Nytt fra fylkesdirektøren
Nyhetsbrev fra NAV Nordland
02
Nr. 2 Juni 2015
08
Jakt kompetanse nå!
09
Mer makt ut i NAV-kontorene
- Økt markedskontakt og fornøyde brukere
I dette nummeret Fylkesdirektøren
Side
2
Rapport sykmelder trygdeutdeling til unge
Side
3
Plikt eller nytte?
Side
4
Nyvalgt leder i brukerutvalget ved NAV Nordland
Side
5
Tenk aktivitet ved sykmelding
Side
6
Økt fokus på tidlig oppfølging
Side
7
Jakt kompetanse nå!
Side
8
Aktivitetsplikt – (og rett)
Side
9
Mer makt ut i NAV-kontorene
Side
9
Et nav med muligheter
Side
11
NAV i Nordland nærmere arbeidsmarkedet
Side
11
Jobbmessesuksess i Narvik
Side
13
Coop Nordland
Side
14
Forskning, utredning og fagkonferanser
Side
16
NAVs bedriftsundersøkelse 2015
Side
19
Sammen om et freskt Nordland
Side
19
© Bård Einset
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 1
Nytt fra fylkesdirektøren
Økt markedskontakt og fornøyde brukere NAV i Nordland har det siste året styrket sitt markedsarbeid. NAVkontorene har hver måned mellom 1000 og 1500 registrerte arbeidsgiverkontakter. I vinter ble det gjennomført fem store jobbmesser i fylket. Trafikken på vår arbeidsgivertelefon øker og Arbeidslivssenteret opplever stor interesse fra virksomhetene i Nordland for å fornye sine IA-avtaler. NAV sin hovedoppgave er å bidra til å få flere i arbeid og færre på trygd. En forutsetning for å nå dette målet er at NAV klarer å bygge gode relasjoner til arbeidsgiverne. Det er virksomhetene som ansetter nye medarbeidere og det er virksomhetene som kan tilby ulike praksisplasser for arbeidstrening. Dersom NAV skal kunne veilede brukere til arbeid trenger vi både kunnskap om arbeidslivet og gode relasjoner til arbeidsgiverne. Økt markedsarbeid både i volum og kvalitet er derfor vår viktigste oppgave i virksomhetsplanen for NAV i Nordland i 2015. NAV sitt arbeid med økt arbeidsgiverkontakt merkes. Den årlige brukerundersøkelsen blant arbeidsgivere våren 2015 viser fremgang på de fleste områdene i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2014. Det eneste område med tilbakegang er selvbetjeningsløsningene. Her har NAV fortsatt en stor jobb å gjøre. Dette er et område det jobbes med og som vi forventer nye IKT-løsninger på i årene som kommer. Også i Nordland opplevde arbeidsgiverne bedre service fra NAV i 2015. NAV Nordland er rimelig godt fornøyd med resultatene når det gjelder oppfølging av våre brukere. Vi håndterer det store volumet greit og har fremgang når det gjelder kvaliteten på brukerkontakten. Det jobbes godt både med aktivitetsplaner og jobbmatch. Denne våren har vi også satt sterk fokus på tidlig sykefraværsoppfølging. Målet er å redusere det samlede legemeldte sykefraværet i Nordland og på sikt redusere inngangen på arbeidsavklaringspenger (AAP). Mer bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging på arbeidsplassen skal bidra til å nå målet. Gledelig er det også å se at våre brukere blir stadig mer fornøyd med NAV. Den årlige brukerundersøkelsen er nå klar og viser at Nordland er helt på topp i Norge når det gjelder brukertilfredshet. På en skal fra 1 til 6 scorer Nordland 4,7. Dette er også en fremgang fra i fjor. Mange har sterke meninger om NAV. Det er derfor flott å se at våre brukere ser at NAV blir bedre på flere området. NAVs medarbeidere står hardt på hver dag for å gjøre NAVs tjenester bedre. Det er derfor svært hyggelig at vi får gode tilbakemeldinger både fra arbeidsgivere og personbrukere. I vår la Ekspertutvalget for NAV frem sin hovedrapport. Den peker på at mye i NAV er bra, men at vi samtidig må styrke oss på mange områder. Spesielt er ekspertutvalget opptatt av at NAV kommer nærmere arbeidsgiverne og at vi bidrar til å få flere i arbeid. Dette er en målsetning NAV Nordland deler. Vi ser derfor frem til en aktiv høst der vi i partnerskapet sammen jobber for å styrke markedsarbeidet i NAV. Ønsker med det alle våre samarbeidspartnere en riktig god sommer.
Kjell Hugvik Fylkesdirektør NAV Nordland
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 2
Rapport sykmelder trygdeutdeling til unge Av Svein Tønseth, Sintef – Ungdommer som ikke er alvorlig syke bør ikke tildeles arbeidsavklaringspenger. De bør heller være kommunenes ansvar, sier en av Norges mest anerkjente arbeidslivsforskere. SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose har ledet arbeidet med en fersk forskningsrapport som beskriver hvordan arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer som ytelse og ordning. – Jeg er spesielt bekymret for de unge brukerne, sier Ose. På basis av intervjuer og en spørreundersøkelse blant aktører innenfor velferdssektoren, kommer forskerne med flere anbefalinger til myndighetene. Blant annet at regelverket må praktiseres strengere for unge brukere uten alvorlig sykdom.
Solveig O. Ose
I en kronikk i Dagens Næringsliv redegjør forskerne for anbefalingene. I kronikken skriver de blant annet:
Vi er særlig bekymret for de unge. De blir ofte gående i passive trygdeløp uten tett oppfølging.
Når det gjelder de unge, bør AAP forbeholdes de med alvorlig sykdom.
I dag kan man få innvilget AAP selv om det ikke foreligger alvorlig sykdom. Det kan være psykiske symptomer, mestringsproblemer og sosiale problemer. Men legene benytter seg av andre diagnoser i legeerklæringene, slik at ytelsen innvilges. Det hadde de trolig ikke gjort om de visste hvor lett det er å bli gående passiv på AAP.
Det eneste den unge oppnår er en hullete CV de ikke kommer særlig langt med i arbeidslivet. De unge får i mange tilfeller utbetalt mer i minstebeløp på AAP enn de ville fått som ufaglært i en første jobb. Insentivene til å jobbe blir da svake, og helseproblemene vektlegges for å beholde ytelsen.
Det er kommunene som har virkemidlene for forebygging av at unge havner utenfor.
Mange NAV-kontor sliter med å få kommunen på banen, og det utvikles ikke reelle tiltak for unge utenfor skole og arbeid. Når NAV-kontorene gir mange unge AAP, slipper kommunene store utgifter på sitt sosialhjelpsbudsjett.
