Nav nordland nyhetsbrev nr 2 april 2017 by Åshild-Janny Nordnes

Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Nr. 2 Mai 2017

09 07

Mai

- Markedsnytt i Nordland april 2017

- Superstjerner fra NAV

- NAV Lødingen – med fokus på markedsarbeid

I dette nummeret Fylkesdirektøren

Side

Arbeidsliv i endring

Side

Fauskemodellen

Side

… og Nord-Norge, hva er nå det?

Side

NAV Lødingen

Side

Superstjerner frå NAV

Side

Ros til NAV-ansatt

Side

Ny leder i brukerutvalg

Side

Enklere oversikt arbeidsmarkedet

Side

Målrettet hjelp til brukerne

Side

Lysere utsikter på arbeidsmarkedet

Side

NAVs Bedriftsundersøkelse 2017

Side

Markedsnytt Nordland

Side

Redaksjonen

Side

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 1

Nytt fra fylkesdirektøren Mer målrettet hjelp fra NAV Vi i NAV jobber for at alle som vil og kan skal ha muligheten til å være i jobb. De som klarer seg selv via våre digitale løsninger får stadig bedre muligheter til det, og dette gir mer tid til de som trenger mer omfattende bistand. Vi er i gang med å sikre at alle får god og riktig informasjon i sitt første møte med NAV enten det er Cathrine Stavnes digitalt eller på et forhåndsavtalt møte ved NAV-kontoret, se nærmere om hva vi tenker er god service fra NAV i saken Brukerne skal få målrettet hjelp fra NAV. I saken om Fauskemodellen beskrives hvordan en jobber for at alle arbeidssøkere blir sett, får lik og riktig basisinformasjon. Her blir alle arbeidssøkere invitert til felles informasjonsmøte etterfulgt av «speeddate» Modellen er tatt i bruk også av NAV Hadsel og NAV Mosjøen og blir presentert på årets Mulighetskonferanser i NAV med tittelen: «Fra mine brukere til våre brukere. Fra min benk til vår benk». Noen ganger er det særdeles viktig å få god praktisk hjelp fra et menneske ved et NAV-kontor. Dette blir vi minnet om i sakene Superstjerner frå NAV og Ros til NAV-ansatt Torild Fjelldal, som deler rosen med kollega Ann-Kristin Johansen og leder Jomar Hesimark ved NAV Brønnøy. Her kan vi lese at god praktisk hjelp med økonomi er særdeles viktig for å klare å være i jobb eller å komme seg i jobb. Det går godt i arbeidsmarkedet i Nordland. Ledigheten for april var på 2,3 % og bedriftsundersøkelsen for 2017 viser at det er gode muligheter for de som har riktig kompetanse og som er villige til å flytte på seg, se sakene Bedriftene kunne ansatt 2900 flere i 2017 og Markedsnytt. God lesning!

Cathrine Stavnes Fylkesdirektør NAV Nordland

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 2

Et arbeidsliv i endring Liss Eberg og Siw Lauritzen Vi har et arbeidsmarked i endring hvor det stadig stilles økte krav til produktivitet, effektivitet, arbeidsintensitet, fleksibilitet, evne til endring og endrede jobbferdigheter.

Det snakkes om den 4. industrielle revolusjon og den digitale revolusjon – hvor stikkord er robotisering, automatisering, nye forretningsmodeller med delingsøkonomi og digitale formidlingsplattformer. I Norge har vi høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, og arbeidsinnsatsen til den enkelte arbeidstaker bærer den norske velferden. I årene framover vil vi mangle arbeidskraft, og det vil bli store utfordringer med å sikre velferdsstaten. Denne utfordringen må møtes på mange områder. Nærværet på arbeidsplassen må øke slik at sykefraværet går ned og vi må inkludere de som står utenfor. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv er ikke bare et mål, men en metode og et verktøy til hjelp i dette arbeidet.

Liss Eberg, Spekter/IA-rådet i Nordland

Vi må i tillegg se med nye øyne på utdannings- og opplæringssystemene og få til et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet slik at vi sikrer at vi har arbeidstakere med riktig kompetanse for fremtidens utfordringer. Unge arbeidstakere trenger å være bedre forberedt for å møte utfordringene i arbeidslivet. Det er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene, næringslivet og NAV og bidra til dette. Arbeidsgiverforeningen Spekter peker på at vi vil mangle 85.000 årsverk i helse- og sosialsektoren i 2035. Skal vi levere helsetjenester i 2035 på samme måte som i dag så krever det at hver tredje 16 åring vil velge helsefaglig utdanning. Dette er lite sannsynlig. Derfor må vi også endre måten vi arbeider på. Trolig vil mer av de helsetjenestene en i dag får på sykehus måtte skje utenfor sykehus. Videre vet vi at teknologien gjør sitt inntog i sykehus i rasende fart. Både rekruttering og det å beholde personell innen helse- og sosialsektoren vil bli en av de mer krevende personalutfordringen framover. Regjeringen og partene i arbeidslivet har nylig underskrevet en nasjonal kompetansepolitisk strategi der partene forplikter seg til å bidra til at ungdommen tar riktige valg for dem selv og samfunnet, at arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene samarbeider bedre, og til å styrke kompetansen for voksne med svak tilknytning til arbeidslivet. NAV har i sin omverdensanalyse sett på utvikling, trender og konsekvenser fram mot 2030. Et av hovedfunnene i analysen er at globalisering, teknologisk utvikling og endret oljepris vil bety at vi forventer at omstillingene i arbeidslivet vil skje raskere enn tidligere. Det vil stille større krav til NAV sin arbeidsmarkedskompetanse og vår evne til å bidra til yrkesmessig og geografisk mobilitet. Når jobber forsvinner krever det at man raskt må omstille seg og gå over i andre yrker, få annen kompetanse, eller må flytte til andre deler av landet. Dette vil være en konsekvens av raskere omstillingstakt i arbeidsmarkedet, brå skrifter i tilstrømmingen av flyktninger og andre uforutsette hendelser. For NAV betyr det at vi må være i stand til å foreta raske omprioriteringer.

Siw Lauritzen, NAV Arbeidslivssenter

NAV Nordland

Skal vi lykkes med å ha et velfungerende arbeidsliv, som igjen er premissene for velferdsstaten, må vi kunne nyttiggjøre oss de ressurser som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. NAV ønsker å være der for både den enkelte person og arbeidsgiver. I NAV har vi god kompetanse om inkludering. For å lykkes med å bidra til at arbeidsgiver får den kompetanse de trenge, må vi i NAV kjenne Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 3

arbeidsmarkedet så vel som den enkelte person godt. Høy sysselsetting er viktig, ikke bare for den enkelte, men også for velferdsstatens økonomiske grunnlag. Arbeidslinja, med arbeid først er derfor NAV sitt viktigste verktøy. Dette vil kreve noe fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. NAV ønsker å være en bidragsyter som kan bistå begge parter i denne prosessen. IA-rådet i Nordland arrangerte i samarbeid med Nordland legeforening en konferanse hvor temaet var «Et arbeidsliv i endring». Konferansen hadde fokus på fremtidens arbeidsliv og hva robotisering, mangfold og midlertidig ansettelser kan bety for arbeidsplassen din.

