Nav nordland nyhetsbrev nr 4 desember 2016

Nyhetsbrev fra NAV Nordland Nr. 4 Desember 2016

03

- Forskningen er klar, IPS virker,- ogsĂĽ i Norge

11

-Inkluderingskompetansen i NAV styrkes

29

Desember 2016

- Rekordhøy overgang til arbeid

I dette nummeret Fylkesdirektøren

Side

3

Forskningen er klar – IPS virker

Side

4

iBedrift – status 2016

Side

6

Som hånd i hanske

Side

9

Flere i arbeid krever nytt NAV

Side

10

Inkluderingskompetansen styrkes

Side

12

Matchemøter gir god effekt

Side

13

Muligheter I Nord-Norge

Side

15

NAVs kanalstrategi

Side

16

Fagstoff om bolig og tjenester samlet

Side

17

Pris til NAV

Side

19

Gränsetjänsten Norge-Sverige

Side

20

Bytt eller flytt

Side

21

Nordland – Fylket med framtidstro

Side

22

Helserekruttering

Side

25

Gasellene i Nordland

Side

26

Nexans på Rognan

Side

28

Utdannings- og karrieremesse

Side

29

Rekordhøy overgang til arbeid

Side

29

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 1

Nytt fra fylkesdirektøren NAV i Nordland – flere i arbeid og aktivitet Nordland hadde i november rekordhøy overgang til arbeid! Vi har en ledighet på 2,3 prosent og vi ser økt reduksjon i flere av kommunene der vi vet at vi har gjort en særlig innsats for følge opp arbeidssøkere mer systematisk. Det er veldig interessant å kunne lese ut av ledighetsstatistikken at det gjør en forskjell hvordan vi jobber i NAV. Det er ikke alltid at resultatet av vår innsats blir som vi ønsker. Det kan være ytre rammer som større omstillinger og råstoffmangel som Cathrine Stavnes gir utfordringer i form av bortfall av arbeidsplasser og permitteringer.

Arbeidsgiverne bestemmer hvem de vil tilsette og arbeidssøkerne velger hvilke jobb de vil takke ja til. Samtidig vet vi at vår innsats gjør en forskjell.

Det vi også vet er at både enkeltpersoner og virksomheter trenger at vi i NAV er gode til å samarbeide med andre, enten det er helse, utdanning eller tiltaksarrangører. Og vi trenger å forstå godt hvilke behov og forventninger både enkeltpersoner og bedrifter har til oss i NAV. I mai fikk vi stortingsmeldingen NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, og vi har i høst gitt høringsinnspill til diskusjonsgrunnlag om myndige og løsningsdyktige NAV-kontor.

Avgjørende nå er hvordan vi sammen med kommunene leverer best mulig NAV-tjenester til innbyggere og virksomheter i Nordland. I 2017 vil vi få mer tydelige forventninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og vi får et høringsnotat som gjelder NAVs regionale nivå. Vi går spennende tider i møte også i 2017.

I denne utgaven av nyhetsbrevet finner du nærmere beskrevet resultatene av vårt arbeid i saken om Rekordhøy overgang til arbeid og du finner mer om status for markedsarbeidet rundt om i Nordland i Nordland – Fylket med framtidstro på full fart framover Riktig god jul! Tusen takk for godt samarbeid og god arbeidsinnsats i 2016!

Aller beste hilsen

Cathrine Stavnes Fylkesdirektør NAV Nordland

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 2

Forskningen er klar; IPS virker- også i Norge Lene H Hansen, NAV Nordland Uni Research Helse har fulgt det Norske IPS pilotforsøket, individuell jobbstøtte, som siden 2012 har jobbet etter metoden IPS/Individual Placement and Support.

Hva er IPS? IPS er en kunnskapsbasert tilnærming som internasjonalt har vist bedre resultater enn tradisjonell arbeidsrehabilitering for å få mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i vanlige jobber. IPS tjenesten er etablert og utviklet i USA i nærmere 30 år og er basert på å tilbys som en integrert tjeneste fra behandlingsteam i helsevesenet.

Lene Hellesvik Hansen, Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse, NAV Nordland IPS bygger på følgende 8 prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012): Foto; Roar Lund Fleiner/napha.no  Målet er ordinært, lønnet arbeid  Tilbudet gis basert på jobbsøkers eget ønske; man kan ikke ekskludere med bakgrunn i diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie  IPS er en integrert del av behandlingen  Jobbsøk baserer seg på den enkeltes interesser og ferdigheter  Oppfølgingen inkluderer økonomisk rådgivning vedr. offentlige ytelser og trygd  Hurtig jobbsøk: man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid  Systematisk jobbutvikling: IPS jobbspesialisten bruker en stor andel av sin tid på å bygge nettverk blant arbeidsgivere basert på å finne aktuelle jobber som passer til den enkelte  Individuell oppfølging uten tidsbegrensning (gjelder også arbeidsgiver)

Det er godt dokumentert at IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene, Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale / kvalitetsskala (Bond, Becker, Drake & Vogler, 1997).

Pilotering av IPS i Norge Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har samarbeidet om etablering og opplæring på IPS i Norge og det ble gitt støtte til åtte nasjonale piloter for utprøving av IPS i perioden 2012-2016. Det har vært utviklet opplæringsmoduler som er brukt til opplæringen og støtte av pilotene, i tillegg til at det er blitt gjennomført jevnlige IPS kvalitets evalueringer av alle pilotene. Evaluatorene har fått veiledning fra sentrale fagpersoner i IPS miljøet i England, for å utvikle sin kompetanse på IPS kvalitetsevalueringer.

Effektforskning av IPS Uni Research Helse har siden 2012 fulgt seks av de åtte pilotstedene i Norge, som har jobbet etter IPS tilnærmingen, for å finne ut om IPS fungerer i Norge, tilpasset Norske forhold som bl.a. organisering og regelverk. 410 deltakere har vært med i studien, der disse ble tilfeldig fordelt i to grupper. 229 deltakere fikk tilbud om IPS og 181 deltakere fikk ilbud om ordinær oppfølging i NAV. 18 måneder etter inklusjonen var 37,4 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS gruppen, sammenlignet med 27,1 prosent i kontrollgruppen.

Effekter av IPS Det rapporteres i tillegg om bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon i IPS-gruppa sammenlignet med kontrollgruppa. Dette sammenfaller med tilsvarende studier fra andre land, selv om effekten på symptomer og funksjon synes større i den Norske studien. Samfunnsøkonomiske effekter viser ikke en tydelig lønnsomhet innen denne studien, noe som forklares med en veldig kort tidsramme, på to år, der gjennomsnittlig årsinntekt for å veie opp for kostnadene for IPS, var ganske urealistiske.

Hver deltaker som kom ut i jobb på de to årene måtte tjent kr. 395 000,- i snitt, for å dekke utgiftene ved IPS. Anslagene som Uni Research Helse har gjort for fremtiden ser imidlertid lysere ut: Hvis deltakerne fortsetter i jobb i fire år, er kritisk verdi for lønnsomhet droppet til gjennomsnittlig årslønn på kr, 184 000,NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 3

og da er IPS tjenesten plutselig blitt kjempelønnsomt. www.uni.no/media/manual_upload/sluttrapport.no.

For

å

lese

evalueringen:

Hva skjer videre?

Stortinget vedtok 17. november å be regjeringen sørge for at NAVs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. «De gode erfaringene fra forsøket med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreutvikles og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperioden» (jfr., vedtak 57), Det er i dag ca. 25 IPS-lignende tilbud i Norge og interessen er økende. Individuell jobbstøtte er et samarbeid mellom NAV og helsetjenestene, noe som har vært avgjørende for å lykkes og som må videreutvikles.

Individuell jobbstøtte / IPS i Bodø – «Kom i jobb» «Kom i jobb» Bodø er ett av de åtte nasjonale pilotprosjektene finansiert med midler fra Helsedirektoratet.

«Kom i jobb» har ikke vært med i den Nasjonale forskningen, men er underlagt en egen forskning finansiert av Norges forskningsråd og tilknyttet stipendiat ved Nordlandssykehuset HF – og som også har vært prosjektleder for prosjektet.

«Kom i jobb» valgte å ansette jobbspesialister i kommune- og spesialisthelsetjenesten, med mål om å kunne tilby IPS-tjenesten som en integrert del av behandlingen. Det har vært to jobbspesialister i Bodø kommune, Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus og to jobbspesialister i Nordlandssykehuset HF, Salten distrikts-psykiatriske senter (DPS), psykoseteamet. Teamleder for jobbspesialistene og prosjektleder har også vært ansatt i Nordlandsykehuset HF. Jobbspesialistene har samarbeidet tett med veiledere hos NAV Bodø rundt felles brukere/pasienter. Det har vært satt av en fast dag og tidspunkt i uken for jobbspesialistene å være på NAV Bodø og jobbspesialistene har hatt egne nøkkelkort til NAV Bodø.

Det har vært jobbet lenge med «Kom i jobb». Forberedelsene startet flere år tidligere (Brinchmann, 2012) og for å sikre en god forankring i de tre samarbeidende organisasjonene ble det etablert styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Prosjektet har vært delfinansiert gjennom FARVE forsøksmidler (Brinchmann, 2015). Før oppstart med jobbspesialister, ble det jobbet grundig med implementering og evaluering av ledelsesforankringen (Hansen, 2012). I prosjektperioden har det vært mange nyhetsoppslag i aviser/TV, nett, både lokalt og nasjonalt.

Samarbeidet er også beskrevet i en fersk rapport fra PROBA som omhandler arbeidsfokus i helse (PROBA, 2016).

Styringsgruppen for IPS-prosjektet i Nordland gleder seg over at forskningen viser at metoden virker. Det vellykte samarbeidet skal fortsette sier styringsgruppen her representert av NAv Bodø/ v/NAV leder Ivar Karlsen, NAV Nordland/Lene H. Hansen (for Fylkesdirektør Cathrine Stavnes), Nordlandssykehuset HF, psykisk helse og rusklinikken v/ass.klinikksjef, Bjørnar Hansen og Bodø kommune v/kommunaldirektør Helse og omsorg, Ingunn L. Mosti

Prosjektet har bistått ca. 200 jobbsøkere og i avsluttede saker har ca. 50 prosent av deltakerne oppnådd vanlig lønnet arbeid.

Stillingsstørrelsen er gjennomsnittlig 60 prosent og det er god spredning i stillingstitler og arbeidssted / ulike næringer. Hvis vi regner med deltakere som ennå får oppfølging fra jobbspesialistene, er det ca. 160 personer som er kommet i vanlig jobb eller utdanning.

I Styringsgruppemøte fredag 9. desember 2016 ble prosjektet vedtatt overført til ordinær drift fra 2017.

Overføringen betyr en konkret forpliktelse i forhold til økonomi og organisering i de tre organisasjonene.