Uten at kommunene bærer kostnadene av at unge faller utenfor skole og arbeidsliv, har de heller ikke insentiver til å forebygge. NAV er i liten grad posisjonert for å forebygge at innbyggerne blir NAV-brukere.
Rapporten om arbeidsavklaringspengene er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering (NK‐ARR). Prosjektet er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. Prosjektgruppa har gjennomført over hundre intervju med ulike aktører (NAV‐kontor, brukere, NAV‐forvaltning, tiltaksbedrifter, arbeidsgivere og leger). Forskerne har i tillegg fått svar på spørreskjemaundersøkelser fra 1790 NAV-veiledere og -fagledere, samt fra åtti attføringsbedrifter.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 3
Plikt eller nytte? Åshild J. Nordnes, NAV Nordland I dette nummer av nyhetsbrevet presenterer vi den nye lederen av NAV Nordlands brukerutvalg Lisbeth Fjell Leithe. Hun har nok av utfordringer å ta fatt på, gitt at status for brukerutvalgsarbeidet i Nordland er som i landet for øvrig. For vel ett år siden satte Fafo i gang med et forskningsprosjekt på området; «Modell for brukermedvirkning i NAV – evaluering og videreutvikling». Prosjektet gjøres på oppdrag fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO og er finansiert av NAVs program for forskning og forsøksvirksomhet, FARVE. Som tittelen forteller, skulle det gjøres en evaluering av brukermedvirkning i NAV som skulle danne grunnlag for videreutvikling.
Åshild Nordnes
De foreløpige resultater av hvordan brukermedvirkningen fungerer ble lagt frem i mars i fjor og noen punkter presenteres her. Brukerutvalg og brukermedvirkning som ide er det få som stiller spørsmål ved, men mange utvalg synes det er vanskelig å få brukermedvirkningen til å fungere på en meningsfull måte. Hvordan organisere arbeidet på en slik måte at kunnskapen i brukerutvalget kan tas i bruk av de som jobber i NAV, var ett av spørsmålene som ble stilt. Sammensettingen av utvalgene er også en utfordring. De kan være satt sammen av representanter av snevre diagnosegrupper/funksjonshemminger og organisasjoner/råd for eldre/seniorer og fullstendig mangle ungdom, innvandrere og rus/-psykiatrigruppen. Møtene preges i stor grad av informasjonsutveksling med hovedvekt på informasjon om og fra NAV med få saker fra organisasjonene. Det er få reelle diskusjoner, og dialogen er preget av spørsmål-svarkommunikasjon. Det kan derfor være en utfordring å se hvilken konkret betydning brukerutvalgene har for måten NAV planlegger og gjennomfører sine tjenester når det stort sett bare informeres om tiltak som allerede er vedtatt eller i ferd med å gjennomføres. En årsak til manglende diskusjoner kan være usikkerhet eller manglende innsikt i hvordan NAV er organisert og jobber. Opplæringsbehovet synes å være kontinuerlig. Både NAV-ledere og brukerrepresentanter er usikker på verdien av arbeidet i brukerutvalget. Drives arbeidet av plikt snarere enn på grunn av reell nytte? Hvordan står det til i Nordland, og hvordan utvikler vi brukerutvalget videre, blir et sentralt tema for den nye lederen.
© Bård Einset
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 4
Nyvalgt leder i brukerutvalget ved NAV Nordland I februar i år ble Lisbeth Fjell Leithe enstemmig valgt som ny leder i Brukerutvalget ved NAV Nordland. Mange års erfaring som brukerrepresentant og en ukuelig vilje til å stå på for de som trenger det er nok mye av årsaken til at hun kunne overta ledervervet tidligere i år.
Navn: Lisbeth Fjell Leithe Alder: 54 år Bosted: Bodø
Kort om din bakgrunn:
Jeg er utdannet sosionom, og jobbet noen år med sosialt arbeid og Lisbeth Fjell Leithe barnevern. Men størsteparten av arbeidet jeg har lagt ned de siste årene, har vært oppfølging av sju egne barn/ungdommer med forskjellige utfordringer, og frivillig arbeid gjennom pasientorganisasjoner og i daglig omgang med medmennesker.
Hvilken erfaring har du med brukerutvalgsarbeid?
Jeg har vært med som medlem i brukerutvalget på NAV siden 2012, og jeg har i tillegg vært med i Råd for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Fylkeskommune i et år.
Nyvalgt leder i BU pr. februar 2015, hvorfor påtok du deg dette vervet?
Jeg påtok meg dette vervet fordi vi var kommet inn i en spennende prosess i utvalget året i forveien, og nå manglet leder. Kort om hvorfor du mener brukerutvalgsarbeid er viktig, eventuelt ikke viktig? Brukermedvirkning er viktig på alle plan i forvaltningen, slik at «de som har skoene på, skal kunne si noe om hvor de trykker». Dette skal bli til hjelp for lovgivere og forvaltning til å utvikle gode tjenester for brukerne.
Hva mener du beskriver en god brukerrepresentant?
En brukerrepresentant er en person som selv har erfart hva det vil si å være avhengig av hjelp og støtte fra forskjellige instanser eller er pårørende til noen som erfarer dette. En god brukerrepresentant, er ferdig med eventuell bitterhet eller negativt fokus i egen sak, har evnen til å sette seg inn i generelle utfordringer for flere brukergrupper, og til å tale disses sak inn mot ledelsen i det aktuelle organet de sitter i et slikt utvalg for.
Hva er det viktigste BU ved NAV Nordland bør jobbe med det nærmeste året?
Det neste året sier vår handlingsplan at vi skal arbeide for å få brukermedvirkningsarbeidet opp å gå, både på fylkesplan der vi sitter, og også lokalt ute i tjenesteområdene. Det er også viktig at vi til enhver tid er beredt til å ta imot, og formidle videre saker fra organisasjonene vi representerer, at vi følger med på NAVs satsningsområder og komme med innspill sett fra brukersynspunkt.
Hvorfor bør NAV ha brukerutvalg?