Flere i arbeid med «Fauskemodellen» Merethe Andersen og Lars Petter Holstad, NAV Fauske Ved NAV Fauske i Nordland ble det i 2016 innført en ny arbeidsmetodikk med hovedmål om å hjelpe flere ut i arbeid. Den nye metodikken ga raskt resultater. Bakgrunnen for den metodiske tilnærmingen var at alle skulle blitt sett, få lik og riktig basisinformasjon samt tilpasset oppfølging. NAV Fauske oppnådde så lovende resultater at NAV Nordland initierte et forprosjekt kalt «Fauskemodellen», der NAV Hadsel og NAV Mosjøen ble valgt ut til å starte opp med samme metodikk i løpet av siste halvår 2016. Aktive søkere og veiledere Ved NAV Fauske ble det først av alt gjort en kartlegging av alle arbeidssøkerne, for å få en bedre oversikt over den enkeltes kompetanse og behov for bistand. Deretter ble det satt i gang felles informasjonsmøter der alle søkere får samme informasjon om forventinger og rettigheter. Umiddelbart etter møtet har veilederne en individuell samtale med hver enkelt, noe de kaller for «speed-date».

Merethe Andersen, Lars Petter Holstad

Arbeidsmetoden åpner for at hver enkelt arbeidssøker får den oppfølgingen de trenger i starten, for deretter å bli mer selvgående.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 4

Kanalstrategien og digitale verktøy er sentralt i arbeidsmetodikken, dette har effektivisert dialogen og oppfølgingen av arbeidssøkeren. «Nå kan vi nå 10 arbeidssøkere på en time mens vi før snakket med en», er en uttalelse fra flere veiledere på NAV Fauske. Lars Petter Holstad ved NAV Fauske forteller at antall arbeidssøkere har blitt halvert siden de startet opp med den nye metodikken i 2016. -

Med den nye metodikken har flere har kommet seg ut i jobb. Vi har blitt mer aktive og arbeidssøkerne har blitt mer aktive - noe som har gitt gode resultater, sier Holstad.

Bedre oversikt og kvalitet Arbeidsmetoden har også resultert i en bedre oversikt over arbeidssøkerne, mer effektive møter og bedre kvalitet for brukerne. – Etter at vi innførte den nye arbeidsmetoden har vi bedre oversikt over hvor mange og hvilke jobbsøkere vi har, noe som gjør det enklere å kunne koble søkerne til arbeidsgiverne og gi gode råd, sier Holstad. Ved NAV Fauske har alle veilederne et felles ansvar for alle arbeidssøkerne, med mål om at alle skal på god hjelp og oppfølging. Avdelingsleder ved NAV Fauske, Merethe Andersen forteller at den nye modellen har gitt ny energi til kontoret, og en fellesskapsfølelse med et felles mål. –

Det var et stort steg å legge om hele arbeidsmetodikken. Det tok litt tid å gi slipp på det gamle trygge, men vi har erfart at så lenge du våger å prøve så kan det gi gode resultater, sier Andersen.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 5

… og Nord-Norge, hva er nå det? Dosent Asgeir Solstad, Nord universitet Nord-Norge er lettest å se på avstand – gjerne fra hybler i Oslo. På nært hold går det lett i oppløsning. Det er en langt viktigere forklaring på motstanden mot å gjøre Nord-Norge til én region enn at vi står overfor et familiedrama som best hadde vært løst hos et familievernkontor, slik jeg forstår at Anki Gerhardsen mener det bør i AN den 16.03. Grunnlaget for en Nord-Norsk region må ligge i at det finnes næringsinteresser, kulturelle bånd, tradisjoner og samarbeidsmønstre på ulike samfunnsområder som gir grunnlag for et regionalt samhold. Samholdet må gi resultater som gjør at de ulike delene av regionen synes det er hensiktsmessig eller naturlig å være del av regionen.

Asgeir Solstad

Det er ikke situasjonen i Nord-Norge. Den debatten vi har om regionalt samarbeid i nord illustrerer det mange lenge har sett: Nord- Norge er noe annet enn noe som kan være en politisk og administrativ region. Her følger noen eksempler på dette. I etterkrigstiden har Helgeland vært et industrielt kraftsenter med jernverket i Mo i Rana og aluminiumsverket i Mosjøen som tyngdepunkter. Dette har bidratt sterkt til at mye av orienteringen i forhold til forretningsliv, utdanning og kulturell orientering har vært rettet mot Trondheim. Verken Bodø eller Tromsø står høyt på unge helgelendingers ønskeliste når det gjelder utdanningssted, uansett fag. Det er en utbredt holdning på Helgeland at Bodø har nok med seg selv, og ofte må «snakkes hardt til» for å møte behov på Helgeland. Saltfjellet deler fylket fysisk og mentalt. En nordnorsk region der Helgeland må forholde seg enda mer til funksjoner som ligger i Tromsø, gjør prosjektet ganske irrelevant for en del av landet med nesten 85 000 innbyggere. Hvilke andre steder i landet vil måtte ha viktige regionfunksjoner i en by 76 mil unna, slik det vil være for Vefsnsamfunnet? Et annet eksempel er Finnmark. Debattene i bl.a. «Sett Nordfra» viser at finnmarkingene frykter effektene av sentralisering av makt som de mener følger av reformen. En slik sentralisering framstår særlig truende for et geografisk stort fylke med en liten, spredt befolkning, som også er etnisk sammensatt. Flytting av makt fra Alta, Vadsø og Hammerfest til Tromsø oppfattes som trussel mot mange interesser. Dette er sikkert omdiskutert, også i Finnmark. Men det viser at finnmarkingene oppfatter Nord- Norge som noe annet enn en politisk og administrativ region. I slike former kan Nord- Norge først og fremst være truende, og i like dårlig stand til å ivareta finnmarkingenes interesser som myndigheter i Oslo. Et tredje eksempel er motsetningene mellom Bodø og Tromsø som ikke vitner om noe helhetssyn på regionsansvaret. Anki Gerhardsen gjør det til et poeng at de følelsesmessige utbruddene har ødelagt samtalen om Nord- Norge som en region. Disse utbruddene knyttes særlig til Jan Erik Hanssen og Avisa Nordlands holdning til Nord-Norge som en region, og til debatten om muligheten for en fusjon mellom universitetene i Bodø og Tromsø. Men vi må også ta med Skjalg Fjellheims dommedagsprofetier som NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 6

ikke akkurat har roet gemyttene. Jeg tror disse utbruddene reflekterer en realitet – og ikke dårlig politisk håndverk, eller at regionen Nord-Norge glapp på grunn av en ødelagt samtale. Den havarerer på grunn av reelle interessemotsetninger. Store deler av Nord-Norge oppfatter seg ikke tjent med én politisk og administrativ region. Så vel Bodø, som Helgeland og Finnmark – og kanskje andre deler også – klarer ikke å se at det som kan vinnes i en nordnorsk region er viktigere enn det som kan vinnes med andre løsninger. Nord-Norge er altså ikke en landsdel med felles interesser i en slik grad at vi er tjent med å bli et administrativt og politisk fellesskap. Slik Gerhardsen og Fjellheim formulerer seg synes det som at vi «egentlig» burde være det. De synes å mene at vi ikke har skjønt at det er slik det på grunn av «familiekonflikter», skittkasting og revirtenkning. Men hva Nord-Norge er, er verre å vite. Jeg heller mot at det bare en ide, bundet sammen av vår felles midnattssol, som ser flott ut på avstand, og er en god drøm å skape identitet rundt, men som går i oppløsning – slik drømmer gjør – når dagslyset i form av politiske realiteter, melder seg.

