Nyhetsbrev fra NAV Nordland Nr. 1 Februar 2017
Februar 2017
03
- Brukere har behov for en samordnet innsats
04
- I møte med ungdommen bruker vi «Veikart»
12
- jobbspesialist i IPStjenesten
I dette nummeret Fylkesdirektøren
Side
2
Ny nasjonal ungdomssatsing i NAV
Side
3
Vellykket ungdomsteam i Meløy
Side
4
Utdanning gir muligheter
Side
5
Arbeidsmarkedsprognose Nordland 2017
Side
6
Nordland bedre enn Norge
Side
7
Kom til Nord-Norge!
Side
9
Saksverksteder i NAV
Side
10
Tjenestepakker i NAV
Side
11
Jobbspesialist ved Vesterålen DPS
Side
12
NAV brukerutvalget 2016
Side
13
Redaksjonen
Side
14
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 1
Nytt fra fylkesdirektøren Utdanning og jobb gir mennesker muligheter Det gir god helse å være i jobb. Vi i NAV jobber for at flest mulig får muligheten til det, og i 2017 skal vi prioritere ungdom og innvandrere som kommer fra land utenfor EØS-området.
De som klarer seg selv via våre digitale løsninger får stadig bedre muligheter til dette, noe som frigjør tid til de som trenger mer omfattende bistand. Vi er i gang med å sikre at alle får god og riktig informasjon i sitt første møte med NAV enten det er digitalt eller på et forhåndsavtalt møte ved NAV-kontoret. Det er nå mer tydelig hvordan vi viser vei til de som kommer til et NAV-kontor og som får best hjelp i en annen kanal, se nærmere i saken Fra en dør til riktig kanal.
Cathrine Stavnes
Mange NAV-kontor er godt i gang med å prioritere ungdom ved at det er etablert egne ungdomsteam eller kontaktpersoner for ungdom. Vi er også godt i gang med å øke kvaliteten på samhandlingen om flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet. Det er ikke bra for noen å sitte lenge passivt og vente på å få komme i gang med skole eller arbeid. For å bidra til at ungdom og innvandrere skaffer seg jobb er det svært viktig at vi i NAV samarbeider godt med både helse, utdanning, tiltaksarrangører og ikke minst arbeidsgiverne. Det går godt i arbeidsmarkedet i Nordland. Utsiktene for 2017 viser fortsatt lav ledighet og det er gode muligheter for de som har riktig kompetanse og som er villige til å flytte på seg. Dette kan du lese mer om i NAVs arbeidsmarkedsprognose og Indeks Nordland for 2017. I denne utgaven av nyhetsbrevet finner du også nærmere beskrevet NAV Meløys ungdomsteam som jobber for å gi riktig hjelp første gang, om samhandlingen mellom NAV og Helse i Vesterålen; Jobbspesialist ved Vesterålen DPS hvor arbeidet med tett samhandling mellom NAV og Helse i Bodø videreføres og hvordan vi jobber metodisk med sykefraværsoppfølging, alle viktige metodiske grep for å skaffe flere mennesker muligheter i arbeidslivet. God lesning!
Cathrine Stavnes Fylkesdirektør NAV Nordland
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 2
Ny nasjonal ungdomssatsing i NAV Lene H Hansen, NAV Nordland I NAVs oppdragsdokument for 2017, er ungdom under 30 år nevnt som én av tre hovedgrupper for prioritering for 2017.
NAV-kontorene blir bedt om å utnytte og samordne ressursene som brukes på hele denne gruppen; ungdomsteam/-kontakter, jobbstrategien, aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, forsøk med NAV veiledere i videregående skole. Dette betyr at NAV kontorene må se på organisering og prioritering av denne gruppen i kontoret, samhandlingen med andre interne samarbeidsparter som NAV Arbeidslivsenter, NAV Arbeidsrådgivningskontor og NAV Hjelpemiddelsentral og eksterne samarbeidsparter som helse og utdanning.