Brukermedvirkning er lovpålagt i NAV, og målet er at tjenestene NAV tilbyr, blir mer tilpasset brukerne som trenger dem, gjennom at representanter for brukerorganisasjoner og NAV sammen arbeider i fellesskap for dette.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 5
Tenk aktivitet ved sykmelding Mona Halsbakk, KS, leder for IA-rådet For de aller fleste er arbeid og aktivitet viktig for å bli frisk. Dette er bakgrunnen for at NAV i Nordland nå stiller tydeligere krav til arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder ved 8 ukers sykefravær. I folketrygdloven heter det at sykmeldte skal være delvis i jobb dersom medisinske forhold ikke er til hinder for dette. Dersom det ikke er gitt unntak fra dette aktivitetskravet, skal sykepengene stoppes etter 8 uker. Dette kravet har i realiteten ikke blitt håndhevet godt nok etter lovens intensjon, verken av NAV i Nordland eller i resten av landet. I praksis vil NAV sende melding om stans og oppfordre arbeidstaker til å ta kontakt med nærmeste leder for å vurdere om en kan gå helt eller delvis tilbake til jobb fremfor å være 100 % sykmeldt. Det er sjelden at legen eller andre behandlere beskriver sykdomstilstander i sykmeldingen som hindrer all deltakelse i arbeid utover 8 uker. Svært mange av de sykemeldte i dag har diagnoser som lettere psykiske plager og muskel-skjelettplager. Denne type diagnoser kan i stor grad la seg kombinere med aktivitet, og det vil si at det er gradert sykemelding som er hovedregelen og at det må begrunnes spesielt av legen dersom en har behov for å være helt borte fra arbeidsplassen for å bli frisk. Ved mange ulike helseplager kan arbeid forsterke den positive effekten av behandling, enten det er fysioterapi, medisiner eller samtaler med psykolog. Vi vet at det er stor risiko for at mennesker med lettere psykisk sykdom blir dårligere ved å være borte fra jobb over lang tid, og vi ønsker at flere skal få muligheten til å delta i felleskapet på jobb. Det er derfor viktig å involvere arbeidsplassen og nærmeste leder i vurderingen av om sykemelding er riktig medisin. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge, både sentralt og lokalt. Avtalen bygger på en felles erkjennelse av at aktivitet gjennom arbeid fremmer helse og at tidlig iverksetting av aktive tiltak vil kunne forebygge frafall fra arbeid. Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet, og krever et sterkt ledelsesengasjement, oppfølging og systematisk samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten i den enkelte virksomhet. Deltakelse i arbeidslivet Et viktig utgangspunkt i IA-samarbeidet er at deltakelse i arbeidslivet i seg selv ofte kan virke helsefremmende for den enkelte. Kontakt mellom virksomheten og sykmeldte arbeidstakere for å forebygge at sykefravær fører til varig frafall fra arbeidslivet har derfor høy prioritet. IA-rådet i Nordland jobber for et mer inkluderende og helsefremmende arbeidsliv i Nordland. Arbeidsplassen er arenaen for å finne løsninger når helseproblemer oppstår. Helt sentralt er den innsatsen hver og en av oss gjør som ledere, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud. I tillegg er det god støtte å finne hos leger, andre sykmeldere og bedriftshelsetjenester. NAV vil med råd, veiledning og virkemidler støtte opp om mulighetene som finnes på arbeidsplassen. På stadig flere arbeidsplasser i Nordland har arbeidstakere, tillitsvalgte, verneombud og ledere god dialog om hva som skal til for å forebygge sykdom, tilrettelegge for de som har behov for det og for å stadig videreutvikle det som er bra i arbeidsmiljøet. Den brede majoriteten av befolkningen har god helsebringende effekt av å være i jobb, forutsatt at arbeidsforholdene er gode. For å sikre gode arbeidsforhold er dialogen på arbeidsplassen helt sentral. Det er også viktig at ledere, tillitsvalgte, IA-Rådet i Nordland består av KS, verneombud og arbeidstakere er kjent med eget ansvar, rettigheter og LO, NHO, NAV, UNIO, YS/Delta, plikter i arbeidslivet. Arbeidsgiver skal ta initiativ til dialog og søke støtte Spekter, Akademikerne og samarbeidspartnerne hos fagfolk ved behov, mens arbeidstaker plikter å medvirke til et godt Arbeidstilsynet, Fylkesmannen, arbeidsmiljø. Arbeid er «god inkluderingsmedisin» for de aller fleste.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Legeforeningen og Nordland Fylkeskommune.
Side 6
Økt fokus på tidlig oppfølging av sykmeldte i NAV i Nordland Anne Føre, seniorrådgiver NAV Nordland Fra 1.mai 2015 har NAV i Nordland økt fokuset på mulighet for arbeid og aktivitet knyttet til aktivitetsplikten ved sykefravær utover 8 uker. Aktivitetsplikten innebærer at den som er 100 % sykmeldt så tidlig som mulig og senest innen 8 uker skal prøve seg i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet for å ha rett til videre sykepenger. Unntak kan gjøres dersom medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet eller det ikke er mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen. Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrettet aktivitet eller vurdert til å fylle kravet om unntak vil NAV sende melding om midlertidig stans av sykepengene til den sykmeldte. Forskning viser at tidlig fokus på aktivitet fører til nedgang i sykefraværet og større bruk av gradert sykemelding. Gradert sykmelding og annen aktivitet på arbeidsplassen skal være førstevalget i flere tilfeller, der alternativet tidligere var 100 % sykmelding. Pr. 1. kvartal 2015 var andel som hadde gradert sykmelding etter 12 ukers sykmelding 39.7 % mens tilsvarende tall for landet var 40,3 %. I gjennomsnitt er varigheten pr. legemeldt sykefravær i Nordland på 51 dager. Det er langt over landsgjennomsnittet som var 42 dager pr. 4kv. 2014.
