RevPAR 500
?
Kr 480
450
400
350
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
300
2009
norsk hotellnæring 13. årgang
Horwath HTL i sama r b e i d m e d
2
Horwath Consulting
Norsk Hotellnæring 2009 Veivalg for lønnsomhet Horwath Consulting er et selvstendig, ledende og norskeid reiselivsrådgivningsmiljø som arbeider i hele verdikjeden i reiselivsnæringene og for bedrifter/ organisasjoner som leverer varer og tjenester til reiselivsnæringene. Vi har bred erfaring fra reiseliv og hotell. Dessuten arbeider vi i nettverk med spesialistmiljøer i inn- og utland som kompletterer vår kompetanse. Vi arbeider primært for norske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Vår internasjonale tilknytning til Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) muliggjør oppdrag også utover disse områdene. Se mer detaljert informasjon om vårt virkeområde på nest siste omslagsside. Crowe Horwath er et verdensomspennende nettverk av konsulent- og revisjonsfirmaer bundet sammen av varemerket Horwath. Reiselivskonsulentdelen Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) finnes over det meste av verden og i Europa. Horwath Revisjon DA er søsterselskap i Norge.
Horwath Consulting is a leading group of Norwegian consultants to the hotel, tourism, and leisure industries (HTL). Partners and consultants have long and broad experience from hotel and tourism engagements. The key to success in the travel industry is often a combination of a sound local basis and the necessary international view. This is also a basis for our goal to give efficient and high quality services. Our assignments are mainly in Norway and Scandinavia.
Horwath HTL
Hotel, Tourism and Leisure Horwath Consulting AS, Linstowsgt.6, 0166 Oslo Tlf.: 23 00 39 90 Faks: 23 00 39 91 E-post: firmapost@horwath.no www.horwath.no
Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) is a worldwide network of independent management consulting firms, linked together by the recognised Horwath name. Horwath HTL comprises the largest global network of specialized travel industry consultants (50 offices in 30 countries). Crowe Horwath is also a large international network of accounting firms. The Horwath HTL group’s wide representation provides us with unique market positioning. We can offer clients and unrivalled depth of knowledge of local market characteristics, combined with an understanding of international trends. In fact, Horwath has a historical advantage over other organizations in this sector. The specialty dates back to the inception of Horwath & Horwath in New York City. In 1916, the Horwath brothers introduced the “Uniform System of Accounts for Hotels”, which has since become the standard for the hotel industry worldwide. Horwath HTL is the descendant of this inherited specialty.
Horwath HTL Hotel, Tourism and Leisure www.horwathHTL.com www.crowehorwathinternational.com
1 Innledning
3
2 Generelt om hotellnæringen i Norge 2.1 Tilbud og etterspørsel 2.2 Pris 2.3 Omsetningsutvikling i 2008 2.4 Nærmere om de største byene 2.5 Aktuelt på reiselivskartet
4 4 5 6 6 10
3 Spørreundersøkelse norske hoteller 3.1 Innledning 3.2 Markedsdata 3.3 Driftsøkonomiske data
18 18 19 22
4 Kjeder 4.1 Utvikling kjedestruktur 4.2 Kjedene i det norske overnattingsmarkedet 4.3 Kjedenes posisjon i de største byene
28 28 30 32
4.4 Kjededominans i Norge 33 4.5 Kort om hotellmarkedet i Norden 35 5 Nye hotellprosjekter 5.1 Hotelltilbudet vokser 5.2 Nye hoteller og utvidelser 2009 og 2010 5.3 Nærmere om forventet kapasitetsutvikling 5.4 Nærmere om ny kapasitet i de største byene 5.5 Fjelldestinasjoner 6 Eiendoms – og driftsselskaper i norsk hotellnæring 6.1 Oversikt over eiendomsselskaper 6.2 Norske eiere dominerer i Sverige 6.3 Selskaper innenfor drift og eiendom - og multibranding 6.4 Interesse for investering i hotelleiendom/driftsselskaper selv under finanskrisen
36 36 36 36 36 37
7 Interessant om reiselivsnæringene 41 7.1 Innledning 41 7.2 Status ”Verdifulle opplevelser” 41 7.3 Utredning om statistikk for reiselivsnæringene 42 7.4 Kort om ”Reiselivsmilliarden” 43 7.5 Sammenheng mellom reiselivets betydning og bruk av ressurser 44 8. Executive summary and highlights 45
38 38 38 38
41
Pris kr. 1 275,-eks. mva (rapporten er inkludert i abonnementet for reiselivsfagbladet Hotel, Restaurant & Reiseliv 2009). ©Horwath Consulting 2009. Ettertrykk (utdrag/tabeller) tillatt med kildeangivelse. Kopiering ikke tillatt uten etter nærmere avtale. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Innovasjon Norge og Horwath HTL. Rapporten bygger på informasjon innhentet eller utarbeidet av Horwath Consultings medarbeidere (herunder en spørreundersøkelse blant norske hoteller) rolf.braend@horwath.no, bjorn.helseth@horwath.no, arild.juul@horwath.no , bjorn.kjolstad@horwath.no , eva-britt.kornfeldt@horwath.no , anne.smaadal@ horwath.no , og per-erik.winther@horwath.no . Grafisk formgiving: Inger Marie Sparre/RM Grafika. Trykk: Stens Trykkeri AS.10/09/5000.
Horwath Consulting
Forord Kjære reiselivskollega, Den nye bransjerapporten Norsk Hotellnæring 2009 ligger nå klar, og på de neste sidene kan du finne ut mer om de mest sentrale utviklingstrekkene innen hotellnæringen både i Norge og internasjonalt. Økonomiske nedgangstider har som kjent lagt et nytt press på hotellnæringen og de fleste har opplevd en tøffere internasjonal og nasjonal konkurranse om turistene. Økt press krever økt fokus og det blir viktigere enn noen gang å levere et helhetlig kvalitetsprodukt som tilsvarer det norske prisnivået. Som reisemål har Norge mange strenger å spille på i konkurransen om turistene, men like viktig som det å få turister til å velge Norge som reisemål, er det å sørge for at turistene som kommer hit, forteller ven-
1
ner og kjente om positive og flotte opplevelser under ferien sin i Norge. Kvalitet og kompetanse i selve leveransen er derfor et område som krever større fokus i tiden fremover. Vi tror dette vil ha positive ringvirkninger for hele Reiselivs-Norge. I utfordrende tider ligger det gode muligheter til forbedring, utvikling og innovasjon, - vi håper at 2009-10 skal by på nettopp dette for reiselivnæringen. Norsk Hotellnæring 2009 er et nyttig verktøy i denne sammenheng. God lesning! Per-Arne Tuftin Reiselivsdirektør Innovasjon Norge
Innledning
Toppen passert i 2008 Etter fem år i fremgang siden 2003 nådde finansuroen i verden også den norske hotellnæringen tidlig høst 2008. 2008 ble allikevel et toppår på linje med 2007 (litt færre gjestedøgn, men litt flere romdøgn og høyere losjiinntekter). Virkninger av finansuroen vises allerede i 2008-regnskapene med flere hoteller enn året før med negativ bunnlinje. Samtidig er det grunn til å påpeke at det er store forskjeller innen næringen og bildet er broket. Etter mange år med små endringer i hotellkapasiteten, innledet 2008 en periode med betydelig kapasitetsøkning både i form av store, nye hoteller og utvidelser en rekke steder. Dette har også påvirket enkelthotellers lønnsomhet. Utbyggingen fortsetter i 2009 og 2010. Antall utenlandske overnattinger gikk tilbake i 2008 (og tilbakegangen forstetter i 2009) til en utenlandsandel ned mot 25%. Akkurat nå ligger et lite ”relativt pluss” for hotellene i det å ha lav utenlandsandel. Det var fremgang i norsk ferietrafikk på hotellene sommeren
2009. Finansroen slår i de fleste sammenhenger mindre ut i Norge enn for de fleste andre land.
Fallende lønnsomhet i 2009 Etterspørselssvikt og en fortsatt økning i kapasiteten (flere rom) innbærer et betydelig fall i rombelegget mange steder og totalt. Dette betyr at den viktige lønnsomhetsindikatoren RevPAR faller – kanskje med et tosifret prosenttall i 2009. Ovenstående illustrerer utfordringen til mange hoteller: Fallende etterspørsel, økt konkurranse også som følge av større kapasitet (mange nye rom) og kanskje også at man er sent ute med å tilpasse pris til etterspørsel. Les mer om disse og en rekke andre forhold behandlet i den 13. utgaven av Norsk Hotellnæring.
sponsorer/annonsører. Samarbeidet med HRR bidrar til en bred distribusjon av denne bransjeinformasjonen. Opplegg, utarbeidelse og tekst/innhold er alene Horwath Consultings ansvar, hvis ikke annet er spesielt angitt. Vi er takknemlige for velvilje og støtte fra deltakende hoteller og kjeder til gjennomføring av undersøkelsene gjengitt i kapittel 31 og 4. Spørreundersøkelsen til hotellene var i år noe enklere og nettbasert. Dette førte til høyere deltakelse. Det hadde imidlertid vært ønskelig at flere individuelle hoteller så betydningen av å delta, slik at utsagnskraften kunne blitt ytterligere forbedret ved nedbryting i undergrupper. For å gjøre gode veivalg må man kjenne sitt eget ståsted. Situasjonsanalysen ”Norsk Hotellnæring” kan være et viktig bidrag i en slik sammenheng. Rapporten har mange ulike leser- og brukergrupper. Vi tar gjerne i mot innspill som kan bidra til å øke rapportens nytteverdi.
Generelt om Norsk Hotellnæring 2009 Innovasjon Norge og bransjebladet Hotell, Restaurant & Reiseliv (HRR) er samarbeidspartnere for Norsk Hotellnæring. Disse bidrar økonomisk til utgivelsen. Det gjør også noen
Oslo, september 2009 Horwath Consulting
1 Dette kapitlet er tidligere publisert i Norsk Hotellnæring 2009 – del 1, utgitt i juni 2009. (Kap. 4 er ikke med i denne rapporten).
3
4
Horwath Consulting
2
GENERELT OM HOTELLNÆRINGEN I NORGE
2.1
Tilbud og etterspørsel
2.1.1
Større hoteller
Hotellkapasiteten i Norge Antall hotell 1) Alle hotell
År
Byhotell
Antall disponible hotellsenger (1000) 1) Alle hotell
Byhotell
1992
1183
287
120
40
1995
1179
289
129
44
1997
1198
299
136
46
1999
1162
298
138
48
2000
1166
304
141
50
2003
1099
308
144
56
2005
1136
313
144
56
sammenheng med at nye hoteller og utvidelser erstatter nedlagte. 1
B) Hotellenes andel av kommersielle gjestedøgn fortsetter å falle
Antall hoteller i Norge er relativt stabilt på ca. 1.100, men det blir flere disponible hotellsenger. Sanering av hoteller har oftest sammenheng med at det er vanskelig å oppnå lønnsom drift på små hoteller. Som følge av sesongdrift er antallet hoteller høyere i juli enn eksempelvis desember.
I 2008 ble det registrert 28,6 mill. kommersielle overnattinger i Norge, 63,7% av disse var på hotell, 30,2% på camping, 4,9% i hyttegrender og 1,2% på Norske Vandrerhjem. Hotellenes andel har gått ned de siste årene. I 2001 stod hotellene for 67,5% av alle kommersielle gjestedøgn.
Ca. 28% av hotellene i Norge ligger i byene2. Disse byhotellene har ca. 40% av sengekapasiteten og ca. 49% av romkapasiteten.
Per første halvår 2009 hadde hotellene 8,16 mill. overnattinger mot 8,67 mill. i samme periode i 2008. Dette er en nedgang på 5,8% (tilsvarende i 2008 var økning på 1,0%).
2.1.2
2006
1119
315
145
58
2007
1112
318
148
59
2008
1108
314
150
60
Endring 92-08
-6,3%
9,4%
25,0%
50,0%
Endring 03-08
0,8%
1,9%
4,2%
7,1%
Endring 07-08
-0,4%
-1,3%
1,4%
1,7%
Nedgang i antall overnattinger, men fortsatt fremgang i romdøgn
A) Hotell Antall hotellovernattinger i Norge var totalt ca. 18,2 mill i 2008, en nedgang på 1,6 % i forhold til toppåret 2007. Samtidig var det en liten fremgang for antall romdøgn. Dette er første gang siden 2003 at det er en tilbakegang i antall registrerte gjestedøgn.
Kilde: SSB 1) Gjennomsnittstall over året
Gjennomsnittshotellet i 2008 hadde 63 rom og 135 senger. Antall hoteller går ned, men antallet senger fortsetter og vokse. Dette har
Det største segmentet for norske hoteller er ferie-/fritidsmarkedet med 45,9% av overnattingene. Dette segmentet er det eneste som har tilbakegang fra 2007 (-4,5%), og en vesentlig del av dette skyldes færre utlendinger (-3,4%).
Antall overnattinger Tall i 1000 År
Norske overnattinger Alle hotell
Byhotell
Utenlandske overnattinger Alle hotell 1)
Byhotell
Totalt antall overnattinger Alle hotell
Byhotell
1992
9022
3657
4275 (32%)
1773
13298
5430
1995
9862
4406
4986 (34%)
1994
14848
6400
1997
10680
4993
5039 (32%)
2219
15719
7212
1999
11319
5674
5208 (32%)
2447
16526
8121
2000
11398
5716
4967 (30%)
2257
16365
7973
2003
11262
5904
4375 (28%)
2185
15636
8089
2005
11764
6278
4596 (28%)
2349
16360
8627
2006
12859
7096
4914 (28%)
2627
17773
9723
2007
13458
7379
5068 (27%)
2720
18526
10099
2008
13328
7210
4894 (27%)
2632
18222
9842
Endring 92-08
47,7%
97,2%
14,5%
48,4%
37,0%
81,3%
Endring 03-08
18,3%
22,1%
11,9%
20,5%
16,5%
21,7%
Endring 07-08
-1,0%
-2,3%
-3,4%
-3,2%
-1,6%
-2,5%
Kilde: SSB 1) Andel av totalt antall overnattinger i parentes
Antall overnattinger på campingplasser økte i samme periode med 2,6% (fra 3,10 mill. til 3,18 mill.), andel utlendinger er 20,8% (en nedgang på nesten 3%-poeng). Antall overnattinger i hyttegrender økte per juni 2009 fra samme periode i 2008 med 6,9 % (fra 781.467 til 835.406), andel utlendinger er 56,4% (en nedgang på 2,6%-poeng fra 2008). Antall overnattinger ved Norske Vandrerhjem falt fra 135.934 i 1. halvår i 2008 til 129.990 i samme periode i 2009; en tilbakegang på 4,4%.
2.1.3
Første halvår 2009 – svikt i utenlandske overnattinger
For første halvår 2009 har det vært en nedgang i antall overnattinger på norske hoteller med 5,8% sammenlignet med første halvår 2008. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang på over 300.000 gjestedøgn fra utlandet (-13,2%), noe som utgjør 60% av de færre overnattingene. Det er svikt i alle segmenter, men den er størst blant yrkesreisende på 6,9%. I juli 2009 var det 2,39 millioner overnattinger ved norske hotell, en oppgang på 1% sammenliknet med juli i fjor. Av dette er norske overnattinger opp med 8%, mens utenlandske overnattinger har gått ned med 10%. Som fryktet er det flere av de store utenland1 1.108 er et benyttet gjennomsnittstall over året. Det er derfor ikke lett å si nøyaktig hvor mange hoteller som ble nedlagt i 2008. I 2008 ble 14 nye hoteller åpnet. 2 Med byhotell menes hoteller som ligger i byer som hadde bystatus før 1996.
65 60
60
60
61
59
57
57 Horwath Consulting 55 55, 3 55
57
55 52 50
50 47
51
52
51
50
50
48
45 År 1990
ske markedene som viser tilbakegang i juli 2009 sammenliknet med samme måned i fjor. Størst nedgang hadde Storbritannia med hele 33%. Nederland og Tyskland hadde også nedgang, mens svenske overnattinger har økt med 2%. Det er økning i både yrkesreiser og kurs-/konferanseovernattinger (2% og 6%) i feriemåneden juli, men disse segmentene utgjør bare en fjerdedel av markedet i denne perioden. Overnattinger i ferie-/fritidsmarkedet har bare økt med 1%.
75
2.2.1
Oppnådd rompris (gjennomsnittspris)
70
Totalt
Gjennomsnittlig oppnådd rompris (dvs. losjiinntekt fratrukket inntektsreduksjoner/rabatter delt på solgte romdøgn) økte med kr. 57 eller opp 7,0% fra 2007, og endte på kr. 868. For byhoteller var økningen kr. 64 (opp 7,8%) og endte på kr. 889 i 2008. Gjennomsnittlig rompris i de syv største hotellkommunene (se avsnitt 2.4) var kr. 925, opp 7,6% i forhold til 2007. Romprisene i disse byene er ca. 7% høyere enn gjennomsnittet. Gjennomsnittsprisene for alle byhoteller var 2,4% høyere enn gjennomsnittet i Norge.
2003
2004
2005
2006
2007
2008
65 60
60
60
65, 2
61
59
50
50 47
51
57
55
55, 3
55 52
51
50
600
45
550
År 1990
1995
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
889
700
682
689
698
704
701
603
578
År 1990
700
682
689
698
704
701
1995
2000
715
746
717
603 578
År 1990
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
1995
2000
2001
2002
2003
2004
2.2.2 RevPAR A) Fortsatt økning i RevPAR i 2008, men store distriktsvise forskjeller
717
B) Veksten i prisene fortsetter i 2009
550
702
811
Kilde: SSB
med 21,1% for Norge totalt, byhotellene har 825 850 868 i samme periode med 24,3%. Fra år 2000 Byhotelløkt Totalt 800 811 seghar prisene steget rundt 27% for 749 begge 750 715 707 mentene699(gjennomsnitt pr år). 702 3,3% 700 698 746 650
749 707
700
868
Totalt
698
699
650
50
48
825
Byhotell
800 750
57
57
55 52
600
889
850
67 64
2005
2006
2007
2008
Første halvår 2009 gikk gjennomsnittlig rompris opp med kun kr. 7 sammenlignet med første halvår 2008, og er nå på kr. 887. Veksten er vesentlig svakere enn de siste årene. Losjiomsetningen har gått ned med 5,5% som følge av et dårligere marked /større konkurranse med lavere kapasitetsutnyttelse.
A) Fortsatt økning i losjiinntekten Hotellene hadde en samlet losjiinntekt (oppnådd rompris (uten frokost og mva) x antall solgte rom) på over 10,9 milliarder kroner i 2008, en økning på 7,6% sammenlignet med 2007.
2002
900
Byhotell
900
2.2 Pris
2001
Oppnådd rompris 1995 - 2008
Kapasitetsutnyttelse 1995 - 2008
Nedgang i kapasitetsutnyttelse i 2009
Utover høsten 2008 ble det klart at toppen for hotellnæringen var nådd, og for året endte kapasitetsutnyttelsen med en nedgang på 1,5%-poeng. Kapasitetsutnyttelsen på rom er ytterligere ned per 1. halvår 2009 til 49,3%. Noe av nedgangen kan forklares med økning i kapasitet på 3,5%.
2000
Større samsvar mellom belegg og pris på byhotellene
Kilde: SSB
2.1.4
1995
Gjennomsnittspris i juli 2009 var kr 778, noe som er marginalt opp fra kr 776 i 2008. Prisøkningen i samme periode i 2007 og 2008 var rundt 7%. Losjiomsetningen i juli gikk imidlertid ned med 2%, fra 995 til 973 mil. kr. Det kan stilles spørsmål ved om enkelte hoteller er for sene med å justere pris i henhold til etterspørsel. Det publiseres jevnlig prisutvikling basert på begrenset del av markedet (eller andre spesielle forutsetninger), eksempelvis www.hotels.com som står for en liten del av bestillingene i norske byer.
RevPAR benyttes ofte som målebegrep innen hotellnæringen, og er en forkortelse for ”revenue per available room”, dvs. inntekt per tilgjengelig rom. RevPAR kombinerer målebegrepene gjennomsnittlig oppnådd rompris og kapasitetsutnyttelse, og fremkommer ved å multiplisere disse to. Nøkkeltallet er viktig som et enkelt mål for mulighet til å oppnå lønnsomhet. Som det fremgår av tabellen nedenfor er det stadig betydelige distriktsmessige forskjeller på RevPAR som oppnås i Norge. Oslos RevPAR er nær 129% høyere enn RevPAR for Hedmark, og ca. 45% over landsgjennomsnittet. Dette innebærer at det med gjennomsnittlig god hotelldrift er lettere å oppnå lønnsomhet i Oslo (selv om dette naturligvis påvirkes av bl.a. høyere investeringskostnader og at det generelle kostnadsnivået kan være høyere i Oslo)3. Gjennomsnittlig RevPAR i 2008 var kr. 480 for alle hoteller, en økning på 4,2%. RevPAR for byhoteller var kr. 580 en økning på 4,6% i forhold til 2007. RevPAR-utviklingen for Norge samlet har vært positiv i 2008, men flere fylker har negativ utvikling. Østfold har gått
RevPAR 2006 – 2008 (NOK)
Gjennomsnittsprisen for norske hoteller (spesielt byhotellene) var fortsatt i vekst i 2008, på tross av et svakere marked og nedgang i belegg. Fra 2005 til 2008 har prisene steget 3 Et gjennomsnittlig godt drevet hotell i Oslo vil ha en losjiinntekt 125% høyere enn et gjennomsnittlig godt drevet hotell med samme antall rom i Hedmark.