NAV Lødingen – med fokus på markedsarbeid Tine Tennvassås Bjugg, NAV-leder Lødingen NAV stats styringsdokumenter (målekortet) viser gode resultater med hensyn til fokus på NAV`s markedstjenester i Lødingen. Undertegnede er bedt om å fortelle noe om hvordan vi arbeider med dette. Lødingen kommune er en liten kommune, med et godt fungerende arbeidsmarked sett fra undertegnedes ståsted. Fra å være en kommune basert på offentlige arbeidsplasser, har Lødingen «klart seg» gjennom store omstillinger siden midten på 90-tallet. Arbeidsmarkedet er «todelt». Vi har Vestbygda som innehar en gründerånd som skaper og videreutvikler mange mindre bedrifter. I Lødingen sentrum har vi også flere små bedrifter og noen store hjørnesteinsbedrifter som drives og utvikles godt. Hvordan fokuserer NAV Lødingen på kontakt med næringslivet? De siste årene har NAV utarbeidet en markedsplan hvor alle ansatte er med på å planlegge og gjennomføre månedlige bedriftsbesøk. Ansvaret for planlegging og gjennomføring av besøkene blir registrert inn i kalender god tid i forveien av vår markedsansvarlig. Dette er nok årsaken til at det er mer gjennomførbart enn tidligere. Hva som er tema ved bedriftsbesøkene beror på bedriftenes situasjon, men det fremkommer ofte et rekrutteringsbehov eller tiltaksmuligheter som NAV jobber videre med.

Tine Tennvassås Bjugg

I tillegg utføres evt. behov for justeringer av planen i våre ukentlige kontormøter. Markedskoordinator og NAV leder deltar i tillegg til planlagte bedriftsbesøk i regi av TO Vesterålen.

Lødingen

Lødingen Næringsforening, er en meget oppegående forening med mange medlemsbedrifter. NAV Lødingen er medlem for å få informasjon om «hva som rører seg» i næringslivet. I tillegg gir de oss muligheter til å informere hvis det er behov for det. Informasjon mottatt i slike møter som omhandler enkelt bedrifter, registreres i NAVs fagsystem.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 7

I slutten av hvert kontor/personalmøte, arrangeres «tavlemøter». Her deler vi bedriftsinformasjon som er mottatt sist uke og synliggjør planlagte bedriftskontakter kommende uke. Det føres statistikk, slik at vi sjekker ut at vi agerer i markedet i tråd med målsettinger satt fra våre overordnede (NAV – statlig side). All bedriftsinformasjon deles ved at registreringen som er lagt i NAV`s fagsystem legges i egen perm. Bedriftsinformasjon kan man få/innhente selv om hovedfokus i bedriftskontakten f.eks. er et dialogmøte.

Markedskontakt og NAV leder prøver i alle sammenhenger «å serve» bedrifter som melder rekrutteringsbehov innen maks et par dager. Dette gjør at mange bedrifter velger å ringe NAV så snart et behov oppstår. Det er vektlagt i oppfølgingen av arbeidssøkere, at disse har registrert jobbønsker som er relevant i forhold til bakgrunn og interesse. Dette gjør at vi oftere enn tidligere får opp «reelle» arbeidssøkere for bedriftene. NAV Lødingen har høye «formidlingstall». Dette fremkommer spesielt når vi har kontakt med bedrifter som trenger vikarlister.

Fra «tavlemøte» på NAV Lødingen. Fra venstre: Linda M. Kantun, Ann-Ingrid E. Kanstad, Lillian Bruun, Sissel Lorentzen, Åse Andreassen og Ingebjørg Hauge.

Noen arbeidsgivere er meget flink med å gi oss tilbakemeldinger på hvem som er aktuell/ hvem som ikke er aktuell. Begge tilbakemeldingene er like flotte, fordi de gir oss formidlinger ved rett registrering eller god informasjon slik at vi kan hjelpe arbeidssøkerne på rett veg.

På omtrent alle stillinger som lyses ut offentlig, gjør også NAV Lødingen «kandidatsøk». Dette bidrar til gode resultat i forbindelse med «jobbmatch». Måltallet for NAV i 2016 var på 30 %. NAV Lødingens resultat var 71 %. Brorparten av disse jobbmatchene fremkom ved slike kandidatsøk.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 8

SUPERSTJERNER FRÅ NAV Daglig leder Oddvar Vignes, Vignes grav Å spreng Gi meg sjølvmord og Ullevål psykiatriske sjukehus, og eg snakkar fritt om eigne erfaringar. Gi meg Namsmannen, tvangssal og gjeldsordning og eg deler gjerne frå eige liv. Eg har eigentlig berre eitt tabu som eg nødig snakkar om: Eg er nøgd med behandlinga eg fekk hjå NAV. Eg møtte mange forskjellige menneske då eg var innlagt på Ullevål psykiatriske sjukehus. Etter nokre dagar fekk eg besøk av ein sosionom. Målet med møtet var å få oversikt over livet, og ikkje minst, økonomien min. Etter ein kort samtale spurte han meg om eg kunne låne ein telefon hjå sjukehuset og ringe rundt til dei alle største bankane i landet for å høyre om eg hadde noko gjeld hjå dei. Konfliktsky og full av sjølvsmordstankar svarte eg han at det var ein kjempeide og at det skulle eg sjølvsagt fikse. Han kunne komme tilbake så skulle eg ha lista klar til han. Då han var ute av døra gjekk eg rett på rommet og blei der. Eg var heilt øydelagt og ba desperat om at eg måtte sleppe å sjå han igjen. Det slapp eg. Nokre dagar seinare vart eg sett i kontakt med ein ny rådgivar. Han Oddvar Vignes lurte på det same, hadde eg noko gjeld? Eg laug og svarte at eg ikkje heilt ante korleis det stod til med økonomien min. Han lurte på om eg kunne ha noko post liggande som han kunne få. Då kunne han sjå om eg hadde fått nokre rekningar eller kontoutskrifter som han kunne jobbe vidare med. I slutten av møtet vart me einige om at eg skulle få ein kamerat til å hente posten i leilegheita mi for å prøve å gi han oversikt. Eg takka høflig for besøket og gjekk tilbake til rommet mitt. Eg fekk lov av sjukehuset til å vere med kameraten min og hente posten min i leilegheita. Gjeldsrådgivaren skulle få nok av papir å jobbe med. All posten min låg i ein fullstappa bag i eit kott. Eg pleidde å hive alt av rekningar i den når postkassen var så full at det ikkje var plass til meir. Då Namsmannen sette sperretape på døra og kalla meg inn til møte om tvangssalg med banken min las eg brevet, kasta det og tenkte ikkje meir på det. Ein treng ikkje bekymre seg for møter med Namsmannen når ein skal døy. Møter der ein må legge fram prov på ein skakkøyrt økonomi og sjukt sinn derimot, det gir grunn til søvnlause netter. Eg grudde meg mest til øyeblikket der han skulle skulle vere som den fyrste rådgivaren. Sei at no var det opp til meg, eg hadde papira eg trong. No var det berre å ringe rundt og få oversikt, få kontroll. Øyeblikket kom aldri. Han såg derimot på papira, utan å føretrekke ei mine, og sa at han skulle prøve å få ein oversikt. Det ville vere omfattande arbeid, men han trudde han skulle få det til. Eg såg han berre ein gong til, etter kva eg hugsar. Han hadde til slutt fått oversikten om situasjonen min, den var ikkje lys. Eg skulda pengar i aust og vest. Små rekningar hadde vakse og store rekningar hadde vorte større. Eg var ikkje i stand til å fikse dette sjølv. Men han ville hjelpe. Han vart sett i kontakt med familien min og saman gjorde dei forarbeidet til at eg kom meg inn i ein gjeldsordning gjennom Namsmannen. Eg kjem til å tenke gode tankar om gjeldsrådgivaren når eg neste veke har nedbetalt all gjelda som eg hadde frå 2009. Då eg flytta frå Oslo var eg framleis sjukemeldt og hadde vore det ei god stund. Etter eit år som sjukemeldt mista eg plutselig stønaden. Eg ringte NAV og spurte om kvifor eg ikkje lenger fekk pengar, og eg vart fortalt at eg no var i ein ny fase, og at eg ikkje hadde fylt ut meldekorta mine og difor ikkje hadde krav på pengar. Det viste seg at eg låg inne med feil adresse. Det burde eg jo ha visst, eg visste vel kvar eg budde? Dette kunne eg ikkje forvente at NAV kunne vite, dei forholdt seg til folkeregisteret. Og hadde eg eigentleg meldt flytting? Var eigentleg dette rett kontor å snakke med? Nei, eg vart sett over i ein runddans av kontor før eg gråtande la på. Eg kunne sjå langt etter dei pengane. Hadde det vore opp til meg hadde eg berre latt det skure og gå, og latt meldekort og flytting leve sitt eige liv. Heldigvis hadde eg ein god familie som sa eg burde oppsøke mitt lokale NAV-kontor. Det er ei tung øving å gå inn til NAV på ein liten stad, men eg trassa frykt og tårer og gjekk inn døra. Kundebehandlaren såg på meg og lurte på kva han kunne hjelpe med. Eg lessa av børa mi. Om meldekort, flytting og telefonkø. Han satt og noterte mens eg snakka, og såg opp på meg då eg var ferdig. Sånn Oddvar, då har eg fylt ut kortet ditt. Kom bak her, så skal eg vise deg korleis du gjer det sjølv neste gong. Det viste seg å vere veldig enkelt når eg ikkje var i jobb. Eg nærast fauk ut av kontoret av lettelse og glede.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 9