Det betyr også en forpliktelse knyttet til videre utvikling av metodikk, kunnskap og evaluering av IPS. Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse ved Nordlandssykehuset HF vil være base for

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 4

veiledning, fagutvikling og forskning. Forpliktelsene er formalisert i en samarbeidsavtale mellom Nordlandssykehuset HF, Klinikk psykisk helse og rus, NAV Nordland, NAV Bodø og Bodø kommune.

iBedrift – status 2016 Kari-Marie Sandvik Stenmark, NAV Arbeidslivssenter Nordland iBedrift Nordland – erfaringer og status

Nordland startet iBedrift i 2013. Fra da har 1600 ansatte deltatt i dette tilbudet. Pr i dag er det 900 ansatte som deltar. De deltagende virksomhetene kommer fra både offentlige og privat sektor. 18 stk er kommunale enheter, 12 stk er statlige enheter og 4 er private Kari-Marie Sanvik Stenmark virksomheter. Felles for dem alle er at de mottar informasjon om alminnelige helseplager i relasjon til det å mestre jobben og hverdagen. NAV og helse er sammen ute på arbeidsplassen. Det gir størst mulighet til å jobbe forebyggende. Alle ansatte og ledere deltar. «Hvilke muligheter er det for tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass?» er ett av spørsmålene det jobbes med.

Resultater av iBedrift er bedre egenmestring av plagene, større trygghet i det å være på jobb med plager og hva som er mulig å få til av tilrettelegging. Sykefravær har Odd Arne Sandvik Nav Arbeidslivssenter og Anders noen plasser også gått ned.

Bergkvist Valnesfjord helsesportssenter

Odd Arne Sandvik prosjektleder, NAV Arbeidslivssenter Anders Bergkvist, Valnesfjord helsesportssenter

ISS - lokalt bedriftseksempel I Nordland har ISS 232 renholdere og 10 ledere. Hver måned har de samarbeidsmøte mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Fokus i møtene er på HMSarbeid, nærværsarbeid, økonomi og utvikling av regionen. Driftssjefene følger opp sine medarbeidere i forhold til hver enkelt sine mål. Bedriften har kultur for å bry seg om hverandre. Det gjør de også ved å gi hverandre eplekort. På eplekortet gir de ros til en medarbeider eller leder som fortjener det.

Resultatene de har oppnådd med iBedrift er:  Kompetanseheving både hos ledere og medarbeidere  Engasjerte ledere som er tryggere i oppfølging av sine medarbeidere NAV Nordland

Caroline Gjestemoen Avdelingsleder ISS og Monica Brunsvik HR-sjef ISS Facility Services AS

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 5

   

Målfokus i fraværsoppfølginga Høyere engasjement hos lederne Større betydning av at nærvær er viktig for god helse Lavere sykefravær Caroline Gjestemoen avdelingsleder og Monica Brunsvik HR-sjef ISS Facility Services

iBedrift i et IA-perspektiv iBedrift er et nyttig tiltak for å myndig gjøre folk, og for å kvalifisere arbeidsplassen til å gjøre gode valg. I norsk arbeids- og næringsliv er trepartssamarbeidet en unik modell for samarbeid om godt arbeidsmiljø. Det er her IA-avtalen kommer inn i bildet. Lokalt fungerer et velorganisert arbeids- og næringsliv i et samarbeid mellom arbeidsgiver/leder, arbeidstakerrepresentanter og et aktivt NAV / IA-rådgiver. De har respekt for hverandre, er villig til å samarbeide og treffer konsensusbeslutninger.

Lars Trøan Seniorrådgiver NAV Arbeidslivssenter Vestfold

iBedrift bringer folkeopplysning om helse pluss egen refleksjon inn på arbeidsplassen. I lag bygger de et arbeidsmiljø som gir støtte og oppmuntring til de som sliter. Arbeidsmiljø blir solid nok til at det er ok å spørre om hjelp. Den som er plaget kan selv si noe om og avgjøre hva som er riktig tilrettelegging. Ved å reflektere over rettighetene og pliktene våre i arbeidslivet, og med kunnskap om tilrettelegging blir hver og en ansvarlige. Når den enkelte selv er ansvarlig kan han eller hun velge sin

vei.

Lars avslutter med å sammenligne det å jobbe med IA og arbeidsmiljø med klesvasken «Du blir aldri ferdig med den». Det er med andre ord en kontinuerlig prosess og til det er iBedrift en god metode.

Lars Trøan seniorrådgiver, NAV Arbeidslivssenter i Vestfold

iBedrift Troms sine erfaringer Troms har drevet iBedrift siden 2009, og tilsammen har ca 15000 ansatte deltatt. Til enhver tid deltar ca 3000 ansatte i prosjektet. iBedrift tilbyr tiltak for bedriftene, for individet og for fastlegene. Alle ansatte i bedriftene mottar informasjon og kunnskap om helse og om NAV. Lederne og andre ressurspersoner (TV og VO) deltar i nettverkssamlinger. Der kan de utveksle erfaringer og få nyttige tips fra andre virksomheter. Hver enkelt ansatt får tilgang til individrettede tiltak fra NAV, og til rask avklaring ved poliklinikk i forhold til spørsmål om sin helse og sitt arbeid. For fastleger arrangeres det møter og kurs.

Kunnskap om helse formidles rundt muskel og skjelettplager, smerte, trening og behandling samt psykiske helse og arbeid. Kunnskap om tilrettelegging og arbeidsmiljø er NAV sitt ansvar. Til sammen kobles dette i en intern prosess på den enkelte arbeidsplass.

Maja Andreassen og Evy Stock Sjefsfysioterapeut UNN iBedrift Troms

Erfaringer som Troms har samlet fra virksomhetene er at de opplever at det er blitt mer åpenhet, trygghet, inkludering og nærvær i virksomhetene. Den enkelte får økt bevissthet om muligheter på jobb og større trygghet i forhold til egenmestring av helseplagene. Ansatte opplever at arbeidsmiljøet blir bedre og at nærværet blir større.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 6

Evy Stock og Maja Andreassen, iBedrift Troms Faglig plattform – alminnelige helseplager Frantz Hintringer er overlege ved UNN og medisinsk faglig ansvarlig for iBedrift Troms. «Man trenger ikke være hundre prosent frisk for å gå på jobb», er budskapet til overlegen. Han hevder at store grupper sykmeldte i arbeidslivet har ganske alminnelige plager. «Arbeid kan være god medisin» sier han, og «Folk med lettere plager kan bli friskere av å arbeide.»

Mange blir sykemeldt på usikkert grunnlag. Hensikten er å snu denne tankegangen, og på kort sikt redusere den, sier han. Med kunnskap, enkel tilrettelegging og tidlig utredning vil sykefraværet reduseres, mener Frantz Hintringer.

Frantz Hintringer, UNN Tromsø

Frantz Hintringer overlege UNN medisinsk faglig ansvarlig iBedrift Troms

Evaluering iBedrift av Jon Opsahl, Uni Helse Bergen Jon Opsahl er forsker og jakter på sannheten. Det som kan bevises. Han vil finne svaret på spørsmålet: Hvordan vet vi hva som virker? Hvilke tiltak har effekt på sykefraværet? Han refererer til undersøkelsen kalt iBedrift-studien.

Studien evaluerer om trygghetsskapende informasjon om korsryggsmerter gitt til arbeidstakere på arbeidsplassen, kan redusere sykefraværet. Undersøkelsen ble gjort i 135 enheter i 2 norske kommuner. 1746 ansatte svarte på spørreskjema. Undersøkelsen ga følgende resultater i forhold til sykefravær: • 7 % reduksjon i gruppen med informasjonsmøter og mestringskontakt • 4% reduksjon i gruppen som også hadde tilgang til poliklinikk • 7% økning i kontrollgruppe

Jon Opsahl Forsker III Uni Reserch Bergen

Andre funn var at deltagerne trodde mindre på myter om ryggen, som at røntgenbilder alltid viser årsaken til ryggsmerter, og at løft som regel var grunnen til ryggsmerter. Smerterelatert frykt ble redusert i alle gruppene.

Den sannheten som kanskje har størst folkelig interesse i materialet Opsahl viser til, er kort og godt at det er rett å være aktiv når man kjenner korsryggsmerter.

Jon Opsahl - Forsker III, Uni Helse Bergen

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 7

Nasjonalt konsept Samfunnsøkonomisk utgjør de årlige utgiftene til muskel- og skjelett plager og andre plager totalt 73 milliarder kroner.

Helsedirektør Guldvåg og NAV-direktør Lystad godkjente 11. desember 2014 forprosjektet der planen er å utvikle et nasjonalt konsept basert på erfaringene i iBedrift. Hittil har 6 fylker iBedrift. En av målsettingene er økt samhandling mellom NAV og helsetjenesten.

Prosjektgruppa foreslår at det nasjonale konseptet skal hete HelseIArbeid.

Målsettingene med HelseIArbeid er:  Økt samhandling mellom NAV og Janne Ursin Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet helsetjenesten  økt kunnskap om hvordan helsefremmende informasjon og oppfølging på arbeidsplassen kan øke nærværet, hindre utstøting og mestre jobb tross plager.  Tilby utvalgte koordinerte individtiltak som gir rask og tverrfaglig avklaring og tidlig oppstart av mestringstiltak med fokus på arbeid.  Utvikle kunnskapsbaserte tjenester Janne Ursin, seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdep.

SOM HÅND I HANSKE Birgit Fjelldal, Mental Helse Hemnes Vi befinner oss i Hemnes kommune. En liten kommune med ca. 4500 innbyggere.

Mental Helse i Hemnes har vokst seg stor etter re-start i 2004. I forhold til folketallet er vi det største lokallaget i Mental Helse.

Medlemstallet har økt jevnt og trutt. Styret har alltid jobba målrettet for å være synlig og alle viser åpenhet og entusiasme og tro på det vi jobber med. Vi vil det skal være helt greit å snakke om den psykiske helsa. Den er en del av oss.

Vi opplever mange tilfeller av selvmord - også blant ungdom i kommunen vår. En av våre leger sier at statistikken viser ett selvmord pr. 30 år . Vi har mange, mange flere! Det forteller at vår kommune har noen mørke sider som må tas tak i og gjøre noe med.

Vi må bli flinkere til å se hverandre. Ta seg tid til å se når noen har det vanskelig.

Mental Helse Hemnes har satt seg mål å være pådriver for å forebygge selvmord og spesielt blant ungdom.

Trivsel i hverdagen kan bedre den psykiske helsa for hver enkelt innbygger. Det skaper positivitet og gir glede. Viktig å finne noe å interessere seg for som gir mening.

Som leder av Mental Helse Hemnes var jeg tydelig på at jeg ville arbeide nært ledelsen i kommunen og inviterte meg selv inn i deres ledergruppe og fikk framføre vårt budskap. Det var nyttig for å få formidlet at Mental Helse Hemnes skulle være pådriver for å påse at mennesker med psykisk plager ble ivaretatt på beste måte. Og jeg blir tatt på alvor. Det ble et positivt møte og vi ønsker et slikt møte minst en gang i året. Denne dialogen er gull verdt for å oppnå den beste for samarbeid og forståelse.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 8

Det å tenke helhet der alle må dra lasset sammen for å få en best mulig kommune å bo i, er nødvendig.