Som et ledd i denne satsingen er det nå etablert saksverksted i hvert tjenesteområde hvor veilederne i de tilhørende NAV kontor og rådgivende lege deltar. Her vurderes hvorvidt det skal gjøres unntak for aktivitetsplikten, eller gjøres midlertidig stans av sykepengene ved 8-ukerstidspunktet. Hensikten med denne felles arenaen er å trygge veilederne i å håndtere regelverket etter intensjonen, få lik praksis i hele fylket samt øke kompetansen. Erfaringene som er gjort hittil er positive, og på sikt forventes det at satsingen vil føre til økt aktivitet og kortere sykefravær samt mindre overgang til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 7
Jakt kompetanse nå! Fylkesdirektør NAV Nordland Kjell Hugvik Aldri har tilgangen på kompetent arbeidskraft vært bedre. Samtidig som næringslivet i Sør-Norge og på Vestlandet opplever tøffe tider, går vår landsdel fortsatt godt. Mens ledigheten stiger i sør, faller den i nord. Dette åpner et mulighetsrom for å rekruttere kompetent arbeidskraft som virksomhetene i Nordland så sårt trenger. NAV sin årlige, nasjonale bedriftsundersøkelse ble lagt frem denne måned. Den konkluderer med at virksomhetene i Norge melder inn et langt lavere behov for Kjell Hugvik arbeidskraft enn i fjor, faktisk 25 % lavere behov. Undersøkelsen viser også at virksomhetenes sysselsettingsforventning de neste 12 måneder, også har gått ned. Bedriftsundersøkelsen synes å understøtte andre undersøkelser som hevder at veksten i norsk økonomi er på vei ned. Det er nå over 100.000 ledige i Norge og det forventes fortsatt økning. Samtidig er det store regionale ulikheter. I Nordland synker ledigheten og vi forventer fortsatt lav ledighet fremover. Bedriftsundersøkelsen i Nordland er del av den nasjonale undersøkelsen. Den viser at rundt 1800 flere kunne ha fått jobb i Nordland dersom de hadde riktig kompetanse. De store områdene som mangler arbeidskraft er helse og omsorg, bygg og anlegg, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen. Flere andre bransjer har rapportert mangel på kvalifisert arbeidskraft og konkret meldes det om rekrutteringsproblemer i 32 av de vel 240 yrkene det lyses ut stillinger i (13 %). Det finnes altså arbeidsplasser for både kvinner og menn i nordlandssamfunnet, og denne trenden har vært relativt stabil over flere år. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge som også ble lagt frem 05. mai peker også på de nasjonale utfordringer, hvor Norge som nasjon, går fra særstilling til omstilling. Vi leser daglig i pressen om store virksomheter som omstiller, nedbemanner og flytter ut produksjon. Samtidig går vår egen landsdel fremdeles godt med forventning om fortsatt høyere vekst enn landet for øvrig. Ifølge Indeks Nordland kan vi forvente en vekst i vårt fylke på over fire prosent i år, mens det nasjonale veksten samlet bare vil bli rundt 1-1,5 prosent. Jakt kompetanse nå! Det er NAV Nordland sitt klare råd til virksomhetene i nord. Slik arbeidsmarkedet utvikler seg i andre deler av landet - vil det være store muligheter for å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er også verdt å merke seg at det er jobbmuligheter for både kvinner og menn, noe som skulle tilsi at terskelen kan være lav for at hele familier flytter nordover. I mange år har kompetanse reist ut av landsdelen, nå bør nordlandssamfunnet benytte muligheten til å ønske utflyttede og andre velkommen nordover. Skal vi sammen kjenne vår besøkelsestid? Mange virksomheter er allerede i gang. Kreativiteten er stor i kampen om de gode medarbeiderne. NAV Nordland vil være med i mobiliseringen med å få kompetent arbeidskraft til Nordland. Ved å samarbeide tett med NAV-kontor sørpå kan vi finne den kompetansen din virksomhet trenger. Høy yrkesdeltakelse er det sentrale målet for NAV. Arbeid gir det enkelte menneske selvstendighet og handlingsrom og er den viktigste arenaen for sosial inkludering. Landsdelen er attraktiv for de mennesker vi ønsker å tiltrekke. Det er gode vilkår for hele familien. En flott natur som innbyr til et rikt og aktivt friluftsliv. Kultur, kunst, idrett og aktivitetsarenaer har blitt satset på og bygget ut med almen tilgjengelighet hele året. Nordland er mer enn klar til å ta imot de familier som finner sine arbeidsplasser her. Ta kontakt med ditt lokale arbeidskontor eller går inn på nav.no/bedrift og bruk de tjenester som tilbys der. Lys ut dine ledige stillinger på NAV.no. Det er både gratis og effektivt. Våre medarbeidere på NAVNAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 8
kontorene er klar til å hjelpe din virksomhet. Du kan også ringe vår arbeidsgivertelefon på 55 55 33 36. I NAV sin CV-database kan du søke på stillingstype og arbeidssted og få opp personer med kompetansen du er ute etter. Du kan kontakte aktuelle kandidater direkte på e-post eller via ditt NAV-kontor.
Aktivitetsplikt – (og rett) Leif Aronsen, Fylkesmannen i Nordland I mars 2015 ble det vedtatt endringer i bestemmelsen om vilkår, § 20, i forbindelse med økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV. «Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.» Den vesentligste endringen i forhold til gjeldende bestemmelse er at skal erstatter kan. Det er med andre ord lagt til rette for økt bruk av vilkår. Tidligere er det annonsert at lovendringen vil bli gjort gjeldende fra 1.juli i år. Iverksettingstidspunkt kan bli noe senere. Formålet med lovendringen er å tilby målrettet aktivitet som styrker den enkeltes muligheter for overgang til arbeid. Ut fra formålet vil målgruppen i hovedsak være unge personer med liten/ingen arbeidserfaring. Det legges opp til vide rammer for lokale fortolkninger og gjennomføringer. Men uavhengig av hvordan en velger å løse dette i den enkelte kommune så må det etableres tilgjengelige aktivitetstiltak med nødvendig veiledning/oppfølging. Med utgangspunkt i situasjonen for den enkelte kandidat må tiltakene rigges til slik at de faktisk kan støtte opp om overgang til arbeid/selvforsørgelse. NAV-kontorene må ut fra sin erfaring og sitt kjennskap til aktuelle kandidater medvirke til tjenlige tiltak i sin kommune.
Mer makt ut i NAV-kontorene Sigrun Vågeng, direktør SIFO Jeg har det siste året hatt gleden av å lede en ekspertgruppe nedsatt av arbeids- og sosialministeren for å gi forslag om et bedre NAV.