4 på topp1) Oslo
2006 588
2007 683
2008 698
4 på bunn1) Hedmark
2006 263
2007 304
2008 303
Rogaland
479
562
611
Oppland
299
313
310
Hordaland
448
511
569
Telemark
279
299
320
Akershus
498
555
555
Nord-Trøndelag
340
371
362
Gjennomsnitt Norge
407
461
480
Gjennomsnitt Norge
407
461
480
Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting 1) I 2008
5
6
Horwath Consulting
mest tilbake med 4,4%, og Nord-Trøndelag har redusert med 2,4%. Aust-Agder og Hordaland hadde størst økning i 2008 hhv. på 14,2% og 11,3%. B) Større RevPAR-forskjeller i juli Forskjellen i oppnådd RevPAR i feriemåneden juli er større enn totalt for året. Tabellen viser at innlandsfylkene har lavt belegg og/eller lave priser i juli. Oslo som er på topp ellers i året, har i juli i år falt til midt på treet (kr. 475) som følge av betydelig lavere belegg. Den gjennomsnittlige RevPAR for Norge i juli gikk tilbake fra 2008 til 2009 med 5,6%. Fra 2006 til 2008 har det vært en vekst på 12,6%. Aust-Agder og Møre og Romsdal var to av seks fylker som opplevde vekst i juli 2009. Størst tilbakegang i RevPAR hadde Vest-Agder, Akershus og Buskerud med hhv. 16,5%, 15,1% og 10,0%. Verd å merke seg er at gjennomsnittlig RevPAR i juli har ligget høyere enn gjennomsnittet for året, men dette er snudd i 2009. C) Svakere lønnsomhet for hotellene i 2009 For 1. halvår 2009 ligger RevPAR for hele landet på kr. 437 det er en nedgang på 8,6% sammenlignet med 2008. Utviklingen i juli måned var heller ikke positiv, og aktører i markedet forventer en tung høst. Prisene har foreløpig holdt seg oppe, men det kan være tvilsomt om dette fortsetter utover høsten.
2.3
Omsetningsutvikling i 2008
SSBs omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv viser at samlet hotell- og restaurant omsetning økte med 6,1% fra 2007 til 2008. Tabellen viser videre følgende utvikling fra 2006-2008: 2006
2007
2008
Hotellvirksomhet
10,3%
14,2%
4,6%
Annen overnatting
8,9%
3,5%
-4,6%
Restaurantvirksomhet
10,4%
10,9%
6,3%
Barvirksomhet
13,9%
14,8%
6,7%
Kantine-og catering
22,4%
12,5%
9,5%
Tallene for første kvartal 2009 viser svakere utvikling, med en nedgang på 1,1% totalt fra 1. kvartal 2008. Dette skyldes hovedsakelig nedgang i hotellvirksomhet på 8,0%, mens
RevPAR juli 2006 – 2009 (NOK) 4 på topp1)
2006
2007
2008
2009 4 på bunn1)
2006
2007
2008
2009
Vest-Agder
779
729
773
645
221
261
256
245
Hedmark
Aust-Agder
480
480
583
621
Akershus
323
375
337
286
Hordaland
545
580
642
607
Buskerud
268
323
354
318
Møre og Romsdal
506
565
548
574
Østfold
388
372
351
333
Gj.snitt Norge
422
462
475
448
Gj.snitt Norge
422
462
475
448
Kilde: SSB. Bearbeidet av Horwath Consulting 1) I 2009
serveringsvirksomhet viser fortsatt en liten vekst. Påsken falt senere i 2009, og dette påvirker tallene for 1. kvartal vesentlig.
2.4
Ullensaker, Tromsø og Kristiansand) i Norge 44% av totalt antall solgte romdøgn i Norge. Det er ingen nedgang i noen segmenter eller noen av byene fra 2007 til 2008. Markedsandelen til yrkessegmentet har falt de siste årene, men i 2008 er også denne positiv. Andelen av de totale losjiinntektene økte med 0,9%-poeng til 46,9%.
Nærmere om de største byene
2.4.1 Nesten halvparten av solgte rom er i storbyer I 2008 hadde de syv største hotellkommunene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, 7 største1) hotellkommuners andel av markedet
2007
2008
2007
2008
2007
2008
2007
2008
2007
2008
Romandel Norge
Oslo
18,2
18,3
17,0
17,1
13,3
13,7
22,7
22,1
13,3
13,7
14,3%
Bergen
7,8
7,9
7,6
7,7
4,8
4,7
9,1
9,5
7,1
7,0
6,1%
Stavanger
4,3
4,3
3,6
3,6
2,9
3,1
6,2
6,2
1,6
1,5
3,3%
Trondheim
4,3
4,3
4,0
4,1
3,3
2,7
6,0
6,0
2,4
2,8
3,6%
Ullensaker
3,8
3,9
3,3
3,5
4,7
5,1
4,2
4,3
2,2
2,4
3,5%
Tromsø
2,6
2,6
2,4
2,5
3,8
3,7
2,9
2,9
1,6
1,6
2,1%
Kristiansand
2,4
2,7
2,5
2,6
2,0
1,8
3,2
3,7
2,1
1,9
2,1%
Totalt 7 største kommuner
43,4
44,0
40,4
41,0
34,8
34,9
54,3
54,7
30,3
31,1
35,0%
Tot. romdøgn
Tot. gj.døgn
Kurs/konf
Yrke
Ferie/fritid
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting 1) Basert på solgte romdøgn
2.4.2
Nøkkeltall Norges syv største hotellkommuner
Nøkkeltall Norges syv største hotellkommuner Belegg Oslo
Gj.snittspris
RevPAR
2007
2008
2007
2008
Endr.
2007
2008
Endr.
76,6 %
73,1 %
892
954
7,0 %
683
697
2,1 %
Bergen
72,3 %
71,9 %
823
909
10,4 %
595
654
9,8 %
Stavanger
71,7 %
71,2 %
904
1042
15,3 %
648
742
14,5 %
Trondheim
70,5 %
67,6 %
828
867
4,7 %
584
586
0,4 %
Ullensaker
68,2 %
61,1 %
881
940
6,7 %
601
574
-4,4 %
Tromsø
72,3 %
68,7 %
772
800
3,6 %
558
550
-1,5 %
Kristiansand
64,6 %
70,0 %
778
791
1,7 %
503
554
10,2 %
Totalt 7 største kommuner
72,9 %
70,5 %
860
926
7,7 %
627
652
4,0 %
Gj. snitt Norge
56,8 %
55,3 %
811
868
7,0 %
461
480
4,2 %
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
Pris pr . døgn RevPAR
Pris
Beleggsprosent
Oslo-hotellene (53 hoteller, 8.961 rom) Oslo
2007
2008
Endring 2007 / 2008
339
359
5,9%
(Tall i tusen)
Gjestedøgn K/K
Markeds- Markedsmix mix 2007 2008
10,8%
11,5%
30/6 2008
30/6 2009
Endring 2008 / 2009
170
186
9,0%
Gjestedøgn Yrke
1 641
1 601
-2,4%
52,2%
51,5%
812
745
-8,2%
Gjestedøgn F/F
1 161
1 148
-1,1%
37,0%
36,9%
468
478
2,2%
Totalt ant. gjestedøgn
3 141
3 108
-1,0%
100,0% 100,0%
1 450
1 409
-2,9%
Totalt ant. norske gjestedøgn
1 989
1 980
-0,4%
63,3%
63,7%
946
959
1,4%
Ant. utenlandske gjestedøgn
1 152
1 128
-2,1%
36,7%
36,3%
504
449
-10,8%
Totalt ant. solgte romdøgn
2 272
2 295
1,0%
1 1041
1 064
-3,6%
Losjiomsetning
2 026 809 2 189 602
8,0%
1 084 254 1 012 675
Økning i romdøgn i Oslo i 2008, este kapasitetsutnyttelsen av de største byene. men toppen er passert
Totalt antall solgte romdøgn i 2008 utgjorde 2,29 mill. kr som er en økning på 1%. Antall gjestedøgn gikk imidlertid ned 1%, og Oslo er sammen med Stavanger den eneste av de store byene som hadde nedgang i totale gjestedøgn. Nedgangen skyldes svikt i yrkesreiser og færre utenlandske gjester. Oslo har likevel den høyeste utenlandsandelen med 36,3% av totale gjestedøgn.
I feriemåneden juli 2009 hadde Oslo følgende nøkkeltall: Belegg 65,4%, gjennomsnittspris kr. 726 og RevPAR kr. 475.
2.4.4
Bergen
Bergen hadde marginal nedgang i gjestedøgn i 2008, men en økning på 1,7% i solgte romdøgn. Det er ferie- og fritidstrafikken som preger utviklingen i Bergen, og byen har høyest andel ferie/fritid og høy andel utlendinger på I første halvår 2009 har det vært en nedgang i hhv. 41,8% og 35,4%. antall gjestedøgn fra utlandet på 10,8% sammenlignet per juni 2008, og andelen utlendin- I 1. halvår 2009 har imidlertid nedgangen i ger er nå 31,9%. Både kurs-/konferansemar- utenlandske gjestedøgn vært på hele 14,0%, kedet og ferie-/fritidsmarkedet har økt, men yrkesmarkedet er ned hele 8,2%, og dermed Oslo er totale gjestedøgn gått tilbake med 2,9%. Beleggsprosent
1 200
77 %
1 000
72 %
800 600 400 200 0
2007
30-06-08
Stavanger
og ferie/fritid er gått tilbake med 10,5%. 2007 30-06-08 2008 Kurs-/konferansesegmentet har hatt kraftig økning og utgjør nesten 12% av gjestedøg1 200 nene. Dette segmentet var i 2008 svakest i 1 000 Bergen (8,9%) sammenlignet med de andre 800 Bergen byene. 600 72 %
72 %
926
74 %
200
72 %
0
70 % 605 68 %
67 %
65 %
66 % 64 % 62 %
2007
30-06-08
2008
2008
Bergen (Tall i tusen)
Gjestedøgn K/K
Belegg
72 %
400
Pris pr . døgn RevPAR
Beleggsprosent
1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
30-06-09
60 %
Belegget i Bergen har holdt seg nesten uendret siden 2006 og havnet på 71,9% i 2008 på tross av økning i kapasiteten på 2,2%. Halvveis i året ser vi at belegget er vesentlig lavere, og det spørs om hotellene vil klare å holde høyt nok belegg denne høsten til at byen havner over 70% også i 2009. Hotellene oppnådde i 2008 en gjennomsnittlig rompris på kr 909 (kr 823 i 2007) og en RevPAR på kr 654 (kr 595 i 2007), opp hhv. 10,5% og 9,8%. RevPAR har per 30/6-09 økt med marginale 0,8% i forhold til tilsvarende periode i 2008. Økningen skyldes høyere snittpris (+3,1%), og Bergen er den byen som har størst økning i pris. Det er kun Stavanger som også oppnår høyere priser i år sammenlignet med 1. halvår 2008. I feriemåneden juli 2009 hadde Bergen følgende nøkkeltall: Belegg 84,2%, gjennomsnittspris kr. 822 og RevPAR kr. 692.
Bergens-hotellene 2008 (30 hoteller, 3.825 rom) 2007
2008
Endring 2007 / 2008
Markedsmix 2007
Markedsmix 2008
30/6 2008
30/6 2009
Endring 2008 / 2009
123
124
1,0%
8,8%
8,9%
60
71
19,1%
Gjestedøgn Yrke
659
689
4,6%
47,0%
49,3%
337
329
-2,5%
Gjestedøgn F/F
618
583
-5,7%
44,1%
41,8%
229
205
-10,5%
-0,3%
100,0%
100,0%
625
604
-3,4%
2,3%
62,9%
64,6%
432
438
1,4%
-4,7%
37,1%
35,4%
193
166
-14,0%
1,7%
464
452
-2,5%
12,3%
416 487
418 861
0,6%
Oslo har tradisjonelt hatt landets høyeste RevPAR, men de siste to årene har prisutviklin- Totalt ant. 1 400 1 396 gjestedøgn gen gjort at Stavanger har gått forbi. I midten Pris pr . døgn Beleggsprosent av 200868 % var oppnådde RevPAR priser i Oslo70kr. 982 og Totalt ant. norske 881 902 1 200 % gjestedøgn 68 % siden har de gått tilbake 3,1% til kr. 952 pr 1. 1 000 925 66 % halvår 2009. På grunn av kapasitetsøkningen i Ant. utenlandske 519 494 800 64 % 62 % 61 % gjestedøgn 62 % Oslo begynte belegget å gå ned allerede i første 600 535 60 % 58 % Totalt ant. solgte 400 % en viss halvår 2008, selv om det fremdeles58var 981 997 romdøgn 56 % 200 etterspørselsvekst. Et svært høyt belegg i 2007 54 % Losjiomsetning 807 133 906 251 52 % 0 (76,6%) er ned per 2008, og nå per 1. halvår 2007 30-06-08 2008 30-06-09 2009 nede i 65,6%. Dette er likevel den høy- Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
Ullensaker
68 %
67 %
72 % 70 % 825 68 % 66 % 64 % 493 62 % 60 % 60 % 58 % 56 % 54 % 30-06-09
Pris pr . døgn RevPAR
78 % 76 % 952 74 % 72 % 625 70 % 68 % 66 % 66 % 64 % 62 % 60 % 30-06-09
7
Horwath Consulting
71 %
-6,6%
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
2.4.3
1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
2007
62 %
100 0
8
2007
Horwath Consulting
30-06-08
2008
30-06-09
60 %
T rondheim
63%
600 500 400 300 200 100 0
2007
30-06-08
2008
64 % 62 % 460 60 % 57% 58 % 56 % 54 % 52 % 50 % 30-06-09
1 200 1 000 800 600 400 200
Beleggsprosent
Trondheim
2007
2008
(Tall i tusen)
Pris
Trondheims-hotellene (22 hoteller, 2.459 rom) Endring 2007 / 2008
Markedsmix 2007
Gjestedøgn K/K
85
72
-16,2%
11,6%
Gjestedøgn Yrke
436
434
-0,7%
59,4%
71 % 1 000 900 Markeds800 700 mix 600 500 2008 400 3009,6% 200 100 58,4% 0 2007 31,9%
Gjestedøgn F/F
213
237
10,9%
29,0%
Totalt ant. gjestedøgn
735
742
0,9%
100,0% 100,0%
Totalt ant. norske gjestedøgn
611
30/6 2008
42 208 30-06-08 88
338
72 % 70 % 68 % 825Endring 68 % 30/6 2008 66 %/ 2009 64 % 493 2009 62 % 60 % 60 % 37 -12,2% 58 % 56 % 212 1,8% 54 % 2008 109 30-06-0923,2%
358
I første halvår 2009 er det igjen ny prisrekord (kr 1.066)4, men belegget er ned 8,5%-poeng til 63,4% sammenlignet med første halvår 2008. RevPAR utgjør dermed kr 676, en nedStavanger gang på 10,7% sammenlignet med toppen i fjor.
1,0%
83,0%
83,1%
281
302
7,7%
Bergen
125
125
0,5%
17,0%
16,9%
58
Beleggsprosent
Totalt ant. solgte romdøgn Losjiomsetning
616
533
538
441 467 466 818
1,0% 5,7%
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
Trondheim
1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
2.4.6
72 %
258
55
-4,2%
Pris pr . døgn RevPAR
72 %
926
266
219 527
800 600 400 200
72 % 3,0%
0
66 % 64 % 62 %
2007 30-06-08 Stavanger
2008
30-06-09
60 %
Pris
Trondheimshotellene økte antall solgte rom- Antall gjestedøgn gikk ned med 1,0% for hotelT romsø døgn i 2008 med 1,0% sammenlignet med lene i Stavanger i 2008, den svakeste utviklin2007. Markedsmixen iPrisTrondheim har endret gen av de største byene sammen med Oslo. pr . døgn Beleggsprosent RevPAR seg med en økning i ferie-/fritidssegmenByen skiller seg ut med klart høyest andel 900 74 % 72 % Kristiansand 805 72 % 800 tet (10,9%) og nedgang i kurs-/konferanse yrkesreiser (68,0%), og er den byen med lavest 700 69 % 70 % 69 % 600 segmentet (-16,2%). andel på ferie-/fritidssegmentet (19,6%). Kurs/ Pris pr . døgn Beleggsprosent 522 68 % 500 RevPAR med 7010,1% i 2008, 900 konferanse økte riktignok % 400 65 % 66 % 68% 66% 804 68 % 800 300 % I 1. halvår 2009 har kapasiteten økt64med hele700 men per 1. halvår 2009 har dette66segmentet gått % 200 63% 64 % 62 % 100 15,6% sammenlignet med 1. halvår 2008,600 ned hele 43,8% sammenlignet 62med 1. halvår % 500 60 % 0 460 60 % 2007 har 30-06-08 2008 hovedsakelig 30-06-09 57% andelen utlendinger og veksten kommet innen-400 2008. I samme periode har 58 % 300 % for ferie/fritid (+23,2%). Trondheim er der-200 gått ned 19,3%, størst nedgang 56 blant byene, og 54 % 100 hotellene i Stavanger ligger også 52 %bunn i solgte med den eneste av de større byene som har på T rondheim 0 50 % 2007 30-06-08 30-06-092008. økning i gjestedøgn og romdøgn i år. romdøgn i forhold2008 til 1. halvår
71 %
1 000
74 %
605 68 % -4,6%
65 %
72 %
72 %
2007
70 % 67 % 230 203
Pris pr . døgn RevPAR
Beleggsprosent
5,7% 1 200
Ant. utenlandske gjestedøgn
2.4.5
67 %
0
Pris pr . døgn RevPAR
30-06-08
2008
200
Pris
Beleggsprosent
1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
71 % 67 %
2007
30-06-08
Pris pr . døgn RevPAR
68 %
2008
72 % 70 % 825 68 % 66 % 64 % 493 62 % 60 % 60 % 58 % 56 % 54 % 30-06-09
I løpet av 2008 har Stavanger gått forbi Oslo og har Norges høyeste RevPAR med kr 742, opp 14,4% fra 2007. Oppnådde rompriser på Stavangerhotellene fortsetter å stige, og økte med 15,2% i 2008 til kr 1.042. Kapasitetsutnyttelsen har vært stabil på litt Stavanger over 70% siden 2006.