Lene Hellesvik Hansen, Fylkeskoordinator for arbeid Og psykisk helse, NAV Nordland Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no
Vi vet at mange av våre brukere har behov for en samordnet innsats og det er derfor viktig å samordne denne, både internt og eksternt, for et helhetlig tjenestetilbud. Aktivitetsplan Det er krav om et større fokus på tettere individuell oppfølging av brukere i denne målgruppen, spesielt mht. åtte ukers fristen. Det betyr at alle under 30 år, som har registrert seg som arbeidssøker og som ikke er kommet i gang i arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen åtte uker, skal innkalles til samtale for avklaring av behov – både innsatsbehov og behov for tiltak og aktivitet. Det vil være stor fokus på utforming av aktivitetsplan, som skal være hovedverktøyet i all oppfølging, og kompetansegivende tiltak. Samarbeid Vi vet av bl.a. NAVs omverdensanalyse 2016, at unge med psykiske helseproblemer og/eller rusutfordringer vil være av NAVs hovedutfordringer. Det regnes som sannsynlig at psykiske lidelser vil fortsette å øke som årsak til trygdebruk og at det er særlig blant unge at denne sykdomsgruppen er helt dominerende. Det er derfor viktig å etablere et godt samarbeid med helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å komme tidlig og samordnet inn i gode utviklingsløp for den enkelte. Se gjerne http://psykiskhelse.no/nyheter/arbeid-ogbehandling-i-psykiatrien og rapporten «Mer arbeid i behandling» som er en rapport på samarbeidet mellom DPS/distriktspsykiatrisk senter og NAV, med 5 råd for samarbeid, som også kan brukes som praktisk inspirasjon på alle nivå! Metode Arbeids- og velferdsdirektør, Sigrun Vågeng anbefaler IPStjenesten som en metode for å få etablert et fast samarbeid mellom NAV og helse med fokus på samtidig behandling og arbeid, og med utgangspunkt i de eksisterende tjenestene (https://www.napha.no/content/21210/Onskerfast-psykisk-helse-samarbeid-mellom-NAV-oghelsetjenestene)
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng (foto Eivind W. Skifjeld)
NAV Nordland
Referanse: Mål- og disponeringsbrev 2017, pkt. 2.1.1., s. 3 og 4. og pkt. 2.4.2., s. 11)
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 3
Vellykket ungdomsteam i Meløy Ann-Karin Doyle, NAV-leder Meløy NAV Meløy opprettet et ungdomsteam våren 2016. Det var etter en gjennomgang av vår brukerportefølje, der vi så at brukere under 25 år gikk veldig ofte under «radaren» vår og at det gikk alt for lang tid før vi klarte å gi den hjelpen de burde/skulle ha. Vi tok en telling på hvor mange under 25 år som var under oppfølging hos oss og fant ca 50 stykker, alt for mange… i en kommune med 6 500 innbyggere. En studiereise ble gjennomført til Grünerløkka, Tvedestrand og Drammen for å se hva de hadde gjort. Snakket med de unge og ansatte. Konklusjonen ble at vi, en liten kommune måtte finne vår måte, men dra nytten av den erfaringen de andre kommunene hadde gjort.
Ann-Karin Doyle (Foto Johan Votvik)
Vi fant fort ut at ungdomsteamet ikke skulle jobbe med de som var sykemeldt og hadde arbeidsgiver. Vi mener at disse ungdommene får den hjelpen de trenger gjennom sykefraværsoppfølgingen, men hvis de trengte et lengre løp vil de bli overført til ungdomsteamet. Det var også viktig for oss at teamet jobbet med ungdommen fra A til Å. At de ikke skulle bytte veileder hvis de byttet status eksempelvis fra arbeidssøker til sosialhjelpsmottaker og at teamet skulle være lett tilgjengelig. Det skulle heller ikke være ventetid på avtaler. Det vi har opplevd etter oppstarten er at ungdomsgruppen har økt en del. Noe vi finner naturlig, da ungdomsteamet nå er kjent i kommunen og at samarbeidet med andre etater avdekker flere ungdommer med hjelpebehov. Vi jobber tett med forebyggende team i kommunen, frisklivssentralen og ikke minst oppfølgingstjenesten. Oppfølgingstjenesten og NAV Meløy har et meget godt og tett samarbeid som gjør at ungdommene som dropper ut av skolen ikke blir usynlig. Det er viktig for ungdomsteamet å være tilgjengelig. Egne mobiltelefoner opplever vi er nøkkelen til god kommunikasjon mellom ungdomsteamet og ungdommen. Mye av kommunikasjonen er via SMS og/eller mobiltelefonsamtaler. Og da spesielt i starten på oppfølgingen. Tilbakemeldingene fra brukergruppen er at det er positivt. Det blir ikke så skremmende og når de kommer på noe de skulle ha spurt/snakket med veiledere om kan de sende en SMS og så blir de oppringt fra et mobilnummer de kjenner. Man kan si at man har «skriv til oss», kontaktsenteret, nav.no og så videre, men for mange av disse ungdommene er det vanskelig, da vi opplever at de fleste av dem har store lese, skrivevansker og ofte en psykiatridiagnose. De har også problemer med å forstå hvordan NAV systemet/samfunnet fungerer. Det er vanskelig å levere meldekort når du egentlig ikke vet hva det er eller skattekort for den del. I møte med ungdommen bruker vi «Veikart», der vi setter hovedmål, med bitte små delmål. Eksempelvis: Hovedmål Jobbe på REMA…. Første delmål legge seg på kvelden, andre delmål stå opp når vekkeklokken ringer…… Vi arrangerer også Smart økonomikurs. Vi er også opptatt av å bruke hele spekteret av NAV. Alle tiltak som er tilgjengelig både på statlig og kommunal side. Mottoet er riktig hjelp førte gang. Neste mål for de under 25 er et prosjekt som er rettet mot aktivitetsplikten på sosialhjelp, samt oppfølging av ungdommene som er i arbeidspraksis/lønnstilskudd og så videre.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 4
Utdanning gir muligheter Finn Kaarby, NAV Nordland 1.mars går fristen for å søke på videregående utdanning for skoleåret 2017/2018 ut. For skoleåret 2016/2017 søkte totalt 8.905 unge på en eller annen form for videregående utdanningen i Nordland. Dette i henhold til tall fra Nordland fylkeskommune. Mars måned er også den måneden NAV i Nordland velger for å sette fokus på jobb. Det gjennomføres jobbmesser over hele fylket. Her kan unge få sjansen til å bli kjent med arbeidslivet. Her møtes arbeidsgivere og unge, potensielle, arbeidstakere, kanskje for første gang.