Vi tenker psykisk helse – det er mange som sliter. Alle må bli sett som den de er. Alle må få tilbud om jobb hvis de vil, alle må få en bolig og alle må få følelsen av å ha et meningsfullt liv.

Ungdom som dropper ut av skolen må «hentes inn» for å bli inspirert til en positiv liv i stede for å ramle utafor samfunnet og bli en byrde for seg selv og samfunnet. Det handler om forebygging i steder for «brannslukking».

NAV og HASVO er viktige brikker på den kommunale arena sammen med fag-leder for psykisk helse. De må jobbe tettere – som hånd i hanske. HASVO har også god kompetanse på psykisk helse og de som har tilrettelagt jobber der, blir ivaretatt på beste måte.

I vår lille kommune, er det betydningsfullt å jobbe i lag for et felles løft for å bedre den psykiske helsa blant innbyggerne. Møteplasser der vi kan møtes for å utfylle hverandre med samtaler og kunnskap om det livet vi har levd og dele det med andre. Dette behøver ikke utløser store kostnader, det må bare tenke annerledes og se muligheter. NAV må være pådriver for at flere skal få prøvd seg i tilrettelagt arbeid og skape nye muligheter i deres liv. Samspill utløser kreativitet og trivsel.

Det å kunnen benytte deler av arealene som HASVO disponerer på kveldstid/helger og ferier til møtested, kan bli en god løsning for alle. Kommunen må inn med en aktivitør for å samordne og organisere tilbudet.

Dette kan også være et tilbud for psykisk utviklingshemmede. Det å være i samspill med andre kan gi gode relasjoner og gi vennskap. Andre lav-terskeltilbud kan også samordnes med HASVO. NAV bør være inne med jobbtilbud på kveldstid, kan være et fint supplement til de som ikke kommer seg opp om morgenen.

Framtidsvyer Mental Helse Hemnes ønsker å jobbe videre med er å få etablert en møteplass på kveldstid, i helger og i ferier på HASVO. Det betyr at mennesker som har falt utenfor eller har mye tid til overs og/eller er ensomme, kan møtes til gode samvær og aktiviteter. Det trengs en aktivitetsleder i full stilling. Vi har bedt rådmannen å finne lønnsmidler til denne stillingen i budsjettbehandlinga. Håper politikerne er med! NAV må også være i samspill med jobbtilbud på denne arenaen.

Vi vil videreføre Verdensdagensuka. Alle som ønsker å ha et arrangement med, melder det inn til Mental Helse Hemnes som vil samordne programmet for hele uka. Alle må lage SIN verdensdag for psykisk helse. Da har alle skjønt de har ei psykisk helse.

Psykisk funksjonhemmede må få oppleve å komme seg på ferie, her må hoder legges i bløt for å finne gode løsninger. Hva gjør andre kommuner?

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 9

Flere i arbeid krever nytt NAV Kjetil Frøyland, Øystein Spjelkavik og Grete Wangen, forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus Dagens metoder for arbeidsinkludering er dyre og ineffektive. Sett arbeidsplassen i sentrum.

Arbeidsdeltagelse, egen inntekt og færrest mulig personer på passive stønader er og har lenge vært et sentralt politisk mål i Norge. Dette er den såkalte arbeidslinjen, som har vært forsøkt både som tvang og ved hjelp av mer eller mindre frivillig deltagelse på ulike arbeidsmarkedstiltak, både i Norge og internasjonalt.

Det er lett å enes om at vi ikke ønsker et samfunn der mange er utenfor arbeidslivet, og at arbeidsdeltagelse er viktig for «å holde hjulene i gang». At det er en forutsetning for sosial og samfunnsmessig inkludering. Det har imidlertid vist seg vanskelig å bli enig om hvordan vi skal få dette til.

I snart 20 år har vi som forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluert og undersøkt mange sider av Navs tiltak rettet mot utsatt ungdom, personer med psykiske lidelser, rusproblemer, lærevansker og andre utsatte grupper.

Gang på gang finner vi det samme: Innsatsene er i hovedsak preget av en forsiktig og langsom tilnærming. Navs brukere med nedsatt arbeidsevne skal avklares, gjøres jobbklare gjennom ulike kursrekker, og til slutt skal de formidles, nennsomt, til arbeidslivet. Erfaringen vår er at dette er en langdryg, dyr og lite effektiv tilnærming.

Vår forskning viser at det er langt mer effektivt å hjelpe Navs brukere å komme seg raskt ut på en høvelig arbeidsplass og i jobb gjennom individuelt tilpasset støtte, trening og opplæring direkte i en jobbsituasjon.

Dette er praksislæring i reelle omgivelser, men med god faglig oppfølging. Internasjonal forskning viser at slike tilnærminger - gjerne omtalt som «place-train» - er spesielt vellykket for personer med sammensatte bistandsbehov. Til tross for lovende resultater, så er denne type tilnærminger i liten grad tatt i bruk.

Det er samtidig viktig å påpeke at det å ta arbeidsplassen raskt i bruk, ikke er det samme som arbeidsformidling. Arbeidsformidling er å matche ledig arbeidskraft til en ledig stilling i en virksomhet.

Arbeidsgiver definerer behovet, setter premissene og definerer krav som arbeidssøkeren skal fylle.

Jobbutvikling er å ta utgangspunkt i arbeidssøkerens (brukerens) behov og finne eller utvikle jobber som er tilpasset dennes forutsetninger og støttebehov, og som samtidig utvikler god arbeidskraft.

Jobbutvikling er en tilnærming som vektlegger arbeidsplassen som den mest hensiktsmessige og tryggeste utviklingsog oppfølgingsarenaen for brukere med komplekse utfordringer. Vår forskning viser at dersom vi skal få til økt arbeidsinkludering, må støtteapparatet satse langt mer på tett samarbeid med NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 10

arbeidslivet gjennom jobbutvikling og mindre på tradisjonell arbeidsformidling. Men resultatene kommer ikke av seg selv: I jobbutvikling er aktiv sosialfaglig, helsefaglig, pedagogisk, teknisk og økonomisk oppfølgingsstøtte til både brukere og arbeidsgivere sentralt og avgjørende for å styrke den sosiale inkluderingen og for å styrke kvalifisering og jobbfastholdelse.

Derfor er det helt nødvendig å bygge bedre bistands- og støttestrukturer. Per i dag har ikke Nav og resten av støttesystemet god nok kompetanse til å støtte opp om dem som trenger mest bistand, ei heller er det nok kunnskap om hva som skal til for at ledere ansetter dem som trenger mest støtte. Det er tilpasninger som i aller høyeste grad krever menneskelig skjønn, innsikt og innsats fra fagpersoner på helse- og sosialfeltet. De må inn i næringslivet, ut på arbeidsplassene, der brukerne er. Uten denne faglige innsatsen fra støtteapparatet, blir for eksempel arbeidstrening og lønnstilskudd fort bare ørkesløse øvelser for brukere med større oppfølgingsbehov: I stedet for «place and train» blir det «place and pray» (man utplasserer og håper på det beste), eller «place and pay» (man tror penger kompenserer for det meste).

Skal vi lykkes med økt arbeidsinkludering, må fagfolk med kompetanse om brukernes ulike utfordringer og tilretteleggingsbehov bidra aktivt i samarbeid med ledere til å etablere og utvikle robuste arbeidsrelasjoner. De som utdanner profesjonene, har derfor en stykke vei å gå når det gjelder å få satt arbeid, arbeidsrettet oppfølging og samarbeid med arbeidsgivere på dagsorden. Arbeidslivet på sin side har kommet langt når det gjelder kunnskap om fysisk og teknisk tilrettelegging, men det gjenstår mye når det gjelder tilrettelegging for psykiske og sosiale utfordringer.

Det er lett å tenke at fremtidens arbeidsmarked utelukkende preges av teknologiske nyvinninger, avanserte kommunikasjonssystemer og stadig mindre behov for levende mennesker. Og slike nyvinninger kan da også gjøre inkludering lettere. Men hvis man ønsker å holde flest mulig mennesker i arbeid, har vi et tungt faglig grunnlag for å si at fremtidens arbeidsmarked vil kreve større og mer involvert innsats fra kunnskapsrike fagpersoner, også ute i arbeidslivet. " Det er langt mer effektivt å hjelpe Navs brukere å komme seg raskt ut på en høvelig arbeidsplass og i jobb gjennom individuelt tilpasset støtte, trening og opplæring"

Inkluderingskompetansen i NAV styrkes Liv-Erna Torrissen I følge mål og disponeringsbrev for 2016 skal NAV utvikle sin inkluderingskompetanse for arbeid. Alle fylker skal i løpet av 2016 legge til rette for miljøer som utvikler og tar i bruk denne kompetansen. NAV skal i økende grad ta i bruk ordinært arbeidsliv som opplærings- og treningsarena. Innenfor tilgjengelige ressurser ønsker NAV i større grad å selv få til rask utplassering av personer med bistandsbehov og å følge dem opp hos arbeidsgiver. I denne forbindelse er det behov for å styrke etatens egen kompetanse på hvordan en best kan understøtte dette arbeidet.

Med bakgrunn i dette har direktoratet utarbeidet en kompetansemodul som ble presentert på en fagsamling 2. – 3. november. Modulen bygger på kunnskap hentet fra boken Inkluderingskompetans (Frøyland, Spjelkavik m.f), forskning samt erfaring fra ulike forsøk.

Inkluderingskompetanse bygger på et menneskesyn om at alle kan delta ut fra egne forutsetninger - med riktig støtte!

Liv-Erna Torrissen

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 11

Mål med modulen  Styrke og utvikle inkluderingskompetansen i NAV: Målet er at de som jobber i NAV skal kjenne til prinsippene for inkluderingskompetanse, og ut fra sin rolle og sitt fagområde bidra til at brukere skal få muligheten til å få og mestre en jobb i ordinært arbeidsliv.  Styrke arbeidsrelasjonen: Utøvelse av inkluderingskompetanse innebærer å støtte arbeidssøkere/arbeidstakere og arbeidsgivere slik at også personer med bistandsbehov kan delta i det ordinære arbeidslivet.

Det betyr at vi i større grad må flytte oppfølgingen fra før arbeidssøkeren har fått jobb til etter at arbeidsforholdet er etablert. Et sentralt element i inkluderingskompetanse er at arbeidsrelasjonen skal følges opp.  Oppfølging: Utøvelse av inkluderingskompetanse innebærer å legge prinsippene for inkluderingskompetanse til grunn for oppfølging av arbeidsgivere og brukere, slik at flere personer med bistandsbehov kan få og beholde en jobb på mest mulig ordinære vilkår.

Mange NAV kontor har skolert sine veiledere innen MI (motiverende intervju), AI (Appreciativ Inquiry), ulike kartleggingsverktøy og karriereplanlegging, disse er gode verktøy å bruke i samhandling med bruker og arbeidsgiver. I tillegg er fokus på brukermedvirkning, empowerment og et sterkt arbeidsgiver- og markedsfokus en forutsetning for utøvelse av inkluderingskompetanse.