800 Pris(16 pr . døgn Beleggsprosent Stavanger-hotellene hoteller, 2.111 rom) RevPAR
1 200
74 %
72 % 72 % Fra 2007 til 2008 steg oppnådde snittpriser på 71 % 1 066 72 % 1 000 70 % Trondheimshotellene med 4,7%. Trondheim Stavanger 2007 2008) 800 (Tall i tusen) Bergen 68 % 676 har per 30/6-09 lavest RevPAR av de største600 66 % 63 % 64 % byene. Dette skyldes til dels lavere snittpri-400 Gjestedøgn K/K 74 82 Pris pr . døgn Beleggsprosent 62 % RevPAR ser, men hovedsakelig nedgang i belegget. 200 60 % 1 000 74 % Gjestedøgn Yrke 451 450 72 % 72 % 926 900 58 % 0 Kapasiteten er økt med over 15% i 2009. 72 % 2007 30-06-08 2008 30-06-09 800 700 600 500 400 300 200 100 0
70 % 605 68 % 65 % 66 %
67 %
I feriemåneden juli 2009 hadde Trondheim følgende nøkkeltall: Belegg 64,7%,64 gjennom% snittspris kr. 673 og RevPAR kr. 435.62 % 2007
30-06-08
2008
30-06-09
60 %
66 % 64 %
62 %
600 400
61 %
68 % 925 66 % 64 % 62 % 58 %535 60 % 58 % 56 % 30/654 % 200952 % 30-06-09
Endring 2007 / 2008
Markeds200 mix 0 2007
10,1%
11,1%
12,4%
44
25
-43,8%
-0,2%
67,5%
68,0%
232
210
-9,4%
Markeds30/6 mix 2008 2007 200830-06-08 2008
Endring 2008 / 2009
Gjestedøgn F/F
142
129
-9,2%
21,3%
19,6%
50
55
11,2%
Totalt ant. gjestedøgn
668
662
-1,0%
100,0%
100,0%
325
290
-10,9%
Totalt ant. norske gjestedøgn
463
467
0,9%
69,3%
70,7%
233
215
-7,6%
Ant. utenlandske gjestedøgn
205
194
-5,3%
30,7%
29,3%
92
75
-19,3%
Totalt ant. solgte romdøgn
537
537
-0,0%
271
242
-10,7%
15,2%
285 302
258 070
-9,5%
Losjiomsetning 4 Slaget ved Stanford Bridge var i 1066…
0
1. halvår 2009 har totale gjestedøgn 62 %gått tilbake 60 % 0 7,9% sammenlignet med 1. halvår 2008. Nå 2007 30-06-08 2008 30-06-09 har kurs/-konferansetrafikken gått mest tilbake (-12,9%), men samtlige segmenter har negaUllensaker tiv utvikling. Trafikken fra utlandet er ned 10% og utgjør nå bare 16,2% av overnattingene i Pris pr . døgn Beleggsprosent RevPAR Tromsø. 1 200 70 % 68 % 1 000
485 984 559 964
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
800
200
Kurs/-konferansetrafikken i Tromsø har økt de siste årene og utgjør nå 22,0% av overnattingene, den høyeste andelen sammenlignet med Oslo de største byene i landet. Yrkestrafikken har tilsvarende lavest andel i Tromsø, men den har økt noeBeleggsprosent i 2008 etter Pris flere år med tilbakegang. pr . døgn RevPAR Kapasiteten på hotellene i Tromsø økte med 77 % 1 200 78 % 76 eksisterende % 6,2% i 2008 gjennom utvidelser av 1 000 952 74 % 72 % bygg, men solgte romdøgn har likevel ikke økt 800 72 % 625 70 % 600 med mer enn 0,9%. 68 % 66 %
1 000
400
Tromsø
400
1 200
600
74 % 1 066 72 % 70 % 68 % 676 66 % 63 % 64 % 62 % 60 % 58 % 30-06-09
I feriemåneden juli 2009 hadde Stavanger følgende nøkkeltall: Belegg 64,7%, gjennomsnittspris kr. 780 og RevPAR kr. 505.
2.4.7
Ullensak
Horwath Consulting
T romsø
Tromsø-hotellene (15 hoteller, 1.324 rom) Pris pr . døgn RevPAR
Pris
Beleggsprosent
900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
72 % 69 %
74 % 805 72 %
Kristiansand Tromsø
900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
66 % 64 % 62 %
2007
30-06-08
2008
30-06-09
60 %
Tromsø er den eneste av de største byene som hadde nedgang i RevPAR fra 2007 til 2008T romsø (-1,5%), og en RevPAR på kr 550 er blant de laveste av de syv. Økningen i gjenPris pr . døgn Beleggsprosent Pris pr . døgn Beleggsprosent RevPAR nomsnittlig rompris på 3,7% også den RevPAR har 71 % 72 % 1 000 900 74 % 72 % 900 70805 % 800 dårligste utviklingen. Kapasitetsutnyttelsen på 68 % 825 67 % 800 68 % 72 % 700 69 % 700 har gått ned 70 %men 69 % 66 % rom fra 72,3% til 68,7%, 600 600 64522 % 68 % 500 500 etterspørselen viser en mindre493økning. 62 % 400 Pris
Pris
T rondheim
400 300 300 200 200 100 100 0 0 2007
60 % 65 % 60 % 58 % 56 % 54 % 30-06-08 2008 30-06-09 2007 30-06-08 2008 30-06-09
66 % 64 %
Pris
700 600 500 400 300 200 100 0
72 % 66 % 70 % 64 % 493 605 60 %68 % 62 % 67 % 60 % 65 % 66 % 58 % 64 % 56 % 62 % 54 % 2007 30-06-08 2008 30-06-09 60 % 2007 30-06-08 2008 30-06-09
2.4.8
66%
Gjestedøgn Yrke
97
70 % % 208804 68 66 % 64 141 62 % % 460 60 % 57% 446 58 % 56 % 54 % % 362 52 50 % 30-06-09
68%
63% Gjestedøgn F/F
Totalt ant. gjestedøgn Totalt ant. norske gjestedøgn 2007 30-06-08 2008
Kristiansand-området
Kristiansand har en økning i romdøgn i 2008 på 12,4%, mens økning gjestedøgn er kun 2,5%. Dette har sammenheng med økning i yrkestrafikken (+15,5%) og nedgang i ferie-/ fritidsmarkedet (-12,1%). Andel ferie/fritid er Bergen i 33,4% mot 39,1% i 2007. nå nede
Ant. utenlandske gjestedøgn
84
70 %
Pris pr . døgn Beleggsprosent I 1. halvår 2009 har Kristiansandhotellene hatt RevPAR 1 000 74 % 72 % 72 % dårligere utvikling enn hotellene i de andre 926 900 72 % store800 byene. Antall gjestedøgn er ned 70 % over 700 605 40% 600 (13,3%), 67 %av dette er over 68 % fær30.000 og 500 65 % 66 % 400 re utlendinger. Ferie/fritid har økt noe, mens 300 64 % Kristiansand det er200stor nedgang i de andre segmentene. 62 %
100 0
2 68 % 66 % 64 % 62 % 60 %
72 % 70 % 68 % 66 % 64 % 62 % 60 % 58 % 56 % 54 %
900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
Beleggsprosent 2007 30-06-08
66%
Pris pr . døgn 2008 30-06-09 RevPAR
68%
63%
2007
30-06-08
2008
60 %
70 % 804 68 % 66 % 64 % 62 % 460 60 % 57% 58 % 56 % 54 % 52 % 50 % 30-06-09
Belegget i Kristiansand økte i 2008 med 5,4%-poeng til 68,0%. Gjennomsnittlig oppnådd rompris og RevPAR i 2008 ble hhv. kr 793 (kr 782 i 2007) og kr 539 (kr 490 i 2007). Dette tilsvarer en økning på 1,4% og 10,0%. Kristiansand ligger likevel lavest i de fleste nøkStavanger keltall. Pris pr . døgn opplevd kraftig 1. halvårBeleggsprosent 2009 har hotellene RevPAR
1 200 1 000
800
72 %
72 %
71 %
74 % 1 066 72 % 70 % 68 % 676
Markedsmix 2008
30/6 2008
30/6 2009
Endring 2008 / 2009
Totalt ant. solgte romdøgn
328
98
1,0%
21,9%
22,0%
53
46
-12,9%
110
103
-7,1%
57
54
-4,9%
212
2,1%
46,6%
137
-3,0%
31,6%
30,6%
447
0,3%1 000 100,0%
100,0% 72 %
1 200
Kristiansand
Losjiomsetning Beleggsprosent
0,6%
600
81,2%
81,4%
-1,0% 200 18,8%
18,6%
400
83 331
252 866
Pris pr . døgn RevPAR
2007
30-06-08
78 % 76 % 952 203 74 % 72 % 625 70 % 184 171 68 % 66 % 66 % 64 % 37 33 62 % 60 % 2008 30-06-09
221
0,9%
264 575
Pris pr . døgn RevPAR
77 %
800
364
47,4%
Beleggsprosent
0
168
Ullensaker 4,6% Oslo
68 %
1 000 1 200
I feriemåneden juli 2009 hadde Kristiansand følgende nøkkeltall: Belegg 76,0%, gjennomsnittspris kr. 981 og RevPAR kr. 746.
800 1 000
2.4.9 800
600 400
68 % 925 66 % 64 952% 62 % 58 %535 60 % 625% 58 66 % 56 % 54 % 52 % 30-06-09
77 % 62 %
600
800
72 %
72 %
1 000
71 %
800
400 200 0
2007
30-06-08
2008
62 %
61 %
600
74 % 1 066 72 % 70 % 68 % 676 66 % 63 % 64 % 62 % 60 % 58 % 30-06-09
-10,2%
78 % 76 % 74 % 72 % 70 % 68 % 66 % 64 % 62 % 60 %
Pris pr . døgn RevPAR
68 %
1 000
1 200
-7,4%
En400stor økning i kurs/konferanse i 2008 hovedårsak til økning i gjestedøgn på 0er 200 2007 30-06-08 2008 5,2%. Dette segmentet utgjør 20,7% for 0 2007 30-06-08 2008 30-06-09 Ullensakerhotellene. Det har imidlertid vært en kapasitetsøkning på 16,5% gjennom utviUllensaker delser av eksisterende hoteller. Beleggsprosent
Pris pr . døgn RevPAR
-10,0%
72 %61 % (Gardermoen) Ullensaker
200
1 200
Beleggsprosent
-7,5%
156
Pris pr . døgn RevPAR Pris pr . døgn 70 % RevPAR
Beleggsprosent
Stavanger
-7,9%
139 412 125 256 Beleggsprosent
1 200
reduksjon i belegget på hele 8,4%-poeng til 57,2%. Prisene har i perioden økt jevnt (kr 804, +5,8%), men RevPAR har gått ned med 7,8% til kr 460.
600
74 % 5 72 %
Markedsmix 2007
900 70 % Kilde: SSB bearbeidet av68% Horwath Consulting 66% 804 68 % 800 66 % 700 63% Stavanger 64 % 600 62 % 500 460 60 % 57% 400 58 % 300 56 % Pris pr . døgn 200 Beleggsprosent 54 % RevPAR 1 200 100 74 % 52 % 72 % 72 % 71 % 0 1 066 72 % 50 % 1 000 2007 30-06-08 2008 30-06-09 70 % 800 68 % 676 66 % 600 63 % 64 % 400 62 % 200 60 % 58 % 0 2007 30-06-08 2008 30-06-09
62 % gått I første halvår 2009 har derimot belegget 60 % ned 4,4%-poeng til 64,9% med lik kapasitet som i første halvår 2008. Oppnådd snittpris er lavere enn i første halvår 2008. RevPAR (kr T rondheim 522) er ned 9,2%, men sammenlignet med de andre byene er ikke dette dramatisk. Bergen I feriemåneden juli 2009Prishadde pr . døgn Tromsø følBeleggsprosent RevPAR 71 % 1 000Beleggsprosent 72 % gende nøkkeltall: Belegg 65,2%, gjennomPris pr . døgn 900 70 % RevPAR 68 % 825 1snittspris 000 800 74 % 67 % kr. 692 og RevPAR kr. 451. 72 % 68 % 72 % 926 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0
Gjestedøgn K/K
Endring 2007 / 2008
Oslo
Pris pr . døgn RevPAR
Beleggsprosent
522 68 % 65 %
2008
(Tall i tusen)
70 %
69 %
2007
400 200 0
2007
30-06-08
2008
70 % 68 % 925 66 % 64 % 62 % 58 %535 60 % 58 % 56 % 54 % 52 % 30-06-09
I 1. halvår 2009 har det vært kraftig nedgang i yrkestrafikken, så selv om det er økning i de
Kristiansand-hotellene (18 hoteller, 1.464 rom) Kristiansand*
2007
2008
(Tall i tusen) Oslo
Gjestedøgn K/K
55
54
422
0
2007 30-06-08 Ant. utenlandske 71 gjestedøgn
2008
Endring 2008 / 2009
10,7%
25
20
-17,0%
55,1%
142
116
-18,5%
-12,1% 78 % 76 % 952 74 % 506 2,5% 72 % 70 % 625 68 % 66 % 434 66 % 2,9% 64 % 62 % 60 % 30-06-09
39,9%
34,3%
59
59
0,9%
100,0%
100,0%
226
196
-13,3%
85,6%
85,9%
189
172
-8,7%
14,4%
14,1%
37
23
-36,7%
171
152
-11,5%
130 117
121 953
-6,3%
173
600
30/6 2009
48,9%
Gjestedøgn 77F/F % 1 200
72 %493
30/6 2008
11,2%
RevPAR
Totalt400 ant. norske gjestedøgn 200
Markedsmix 2008
-2,3%
Pris pr278 . døgn
197
Markeds mix 2007
15,5%
Gjestedøgn Yrke Beleggsprosent241 1 000 Totalt ant. 800 gjestedøgn
Endring 2007/ 2008
71
0,4%
360
12,4%
Ullensaker
Totalt ant. solgte romdøgn
320
Beleggsprosent
1 200 68 % Losjiomsetning
Pris pr . døgn RevPAR
70 % 14,0% 68 % Kristiansand-området iht SSBs inndeling 925 66 % % Horwath Consulting 64 % Kilde: 800 SSB bearbeidet62av 61 % 62 % 600 58 %535 60 % 400 58 % 56 % 200 54 % 52 % 0 2007 30-06-08 2008 30-06-09 1 000
250 191 285 337
9
10
Horwath Consulting
Ullensakerhoteller (9 hoteller, 2.238 rom)
2007
2008
Endring 2007 / 2008
Markedsmix 2007
Markedsmix 2008
Gjestedøgn K/K
119
134
12,2%
19,4%
20,7%
72
77
8,1%
Gjestedøgn Yrke
304
308
1,2%
49,6%
47,7%
155
121
-21,6%
Gjestedøgn F/F
190
204
7,1%
31,0%
31,6%
91
97
5,9%
Totalt ant. gjestedøgn
613
64
5,2%
100,0%
100,0%
317
295
-7,0%
Totalt ant. norske gjestedøgn
495
525
6,2%
80,7%
81,4%
263
247
-6,4%
Ant. utenlandske gjestedøgn
119
120
1,1%
19,3%
18,6%
54
49
-9,9%
Totalt ant. solgte romdøgn
474
495
4,3%
250
234
-6,5%
11,3%
241 627
216 604
-10,4%
Ullensaker (Tall i tusen)
Losjiomsetning
417 728 464 906
30/6 2008
30/6 2009
Endring 2008 / 2009
Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting
to andre segmentene er totale gjestedøgn ned 7%. Yrkesreiser utgjør nå bare 41% og utenlandske gjestedøgn er ned nesten 10%.
Oppnådde rompriser har holdt seg rimelig stabilt siste år, så nedgang i RevPAR skyldes nedgang i belegg.
Det har vært jevn nedgang i beleggsprosenten siste år. Fra 2007 til 2008 var det økning i kapasitet som forklarer mye av nedgangen.
I feriemåneden juli 2009 hadde Ullensaker følgende nøkkeltall: Belegg 47,3%, gjennomsnittspris kr. 677 og RevPAR kr. 320. Quality Spa & Resort Norefjell, 405 rom, åpnet 2009
2.5
Aktuelt på Reiselivskartet5
5 For mer informasjon om reiselivskartet og bruk av dette henvises til spesialomtale i Norsk Hotellnæring-rapporten 2004 (kan bestilles som PDF hos Horwath Consulting).
Horwath Consulting
2.5.1
Innledning
Sted
Grunnlaget for all reisevirksomhet er: • •
Hotell
Geiranger Rømskog Son
Det er derfor viktig å være klar over at overnatting, bespisning og transport primært er midler på veien til det egentlige målet – opplevelser eller møter. Samtidig kan disse midlene inneholde betydelige opplevelseselementer selv.
2.5.2
Delprodusenter reiseliv
A) Innledning
Opplevelser og møter kan være kostnadsfrie (eksempelvis naturopplevelser) eller levert av kommersielle aktører.
Endringer i markedet mot møtearrangementer med ofte betydelig sosialt innhold har medført en annen oppdeling, og møtesegmentene betegnes nå ofte bransjemessig som MICEET (Meetings, Incentives, Congresses, Events, Exhibitions, Technical visits (= studieturer)). Økt opplevelses-/ sosialt innhold i arrangementene er et viktig utviklingstrekk. Markedsføringsmessig har MICEETmøtesegmentene særtrekk som skiller seg fra annen hotellmarkedsføring.
Hotel Union
8
197
Zen Spa
10
40
Quality Spa & Resort Son
13
148
For møtedelen av markedet har blant annet økte effektivitetskrav over noen år ført til betydelig kortere møtetid. Dette innebærer færre overnattinger. Når SSBs kurs-/konferansestatistikk nesten ikke viser økning for perioden 1999-2009 (se 2.5.5), er noe av forklaringen at møtetiden har gått ned.
Det typiske møtet i dag er ofte et ”lunchtil-lunch”-møte. Dette har flere konsekvenser:
Spahotell/-avdelinger åpnet i 2009 Gardermoen Larvik
Thon Hotel Oslo Airport
7
292
Farris Bad
11
177
Norefjell
Qualiy Spa & Resort Norefjell
20
405
Førde
Rica Sunnfjord Hotel
7
205
Voss
Oppheim Hotel og Spa
1
54
Kilde Horwath Consulting
opplevelser og aktiviteter til hotellgjester. - Hotellene som reisemål i seg selv
Fordi en reise består av flere deler (overnatting, transport osv.), brukes betegnelse delprodusenter. Produsentleddet leverer altså de ulike elementene som inngår i reisen. •
Antall rom i hotellet
Spahotell/-avdelinger åpnet i 2008
opplevelser i ferie-/fritidssammenheng og møter i yrkes-/organisasjonssammenheng.
Opplevelser eller møter styrer altså i stor grad reisebeslutningen. Denne spesielle rollen til opplevelser og møter (som er såkalte immobile tjenester – det er nødvendig å reise for å oppleve eller møtes) illustreres ved skyen i figuren nedenfor.
Antall behandlingsrom
Det kan også noteres som en klar trend at hotellene i større grad satser på å tilby opplevelser/aktiviteter som en integrert del av sitt tilbud. Et eksempel på dette er satsing på spa/wellness - et annet badeland. Se oversikt nye spa-hoteller 2009/2010 ovenfor.
•
Møtene arrangeres ofte innen ca. 1 times reisetid fra de store byene og/ eller nær større flyplasser. Dette har ført til at Akershus er blitt landets største konferansefylke (se også avsn. 7.6).
- Møtesentre/møter •
Reisetid
Stadig flere kulturhus koblet mot hotell
B) Kommersielle opplevelser og møter - ”Opplevelsesindustrien” Som det fremgår ovenfor selger de aller, aller fleste reiselivsaktører opplevelser. Dette har ført til at det foreslås å erstatte begrepet ”reiselivsnæringene” med ”opplevelsesindustrien”. Dette for i sterkere grad å signalisere opplevelsenes betydning. Slik begrepsbruk har imidlertid også sine ulemper, for eksempel i forhold til yrkesreiser, og ved at det finnes et stort, lokalt opplevelsesmarked som ikke medfører å reise (slik dette er definert (eksempelvis Oslofolk på Mamma Mia i Folketeateret)). - Flere aktivitetsleverandører Næringsgrenen opplevelses-, arrangementsog aktivitetsvirksomheter (SSBs strukturstatistikk) er i betydelig vekst. Antallet bedrifter har steget fra 111 bedrifter i 2004 til 275 bedrifter i 2007. Omsetningen er i samme periode fordoblet til drøye 900 mill. kr. Dette er bedrifter som i betydelig grad tilbyr
Kulturhus i kombinasjon med hotell finnes nå på over 10 ulike steder og like mange steder er slike kombinasjoner under planlegging. I april 2009 åpnet Thon Hotels nytt hotell i kombinasjon med kulturhus i Svolvær. •
•
Et viktig utviklingstrekk er koblingen av kulturhus og hotellprosjekter. Bakgrunnen for dette ligger i synergimuligheter som kan redusere både investerings- og driftskostnader ved sambruk av arealer.
Hotellene trenger større møteplass fordi krav til ”rigging” ofte betyr at møtestedene må være tilgjengelig lenger tid enn selve møtet. - Internasjonale møter
Mens det totale norske møtemarkedet nærmest er gitt ut ifra økonomiske og andre forhold (hotellene/kjedene konkurrerer om markedsandeler, men påvirker i liten grad totalen), stiller det seg annerledes med det internasjonale møtemarkedet. En økning i antall internasjonale gjestedøgn fra møtemarkedet betyr en økning av totalmarkedet i Norge.
Dette markedet bearbeides gjennom samarbeidsorganisasjonen Norway Con vention Bureau (NCB)6.
Segmentering og andre utfordringer i møtemarkedet
Det har de siste årene skjedd en betydelig endring i hotellenes markedsmessige møtesegmenter både når det gjelder innhold og varighet. Tradisjonelt er dette blitt delt opp i kurs, møter, konferanser og kongresser (basert på varighet, tema og størrelse som kriterier).
Møteareal
6 Grunnlaget for NCB var at satsingsområdet inkl. kongresser ble kuttet av Norges Turistråd av budsjetthensyn. Da startet de store aktørene NCB på egen hånd.
11
12
Horwath Consulting
” A Room with a view”1
Nytt fra 2009 er et enda tettere samarbeid med Innovasjon Norge både på hovedkontoret og gjennom utenlandskontorene. Blant annet vil utenlandskontorene nå bistå mer direkte i salgsarbeid og messedeltakelser. NCB vil ha ansvaret for deltakerorganisasjonen i Norge.