Finn Kaarby
For mange kan jobbmessene være en god måte å bli kjent med yrker de synes er spennende. De får snakke med folk som jobber innen, og kjenner, disse yrkene og kan få førstehånds kunnskap om lønn, arbeidstid og arbeidsoppgaver. Men, viktigst av alt, hvilke krav til utdanning som stilles for å kunne få drømmejobben. På jobbmessene er det også mulighet for å knytte kontakter både som arbeidssøker og arbeidsgiver. En kontakt som kan vise seg svært verdifull når dagen kommer at du som ung arbeidssøker banker på døra til arbeidslivet. For mange unge kan veien til drømmejobben ofte gå gjennom en sommerjobb. Sommerjobbene gir ikke bare egne inntekter, men også svært viktig arbeidserfaring. Erfaring fra arbeidslivet vurderes ofte vel så viktig som en utdannelse. Fra gammelt av har det i mange yrker vært slik at arbeidslyst og erfaring var viktigere enn utdannelse. Slik er det ikke lenger. Folk med liten eller ingen formell kompetanse og skolegang vil oppleve det som stadig vanskeligere å finne en god og varig jobb i dag. Kravet om utdannelse og formell kompetanse blir stadig større. Derfor er det viktig at unge i dag skaffer seg både utdannelse og erfaring fra arbeidslivet. Nettopp derfor kan det være en god ide å oppdatere din CV å komme innom en av NAVs jobbmesser i mars. Gjør du det kan du ha gjort ett både viktig og riktig valg. Dette besøket kan nemlig gi deg både arbeidserfaring, gjennom sommer- eller helgejobber. Men, det kan også gi deg viktige tips til hvilken utdanning du bør velge, som igjen gir jobbmuligheter i fremtiden. I Indeks Nordland 2017 vil du kunne lese at viktige deler av næringslivet i Nordland sliter med å finne folk med rett utdannelse og kompetanse sett i forhold til hva de trenger. Næringslivet i Nordland, ja, i Nord-Norge generelt, går bedre enn mange andre steder i landet vårt. Og det kunne, i følge næringene selv, gått ennå mye bedre. Dette dersom de hadde hatt tilgang på nok folk med rett kompetanse. I følge NAV Nordlands bedriftsundersøkelse for 2016 kunne næringslivet i Nordland ansatt 2.850 flere dersom den etterspurte utdannelsen og kompetansen hadde vært på plass. Noen av de yrkene der etterspørselen etter kompetente folk er størst i Nordland er, innen Helse- og sosialtjenester, Tekniske fag, samfunnsplanlegging og økonomi. Er du blant dem som står på terskelen til å skulle velge en utdanning eller kanskje du er blant dem som er på jobb jakt? Noen gode råd kan her være: Ha en plan for hva du og ønsker og hvilken retning du ønsker å gå i, la den gjerne være fleksibel. Jobb målbevisst og søk kunnskap og erfaring der denne finnes. Søk jobb der jobbene er å finne, Hver fleksibel og flyttbar i jobbsammenheng, om du kan. Kanskje bør du også stille deg selv spørsmålet: Bør jeg satse på en fremtid og en jobb i sør eller i nord? Mars er den store messemåneden i Nordland: Først ute er NAV Bodø med Jobbmesse ved Stormen Bibliotek 9. mars. Tid, ikke avklart NAV Alstahaug i samarbeid med NAV Dønna: Jobbmesse ved Sandessjøen vgs. 15. mars fra kl. 12:00 til 14:00 Ofoten: Jobbmesse 15. mars kl. 12:00 – 15:00. Sted, ikke avklart. NAV Fauske: Sommerjobbmesse 15. mars ved Fauske vgs. Tid, ikke avklart. Dette skjer i samarbeid med NAV Sørfold. Vesterålen: Jobbmesse ved Kulturfabrikken på Sortland. 22. mars kl. 11:00 – 14:00
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 5
Arbeidsmarkedsprognose for Nordland 2017 Elisabeth Bomo og Hilde Myrbakk, NAV Nordland Under arbeidet med arbeidsmarkedsprognosen før forrige årsskifte 2015/16 var vi redde for at vi kanskje var for optimistiske med tanke på utviklinga på arbeidsmarkedet i Nordland i 2016. Frykten var ubegrunnet. Arbeidsmarkedet utviklet seg enda bedre enn det vi la til grunn for et år siden. Gjennom hele 2016 fortsatte ledigheten å synke med et lite unntak for januar og mars. Vi endte opp med en gjennomsnittlig ledighet i 2016 på 2,5 %, godt under landsgjennomsnittet på 3 %. Nordland er Norges ledende oppdrettsfylke og har mange arbeidsplasser i eksportretta næringer. I løpet av 2016 klatret Nordland opp på pallplass som landets tredje største eksportfylke. I dag, 4. januar 2017, ble tallene for sjømateksporten i 2016 offentliggjort. Det viser eventyrlige tall og slår alle tidligere rekorder. Norge eksporterte sjømat for 91,6 milliarder kroner, ei økning på 23 % fra 2015. Økninga omfatter både oppdrettsnæringa og fiskeriene, og etterspørselen er større enn det vi klarer å levere.