NAV i Nordland har i siden 2013 gjennomført flere fagsamlinger med fokus på inklueringskompetanse. I tillegg har vi i november gjennomført nettverkssamling for gruppeveiledere i Nordand der hovedfokus var inkluderingskompetanse og hvordan gruppeveilederne i samarbeid med NAV leder kan bidra til økt kompetanse innen dette temaet gjennom fagsinnlegg, gruppeveiledning og refleksjon rundt konkrete erfaringer i praktisk jobberfaring.

Matchemøter gir positiv effekt og resultater Kjetil Larsen, NAV Arbeidslivssenter Nordland Ny samarbeidsmåte mellom NAV lokal og NAV Arbeidslivssenter har gitt positiv effekt og fått flere unge ut i arbeid eller tiltak.

I over ett år har NAV lokal i fire nordlandskommuner og NAV Arbeidslivssenter utprøvd matchemøter som metode for samhandling. Pilotene er kjørt i Hattfjelldal, Evenes/Tjeldsund og Bø. Jobbstrategien ligger til grunn for arbeidet der målgruppen er ferdig avklarte unge under 30 år som er sykmeldt eller på AAP. Dette er konkrete møter på NAV-kontorene mellom veiledere fra NAV-kontor, rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter, potensielle arbeidsgivere og brukere/arbeidssøkere i målgruppen. Målet er å få flere unge personer med nedsatt funksjonsevne og med behov for tett og sammensatt oppfølging ut i arbeid og aktivitet.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 12

Evalueringen var klar i sommer med entydig konklusjon; Matchemøter er en hensiktsmessig samhandlingsmetode mellom NAV lokal og NAV Arbeidslivssenter. Samhandlingen er blitt bedre, og begge parter holder fram det faglige utbyttet som en merkbar effekt. Samarbeidet har fått flere ut i arbeid, mange i aktivitet og på tiltak og svært mange har fått sin arbeidsevne avklart.

En bedre rolleavklaring er også en bieffekt av matchemøtene. Det er tydeliggjort hvem som har ansvar for hva i NAV, spesielt i forhold til arbeid på individog systemnivå med bruker/arbeidssøker og arbeidsgiver. Veiledere på NAV-kontor og rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter har kompetanse på ulike felt, og dette kommer til sin fulle rett når de samhandler gjennom matcemøtene. Alle har lært om hverandres arbeidsfelt og om hvilke muligheter det gir. Dermed oppnås en bedre bruk av de virkemidlene både NAV lokal og NAV Arbeidslivssenter rår over.

Hyppig kontakt mellom NAV lokal og NAV Arbeidslivssenter har utviklet gode relasjoner for samarbeid. Man blir bedre kjent med hverandre, hva den enkeltes styrker er og hvor alle kan bli bedre.

Rådgiverne fra NAV Arbeidslivssenter kommer inn i møtene med et helt annet blikk enn veilederne i NAV lokal, og gjennom denne samhandlingen fødes andre og nye muligheter som man ikke ser hver for seg. Veiledere i NAV lokal opplever også denne metoden for samhandling som avlastende, særlig i forhold til brukere som NAV har jobbet med i lang tid – samhandlingen og flere hoder har medført nye perspektiver og muligheter.

Line Bjørnerud, Jobbcoach NAV Arbeidslivssenter Nordland, orienterer TO-ledermøtet om resultatene fra utprøving av «matchemøter».

Suksessfaktorer alle i pilotene nevner er tett oppfølging av både bruker og arbeidsgiver, fokus på målgruppen, god dialog og samarbeid.

Gjennom planmessig og strukturert arbeid har forståelsen for, og kunnskapen om hverandres arbeidsområder økt. Slik kan den totale kompetansen vi har i NAV utnyttes bedre. Ved å arbeide sammen om enkeltsaker blir alle parter tryggere og mer fleksible i forhold til bruk av virkemidler. Sammen blir man bedre på å utfordre «tradisjonelle» måter å tenke og arbeide på.

Større erfaring og bedre kunnskap både om enkeltsaker og markedsarbeid er et resultat av å møte både kandidat og virksomhet sammen. Ulik bakgrunn og kompetanse gjør alle bedre i stand til å fokusere og legge til rette for mestring og muligheter for den enkelte, samt gi arbeidsgiverne den oppfølging de trenger.

Men måler er ikke nådd, og metoden bør utvikles videre. Det er forbedringspotensial på flere felter, blant annet bør brukere i større grad være ferdig avklart når NAV Arbeidslivssenter kommer på banen. Mer systematikk er nødvendig, og matchemøtene bør være planmessige med faste møtedager. Flere veiledere fra NAV lokal bør også delta. Skal denne metoden benyttes ved større og flere NAV-kontor må dette arbeidet prioriteres, og det viktigste av alt; være forankret i ledelsen.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 13

Nå er muligheten i Nord- Norge der, men er vi klar?

Håvard Hamansen Wallstad, næringssjef, Sortland kommune.

Jeg er nettopp kommet hjem fra Alta, og lar årets Agenda Nord Norge synke inn. Årets konferanse har hatt som tema; Nord- Norge mot 2030. Ett tema som virkelig har inspirert enn ny næringssjef fra Vesterålen. Det ene etter det andre innlegget har tegnet ett kart av Nord- Norge frem mot 2030 som virkelig har gitt meg framtidstro og energi på vegne av vår flotte landsdel.

Det som er spennende akkurat nå, er at det er i Nord det skjer. I presentasjon av konjunkturbarometeret for landsdelen som konserndirektør Jan- Frode Janson i Sparebanken Nord- Norge presenterte under konferansen kom det tydelig frem at det økonomiske styrkeforholdet mellom Nord og Sør Norge er betydelig endret, og spesielt er eksportveksten i Nord langt over utviklingen i resten av landet. Arbeidsledigheten rekordlav og vekstmulighetene i Nord har nok aldri vært større. Nord- Norge er blitt en nasjonal vekstmotor, og framtidsutsiktene er utrolig spennende, spesielt for dem som ser mulighetene, er fremover lent og melder seg på utviklingen. Veksten vi har hatt er kommet på flere områder, men det er ikke tvil om at havbruk, mineraler, olje & gass, bygg & anlegg og reiseliv er de Nord- Norske motorene.

Håvard Hamansen Wallstad

Agenda Nord- Norge konferansen ga oss mange gode tanker for fremtiden, men også noen spørsmål som må besvares. Er vi forberedt nok til å ta vare på denne muligheten? Hva må vi «nordlendinger» gjøre for ta vare på vår posisjon? Ønsker vi å ha styringen selv? Tenker vi for snevert? Tørr vi å sette oss hårete nok mål?

Utfordringer og muligheter Utfordringer og fakta som Nord- Norge kan gjøre noe med. Vi vet at det er stor mangel på mat og proteiner i store deler av verden. Denne utfordringen kan vi i nord absolutt være en stor bidragsyter til å løse. Vi har ett enormt matfat og havressurser rett utenfor stuedøren vår. Det være seg fisk, skalldyr, sjøpølser, skjell og mange mange flere både kjente og ukjente arter som finnes i våre rene og arktiske havområder. De senere årene er det forsket mye, og oppdaget mange nye spennende muligheter i havet vårt.

Blant annet er det oppdaget mange nye proteinkilder. Og det som er ekstra spennende her er at man bare er i startgropen. De som nå tørr å se muligheten har virkelig sjansen til å være i førersetet til ett av de neste store Nord- Norske eventyr innen fangst, industri og forskning på området. Verdt å vite er at sjømateksporten har økt med 25 % siden fjoråret.

Vi vet også at der finnes store forekomster på olje & gass i vårt arktiske rike. Og tiden er kanskje inne, hvor Nord- Norge selv må legge begge hender på rattet og ta styring. Vi må i så fall sørge for ilandføring, og vi må kreve at leverandørindustrien til disse utbyggingene og driften skal etableres og bygges opp i Nord. Dette vil danne nye og utvikle eksisterende kompetansemiljøer i Nord. En annen spennende forskning som er kommet langt, er lagring av CO2 ifra utvinningene. Tanken er å føre denne tilbake under

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 14

vann, der hvor olje & gass er hentet ut. Dette vil gjøre at man i mye større grad kan utvikle fremtidens olje & gass eventyr i Nord på en miljøvennlig, sikker og bærekraftig måte.

Noe annet som ble nevnt flere ganger fra scenen under årets Agenda Nord- Norge var at vi i Nord er blitt bedre til å bruke vårt utgangspunkt til noe positivt. For eksempel er mørketid og vinter nå blitt den nye sommeren innen opplevelsesbasert reiseliv. Og utfordringene vi først så med Konge og snekrabben er nå blitt en enorm eksport suksess. Vi er blitt gode på omstilling. Dette tror jeg vil være en av nøklene for at Nord- Norge skal lykkes frem mot 2030. Vi bor i ett land med høye kostnader og en landsdel med utfordringer på logistikk og infrastruktur.

Da er det viktig at vi i Nord tidligst mulig innser at vi må være tidlig på banen når det gjelder den digitaliseringen og den enorme teknologi utviklingen som skjer i verden i rekordfart. Skal vi utnytte det enorme potensialet som vi i Nord- Norge har, må vi bli de som er flinkest i klassen til å utnytte de digitale og teknologiske mulighetene. I den digitale verden er kunden nær, uansett hvor han holder til i verden.

Og er vi tidlig ute vil vi raskt kunne få fortrinn andre ikke har. Vi kan nå sette standarden!

Ett felles Nord- Norge.

Når fremtidsbildet av Nord Norge ble presentert under Agenda Nord- Norge av Marte Gerhardsen, fra tankesmien Agenda, Kriss Rokkan Iversen, kunnskapsbedriften Salt og Kristin Clemet, fra tankesmien Civita var det flere interessante ting som ble dradd frem. Men en ting var alle tre krystall klare på, landsdelen Nord- Norge må bli ett fylke/region. De mener alle tre at det er på høy tide at vi legger bort lokaliseringskamper, interne stridigheter og sammen tar kontroll på utviklingen av fremtidens NordNorge.

Det vil selvsagt være fordeler og ulemper med ett felles Nord- Norge. Men i mitt hode tjener det ikke noen i Nord- Norge at f.eks. Bodø og Tromsø skal krangle om hvem som er best, størst ol. Vi må jo huske at all utvikling i Nord, om den skjer på Helgeland, i Vesterålen eller i Finnmark kommer Nord- Norge til gode.

Derfor må vi i fremtiden heller låse oss inn sammen på ett rom hvor vi kan krangle, banke i bordet og kanskje lugge hverandre litt, før vi låser oss ut og taler med en klar og tydelig Nord Norsk stemme. Vi må stå sammen, enda sterkere enn vi har gjort til nå, vi er alle nordlendinger, og ønsker vi i fremtiden å ha kontroll og styring om den utviklingen som skal skje i nord, er det ikke tid til å drive veistubbpolitikk og intern krangel.