Vi foreslår at NAV-kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne, og de må få større frihet til å bistå brukerne ut fra lokale forhold og sikre kvaliteten i møtet med brukerne. Enkelte tiltak kan gjennomføres relativt raskt. Vi legger imidlertid vekt på at Sigrun Vågeng arbeidet vil kreve nye rammebetingelser og en tydelig strategi. Vårt klare inntrykk er at organisasjonen NAV er moden for, og ivrer etter, å ta større ansvar for sine brukere selv. Vi tror det er en god idé. Med NAV-reformen økte både ambisjonene og antall brukere. Selv om nivået på arbeidsrettede tiltak har økt med 30 prosent, bruker ikke Arbeids- og velferdsetaten flere årsverk på arbeidsoppfølging enn hva Aetat gjorde før reformen. I realiteten har en flyttet oppgaver fra NAV og over NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 9
til eksterne tiltaksarrangører. NAV-kontoret blir mer en bestiller enn en reell tjenesteyter. Forskning viser at mange brukere vil ha størst nytte av å komme raskt ut i arbeidslivet og få opplæring der fremfor å få arbeidstrening i skjermede virksomheter. Ut fra intensjonene med NAV-reformen må oppfølging av bruker i arbeidslivet sees som en strategisk kjerneoppgave for NAV-kontoret. Slike oppgaver bør ikke sette ut til andre. En vesentlig del av denne type tiltak, som utgjør om lag 10.000 av totalt 60.000 tiltaksplasser, bør gjennomføres av NAV selv. Pågående forsøk med gjennomføring av tiltak i egen regi i NAV viser gode resultater og gir NAV-kontoret en nødvendig, utvidet kontakt med arbeidslivet som kommer brukerne til gode. Brukerne vil oppleve mer helhetlig oppfølging og ha færre aktører å forholde seg til. Stortinget fastsetter nivå og budsjettrammer for arbeidsrettede tiltak i statsbudsjettet. Når tiltaksplassene fordeles på alle landets 456 NAV-kontor fører styring på både volum og pris til sterke bindinger på tiltaksbruken lokalt. Stor oppmerksomhet på hvor mange arbeidsmarkedstiltak som til enhver tid gjennomføres, svekker oppmerksomheten på om bruker får rett tiltak med god kvalitet. NAV-kontorene bør få større frihet til å tilpasse bruken av tiltaksbevilgningen til lokale forhold. Måten NAV-kontorene jobber på for å hjelpe folk i arbeid ligner for mye på arbeidsformen knyttet til inntektssikring. Summen av lover, regler, måltall, økonomiske rammer, pålagte saksbehandlingsprosedyrer og kvalitetssikringsrutiner som NAVs veiledere skal holde seg innenfor, reduserer i dag NAV-veiledernes mulighet til å gi brukerne gode tjenester. Det er godt forskningsmessig belegg for at aktivitetskrav og tiltak brukt på rett måte er gode virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken. Det finnes i mindre grad kunnskap om hvilken bistand den enkelte vil ha størst nytte av. Ved høy grad av usikkerhet bør beslutningen fattes i NAV-kontoret, der tilgangen til informasjon er best. NAV-kontoret må ha myndighet til raskt å kunne stanse ytelser når bruker ikke oppfyller aktivitetskravene. Mildere sanksjoner som brukes er å foretrekke for dagens kraftige sanksjoner som i liten grad benyttes. Mindre detaljstyring gir rom for mer ledelse. NAV-kontorleder må ha nok handlingsrom til å kunne holdes ansvarlig for ressursdisponering, gjennomføring av aktiviteter og fremfor alt resultater. Kommunene gir relativt stort handlingsrom til NAV-kontorene. Staten har vært mer opptatt av overgang til arbeid. Stat og kommune må lære av det beste fra hverandre, for å gjøre NAV-kontoret mer kraftfullt og nytenkende. Tjenestene til bruker må sikres gjennom krav til kompetanse hos NAV-veilederne, evaluering av brukermøter, sammenligning av kontorer og vurdering av resultater av arbeidet, og i mindre grad gjennom kontroll av dokumenter og krav til antall gjennomførte aktiviteter. Tall på gjennomførte aktiviteter bør brukes som utgangspunkt for diskusjon, læring og utvikling, og ikke som mål i seg selv. Dersom kommunereformen får begrenset effekt, må en utnytte mulighetene for interkommunale NAVkontor, for å sikre større kompetansemiljø. Enkelte har de siste dager tatt til orde for at NAV bør splittes opp. Jeg er sikker på at NAV har muligheter. Det krever imidlertid at Arbeids- og sosialdepartementet, storting, kommunene og partene i arbeidslivet alle bidrar for å endre rammebetingelser for, og øke handlingskraften i NAV-kontoret. Det er behov for endrede rammebetingelser og en tydelig strategi. Og fremfor alt at NAV selv setter brukeren i sentrum.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 10
Et nav med muligheter NAV er tilfreds med de anbefalinger som utvalget kommer med og mener de passer godt inn i mange av de endringsprosesser som allerede er i gang. Mange av forslagene understøtter NAVs strategi med «Arbeid først», at vi jobber for å bli bedre, og at det er viktig at vi får gode rammebetingelser fra politikerne.
NAVs hovedbudskap etter å ha gått gjennom rapporten er, kort oppsummert: 1.
Vi mener ekspertgruppen foreslår bedre rammer og forutsetninger for NAV, som kan få flere folk i jobb.
2.
Vi ønsker et tettere samarbeid med arbeidsgiverne, og bedre virkemidler enn vi har i dag til å få folk i jobb.
3.
Vi vil ha mer handlefrihet til å tilpasse tjenester til våre brukeres behov. Forslaget om å bruke tiltaksmidlene mer ubyråkratisk og direkte inn i NAV er veldig godt. Vi har etterlyst dette, og ser det som en tillitserklæring at ekspertgruppen ser vi har kompetansen som skal til.
4.
Ekspertgruppen sier minimumsgarantien på tre statlige ansatte per kontor bør oppheves. Dette har vi også etterlyst.
5.
Dagens kommunestruktur sammen med partnerskapsmodellen styrer i stor grad hvor store og hva slags kompetansemiljøer vi kan ha på NAV-kontorene. Vi har i dag 455 NAV-kontorer.
6.
Ekspertgruppen mener det er mye detaljstyring av NAV-kontorene, og at de må ledes på en friere måte. Det er vi enig i, og det bør departementet, kommunene og vi finne bedre løsninger på sammen.
7.
Vi er enig i at NAV må bli en mer lærende organisasjon. Vår egen organisasjonsundersøkelse fra i høst viste dette, og vi jobber med å utvikle et felles lederutviklingsprogram.
8.
Vi jobber også med å modernisere våre IKT-systemer. Dette vil på sikt frigjøre tid til å gi bedre hjelp til de brukerne som trenger det mest.