Det er enklere å argumentere for prisforskjeller ved ”revenue management”- praksis (jfr avsnitt 3.2.2) med forskjell på rom (enn med stor etterspørsel) – eksempelvis utsikt. En internasjonal undersøkelse2 viser at i hoteller med utsiktsbeliggenhet kan romprisen være 20% høyere for utsiktsrommene. På en utsiktstomt kan det være fristende å bygge bare utsiktsrom (høyere pris og mer fornøyde gjester). Men dette vil oftest
Utvikling internasjonale kongresser til Norge1
Norge Oslo Bergen Stavanger Trondheim Tromsø
2006
2007
2008
87 35 21 6 8
132 69 24 5 7 8
145 55 25 18 8 9
Endring 07-08 9,8 % -20,3 % 4,2 % 260,0 % 14,3 % 12,5 %
1) Betydelig flere konferanser finner sted. Tabellen er basert på registreringer hos UIA (Union of International Associations) som fører årlig oversikt over hvor organisasjonens medlemmer holder sine kongresser. Norge ligger på 20. plass i verdensranking.
- Større variasjon i belegg
Slik beleggsituasjonen var i de største byene med belegg på godt over 70% i 2006-2008, var det problematisk i perioder. Mange kunne oppleve problemer med å få rom. Dette vil kunne være negativt ikke bare for byen, men også for andre byer og steder når det er de største byene som innfallsporter som er fulle. Det er interessant å vurdere hvilket balanseforhold det bør være mellom hotellenes interesse for høyt belegg og næringslivets, gjesters, turoperatørers og konferansearrangørers ønske om ledig plass7.
Usikkerhet om markedsutvikling, ny kapasitet, men lav rente er situasjonen høsten 2009. Det er en usikkerhet ikke bare for hoteller og kjeder, men også for eiendomsselskaper. Hotell er de siste årene omsatt til høye priser sett i forhold til inntjening (lav såkalt ”yield”). Nye hoteller har hatt høye byggekostnader. Begge disse forhold innebærer større risiko. Samtidig ”reddes” eiendomsinvestorer av en svært lav rente.
I Norge gjelder en prisforskrift, som bl.a. inneholder bestemmelser om at overnattingssteder skal ha daterte oppslag som viser priser for leie av rom (og for servering). Dette ser det ut til at mange hoteller har glemt eller ikke kjenner til.
I dag praktiserer flertallet av hotellene en form for ”losjioptimering” (engelsk: ”revenue” eller ”yield management”). Dette innebærer å kunne selge ethvert hotellrom til ”riktig pris og tid”. Det er over tid utviklet spesiell fagkompetanse og dataprogrammer for å kunne utnytte losjioptimaliseringsmulighetene fullt ut. Ofte har hotellene egne stillinger med ansvar for oppfølging av dette området. 70% av hotellene sier de benytter slik prissetting. Se også detaljer i avsn. 3.2.2.
Nå er situasjonen mer variert. Noen byer har fått et betydelig antall flere rom (se avsn. 5.4), og de fleste merker redusert etterspørsel som følge av finansuroen. Å drive lønnsomt er en betydelig større utfordring.
For å vurdere lønnsomhet i hotellnæringen som næring er det i dag tre parter involvert: hotellene, kjedene og eiendomsselskapene. Noen ganger har hotellet drift og eiendom samlet i et AS og er uten kjedetilknytning, men oftest er det
1 A Room with a View, roman av den engelske forfatter E. M. Forster (1908). Kjent film fra 1985, nylig også TV-serie. 2 Artikkel i Global Hotel News 6/09
Praksisen med svært store svingninger (høye priser) kan gi negative konsekvenser. Se avsn. 3.2.2.
Praksisen vil også lett føre til flere klager. Det er naturligvis slik at det finnes opplevde ankepunkter som det ikke reageres på når prisen er kr. 1.000,-, men som blir en klagesak ved kr. 2.000,-.
- Hvem har bruk for stjerneklassifisering?
I reiselivsstrategien ”Verdifulle opplevelser” (se kap. 7) står stjerneklassifisering på programmet. Opplegget er nokså klart og skal innføres fra 2010 på oppdrag fra NHD i regi av NHO Reiseliv. Deltagelsen er frivillig, men opplegget er diskutabelt av flere grunner:8 • Det innebærer en ekstra kostnad • Det gir ikke noe riktig bilde av kvalitet uten måling av service, noe som ville bety svært store kostnader • Det kan være villedende for pris • Det er nesten ingen som har bruk for stjerneklassifisering
Av punktene ovenfor er det interessant å se nærmere på hvem som egentlig har bruk for en stjerneklassifisering. I denne rapporten fremgår følgende:
- Listepriser vs variable priser
- Lønnsomhet for eier og driver
Og vil det være lønnsomt? Dette avhenger også av marked og gjestesammensetning. Med høy andel grupper/kurs (gjester som ikke bestiller selv) er sannsynligheten for å kunne ta igjen utsikten i prisen mindre enn for individuelle gjester.
en 2- eller 3-delt rolle (jfr. kap. 6).
C) Overnatting
fordyre bygget betydelig – kanskje 20-30% (tomtestørrelse og korridorer med kun rom på en side).
Selv om prisene svinger med stor avstand i ytterpunkter, er den gjennomsnittlige oppnådde byhotellprisen absolutt konkurransedyktig i det europeiske hotellmarkedet for sammenlignbare hoteller.
7 Dette temaet er behandlet nærmere i fjorårets rapport, Norsk Hotellnæring 2007 (”Den ideelle beleggsprosenten”). 8 Se også Norsk Hotellnæring 2008
•
•
•
Over 70% av gjestene er norske der mange har god oversikt over markedet. Nærmere 40% av utenlandske forretningsbestillinger bestilles lokalt (av den som skal besøkes). I tillegg veiledes kanskje i samme omfang for gjestens egen bestilling. Dette er altså i høy grad lokale bestillinger. Over halvparten av trafikken kommer
Horwath Consulting
• •
• • •
gjennom avtaleprogrammer og reisesystemer hvor hotellvalgene styres av avtaler. 40% av gjestene er gjenkjøpsgjester (som kjenner hotellet). 15% av gjestene er kurs-/konferansegjester, der arrangøren er ansvarlig for bestillingen. 10% bestiller gjennom reisebyrå. 10% er grupper (med profesjonelle innkjøpere som gjør valget). Service og kvalitet er gjestene generelt sett godt fornøyd med (avsnitt 2.5.5 E).
Summerer man her står man igjen med at det store flertallet – kanskje 80-90% av gjestene enten velger hotell selv med bakgrunn i konkret kunnskap om hotellet eller ikke velger hotell selv når de reiser. Det er kun altså en mindre del av gjestene som slik sett trenger informasjon ved hotellvalg. I dag har disse mange muligheter. Viktigst er naturligvis internett, med alle dets virtuelle og andre informasjonsmuligheter, inklusive det å lese tidligere gjesters vurdering.
roen. Slike signaler er ikke like klare i det norske markedet.
Illustrasjonen av bredden i overnattingstilbudet i avsnitt 4.1 viser at tilbudet av enklere overnatting ikke er så stort i Norge.
Organisasjonen Norske Vandrerhjem lever litt på siden av hotellnæringen og inngår ikke i den vanlige overnattingsstatistikken. Norske Vandrerhjem er 100 år. Vi har valgt å presentere organisasjonen litt nærmere. Se avsnitt 4.1.
Det er også andre viktige muligheter som styrer hotellvalg på reise i dag. Varemerker naturligvis. Eller tips fra venner og kjente. GPS velger nærmeste hoteller når man stopper et sted og har bestemt seg for å overnatte. De som har google-GPS på mobilen kan til og med lese tidligere gjesters egen stjernerating…
- Finansuro og andre lønnsomhetsutfordringer
Sommersesongen ble bedre enn mange fryktet som følge av positiv utvikling i det norske markedet. Hotellsituasjonen i markedet preges ellers av store forskjeller fra sted til sted og mellom ulike typer bedrifter.
• •
Fallende etterspørsel Økt konkurranse som følge av større kapasitet gjennom både flere nye hotellrom og konkurranse fra andre overnattingstyper Behov for å tilpasse pris til etterspørsel
Det ser ut til at det er svært få som har behov for et stjernesystem og at dette har begrenset nytteverdi. Systemet vil bety ekstra kostnader for hotellnæringen og kanskje økte priser for hotellgjestene.
Nøkkeltallet RevPAR har vært i tilbakegang og forventes å falle videre de neste månedene. Men situasjonen er som sagt forskjellig. Utfordringene er størst der det kommer mye ny overnattingskapasitet.
Mer om lønnsomhetsutfordringer fremgår av kap. 3 og kap. 5.
Enklere overnattingstilbud
Internasjonalt er det klare signaler på at hotellgjestene er ”trading down”, dvs. velger enklere og rimeligere overnattingstilbud enn tidligere som følge av finansu-
…With a hotel such as the Esplendido it’s not about 3, 4 or 5 stars. It’s more like 82, because that’s how many you need during high season to make sure guests feel appreciated.” Per Olsson, Editor in Chief, from the editor’s column Scanorama, no 6/09
år frem til i år hatt betydelig årlig vekst. Spesielt interessant er den polarisering som skjer i forbruket med, på den ene siden, sterk vekst i salg av ”fastfood” i ulike former og, på den andre siden, interessen for ”det gode måltid”.
Stikkord som nye kokebøker, mat- og vinspalter, kokkekonkurranser, matkurs for barn, økologisk og ”kortreist mat”, Bondens dag, etc. er stikkord som underbygger at det satses på mat og drikke.
For mange hoteller blir mat et viktig suksesskriterium fremover. Flere av kjedene har mat som satsingsområde både gjennom egne program og deltakelse i annen organisert satsing på norsk og ”kortreist” mat.
Utfordringene kan oppsummeres i tre:
Idéen bak stjerneklassifisering er at den skal veilede på pris og kvalitet. Når 70% av hotellene bruker ”revenue management” blir koblingen pris/kvalitet svært mye vanskeligere. Slik dette fremgår av avsnitt 2.2, kan gjestene risikere 4-stjerners pris for et 2-stjerners hotell og omvendt.
•
”…What made the difference was the staff and their attention to detail. Now I never mess around when it comes to choosing hotels. Stars aren’t important, but the personal touch is. For me, it’s about being seen and heard by the staff.
- Det har vært stor utbygging av både hytter, ferieleiligheter og hyttegrender, særlig i fjellområdene de to siste årene. Utbyggingen ser ut til å fortsette. Både private hytter/leiligheter og nå også en del usolgte hytter/leiligheter legges til tider ut i det åpne leiemarkedet og betyr en viss konkurranse i hotellsammenheng. Særlig gjelder dette naturligvis ferie-/ fritidsdestinasjonene.
”Stars aren’t important, but the personal touch is”
•
E) Transport - Fly viktig for hotell
Bil er uansett i reiseformål viktigste transportmiddel, men fly har gjennom flere år økt mest. Veksten er forsterket de senere år som følge av lavpristilbud og økt konkurranse. Flyprisene har imidlertid hatt relativt betydelig økning de to siste år. Dette vil innvirke på hotelletterspørselen.
De over 140 direkte flyrutene til utlandet er spesielt viktige. Likeledes er de lange direkterutene mellom Sør-Norge og NordNorge viktige. Den nye Norwegian-ruten Tromsø-London har vært en suksess – begge veier.
Mange direkteruter er imidlertid ”skjev-
D) Servering
Mat og kosthold får mye oppmerksomhet og blir stadig viktigere for store grupper. Serveringsomsetningen har gjennom flere
13
14
Horwath Consulting
fordelte”. Flere ruter både i Norge og fra Norge til utlandet trues av nedleggelse. Det er synd, hvis dette skjer uten at markedsmulighetene er forsøkt utnyttet fra ”skjevdestinasjonen” (lavt tilreisende belegg).
Omleggingen innebærer viktige endringer for norsk reiseliv: • •
Lavpristilbud/lavprisruter gjør det enklere å markedsføre fly/hotellpakke for kortferier eller langweekend. Denne muligheten er i liten grad utnyttet av hotellene (pilotprosjekt østlandsområdet gjennomført 2008). Flere kortbaneflyplasser er under lupen i Samferdselsdepartementet. En TØIrapport har konkludert med at det er for mange slike flyplasser uten nødvendig trafikkgrunnlag.
•
- Fergebildet i endring
Viktigst for norsk reiseliv i øyeblikket er at Norge fra 2009 står helt uten fergeforbindelse til Storbritannia og Island. Særlig Englandsruten til Bergen har vært viktig for sommertrafikken. Dette ga betydelig negativ utvikling i 2009. Det ser ikke ut til at ruten kommer tilbake med det første. Color Line har vært igjennom en omstillings- og stor investeringsprosess siden 2003. I løpet av siste halvår 2007 og første halvår 2008 fikk Color Line på plass endringene for det de selv kalte et paradigmeskifte i passasjertransportvirksomheten over Skagerrak og til Kiel. Color Line har større, men færre skip, og færre ansatte enn tidligere, men flere lugarer og ca. 500.000 flere passasjerer enn i 2003. Color Magic (det ene av de to på Kielruten) er et av Europas største hotell. Hotellet har 1.015 hotellrom, hvorav 54 suiter, i tillegg til lugarer for de nesten 200 ansatte. Det gir en hotellkapasitet på 2.700 hotellgjester. Color Magic er også Europas største cruiseskip med bildekk. Color Line har satset på turisme/opplevelse, kurs/konferanse og transport/ logistikk. Også Color Line satser på norsk mat. De mener folk flest vil ha ferie, kortere reiser og gjerne være nærmere hjemme. Mat står sentralt i konseptet. Det satses på norsk kortreist mat, luksus og en natur som må oppleves.
Kapasiteten Kiel-Oslo er blitt vesentlig større. Motorveien fra Kontinentet til Hirtshals er forlenget til Kristiansand og Larvik med fergene Superspeed I og II med en kapasitet på hele 16.000 passasjerer per dag (dette tilsvarer omtrent kapasiteten på 100 Boeing 737 fly). Color Lines Danmarksferger er tatt ut av drift. Det innebærer at det er ca 5.000 færre hotellsenger i Skagerrak.
Ovenstående er viktig for norsk reiseliv. Bedre tilgjengelighet og større kapasitet er viktig i satsingen på flere utenlandske turister til Norge. Color Line bringer fra før av en betydelig andel av de mellomeuropeiske turistene på ferietur til Norge. Gjestedøgnstallene for Vestfold og Vest-Agder tyder på positive effekter av omleggingen for hotellene i Norge.
2.5.3
betydelig grad finansieres på annen måte – oftest med betydelig offentlig finansiering. B) Reiselivsorganisasjoner9 - Innovasjon Norge (www.innovasjonnorge. no/reiseliv). Innovasjon Norges reiselivsavdeling har ansvaret for markedsføringen av Norge som reisemål i utlandet og til dels hjemme10.
Som grunnlag for markedssatsingen gjennomfører Innovasjon Norge et betydelig antall undersøkelser for å skaffe seg bedre beslutningsgrunnlag. Viktig i denne sammenheng nå er det såkalte ”Optima-programmet” med analyser som gir detaljert informasjon om de aktuelle markedsmulighetene.
Viktig er også internettutvikling – både hovedkanalen for turisme www.visitnorway.com og bransjesidene med bl.a. egne reiselivssider (www.innovasjonnorge.no/ reiseliv). Her lanseres nå en enklere tilgang til analysematerialet.
Videreforedling
A) Innledning
Aktørene i videreforedlingsleddet har markedsmessig som primæroppgave å tilgjengeliggjøre reiselivsproduktene i produsentleddet, enten ved å: • •
samle/strukturere informasjon om et område eller tema eller å pakke reiser
for derigjennom å gjøre det enklere å finne frem til reisen og å reise.
På kartet er tegnet en diagonal gjennom videreforedlingsaktørene for å illustrere en slik todelt rolle: •
•
Informasjonsoppgaver og lignende som det er vanskelig å ta seg betalt for i markeder (kalt info +) Produkter som det går an å ta seg betalt for i markedet (kalt salg +)
Alle aktørene i videreforedlingsleddet har normalt begge disse oppgavene. Reiselivsorganisasjonene har i stor grad oppgaver som man ikke uten videre kan ta seg betalt for i markedet, må derfor i
9 Kjernevirksomheten (verdiskapningen) til disse organisasjonene er oftest å samle, systematisere og tilgjengeliggjøre informasjon mot turistmarkedet. 10 Innovasjon Norge sorterer under Nærings- og handelsdepartementet. Jfr. kapitel 7. I tillegg til nasjonal reiselivsmarkedsføring har Innovasjon Norge en betydelig rolle som næringsutvikler i reiseliv. Dette foregår delvis fra hovedkontoret (større programmer) og gjennom fylkeskontorene (se nedenfor).
Horwath Consulting
Budsjettet for markedsføring av Norge som reisemål er ca. 230 mill. kr. i 2009. Kortsiktig har finansuroen ført til et større fokus på nærmarkedene.
•
Norwegian Centers of Expertise
•
Tematrend
Fjord Norge ble høsten 2009 tildelt rollen som Norwegian Center of Expertise i reiselivssammenheng (og etter en konkurranse). Opplegget innebærer en betydelig satsing og utviklingsprosess med mange parter i reiselivet på Vestlandet. Visjonen er å bli et av de beste selskapene i Europa innenfor sitt område. Nye medarbeidere til prosjektet er allerede engasjert, og andre er i ansettelsesprosess.
Med en tematrend er det positivt at nettverk som program etter den tidligere modellen fra SND-tiden nå er gjeninnført av Innovasjon Norge. En reise er sammensatt av mange elementer. Derfor er systematisert nettverksbygging særlig viktig.
- Innovasjon Norge som finansieringsinstitusjon og næringsutvikler
Innovasjon Norge har kontor i alle fylker og opererer som finansinstitusjon med lån og tilskuddsmidler, samt en rekke næringsutviklingstiltak. Reiseliv er i de fleste fylker en viktig del av denne satsingen. I Oslo og Akershus derimot har reiseliv vært lavt prioritert gjennom flere år.
Gjennom en organisasjonsendring i dette fylkesapparatet er det forventet at fylkeskommunene har større innflytelse i Innovasjon Norges virksomhet.
NHD har i år bestilt en evaluering av Innovasjon Norges totale virksomhet.
•
Nye avgrensningsutfordringer
Markedsføringsmessige grenseoppganger er allerede en utfordring mellom Innovasjon Norge og Fjord Norge. Med to geografisk meget store organisasjoner med egne markedsføringsplaner blir denne grensegangsproblematikken betydelig større. Utfordringene er flere – eksempelvis effektiv markedsføring av Norge totalt uten unødig overlapping i gjennomføringen.
- Landsdels-, fylkes- og destinasjonsselskaper •
Nytt nordnorsk selskap
Nordnorsk Reiseliv AS er navnet på et nytt, overbyggende nordnorsk selskap etablert etter en lengre prosess med betydelig politisk engasjement og også betydelig offentlig tilskudd. Forretningsadresse for selskapet er valgt Alta. De hittil selvstendige fylkesselskapene i Nordland, Troms og Finnmark blir avdelinger i det nye selskapet. Det er imidlertid ingen slike formelle bindinger til neste organisasjonsnivå – destinasjonsselskapene.
Nordnorsk Reiseliv ble bemanningsmessig operativt fra 1.10.09, men trenger naturlig nok tid for å komme i gang. Nord -Norge er et meget stort geografisk område med et svært bredt sammensatt tilbud. Forskjellen til parallellen Fjord Norge AS (markedsføringsselskapet for de fire fjordfylkene) er at de ikke har noen organisasjonsmessig binding til et fylkesselskapsledd.
Utfordringen for det nye selskapet ligger også i å etablere et nytt organisasjonsapparat med tillit og troverdighet. ”Reiselivsorganisasjonsstabiliteten” har ikke vært tilfredsstillende. Mange aktører vil ha en vente-og-se - innfallsvinkel til økonomisk engasjement i nye tiltak.
•
Destinasjonsselskaper
Utfordringene i reiselivsorganisasjonsapparatet er spesielt store for destinasjonsselskapene. Dette er nærmere beskrevet i Norsk Hotellnæring 2008.
Hvert år er det store endringer blant destinasjonsselskapene. Mange har små ressurser og kanskje kun en eller to ansatte. Da kan endringer i ansettelsesforhold ha store konsekvenser, både for regionen og destinasjonen. Overraskelsen i år var at Tromsø kommune lot et av de største destinasjonsselskapene, Visit Tromsø AS, gå konkurs. Dette etter tydeligvis betydelig regnskapsrot gjennom flere år og opparbeiding av stor gjeld.
C) Kjeder
Hotellkjedenes kjernevirksomhet ligger i tilgjengeliggjøring av sitt tilbud (et nett av hoteller) gjennom systematisering/ organisering av dette tilbudet (eksempelvis bookingopplegg, nettsider, fordelsprogrammer, firmaavtaler etc.) samt organisasjonstiltak med sikte på kostnadsreduksjon (eksempel felles innkjøp).
Hotellkjedene har en større rolle i Norge enn i de fleste andre land. Hotellkjedene er nærmere behandlet i kapitel 4.