Kunnskap, kompetanse og folk.

Men vi har noen andre store utfordringer også. Kunnskap, kompetanse og folk. Dessverre er det slik at vi i Nord Norge har lavere utdanning enn resten av landet. Det viser seg at vi har en alt for stor andel av unge Nordlendinger som ikke gjennomfører videregående opplæring, og av dem som gjennomfører har vi ett lavere karaktersnitt enn resten av landet. Dette vil gi store utslag når vi i fremtiden vil ha ett stort behov for økt kompetanse på flere områder.

Det er også dramatisk at en av grunnene viser seg å være at mange unge ikke får fullført sin utdanning på grunn av manglende lærlingeplasser innen faget sitt. Til det er det bare en ting å si, her må næringslivet i Nord Norge virkelig kjenne sin besøkelsestid å skjerpe seg! Det er disse ungdommene dere behøver i fremtiden, vi må alle bidra for å øke kompetansen til våre egne folk.

Så er det jo folkene, jeg mener at det er nettopp folkene i Nord som er en av de største resursene og de beste ambassadørene vi kan ha for fortsatt utvikling. Det er fortsatt vi nordlendinger som kan Nord Norge best, det er vi som kjenner de gode historiene og det er vi som har de beste forutsetningene for å lykkes i fremtiden i Nord- Norge. Derfor er det viktig at vi fremover legger til rette og gjøre oss sexy nok, slik at våre egne folk ikke flytter fra landsdelen, eventuelt velger å flytte tilbake etter endt utdanning osv.

Vi må nok også i fremtiden endre litt på kulturen vår om å snakke ned dem som tar sjansen, dem som tørr ta litt plass, derfor støtter jeg Kriss Rokkan Iversen i Salt som lanserte ideen om en fremsnakkingsreform. Hvorfor skal vi på død og liv være så opptatt av å kose oss når «naboen» mislykkes, eller tenker store tanker? Nei nå er tiden moden for og HEIE PÅ hverandre. Vi må støtte opp, vi må se, vi må vise omsorg, hjelpe til og vi må kunne anerkjenne og lære av hverandre i Nord. Så er det også verdt å ta med Maria Utsi, festivalsjef for Festspillene i Nord- Norge. Hun delte mange spennende tanker om det nordlige menneske som hun kalte oss. Hun oppfordret oss i nord til å definere vår egen fortelling og til å tørre å ta mere plass i det norske samfunnet. Det er jo nettopp dette det handler om, for det er jo vi selv som skal definere bildene, fortellingene og premissene i Nord.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 15

NAVs kanalstrategi settes ut i livet Trine Halstensen Olsen og Ivar Karlsen, NAV Bodø NAV Bodø deltar i disse dager i en omfattende nasjonal pilotering av NAVs kanalstrategi hvor siktemålet er å gi riktig og oppdatert veiledning på tjenester og ytelser.

Derfor henvises besøkende og henvendelser til NAV Bodø nå i større grad til våre selvbetjeningsløsninger på nett, samt til NAV Kontaktsenter på telefon. Som følge av dette vil besøkende nå merke endringer ved oppmøte i vårt publikumsmottak i NAV Bodø.

Endringene kommer som følge av at de aller fleste av oss i befolkningen nå er digitale og benytter nett til det meste. Det er også bestemt politisk at offentlige kontorer, deriblant NAV, skal bli mer digital.

Ivar Karlsen, NAV Bodø

Hva gjør vi nå NAV er blitt mer selvbetjent og brukers førstevalg skal være www.nav.no!

Våre brukere som er i stand til det vil derfor bli henvist til nav.no, NAV Kontaktsenter, vår Chat-tjeneste og Facebook på noen områder.

Gjennom selvbetjeningsløsninger på nav.no kan du nå enklere og bedre få svar på det du lurer på rundt regelverk og ytelser, og du kan sette frem elektroniske søknader på det aller meste.

Gjennom selvbetjeningsløsninger på nav.no kan du nå enklere og bedre få svar på det du lurer på rundt regelverk og ytelser, og du kan sette frem elektroniske søknader på det aller meste Bruken av selvbetjenings-PC’ene i vårt publikumsmottak og jobbsenter spisses nå til NAV-relaterte oppgaver for de som trenger det, f.eks. nav.no, digitale søknader, jobbsøk eller skrive ut nødvendig dokumentasjon til sin sak i NAV. Trine Halstensen Olsen

Hva skal være NAV-kontorets oppgave og ansvar

NAV Bodø skal som primæroppgave gi oppfølging av brukere. Gjennom dette skal vi bidra til å forhindre at du mister jobben om du er sykmeldt. Her deltar vi i tett samhandling med arbeidsgiver, lege og den sykmeldte. Har du ikke jobb, er NAVs oppgave aktivt å bistå deg i å skaffe deg det. Veien til arbeid er ulik. Vår oppfølging og avklaring i lag med bruker skal gi svar på både retning, veivalg samt innhold i aktiviteten for å nå målet.

Hva ser vi så langt Vi erfarer allerede stor endring i folks bevegelsesmønster;  I august søkte 68% om alderspensjon på nav.no  Samme måned søkte 88% om dagpenger på nav.no  41% besøkte nav.no via mobil og nettbrett i 2. tertial 2016  NAV hadde 245.000 færre utsendte utbetalingsmeldinger fra september i år  NAV mottok 154.089 henvendelser via «Skriv til oss» i 2. tertial 2016 Med 2,8 millioner brukere i landet gir små brukerendringer store utslag.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 16

Hvorfor gjør vi disse endringene Gjennom å få flere til å benytte selvbetjeningsløsninger sikrer vi at riktig og oppdatert veiledning gis. Dette vil også gjøre at den enheten som skal behandle en sak, får søknad og dokumentasjon raskere inn til behandling. Ved at flere benytter selvbetjeningsløsninger, frigjør vi tid til oppfølging og til å hjelpe de som av ulike årsaker ikke kan benytte disse tjenestene selv. Vi får slik bedre anledning til å bistå brukere med mer omfattende bistandsbehov.

Bruk av selvbetjeningsløsningene gir deg korrekt og raskere behandling av din henvendelse, og NAV blir samtidig bedre i stand til å bistå dem som trenger det mest www.nav.no er åpen hele døgnet! På selvbetjeningsløsningene kan brukerne få -

Generell veiledning på alle tjenester og ytelser Tilgang til skjemaer og veiledning på utfylling av skjema Søke på statlige ytelser elektronisk Registrere seg som arbeidssøker Finne ledige stillinger Se status i egen sak, vedtak og utbetaling Endring av kontaktopplysninger Kontakte NAV gjennom å skrive til oss

Dersom nav.no ikke gir de svar som trengs, vil NAV Kontaktsenter veilede på telefon 55 55 33 33. De har dyktige veiledere på regelverk og ytelser. NAV Kontaktsenter videresender oppgaver til NAV kontoret eller andre enheter der dette vurderes nødvendig, også dersom det er nødvendig med kontakt med egen veileder i sin oppfølgingssak.

Vi vil at du skal være informert om disse endringene og slik bedre være forberedt på hvordan vi nå «rigger» oss til i NAV Bodø. På denne måten kan NAV gi deg bedre tjenester kvalitativt og vi sørger samtidig for at du får rett tjeneste og ytelse til rett tid.

Alt fagstoff om bolig og tjenester samlet i Veiviseren.no Stina Sønvisen, Husbanken I det nye nettstedet Veiviseren.no finner du alt fagstoff om bolig og tjenester samlet på ett sted.

Nettstedet kan brukes av alle som jobber på strategisk og operativt nivå. Veiviseren.no er en digital verktøykasse utviklet primært for kommunene, men også for ansatte i direktoratene, fylkesmannsembetene, samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner.

Stina Sønvisen

Veiviseren skal bidra til å heve kompetansen hos kommuner og samarbeidspartnere, gjøre offentlig sektor mer transparent og bidra en mer lik praksis overfor innbyggerne lokalt.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

til

Side 17

Skaffe bolig til vanskeligstilte Veiviseren skal bygge opp under målsettingene i strategien Bolig for velferd om å skaffe bolig til vanskeligstilte og styrke muligheten for å mestre boforholdet. Strategien sier også at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Det bidrar Veiviseren til gjennom å ha innhold fra alle de ansvarlige direktoratene og samarbeidspartnerne. Veiviseren handler blant annet om temaer som: kommunal planlegging, bosetting av vanskeligstilte, integrering, innovasjon, oppfølgende tjenester og arbeid knyttet til sårbare overganger fra fengsel, barnevern og helseinstitusjoner. Veiviseren vil forenkle arbeidet gjennom å veilede kommunene steg-for-steg gjennom arbeidsprosesser. Her finner du også digitale kurs, sjekklister, maler og verktøy og eksempler fra andre kommuner og aktører. Eksemplene er formidlet av kommunene og viser deres erfaringer.

Samarbeid mellom seks direktorater Seks direktorater utvikler innholdet i Veiviseren sammen med kommunene, samarbeidspartnere, fylkesmenn og brukerorganisasjoner. De ansvarlige direktoratene er: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet.

Strategien Bolig for velferd Veiviseren er det viktigste tiltaket under strategien Bolig for Velferd (2014-2020). I strategien står det at Veiviseren skal gi en framstilling av lovverk, virkemidler, gode eksempler og kompetanse. En bred behovskartlegging i 2014/2015 hos samtlige relevante aktører avdekket målgruppenes behov om å raskt få kjennskap til relevante fagområder, oppdatert informasjon og veiledning i å gjennomføre arbeidsoppgaver beskrevet i arbeidsprosesser. Veiviseren måtte, med andre ord, være digital.

Videreutvikling Vi skal videreutvikle Veiviseren i årene fremover slik at den til enhver tid dekker kommunenes behov.

Kommunene er helt sentrale i dette. Derfor er det opprettet en arbeidsgruppe med åtte kommuner fra hele landet som vil være tett på dette arbeidet fremover. I tillegg er vi avhengige av alle innspill og tilbakemeldinger for å videreutvikle Veiviseren. Vi utfordrer derfor deg som bruker Veiviseren om å komme med tilbakemeldinger, foreslå nytt innhold og dele erfaringer fra din kommune.

Se film om det nye nettstedet her: https://vimeo.com/189926054

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 18

Pris til NAV NAV kom på andreplass i Global Best Award sammen med Husbanken, Finans Norge og Ungt Entreprenørskap for samarbeidet om økonomiprogrammet «Sjef i eget liv» rettet mot ungdom.

Premien deles ut i kategorien innovative og kreative partnerskap i Europa.

Ved hjelp av den digitale plattformen har de fire organisasjonene bidratt til økonomiopplæring av unge mennesker og er ifølge juryen et godt eksempel på samarbeid mellom privat og offentlig sektor.

Prisen ble delt ut i forbindelse med en konferanse på Lillestrøm 16. september. Det er det internasjonale nettverket IPN – International education business Partnership Network som står bak prisen. IPN er et globalt nettverk for samarbeid mellom utdanning, privat næringsliv og offentlig sektor.