Elisabeth Bomo
Dette er strålende nyheter for Nordland, som nå har passert Rogaland i eksportinntekter. Eksportinntektene fra fastlandsbedriftene er for første gang i dette årtusenet høyere enn eksporten av olje og naturgass. Nordland produserer mye av det som verden har bruk for og vil ha enda mer av, blant annet fisk og metaller og vi har tilstrekkelig kraft og infrastruktur til å gjøre det.
Hilde Myrbakk
I slutten av november 2016 ba vi markedskoordinatorene i Nordland se på utsiktene for 2017 i sine regioner. Det rapporteres om forestående bygging av veier, tuneller, broer, hoteller, kjøpesentra og boliger. Optimismen er påtagelig, og få mørke skyer truer i horisonten. Industrien i Nordland produserer og eksporterer så mye remmer og tøy kan holde. Vi har nettopp fått bekreftet at eksportverdien av fisk slår alle rekorder og turistene strømmer til i et antall vi aldri tidligere har opplevd både sommer og vinter. De fleste indikatorer peker mot fortsatt vekst i 2017.
Noen faktorer er det imidlertid vanskelig å ha kontroll på som kraftpriser, rentenivå og kronekurs, som i stor grad påvirker i hvilken grad vi lykkes i å skape overskudd av det vi holder på med. Vi har likevel tatt sjansen på å tro på ei lita økning i sysselsettinga og enda lavere ledighet i Nordland i året som ligger ubrukt framfor oss.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 6
Nordland bedre enn Norge, igjen Indeks Nordland Nordlandsøkonomien vokser betydelig raskere enn Norgesøkonomien. Det er femte år på rad at veksten i Nordland slår veksten i Norge. I 2016 omsatte Nordlandsbedriftene for 199,5 milliarder kroner, en vekst på 4,4 prosent fra 2015. Eksportverdien økte med 9 prosent til 25,2 milliarder kroner, hvor eksport av sjømat er den viktigste vekstdriveren. -
Veksten i Nordland skyldes en kombinasjon av høyt aktivitetsnivå, høye priser på enkeltprodukter og lav kronekurs. Særlig innen de eksportrettede næringene produseres det for fullt. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på hele 9,4 prosent i Nordland, mot 6,1 prosent nasjonalt gir det grunnlag for videre investeringer i Nordlandsbedriftene, sier regiondirektør i NHO Nordland, Ole Hjartøy.
Indeks Nordland utarbeides årlig av Kunnskapsparken Bodø med Erlend Bullvåg som prosjektleder, i samarbeid med NHO Nordland, Innovasjon Norge, DNB, Nordland fylkeskommune og NAV Nordland. La oss gripe mulighetene Hovedbudskapet til Indeks Nordland 2017 handler om å la fylket spille ut sitt potensiale. Nordland kan bli en av Europas viktigste grønne regioner, med fylkets unike industrielle kompetanse, kombinert med fornybar energi og våre naturressurser. -
Sats på Nordland, invester i Nordland. Det er vårt budskap både for bedrifter i fylket, ansvarlige strateger for norsk næringspolitikk, eiere av våre internasjonale bedrifter, selskaper med ambisjoner om grønnere produksjon og selskaper som ønsker god økonomi i sine investeringer, sier Nærings- og utviklingssjef i Nordland fylkeskommune og leder av styringsgruppen til Indeks Nordland, Hanne Østerdal.
Østerdal peker særlig på våre naturgitte fortrinn, samt det faktum at vi i dag ikke klarer å bruke opp all energien som produseres i fylket. -
Om lag en tredjedel av energien som produseres i Nordland eksporteres ut. Med vår unike kystlinje og våre mineralske ressurser har vi grunnlag til å skape betydelig flere produkter som verden trenger.