Ein skal ikkje leite lenge før ein finn ein blogg, lesarinnlegg eller artikkel om tilstanden i NAV. Historiene er ofte opprivande og gjer inntrykk. Uforskyldte hendingar får store personlege konsekvensar og menneske må nærast gå til grunne før dei får hjelpa dei skal ha. Samstundes trur eg me som har positive opplevingar skuldar superstjernene i NAV, for dei fins, ei stor takk. Ingen vert betre om ein aldri får noko positive tilbakemeldingar, heller ikkje dei som jobbar i det offentlege. Mine superstjerner jobber i NAV i forskjellige deler av landet. Eg har likevel fått tak i dei og takka dei begge. Den eine takka fint for tilbakemeldinga, men sa eg måtte hugse å takke personalet på Ullevål psykiatriske for at dei sette meg i kontakt med NAV. Den andre takka høfleg og sa at Oddvar, eg gjorde berre jobben min. I førre veke samla eg saman ein del venner og familie til gjeldsordningsfest. Der holdt eg ein liten tale før middagen starta. Det var viktig for meg å fortelje litt om korleis dei som var med på festen hadde hjulpe meg fram og kvifor eg var glad for at dei kunne vere med på markeringa. Eg snakka litt om verdien av å bruke nettverket av gode mennesker som eg har rundt meg. Om korleis ein fastlege bygde meg opp, og korleis ein betjent lokalbank fekk meg til å snakke om gjeldsproblemer på ein måte ingen bankrobot nokonsinne kan gjere. Eg snakka varmt om dei innsatte og ansatte på Ullevål psykiatriske avdeling. Og sist men ikkje minst, eg forklarte korleis to superstjerner frå NAV på kvart sitt vis hjalp meg på vegen til eit betre liv.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 10

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 11

Ny ledelse i NAV Nordlands Brukerutvalg Anna Cecilie Jentoft er på møtet i Brukerutvalget 26. april 2017 valgt til ny leder i Brukerutvalget (BU) Jentoft er til daglig fylkessekretær i Norges Astma- og Allergikerforbund (NAAF) for Nordland og har lang og variert erfaring fra organisasjonslivet. Hun sitter i BU som representant for FFO. Nyvalgt nestleder i utvalget ble Ole Salomonsen som representerer SAFO, også han med lang erfaring fra organisasjonsarbeid. Møtet den 26. april var det andre møtet i BU, så langt i 2017. Det planlegges for ett møte til i år, men med en mulighet for ett fjerde dersom saksmengde og budsjett tillater det. Mer deltakelse, mer synlig BU var på møtet i april enig om at de trenger å bli sett og hørt mer i samfunnsdebatten. Folk må vite at NAV har ett brukerutvalg og at dette fungerer som høre- og talerør mellom brukere av NAVs tjenester og NAV. Det er pr. i dag alt for få som vet at brukerutvalget finnes og hva de gjør for NAVs brukere. I lys av dette deltok nyvalgt leder i BU på hjelpemiddelmessa i Bodø 6. april for å informere om BU. Det var en flott opplevelse. Fikk god oversikt over de muligheter og løsninger som finnes der ute for å gjøre hverdagen enklere for folk med alle typer funksjonshemminger, sier nyvalgt leder i BU NAV Nordland Anna Cecilie Jentoft. Hun understreker også hvor glad hun ble for å finne skoleklasser fra helsefagutdanningene til stede på messa. Det er flott at disse folkene prioriterer å besøke disse messene. De er jo fremtidens behandlere og burde vite om muligheter og løsninger innenfor hjelpemiddelområdet. AU gjeninnført Arbeidsutvalget (AU) ble tidligere i år vedtatt fjernet, grunnet nødvendige innsparinger. BU har etter dette blitt tilført noe ekstra midler, AU ble derfor, på aprilmøtet, vedtatt gjeninnført. Dette for å gjøre det litt enklere å få gjort det BU har av oppgaver i tiden fremover. BU ved NAV Nordland har, i ett års tid, hatt ett samarbeid med sentralt brukerutvalg i NAV i forbindelse med utviklingen av et E-læringsopplegg for brukerrepresentanter i NAV. Dette samarbeidet videreføres. Arbeidet med etableringen av ett BU pr. tjenesteområde (TO) i NAV i Nordland videreføres også. Dette arbeidet er også nå løftet inn på arbeidsplanene ved NAV i Nordland Og følges også videre av BU.

Endelig enklere å få oversikt over arbeidsmarkedet Mathilde Seeberg Skjelbostad 20. mars kom «Muligheter i arbeidsmarkedet». Et helt nytt verktøy som skal bidra til økt markedskompetanse og bedre veiledning. – I NAV ønsker vi at veilederne våre skal ha høy markedskompetanse, men så langt har vi ikke hatt gode nok systemer til å tilstrekkelig støtte opp under dette. Nå får vi endelig et enkelt og godt verktøy, som vi aktivt kan bruke i arbeidshverdagen, sier Sonja Skinnarland, seksjonssjef i Arbeids- og tjenesteavdelingen. Muligheter i arbeidsmarkedet kan brukes for å få oversikt over arbeidsmarkedet både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og formidle ledige stillinger til brukerne. Verktøyet gir et godt utgangspunkt i samtale med en bruker om både yrkesmobilitet og geografisk mobilitet.

Mathilde S. Skjelbostad

– Jeg tror dette vil kunne gjøre oss til enda bedre veiledere, og ikke minst vil det bidra til å realitetsorientere brukerne våre i møtet med arbeidslivet. Noen ganger må de for

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 12

eksempel flytte på seg for å finne drømmejobben. Muligheter i arbeidsmarkedet kan fremheve dette for dem, på en visuell måte, sier Skinnarland.

