Nav nordland nyhetsbrev nr 3 juni 2017

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

03

Nr. 3 Juni 2017

06 08

Juni

- I jobb tross plager

- Tid til de som trenger oss

- Nye stier mĂĽ gĂĽs opp i Ballangen

I dette nummeret

Fylkesdirektøren

Side

2

I jobb tross plager

Side

3

Leter etter gode aktiviteter for unge

Side

4

Tid til de som trenger oss

Side

6

45 prosent fikk NAV-penger i 2016

Side

7

Nye stier må gås opp i Ballangen

Side

8

Dette må du vite om sykepenger

Side

9

Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen

Side

11

Redaksjonen

Side

13

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 1

Nytt fra fylkesdirektøren Riktig retning Det er nå besluttet hvordan NAV skal regionaliseres og at Nordland blir egen region med hovedkontor i Bodø. NAV Nordland vil utvikles til å bli et regionkontor i tråd med videreutviklingen av partnerskapet om NAV-tjenestene i Nordland.

Kommunene i fylket og NAV Nordland er i gang med prosjektet NAV i Nordland i en ny tid – om hvordan vi sammen skal sørge for best mulig tjenester til innbyggerne. Dette blir tema på partnerskapsmøter utover høsten.

Digitale tjenester gjør det enklere for arbeidstakere, arbeidsgivere, leger og NAV å dele informasjon og komme i kontakt med hverandre. Hvordan du kan forberede deg til den nært forestående løsningen kan du lese mer om i saken Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen.

Cathrine Stavnes

Nordland ligger høyt på sykefraværs- og uførestatistikken, og aller øverst finner vi Ballangen kommune. Den 20. juni hadde vi derfor besøk av Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som ville høre nærmere om hva vi tenkte om årsaken til dette.

Noe av forklaringen finner vi i alderssammensetning og næringsstruktur, og noe handler om hvordan vi stiller krav om aktivitet og mobilitet fra NAVs side. Det er også et spørsmål om hvilke holdninger vi har. Les mer om hva frisklivs- og folkehelsekoordinator Agnete Siren Samuelsen sa i møtet med statsråd Hauglie; «Nye stier må gås opp i Ballangen».

Et eksempel på at krav om aktivitet er særlig viktig kan du lese om i saken Leter etter gode aktiviteter for unge – i NAV-analysen om hvordan kommunene praktiserte vilkår om aktivitet i forkant av lovendringen som gjelder unge sosialhjelpsmottakere.

Det går fortsatt godt i arbeidsmarkedet i Nordland. Ledigheten for mai var på 2,1 % og dagens ferske ledighetstall for juni viser at ledigheten nå er på 2 prosent og at vi er det fylket som denne gangen hadde størst reduksjon i ledigheten med en nedgang på 18 prosent sammenlignet med juni i fjor. Det er gode muligheter i arbeidsmarkedet for de som er mobile både geografisk og yrkesmessig.

Riktig god sommer!

Cathrine Stavnes Fylkesdirektør NAV Nordland

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 2

I jobb tross plager Thomas Nilsen, Osteopat og fysioterapeut Smerter er en emosjonell og sensorisk opplevelse som er helt spesiell for den individuelle pasienten som du har foran deg som behandler. Tenk over hva du sier til din pasient og sørg for at du ikke forlenger deres ubehag.

Thomas Nilsen

Ryggsmerter er blitt en epidemi og ledende problem i verden, mens andre ubehag og smerter i kroppen som regel går over.

Mange tror at når man får smerter i ryggen så er det noe galt som er skjedd, at ryggen må skjermes for bevegelse og at man må holde seg i ro, at ryggsmerter er farlig og helt forskjellig fra andre smerter i kroppen.

Dette kan lede til katastrofe tenking og fører noen ganger til en nedadgående spiral der smertene blir langvarige.

Pasientene vil ha svar på hva som forårsaker smertene de opplever, og da er det viktig at vi som helsepersonell ikke bare har fokus på strukturelle områder som ledd, muskler og beinstrukturer.

Vi må være åpen for at pasienten er som et balansert økosystem hvor flere ytre faktorer kan påvirke vår smerteopplevelse.