Det finnes også en rekke andre kjedetyper i videreforedling og formidling. Viktigst i hotellsammenheng er serveringskjeder og reisebyråkjeder.
På få år har serveringskjeder fått meget stor betydning i deler av restaurantmarkedet.
Den betydelige utviklingen i onlinebestillinger på nett de senere år har betydd reduksjon i reisebyråenes betydning for hotellene.
D) Turoperatører
Sammensetning av ulike delprodusentelementer til en pakke (for eksempel opplevelser, overnatting og transport) demonstrerer turoperatørenes kjernevirksomhet. Slike pakker kan bety tilgjengeliggjøring og forenkling av reisetilbudet for forbrukeren.
Det høye belegget de to siste årene i de største byene var en utfordring for turoperatørene. For det første blir det ekstra krevende å organisere rundturer når det er vanskelig å få plass på hoteller. For det andre er prisene betydelig høyere, og interessen for å ta imot grupper, ofte med lavt forbruk, er begrenset. Dette forholdet er i ferd med å endre seg mange steder.
15
16
Horwath Consulting
heter gjennom større, rene destinasjonsbookingselskaper (som bl.a. finnes på de store vintersporsstedene Trysil, Hemsedal og Geilo).
E) Annet
Enklere med kredittkort
Muligheten til nærmest å være uavhengig av kontanter og ulike valutaer forenkler enhver reise betydelig. Over 40% av hotellomsetningen kommer gjennom kredittkort.
2.5.5
Formidling
A) Internett
Totalmarkedet for ferie-/fritidsreiser i Norge kan påvirkes gjennom markeds føring, og det samme gjelder internasjonale kurs og konferanser i Norge.
På Reiselivskartet (se figuren foran) går tre verdistrømmer: En informasjonsstrøm fra delprodusenter mot marked og (forhåpentligvis) bestillings-, og betalingsstrømmer fra marked mot delprodusenter. Utfordringene for den enkelte aktør på reiselivskartet består i å finne de mest effektive veivalgene for disse strømmene for sitt tilbud. Dette er bl.a. en viktig del av reiselivsmarkedsføringsarbeidet og viser hvor krevende dette kan være. Samtidig er internett en svært viktig – for mange den viktigste – kanal mot markedene.
En av utfordringene er eksempelvis at informasjons-, bestillings- og betalingsstrømmene kan gå ulike veier mellom produsent og marked for samme reise. En annen utfordring er at kartet forandres – ofte kan det skje store endringer over kort tid – noe som innebærer at det vil kunne være behov for å korrigere kartet ”mens man løper”.
Som det fremgår av tallmaterialet og kommentarer flere steder i denne rapporten har finansuroen betydelige konsekvenser for norske hoteller. Spesielt store er utslagene på utenlandstrafikken (alle segmenter) og for den norske kurs-/konferansetrafikken.
I avsn. 3.4.3 står det om lavere forventninger til det nærmeste året blant hotellene. En internasjonal undersøkelse bekrefter dette, og i tillegg har hotellene erfart at omsetningen første halvår ble dårligere enn forventet. Det er imidlertid stor spredning i svarene, og i media er det trukket frem flere reiselivsbedrifrer og hoteller som har opplevd en god sommer.
Det er ikke klare grenser mellom de ulike kolonnene på reiselivskartet. Spesielt gjelder dette mellom videreforedling og formidling. Formidlingsaktørene kjennetegnes ved at de primært arbeider med ren bestillingshåndtering av ferdige produkter (og derigjennom ikke berøres av pakkereiseloven). Det finnes imidlertid reisebyråer med betydelig turoperatørvirksomhet. De store hytteformidlingsselskapene benyttes primært av utenlandske besøkende. Over 80% av overnattingene hos disse er utenlandske. Det finnes imidlertid også betydelig kommersiell formidling av hytter og ferieleilig-
•
Norske overnattinger 73%, utenlandske 27%
Med utviklingen i 2009 forventes utenlandsandelen å falle til ca. 25% (den laveste andelen i moderne tid).
Totalvolumet for yrkesreiser derimot, er nærmest upåvirket av markedsføringstiltak. Dette markedet har stor korrelasjon med BNP, noe som også er tilfelle for det innenlandske kurs- og konferansemarkedet.
- Hvor mange utenlandske feriegjester har hotellene i Norge?
B) Annet
Markeder
A) Innledning
2.5.4
tre formål gjennomføres på s a m m e reise. Videre vil formålsregistreringen måtte foregå basert på r esepsjonens skjønn.
Det er interessant å merke seg at de markedssegmentene som er avhengig av økonomisk utvikling har vært i betydelig vekst de senere årene frem til medio 2008, mens segmentene som påvirkes av markedsføringsinnsats har svak vekst. Nå er situasjonen en annen.
Selv om det enkelte hotell er pålagt å registrere nasjonalitet og formål med besøket, foreligger det ingen ”kobling” av disse dataene. Dette har SSB i 2009 igangsatt et prosjekt for å løse. Markedsmessig vil det naturligvis være svært interessant å vite fordelingen mellom norske og utenlandske overnattinger for de tre hovedsegmentene
C) Viktige utviklingstrekk - Forhold som påvirker hotellnæringen •
Innenfor miljø utgjør globale miljø- og klimaendringer en trussel for reiselivsnæringen generelt, men i Norge kanskje i en mer positiv forstand ved at vi fremstår med ren natur og pådriver i miljøspørsmål. En utfordring er gjestenes økende kunnskap og vilje til å handle i henhold til miljøvennlige prinsipper. Hotellkjedene er langt fremme i sin miljøtilpasning, og det kan forventes økte krav om miljømerking/-sertifisering av produkter. Se Norsk Hotellnæring 2008 for nærmere om dette.
Å reise har naturligvis miljøkonsekvenser. Lange reiser mer enn korte. Kortreiste opplevelser kan bli en oppfølger av kortreist mat. Men det er ingen enkle svar på dette.
•
På det teknologiske området påvirker utviklingen av alternative energikilder, IT-utvikling og bruk generelt, og internett spesielt, i postiv retning for hotellene, forutsett at man klarer å ta i bruk og nyttiggjøre de mulighetene som dette gir.
•
En tydelig strategi og politikk for rei-
B) Hovedsegmentene
Basert på SSBs definisjoner og tall står de tre hovedsegmentene for ca. følgende andel av antall gjestedøgn: •
Ferie/fritid ca. 46%, yrkesreiser ca. 40% og kurs/konferanse ca. 14%.
Det finnes ingen helt klare skiller mellom disse tre segmentene (reiseformålene) – eksempelvis kan to eller
Horwath Consulting
Gjestesammensetning 1999-2009 /markedssegmentene1)
Omverdenanalyse – trender: Den nye reisende Forbrukerne: • Blir stadig mer ”profesjonelle” • Søker opplevelser heller enn destinasjoner • Er vanskeligere å forutsi og opptrer i ulike roller i ulike situasjoner • Er alltid på nett og informerer seg selv og andre gjennom sosiale medier Konkurrentene: • Øker i antall og befinner seg i alle verdenshjørner
(tall i 1000 gj. døgn) Yrke Kurs og konferanse Ferie og fritid I alt Herav utlendinger
•
Foto: Johan Wildhagen, CH, Terje Rakke / Nordic Life / Innovasjon Norge
•
De siste årene har det vært en klar europeisk trend med design- og boutique hoteller. De karakteriseres av unik design, den nyeste teknologien og høyt servicenivå (-ambisjon). Disse vokser frem som følge av sosiale trender som stadig eldre befolkning, globale sosiale nettverk, fokus på helse og ”de nye” knapphetsgoder som avkopling og stillhet, ro og fred.
Gjestedøgn 2001 2003 5 161 4 999 2 434 2 267 8 821 8 370 16 416 15 636 29% 28%
hotellene blir stadig mer avhengige av det norske markedet, se nærmere i neste avsnitt.
Kurs-/konferansemarkedet og yrkessegmentet økte også i 2008, mens det var tilbakegangen i ferie-/fritidsmarkedet som gjorde at totale gjestedøgn gikk ned i 2008. Fordeling markedssegmenter (gj.døgn) 2008
Ferie og fritid
40% (53%)
46% (34%)
Etter de økonomiske urolighetene fra høsten 2008 har etterspørselen falt vesentlig. Samtidig vokser tilbudet i form av mange nye hotellrom. Viktig i denne sammenheng er at tilbudsøkningen ikke kommer jevnt fordelt over landet. Situasjonen kan derfor variere betydelig fra sted til sted. Se også nærmere om mange nye hotellrom i kapitel 5.
D) Utvikling markedssegmenter - Utvikling yrkesreiser, kurs/konferanse- og ferie/fritidsreiser
Det er interessant å sammenligne utviklingen siden forrige toppår i hotellnæringen, 1999. Etter dette ble bunnen nådd i 2003, mens det ble en ny topp i 2007 (reelt sett var vel toppen i midten av 2008). Det er spesielt tre forhold å merke seg: • fremgangen har vært yrkesdrevet • ferie/fritid og kurs/konferanse står nærmest stille
2008 7 238 2 628 8 356 18 222 27%
2009 E 6 741 2 494 7 934 17 169 25%
Endring i % 99-09 E 25,8 % -0,1 % -8,5 % 3,9 % -7%-poeng
E) Fornøyde gjester i bedriftsmarkedet Årlig gjennomfører vi etableringsundersøkelser (feasibility studies) for nye hotellprosjekter i Norge. I denne forbindelse gjennomføres oftest spørreundersøkelser, der bedriftsog organisasjonsmarkedet blir spurt om hva de vektlegger og tilfredshet med dagens tilbud. Nedenfor er gitt en sammenstilling av svarene fra mer enn 10 slike undersøkelser de siste år.
Yrke
På spørsmål om bedriftene er tilfreds med dagens hotelltilbud på ulike områder fremkommer følgende:
14% (13%)
Kurs og konferanse
- Utvikling utenlandsmarkedene - Usikkerhet om virkning av finansuro og utvikling nær fremtid
2005 5 919 2 484 8 707 17 110 28%
1 Det har lenge vært et ønske å få frem også utenlandsandelen fordelt på disse tre markedssegmentene. Dette vil være interessant i en rekke analysesammenhenger.
Kilde: Innovasjon Norge
selivsnæringene er et viktig grunnlag for stabile rammebetingelser. Dette inkluderer forutsigbarhet i forhold til rammebetingelsene i reiselivet.
1999 5 360 2 497 8 669 16 526 32%
Norske hoteller taper markedsandeler i det internasjonale markedet. Mens turismen internasjonalt har økt betydelig i perioden har Norge ikke hatt økning i utenlandske hotellgjestedøgn. Sommersesongen juni-august 2009 ser ut til å gi ca. 24% færre utenlandske gjester enn i toppåret 1999. Dette er basert på halvårstall i 2009, men juli viste noe bedring, spesielt på norske gjester. Det er derfor stor usikkerhet om augusttallene. Nedgangen er like fullt dramatisk med tanke på den veksten som har vært i internasjonal turisme. Den positive siden av dette er jo at norske hoteller i mindre grad blir rammet av den finansuro som hersker internasjonalt.
Hvor fornøyd er dere med det etablerte hotelltilbud når det gjelder: Beliggenhet Servicenivå Serveringstilbud/ kvalitet på bespisning Standard Innhold Pris Kapasitet
Skår 1) 4,0 3,6 3,6 3,5 3,3 3,1 2,9
1) Skala 1-5 med 1 ikke fornøyd og 5 meget godt fornøyd
Ofte blir servicenivå og matkvalitet kritisert. Det er interessant å merke seg at i disse undersøkelsene er man relativt godt fornøyd med disse områdene. Det er også verdt å legge merke til at bedriftene er minst tilfreds med kapasiteten. Dette kan ha sammenheng med ”gode tider” fra 2006-2008.
Utvikling utenlandske hotellovernattinger 1999 – 2008/2009 Tall i 1.000 gjestedøgn
1999
2001
2003
2005
2007
2009 E
∆% 99-09
Hele året
5208
4817
4375
4761
5068
42851)
-17,7%
Sommer (juni - august)
2746
2544
2286
2433
2545
2144
-21,9%
Kilde: SSB og Horwath Consulting’s estimater 1) Estimat beregnet basert på utvikling per juli 2009
17
18
Horwath Consulting
Radisson Blu Hotel Trondheim Airport, 180 rom, åpnet 2009
Kurs- /konferansefasiliteter blir stadig viktigere for hotellene, og undersøkelsene viser at bedriftene er jevnt over tilfreds med tilbudet. Det er de samme områdene de er fornøyde med: beliggenhet (3,8), servicenivå (3,5) og kvalitet på møteromsfasiliteter (3,4) er øverst på listen. Vi har også spurt bedriftene hva de legger vekt på ved valg av møtested. Serveringstilbudet/ kvalitet på mat anses som svært viktig for et vellykket arrangement. Tilsvarende er mange interessert i et variert aktivitets- og opplevelsesstilbud, men dette må være ”pakket” og tilrettelagt. Pris og servicenivå fremstår naturlig nok også som viktig i denne sammenheng.
2.5.6
som er de mest interessante markedssegmentene. Veivalgsutfordringene for både del produsentene og mellomleddsaktørene er å finne frem til de mest effektive veiene for både informasjon til markedet og bestilling og betaling fra markedet. Dette kan både være direkte veivalg mot sluttbruker (turist/gjest), alternativt kan det være mest effektivt å benytte mellomledd blant de ulike videreforedlings- og formidlingsaktørene. Samtidig er utfordringen for aktørene i mellomleddene: Å fremstå som en effektiv samarbeidspartner for produsentene i én eller flere av de tre verdistrømmene.
Oppsummering Reiselivskartet
Segmentering er et nøkkelord for å kunne bearbeide de riktige deler av markedet effektivt. Dette gjelder både for delprodusentene og mellomleddene. Det vil vanligvis være kryssende interesser mellom aktørene for hva
Viktig er det også ikke å glemme at forbrukerne, når de skal gjøre sine reisebeslutninger, står overfor de samme valgene – direkte kontakt mot hotellet (som delprodusent av reisen) eller kontakt via mellomledd.
3
Spørreundersøkelse norske hoteller
3.1
Innledning
Denne første del av rapporten Norsk Hotellnæring 2009 er basert på en spørreundersøkelse blant et utvalg norske hoteller. Undersøkelsen er sendt ut som en e-postlenke til 643 norske hoteller for nettbasert svar (Questback). I tillegg har de samme hotellene fått tilsendt et enkelt excelark for utfylling av regnskapsinformasjon (jfr. avsnitt 3.8 i denne rapporten). I alt har 203 hotellbedrifter besvart (190 i 2008 (enklere undersøkelse) og 138 i 2007 (samme omfang)), men antallet svar for regnskapsinformasjon er lavere. Vi har en utfordring i at mange hoteller tror at det å svare på spørreundersøkelsen er mer krevende enn det er. Gjennom bruk av
nettbasert undersøkelsesverktøy og justeringer i opplegget er det blitt enklere å besvare undersøkelsen. De aller fleste som svarer synes at dette er greit. Spørreundersøkelsesopplegget har som formål å kartlegge markeds-, økonomi-, organisasjons- og andre forhold av betydning for hotelldriften. Spørreskjemaet har mange spørsmål som går igjen fra år til år for å kunne sammenligne utviklingen. Samtidig er det lagt opp til å kunne følge opp aktuelle problemstillinger eller å kartlegge nye behov. Hotellene i undersøkelsen har i gjennomsnitt 134 rom, mens gjennomsnittsstørrelsen på landsbasis i 2008 var 63 rom 2. Dette påvirker naturligvis totalresultatene. Samtidig er materialet brutt ned på ulike størrelsesgrupper og etter type hotell. Dette for å kunne gjøre mest
100 80 60 40
mulig relevante sammenligninger. Utvalgsfordeling 90 60 30 0
11
<60
32
81
60-100 >100 Byhotell
28
12
29
<60 60-100 >100 Distriktshotell
1
9
60-100 >100 Flyplasshotell
En mulig feilkilde i resultatene fra denne type undersøkelser er at ”veldrevne” hoteller i større grad besvarer. Videre er det en overrepresentasjon for kjedehoteller. Dette har sammenheng med både at kjedene i stor grad representerer større hoteller og at kjeAntall hoteller dene sentralt følger opp at hotellene svarer.
Horwath Consulting
3.2
Markedsdata
3.2.1
Innledning
forhold til snittprisen, og viser at hotellene kan doble prisene i forhold til ”normalen”.
Dette avsnittet beskriver hotellenes markedsføringsveivalg. Det inneholder informasjon om de tre verdistrømmene på Reiselivskartet3 (informasjonsstrøm fra hotell til marked om sitt tilbud og (forhåpentligvis) bestillings- og betalingsstrøm fra marked til hotell). Informasjon om markedsdata ble sist hentet inn i 2007-undersøkelsen, så sammenligninger i dette kapittelet henviser i all hovedsak til denne. Spørsmål om økonomi og drift av hoteller til øvrige kapitler i rapporten ble sist hentet inn i 2008-undersøkelsen. I denne oppsummeringen er det gjort flere nedbrytninger på hotelltype; kurs-/konferansehotell, forretningshotell og ferie-/fritidshotell. Denne nedbrytningen er gjort på bakgrunn av hva hotellene selv har oppgitt som sitt hovedsegment i undersøkelsen.
3.2.2
Kjedene har en spesielt sterk stilling i Norge og de 10 største kjedene står for ca. 60% av hotellrommene. Viktig er det også å merke seg at det kan være stor spredning rundt gjennomsnittet. Spesielt interessant i denne sammenheng er andelen hoteller som går med overskudd (Driftsresultat 3/”bunnlinjen”). Totalt sett viser alle gruppene av hoteller overskudd. Allikevel viser enkelthotellenes resultater at det for 2008 igjen er flere med underskudd. Undersøkelsestall fra regnskapsåret 2005 viste at ca. 50% av samtlige hoteller hadde underskudd. Dette ble redusert til 20% i 2006 og 16% i 2007. I årets undersøkelse hadde hele 27% negativ bunnlinje for 2008. Er du interessert i å studere spørreskjemaet, ligger dette på nettsiden www.horwath.no. På Horwath HTL International’s side www. horwathhtl.com er det lenker til hotellundersøkelser fra andre land.
Markedsbearbeiding
Det er stor spennvidde i tallene. • I gjennomsnitt utgjør høyeste prisen for et enkeltrom 227% av den laveste pris • Den største variasjonen vi har funnet for et enkelt hotell er 589%, eller altså nesten seks ganger så høy pris i pressede perioder (evt 17% av ”full pris” i dårlige perioder) • Ser man på forskjeller i beliggenhet og hovedsegment, viser det seg at det er flyplasshotellene som har det største gapet og de høyeste prisene, med både de høyeste og de laveste prisene Selv om det er viktig for hotellene å styre pris i forhold til etterspørsel for å skape lønnsomhet, er det også flere negative sider ved oppfatning blant gjestene/i markedet om særlig høye priser i forhold til • •
servicenivå og forutsigbarhet for gjester/ kunder gjenkjøp ved følelse av å bli ”flådd/ skrudd” oppfatning om stedet/Norge som dyrt5
A) Revenue management 4
•
Over 70% av hotellene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har systemer for losjioptimalisering eller revenue management. Gjennomsnittlig oppnådd rompris for disse hotellene er kr. 905,-, mens hotellene som ikke benytter slike systemer oppnådde en rompris på kr. 888 (+ 1,9%). Losjioptimaliseringshotellene hadde imidlertid ca. 20% høyere RevPAR. Flertallet som ikke benytter slike systemer er distrikthoteller.
Se også Norsk Hotellnæring 2007 om dette temaet. I Norge gjelder en prisforskrift som bl.a. inneholder bestemmelser om at overnattingssteder skal ha daterte oppslag som viser prisene.
Tabellen nedenfor viser høy og lav pris i
B) Markedsføringsressurser Målt etter markedsføring per rom hadde hotellene 12,5% mer til markedsføring i 2008 enn året før (3,8% av omsetningen mot 3,4% året før).
