogram på tv. De spiste hjemmelaget pizza og popkorn. Lisa spiste nesten alt popkornet alene. – Følg med, mamma, sa Lisa anklagende da moren begynte å kikke i avisa.
9
Lisa satt dypt konsentrert og fulgte med på tv-en da mobilen pep. Meldingen var fra Lydia. Gjett hvem jeg er med? Kjæresten MIN! Yngvar sier at du ligner en heks med den vorta midt i trynet. – Popstjerner. Dette kan sikkert du, Lisa. Farens stemme hørtes så vidt, som om den var langt borte. Lisa satt og stirret på mobilen. Hadde Yngvar sagt det? At hun var stygg? Som en heks med vorte? Hun som ikke hadde noen vorter. Det var en føflekk. Det var stor forskjell på vorte og føflekk. Har ikke vorte, skrev Lisa tilbake. – Men Yngvar synes jeg er stygg, tenkte hun. Har du vel. Ser sånn ut i hvert fall. Passer til kvisetrynet ditt. – Må på do, jeg, sa Lisa til foreldrene. – Er det der en kvise? hvisket hun til seg selv i speilet. Hver millimeter av ansiktet ble gransket. Føflekken ved øyet virket plutselig mye større enn før. Tidligere hadde hun nesten ikke lagt merke til den. Og kvisene? Det var kanskje en rød prikk her og der hvis hun så nøye etter? – Er jeg stygg? Lisa laget grimaser til hun begynte å le. – Nei, Lydia er bare teit. Lisa svarte ikke på meldingen. Det tok ikke lang tid før en ny melding tikket inn:
10
Yngvar tør ikke danse med deg mer. Jeg sa at du hadde lus i fjor. Siden eggene ligger under huden, kan de klekke når som helst. Vet aldri når hodet ditt er kravlende fullt av lus igjen. Hva? Lisa hadde da aldri hatt lus! Hvorfor sa Lydia sånt? Dessuten lå ikke luseegg under huden. Som hun løy! Resten av kvelden kom det stadig meldinger fra Lydia, den ene verre enn den andre. Alle handlet om hvor stygg hun var, hvor vondt hun luktet, hvor slem hun var, teit, fæl, dum og mye annet. Hver gang mobilen pep, var hun redd for å se hvem det var fra. Hendene skalv når hun åpnet meldingene. Selv om hun så at de var fra Lydia, klarte hun ikke la være å åpne dem. Søndag kveld hadde Lisa fått nok. Endelig svarte hun på en av meldingene: Du er bare så innmari dust.
11