Konferansen er et samarbeid mellom Finans Norge, NHO, NITO, KS, Naturfagsenteret, Ungt Entreprenørskap, Byggenæringens landsforening(BNL), Norsk Olje og Gass, NELFO(forening for EL og IT-bedriftene) og Statens vegvesen.

Hva er «Sjef i eget liv»?

«Sjef i eget liv» er en elektronisk opplæringsmodul med tilhørende pedagogisk materiell som har som målsetting å skape bevissthet blant unge om økonomi, personlig valg og ferdigheter og karrierevei.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 19

Grensetjänsten Norge - Sverige Katharina Hagerud Grensetjänsten er et grenseoverskridende samarbeid mellom Norge og Sverige, og er en del av det nordiske samarbeidet. Tjenesten finansieres av flere sentrale myndigheter og organisasjoner i både Sverige og Norge, i tillegg til Nordisk Ministerråd og begge lands regjeringer. Arbetsförmedlingen, NAV, Länsstyrelsen i Värmland, Försäkringskassan, Skatteetaten, Skatteverket, Tollvesenet, Tullverket, samt arbeidstagerog arbeidsgiverorganisasjoner er noen av de partene som er aktive i Grensetjänsten. Vi holder til i Morokulien Infocenter, midt på grensen.

Grensetjänsten sin hovedoppgave er å ta i mot og behandle spørsmål fra mennesker og bedrifter som har noen form for grenseoverskridende aktivitet. Samarbeidet startet allerede i 1997 med felles norsksvensk arbeidsformidling på Morokulien.

Katharina Hagerud

I dag er Grensetjänsten et godt fungerende informasjonssenter med kompetent personale. Fra å være et lokalt/regionalt informasjonskontor, har tjenesten utviklet seg til å gi service til hele Norge og Sverige. Behovet for grenseoverskridende informasjon vokser, noe som vises i økende antall henvendelser til informasjonssenteret Grensetjänsten.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 20

Flytt eller bytt Dagens næringsliv 27.09.2016 Kjell Hugvik Mange er for lite villig til å flytte på seg for å få jobb.

De har ingen jobb å gå til, ingen arbeidskollegaer som inspirerer dem, og motivasjonen for å søke jobb synker i takt med antall avslag de får.

Det er nå mange arbeidsledige på Sør-Vestlandet på grunn av nedgangen i oljesektoren, og mange har vært arbeidsledige lenge.

For hver dag som går, blir man litt mindre attraktiv på arbeidsmarkedet og sjansen for å havne varig utenfor blir større.

Etter to år har man heller ikke rett til mer dagpenger og i august var det mer enn 12.000 arbeidssøkere som hadde mindre enn seks måneder igjen med dagpenger. Det er flere enn ifjor.

Kjell Hugvik

De fleste av dem som mistet jobben på grunn av oljekrisen, har kompetanse som er etterspurt i andre deler av landet og i andre bransjer. Her er ledigheten lavere og jobbutsiktene lysere. Vi er nå i en situasjon hvor det å flytte er det viktigste og riktigste valget mange arbeidsledige kan ta.

For det finnes bedrifter som mangler arbeidskraft og som derfor ikke får produsert nok varer og tjenester.

Hadde de hatt mulighet til å øke produksjonen, ville hjulene gått fortere rundt og andre jobber i andre bransjer ville blitt skapt i tillegg. At en bedrift produserer mer, fører ofte til at også andre bedrifter får mer å gjøre.

Likevel ser vi at mange er for lite villig til å flytte på seg for å få jobb. En undersøkelse vi publiserte før sommerferien, viste at arbeidssøkere i Rogaland, og mer spesifikt Stavanger-regionen, ikke er mer villig til å flytte på seg enn arbeidssøkere i andre deler av landet. Bare 20 prosent hadde tatt jobb i en annen bo- og arbeidsmarkedsregion enn den de bodde i, og 28 prosent hadde byttet bransje for å få jobb.

De som mottar dagpenger er pliktig til å se hele Norge som ett arbeidsmarked. Så vet vi at det kan være vanskelig for enkelte å flytte på seg. Derfor åpner også regelverket for at de som er over 60 år gamle eller har tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie, kan få unntak. Samtidig kan alle arbeidsledige som må flytte fra hjemstedet sitt for å ta imot tilbud om arbeid, få dekket flytteutgiftene av Nav. Noen arbeidsledige venter kanskje på at situasjonen skal endre seg, og har fått med seg at regjeringen iverksetter en rekke tiltak for å redusere ledigheten relatert til oljeindustrien. På Sør-Vestlandet vil det blant annet komme flere større infrastrukturprosjekter som sikkert vil sysselsette en del folk som i dag er ledige i disse områdene.

Men slike prosjekter tar tid å sette i gang. Vi i Nav må i mellomtiden gjøre det vi kan for å sikre at færrest mulig blir gående ledig over en lengre periode.

Nav har ikke som mål å ta fra folk dagpenger, men å få folk i jobb. Det mest effektive virkemiddelet vårt er å vise frem hvilke muligheter som følger med det å ta jobb andre steder.

For har du mulighet til å flytte eller pendle i en periode for å få jobb, vil det kunne gi deg høyere lønn enn dagpenger, gjør deg mer attraktiv for andre jobber og gi bedre helse. Hvis alternativet til å søke jobber i andre regioner og bransjer er langtidsledighet: Hva har du egentlig å tape?

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 21

Nordland – Fylket med framtidstro på full fart framover Elisabeth Bomo, EURES NAV Nordland Når 2016 skal oppsummeres, kan vi nok en gang se tilbake på et år der industrien produserer og eksporterer så mye remmer og tøy kan holde, det bygges veier, tuneller, broer, hoteller, kjøpesentra og boliger, eksportverdien av fisk slår alle rekorder og turistene strømmer til i et antall vi aldri tidligere har opplevd . En liten titt i glasskula for 2017 viser at pilene fremdeles peker fram og opp. Arbeidsledigheten har gått nedover jamt og trutt gjennom hele 2016 (t.o.m november). Vi startet i januar med 3 % og 3661 ledige nordlendinger. I dag er vi nede i en ledighet på 2,3 og et antall på 2894. Kan vi håpe og tro på ytterligere nedgang til neste år? Vurdert ut fra hva de ulike regionene rapporterer om planlagte aktiviteter i 2017, er det faktisk mulig å tro det. I Nordland har vi mange naturgitte fordeler som vi blir stadig flinkere og mer bevisst på å utnytte slik at det genererer økte verdier.

Noen faktorer er det imidlertid vanskelig å ha kontroll på som kraftpriser, rentenivå og kronekurs som i stor grad påvirker i hvilken grad vi lykkes i å skape overskudd av det vi holder på med. Imidlertid er det i skrivende stund vanskelig å se mørke og truende skyer i nær framtid selv om himmelen over oss er mørkere enn noen gang akkurat nå i den årstida vi er inne i. Men om ikke mange dagene snur også dette fenomenet riktig vei.

I år som i fjor skal vi i denne førjulstida kose oss med en liten gjennomgang av alt det positive som skjer rundt omkring i fylket vårt og glede oss over det. Det er neppe noen fare for at vi blir usmakelig høye på oss selv. Til det er vi for godt jordet.

Brønnøy Med Brønnøysundregistrene kan en si at Brønnøysund har blitt Nordlands IT-by, og et nytt IT-prosjekt er under planlegging med store investeringer og 60 nyansatte over en femårsperiode. 20 fast ansatte skal bo i Brønnøysund, mens 40 skal pendle. Dette betyr verdifulle kunder for hotellene i byen og det nye Thonhotellet vil med stor sannsynlighet kunne gjenåpnes.

Til dette prosjektet trengs ITutviklere/ingeniører. På landsbasis er det i denne gruppa at ledigheten øker mest, så sjansene til å få rekruttert kvalifisert personell skulle derfor være gode.

Også ellers på Sør-Helgeland er det prosjekter i støpeskjea. I Sømna bygges det ny produksjonshall for de 35 ansatte i Plastsveis, i Bindal blir det ny drift i gamle Bindalsbruket og på Vega bygges nytt verdensarvanlegg med museum og kontorer.

Mosjøen I Mosjøen planlegges, utvides og bygges det både i privat og offentlig regi. Nye sjøsiden senter starter med bygging av garasjeanlegg i januar 2017 og åpning av kjøpesenteret til julehandelen i 2018. I tillegg til nye butikker, bygges det også leiligheter i tilknytning til senteret. I tillegg skal Vefsn sentralkjøkken bygge nytt , Mosjøen videregående skole avd. Marka skal få nytt fjøs og små barn i Vefsn tilgodeses med ny, stor kommunal barnehage. Bilistene kan glede seg over oppstart av ny E6 fra Korgfjellet til Trøndelag, og i disse tider der begrepet «Grønt skifte» har vært i fokus som aldri før, har Øyfjellet vindkraftverk fått konsesjon til å bygge. Så gjenstår det å se om det blir en realitet.

Bilfinger som er godt etablert i Mosjøen har i høst ansatt 12 nye medarbeidere. I tillegg til hovedaktiviteten som er vedlikehold på Alcoa, har de også oppdrag innen vannkraftbygging og vedlikehold offshore. De trenger flere elektrikere og folk på automasjon.

To av motorene i næringslivet i Vefsn, Helgeland Kraft og Alcoa omorganiserer, nedbemanner og robotiserer uten at det får store konsekvenser for arbeidsstokken. Omleggingene tas over tid og ved naturlig avgang.

Alstahaug

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 22

Mange store prosjekter er ferdigstilt i Alstahaug i løpet av 2016 og her oppleves et lite vakuum i etterkant uten at det gjør seg negative utslag på arbeidsledighetsstatistikken. Handelen har tatt seg kraftig opp etter at nytt stort kjøpesenter åpnet i slutten av september med utvidet åpningstid og mange nyansatte.

På tross av nedgangen innen olje- og gassektoren, går Asco forsyningsbase så det suser. Dette er et logistikkfirma som leverer alt av varer og tjenester til det som foregår av oljeaktivitet til havs. Våren 2015 økte de bemanninga fra 13 til 27, og når produksjonen på Asta Hansteen-feltet igangsettes i 2018, vil de øke bemanninga ytterligere.

Svetek, et verksted som hovedsakelig har levert verkstedtjenester til oljenæringa har merket nedgangen innen offshore, men reparasjonsoppdragene har nå tatt seg opp, og de mener bunnen er nådd.

Selv om de største byggeprosjektene er ferdige, er det likevel aktivitet i bransjen med bygging av nytt sykehjem og ny, stor barnehage i Leirfjord samt planer om utbygging av Syv Søstre-senteret i Sandnessjøen i regi av Coop.

På Dønna har LetSea, Norges største private forsøksstasjon for havbruk der det drives anvendt forskning på laks, torsk, ørret og rognkjeks, nylig blitt kåret til årets Gasellebedrift i Nordland, og pilene har pekt rett til værs de siste årene både i omsetning og antall ansatte.