Høyeste og laveste pris for standard enkeltrom blant hoteller med losjioptimaliserings- / revenue management systemer (n=111) Oppnådd rompris * Oppgitt Høy pris Oppgitt Lav pris høy% av lav høy i% av snitt lav i% av snitt ”gap” i% av snitt
Totalt 905 1.815 799 227% 204% 90% 112%
< 60 rom 907 1.491 719 208% 164% 79% 85%
60-100 rom > 100 rom 888 908 1.653 1.873 730 819 230% 240% 186% 210% 83% 92% 104% 116%
By 914 1.824 808 236% 201% 88% 111%
Distrikt 856 1.686 787 225% 204% 97% 105%
Flyplass 943 2.052 753 277% 225% 82% 138%
* = avviker noe fra rompris i rapporten for øvrig pga ulik ”n”. 3 Reiselivskartet er omtalt i Norsk Hotellnæring 2006 kap. 2.7 4 Det brukes ulike begreper om dette: Losjioptimalisering, Yield Management, dynamisk prising 5 Noe som ikke er riktig, hvis man sammenligner gjennomsnittspriser med andre land for samme kvalitet
19
20
Horwath Consulting
% -vis andel av hotellenes egne markedsbudsjetter i ulike kanaler (n =167) Kanal / Beliggenhet og type hotell Annonsering
Totalt 25
By 21
Distrikt 32
Flyplass 27
Kjede 25
Kurs / Konf. 31
Yrke 21
Ferie / Fritid 26
Internett
22
24
20
23
22
18
24
25
Brosjyrer, flyers, etc Disp. gjennom reiselivsorg Disp. gjennom reisebyrå / turoperatører Annet Totalt
16 15 6 16 100
16 16 5 18 100
14 15 6 13 100
19 8 8 15 100
15 15 6 17 100
16 15 6 14 100
15 16 5 19 100
12 17 8 12 100
C) Fordeling av markedsføringsbudsjettet mellom hotell og kjede Dette bildet har endret seg betydelig fra den første hotellundersøkelsen i 1997, hvor hotellene i større grad hadde hånd om egen markedsføring. Sammenlignet med undersøkelsen i 2007 disponerer hotellkjedene i vårt utvalg en uendret andel på 47% av hotellenes markeds budsjetter. Hoteller med løsere kjedetilhørig het (frivillig og assosiert) kanaliserer 28% av budsjettet gjennom kjeden. For hoteller med tettere tilhørighet til kjeden (franchise og filial) er andelen 60%.
men dette bildet varierer med type hotell og hotellenes beliggenhet.
er rimelig å anta en viss overlapp ift andre firmaavtaler.
Printmedier er viktigste kanal for distriktshotell, kurs-/konferansehotell og ferie-/fritids hotell. Kanalen er mindre viktig i byer og for forretningshoteller som prioriterer internett som viktigste kanal.
For ferie-/fritidshoteller er det ikke uventet turoperatøravtaler som er viktigste kilde til romdøgn. For alle hotell økte turoperatørene sin andel fra 11% i 2007-undersøkelsen til 14% i år. Turoperatøravtaler kjennetegnes som regel ved svært lave priser.
Flyplasshoteller disponerer mindre av sine markedsbudsjetter gjennom reiselivsorganisa sjoner enn andre hotelltyper. E) Egne firmaavtaler viktigst for kurs-/konferansehotell – kjedeavtaler viktigst for forretningshoteller
Det er imidlertid store forskjeller både mellom kjedene og innen samme kjede. Hoteller med lite eget markedsføringsbudsjett har naturligvis begrenset mulighet til å delta i lokale/regionale samarbeidstiltak.
Undersøkelsen viser at over halvparten av romdøgnene var knyttet opp mot en avtale mellom gjesten (firma/organisasjon) og hotellet eller hotellkjeden. Dette er på nivå med undersøkelsen i 2007.
D) Disponering av hotellets (eget) markedsbudsjett
Verdt å merke seg er at egne avtaler for hotellene er viktigere for kurs-/konferanse hoteller enn for forretningshoteller (der kjedeavtaler er viktigst). Dette kan ha sammenheng med at konferansemarkedet har mer spesifikke behov til hotellfasiliteter, og derfor i større grad knytter avtaler til hoteller som tilfredsstiller disse.
Oversikten over hotellenes disponering av egne markedsmidler viser at reisebyrå, turoperatører og reiselivslag får en stadig mindre andel (sammenlignet med undersøkelsen i 2007). Det vises ingen markant utvikling innen kanalvalg for egen annonsering, printannonsering går marginalt tilbake til fordel for internett. Annonsering ser fortsatt ut til å ha den største andelen av hotellenes markedsbudsjetter,
Firmaavtaler - kjede (gjelder yrkesreiser, konferanser) Firmaavtaler - egne (gjelder yrkesreiser, konferanser)
3.2.3
Bestillinger og gjeste sammensetning
A) Online bestilling tar andeler fra telefon %-vis fordeling av hotellets bestillinger etter antall reservasjoner (n=175) Uten forhåndsbestilling Automatisk bestillingssystem E-post
2008 2006
0 6 0 6 25 18 21 19
Telefax
6 7
Telefon
42 51
Bruken av lojalitetskort og bonusprogrammer holder seg omtrent på samme nivå som i 2007-undersøkelsen. Slike avtaler er særlig registrert blant forretningsreisende, og det
%-vis andel romdøgn firmaavtaler (n=163) Firmaavtaler / type hotell
Sommerprodukter/hotellpass har hatt mindre betydning de senere år enn tidligere. Markedsaktivitetene før denne sommeren kan tyde på et ønske om å snu utviklingen.
Totalt
Kurs / konferanse
Forretning
Ferie / fritid
29
25
37
5
24
30
23
13
%-vis andel romdøgn fra systemprodukter og turoperatøravtaler (n=163) Kurs / Systemprodukter og turoperatøravtaler / type hotell Totalt konferanse Lojalitetskort / bonusprogrammer 11 8 Sommerprodukter / hotellpass 7 8 Turoperatøravtaler 14 11
Forretning 15 6 9
Ferie / fritid 4 7 37
Post 0%
1 1
10%
20%
30%
40%
50%
Telefonen taper terreng som bookingkanal fra forrige undersøkelse, men er fortsatt størst med en andel på 42% i år. Det er særlig online bestillingssystemer som overtar bestillingene, men også e-post er i fremgang. Det bør nevnes at noe av trafikken som blir registrert som e-post kan komme fra internettsystemer, GDS’er,6 etc. Dette skyldes at 6 GDS (global distribution systems) er de internasjonale bestillingssystemene utviklet for flyselskaper, hotellkjeder osv. bl.a. mye benyttet av reisebyråene. Disse benyttes fortsatt i betydelig grad og er også koblet opp mote ulike bookingsystemer på internett.
60%
Horwath Consulting
noen systemer leverer bestillingene til hotellet som e-post.
De aller fleste forhåndsreservasjoner foretas fortsatt som direkte forespørsel fra gjesten.
Forretningshotellene har den høyeste andelen bestillinger gjennom online systemer med 31%, men telefon er fortsatt viktigste kanal også for disse (42%). Konferansehotellene selger et mer komplekst produkt og belager seg derfor i større grad på e-post (25%) og telefon (44%) enn automatiske systemer (17%). Ferie-/fritidshotellene reserveres i større grad av turoperatører, og har dermed en høyere andel gjennom e-post (30%) og telefax (9%). Telefon (33%) og online systemer (19%) er således mindre viktige her.
Det er for øvrig relativt små endringer i forhold til hvordan hotellene mottar sine forhåndsreservasjoner fra undersøkelsen i 2007 til i år.
For foretningshoteller er lokale bedrifter/organisasjoner en viktig bestillingskanal for utenlandske gjester. I årets undersøkelse anslås 37% av utenlandske yrkesovernattinger å ha blitt bestilt fra en lokal kilde (bedriften man skal ha møte med), mens denne andelen i forrige undersøkelse var 40%. Med øket tilgjengeliggjøring av informasjon og bestilling på internett, samt at flyselskapene i økende grad tilbyr hotell ifm. salg av flybilletter, er det rimelig å anta at denne andelen etter hvert vil synke. Viktig i denne sammenheng vil imidlertid være at selv om bestillingen gjøres av den utenlandske gjesten, kan råd om hotellvalg komme fra den man skal møte. B) Flest forhåndsreservasjoner gjøres fortsatt av gjesten direkte til hotellet Hvordan foretas forhåndsbestillinger?
C) Bestillingene kommer tidligere Utviklingen har gått i retning av en stadig lengre bestillingshorisont, noe som kan skyldes høyere belegg og mer konsekvent bruk av incentiver hos hotellene for å stimulere til tidlig booking gjennom yield management systemer. Nå er beleggsprosenten på vei nedover, så dette kan endre seg gjennom økt sannsynlighet for ledig kapasitet og hotellenes bruk av ”last minute”-tilbud. •
Kurs/konferanse Tyngden av konferansebestillingene kommer i perioden fra seks til én måned før arrangementet (49%). 8% har bestillingshorisont på over 1 år, mens 20% bestiller i perioden fra 1 år til 6 mnd.
Interessant å merke seg er at så mange som en firedel har kortere bestillingshorisont enn én måned.
•
Grupper Bestillingstiden vil måtte være lenger for serieturer enn ad hoc grupper. Tendensen har vært kortere bestillingstid i tråd med enklere og kortere produksjonstid for salgsmateriale og folks kortere beslutningshorisont også for gruppereiser.
Fortsatt bestilles en betydelig andel over et år i forveien, men bestillinger foretas ned til en måned før avreise.
%-vis andel forhåndsbestillinger per salgskanal etter antall reservasjoner (n=169) Direkte forspørsel fra gjesten
41 36
Eget reservasjons11 system (CRS)
11 11
Hotellkjedens callsenter
7 6
Uavhengig reservasjonssystem
3 2
Reisebyrå
11 10
PCO/DMC*
3 5
Turoperatør
9 10
Transportfirma
2 1
Egen internettside
4 5
Hotellkjedens internettside
5 6
Annen internettside
2 2
Destinasjonsselskap o. l.
1 2
Annet
3 3
0%
D) Markedssegmenter, lojalitet og oppholdslengde
2006 2008
•
Markedssegmenter
SSB-statistikken viser ikke andel utlendinger etter segment. Det er derfor interessant å se på akkurat dette.
Segmentering av markedet basert på romdøgn (n=160) Segment / type hotell 2008
10%
20%
30%
40%
*) Professional Conference Organizer / Destination Management Company
Kurs/konferanse Yrkesreisende 50% Ferie/fritid Totalt
Totalt %-vis andel 26 45 29 100
Herav and. utl 4 11 24 18
• Høy grad av gjenkjøp
Totalt oppgis at ca. 40% av hotellets gjester har bodd på hotellet tidligere, men det er store forskjeller mellom de ulike hotelltypene. Det er også naturligvis stor spredning innenfor hver hotelltype.
Forretningshoteller kan vise til den høyeste lojaliteten på 46% gjenkjøp. Ferie-/ fritidshoteller har laveste lojalitet med 30% gjenkjøp.
•
Opphold og antall personer på rommet
Oppholdslengde og romfaktor(dager) – fordeling etter beliggenhet og hotelltype (n=157)
By Distrikt Flyplass Kurs / konferanse Forretning Ferie / fritid Totalt
Oppholdstid 2006 2008 1,60 1,73 1,55 1,84 1,24 1,16 1,52 1,56 1,55 1,55 1,81 2,93 1,56 1,74
Romfaktor 2006 2008 1,35 1,31 1,52 1,56 1,26 1,23 1,35 1,35 1,35 1,30 1,76 1,90 1,38 1,38
Undersøkelsen viser en relativt klar økning i oppholdslengde på byhotell og distriktshotell. Dette er noe overraskende i en tid preget av ”tidsklemmer” og travelhet. Særlig sterk er denne utviklingen for ferie-/fritidshotellene, med en økning på over ett døgn i snitt fra 2006. En del av forklaringen til denne bratte kurven kan være redusert andel utenlandsturister i 2008, som ofte er på rundreise med kortere opphold på hvert hotell. Vi antar imidlertid at utvalgssammensetning også er viktig årsak til dette.
Antall gjester per rom er noe redusert på forretningshoteller og har økt på ferie-/ fritidshoteller i forhold til siste undersøkelse, mens den holder seg stabil på 1,35 på konferansehoteller.
E) Store svingninger i antall fulle dager Antall fulle dager er interessant av flere grunner, som: • vurdering av kapasitet (utvidelse, nybygg) • prispolitikk • losjioptimeringsprogrammer
21
Horwath Consulting
Det er en viss korrelasjon mellom belegg og antall fulle dager (markert ved linje). I gjennomsnitt hadde hotellene i undersøkelsen 59 fulle dager. Også her er det stor variasjon ift. beliggenhet, hvor byhoteller har 88 fulle dager, flyplasshoteller 57 fulle dager og distriktshotell 34 fulle dager siste år. Ca. 23% av alle hotellene har over 100 fulle dager (svak nedgang fra forrige undersøkelse).
Beleggsprosent i forhold til antall fulle dager (n=149)
Beleggsprosent
22
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
3.2.4 Betalingsform – kontantsalg har liten betydning
20
40
60
Antall fulle dager
80
100
120
140
160
180
A) Betalingstyper Kredittsalget dominerer for hotellene med rundt 80% av salget. Halvparten er imidlertid kredittkort med kort kredittid for hotellet.
Betalingsmåte, andel i% (n=165) 50
1997 40
B) Kreditt og betalingskortselskapene
2006 2008
30
Hotellenes vurdering av kortselskapene (n=160)
20
10
0
Hotellenes tilfredshet med kortselskapene korrelerer i betydelig grad med selskapenes provisjonssats og oppgjørsbetingelser. Igjen er det Visa og Mastercard/ Eurocard som hotellene er mest fornøyd med.
Kontant
Bankkort/ direkte debitering
Kredittkort
Annen kreditt, f. eks. faktura
3.3 Driftsøkonomiske data 3.3.1
Generelt
De følgende avsnittene gir en oversikt over gjennomsnittlige driftsøkonomiske data per tilgjengelig hotellrom basert på regnskapstall fra hoteller som har vært med i årets undersøkelse. Tallene er kommentert og delvis sammenlignet med tall fra tidligere år der dette er hensiktsmessig og relevant. S pørreskjemaet ble i år sendt elektronisk (Questback) til 643 hoteller, ca. 5 8% av landets hoteller. Antall svar, fullstendige/delvis besvart, var 203, d.v.s. en s varprosent på nærmere 30. Dette er det høyeste antallet svar undersøkelsen noen gang har hatt. Hotellene som er med i undersøkelsen er i gjennomsnitt betydelig større (134 rom) enn gjennomsnittlig hotellstørrelse i Norge (63 rom). Dette er et forhold som det må tas hensyn til ved vurdering av det enkelte nøk-
Kort Mastercard/Eurocard Visa Diners Club American Express
Grad av tilfredshet 4,2 4,2 3,6 3,5
Visa og Mastercard/ Eurocard har også klart høyeste markedsandeler (gjestenes bruk) ved norske hoteller.
1=lite fornøyd, 5=svært fornøyd
keltall. Sammensetningen av hotellene i årets undersøkelse med flere hoteller (store som små) enn tidligere år, gjør at utsagnskraften er ytterligere forsterket. Hvilke typer hoteller som inngår i undersøkelsen er også av betydning for bedømmelsen av tallmaterialet. Hotellene fordeler seg slik: Hotelltyper og hovedsegment Flyplasshotell 6% Distriktshotell 29%
Kurs/ konferanse 38%
Byhotell 65%
Ferie/fritid 9%
Yrke 53%
Målt i antall rom utgjør byhotellene 68,5%, distriktshotellene 23,2% og flyplasshotellene 8,3%. Distriktshotellene utgjør i antall i år 34%, den største andelen noen gang i våre undersøkelser. Siden antall svar totalt i år er flest noen sinne, bør denne fordelingen gi et enda bedre bilde av hotellnæringen. Videre viser årets undersøkelse at andelen ferie-/fritidshoteller og kurs-/konferansehoteller er større enn tidligere. Den relative andelen by-, flyplass og forretningshoteller er dermed gått noe tilbake. Dette bør hensyntas ved vurderingen av nøkkeltallene.
3.3.2
Resultatbegreper/nøkkeltall
RevPAR: Nøkkeltallet viser inntekt per tilgjengelig rom og inneholder både et pris- og kapasitetselement som sier noe om lønnsomhetspotensialet. De to elementene bør imidlertid vurderes hver for seg, idet balansen mellom disse er viktige i en lønnsomhetsvurdering.
Horwath Consulting
GOPPAR: Dette er et begrep som ikke benyttes særlig mye i Norge, men er en interessant tallstørrelse som sier noe om hotellets driftsresultat. Definisjonen er: Total Gross Operating Profit Per Available Room (per day) Nøkkeltallet viser lønnsomheten for hele virksomheten (resultat før husleie, avskrivninger og finanskostnader) og dermed hotellets effektivitet. En sammenligning av GOPPAR mot RevPAR viser sammenhengen mellom disse to nøkkeltallsbegreper. Nøkkeltallene er å anbefale både ved analyse av driften og for investorer som vurderer å investere i hotellnæringen. Et annet begrep som sammenlignes med GOPPAR, er EBITDAR. Hotellbransjen benytter betegnelsen Gross Operating Profit på dette begrepet. I de profesjonelle finansmiljøene er EBITDA et viktig og velkjent begrep (Ernings Before Interests, Taxes, Depreciations and Amortization). Som tilpasning til hotellverden er begrepet nå tillagt en R og viser dermed resultatet før husleie (Rent).
TRevPAR: Dette er et relativt nytt begrep som benyttes mest av utenlandske kjeder. Forkortelsen står for ”Total Revenues Per Available Room”. Dette omfatter både rominntekten (som inngår i RevPAR) og alle andre driftsinntekter (varesalg, møteromsinntekter m.m.). Nøkkeltallet gir dermed en pekepinn på hvilket driftsresultat det er mulig å oppnå. Nøkkeltallet, som alle andre nøkkeltall, må vurderes med varsomhet.
Hovedtall losji
Antall rom per hotell Antall solgte romdøgn Beleggsprosent Oppnådd rompris NOK RevPAR per dag 1) NOK RevPAR per år 1) NOK
< 60 Totalt rom 134 37 34 076 7 538 60,4% 50,9% 903 899 546 458 199 111 166 993
2008 60-100 > 100 rom rom 79 187 16 897 44 447 57,9% 63,1% 872 913 505 576 184 185 210 282
Byhotell 151 38 506 64,9% 909 590 215 415
Distrikts hotell 91 20 207 50,1% 881 441 161 145
2007 Flyplass Totalt hotell 227 139 58 336 34 127 64,1% 62,2% 943 805 605 501 220 681 182 744
1) RevPar: Revenue per available room
utviklingen, men resultatet bekrefter at rombelegget har stagnert etter flere års vekst. Dette kan, i tillegg til etterspørselsutviklingen, ha sammenheng med økt kapasitet i Norge. Sammenlignet med 2007 viser undersøkelsen at oppnådd rompris i 2008 er økt med nærmere 12%. Det er noe overraskende at romprisen har vokst så betydelig selv om markedssituasjonen har utviklet seg negativt. Fra 2005 til 2008 har gjennomsnittlig rompris i undersøkelsene økt med hele 26%.
3.3.4
RevPAR varierer mye mellom størrelse, beliggenhet og segment. For alle hotellene i undersøkelsen utgjør RevPAR NOK 546 mot landet som helhet NOK 480,-. Av undersøk elsens 203 svar er det over 30 respondenter med en oppnådd gjennomsnittlig rompris i 2008 på over NOK 1.000, men kun noen få hadde en RevPAR på over NOK 1.000. De minste hotellene og distriktshotellene har lavest rombelegg, men har oppnådd en rompris på linje med de øvrige, dette er forhold som gjentar seg år for år.
Salgsmix
Driftsinntekter per rom (%)
De driftsøkonomiske oversiktene i det etterfølgende, legger til grunn dels varierende antall respondenter, idet noen av besvarelsene er helt eller delvis ufullstendige. Dette medfører at summene ikke nødvendigvis er et resultat av de enkelte tall som vises i tabellene. De økonomiske dataene med resultatinformasjon er basert på ca. 140 respondenter, mens balanseinformasjonen skriver seg fra ca. 80 hoteller.