Brukerne skal få målrettet hjelp fra NAV NAV tok et stort og viktig skritt 3. april med de nye tjenestepakkene. – Vi fornyer servicebegrepet og hva det vil si å tilby god service, sier Kjell Hugvik. Uansett hvordan en bruker tar kontakt med oss er NAV tilgjengelig 24 timer i døgnet, som kan kreve mye av de kanalene og ressursene vi har. – NAV trenger å frigjøre tid og ressurser til de som trenger mer bistand, spesielt de som trenger hjelp for å komme seg i jobb. Et viktig ledd i dette arbeidet er å se på hvordan vi yter best mulig service brukerne våre, i alle kanalene vi har, sier Kjell Hugvik, direktør for Arbeids- og tjenestelinjen. Vi skal fortsatt hjelpe de som har behov for det NAV har et døgnåpent servicetilbud, og med så mange personer som daglig bruker tjenestene våre, er presset stort og hver enkelt vurdering av en brukers behov er viktig. Hugvik presiserer at vi må bruke vår kompetanse og vise skjønn i hvert enkelt tilfelle for å lykkes, og vurdere hvordan brukeren som har tatt kontakt med oss vil få den beste servicen. I mange tilfeller er det på nav.no, eller så kan det være en samtale med NAV Kontaktsenter, eller et avtalt møte på NAV-kontoret.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 13

– Vi skal ikke avvise noen i døren, men vurderer vi for eksempel at de kan løse det selv på nav.no, skal vi fortelle det. Trenger noen umiddelbar hjelp, har spørsmål om sosiale tjenester eller trenger hjelp for å komme i jobb, eller har andre utfordringer som ikke gjør de i stand til å løse oppgaven selv, vil de fremdeles få dette ved å oppsøke sitt NAV-kontor, sier Hugvik. Mange henvendelser kan løses på nav.no Ditt NAV og nav.no er vår hovedkanal, og skal være førstevalget for brukerne. Der kan de få informasjon om alt fra NAVs ytelser til sine utbetalinger. Setter de seg inn i informasjonen på nav.no, stiller de også mer forberedt om de tar kontakt på telefon eller har en timeavtale. En del av det å yte god service er allikevel å ta vurderingen på hva slags type hjelp som er mest hensiktsmessig for den personen som tar kontakt. – Brukerne våre er selvfølgelig ulike. Noen vil kunne løse en oppgave på nav.no, mens neste person ikke klarer det. Det er disse vurderingene som nå vil bli enda viktigere, og vil skape et godt samspill mellom våre digitale kanaler, Kontaktsenter og NAV-kontorene, sier Hugvik. – Alle skal få god hjelp og veiledning Jørn Torbergsen, direktør ved NAV Kontaktsenter, er klar for å håndtere henvendelsene som kommer inn. – Vær trygge på at veilederne i kontaktsentrene står på for brukerne hver dag og at de ikke tar snarveier selv om det er kø. Alle skal få god hjelp og veiledning – gjerne med et smil på kjøpet, sier Torbergsen. Kontaktsenter jobber med å rekruttere flere medarbeidere, i tillegg til å gjennomføre en lang rekke tiltak sammen med direktoratet. Målet er korte ventetider og god veiledning. – I NAV jobber vi for å få flere i arbeid og gi brukerne våre den hjelpen de trenger. NAV-kontorene kan være sikre på at Kontaktsenter står på hver dag for de brukerne som blir henvist til oss, avslutter Torbergsen.

FAKTA    

Kanalstrategien til NAV sier noe om at vi skal møte brukerne våre i riktig kanal, til riktig tid. På den måten er vi mest effektive, i tillegg til at vi skaper gode brukermøter. Enten det er på nav.no, på telefon eller på et NAV-kontor. Tjenestepakkene beskriver hvordan vi kan veilede brukerne riktig, enten det er i digitale kanaler, på telefon eller på NAVkontor. Og på den måten tilby bedre service og skape bedre brukermøter. De gjelder kun NAVs statlige ytelser. I 2016 var det 8,5 millioner henvendelser til NAV-kontorene, 5,3 millioner telefoner, og 600 000 henvendelser i «Skriv til oss», chat og Facebook. Gjennomgang av disse henvendelsene viser at mange spørsmål kan løses på nav.no, som betyr et stort potensiale for frigjort tid hos veilederne. Informasjon ble lagt ut på nav.no 28. april.

Tips fra NAV Kontaktsenter

   

Veiledere bør holde seg oppdatert på ventetidene, svartid på «Skriv til oss» og annen driftsstatus. «Skriv til oss» på nav.no har fordeler, men også begrensninger. Som en sanntidskanal egner den seg dårlig, for eksempel til hastesaker eller hvis brukeren har åpne spørsmål. Kanalen egner seg imidlertid godt til å sende inn nye opplysninger som ikke haster. Har man jevnlig dialog med en bruker, kan det være lurt å bruke muligheten for direkte dialog med brukeren i Modia. Så lenge ventetidene på telefon og «Skriv til oss» er lange, og brukeren trenger en oppfølgingssamtale, bør veilederen i mottaket opprette en kontakt bruker-oppgave i Modia til den aktuelle oppfølgeren.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 14

Lysere utsikter for arbeidsmarkedet i nord Sven Fossum, Informasjonssjef ManpowerGroup Norway Optimismen er tilbake i arbeidsmarkedet i Nord-Norge. Arbeidsgiverne i regionen har landets mest positive bemanningsutsikter neste kvartal, ifølge ManpowerGroup. Pilene peker oppover for arbeidsmarkedet i Nord-Norge. 11 prosent flere arbeidsgivere vil bemanne opp enn bemanne ned i andre kvartal 2017, justert for sesongvariasjoner. Det viser ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer. – Vi må tilbake til 2011 for å se lignende optimisme i Nord-Norge. Dette er den sterkeste prognosen i landet. Det er virkelig gode nyheter for regionen, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Gjennom 2016 var de gjennomsnittlige bemanningsutsiktene i Nord-Norge null prosent. I forrige kvartal var det en positive utvikling med 2 prosent. Utsikter på 11 prosent for andre kvartal 2017, viser at optimismen definitivt er tilbake i næringslivet i nord. – En svekket kronekurs har bidratt til vekst i reiselivsnæringen i Nord-Norge. I tillegg kommer økt aktivitet i havbruk og teknologi. Resultatet er en boom i regionens sysselsettingsforventninger, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Minst redde for å miste jobben

FAKTABOKS

Optimismen ser ut til å smitte over på arbeidstakerne i regionen, som nå ser lysere på jobbfremtiden enn arbeidstakere i resten av landet. I Nord-Norge oppfatter 17 prosent jobben sin som mer sikker enn for 12 måneder siden, viser en befolkningsundersøkelse Opinion har utført for ManpowerGroup.