Vi som terapeuter har en rolle hvor vi kan avdramatisere det som er skjedd og styrke troen til pasienten om at dette kommer til å gå seg til. I verste fall kan vi bidra til økt sensitivitet og øke graden av uførhet, om vi har feil fokus i kommunikasjonen. Uheldige formuleringer fra terapeuten som skylder på skjevt bekken, benlengdeforskjell, skiver som glir ut, muskelfibrer som går over hverandre og andre skjevheter i ryggen er ikke produktive og konstruktive tilbakemeldinger til pasienter som ønsker å komme seg etter smertefull episode.

Vår viktigste rolle vil gjennom en grundig undersøkelse og behandling av pasienten, være en veiledende partner som skal guide pasienten tilbake til hverdagen gjennom gradert belastning.

Vi som behandlere skal vurdere hele pasienten og biomekanisk belastning er ikke viktigere enn lite søvn, spenninger og stress i kroppen, lav energi, nedstemt humør og hvordan de ellers fungerer i sosiale sammenhenger og med familien.

Her har vi som terapeuter en viktig oppgave, vi må undersøke pasientene nøye. Det vil si at gjennom en grundig anamnese der alle faktorene i pasientens historie må frem på bordet for å få en komplett forståelse av hva som er skyld eller kan bidra til at pasienten har smerter i ryggen.

Vi vet nå at det er flere faktorer som påvirker kroppens sin sensibilitet eller følsomhet for smerter. Hvis pasienten har sovet lite, grubler mye over negative opplevelser, har en livstil hvor man er inaktiv, feil ernæring i forhold til belastning, stress på jobben eller samlivsproblem kan dette føre til økt sensitivitet for smerter og bevegelses besvær.

Ryggen din ser ut som et spørsmålstegn

Vi som terapeuter må bli flinkere til å fokusere på alle de faktorer som kan påvirke smerter. Vi kan samarbeide og veilede pasienter og sammen kan vi endre små ting som vil føre til mestring og endret opplevelse av smerten.

Vi vet nå at måten vi kommuniserer ut MR bilder til pasienter også har stor innflytelse på hvordan pasienten bruker kroppen sin. Sier vi til pasienten at vedkommende har slitasje, prolaps, skivebukning og andre strukturelle skader så kan dette i mange tilfeller bidra til økt forsvarsmekanisme, økt redsel og endrer måten pasienten beveger seg på.

Vi er nå klar over at slitasje øker med alderen, på lik linje med at kroppen eldes og man får grått hår og rynker.

Dette er en naturlig prosess og skal ikke ses i sammenheng med pasienten sine smerter i ryggen. Det er nå flere studier som sier at prolapser forekommer hos pasienter som er helt symptom og smertefrie i ryggen og verdien av MR i forhold til ryggsmerter bør kanskje bare gjelde bruddskader og akutte ryggsmerter med radierende smerter med tap av sensibilitet og tap av muskelstyrke. Ellers bør man kanskje etterstrebe og holde tilbake på bruken av MR bilde fordi så mange av oss blir redde når man hører ord som slitasje og prolaps.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 3

Jeg har flere eksempler på pasienter med akutte smerter i ryggen, der MR viser slitasje i ryggen og den pasienten sitter igjen med er en opplevelse av å være skadet, redd for å bevege seg, noe som fører til uheldig kompensasjoner og muskel spenninger i hele ryggen. Poenget her er at slitasjen ikke kommer over natten, den har kommet over flere mnd eller år.

Det er også veldig vanlig at pasientene ikke har opplevd noen akutt traumatisk skade som leder opp til problemene. De har gjerne en periode før smerten oppstår der de opplever mye stress i livet, har problemer med søvn og føler seg generelt tappet for energi.

Jeg snakker om en periode i livet hvor deres kapasitet tappes og hvor det er lettere å få en kink i ryggen av en litt uheldig bevegelse. Skal man da behandle aggressivt med injeksjoner, eller i verste fall operere på denne pasienten eller skal man prøve å avdramatisere hendelsen.

Hvis man har fått en overtråkk, er det greit å hvile foten noen dager, det er ok å hinke noen dager fordi det er vondt å belaste området, men det vi ser med ryggsmerter er at man ofte tror det er noe forferdelig galt og hvile perioden varer lengre. Smerter er en emosjonell og sensorisk opplevelse som er helt spesiell for den individuelle pasienten som du har foran deg som behandler. Tenk over hva du sier til din pasient og sørg for at du ikke forlenger deres ubehag.

Leter etter gode aktiviteter for unge Espen Steinung Dahl og Ivar Lima, Arbeids og velferdsdirektoratet Selv om det finnes for lite kunnskap om hva som virker, er kommunenes krav om aktivitet til unge sosialhjelpsmottakere et steg i riktig retning.