Rapporten kan lastes ned i sin helhet på Regjeringen.no, Arbeids- og sosialdepartementet
NAV i Nordland rykker nærmere arbeidsmarkedet Elisabeth Bomo, NAV Nordland NAV-kontorene i Nordland har tatt Arbeids- og velferdsdirektoratets marsjordre for 2015 på største alvor. For å nå hovedmålet om økt overgang til arbeid er det av avgjørende betydning at medarbeidere har god kontakt og dialog med arbeidsgivere og tilegner seg kunnskap om arbeidsmarkedet, kompetansebehov, utfordringer og etterspørsel. Særlig viktig er denne kunnskapen og kontakten i egen region. Speeddating
Elisabeth Bomo
Nye og utradisjonelle metoder tas i bruk for både å øke kunnskapsnivået om arbeidsmarkedet blant ansatte og for å koble arbeidssøkere og arbeidsgivere. Et eksempel på det siste er såkalt speeddating. Det kan foregå på ulike måter. En måte som NAV Gildeskål har forsøkt var å stille NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 11
møterom på NAV-kontoret til disposisjon da en arbeidsgiver trengte to personer til et oppdrag. På bakgrunn av stillingsbeskrivelse og kvalifikasjonskrav hadde NAV-kontoret på forhånd oversendt ei liste med 12 potensielle kandidater som arbeidsgiver kunne velge fra. Når utvalget var gjort, stilte arbeidsgiver på NAV-kontoret og gjennomførte et intervju med utplukkede kandidater samtidig som de fikk presentert bedriften og konseptet bak. Dette blir litt mer uformelt enn om søkere skulle blitt innkalt til bedriften på vanlig måte. Her fikk begge parter anledning til å gjøre seg opp et førsteinntrykk før man eventuelt bestemte seg for å gå videre. Både kandidater og arbeidsgiver var svært fornøyde med måten å gjøre dette på. Arbeidsgiver mente det var «spenstig gjort» av NAV-kontoret og ville definitivt ta kontakt ved nye behov. Frokostmøter Frokostmøter er en annen arena som får god tilbakemelding fra alle involverte. NAV Røst har benyttet denne kanalen i to år allerede og er svært fornøyd med hvordan dette fungerer. Bakgrunnen for oppstarten var at NAV-kontoret syntes kontakten med næringslivet var for sporadisk. De ønsket en arena hvor NAV-kontoret, kommunen og næringslivet kunne samles for å utveksle informasjon, diskutere aktuelle problemstillinger og samhandle der det var naturlig. NAV tok initiativet og kontaktet potensielle deltagere. Arenaen fant raskt sin form med fast dag, tid og sted. Forumet er åpent for alle næringsaktører på Røst. Ingen vil unnvære møtene som foregår en time første tirsdag i hver måned på Bryggehotellet, bortsett fra i travleste vintersesongen. Møtene er uformelle, men NAV sender påminning og har rollen som referent. Gjennom disse månedlige frokostene har NAV blitt en viktig samfunnsaktør. En konsekvens av disse møtene er at bedriftene nå har fått en mye bedre oversikt og forståelse av hva NAV holder på med og villigheten til å stille opp dersom NAV har behov for å bruke næringslivet er meget høy. Bedriftene gjør hva de kan for å delta i og være bidragsyter i det samfunnsoppdraget som NAV har. Bransjemøter Bransjemøter gir en god mulighet til å bli kjent med bedrifter og yrkesgrupper innen samme bransje. Dette har de gjort på Sortland med stort hell. Fire ganger i året inviterer de ulike bransjer til kontormøte for å presentere seg, sine behov og forventninger. Sist ute har vært fiskeri og oppdrett og bedrifter innen elektrobransjen. Da kan alle ansatte bli kjent med bedriftene og få anledning til å stille spørsmål. Markedskunnskap er viktig for alle ansatte i NAV og danner grunnlaget for alt arbeid som foregår enten det gjelder oppfølging av arbeidssøkere, tiltaksarbeid eller rekruttering. Tilbakemelding fra bedrifter så vel som ansatte har vært svært positiv. Bedriftene er glade for å oppdage at de har en engasjert og seriøs samarbeidspartner og de ansatte blir tryggere på egen kompetanse i møte med arbeidssøkerne. Terskelen for å ta kontakt med en bedrift for å få i gang en tiltaksplass er lettere og har større sjanse for å bli vellykket når man kjenner hverandre og har fått gjensidig respekt for hverandres arbeid. Næringsforum Noe av samme effekt har deltagelse i lokale næringsforum eller næringsforeninger der NAV treffer representanter fra ulike deler av næringslivet, knytter kontakter og får en viktig informasjonskanal. Dette er en arena med faste møtetidspunkter og ulike tema på dagsorden. Uansett tema er det informasjon som NAV kan dra nytte av. Deltagelse i slike fora er en gjensidig læringsarena. Flere NAV-kontor har gode erfaringer med sitt medlemskap som f.eks. Sortland, Alstahaug, Træna og Lødingen og flere står i startgropa for å delta. Enkelte NAV-kontor har også arrangert markedsdag med stort hell. I Alstahaug inviterte de alle medarbeidere innenfor eget tjenesteområde til en felles markedsdag med ulike bedrifter samt Alstahaug kommune som fikk anledning til å presentere seg. I tillegg ble Opplæringskontoret på Helgeland invitert slik at alle medarbeiderne fikk bedre kjennskap til lærlingeordningen. Dette arrangementet vil bli gjentatt med andre bedrifter. NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 12
Jobbmesser Våren 2015 har vært jobbmessenes tid både i Norge og Nordland. Av 50 jobbmesser som ble arrangert i en felles nasjonal satsning i mars/april, hadde Nordland fem av disse i tjenesteområdene Vefsn, Alstahaug, Rana, Vesterålen og Ofoten med deltagelse av ca 150 bedrifter og mellom 2 og 3000 besøkende. For både bedriftene, arbeidssøkerne og de NAV-ansatte var dette en suksess som vil bli gjentatt neste år. Dette var et strålende eksempel på hvordan NAV kan tilrettelegge og skape møteplasser for arbeidsgivere og arbeidssøkere som deretter kan ta siste steg på egenhånd. Rekrutteringstelefon En av NAVs kjerneverdier, som vi har blitt kritisert for ikke å leve opp til, er tilgjengelighet. For å bøte på dette, har mange NAV kontor nå tatt i bruk en egen mobiltelefonløsning for rekrutteringsoppdrag der arbeidsgivere er garantert umiddelbar kontakt med en rekrutteringsansvarlig på NAV. Så langt er følgende kontor tilgjengelig på mobil for rekrutteringsoppdrag fra arbeidsgivere: NAV Rana
tlf. 46 50 55 42
NAV Indre Salten
tlf. 45 51 25 96
NAV Vestvågøy
tlf. 94 17 31 99
NAV Brønnøy
tlf. 91 58 82 61
NAV Sortland
tlf. 40 62 02 20
NAV Bodø
tlf. 46 54 86 60 / 47 71 90 33
Bedriftsbesøk God arbeidsmarkedskompetanse utvikles i møte med arbeidsgiverne og da primært på arbeidsplassen. Dette har NAV-kontorene i Nordland nå tatt konsekvensen av, og antall bedrifter som har hatt besøk av representanter fra NAV har økt betraktelig. Her er vi imidlertid bare i startgropa, og mange flere vil få besøk i tida som kommer både i forhold til oppfølging av tiltaksdeltagere og i forbindelse med rekrutteringsoppdrag. Vi både håper og tror at dørene står vid åpne og at dette vil lede mer gjensidig kunnskap om hverandre, tettere kontakt og flere folk i arbeid.
Jobbmessesuksess i Narvik! Linda Anita Hegge, NAV-leder Narvik Svært gode resultater etter jobbmessen i Narvik. Stemningen var til tider «elektrisk» og hele 93 % av virksomhetene ønsker å delta også neste år!
29. april gikk historiens første jobbmesse i Ofoten/Narvik av stabelen. 30 bedrifter stilte med stands, ledige stillinger og informasjon til arbeidssøkerne i regionen. Jobbmessa hadde åpningstid fra kl. 1000-1600, og før åpningstid var det en kø på rundt 80 ivrige arbeidssøkere.