Om Arbeidsmarkedsbarometeret:

Bare 15 prosent av arbeidstakerne i nord tror det er stor fare for å rammes av nedbemanning eller nedleggelse. Landsgjennomsnittet er på 21 prosent. – Normalt er stillinger i det offentlige ansett som mye tryggere enn private arbeidsplasser. Det er noe høyere andeler offentlig ansatte i nord enn landsgjennomsnittet, men forskjellen er langt fra stor nok til å forklare de store forskjellene i jobbtrygghet. Privat sektor bidrar også til de positive utsiktene, sier Brath. Sterk optimisme i resten av landet Også på landsbasis forventer arbeidsgivere en økning i ansettelsesaktiviteten i andre kvartal 2017. Justert for sesongvariasjoner er det 6 prosent flere arbeidsgivere som vil bemanne opp enn som skal nedbemanne i neste kvartal, ifølge ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer. Det er de mest positive tallene på landsbasis siden 2013. – Vi ser utvilsomt en gryende optimisme blant norske arbeidsgivere. Utsiktene er positive i både privat og offentlig sektor. Arbeidsgivere i arbeidsintensive sektorer som bygg og anlegg, handel og service og offentlig sektor forventer stor vekst i netto sysselsetting det kommende kvartalet, sier Brath. Positive utsikter i privat sektor Av de ni sektorene som er med i undersøkelsen, er det best utsikter i bygg og anlegg, som ender opp med en netto forventet bemanningsøkning 13 prosent. Forventningene i handel og service og offentlig sektor er også oppmuntrende, med en netto forventet bemanningsøkning på 9 prosent. Sammenlignet med andre kvartal 2016 er forventningene for industrisektoren nå hele 9 prosentpoeng sterkere. Bare én sektor forventer netto nedbemanning. I olje og gass-sektoren forventer arbeidsgivere en nettoreduksjon i antall ansatte på -3 prosent. Sammenlignet med andre kvartal 2016 rapporterer arbeidsgivere en reduksjon på -8 prosentpoeng. Bemanningen i sektoren har vært fallende siden råvareprisene falt i 2014.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

ManpowerGroup har spurt 750 norske bedrifter innenfor om de har behov for å bemanne opp, bemanne ned eller om bemanningsbehovet er uendret kommende kvartal. ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer gjennomføres kvartalsvis og måler arbeidsgiveres forventninger til å øke eller redusere bemanningen i kommende kvartal. Det er en av de mest omfattende arbeidsmarkedsundersøkelser som utføres med tanke på størrelse, omfang og antall år den har blitt utført. Det unike er at den undersøker arbeidsgiveres forventninger for kommende kvartal. Undersøkelsen har blitt gjennomført i mer enn 50 år, og er et av de mest anerkjente arbeidsmarkedsbarometerne i verden. Den er basert på intervju blant et representativt utvalg bestående av 750 norske arbeidsgivere, og totalt nesten 59 000 offentlige og private arbeidsgivere i 43 land og regioner. ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer er en anerkjent indikator for økonomisk utvikling. Feilmarginen overstiger ikke +/- 3,9 prosent. Andelen bedrifter som sier de skal bemanne opp fratrukket andelen bedrifter som sier de skal bemanne ned gir en indikator på ansettelseslysten i arbeidsmarkedet. Dette omtales som netto bemanningsutsikter. Om Jobbskifteundersøkelsen: På oppdrag fra ManpowerGroup gjennomførte Opinion en befolkningsundersøkelse i oktober/november 2016. De spurte et representativt utvalg av Norges befolkning over 18 år om deres holdninger og syn på jobbskifte og arbeidsmarked. Undersøkelsen hadde 1900 respondenter over hele landet.

Side 15

NAV Nordlands Bedriftsundersøkelse 2017 Virksomheter i Nordland kunne ansatt 2 900 flere i 2017 hvis søkerne hadde hatt rett kompetanse. Det er spesielt innenfor transportnæringene, helse- og sosialsektoren, bygg og anlegg, undervisning samt varehandel at mangelen på kvalifikasjoner er størst. - I mars 2017 har vi registrert 2 900 helt arbeidsledige i Nordland, men virksomhetene finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Mange av de ledige oppfyller ikke kravene arbeidsgiverne har, sier fylkesdirektør i NAV Nordland Cathrine Stavnes. Kompetansemangel i Nordland 10 prosent (nasjonalt 8 %) av 766 spurte bedrifter i Nordland meldte om rekrutteringsproblemer i årets bedriftsundersøkelse. Dette er fire prosentpoeng lavere enn i fjor. Bedriftene har fremdeles for få kvalifiserte søkere. Dette kan skyldes høyere etterspørsel etter arbeidskraft og/eller mindre tilbud av arbeidskraft. Positive forventninger til kommende år kan ha medvirket til at bedriftene allerede har økt sin rekruttering. 7 prosent (nasjonalt 4 %) av bedriftene i Nordland melder om alvorlige rekrutteringsproblemer siste tre måneder. Dette er to prosentpoeng lavere enn i fjor. Bedriftene har ikke klart å rekruttere ansatte med den ønskede kompetanse. Bedrifter som antar at de ikke får kvalifiserte søkere lyser derfor til en viss grad ut stillinger med reduserte kvalifikasjonskrav. Sammenlignet med i fjor er bedriftene forsiktig optimistiske, det er relativt stabile forventinger. Gjennom hele høsten i fjor var det få endringer i etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Dette tolkes slik at etterspørselssiden i arbeidsmarkedet er ganske stabil. - Virksomhetene i Nordland har et relativt konstant behov for arbeidskraft med dokumentert kompetanse, dette gjelder både i privat og offentlig sektor. For å dekke dette kompetansebehovet er det blant annet viktig å forebygge frafallet i videregående skole, sier Stavnes. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er konstant innen mange yrker, og det er en utfordring både å rekruttere og beholde arbeidskraft med relevant utdanning. Dette er spesielt merkbart i gruppen unge voksne, som stadig oftere flytter ut av landsdelen. Bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene i Nordland har en mangel på minst 2 900 medarbeidere pr. februar/mars 2017. Størst mangel på arbeidskraft er det innen næringene transport, helse- og sosialtjenester, grunnskolelærere samt bygg og anlegg. - Det er rekrutteringsproblemer i 43 av om lag 230 yrker det lyses ut stillinger i. Vi ser at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i en stor andel yrker med høgskole/ universitetsutdanning, praktiske håndverksyrker med fagutdanning og yrker i industrien som krever fagbrev. Det er helt klart en fordel å tenke på utdanning hvis man er arbeidssøker i dag, sier Stavnes. - Etterspørselen etter arbeidskraft innenfor helsesektoren vil være økende i årene som kommer. Dette har bl.a. sammenheng med alderssammensetningen i befolkningen vår, sier Stavnes. De mest etterspurte yrkene i Nordland i 2017 er

 Yrker med universitets- og høgskoleutdanning: Sykepleiere, leger, psykologer, ingeniører (elektro, bygg og anlegg), grunnskolelærere

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 16

 Praktiske håndverksyrker med fagutdanning: Lastebil- og trailersjåfører, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker

 Praktiske yrker i industrien med fagbrev: Sveisere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv. Det er fortsatt behov for personer med akademisk utdanning og ikke minst praktisk fagutdanning. - Kombinasjonen av lav yrkesdeltaking og drop-out fra videregående skole i fylket bidrar til å øke etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft i Nordland, sier Cathrine Stavnes. I Nordland har vi i dag om lag 29 000 personer i aldersgruppen 16-67 år som står helt eller delvis utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. - Både av hensyn til den enkelte og behovet for arbeidskraft er det helt avgjørende at vi fremover klarer å få til et mer inkluderende arbeidsliv, slik at flere av disse kan komme i arbeid og aktivitet, sier Stavnes.