Se for deg tre unge på vei til voksenlivet: John, Lise og Paul. De er 21 år gamle, har droppet ut av videregående skole og mangler jobb. De har begynt å snu på døgnrytmen og sitter opp til langt på natten med spill og tv-serier.

De sliter med å få endene til å møtes, og oppsøker NAV for å søke om økonomisk sosialhjelp. Men de bor i hver sin kommune som stiller ulike krav for å motta denne ytelsen.  John får beskjed om at han må møte på arbeid for sosialhjelp allerede neste dag. Dette kan innebære vaktmesteroppgaver, oppgaver i en kantine eller rydding av stier og strender.  Lise må møte hos en tiltaksarrangør for å delta på et motivasjons- og jobbsøkerkurs.  Paul får beskjed om at han må registrere seg som arbeidssøker, som formelt sett innebærer et krav om å søke jobber aktivt. Men han blir i stor grad overlatt til seg selv for å finne en vei til å bli selvhjulpen.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 4

Dette er typiske eksempler på hvordan kommunene kunne forholde seg til unge som søker om økonomisk sosialhjelp før lovendringen. Fra og med 1. januar må alle landets kommuner praktisere aktivitetsplikt overfor mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år.

Stor variasjon Vi har i en ny NAV-analyse undersøkt hvordan kommunene praktiserte vilkår om aktivitet i forkant av lovendringen. Gjennomgangen viser stor variasjon i bruken av vilkår, i hvilke typer vilkår som stilles, hvor omfattende oppmøte som kreves av deltakerne og i hvilken grad sanksjoner blir brukt ved brudd på vilkårene.

Formålet med aktivitetsplikten er at mottakerne i større grad blir selvhjulpne. Hvordan kan John og Lise hjelpes over i jobb ved å stille vilkår?

For John sin del kan aktivitetene bidra til bedre struktur i hverdagen, økt kompetanse og arbeidserfaring. Dette kan gjøre veien til utdanning og jobb kortere. Men om han ikke ønsker å delta på aktivitetene, så kan det være at han lar være å søke sosialhjelp. Det kan føre til at han blir stående lenge utenfor arbeidslivet.

Espen S Dahl, seniorrådgiver i Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet og stipendiat ved Økonomisk Institutt/UiO

Kurset Lise deltar på kan gi henne bedre struktur i hverdagen, gjøre at hun blir flinkere til å skrive jobbsøknader og blir mer motivert til å søke jobber. Men om hun opplever kurset som unyttig, kan hun miste tilliten til NAV-kontoret. Det kan gjøre det videre samarbeidet langt vanskeligere.

Trygdefelle for unge Ideelt sett trenger Paul bare litt økonomisk støtte i en vanskelig overgangsperiode før han kommer seg i jobb eller utdanning på egenhånd. Men det kan også hende at han blir gående som mottaker av økonomisk sosialhjelp uten å anstrenge seg særlig for å Ivar Lima, rådgiver i Kunnskapsavdelingen i finne jobb. Hvis Paul bor for seg selv og ikke har annen inntekt, vil kommunen og Arbeids- og Husbanken kunne dekke både husleie og betale ut 6000 kroner i måneden til mat, velferdsdirektoratet klær og annet (etter statens veiledende satser). Hvis Paul får seg en dårlig betalt jobb, kan det innebære at han nesten ikke øker i inntekt fordi han mister stønaden. Økonomisk sosialhjelp kan dermed fungere som en trygdefelle. Etter lovendringen må kommuner stille krav om å delta i aktiviteter, slik at Paul ikke lenger vil kunne gå passivt på sosialstønad.

Vet det virker, men ikke hvordan NAVs egen forskning viser at aktivitetsvilkår kan medføre en betydelig reduksjon i antall unge mottakere og at færre søker om sosialhjelp. Forskning fra Frisch-senteret viser videre at økt bruk av vilkår om aktivitet medfører at unge med sosialhjelp kommer i jobb, går raskere tilbake til videregående skole og til og med at kriminaliteten går ned for unge menn i risikosonen. Fremdeles er det likevel usikkert hvilke type aktivitetskrav som i størst grad fører til selvhjulpenhet.

Det er grunn til å tro at det fortsatt vil være stor variasjon i bruken av vilkår om aktivitet mellom kommunene.