Linda A. Hegge
Messen ble åpnet av leder for Narvikregionens næringsforening Ketil Moe. I løpet av dagen var det i overkant av 400 registrerte arbeidssøkere innom messen, totalt sett var det nok i overkant av 500 besøkende innom i løpet av dagen. Det ble utvekslet CV-er og informasjon, det foregikk jobbintervjuer og vi vet at det også ble gjort ansettelser i løpet av messedagen! Både arbeidssøkere og bedrifter gav uttrykk for at messen var en suksess, og at dette burde bli en årlig foreteelse. Evalueringen som er foretatt via utsendt questback viser at nesten 80 % av deltakende bedrifter fikk kontakt med aktuelle jobbkandidater, 43 % av virksomhetene har gjort konkrete avtaler om ansettelse eller intervjuer og 93 % av bedriftene ønsker å delta på slik messe i 2016. Dette er svært gode resultat.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 13
NAV-kontorene i Ofoten sammen med næringsforeningen var arrangører, og det var en svært hyggelig arbeidsdag. Å se så mange engasjerte arbeidsgivere og arbeidssøkere, og å registrere at så mange faktisk fikk formidlet sin kompetanse og lagt igjen CV gjorde dette til en av de beste arbeidsdagene på lenge. Dette har vært utrolig lærerikt og det var en stemning i lokalet som til tider var «elektrisk». Beskjeden Nav fikk fra arbeidssøkere og arbeidsgivere var entydig: Dette MÅ bli en årlig hendelse, og samtlige virksomheter gav også beskjed om at de kommer tilbake neste gang. Med andre ord en jobbmessesuksess! Tusen takk for innsatsen til de ansatte i NAV-kontorene, arbeidsgiverne som deltok og ikke minst arbeidssøkerne i regionen som bidro til en fantastisk gjennomført messedag!!
Følgende bedrifter deltok i Narvik: Karriersenteret i Ofoten Scandic Hotel Taraldsvik maskin AS Rentex Rema Distribusjon Amfi Narvik Narvik storsenter Jobzone NorEngros Coop Nord Avinor Ballangen Kommune Aktiv Ballangen Quality Grand Royal Hotel Taste Of North (korsnes) Tysjford kommune Agenda AS Securitas AS Arbeidstilsynet Narvikregionens næringsforening Eures Arbeidslivssenteret NAV-kontorene i Ofoten Gratangslaks Alstafjord Industrier Ofoten flerfaglige opplæringskontor Sigma Nord KOA AS Norges Brannskole Tjeldsund Kommune
Coop Nordland – kom sent, men godt Coop Nordland tegnet ikke sin første IA – avtale før i 2009. Da lå deres sykefravær på 8,7 %. I dag ligger sykefraværet deres på 5,7 %, og synker. Direktør for Coop Nordland, Lars-Arve Jakobsen besøkte sammen med Personalsjef Monika Moen NAVs lederforum den 4. mars. De snakket om Coop Nordlands satsing på ett inkluderende arbeidsliv (IA) og spesielt deres målrettede jobbing med sykefraværet i bedriften. - Vi kom relativt seint i gang med vårt IA-arbeid, først i 2009 tegnet vi vår første IAavtale. Det eneste vi angrer på i dag er at vi ikke gjorde dette mye tidligere, forteller personalsjef Monika Moen. Hun forteller en IA-historie som er en suksess så å si hele veien. Et godt og tett samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og NAV lokalkontor rundt i fylket har bidratt til at IA og Coop har blitt en god match.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Monika Moen
Side 14
Hårete mål I følge Moen har IA-arbeidet bydd på utfordringer. Det har vært mye og hardt arbeid, Men, god oppfølging fra NAV Arbeidslivssenter Nordland og NAV lokal kontor rundt i fylket gjør nå at Coop Nordland har turt å sette ganske hårete mål for seg selv i arbeidet med sykefraværet. - Da vi tegnet den første IA-avtalen i 2009 hadde vi ett sykefravær på 8,7 %. I dag ligger dette på 5,7 %, og vi tar mål av oss til å ha det nede på 5,5 i løpet av 2015 og 5,0 % innen utgangen av 2016. Disse målene har de satt som følge av det gode samarbeidet med NAV, men også gjennom en målbevisst jobbing med å utvikle arbeidsmiljøet. - Coop Nordland har som mål å skape fornøyde kunder gjennom medarbeidere som trives og får utvikle seg i jobben, sier Direktør i Coop Nordland Lars-Arve Jakobsen. Han forteller om flere utviklingsprogrammer i Coop som skal gi mulighet både for ledertrening og medarbeiderskap internt i bedriften. Samhold, omsorg og det å se hverandre når man er på jobb er viktig for Coop Nordland. For å oppnå dette har Coop Nordland blant annet inngått avtaler med alle sine butikker og ansatte, avtaler som blant annet sier at ingen skal gå til lege å få sykemelding uten å ha snakket med sin nærmeste leder først. Dette for å kunne lage en oppfølgingsplan med aktuell tilrettelegging av arbeidet i en periode.
Lars-Arve Jakobsen
- Vi tar aktivt kontakt med legene og spør dem om vår ansatte er så syk at han eller hun ikke kan gjøre noen form for arbeid i sykemeldingsperioden; som oftest kan alle gjøre noe så lenge oppgavene kan tilpasses den enkeltes situasjon, sier Moen.
Oppfyller hele IA-avtalen Coop Nordland jobber mye med sykefraværet gjennom IA-avtalen, men de jobber også med de andre delmålene i avtalen. Delmål 2 som går på å få flere med nedsatt funksjons/arbeidsevne ut i arbeidslivet tar Coop Nordland aktivt tak i og har, i følge Moen, minst 30 personer på ulike former for arbeidstrening i bedriften i dag. Delmål 3 som går på at eldre skal stå i arbeid lenger før de går i pensjon jobbes det også aktivt med i Coop Nordland. - Vi har ikke noe press på eldre ansatte for å gå av med pensjon når alderen er der. Vi er fleksible og tilrettelegger både på arbeidstid og arbeidsoppgaver, forklarer Moen. Hun forteller at Coop Nordland har ansatte helt opp i 75 år. - Senere denne måneden skal jeg dele ut medaljen for lang og tro tjeneste til en av våre ansatte som har jobbet i Coop i 59 år, avslutter personalsjefen.