Rekordlav ledighet Ved utgangen av 2016 var arbeidsledigheten i Nordland 2,3 prosent, mot 2,8 prosent nasjonalt, og det ble skapt i overkant av 500 nye arbeidsplasser i Nordland i løpet av 2016. -
Nedgangen i arbeidsledighet har en nær sammenheng med økt tilgang på stillinger innen pleie og omsorg, bygg og anlegg samt industri. Utsiktene for 2017 viser fortsatt lav ledighet, men lavere jobbskaping enn i 2016, sier fylkesdirektør i NAV Nordland, Cathrine Stavnes.
Vekst også i 2017 Ser man inn i det nye året er det grunnlag for videre optimisme i Nordland. -
Det er ventet en gjennomsnittlig omsetningsvekst i Nordland på 3,8 prosent i 2017, mot 1 prosent nasjonalt. Den største veksten ventes innen fiskeri og havbruk, samt reiseliv, varehandel og IT. For 2017 ventes driftsmarginen fra Nordlandsbedriftene å avta fra 9,4 til 8,6 prosent. Dette vil fortsatt være langt
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 7
over landsgjennomsnittet på 6,3 prosent, sier dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, Erlend Bullvåg. -
Befolkningsveksten i Nordland er ventet å vokse i samme takt som i 2016, mens utsiktene for sysselsettingsvekst er lav for det nye året, ifølge på bare 0,1 prosent i 2017. Men alt ligger til rette for at Nordland kan bli enda viktigere i et globalt perspektiv. Det håper vi nasjonale myndigheter og internasjonale bedrifter også ser. På vegne av styringsgruppen stiller vi fylket til rådighet for Norge og verden.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 8
Kom til Nord-Norge! Christine Nilssen, 5. stortingskandidat for Finnmark Høyre og 1. nestleder i Finnmark Høyre Ifølge SSB lå den årlige veksten i Nord-Norges økonomi nesten ett prosentpoeng høyere enn i resten av landet i perioden 2008-2013. Alt tyder på at denne utviklingen har fortsatt og kommer til å fortsette. Arbeidsledigheten er rekordlav. Konjunktur-barometeret for 2016 viser at eksport av sjømat og reiseliv blomstrer. Sparebank 1 Nord-Norge mener at det er planlagt investeringer for 635 milliarder kroner i Nord-Norge frem mot 2025. NordNorge går rett og slett så det suser. På tross av dette er det én utfordring; å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. NAV rapporterte i desember 2016 at Finnmark hadde laveste ledighet på 5 år, med 3 % av arbeidsstyrken. Troms rapporterte om 2,1 % ledighet, mens Nordland rapporterte om 2,3 % ledighet. Landsgjennomsnittet var 2,8 %. Samtidig fremgår det av NAVs bedriftsundersøkelse (2016) at nordnorske bedrifter melder om vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Christine Nilssen, 5. stortingskandidat for Finnmark Høyre og 1. nestleder i Finnmark Høyre
I utgangspunktet kan dette synes å være et paradoks. Imidlertid stiller arbeidslivet i dag andre krav til kompetanse og utdanning enn tidligere. Utviklingen går i retning av et mer teknologibasert og spesialisert næringsliv. I Nord -Norge vil viktige næringer som sjømat og havbruk, mineraler, olje og gass og reiseliv kreve større fagkompetanse i årene fremover. Det er derfor viktig at vi gjør en innsats for å forebygge frafall i den videregående skolen, styrke yrkesfagene, og skaffe flere lærlingeplasser i de nordnorske fylkene fremover. I tillegg må vi satse på forskning og kunnskap om de ulike næringene for å utvikle og utnytte ressursene ytterligere. Mye taler imidlertid for at det ikke bare er nødvendig å få nordlendingene, tromsværingene og finnmarkingene sysselsatt i ”heimregionen”. Nordnorsk arbeidsliv er også avhengig av søringer. Den gjennomsnittlige befolkningsveksten i Nord-Norge er lav - noen steder er den negativ. Befolkningen blir stadig eldre og de unge flytter ut. Mange steder er det innvandring og utenlandsk arbeidskraft som har ”berget” næringslivet. For å sitere artikkelen ”Nord -Norsk økonomi – de viktigste næringene” som ble publisert på Konjunkturbarometer for Nord-Norge sine hjemmesider 20. desember 2016: "Dersom innvandringen holdes ved like, kan man forvente en liten økning i sysselsettingen i 2017 og 2018, men den demografiske utviklingen trekker i motsatt retning. Det er derfor viktig at både offentlig og privat sektor legger seg i selene for å gjøre landsdelen enda mer attraktiv som bo - og arbeidssted." De nordnorske fylkene, kommunene og næringslivet må ta et krafttak sammen. Ikke bare for å legge til rette for at lokale unge kan bli på hjemstedet, men også for å motivere unge utenfra til å flytte til. Ressursene er der og arbeidspl assene er der, det handler bare om markedsføring. Det handler om fremsnakking av regionen og synliggjøring av alle mulighetene som finnes her i nord. Og det er ikke rent få. For å si det rett ut – alle har godt av å bo i Nord-Norge. Ka du vente på?