Kommunene er usikre på hva slags aktiviteter de bør tilby mottakere av sosialhjelp, og mange kommuner prøver seg nå fram. Fremtidig forskning bør derfor bidra til at kommunene får bedre kunnskap om hva som virker best, og for hvem. Uavhengig av effekten vil det uansett være avgjørende at NAV-kontorene benytter tiltak som deltakerne lærer noe av og som er meningsfylt å delta i.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 5

Tid til de som trenger oss Cathrine Stavnes, Fylkesdirektør NAV Nordland I 2016 betalte NAV ut over 8 milliarder til innbyggerne i Nordland som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det totale beløpet for alle de statlige utbetalingene til innbyggerne i Nordland er på over 21 milliarder.

I tillegg kommer de kommunale NAV-ytelsene til sosialhjelp og kvalifiseringsstønad.

Dette er svimlende tall og viser at det er svært viktig at vi i NAV prioriterer ressursene våre riktig for å sikre at flest mulig får muligheten til å være i arbeid.

De fleste som bruker NAV sine tjenester er glade for at vi blir stadig mer digitale og at Cathrine Stavnes det ikke er nødvendig å oppsøke et NAV-kontor for å få innvilget en søknad. Vår jobb nå er å vise den enkelte hvordan deres behov best kan løses på nav.no, i andre digitale kanaler, på telefon, eller på NAV-kontoret. De som trenger hjelp til å bruke nav.no skal selvsagt få det.

For de som har komplekse spørsmål om pensjon og familieytelser, er den beste service å finne på www.nav.no eller på telefon hos NAV Kontaktsenter. Det har i de siste vært lengre svartider enn før, men dette er i ferd med å bedre seg. Det er verdt å vente på et kompetent svar, og det blir stadig kortere svartider.

Den digitale utviklingen medfører en omlegging av våre arbeidsmåter og gir nytt innhold i tjenestene på NAV kontoret. Vi har nå muligheten til å bruke mer tid på de som trenger oss og vi har derfor endret åpningstiden for drop-in ved mange NAV-kontor i Nordland.

For å kunne gi god service trenger vi å avtale tid med den enkelte på forhånd. Vi trenger å forberede oss for å gi råd og veiledning basert på den enkelte sin situasjon og vi trenger å ha flere møter ute hos virksomhetene. Dette vet vi gir god effekt ved at flere skaffer seg arbeid.

Vår hovedoppgave er å bidra til at flest mulig forsørger seg selv ved arbeid og til at virksomheter får tilgang på kompetent arbeidskraft. På veien frem til arbeid er det enkelte som har behov for støtte fra oss i kortere eller lengre tid. Denne støtten kan variere fra råd og veiledning, til økonomisk støtte og oppfølging ut i arbeidslivet.

Vi bidrar til å finne løsninger for virksomhetene på arbeidsplassen; enten dette gjelder tilrettelegging for en medarbeider med helseproblemer eller å bli bedre kjent med virksomhetens kompetansebehov.

NAV trenger å forstå virksomhetene enda bedre enn vi gjør i dag, både for å gi gode råd om yrkesvalg til arbeidssøkere og for å kunne vite hva virksomhetene har behov for i årene fremover. Vi trenger virksomheter som tar i mot arbeidssøkere som trenger aktivitet, arbeidstrening eller som trenger å finne et annet yrke. Hvis det er godt samsvar mellom arbeidssøkers kompetanse og virksomhetens behov kan det være aktuelt med lønn og eventuelt lønnstilskudd en periode. I andre tilfeller kan resultatet være at arbeidssøkeren bestemmer seg for ny utdanning for å komme tilbake til bedriften eller bransjen som jobbsøker.

Det er alt for mange arbeidssøkere som står utenfor arbeidslivet i Nordland i dag samtidig som virksomhetene har stort behov for kompetent arbeidskraft. Vi i NAV vil prioritere dette arbeidet ved å ha flere forhåndsavtalte møter med arbeidssøkere og virksomheter.

Suksess for oss i NAV er når mennesker og virksomheter lykkes; enten det gjelder arbeidssøkere som skaffer seg jobb, ungdommer som får nytt livsmot ved å klare å fortsette på skolen eller virksomheter som finner kompetente medarbeidere. Som samfunn lykkes vi når alle som vil og kan er inkludert i arbeidslivet.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 6

45 prosent fikk NAV-penger i 2016 Bård Einset, NAV Nordland 45 prosent av alle nordlendinger fikk en eller annen form for statlig ytelse fra NAV i 2016. Totalt ble det betalt ut kr 21 424 000 000 til personer i Nordland fylke.