3.3.3
Hovedtall losji – betydelig og viktig økning i oppnådd rompris
Undersøkelsen har hatt en større oppslutning enn noen gang tidligere. Dette er gledelig og viktig for at undersøkelsen skal gi et mest mulig representativt bilde av overnattinger på hoteller i Norge. Imidlertid kan dette, sammen med at den relative andelen av byhoteller er gått noe ned, medføre at noen av nøkkeltallene ikke er direkte sammenlignbare med fjoråret. Imidlertid viser resultatene fra undersøkelsen i hovedsak samme tendens som SSB statistikken for hele Norge med volumnedgang og fortsatt økning i oppnådd rompris. Undersøkelsen viser en nedgang i belegget med 1,8%-poeng fra 62,2% til 60,4%. At distriktshotellenes relative andel er øket blant årets respondenter, kan ha forsterket denne
Totalt Varesalg Losjisalg(rom) Andre inntekter Brutto salg per rom Inntektsreduksjon Netto salg per rom
32,5% 60,1% 8,7% 101,% 2,5% 100,0%
2008 2007 60-100 Distrikts- Flyplass< 60 rom > 100 rom Byhotell Totalt rom hotell hotell 41,3% 33,7% 32,1% 29,1% 45,8% 30,2% 32,7% 56,0% 58,6% 60,4% 63,9% 48,5% 57,6% 59,5% 5,4% 9,6% 8,7% 8,3% 7,1% 13,7% 9,0% 102,1% 101,5% 101,1% 101,1% 101,3% 101,6% 101,2% 2,0% 2,7% 2,4% 2,5% 2,2% 3,1% 2,3% 100,0% 100,0% 100,0% 100,% 100,0% 100,0% 100,0%
Gjennomsnittlig omsetning per rom beløper seg til NOK 359.000, en fremgang fra fjorårets undersøkelse på 10%. Alle inntektsgruppene viser fremgang. De minste hotellene og flyplasshotellene hadde størst relativ fremgang med h.h.v. 28% og 34%. Årets undersøkelse viser videre at losjiinntektene står for vel 60% av totalomsetningen. Byhotellenes andel ligger ca. 15%-poeng over distriktshotellene. Andelen på 41,3% på de minste hotellene er sannsynligvis enda lavere, idet flere fortsatt har vanskeligheter med å skille losjiinntekter og utleie av møterom. Varesalget utgjør 32,5% av totalomsetningen. Over tid har omsetningesmiksen endret seg relativt fra høyt varesalg til høyt losjisalg. Selv om dette kan skyldes utvalgsforskjeller, er det
gjennom årene kommet nye konsepter som har fokus først og fremst på utleie av rom. De senere årene er økningen i RevPAR kanskje den viktigste årsaken til dreiningen i omsetningsfordelingen. Resultatet av dette forholdet er at hotellene har et bedre utgangspunkt for å oppnå tilfredsstillende økonomiske resultater. Fordeling driftsinntekter Salgsmiks driftsinntekter 250 000
215 579 193 543
200 000 150 000 100 000
116 587
106 300
50 000 0
2008 2007
31 077
Varesalg
Losjisalg(rom)
29 328
Andre inntekter
23
24
Horwath Consulting
Fordeling kostnader og resultat (% i forhold til netto salg)
Totalt Varekostnad Personalkostnader Energikostnader Driftsmateriell, div. kost. Adm.kost. Salg-/markedsføring Driftsresultat 1 Reparasjon og vedlikehold Forsikringer Produktutvikling Sum driftskostnader* Driftsresultat 2
10,8% 35,1% 2,8% 6,5% 4,4% 3,8% 38,4% 2,9% 0,6% 1,4% 65,3% 35,5%
< 60 rom 17,9% 42,2% 3,8% 5,9% 5,2% 2,6% 24,6% 2,8% 0,6% 0,3% 80,0% 21,9%
60-100 rom 12,6% 38,5% 3,4% 7,8% 3,8% 3,0% 33,0% 3,4% 0,4% 2,8% 71,2% 30,8%
2008 > 100 rom 10,4% 34,5% 2,8% 6,4% 4,5% 3,9% 39,4% 2,8% 0,6% 1,3% 64,2% 36,3%
43,4%
37,3%
32,5%
2007 Byhotell 9,6% 34,0% 2,8% 7,1% 4,5% 4,0% 40,0% 2,8% 0,7% 1,3% 63,4% 36,8%
Distrikts- FlyplassTotalt hotell hotell 16,0% 9,2% 11,3% 41,5% 30,0% 35,0% 3,5% 1,9% 3,2% 5,6% 5,7% 3,9% 4,2% 4,4% 4,1% 3,0% 3,9% 3,2% 28,1% 45,7% 38,7% 3,9% 1,7% 3,3% 0,4% 0,1% 0,2% 2,1% 1,8% 77,5% 56,1% 69,0% 24,8% 43,9% 35,4%
*ikke lik i oppsummering, skyldes ulik ”n”
Varekost ift varesalg:
3.3.5
33,4%
Kostnadssammensetning
Varekostnad: I gjennomsnitt utgjør varekostnaden 33,4% av varesalget som er noe lavere enn tidligere år. Høyest varekostnad har de minste hotellene som har en varekostnad på over 10%-poeng høyere enn de største. Flyplasshotellene ligger lavest med vel 30% varekostnad. Avvikene mellom høyeste og laveste varekostnadsandel for de ulike størrelsene på hotellene, ligger i størrelsesorden 20-25%. Det vil derfor være stadig viktig i fremtiden å ha fokus på innkjøpssiden. Priselastisitet er et annet aktuelt tema som knyttes til etterspørselssituasjonen og som er viktig å ha i tankene for å optimalisere varesalget. I det etterfølgende viser vi to teoretiske eksempler som viser den nødvendige omsetningen i % av opprinnelig omsetning for å få samme avanse i kroner, som før en gitt prisøkning/prisreduksjon og et bestemt dekningsbidrag: •
10% prisøkning og en avanse på 70% Prisøkningen er lønnsom hvis hotellet bevarer 87,5% av opprinnelig omsetning.
•
10% prisreduksjon med samme avanse på 70% Prisreduksjonen er lønnsom hvis omsetningen øker med 16,7%
Personalkostnader: I personalkostnader inngår sosiale kostnader, fremmedytelser og lignende. Dette er den største kostnadsgruppen og utgjør totalt 35,1% av driftsinntektene som er på linje med fjorårets undersøkelse. Ved siden av ned-
33,1%
35,0%
30,6%
Driftsmateriell/diverse driftskostnader: Kostnadsgruppen utgjør 6,5%, som er vesentlig høyere enn i fjor (3,9%) og høyere enn tidligere år. Forholdet gjelder alle størrelsene og lokaliseringene. Det er nærliggende å stille seg spørsmålet om de siste årene med gode markedsforhold har forårsaket mindre fokus på kostnadssiden. Administrasjonskostnader: Kostnadsandelen utgjør i gjennomsnitt 4,4% av driftsinntektene, som også er en mindre økning.
34,6%
brytingen av personalkostnader som fremgår av tabellen, har vi foretatt noen krysstabuleringer (servicegrad, kjede/ikke kjede, segment, størrelse og beliggenhet). Siden vi i år har et enda bredere utvalg, bør dette være representative nøkkeltall og av interesse. Andel personalkostnader i % etter hotellkarakteristika Personalkost Bed & Breakfast Fullservice Hoteller tilknyttet kjede Hoteller ikke tilknyttet kjede Ferie/fritid Yrke Kurs/konferanse <60 rom 60-100 rom >100 rom By Distrikt Flyplass
på miljø og energi synes å gi positive resultater. Flyplasshotellene har, som i fjor, det laveste nøkkeltallet, noe som kan ha sammenheng med at flere av disse er av nyere dato.
2008 30,7% 38,9% 36,7% 43,7%
2007 30,1% 38,6% 35,7% 41,6%
42,6% 33,9% 40,9% 42,2% 38,5% 34,5% 34,0% 41,5% 30,0%
40,2% 34,3% 38,2% 40,7% 38,1% 34,5% 33,8% 40,2% 31,8%
Tallene indikerer at Bed & Breakfasthotellene, kjedetilknyttede hoteller, hoteller med stor andel forretningstrafikk, store hoteller og flyplasshoteller er mest kostnadseffektive med hensyn til personalkostnader. Det er imidlertid viktig å påpeke at det foreligger strukturelle forskjeller som det må tas hensyn til, som for eksempel er kjedehotellene betydelig større enn ikke kjedehoteller.
Energikostnader: Utgjør 2,8% av driftsinntektene, som er noe lavere enn fjoråret. Dette kan delvis ha sammenheng med at oljeprisen gikk betydelig ned høsten 2008, men mye fokus
Salg-/markedsføring: Av totale driftsinntekter utgjør kostnadsgruppen salg- og markeds føring i gjennomsnitt 3,8%, en økning fra i fjor (3,2%). Det er verd å merke seg at kostnader/lønn til egne ansatte som utfører salgs-/ markedsføringsarbeid, ikke inngår i nøkkeltallet. Høyest og lavest relative andel har flyplasshotellene og distriktshotellene. Driftsresultat 1: Resultatet (før vedlikehold, leier, avskrivninger og finanskostnader) utgjør i gjennomsnitt 38,4% av driftsinntektene, som er en mindre nedgang på 0,3%-poeng sammenlignet med fjorårets undersøkelse. De minste og mellomstore hotellene har svakest driftsresultat. Flyplasshotellene og byhotellene har en vesentlig bedre driftsavkastning enn distriktshotellene (varierer fra 28,1% til 45,7%). I gjennomsnitt viser de minste og distriktshotellene et svakere relativt resultat sammenlignet med fjoråret. Reparasjon og vedlikehold: I gjennomsnitt har hotellene utgiftsført vedlikehold på 2,9%, som er 0,4%-poeng under fjorårets undersøkelse. Nøkkeltallene omfatter ikke hva som er investert og avskrevet over mer enn 1 år. Vår erfaring tilsier at et forbruk over tid på minst 5% av inntektene til løpende vedlikehold er nødvendig for å opprettholde standard. I tillegg kommer større utskiftninger. Personalkostnader til egne ansatte, som kun er sysselsatt med vedlikeholdsarbeider, inngår ikke i nøkkeltallet. Det er et tankekors at hotellene ikke benytter de gode årene til å sørge for at standard opprettholdes. Produktutvikling: I gjennomsnitt for disse hotellene utgjør kostnadsgruppen 1,4% av driftsinntektene. Det fremgår av besvarelsene at svært få benytter denne kostnadsgruppen, og at slike kostnadselementer inngår under ”andre kostnader”.
Horwath Consulting
Driftsresultat 2: Nøkkeltallet viser resultatet før faste kostnader (finans, leie, avskrivninger) av driftsinntektene. Årets undersøkelse viser at hotellene i gjennomsnitt har 35,5% av omsetningen til de faste/delvis faste kostnadene og overskudd. Dette er på linje med fjoråret (35,4%). Nøkkeltallet viser bedriftens effektivitet i driftssammenheng. Driftsresultat 2 etter hotellkarakteristika Driftsresultat 2
2008
2007
Bed & Breakfast Fullservice Ferie/fritid Yrke Kurs/konferanse <60 rom 60-100 rom >100 rom By Distrikt Flyplass
41,6% 28,9% 18,8% 36,8% 26,4% 21,9% 22,4% 36,3% 36,8% 24,8% 43,9%
41,3% 28,6% 9,7% 36,6% 28,7% 25,7% 30,8% 36,2% 37,4% 26,0% 42,1%
Med henvisning til pkt. 3.2 GOPPAR, utgjør dette nøkkeltallet kr. 348,-. Det er viktig å merke seg at nøkkeltallet skiller seg fra RevPAR ved at driftskostnadene er hensyntatt. GOPPAR reflekterer resultatet av driftseffektivitet, størrelse og konsept m.m. sett i forhold til totalt antall rom.
Fordeling faste kostnader i % av netto salg < 60 rom 18,6% 0,8% 0,3% 2,1% 2,1% 19,2%
Totalt Leie driftslokaler Annen leie og leasing Tap/gevinst/avgang/salg Av- og nedskrivninger Netto finansposter Sum faste kostnader
24,8% 1,0% 0,2% 2,9% 0,9% 27,4%
60-100 rom 20,5% 1,6% 0,1% 3,1% 1,2% 22,4%
Byhotell 25,8% 1,0% 0,1% 3,0% 0,8% 28,7%
2007 Distrikts- FlyplassTotalt hotell hotell 20,7% 26,5% 24,5% 1,4% 0,6% 0,9% -0,5% 3,1% 0,2% 2,9% 2,5% 2,8% 1,5% -2,4% 0,8% 22,8% 29,0% 26,2%
Sum av faste kostn overstiger sum-linjen pga beregning pr rom
Leie av lokaler utgjør i gjennomsnitt 24,8% av omsetningen for kun de hotellene i undersøkelsen som oppgir husleie. De største hotellene, betaler relativt sett høyest leie (25,5%), mens flyplasshotellene betaler en husleie tilsvarende 26,5%. Husleien beregnes i de fleste leieavtaler med én prosent av losjiomsetningen og lokalleie, og en annen prosent på varesalg og øvrig omsetning. Salgsmix innvirker derfor på den totale prosentuelle leien. Vår erfaring er at de fleste leieavtalene er regulert slik at utleier Fordeling kostnader Kostnadsfordeling
70,0 %
65,3 %
69,0 %
2008
60,0 %
2007
50,0 % 40,0 % 30,0 %
Driftsresultatet er relativt lavest i de minste hotellene og ved distriktshotellene. Det relativt beste driftsresultatet oppnår de største hotellene. Flyplasshotellene kan fremvise et driftsresultatet på 43,1%.
3.3.6
27,4 %
26,2 %
20,0 % 10,0 % 0,0 %
8,0 %
Sum driftskostnader
leier ut ”nøkkelferdig” hotell, men det er heller ikke uvanlig at leietaker investerer i inventaret. Som det fremgår av tabellen er det de minste hotellene som har lavest andel husleie. Dette skyldes at de fleste både eier og driver disse hotellene i et og samme selskap, slik at husleie ikke beregnes. De øvrige faste kostnadene (diverse leie, avskrivning og finanskostnader) utgjør 5,0%, som er noe høyere (4,8%) enn fjoråret.
3.3.7
80,0 %
TRevPAR, som er et nøkkeltall som viser samlet omsetning (inkl. varesalg m.m.) i forhold til romkapasiteten, viser NOK 982,-. Sammenlignet med RevPAR på NOK 546, som bare viser losjiinntekten i forhold til romkapasitet, står øvrig omsetning for NOK 439,-.
For undersøkelsen totalt viser resultatet et overskudd tilsvarende 8,0% av omsetningen, mot et overskudd på 9,2% i fjorårets undersøkelse. Den negative utviklingen skyldes at de faste kostnadene viser en økning på 1,2%, hvor den største posten er husleie.
2008 > 100 rom 25,5% 0,9% 0,2% 2,9% 0,8% 28,3%
Sum faste kostnader
9,2 %
Driftsresultat 3
Sammendrag resultatregnskapet
Tallsammendrag Driftsøkonomiske nøkkeltall 2008 Gj.snt.beleggsprosent 60,4% Gj.snt.antall rom 134 Gj.snt.rompris (kr) 903 Gj.snt. RevPAR per dag 546 Gj.snt. RevPAR per år 199.111 GOPPAR 348 TRevPAR 982
2007 62,2% 139 805 501 182.744 315 890
Nøkkeltall fra balansen
Årets undersøkelse inneholdt også noen spørsmål fra selskapenes balanse. Mange bedrifter er ikke i stand til å svare på grunn av at driftsselskapene ofte ikke er egne juridiske enheter, og flere har levert balansetall hvor eiendeler og gjeld/egenkapital ikke stemmer. Dette har redusert antall svar som vi mener ser riktige ut, slik at sammenstillingene i det etterfølgende legger til grunn totalt 80 hoteller/selskaper. De etterfølgende nøkkeltall må vurderes med forsiktighet, idet balansetallene er statisk per 31.12 og ikke et gjennomsnitt for året. Vi begrenser også utvalget av nøkkeltall til noen få som vurderes som representative. Samlet for disse 80 hotellene fremkommer følgende: Soliditet • Egenkapital/totalkapital 46% Likviditet • Omløpsmidler/kortsiktig gjeld 1,6 • Omløpsmidler-varebeholdning/kortsiktig gjeld 1,5 Finansiering • Anleggsdekning 1,6 (Egenkapital + Langsiktig gjeld/Anleggsmidler +50% av varebeh.)
25
HSH satser på reiseliv
HSH arbeider aktivt for å samle og synliggjøre aktørene innen reiselivet og fremme deres interesser overfor myndighetene og offentligheten. Vi har bred internasjonal kunnskap om reiselivet og solid forankring i norsk tjenestesektor. Med sin forsterkede satsing på reiseliv vil HSH være en sentral partner for bedrifter og myndigheter i utviklingen av en innovativ og konkurransedyktig norsk opplevelsesnæring. HSH har et fleksibelt og moderne medlemstilbud som inkluderer full arbeidsgiverservice og juridisk bistand, innkjøpsavtale, skreddersydde kurs og nettverk og god bransjekunnskap. For å finne ut mer om HSH og hva vi kan gjøre for deg og din bransje, kontakt en av våre reiselivsdirektører (henholdvis reiseliv utland og reiseliv Norge): Rolf Forsdahl, tlf 22 54 17 05, e-post; rolf.forsdahl@hsh-org.no Hilde Charlotte Solheim, tlf 22 54 17 81, e-post; hilde.solheim@hsh-org.no
www.hsh-org.no
Horwath Consulting
Vi presenterer her en oppsummering av årets driftsøkonomiske undersøkelsesresultater (2008 regnskapstall), og gir både hoteller som har og ikke har deltatt i undersøkelsen mulighet til å sammenligne egne tall med gjennomsnittstallene fra undersøkelsen. Nøkkeltall Total
Grp. 40, 44, 60 Grp. 50 - 59 Grp. 62 Grp. 65 Grp. 67-71, 74, 76, 77 Grp. 72 - 73 Grp. 66 Grp. 75 Grp. 79 Grp. 63 Grp. 64 Grp. 78 Grp. 60 Grp. 80 - 81
Driftsmateriell, diverse kostnader etc. Adm. kostnader Markedsføring Driftsresultat 1 Reparasjon og vedlikehold Forsikringer Produktutvikling Driftsresultat 2 Leie driftslokaler Annen leie og leasing Tap og avgang salg anleggsmidler Av- og nedskrivninger Netto finansposter Sum leie og finans Driftsresultat 3
913
546
458
505
576
Undersøkelsens tall (%) (2008-regnskap) Total < 60 60-100 > 100 rom rom rom
Din bedrifts tall
32,5% 41,3% 33,7% 32,1% 60,1% 56,0% 58,6% 60,4% 8,7% 5,4% 9,6% 8,7% 101,2% 102,1% 101,5% 101,1% 2,5% 2,0% 2,7% 2,4% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 10,8% 17,9% 12,6% 10,4% 35,1%
42,2%
38,5%
34,5%
2,8%
3,8%
3,4%
2,8%
6,5%
5,9%
7,8%
6,4%
4,4% 3,8% 38,4% 2,9% 0,6% 1,4% 35,5% 24,8% 1,0% 0,2% 2,9% 0,9% 27,4% 8,0%
5,2% 2,6% 24,6% 2,8% 0,6% 0,3% 21,9% 18,6% 0,8% 0,3% 2,1% 2,1% 19,2% 2,6%
3,8% 3,0% 33,0% 3,4% 0,4% 2,8% 30,8% 20,5% 1,6% 0,1% 3,1% 1,2% 22,4% 8,5%
4,5% 3,9% 39,4% 2,8% 0,6% 1,3% 36,3% 25,5% 0,9% 0,2% 2,9% 0,8% 28,3% 7,9%
Interessant er det å se at økningen i antall rom representerer kun ca. 1% per år, mens k apasitetsutnyttelsen har økt i 9-års perioden med 7,8%. RevPAR har økt med 37% . I samme periode har konsumprisindeksen økt med 17%. RevPAR 500
?
Kr 480
450
400
350
300
Jfr. NHO Reiseliv (RBL) regnskapsoppsett - («Håndbok i regnskap og økonomistyring») - noe forenklet/modifisert Varekostnad i% av netto salg. Varekostnad av varesalg er 33,4% (total)
2009
Grp. 39
872
2008
Losjisalg (rom) Andre inntekter Brutto salg Inntektsreduksjon Netto salg Varekostnad ¹) Personalkost. (inkl. musikk/ underholdn., fremmedytelser) Energikostnader
899
2007
Grp. 31 Grp. 32 - 38
903
2006
Varesalg
63,1%
2005
Grp. 30
57,9%
2004
Driftsinntekter
50,9%
2003
Kto. klasse/gruppe
60,4%
Din bedrifts tall
2002
RevPAR (per dag i NOK)
Undersøkelsens tall (2008-regnskap) < 60 60-100 > 100 rom rom rom
SSB – tall: 2000 2008 Endring Antall hotell63.900 70.123 + 9,7% rom Antall over16.365.000 18.222.000 + 11,4% nattinger Kapasitets+ 4,0% utnyttelse 51,3% 55,3% p. rom Oppnådd 682 868 + 27,3% rompris - NOK RevPAR– NOK 350 480 + 37,1%
2001
Gjennomsnittlig oppnådd rompris (i NOK)
Etter flere år med positiv utvikling ble hotellnæringen berørt negativt av finanskrisen fra siste halvdel av 2008. Forrige gang hotellnæringen startet en ”nedtur” var i 2000 inntil antall overnattinger økte i 2004. Positiv utvikling varte frem til 2008. Vi har sammenlignet en del nøkkeltall fra 2000 med tilsvarende for 2008.
NØKKELTALL MED ANALYSESKJEMA
Beleggsprosent (rom)
Hotellnæringen 2008 vs 2000
2000
3.3.8
med begrensede anleggsmidler, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med selskaper som eier alle anleggsmidler selv. Det samme forholdet gjelder naturlig nok alle balansenøkkeltallene.