Markedsnytt i Nordland APRIL 2017 Sør-fylket Region Brønnøy Brønnøysundregistrene lyser kontinuerlig ut ledige stillinger. Bedriften har sitt hovedkontor i Brønnøysund med 520 ansatte. Avdelingskontor i Oslo med 22 ansatte og i Narvik med 17 ansatte. Arbeidsoppgavene er hovedsakelig veiledning av brukere, saksbehandlingsoppgaver, it arbeid og ledelse. Kompetansekravet er bachelor og mastergrad hovedsakelig innen jus, økonomi, personal, informasjon / kommunikasjon og it. Bedriftens hovedutfordring er å få rekruttert tilstrekkelig med kvalifiserte it rådgivere. Denne våren starter ett arbeid med å etablere en ny it-plattform som har fått navnet Brsys. Til dette prosjektet er det behov for ett høyt antall it-utviklere i fem år. I Bindal er det optimisme i arbeidsmarkedet da det etableres flere små og mellomstore bedrifter i lokalene til den gamle hjørnesteinsbedriften Bindalsbruket. Disse lokalene kalles nå for Brukstomta næringspark. Det siste er at rensefisk selskapet Helgeland Lumpsucker vil etablere seg i næringsparken. Bedriften planlegger å ansette om lag 11 personer. Det islandske firmaet Istak legger ned all sin virksomhet i Norge. Dette innebærer at 130 arbeidere i Tosbotn i Brønnøy har blitt oppsagt fra sin jobb med virkning fra 31.03.17. Dette er islandske og polske grensearbeidere som har arbeidet med bygging av fem småkraftverk i Velfjord / Tosbotn området. Markedskoordinator i TO Brønnøy har hatt informasjonsmøter med alle ansatte for å informere om hvilke rettigheter de har i Norge etter fratredelsen. Vefsn Arbeidsledighet: 1,6% pr. mars 2017. Dette utgjør 108 personer. E6 Korgfjellet – Mosjøen startes opp i disse dager. Parsellen på E6 krysset til Brønnøysund – Trøndelagsgrensen startes opp i sommer. Det er Skanska som har anbudet, men leier inn Hæhre til å ta parsellen mot Trøndelagsgrensen. Sherpasti opp Øyfjellet startes bygging i mai. Det tar 2-3 somre før stien er ferdig med ca. 1300 trappetrinn. Det er også planlagt en Via Ferrata og Zipline til Øyfjellet som etter planen skal være ferdig rundt juli. Helgeland Bakeri åpnet produksjons- og salgslokaler i Mosjøen den 18.04.17. De har 12 ansatte, men regner med å ha 24 ansatte før året er omme. Coop Bygg legger ned i Mosjøen. De har 12 ansatte på 8 heltidsstillinger som blir berørt av dette.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 17

Grane Arbeidsledighet: 1,1 % pr. mars 2017. Dette utgjør 8 personer. Nytt sykehjem – kommunen er i gang med prosjektering. Det er et nytt enkeltmannsforetak som har startet opp som utfører snekker/bygningsarbeid Hattfjelldal Arbeidsledighet: 1,7 % pr. mars 2017. Dette utgjør 12 personer. Hatten Kafe – nettopp åpnet med 4 ansatte Fjellfolkets Hus – har ennå ikke hatt offisiell åpning, men det er ulike virksomheter som har flyttet inn. Disse er Statskog, Allskog, Helgeland Sparebank, Helgeland Museum, Ambulansetjenesten. Nye bedrifter er et enkeltmannsforetak som driver med foto og markedsføring. I tillegg er det åpnet kafe med 2 ansatte i Fjellfolkets hus. Arbeidsmarkedssituasjonen i TO Alstahaug Ledighet i februar for Alstahaug 2,8 % - andre kommuner i TO fra 1,5 – 10,4 %. Fortsatt permitteringer ved ASCO Forsyningsbase og Marine Harvest -ASCO skyldes utsettelser av boringer utenfor kysten - MH skyldes utsettelse av 2-skift på slakteriet. Forlengelse av nåværende oljefelt – Norne og flere felt utenfor Trøndelag. Fortsatt utbygginger på Horvnes på industriområdet, store steinbrudd. Gaia Salmon – Leirfjord, satser på oppdrett på land. Fått stopp pga utslippstillatelse. Nasjonal laksefjord. Bygningsbransjen sliter – etterdønninger etter at BOLT måtte redusere. Men, folk får seg jobb, andre næringer og i Mosjøen. Mange lokale entreprenører er glade for at E6 Sør skal påbegynnes, forventes at de lokale firmaene blir leid inn (slik som ved E6 Nord). Helgeland Kraft har vedtatt utbygging av nok et kraftverk i Leirfjord, medfører at lokale entrepenører i regionen får jobb. SINUS med 60 ansatte (10 lærlinger) har «dreid» virksomheten sin fra offshore og verkstedindustrien over til mer maritime oppdrag innen oppdrett. Ser også at selskaper som LetSea ansetter egne elektrikere, mekanikere og flere vedlikeholdsfolk. Bodø Bakeri etablerer seg i Mosjøen, utsalg i Sandnessjøen og på Mo. Bra for Sandnessjøen som har vært uten bakeriutsalg siden det forrige gikk opp i røyk. Det nye AMFI-senteret går godt, alle butikker har «sprengt» sine budsjetter, dvs større omsetning enn kalkulert på forhånd. Midt-fylket TO Indre Salten har et arbeidsmarked som er generelt sett bra. Arbeidsledigheten er stabilt lav. Gjennomsnittlig 2,5 %. Det rapporteres om en generell nedgang i arbeidsledigheten. Nedgangen kommer blant annet som følge av økt aktivitet i bygg- og anleggsvirksomhet. Eks: Asfaltbransjen starter igjen sin virksomhet. Mange av disse sesongarbeiderne kommer derfor tilbake i arbeid. På den andre siden skal det igjen legges ned flyktningemottak i Saltdal og Fauske. Dette påvirker mange, men erfaring fra tidligere nedleggelser tilsier at arbeidssøkerne fra disse virksomhetene, kommer seg raskt i jobb igjen. Stabilt arbeidsmarked og optimisme i Bodø og ytre Salten. I løpet av 2016 økte sysselsettingen med 509 personer i Nordland. Salten, Lofoten og Helgeland stod for veksten, mens sysselsettingen var tilnærmet uendret i Ofoten og Vesterålen. Utsiktene for 2017 tilsier lavere veksttakt i sysselsettingen og fortsatt meget lav arbeidsledighet. NAV Nordland meldte ved utgangen av 2016 om rekordhøy overgang til arbeid. Mot slutten av 2016 var arbeidsledigheten i Nordland på 2,3 %, mot 2,8 % på landsbasis. I Bodø var det ved utgangen av januar en ledighet på 2.7 %. Ledighetstallet sank til 2,0 prosent for Bodø i februar og viste samme tall for mars. Røst hadde rekordlav ledighet ved utgangen av mars, på 1,0 %. På Værøy varierer ledighetstallene noe, med 5,7 % i februar, 6 % i februar og 2.2