NAV har statistikk som tar utgangspunkt i utbetalingene fra NAV til personer bosatt i Norge. Denne statistikken viser de faktiske utbetalingene fra NAV fordelt på de ulike hovedytelsene fordelt per kommune. Gjennom statistikken får man altså svar på hvor mye penger NAV utbetaler til personer på de ulike ytelsene i hver enkelt kommune.

Ser man på tallene for hver enkelt måned i fjor, var det i gjennomsnitt 109 000 innbyggere i Nordland som mottok penger til livsopphold fra NAV. 45 prosent av befolkningen i Nordland mottok dermed en ytelse fra NAV til enhver tid i fjor.

Bård Einset

Lavest andel i Bodø og Træna

Det er store kommunevise forskjeller på hvor mange som mottar statlige ytelser fra NAV. I gjennomsnitt mottok 40 prosent av innbyggerne i Bodø slike ytelser hver måned i fjor, etterfulgt av Træna på 41 prosent og Nesna på 43 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi Ballangen og Bø, hvor 54 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder var mottakere av ytelser fra NAV. – Sammensetning av befolkningen og næringsstruktur er to faktorer som påvirker andelen innbyggere som mottar livsoppholdsytelser fra NAV, sier fylkesdirektør Cathrine Stavnes.

Aldersgruppen 18-66 år De fem kommunene med lavest andel innbyggere i arbeidsfør alder med livsoppholdsytelser fra NAV er Bodø (20 %), Træna (20 %), Nesna (24 %), Brønnøy (26 %) og Rødøy (25 %).

De fem kommunene med høyest andel innbyggere i arbeidsfør alder med livsoppholdsytelser er Ballangen (39,1 %), Bø (32 %), Tjeldsund (32 %), Beiarn (28 %) og Bindal (29 %).

21,4 milliarder i fjor Totalt i løpet av 2016 utbetalte NAV nærmere 21,4 milliarder kroner i livsoppholdsytelser til innbyggere i Nordland.

Dette var en økning på 3 prosent fra året før. I tillegg utbetaler NAV-kontorene kommunale stønader som sosialhjelp og kvalifiseringsstønad.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 7

Nye stier må gås opp i Ballangen Dosent Agnete Siren Samuelsen, Frisklivs - og folkehelsekoordinator i Ballangen kommune Ja, det er livsfarlig å si det høyt det at «40 % av Ballangens befolkning mottatt trygd, kan ha noe med holdninger å gjøre»…

Vi vet mye om historien til våre forfedre, til gruvesamfunnet og landbrukssamfunnet, det gir god en forståelse på hvorfor mange har behov for trygden. Det skremmende er hvordan denne trenden vedvarer over tid, og hvordan den yngre delen av den voksne befolkningen ser ut til å gå i samme spor, statistisk sett.

Forfedrene har trakket stiene for den yngre delen av befolkningen. Sporene er dype og store og veien kan være både kronglete, lang og hard. Men den er tråkket, og det er her vi kommer innpå på det med holdningene igjen. En forståelse av et problemfelt som kan føles noe urettferdig hos dem som befinner seg blant de 40 % med trygd. MEN som også skaper frustrasjon, fortvilelse og en følelse av håpløshet Agnete Siren Samuelsen for hele befolkningen i kommunen vår. For dette er faktisk ikke et ønsket resultat for noen, og et samfunnsproblem vi har.

Så, på hvilken måte har dette noe med holdninger å gjøre? Et enkelt søk i google gav en link til snl.no (det store norske leksikon). Her står det enkelt forklart at: «Holdninger kommer til uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som følelsesmessige reaksjoner, og i handlinger. De kan være basert på kunnskap eller være ervervet gjennom erfaringer, men er ofte overtatt relativt ureflektert fra foreldre, venner og andre grupper man har valgt å identifisere seg med.»

Dette handler derfor mye om identitet, altså hvem er jeg og hvem er du, og hvor hører jeg til. Det handler om tilhørighet og et fellesskap, det å bli sett og likt av andre. For at man skal det er det ofte lettest å gjøre som andre, ikke skille seg ut.