På Herøy er også laksegiganten Marine Harvest i full produksjon.

Rana «Det går så det griner» rapporteres det fra Indre Helgeland. Utfordringen er faktisk at ledigheten er så lav at det er vanskelig å finne arbeidskraft til bedrifter som vil rekruttere. Det etterspørres personer med fagbrev og/eller høyere utdanning. Disse befinner seg ikke i ledighetskøen i Rana. Det gjør heller ikke personer med utdanning innen pleie og omsorg.

Industrien i Rana har gode tider. Siste tilskudd på stammen er Celsa Nordic som har lagt ned produksjonen i Oslo og flyttet til Rana. Det betyr 10 -15 nye stillinger. Også Rana Gruber går godt og begynner å ta inn folk.

Ranasamfunnet ser ut til å kunne gå et nytt år i møte uten varslede permitteringer.

Indre Salten Også i Indre Salten sprenges, støpes og bygges det som aldri før. Optimismen er stor i alle kommunene som tilhører området. På Fauske er det store planer når det gjelder hotellbygg, og på Rognan har Nexans fått en stor kontrakt for leveranse av kabler til gassindustrien. 70 nye medarbeidere skal på plass fra nå og ut 2017, så her har NAV en stor mulighet til å formidle arbeidskraft som ikke nødvendigvis har et fagbrev i bagasjen.

Statlige investeringer i form av Veipakke Salten, ny E6 nordover og NSB’s tilrettelegging for automatisk togstopp mellom Fauske og Saltdal er med på å bedre infrastrukturen i området, noe som legger grunnlaget for videre økonomisk utvikling.

Ytre Salten Bypakke Bodø er godt i gang og fortsetter utover i 2017 med betydelige anleggsprosjekter, noe som gjør at det innen bygg og anlegg er lyse utsikter også til neste år. Nye hoteller har lagt til rette for å ta imot flere turister, og reiselivsnæringa forventer ytterligere økning . Antallet utenlandske turister øker. Dette betyr også etterspørsel etter flere transporttjenester og vekst for varehandelen. Handel, reiseliv og logistikk ser lyse tider i møte, og hele næringslivet i Bodø forventer omsetningsvekst i 2017.

I de omkringliggende kommunene er det et gjennomgående trekk at offentlig sektor har stor aktivitet og sliter med å rekruttere personer med nødvendig kompetanse. Dette gjelder både innafor helse- og sosialsektoren, innafor skoleverket og i teknisk sektor. Bare i Gildeskål kommune har de beregnet et behov for 45 årsverk i løpet av de neste 10 årene. Oppdrettsnæringa i både Gildeskål, Meløy og Rødøy går godt, og har behov for faglært kompetanse.

Meløy har vært omstillingskommune etter REC-nedleggelsen, og flere industriprosjekter skal være på gang med mulig oppstart i løpet av 2017. Ved ei realisering vil det bli behov for et betydelig antall ingeniører og industriarbeidere. Inntil 70 personer vil kunne sysselsettes om prosjektene realiseres.

Lofoten

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 23

En av Norges største turistmagneter har opplevd ytterligere økning i turisttilstrømminga i 2016 i tillegg til at sesongen utvides. Lofoten er i ferd med å bli en helårsdestinasjon. Dette byr på utfordringer, men ikke minst muligheter. På Leknes skal det bygges nytt hotell i 12 etasjer, og Widerøe åpner direkteruter fra Lofoten til Tromsø og Oslo. Det betyr enklere tilgang og enda større muligheter for reiselivsnæringa. I tillegg betyr dette behov for økt bemanning hos Securitas og øvrig flyplasspersonell. Ny flyplass er også under utredning i Lofoten, men blir neppe påbegynt i 2017.

Bygg- og anleggsbransjen vil ha tilstrekkelige oppdrag å jobbe med til neste år. Blant annet skal ny brannstasjon stå ferdig og ny videregående skole bygges på Leknes.

Handelsstanden i Vågan blir utvidet med to store aktører neste år da både Clas Olson og Biltema har bestemt seg for å åpne avdelinger i kommunen.

Norway Seafoods i Stamsund har i år knapt hatt permitteringer. I Lofoten er de spente på om denne positive trenden fortsetter. Mye vil avhenge av hva som skjer med leveringsplikten.

Vesterålen Også i Vesterålen opplever man positiv utvikling i turistnæringa med hvalsafari som et trekkplaster. I fiskerikommunene Øksnes og Bø er de optimistiske og håper på et like godt år i fiskeriene i 2017 som de har opplevd i år.

Handels- og servicebyen Sortland utvider tilbudet til befolkninga i 2017. Her skal det bygges nye forretningslokaler for blant andre Coop, Biltema og Kiwi, og Sortland hotell får ny fløy.

Ofoten Det er ingen ting å si på investeringsviljen i Ofoten/Hålogalandsregionen.. Fram mot år 2022 er det planlagt investeringer for 35 milliarder kroner i ulike prosjekter. Mange nybygg i form av næringsbygg, boligblokker og hytter har oppstart allerede tidlig neste år. Jernbaneverket skal vedlikeholde Ofotbanen, strekninga Narvik – Riksgrensen skal utvides med to spor og Narvik stasjonsområde står foran full ombygging. Narvikfjellet står framfor ei stor utbygging med boligfelt og hytter. Alt ligger an til at Nordkraft starter bygging av vindmøllepark i Sørfjord i Tysfjord 2. kvartal 2017. LKAB har mange prosjekter på gang, blant annet nytt kaianlegg. Dette er bare noen eksempler på hva vår nordligste region har i vente.

Bygg- og anleggsbransjen og maskinentreprenører har selvfølgelig fulle ordrebøker i årene som kommer.

I Narvik jobbes det også svært bevisst for at området skal bli et helårlig turistmål med hovedpillarene ski, sykkel og vandring. Optimismen er på topp, noe som blant annet har gitt seg utslag i at Narvik legger planer for å melde seg som søkerby til VM i alpine grener i 2025. Helt sikkert er det i alle fall at Narvik arrangerer NM i alpint i mars 2017 og at det jobbes for europacup og verdenscup på veien mot et mulig VM. God bør At Nordland virkelig har vind i seilene og god bør, kan det ikke herske tvil om. I denne gjennomgangen har vi bare sett på noen av de konkrete prosjektene som er i startgropa, og vi har ikke fokusert på de virksomhetene som ruller og går kontinuerlig og som bidrar positivt både til sysselsetting og verdiskapning uten å få plass i nyhetsbildet. Vi har også bevisst unngått å sette fokus på det som ikke går Nordlands vei og som for det meste skyldes politiske beslutninger. Eksempler her er vedtaket om nedbygging av Forsvaret og nedlegging av Andøya flystasjon. Det er også stor usikkerhet rundt regjeringas Pliktkommisjon og hva det vil si for fiskeindustrien og fiskerisamfunn langs Nordlandskysten dersom Stortinget neste år følger kommisjonens innstilling om avvikling av leverings,-bearbeidings- og aktivitetsplikten i fiskerinæringa. Et tankekors er det også at mens næringslivet for det meste opplever «all time high» og den private rikdommen øker, står åtte av Nordlands kommuner på Robeklista ved utgangen av året.

Den største utfordringa næringslivet i Nordland står overfor i 2017, vil sannsynligvis være å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder både for privat og offentlig sektor. For ungdom i Nordland må dette være gode nyheter og gi motivasjon og inspirasjon til å fullføre videregående skole, dra av gårde til andre steder for å skaffe seg høyere utdanning og nye impulser for deretter å skynde seg tilbake til Nordland der arbeidsgiverne forhåpentligvis står med vidåpne armer og spennende jobber og ønsker dem hjertelig velkommen hjem. Arbeidsgiverne må ut av bedriftene og gjøre seg attraktive for potensielle søkere og vise fram mulighetene. NAV vil bidra med å skape arenaer der dette kan skje ved blant annet å arrangere jobbmesser også i 2017.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 24

Positiv aktivitet og fokus på muligheter skaper flere muligheter. Nordland er definitivt inne i en oppadgående spiral, og har høsten 2016 badet i et fantastisk nordlys. Vi ser også 2017 lyst i møte.

Helserekruttering Elisabeth Bomo, EURES Fra kommuner i hele fylket meldes et om store rekrutteringsproblemer til helsesektoren. Spesielt gjelder dette sykepleiere til sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Utfordringene blir ikke mindre i åra som kommer.

Dette skyldes blant annet demografisk utvikling ved at en stadig større andelen av befolkninga blir eldre samt at vi lever lengre.

Mange ansatte i helsesektoren er over 55 år og må derfor erstattes i løpet av få år. Mange ungdommer som kunne gått inn i yrket forlater Nordland og flytter sørover. Svenskene har begynt å reise hjem, og langt færre enn før velger å komme hit for å jobbe. Dette skyldes at Sverige selv har stort behov for sykepleiere, lønna har blitt betraktelig bedre og konkurrerer med den norske, samt at valutafordelen har falt bort på grunn av svak krone. Er dette svartmaling av situasjonen? En prat med avdelingsledere på sykehjem og sektorledere innen helse- og sosial med ansvar for rekruttering, tror jeg langt på vei vil bekrefte beskrivelsen.

Innleie av vikarer Men de eldre må jo ha pleie, og det finnes sykepleiere på sykehjem rundt omkring, så hvordan kan dette ha seg? Svaret finner man blant annet ved å lese utgave 5/16 av tidsskriftet «Sykepleien». BursonMarsteller har på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund innhentet tall som viser bruken av helsevikarer fra bemanningsbyråer i kommune-Norge fra 2012 til 2015. Tallene er basert på innrapporteringer fra kommunene selv og er på ingen måte fyllestgjørende.

Imidlertid gir disse tallene et godt og samtidig skremmende bilde på hvilke utgifter kommunene pådrar seg ved ikke å ha fast ansatte pleiere i egen organisasjon.

På landsbasis har kommune-Norge i perioden 2012 – 2015 brukt 3,2 milliarder kroner på innleie av helsevikarer beregnet ut fra ei gjennomsnittslønn på kr. 560.000 inkludert sosiale kostnader. For Nordland sin del har 27 kommuner rapportert om utgifter som totalt beløpet seg til 150 millioner kroner i dette tidsrommet. Innrapporterte beløp varierer mye fra kommune til kommune, fra totalt 59.348 i den kommunen som har brukt minst til toppnotering på over 18 millioner kroner. Fire kommuner har ikke rapportert, mens 13 kommuner rapporterer at de ikke har brukt penger på innleie. Kommunene ville selvfølgelig hatt utgifter om disse vikarene hadde vært fast ansatt, men det hadde uansett vært store penger å spare for slunkne kommunekasser.

Rekruttering fra utlandet Finnes det alternativ til denne måten å få vaktlistene til å gå opp? Ja, det gjør det. Mulighetene ligger blant annet i å se utover landegrensene. Det krever imidlertid god oversikt over eget kompetansebehov, planlegging og tilrettelegging. 11.-12. februar 2017 arrangeres Emigration Expo i Houten, Nederland.