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 9
Saksverksteder i NAVs arbeid med sykefraværsoppfølging Kari Borch Fleines, Anne Føre og Hilde Myrbakk, NAV Nordland Noen ganger er det helsemessige grunner til at man må være borte fra arbeid en periode. Dessverre fører sykefravær til at mange faller varig ut av arbeid. Fokus på tidlig aktivitet i sykefraværet skal bidra til at den sykmeldte kommer tilbake i jobb når det er mulig, og dermed opprettholder tilknytningen til arbeidsplassen. Sykmeldte har så tidlig som mulig og senest innen 8 ukers sykefravær plikt til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, når det ikke er medisinske hindringer for det. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig. Ved 8 ukers sykefravær gjør NAV en vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt. Fra mai 2015 har det i alle tjenesteområder i NAV i Nordland vært gjennomført ukentlige saksverksteder. Saksverkstedene ble etablert for å bistå NAV-veiledere i vurdering av unntak for aktivitetskravet ved 8 ukers sykemelding. Alle saker med 100 % sykmelding skal drøftes i et saksverksted. Deltakere i saksverkstedene er veiledere fra NAV-kontorene og rådgivende overleger. Kari Borch Fleines Det har vært et viktig poeng at verkstedene drives av kontorene der produksjonen og kompetansen er. Derfor koordineres verkstedene av to fagpersoner i hvert tjenesteområde. Disse inngår i et fylkesdekkende fagnettverk, som skal sikre lik praksis og fagutvikling i fylket. Fagpersonene arrangerer også fagmøter internt i tjenesteområdene utover saksverkstedene. NAV i Nordland har arbeidet etter denne metoden i overkant av 1,5 år, og vi erfarer at dette er en god arbeidsmetode. Veiledere fra NAV-kontorene deltar aktivt og har forberedt, og presenterer egen sak. Saksverkstedene er blitt en god arena for faglige diskusjoner, og dette har bidratt til at veiledere er tryggere i å håndtere regelverket etter intensjonen. Vi opplever at saksverkstedene har bidratt til økt kompetanse på fagområdet og økt fokus på sykefraværsoppfølging.
Anne Føre
NAV Nordland
Vi hadde ventet at dette arbeidet skulle bidra til lavere sykefravær og redusert overgang fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Disse resultatene har så langt uteblitt. Men det vi derimot ser er at en større andel sykmeldte nå har tilknytning til arbeidsplassen ved at de er delvis tilbake i arbeid med gradert sykmelding.
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 10
Fra «en dør» til «riktig kanal» Oppsummert av Anne Føre og Hilde Myrbakk, NAV Nordland NAV-kontoret har til nå vært en dør inn for alle brukere i NAV. Vi har informert brukere om NAVs ytelser og stønader ved behov. På 10 år har det skjedd en utvikling i hvordan flertallet av brukerne ønsker å ha kontakt med NAV. NAV har også satset stort på å utvikle løsninger som gjør det enklere for brukeren å ta kontakt. NAV har fått et døgnåpent hus med nav.no. NAV-kontoret må utvikle sin service for å møte brukernes behov NAV-kontorene i landet tar imot ca. 7 millioner personlige henvendelser i løpet av et år. Mange saker kunne blitt løst hjemme i sofaen. NAV-kontorene får mange spørsmål om regelverk, utbetaling og vedtak på ca. 50 ulike ytelser. Hvis bruker skal få riktig informasjon om ytelser, må alle veiledere ved NAV-kontorene vise til riktig sted for informasjon. NAV-kontorets hovedoppgave er å få flest mulig i arbeid og aktivitet, slik at de blir økonomisk selvforsørget. NAV-kontoret skal fortsette med
Arbeidsrettet brukeroppfølging
Sykefraværsoppfølging
Arbeidsgiverkontakt
Kommunale tjenester