Utsikt fra Kufjellet i Ballangen kommune. Foto: Inger-Johanne Amundsen

Videre står det at holdninger skapes av handlinger og handlingene trenger ikke være beviste. Dette kan sammenlignes med den stien som våre forfedre gikk, den er lett å gå. Den er opptråkket, man trenger ikke ta valget om veiens retning, den er der. Slik kan man også forstå hvordan holdningene våre går i arv, det vi ser andre gjøre, gjør vi også. Ikke bevist, men som en «vanlig» ting å gjøre.

Så hvordan kan vi snu denne trenden, disse holdningene?

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 8

Hvis man leser videre om prinsipper for holdningsendringer ser man at forskningen viser et at sannsynligheten for endret adferd øker med opplevelsen av en indre konflikt mellom holdningene, eller holdning og handling. Dette kan ofte oppstå ved oppdagelse av ny kunnskap, i møte med andre holdninger hos andre mennesker og ved frykt. I kombinasjon om kunnskap om hvordan holdninger eller adferd kan endres, er det også mulig for endring av Ballangens trygdestatistikk.

Med andre ord må det helt klart lages nye stier i Ballangen, og ikke bare følge det samme gamle, opptrådde krokete stien. For å gå opp nye stier er det behov for å være åpen for forandringer, åpen for ulikheter, åpen for hverandre. Vi må snakke sammen, være rause, inkluderende og like folk for den de er. Det skaper trygghet og en mulighet for endring. Alle kan bidra til felleskapet og det kan tilrettelegges for det. Det handler om en bevist holdning til holdningsendring, det handler formidling av holdninger i eksempelvis barnehagen, ikke gjennom å Nye stier må gås opp i Ballangen snakke om det, men gjennom våre handlinger. Det handler om identitetsbygging, gjennom gode erfaringer med kropp og bevegelse i samspillet med andre og miljøet rundt oss.

Dette må vi ta på alvor, for dette er folkehelse.

Dette må du vite om sykepenger Linn Merete Rognø, publisert på DinSide 17.4.2017 Det er først og fremst du som har ansvaret for at du skal få utbetalt sykepenger. Å bli langtidssykemeldt fra jobben, er en situasjon man helst vil slippe å havne i. Men har det først skjedd, skal du selvsagt ikke stå uten inntekt i den perioden.

Rettigheter knyttet til sykepenger er et omfattende tema. Så hvordan går du egentlig fram når du har behov for sykepenger, og hvordan kan du forsikre deg om at alt går riktig for seg?

Her får du de viktigste opplysningene.

Disse kan få sykepenger Hvis du er i jobb, vil du normalt ha rett på sykepenger. Ifølge NAV varierer vilkårene ut fra om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.

Du kan få sykepenger i inntil 52 uker.

- Man har en rett til sykepenger ved arbeidsuførhet, og det er folketrygdens ansvar å utbetale sykepenger dersom arbeidsgiver ikke utbetaler sykepenger under arbeidsgiverperioden - de første 16 kalenderdagene, understreker Anisa Isaksen, advokatfullmektig ved Advokatfirmaet Thommesen AS. Folketrygden vil i slike tilfeller ha krav på refusjon fra arbeidsgiver for sykepenger utbetalt under arbeidsgiverperioden, forklarer advokaten videre.

- Det er den sykemeldte selv som må søke om sykepenger, ikke legen eller arbeidsgiveren, sier Jostein Øde, fungerende kontorsjef ved fagavdelingen hos NAV. Før du søker Før du søker, er det svært lurt å skaffe deg oversikt over hvordan systemet fungerer.

Isaksen forklarer: Folketrygdloven oppstiller krav til: 

Opptjeningstid: Det vil si at vedkommende må ha vært i arbeid eller virksomhet i et tidsrom på minst fire uker umiddelbart før man blir arbeidsufør. Likestilt med arbeid er tidsrom med pensjonsgivende inntekt som erstatter arbeidsinntekt for yrkesaktive: dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger og foreldrepenger.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 9



Inntekt: Det vil si at inntekten før vedkommende blir syk, må utgjøre minst 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp (kr. 92 576 per 1.mai, 2016.). Minstegrensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.



Arbeidsuførhet: Det vil si at vedkommende må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til sykepenger. Det må også foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsuførhet og den medisinske lidelsen.



Gjennomføring av arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker, med mindre medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet.