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 15
Forskning, utredning og fagkonferanser
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 16
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 17
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 18
NAVs bedriftsundersøkelse Nordland 2015 Virksomheter i Nordland kunne ansatt 1 775 nye ansatte i dag, hvis søkerne hadde rett kompetanse. Det er spesielt innenfor helse- og sosialsektoren, bygg og anlegg samt faglærte med fagbrev at mangelen på kvalifikasjoner er størst. - I april 2015 har vi registrert mer enn 3 300 helt arbeidsledige i Nordland, men virksomhetene finner ikke den arbeidskraften de har behov for. For mange av de ledige oppfyller ikke kravene arbeidsgiverne har behov for, sier fylkesdirektør i NAV Nordland Kjell Hugvik. Kompetansemangel i Nordland 12 prosent av 605 Bedriftsundersøkelse.
spurte bedrifter
i
Nordland meldte om
rekrutteringsproblemer
i årets
- Virksomhetene må finne andre løsninger når de ikke får rekruttert medarbeidere med rett kompetanse. Dette kan være å ansette medarbeidere med mindre eller annen utdanning, eller løse oppgavene med de ansatte de allerede har, sier Hugvik. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er konstant innen mange yrker, og det er en utfordring både å rekruttere og beholde arbeidskraft med relevant utdanning. Dette er spesielt merkbart i gruppen unge voksne, som stadig oftere flytter ut av landsdelen. Bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene i Nordland har en mangel på minst 1 775 medarbeidere pr. mars i 2015. Størst mangel på arbeidskraft er det innen næringene helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg, eiendomsdrift og varehandel. - Det er rekrutteringsproblemer i 32 av om lag 240 yrker det lyses ut stillinger i. Vi ser at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i en stor andel yrker med høgskole/ universitetsutdanning, praktiske håndverksyrker med fagutdanning og yrker i industrien som krever fagbrev. Det er helt klart en fordel å tenke på utdanning hvis man er arbeidssøker i dag, sier Hugvik. - Etterspørselen etter arbeidskraft innenfor helsesektoren vil være økende i årene som kommer. Dette har bl.a. sammenheng med alderssammensetningen i befolkningen vår, sier Hugvik. De mest etterspurte yrkene i Nordland i 2014 er:
Yrker med universitets- og høgskoleutdanning: Sykepleiere, leger, psykologer, ingeniører (elektro, bygg og anlegg), førskole- og grunnskolelærere Praktiske håndverksyrker med fagutdanning: Helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker Praktiske yrker i industrien med fagbrev: Sveisere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv.
- Kombinasjonen av lav yrkesdeltaking og drop-out fra videregående skole i fylket bidrar til å øke etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft i Nordland, sier Kjell Hugvik. I Nordland har vi i dag om lag 30 000 personer i aldersgruppen 16-67 år som står helt eller delvis utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. - Både av hensyn til den enkelte og behovet for arbeidskraft er det helt avgjørende at vi fremover klarer å få til et mer inkluderende arbeidsliv, slik at flere av disse kan komme i arbeid og aktivitet, sier Hugvik.
Sammen om et freskt Nordland! Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland «Sammen om et freskt Nordland» er Folkehelsealliansens satsing på helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser, helsefremmende barnehager, - og skoler samt helsefremmende bo – og nærmiljø i Nordland. Folkehelsealliansen er i disse dager 5 år og i den anledning settes fokuset på «hva virker og hvordan kan Folkehelsealliansen bidra» Folkehelsealliansen består av 27 alliansepartnere, etablert i mai 2010, fikk et NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Kjell Hugvik
Side 19
arbeidsutvalg i 2012 og egen leder fra 2014, Fylkesdirektør NAV Kjell Hugvik. Samme år ble alliansens første handlingsplan 2014-2015 vedtatt. Handlingsplanens prioriterte resultatområder er å bidra til verktøy, kriterier og kunnskapsbygging omkring helsefremmende arbeidsplasser, helsefremmende barnehager, - og skoler samt helsefremmende bo – og nærmiljø. Alliansen gjennomfører to årlige møter, fundert i forskningsbasert kunnskap på et omfattende fagområde. Kunnskapen på hva som fremmer helse øker stadig. Det er ikke nødvendigvis bare en «vei til Rom», men noen gjennomgående elementer er det rimelig enighet om. Bygg en positiv kultur for mestring og meningsfullhet. Alle skal bli sett, hørt og behøvd! Mange verktøy er utviklet, og fellestegn er at en lærer om hva virker og så gjør utviklingsjobben selv. Alle arbeidsmiljø er forskjellige og ulike organisasjonskulturer er utviklet på den enkelte arbeidsplass. Gjør en endringsarbeidet selv, vil også kunnskapen om hvordan en må arbeide langsiktig i arbeidsmiljøet, forbli i bedriften. Behovene er forskjellige, så tiltakene blir deretter. En får den organisasjonskulturen en fortjener. Utgangspunktet er at alle ønsker å bidra, alle ønsker å lykkes. Det tar tid å bygge den organisasjonskultur en vil være del av. Alle er vi ansvarlig for det arbeidsmiljøet vi tilhører, både ledere og medarbeider. Det er sammenheng mellom effektivitet, lønnsomhet og godt arbeidsmiljø. Lykkes en derfor med å utvikle arbeidsmiljøet, kommer arbeidsgleden, den gode helsen og det lave sykefraværet og «driven» til å bidra til organisasjonens mål. Kjernespørsmålet er: «Hvordan skal det være når det er som best?» Et enkelt spørsmål som gir ulike svar på tiltak i de ulike arbeidsmiljø, men felles i de fleste arbeidsmiljø er at det handler om kulturendring. Det betyr at en utvikler en fremmende tenkemåte og arbeidsmåte omkring hva som er bra hos oss og bygger videre på det. En tenker langsiktig og jobber langsiktig mot den kultur en vil ha. Det hele bygger på positiv psykologi og det at positive tanker gir positive resultater. Målet er at alle i arbeidsmiljøet skal føle seg sett, hørt og behøvd. Da oppleves mestring og det blir meningsfullt å være på arbeidsplassen. Folkehelsealliansen i Nordland arbeider etter en langsiktig plan for å endre adferd og kultur for en bedre folkehelse. Da må man arbeide langs flere akser og se på 24-timersmennesket. Hva gjør vi og hvordan har vi det på jobb/skole/barnehage og i fritiden i vårt boog nærmiljø.
De 27 medlemmene av Folkehelsealliansen Nordland, leder Kjell Hugvik
I Folkehelsealliansens siste møte innledet Odd Bjørnstad, STAMI. Han har siden 1998 vært Norges representant i det europeiske nettverket for helsefremmende arbeidsplasser og er en av våre fremste eksperter på området. Han fortalte om hva som virker, og er tydelig på at nytten for bedriftene er åpenbar; «Ansatte med overskudd og god helse er avgjørende for hvordan virksomheten lykkes.» Å bestemme seg for å balansere hensynet til hva som fremmer helse og hva som øker produksjonen er et verdivalg som understreker ønsket om utvikling på begge områder. «Det er viktig både å tjene penger og ha det bra på jobb», poengterer han. Ansv. redaktør: Kjell Hugvik, redaktør Åshild Nordnes, AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet 24.06.2015
NAV Nordland
Nyhetsbrev nr. 1 - 2015
Side 20