NAV-kontorene skal prioritere de brukerne som trenger oss mest, og styre de brukerne som kan klare seg selv over til våre gode selvbetjeningsløsninger. Tjenestepakker i NAV-kontor Våren 2016 ble det utarbeidet forslag til såkalte tjenestepakker for NAV-kontor. Disse skal erstatte eksisterende grensesnittrutiner når det gjelder informasjon om statlige ytelser og generelle administrative rutiner. Tjenestepakkene utarbeides i tråd med kanalstrategien og styringssignalet om at NAV-kontorene skal bistå flere i arbeid. Tjenestepakkene ble pilotert 8 uker høsten 2016 ved NAV Tromsø, NAV Bodø, NAV Kontaktsenter, NAV Lillehammer Gausdal, NAV Sagene, NAV Mandal og NAV Eiganes og Tasta. Pilotkontorene jobbet mye, både i forkant av piloteringen og underveis, med hvordan veilederne i mottaket skulle informere brukerne om innholdet i tjenestepakkene. Erfaringen var at brukerne forstod endringen bedre når de ble forklart at de sparte tid ved å bruke selvbetjeningsløsninger og at endringene frigjorde ressurser til brukeroppfølgingen ved kontorene. Pilotkontorene gav tidlig tilbakemelding om at brukerne i liten grad gav uttrykk for misnøye med endringene i piloteringen. For veilederne ved pilotkontoret var det viktig både å være klare på innholdet i tjenestepakkene overfor brukeren og samtidig vise skjønnsbasert fleksibilitet når det var riktig. Det opplevdes positivt at det ikke lenger skulle gis informasjon på ytelsesområder som andre enheter i etaten har bedre kompetanse på. Kontorene opplevde at brukerne i stor grad allerede var vant til NAVs kanalstrategi og at mange så positivt på at den i større grad ble gjennomført. Kontorene erfarte også at brukerne var mer digitale enn veilederne hadde antatt. Innføringen av tjenestepakker ved pilotkontorene førte til at publikumsmottakene ble forandret. Veilederne i mottaket jobbet i langt større grad ute blant brukerne for å informere og veilede, og var mindre bak skranken. Pilotkontorene opplevde at det var mindre uro blant brukerne. Dette har både sammenheng med at det var langt mindre køer i skranken i mottaket, og at de ansatte og brukerne «møttes på like fot ute i mottaket». NAV Bodø opplevde at innføring av tjenestepakker førte til ca. 30 prosent reduksjon i personlig oppmøte i mottaket. Det er henvendelsene om statlige tjenester som reduseres. Kontoret mottok ingen serviceklager i pilotperioden som skyldes innføringen av tjenestepakker. NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 11
Pilotkontorene ble i sluttfasen spurt om de ville anbefale implementering av tjenestepakkene i eget fylke. Samtlige kontor ville anbefale dette. Alt i alt opplever de ansatte tjenestepakkene som et meget godt verktøy for de ansatte som gir god service for brukerne. Fra 3. april 2017 skal denne delen av tjenestepakkene være innført hos alle NAV-kontor i hele landet. Kilder: -
Presentasjon: «Hva er tjenestepakker ved NAV kontor?» - Torild Iversen og Hildegunn Førsund, Arbeids- og tjenesteavdelingen. «Evaluering av pilotering av tjenestepakker» Arbeids- og tjenesteavdelingen, Sverre Friis-Petersen
Jobbspesialist ved Vesterålen DPS Lene Hellesvik Hansen, NAV Bodø Januar 2017 ansatte Nordlandssykehuset ved Vesterålen DPS på Stokmarknes jobbspesialist i IPS-tjenesten. Jobbspesialisten er tilknyttet psykoseteamet ved sykehuset og tilbudet om IPS-tjenesten vil være til pasientene som er i behandling ved psykoseteamet. I samarbeid med Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset og NAV Nordland har jobbspesialist Gøran Karoliussen gjennomført møter med NAV-lederne og Rus- og Psykiatritjenester i Vesterålen. Jobbspesialisten starter med jobbsøkere og jobbutvikling fra psykoseteamet i uke 7.