Medvirkning- og opplysningsplikt for den sykemeldte ved at det skal gis opplysninger til arbeidsgiver og NAV om egen funksjonsevne, samt bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøvning av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.



Opphold i Norge er i utgangspunktet et vilkår for å få rett til sykepenger. Unntaksvis kan NAV imidlertid godta begrensede opphold i utlandet mens vedkommende mottar sykepenger.

Så mye får du utbetalt Er du sykemeldt, skal du selv fylle ut Egenerklæring på del D av sykmeldingen og levere denne til den som skal utbetale sykepengene.

- Det er del D av sykemeldingen som er søknaden om sykepenger.

Utbetaling av sykepenger forutsetter at NAV har godkjent sykmeldingen, sier Øde.

Nyttig informasjon

Hvilket beløp man får utbetalt under arbeidsuførhet, vil variere fra arbeidstaker til arbeidstaker, ettersom sykepengegrunnlaget tar utgangspunkt i arbeidstakerens alminnelige lønnsinntekt, ifølge Isaksen.

 På nav.no finner du informasjon om det å være sykmeldt, hvilke ytelser man kan ha krav på, rettigheter og plikter.

- Som arbeidstaker kan du få sykepenger tilsvarende full lønn, men du har ikke rett til et sykepengegrunnlag som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, sier Øde mens Isaksen understreker: - 6G utgjør for tiden cirka 555.456 kroner.

 Artikkelen «Sykmeldt - hva nå?» er et godt sted å begynne.

- Dersom den ansatte har en årlig lønn som overstiger dette, anbefaler vi at vedkommende undersøker arbeidsavtalen eller arbeidsgivers arbeidsreglement eller personalhåndbok for å se om arbeidsgiver kompenserer beløp som overstiger 6G. Ofte vil arbeidsgiver kompensere det overskytende som et personalgode, forklarer Isaksen videre.

 På nav.no finner du også mer informasjon om selve sykepengene, som for eksempel sykepenger til arbeidstakere og sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere.  ForbrukerNorge lister også opp alle dine rettigheter når du er sykemeldt fra jobben.

Også Øde anbefaler at du sjekker med arbeidsgiveren din hva som gjelder på din arbeidsplass.

Vit at arbeidsgiver betaler de første 16 kalenderdagene, altså arbeidsgiverperioden. Det er bare arbeidsinntekt som er med i sykepengegrunnlaget.

- Er du sykmeldt lenger, er det NAV som betaler sykepenger, men i noen tilfeller forskutterer arbeidsgiver lønn under sykdom. Da vil arbeidsgiver få refundert dette fra NAV, forklarer Øde videre.

Få tidlig legeerklæring Du har selv ansvar for at prosessen går riktig for seg på den måten at du skaffer deg legeerklæring så raskt som mulig, ifølge ekspertene.

- Så er det viktig at du gjennomfører arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, senest innen åtte uker - med mindre medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, understreker Isaksen.

Arbeidstaker har en medvirkning- og opplysningsplikt etter folketrygdloven som må overholdes for å sørge for at vilkårene for mottak av sykepenger til enhver tid er oppfylt.

- Manglende overholdelse av medvirknings- og informasjonsplikten, kan medføre at retten til sykepenger bortfaller, forklarer advokaten videre.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 10

Utfylling av skjema Øde forklarer: Fyll ut Egenerklæring på del D av sykmeldingen og leverer den til den som skal utbetale sykepenger. Det er dette som er kravet om sykepenger. Sykmeldingens del C skal du alltid levere til arbeidsgiver.

- Ellers kan god dialog med arbeidsgiveren din bidra til at arbeidsgiver raskt sender oss inntektsopplysningene vi trenger for å behandle kravet.

- Mottar du sykepenger direkte fra NAV og ikke via arbeidsgiveren din, skal du sende Egenerklæring på del D av sykmeldingen til NAV. - Det samme gjelder hvis du er selvstendig næringsdrivende. Da trenger også NAV inntektsopplysninger fra deg, og saksbehandlingstiden vil påvirkes av hvor raskt vi mottar dette, avslutter Øde.

© DinSide Se webartikkelen på http://ret.nu/unqvpsui

Digitalisering av sykefraværsoppfølgingen (DigiSYFO) Informasjon fra NAV NAV ønsker å tilby digitale tjenester på sykefraværsområdet for å gjøre det lettere for aktørene å dele informasjon og komme i kontakt med hverandre. Det store flertallet av sykmeldte kan i dag sende sykmeldingen fra nav.no til arbeidsgiveren. Unntaket er sykmeldinger fra sykehus og noen få andre behandlere.