Dette er Europas største rekrutteringsmesse rettet mot personer som ønsker å emigrere. I 2016 hadde messa 12 500 besøkende og 165 utstillere. De siste årene har messa hatt et særskilt fokus på helserekruttering, og de fleste norske deltagerne har vært kommuner og helseforetak på sykepleier- og legejakt. Messa er privatdrevet, men EURES-nettverket i Europa samarbeider tett med eier både før og under arrangementet.

NAV EURES har de siste årene hatt representanter under arrangementet og fungert som støtte for norske deltagere både i forkant og under messedagene. Dette vil vi gjøre også neste år. Ettersom en privat organisasjon er arrangør, vil det koste noe å delta med stand. Sammenlignet med utgiftene til vikarbyrå, blir det imidlertid bagateller.

Mer informasjon om dette arrangementet finnes på www.emigrationexpo.com.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 25

Også fra andre europeiske land som Italia, Spania og Hellas kan det være mulig å rekruttere sykepleiere.

Ta kontakt med EURESrådgiver i Nordland, Elisabeth Bomo dersom det kan være aktuelt å tenke rekruttering fra utlandet.

Gasellene i Nordland Åshild J Nordnes, NAV Nordland Gasellebedriftene er i følge Dagens Næringsliv:  

bedriftene som viser at alt er mulig evner å skyte fart både i gode og dårlige tider

Det er forskjell mellom regioner når det gjelder tettheten av Gasellebedrifter, se figur. I Nordland er vi ganske beskjeden med 4,6 gasellebedrifter pr. 10.000 innbygger. I Finnmark har en 6,9 gasellebedrifter pr 10000 innbygger og i Oslo har en 8,4 Gaseller på 10000 innbygger.

Åshild Nordnes

Vet du hvor mange av dem vi har i Nordland? Vet du hvor mange det er av dem i «din» arbeidsmarkedsregion?

I Nordland er det i 2016 identifisert 111 Gasellebedrifter. Disse fordeler seg slik: 28 % Bygge - og anleggsvirksomhet ( 31 stk.)

16 % Varehandel, reparasjon av motorvogner (18 stk.)

9,9% Industri (11 stk.)

9 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (10 stk. ) 8,1 % Jordbruk, skogbruk og fiske (9 stk. ) 29 % Annet (32 stk. ) Hvilken betydning har disse bedriftene i sitt lokalmiljø. Hvordan interagerer de i sitt nærområde? Hvilken dialog og samhandling har dem med sitt lokale NAV kontor?

Dette er vi nysgjerrig på og tilbyr oversikten på forespørsel hvis det enkelte NAV kontor er usikker på hvilke Gaseller er lokalisert i eget bo -og markedsområde. Vi presenterer her de 6 beste i 2016.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 26

Nexans inviterte NAV Finn Kaarby, NAV Nordland Nexans på Rognan ønsker ett nært og tett samarbeid med Nav. Derfor ble vi invitert på bedriftsbesøk.

Fredag 18. november besøkte en gruppe fra NAV, Nexans på Rognan. Der ble vi møtt av Fabrikksjef Karl – Peter Johansen og HR – sjef Trine Stenvold. Disse gav oss en god presentasjon av bedriften som er blant landets, og verdens ledende leverandører på offshore- kontrollkabler og høyspente sjøkabler. I tillegg produserer de kraft- tele- installasjons- og varmekabler.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Finn Kaarby

Side 27

70 flere får jobb En av årsakene til at NAV ble invitert var at bedriften ønsker ett nært og godt samarbeid med NAV i tiden fremover. Bedriften, som pr. i dag, teller 230 ansatte er nå inne i en fase der de skal rekruttere 70 nye arbeidere til bedriften. Dette blant annet begrunnet i at de har fått tidenes største kontrakt for leveranse av offshore-kabel til gassindustrien. De trenger derfor flere folk, raskt.

Nexans har i flere år samarbeidet med Manpower når det gjelder rekruttering av personale.

I forbindelse med rekrutteringen de nå står foran ønsker NAV å samarbeide med Manpower om å formidle folk til de ledige jobbene i Nexans.

I følge markedskoordinator ved TO Indre Salten, Lars Petter Holstad, stilles det ingen krav til formalkompetanse hos de folkene Nexans ser etter i denne omgang.

- De trenger folk som kan håndtere store mengder kabel under transport, såkalte kveilere, sier Holstad til Navet.

Rekrutterer fra mottak Nexans har tidligere hatt god erfaring med å rekruttere folk fra forskjellige typer mottak. Ett visst minimum av språkforståelse og relativt god helse er kravene Nexans setter til folk som skal jobbe hos dem.

- Her ser vi i NAV en god mulighet for å kunne rekruttere folk fra en gruppe som det tidligere har vært vanskelig å skaffe jobb til, forklarer Holstad.

I tillegg til orientering om nyrekruttering og en omvisning på fabrikken ble det også orientert og diskutert rundt tema som markedssituasjon og framtiden, behovet for arbeidskraft, opplæringsbehov og IA – arbeid.

Utdannings- og karrieremuligheter Mari Langørgen Bye Den store utdanningsmessen i Bodø har blitt arrangert i mange år. 6. – 7. februar 2017 kommer skoleelever fra hele regionen til Mørkvedhallen for å få nyttig informasjon om utdannings- og karrieremuligheter. For bransjer og bedrifter med rekrutteringsbehov er dette en unik mulighet til å snakke med et stort antall ungdom.

Utdanningsmessene tautdanning.no arrangeres i tolv sentrale byer over hele landet hvert år, blant annet i Mørkvedhallen 6. – 7. februar 2017. De besøkende er hovedsakelig i alderen 15-20 år, men messene besøkes også av studenter, voksne og andre som søker informasjon om utdanning og karriere. Her samles utdanningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner for å informere om sine tilbud.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 28

Godt samarbeid med skolerådgiverne Tautdanning.no er hovedsamarbeidspartner til Rådgiverforum-Norge. Ved direkte kontakt med rådgiverne sikres gode besøkstall. Skoler med lang reisevei får også tilbud om transportstøtte, slik at flest mulig elever skal få muligheten til å besøke messa.

Utdanningsmessa i Bodø gir god profilering!

Deltakelse på utdanningsmessa gir bransjer og bedrifter med behov for arbeidskraft god synlighet overfor for elevene som skal søke opplæring / utdanning. For næringslivet er dette en unik mulighet til å snakke direkte med et stort antall utdannings- og arbeidssøkende ungdom fra Bodø og omegn. Ønsker du å vite mer?

Om dette er av interesse for din bedrift, kan Tautdanning.no kontaktes for mer informasjon: mari@tautdanning.no Telefon: + 47 73 80 97 65

Rekordhøy overgang til arbeid Hilde Myrbakk, NAV Nordland I NAV Nordlands målekort for oktober var andelen ordinære arbeidssøkere med overgang til arbeid høyere enn det noen gang har vært i målekortenes historie. I november har det vært en liten nedgang, men det er fremdeles gledelig høyt.

Tilknytning til arbeidslivet For ordinære arbeidssøkere hadde overgangen til arbeid aldri vært høyere enn det var i oktober. Hele 74 prosent var registrert med et aktivt arbeidsforhold et halvt år Hilde Myrbakk etter de gikk ut fra NAV sine registre. De gode resultatene var spredt over hele fylket. I november var det en liten nedgang til 72 prosent, altså fremdeles svært gode resultater.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 29

Det er gode resultater på overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere over hele fylket. Resultater fra målekort november 2016.

Indikatoren måler status på arbeidsmarkedet seks måneder etter tidspunktet for avgang. Det er i tillegg en produksjonstid på to måneder. Målekortet vil derfor vise status for personer som hadde avgang 6 + 2 måneder tidligere. Statistikken over overgang til arbeid og stønad omfatter tidligere NAV-brukere i alderen 20 til 66 år, som i følge folkeregisteret er bosatt i landet i referansemåneden (siste måned hvor personen var registrert hos NAV). Ved hjelp av opplysninger fra ulike administrative registre, blir det utarbeidet tall over deres status på arbeidsmarkedet seks måneder etter tidspunktet for avgang fra NAV.

For personer med nedsatt arbeidsevne er det også en liten nedgang fra forrige måned. I november viste Nordlands målekort at 40 prosent hadde avgang til arbeid. Det er variasjon i fylket, og tjenesteområdene Rana med omegn, Ytre Salten og Vesterålen er på/over resultatkravet (45 %) med henholdsvis 47, 45 og 47 prosent overgang til arbeid.

Andelen sykmeldte i gradert arbeid på 12-ukerstidspunktet har hatt en god økning fra forrige måned, fra 35 til 41 prosent. Dermed var resultatet i november rett under vårt interne mål på 42 prosent.

Oppfølging av brukere I Nordland som helhet har omtrent 11 800 brukere hatt oppfølging siste 3 måneder (ordinære arbeidssøkere og brukere med nedsatt arbeidsevne). Dette utgjør en andel på 78 prosent, og er nærmere 1 000 flere brukere enn forrige måned. Det betyr ikke nødvendigvis at det er gjennomført så mange flere oppfølginger, det kan også være flere oppfølginger som blir synliggjort gjennom riktig registrering.

Ungdom prioriteres høyt i oppfølgingsarbeidet. Blant unge mellom 20 og 24 år har en andel på 93 prosent hatt oppfølging siste 3 måneder, mens tilsvarende andel for de under 20 år er på hele 97 prosent.

Oppfølging av sykmeldte med arbeidsgiver Tre tjenesteområder; Alstahaug med omegn, Ofoten og Lofoten har fått gjennomført og registrert avholdte dialogmøte 2 over resultatkravet på 80 prosent. For fylket som helhet er det en andel på 76 prosent som er gjennomført og avholdt innen fristen ved 26 ukers sykmelding. Tar vi med dialogmøter som avholdes for sent, så er den totale andelen avholdte dialogmøte 2 på 98 prosent. Det er bra!

Gjennomføring av dialogmøte 2 mellom sykmeldt og arbeidsgiver er viktig for å få en felles gjennomgang av situasjonen og legge planer for det videre oppfølgingsarbeidet.

Markedsarbeid En del bedrifter melder sine ledige stillinger direkte til NAV-kontoret når de har behov for arbeidskraft.

NAV i Nordland har tilvist aktuelle arbeidssøkere til 91 prosent av de direkte meldte stillingene i november.

Rekrutteringsbistand er bare en del av den bistanden NAV kan gi til virksomhetene. I november har kontakten mellom NAV og arbeidsgivere rundt om i fylket hatt en stor økning. Det er registrert hele 500 flere arbeidsmarkedskontakter, og totalt har 33 prosent av virksomhetene i Nordland fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV. God kontakt mellom NAV og virksomhetene er en viktig faktor for å få flere ut i ordinært arbeid.

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet 20/12/2016

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 4 - 2016

Side 30