Lene Hellesvik Hansen, Fylkeskoordinator for arbeid Og psykisk helse, NAV Nordland Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no
Hva er IPS? IPS er en kunnskapsbasert tilnærming som internasjonalt har vist bedre resultater enn tradisjonell arbeidsrehabilitering for å få mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i vanlige jobber. IPS tjenesten er etablert og utviklet i USA i nærmere 30 år og er basert på å tilbys som en integrert tjeneste fra behandlingsteam i helsevesenet. IPS bygger på følgende 8 prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012): Målet er ordinært, lønnet arbeid Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske; man kan ikke ekskludere med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie
Foto: Børre Arntsen
IPS er en integrert del av behandlingen
Jobbsøk baserer seg på den enkeltes interesser og ferdigheter Oppfølgingen inkluderer økonomisk rådgivning vedr. offentlige ytelser og trygd Hurtig jobbsøk: man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid Systematisk jobbutvikling: IPS jobbspesialisten bruker en stor andel av sin tid på å bygge nettverk blant arbeidsgivere basert på å finne aktuelle jobber som passer til den enkelte Individuell oppfølging uten tidsbegrensning (gjelder også arbeidsgiver)
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 12
Det er godt dokumentert at IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene, Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale / kvalitetsskala (Bond, Becker, Drake & Vogler, 1997). Politiske føringer for IPS-tjenesten Pilotutprøving av IPS / Individual Placement and Support i Norge er gjennomført i perioden 2012-2016. Effekten av utprøvingen er dokumentert av Uni Research Helse, som fulgte denne piloteringen. Forskningen fokuserte bl.a. på forhold som organisering og regelverk og 18 måneder etter inklusjonen til forskningen var, 37,4 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS gruppen, sammenlignet med 27,1 prosent i kontrollgruppen www.uni.no/media/manual_upload/sluttrapport.no På bakgrunn av resultatene i effektforskningen, er det politisk enighet om å videreføre og videreformidle arbeidsmetodikken i IPS, jfr. Stortingsmelding nr. 33 «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», som ble behandlet i Stortinget 17. november 2016 og derav Stortingsvedtak nr. 57. Dette er også forankret i NAV sitt oppdragsdokument, Mål- og disponeringsbrev til Fylkene for 2017 og i dokumentet «Utvikling av NAV-kontor – større handlingsrom og ansvar», 13.1.2017. Arbeids- og velferdsdirektør i NAV, Sigrun Vågeng understreker også viktigheten av å inngå fast samarbeid mellom NAV og helsetjenestene, ikke bare i prosjekt, men med utgangspunkt i ordinære tjenester. Vågeng nevner spesifikt IPS-tjenesten som en modell for et samarbeid med behandling og arbeid samtidig, spesielt i forhold til unge mennesker med psykiske helseproblemer, jfr. napha.no/
NAV Brukerutvalget (BU) 2016 – Dette har skjedd Finn Kaarby, sekretær BU Nordland Brukerutvalget ved NAV Nordland feiret, som NAV, 10 års jubileum i 2016. Dette året ble ett hektisk år for brukerutvalget, ett år der engasjementet og arbeidsinnsatsen har vært svært høyt. Utvalget har i 2016 vært sammensatt av organisasjonene: FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), SAFO (Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner), Internasjonalt Senter – Bodø, Ungdommens Fylkesråd, Mental Helse – Nordland, Norsk Pensjonistforbund – Nordland, NHO, Finn Kaarby LO og ny av året Kreftforeningen. Til sammen utgjør brukerutvalget 11 representanter + vara som bredest mulig representerer brukere og samarbeidspartnere av og med NAV. I tillegg fungerer brukerutvalget også for NAV Hjelpemiddelsentralen i Nordland, så de deltar også på møtene. Ser vi bort fra vanlige orienteringssaker har brukerutvalget i 2016 jobbet med totalt 12 saker. De største her har vært: -
Nytt honnørkort for uføre.
-
Etablering av ett brukerutvalg pr. tjenesteområde i NAV
-
Initiativ til samarbeid med sentralt brukerutvalg i NAV rundt etableringen av E-læringspakker for brukerrepresentanter.
Flere av disse sakene videreføres også i 2017, så statusen på disse er ikke klar. Men saken om nytt og mer brukervennlig honnørkort for uføre, den kom på initiativ fra brukerutvalget ved NAV Nordland, ble løftet til departementsnivå i samferdselsdepartementet, og resultatet forelå, i form av ett nytt nasjonalt honnørkort, fra januar 2017. Sakene rundt ett brukerutvalg pr. tjenesteområde og E-læringspakker for brukerrepresentanter er blant de sakene det jobbes videre med i 2017. På slutten av 2016 ba daværende leder i brukerutvalget seg fritatt av personlige grunner. Utvalgets nestleder fungerte da til og med det første møtet i brukerutvalget i januar 2017. Hans organisasjon gjennomførte da ett nyvalg av representanter med det resultatet at ledervervet i brukerutvalget igjen fylles av en valgt nestleder. Formelt vil ny leder og nestleder i brukerutvalget bli valgt ved neste ordinære møte i NAV Nordlands brukerutvalg. Arbeidet med brukerrelaterte saker i brukerutvalget er allerede i gang.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 13
Utgivelsesplan Nyhetsbrev NAV Nordland 2017 Nr 2
skrivefrist 21.04.17
utgivelse 05.05.2017
Nr 3
skrivefrist 16.06.17
utgivelse 30.06.2017
Nr 4
skrivefrist 01.09.17
utgivelse 15.09.2017
Nr 5
skrivefrist 13.10.17
utgivelse 27.10.2017
Nr 6
skrivefrist 01.12.17
utgivelse 15.12.2017
Redaksjonen NAV Nordland
Hilde Myrbakk
Åshild J Nordnes
Lene Hellesvik Hansen
AD: Bård Einset
Øvrige bidragsytere i dette nummer
Anne-Karin Doyle Lillehaug, NAV Meløy
Finn Kaarby, NAV Nordland
Kari Borch Fleines, NAV Nordland
Øvrige, interne bidragsytere i dette nummer
Anne Føre, NAV Nordland
Elisabeth Bomo, EURES
Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet 24/02/2017
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2017
Side 14