Arbeidsgiverne får melding når det kommer en ny sykmelding i Altinn. Alle arbeidsgivere bør sette seg opp med tilganger og gjøre erfaringer før hele sykmeldingen er digitalisert i oktober.

Søknaden om sykepenger (del D) må fortsatt sendes på papir. Noen virksomheter har Hei! Det ligger en sagt ja til å være pilot og har allerede tatt i bruk den digitale søknaden om sykepenger. melding til deg på

Digital sykmelding – informasjon til sykmeldte Etter at du er sykmeldt får du et varsel på SMS eller e-post med oppfordring om å logge deg inn på nav.no. Her kan du se sykmeldingen og sende den til arbeidsgiveren din.

nav.no. Logg inn på Ditt NAV eller følg denne lenken.

Vennlig hilsen NAV

Om du får varsel avhenger av datasystemet til den som har sykmeldt deg. Stadig flere får nå den digitale sykmeldingen. Gjelder det deg, får du en SMS eller e-post fra NAV med en lenke. Hvis du klikker på lenken og logger inn på nav.no, blir du sendt direkte til «Ditt sykefravær». Der finner du sykmeldingen din, pluss nyttig informasjon om hva som skjer under sykefraværet.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 11

Du kan sende en del av sykmeldingen elektronisk Fra nav.no kan du sende sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Inne på «Ditt sykefravær» vil du bli guidet gjennom stegene. Arbeidsgiveren din kan finne sykmeldingen i meldingsboksen sin i Altinn og sende den videre til den lederen som har ansvar for å følge deg opp mens du er sykmeldt.

Innholdet er det samme som i papirversjonen, det vil si at diagnosen din ikke er synlig for arbeidsgiveren din. Du kan se mer om dette inne på Ditt Sykefravær, under punktet «Dette får arbeidsgiveren din se».

Hvis du ikke har arbeidsgiver, sendes sykmeldingen automatisk til NAV. Har du flere arbeidsgivere, må legen skrive en sykmelding til hver av dem. Det gjelder også den tradisjonelle sykmeldingen på papir.

Du kan fortsatt velge å levere sykmeldingen på papir hvis du heller vil det.

Si fra til arbeidsgiveren din Den digitale sykmeldingen er ny for arbeidsgiveren din også, så det er fint om du sier fra når du har sendt den fra deg. Du får ikke automatisk beskjed om arbeidsgiveren din har mottatt den digitale sykmeldingen. Spør arbeidsgiveren hvis du er i tvil. Arbeidsgiveren din kan for øvrig kreve å få sykmeldingen av deg på papir.

Del D – krav om sykepenger – må fortsatt leveres på papir Tjenesten «Ditt sykefravær» er under utvikling. Foreløpig er det bare den delen av sykmeldingen som arbeidsgiveren skal ha (del C) som blir sendt elektronisk. Det betyr at du må levere del D til den som skal utbetale sykepengene: enten arbeidsgiveren eller NAV. Spør arbeidsgiveren din om du er i tvil. Hvis du ikke har arbeidsgiver, er det NAV som skal ha del D. Les mer om hvor sykmeldingen skal sendes.

Del D fikk du på papir fra den som sykmeldte deg.

Noen steder i landet prøves det for tiden ut en digital utgave av del D. Om pålogging For å kunne logge deg inn på Ditt NAV, trenger du BankID, Buypass eller Commfides. BankID får du fra banken din. Hvis du ikke har eller kan skaffe noen av delene, må du fortsatt levere sykmeldingen din på papir.

Les mer om innlogging på nav.no.

Så langt er digitaliseringen av sykefraværsoppfølgingen kommet:

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 12

Utgivelsesplan Nyhetsbrev NAV Nordland 2017 Nr 4

skrivefrist 01.09.17

utgivelse 15.09.2017

Nr 5

skrivefrist 13.10.17

utgivelse 27.10.2017

Nr 6

skrivefrist 01.12.17

utgivelse 15.12.2017

Redaksjonen NAV Nordland

Hilde Myrbakk

Åshild J Nordnes

Lene Hellesvik Hansen

AD: Bård Einset

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Nyhetsbrev nr. 3 Hilde Myrbakk Redaksjonen avsluttet 30/06/2017

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 3 - 2017

Side 13