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 18

% i mars. Steigen har i første kvartal hatt mellom 2.1 % og 3.0 % ledighet, Rødøy mellom 1,0 og 2,3, Gildeskål mellom 1.3 % og 2.7 % og Meløy har hatt stabil ledighet mellom 3.1 og 3.4 % i perioden. Tallene viser stabil sysselsetting i Ytre Salten. Av regionene i Nordland er det Lofoten som har bidratt til prosentvis størst vekst disse årene og Salten er den regionen med flest sysselsatte. I Vesterålen, Ofoten og Lofoten er den samlede sysselsettingen lavere enn for Salten. Sysselsettingsveksten har i en årrekke kommet i form av jobber med krav om høyere utdanning. Størst etterspørsel er det etter arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, tekniske fag, samfunnsplanlegging og økonomi. For 2017 forventes det marginal (men positiv) sysselsettingsvekst for Salten med 26 nye jobber. I 2017 ventes den beste utviklingen i Lofoten og Salten, drevet av økt aktivitet i tjenester mot bedrifter, helse og omsorg og bygg- og anleggsaktivitet. Mange unge med høyere utdanning velger å bosette seg i de større byene. Dette er kompetanse Nordland er avhengig av i framtiden. Høyere utdanning er den viktigste endringsfaktoren i arbeidsmarkedet i Nordland, og slik har det vært de siste ti årene. Samfunnet etterspør i økende grad kunnskapsbasert kompetanse. Andelen av sysselsatte med høyere utdanning i Nordland har økt de siste årene, men ikke så sterkt at vi tar innpå det nasjonale nivået. Nordland ligger nå 6,4 prosentpoeng bak landsgjennomsnittet. Av regionene i Nordland er det kun Salten som trekker opp fylkesgjennomsnittet, hvor 33,1 % av de sysselsatte som har høyere utdanning Det er få signaler på at den positive utviklingen Nordland og Ytre Salten har hatt de siste årene skal snu i 2017. Tvert imot har regionen et robust og diversifisert næringsliv som står seg godt, selv i internasjonal konkurranse. Selv om det ikke blir noen stor vekst i 2017, vil aktiviteten være høy og tett opp mot kapasitetsgrensen i flere bransjer. Bodø er en by i utvikling, som jobber aktivt mot å tilrettelegge for befolkningsvekst. De viktigste tiltak er jobbskaping, attraktive bo- og leveforhold, gode utdanningstilbud, lønnsnivå på nasjonalt nivå, bli best på integrering og boligbygging. Nav-kontorene i TO rapporterer videre om økt mengde med rekrutteringsoppdrag fra arbeidsgivere. Dette er veldig positivt. I denne sammenheng nevnes oppdrag fra Elkem Salten og Acustus. Røst Årets største fiskesesong – skreifisket er avsluttet. Januar – april er primært skreisesong og der tas imot råstoff hvor størsteparten er Skrei. I denne sesongen blir fiskeflåten som leverer i Røst mangedoblet da. Det har vært høy aktivitet i denne perioden hvor hoveddelen av fiskeproduksjon går til henging – tørrfisk, men en stor del går også til lokal saltfisk-produksjon. Vintersesongen har også stor aktivitet med videreforedling :   

tran av torskelever, ensilasjeproduksjon av fiske-innmat, skjæring av torsketunger / kjaker og henging av torskehoder.

Det har også blitt solgt store partier med fersk fisk til leverandører på fastlandet. Perioden mai – juni er det full aktivitet i inntak av tørrfisk og videre vraking (sortering) etter kvalitet (basert på italienske kvalitetskrav). Vår og sommerhalvåret er det fiskerier fortrinnsvis relatert til lange, sei, torsk, uer, kveite / blåkveite etc. som er hovedinntak for råvarer. De av fiskerne som har konsesjon på hvalfangst driver også med dette i denne perioden.

Røst (no.wikipedia.org/wiki/røst)

Juli er en stille måned på Røst – noen av fiskemottakene tar også fellesferie i denne perioden / lite fiske. Reiseliv Det er stor aktivitet på reiseliv i vår / sommer og tidlig høstsesong. Utenom ordinært turistnæring er det høy kapasitet og stor virksomhet i sportsfiskenæring. Det er flere (ca 4 bedrifter) som driver med tilbud til sportsfiske som er populært blant tyskere, engelskmenn, svensker, etc, foruten om mange nordmenn som kommer utover til Røst for å drive denne sporten. Det er også blitt vanlig at en del turister ønsker å komme til Røst midt i skreisesongen for å få et innsyn i denne høysesongen for fiskeriene. NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 19

Nord-fylket Arbeidsmarkedet i Ofoten I mars 2017 er det 388 helt ledige i TO-Ofoten. Det utgjør 2,32% ledighet og 73 færre ledige enn samme tid i 2016. Det er et positivt arbeidsmarked i Ofoten og tilgangen av ledige stillinger er økende. I mars 2017 er det 169 ledige stillinger i regionen, 66 stillinger mer enn samme tid i fjor. Størst etterspørsel er det innen helse- og omsorgsfag, undervisning, handel og transport/logistikk. Arbeidsgivere melder om at det er vanskelig å få kvalifisert arbeidskraft, spesielt innen omsorgsfag, sjåføryrkene og innen hotell/restaurant. Vinterturismen har skutt fart siste år, noe som igjen er lovende for hele Hålogalandsregionen. Vår og sommer er i anmarsj noe som også betyr at bygg-/anleggsbransjen i stor grad har fulle ordrebøker fremover. Elvenes Transport AS meldte oppbud tidligere i vinter, noe som berørte rundt 60 arbeidstakere. Mange har allerede fått jobb i andre virksomheter, og ledighetssituasjonen i regionen har ikke blitt merkbart preget av konkursen. Rekruttering Det forventes en stadig vekst innen bygg/anleggsbransjen gitt iverksettelse av ulike samferdselsprosjekter i strekningen Lofoten-Ofoten. Utbyggingen av Evenes flyplass forventes også å gi effekt på ett samlet næringsliv i Ofoten. I skrivende stund rekrutteres det mye sommervikarer innen mange kommunale og private virksomheter. Kjøttprodusenten Kuraas AS har som første i landet lansert netthandel av produktportefølje i kjøtt, fisk og vegetarmat. De har ansatt 3 selgere som betjener hele landet. Dersom etterspørselen blir stor kan dette bety en større utbygging og nyansettelser. Bedriften har en ambisjon om å øke omsetningen med 100 millioner (til 300 millioner) og å kunne utvide staben fra dagens 50 til ca. 100 ansatte i løpet av de neste 5 år. TO Lofoten Indeks Nordland er hyggelig lesing for oss ute i Lofoten, gode tall både når det gjelder sysselsetting og befolkningsvekst. 18 april sa Helse Nord RHF i styremøte ja til at Nordlandssykehuset Lofoten skal være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse. Dette betyr trygghet for befolkningen i Lofoten og i et rekrutteringsperspektiv er det nå lettere å få tak i personell til ledige stillinger ved sykehuset. Flyplassene i Lofoten opplever en formidabel vekst etter lansering av direkteruter til Tromsø og Oslo. 20-25 % vekst i passasjerantall er estimert. Regionen preges av optimisme og det startes bygging av mange ny forretningsbygg. Både i øst og vest. Da sier det seg selv at bygge bransjen har gode tider her ute i havgapet. Vesterålen - oppsummert 

Arbeidsledigheten i Vesterålen er lav (helt ledige).



Sporadisk permittering i fiskeindustri.



Mange utlyste stillinger (Mange av disse krever høy kompetanse, som mange av våre arbeidssøkere mangler)



Forholdsvis mange ledige ungdommer



Nedleggelser/Lite konkurser



Økende turisme/vinterturisme i noen av kommunene

Jevnt går det bra i næringslivet i Vesterålen, med stor byggeaktivitet.

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 20

Utgivelsesplan Nyhetsbrev NAV Nordland 2017 Nr 3

skrivefrist 16.06.17

utgivelse 30.06.2017

Nr 4

skrivefrist 01.09.17

utgivelse 15.09.2017

Nr 5

skrivefrist 13.10.17

utgivelse 27.10.2017

Nr 6

skrivefrist 01.12.17

utgivelse 15.12.2017

Redaksjonen NAV Nordland

Hilde Myrbakk

Åshild J Nordnes

Lene Hellesvik Hansen

AD: Bård Einset

Ansv. redaktør: Cathrine Stavnes, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet 05/05/2017

NAV Nordland

Nyhetsbrev nr. 2 - 2017

Side 21