1999
Disse få nøkkeltallene viser svært tilfredsstillende soliditet, likviditet og finansiering. Egenkapitalandel på 46% er også bra sammenlignet med mange andre bransjer. Det er imidlertid viktig å presisere at mange (de fleste) av hotellregnskapene er driftsselskaper
Nøkkeltall fra Horwaths spørreundersøkelser:
Personalkost Vedlikehold Driftsresultat 2 Driftsresultat 3
2000 39,7% 3,3% 26,4% 2,2%
2008 35,1% 2,9% 35,5% 8,0%
ed forbehold om utvalgsforskjeller synes den M økonomiske situasjonen i dag lysere enn starten på forrige ”nedgangsperiode”. Nøkkeltallene for kostnader og driftsresultater er relativt sett betydelig bedre. Tankekorset er at vedlikeholdsandelen er lavere nå. alansetall har vi ikke fra 2000, men 2008 tallene B synes generelt svært positive. Alle d isse forhold bør tilsi at hotellnæringen er bedre rustet i dag til å møte en svikt i markedssituasjonen enn den var forrige gang.
27
28
Horwath Consulting
4
Kjeder
4.1
Utvikling kjedestruktur – over 30 varemerker i Norge
4.1.1
Generelt om kjedetyper
risiko og får betalt for denne tjenesten i form av en managementfee. De ansatte på hotellet er, med unntak av hotelldirektøren, vanligvis ikke ansatt i kjeden, men i eiers selskap.
Samtlige av de store kjedene har nye prosjekter på gang med sikte på bedre nett i Skandinavia (se også kapitel 5).
4.1.3 Kjedene kan deles i fire typer:
4.1.2. Nett av hoteller viktig
•
Skandinavisk og nordisk dekning i form av et nett av hoteller med geografisk spredning er viktig for kjeden i og med at nærmere 80% av hotellmarkedet er skandinavisk.
Kjedene i markedet
A) Varemerkebetydning
•
• •
Filialkjeder (drift av hoteller i kjedens egen regi) Franchisekjeder (hotellene drives ikke av kjeden, men hotellet deltar i kjeden og betaler for tjenester som bruk av varemerke og markedsføring etc.) Blanding filial/franchise Frivillige kjeder
I tillegg finnes varianter rundt dette. Rica Hotels er i utgangspunktet en ren filialkjede, men har knyttet til seg såkalte partnerhoteller i et ”franchise light”-opplegg. Best Western og De Historiske er eksempler på frivillige kjeder der deltakerbedriftene eier kjedeselskapet, men hvor hotellene drives selvstendig. Her er oftest kjededeltakelsen mindre omfattende. Filialkjedene leier ofte hotellene de driver, men kan også eie dem. En annen avtalevariant er managementavtaler. Dette er foreløpig ikke vanlig i Norge, men er ellers i Europa og USA en vanligere avtaleform mellom eier og driver enn leieavtale. Managementavtalen innebærer at kjeden driver hotellet for eiers regning og
Det er fremdeles ingen som har tilnærmet full skandinavisk dekning. Scandic og Choice har best dekning, men begge har udekkede områder – Scandic særlig i Norge og Choice i Finland. Rezidor er sterk i de fleste av de større byene i hele Norden. Rezidor er den eneste av de store kjedene som også er representert på Island. Thon og First har inngått en samarbeidsavtale som trer i kraft fra 2010. Samarbeidet er primært på salgs-, distribusjons- og markedssiden. Begge kjedene får bedre dekning i markeder hvor de tidligere ikke var sterke, og til sammen vil de kunne tilby over 100 hoteller i Skandinavia. Både Thon Hotels og First Hotels skal opprettholde og inneha fullt eierskap og styringsrett for sine respektive merkevarer i samarbeidet.
Det er nærmere 30 hotellkjedevaremerker i Norge, og i Norsk Hotellnæringrapportene 2006 og 2007 er det mer detaljert omtale av varemerkebetydning.
Utviklingen i bruk av internett som både informasjons- og bestillingskanal er blant de viktigste argumentene for å utvikle varemerker. Det samme gjelder bruk av GPS ved hotellvalg (”nærmest til”-funksjon). Økt bruk av sosiale medier kan gi nye muligheter for å bygge og forsterke merkenavn.
Denne betydningen gjelder naturligvis også for individuelle hoteller.
B) Hotellvaremerkene
Rica samarbeider med Arp-Hansengruppen i Danmark (primært København).
• Choice Hotels Choice er størst i Norge og Skandinavia både med antall hoteller og rom. Choice Hotels profilerer i utgangspunktet 7 varemerker: Clarion, Clarion Collection, Quality, Quality Resort og Comfort, samt
Norske Vandrerhjem – 100 år i 2009 Norske Vandrerhjem er en frivillig kjede (organisert som et BA) av privateide overnattingsanlegg som samarbeider om markedsføring og bestilling. Vandrerhjembevegelsen feirer i 2009 sitt 100-års jubileum og teller nå 75 overnattingsanlegg i Norge. Overnattingsstedene er tilknyttet kjeden med en 2-årig kontrakt. Samtidig er Norske Vandrerhjem også en ideell medlemsorganisasjon som i dag teller 13.200 personlige medlemmer (en økning fra 6.000 ved siste årsskifte). Den norske kjedeledelsen ble i mai i år forsterket med ny generalsekretær Lars Vidvei. De kommersielle overnattingene i Norge er i følge SSB fordelt på ”hoteller og andre overnattingsbedrifter”, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem. Antall gjestedøgn på norske vandrerhjem har ligget relativt stabilt på 330-350.000 de siste årene. I 2008 1 Nordic Hotellene (Harstad, Tromsø) bruker dette navnet.
ble det registrert 28,6 mill. kommersielle overnattinger i Norge, og 1,2% av disse er på Norske Vandrerhjem.
i 2009 varierer fra et enkeltrom til kr. 420,- til kr. 780,- for et familierom for to voksne og to barn.
Norske Vandrerhjem per juli
Høy andel utenlandske gjester
År per juli 08 per juli 09
NV gjestedøgn 218 878 187 370
Totalt kommersi- Andel elle gjestedøgn NV 18 167 781 17 725 817
1,2% 1,1%
Kilde: SSB.no
Etter kanontall for juni 2009 (en økning på nær 17% fra juni i 08) viser imidlertid julitallene en nedgang i gjestedøgn på 12% fra året før. Akkumulert per juli 2009 gir dette en tilbakegang på 14% fra fjoråret (-13% på nordmenn og -15% på utenlandske gjester). Se også avsn. 2.1.2. Snittprisen ved de norske vandrerhjemmene
Halvparten av gjestene på de norske vandrerhjemmene er utenlandske. Den største nasjonen var i 2008 tyskere (25’ gjestedøgn) tett fulgt av svensker (23’ gjestedøgn), men både Storbritannia, Spania og Polen har hatt flere enn 10’ gjestedøgn på norske vandrerhjem de senere årene.
Internasjonal tilknytning Hostelling International (kjedekontor i London) er verdens største overnattingsorganisasjon (etter antall overnattingsbedrifter) med 4.000 vandrerhjem i 80 land. Kjeden har ca. 3,5 mill. medlemmer og registrerte ca. 35 mill. overnattinger på verdensbasis i fjor.
Horwath Consulting
fileres i løpet av 2009 til Radisson BLU. Merkenavnet ser ut til å beholde sin posisjon. Samtidig vil sikkert mange fortsette å hete ”SAS-hotellet” i år fremover.
Radisson ble også kåret til ”Nordens beste kjede” i september 2009 i den årlige BDRCanalysen. Denne gang med rekordhøye 97% som kjenner merkevaren.
Kjeden har både franchisehoteller og egen drift, men hoteller under Radisson BLUmerket skal ikke lenger være franchise. Dette skyldes et ønske om kontroll av varemerket og hensynet til kvalitet. Under Park Inn-konseptet kan det fortsatt være franchise.
Choice. I 2009 har kjeden tatt over driftsansvaret for de to designhotellene Nordic Light Hotel og Nordic Sea Hotel i Stockholm. Nordic kan bli et nytt merkenavn innenfor kjeden1.
I tillegg har Choice ”kjedefrie kjedehoteller” som fremstår i markedet uten tilknytning til Choice. I Norge finnes for eksempel Farris Spa i Larvik, og i Sverige er det flere slike hoteller. Choice Hotels har vært den mest aktive kjeden for nyetableringer de seneste årene både med hoteller i egen drift og franchisehoteller. Med de to Nordic hotellene, som gir 542 nye rom, er kjeden blitt størst i Stockholm.
• Rica Hotels Rica er nest størst i Norge. Rica er blant de mest kjente hotellvaremerkene i Norge, og satser på ”det gode vertskap” med miljø og frokost i fokus. Rica er den hotellkjeden i Norge med mest lojale kunder ifølge kundebarometerundersøkelsen fra BI. Kjeden relanserer høsten 2009 et nytt frokostopplegg i en omfattende ”god morgen”-kampanje. Dette innebærer blant annet at hoteller som profileres med lokal mat økes fra 8 til 20. Rica har også startet en omfattende gjestetilfredshetsundersøkelse der en intern hotellbenchmarking er en viktig komponent. Rica har også et omfattende program for nye hoteller og utvidelser i Norge de nærmeste tre årene, herunder store, nye hoteller i Bergen og Trondheim og på flyplassen i Stavanger. • Thon Hotels Etter overgangen fra Rainbow har også Thon Hotels flere ulike varemerker. Det er kun lavprismerket Thon Budget som er posisjonert med klar profil. I 2009 har kjeden introdusert et fjerde konsept; Thon Resort. Thon fortsetter ekspansjonen og utfordrer etter hvert også Rica’s sterke stilling i NordNorge. Hoteller i Alta og Kirkenes er under bygging. • Rezidor Radisson SAS har vært blant de mest kjente hotellvaremerkene, men ompro-
Park Inn-varemerket er foreløpig ukjent i Norge selv om det finnes noen hoteller. Dette vil sannsynligvis endre seg når det i 2010 kommer hoteller i Oslo og på Gardermoen.
Rezidor introduserer i 2009 et fordelsprogram for møteplanleggere. Fordels programmet blir en del av Goldpoints Plus og møteplanleggere kan tjene poeng når de booker møter, events og konferanser. Poengene kan brukes ved andre arrangement, til reiser eller hotellovernatting.
Rezidors markedsføring er i stor grad basert på ”programmer”, internmarkedsføringstiltak og måling av gjestetilfredshet. Internmagasinet ”hotline” holder svært høy standard.
• De Historiske De Historiske Hotel & Spisesteder er en medlemsorganisasjon som fortsetter å vokse, nå med 38 hoteller og 18 restauranter. De er aktive i markedsbearbeiding og har vunnet flere priser for kvalitet og nytenkning. • Norske Konferansehoteller Denne frivillige kjeden har forlatt idéen om dekning rundt i Norge. Nå gjelder ”back to basics” med deltakere i Oslo og ”timesbeltet” rundt Oslo. Idégrunnlaget er basert på videreformidling av forespørsler når man selv ikke har plass.
C) Kjeder i lavprissegmentet
Best Western utmerker seg med høyt rombelegg og høy penetrasjon i utenlandsmarkedet i de største byene (jfr. avsnitt 4.2.4).
De to største aktørene i dette segmentet er Comfort Hotels (11) og Thon Budget (7). Det er åpnet to nye Comfort-hoteller, men generelt har det ikke vært stor økning innen dette segmentet de siste årene. Det blir spennende å se om finanskrisen kan endre noe på dette. Heller ikke lavpris spesialvaremerkene har økt nevneverdig. Størst er City Living med 4 hoteller og P-hotels med 3. De øvrige aktørene med uttalte planer (City Box, SmartHotel og 1-2-3 Hotel) har fortsatt kun ett hotell hver.
4.1.4
• First Hotels First er sterke i Sverige, men har dårlig dekning og begrenset markedsposisjon i Norge. Et effektivt samarbeid med Thon kan styrke posisjonen. First Hotels har som første skandinaviske kjede forpliktet seg til å følge FNs etiske retningslinjer (”Global Compact”), der 10 spesielle ”prinsipper” skal etterleves (inklusive miljøansvar). • Best Western Best Western er varemerket som finnes på flest hoteller i verden2. Etter flere år i tilbakegang i Norge er kjeden i sterk vekst også i Norge. Best Western har gått fra 14 til 26 hoteller etter overtakelse av bl.a. åtte tidligere Norlandiahoteller i 2009.
Utenlandske kjeder
Choice, med sine seks varemerker og Rezidorvaremerkene Radisson BLU og Park Inn samt Best Western er internasjonale varemerker i Norge. Det samme må sies om Scandic, som i tillegg til hoteller i hele Norden, også har hoteller flere steder i Europa. Marriott (gjennom Scandinavia Hospitality Group/Faktor Eiendom) har etter flere års arbeid fortsatt ikke konkrete, kjente prosjekter i Norge. Hilton ønsker seg inn i Norge både i Oslo og i andre, større byer med noen av sine varemerker. Med managementavtaler uten garanti vil de ha vansker med å få fotfeste. Hilton er et relativt sterkt utenlandsk varemerke i Norge.
2 Listen rangerer Best Western som nr. 1 med 4.035 hoteller (ca. 308.600 rom). Holiday Inn følger deretter med 1.382 hoteller (ca. 257.000 rom), Comfort Inn & Comfort Suites (Choice Hotels International) nr. 3, Marriott Hotels & Resorts nr. 4 og Hilton Hotels & Resorts nr. 5.
29
30
Horwath Consulting
Oversikt posisjon kjedevaremerker Camping Hytter
Hytter Leiligheter
Enklere hotell og pensjonat
Bed & Breakfast hotell Mellomklasse /Førsteklasse
4.2 Kjedene i det norske overnattingsmarkedet 4.2.1 Nærmere 30 varemerker, men mange lite kjent
Fullservice hotell Mellomklasse/ Førsteklasse
Mindre service grad
Større service grad Mindre «frihet»
Større «frihet» Quality Resort
Comfort
Rica
Clarion Collection
Quality & Quality Resort
Clarion, Quality & Quality Resort
Rica
Rica
Thon City
Thon City & Conference
Thon Conference
Park Inn
Radisson SAS
Scandic
Scandic
Norske Konferanse hoteller
Norske Konferansehoteller
De Historiske
De Historiske
First
First
Rica Travel Thon Budget
Thon
De viktigste kjedene/varemerkene i det norske overnattingsmarkedet er vist i tabellen ved siden av. ”Målestokken” benyttet er en grov skala for ”service” og ”frihetsgrad”. Dette passer bedre enn standard eller kvalitet (eksempelvis finnes campinghytter med hotellstandard). Vannrett er varemerker i samme kjede. Loddrett ca plassering etter størrelse. Vi forholder oss til følgende grove kjededefinisjon: Mer enn fem deltagende bedrifter i Norge, felles varemerke som benyttes av deltagende bedrifter og kjedekontor for felles aktiviteter. I tabellen er også tatt med varemerker som ikke tilfredstiller kjededefinisjonen.
Best Western Nor Hotel
Nor Hotels
Nor Hotels
4.2.2
Nor Hotels
Your Hotel
Your Hotel
Verdt å merke seg er følgende: - Choice har på et år rykket fra i konkurransen om å være den største kjeden i Norge (ca. 13% økning i kapasitet det siste året). Selv om ikke økningen i losjiinntekter er like stor, har kjeden også blitt klart størst på omsetningstall.
Det Virkelig Gode Liv NM Hotels Classic Norway
Classic Norway
Eventyr hotellene Norske Vandrerhjem 1)
- Rica med partnerhoteller har små endringer i størrelse siste år, og er fortsatt nest størst på de fleste parametere.
Pluscamp 18
12
145
24
30
264
72
1) Vandrerhjemmene inngår ikke i den ordinære hotellstatistikken til SSB. I tillegg har DNT ca. 450 hytter Kilde: Horwath Consulting
De 10 største kjedene etter antall rom per 30.06.2009
Kjede1
Choice Rica m/ Partnerhot. Thon Rezidor De Historiske 5) Scandic Norske Konferansehoteller5) Best Western First Det Virkelig Gode Liv Sum 10 største Totalt Norge Andel 10 største
Tot. oms.3 MNOK hele 2008
MNOK hele 2008
- Selv med vesentlig færre hoteller og færre rom er Rezidor ikke langt bak Rica og Thon når det gjelder losjiomsetning. Rezidor har høyest ”performance” (RevPAR kr 714) av de største kjedene. Dette skyldes både høyt belgg (68,4%) og høy gjennomsnittspris (hele kr 1.044). RevPAR er 20% høyere blant Rezidor-hotellene enn Thon som nummer to. Blant annet høy
Losjiomsetning
Antall hotell
Ca.ant. rom2)
Ca.romandel2)
74
10 362
14,54%
3 232
1 900
909
68
8 684
12,18%
2 716
1 597
52 21 38 13
7 486 5 384 2 449 2 403
10,50% 7,55% 3,44% 3,37%
2 356 2 556 898 754
16
1 836
2,58%
27 9
1805 983
8
244
326 41 636 1 065 71 273 30,61% 58,42%
De største kjede- konkurrentene i Norge
Beleggsprosent 4)
MNOK MNOK 1.halvår 1.halvår 2008 2009
Hele 2007
Hele 2008
932
1.halv- 1.halvår år 08 09 62,8% 60,9% 59,3% 55,1%
523
554
795
751
64,4% 62,2% 60,8% 56,7%
524
549
538
513
1 442 1 401 406 470
702 706 139 258
670 613 180 227
72,6% 70,0% 60,4% 70,4%
58,5% 60,1% 48,4% 60,2%
576 693 530 572
591 714 537 577
595 728 541 573
530 627 476 529
786
355
173
150
54,1% 48,8% 47,7% 40,4%
462
467
458
395
2,53% 1,38%
612 288
277 176
91 87
129 77
70,5% 65,2% 68,9% 57,1% 60,1% 55,7% 56,2% 52,8%
538 462
526 495
573 500
460 438
0,34%
56
25
19
11
38,5% 35,5% 34,1%
411
374
385
546 480
576 479
518 437
58,42% 100% 58,42%
Hele 2007
RevPAR
Hele 2008
65,5% 68,4% 56,8% 67,3%
65,4% 67,4% 55,8% 66,7%
14 254 8 049 3 879 3 741 68,2% 62,5% 61,0% 55,8% 18 553 10 909 5 342 5 049 56,8% 55,3% 54,4% 49,3% 76,83% 73,78% 72,61% 74,09%
Kilde: SSB, kjedene og Horwath Consultings estimater per 30.06.2009 1) Nor Hotels er ikke tatt med i denne oppstillingen, da samarbeidsgruppen ikke tilfredsstiller kjededefinisjonen. Norlandia er ute av listen etter at varemerket er «nedlagt» jfr. kap. 6. 2) Basert på ant. rom som er rapport inn til SSB i juni-09, men for BW inkluderer tallene pr 1. Juli Akkumulerte tall for 4. kvartal 2007 og 2. kvartal 2008 er basert på kjedenes hoteller per 30. juni 2008. Akkumulerte tall for 4. kvartal 2008 og 2.
543 461
1.halv- 1.halvår år 08 09 548 507
kvartal 2009 er basert på kjedenes hoteller per 30. Juni/1.juli 2009. 3) Totalomsetningen er beregnet på bakgrunn av losjiomsetningen og Horwath sine antakelser om andel annen omsetning. 4) Beleggsprosentene i tabellen kan i noen tilfeller avvike fra hotellkjedenes egne tall, bl.a. grunnet ulikt beregningsgrunnlag for disponible rom. 5) Ett hotell var per 30/6-09 (representert med 61 rom) medlem både i De Historiske og Norske Konferansehoteller.
Horwath Consulting
andel hotellrom i de største byene gjør at Rezidor oppnår disse resultatene.
når gjestene splittes i disse vanligste segmentene? Markedsposisjonene kan skyldes:
- I tråd med konseptet har den lille kjeden ”Det Virkelig Gode Liv” høyest snittpris • kjedestruktur (eks. type hotell, beligav alle kjedene med 1.068 kr. Rica har genhet) økt prisene med 18,9% fra 2007, og har • prioritert satsing i markedet nå nest høyest oppnådd snittpris av de Markedsandeler norske og utenlandske gjester Norges største kjeder 2008 fire store. Scandic har nest høyest belegg B) Markedsandeler nordmenn og utlendinger (67,3%) etter Rezidor, men ligger bak Markedsandel overnattinger Thon på RevPAR (kr 577 mot kr 591). - Med ca. 31% av hotellene sto de 10 største kjedene i 2008 for ca. 58% av rommene, 74% av losjiomsetningen og ca. 77% av totalomsetningen. Dette er omtrent samme andeler som kjedene har hatt de siste årene3. - Belegget for de fire største kjedene er uforandret, men for de 10 største samlet gikk belegget ned med ca. 4,8%-poeng i 2008 i motsetning til økning de siste årene. Første halvår 2009 har det vært en tilbakegang i belegg for de 10 største kjedene, ned 5,2%-poeng. - RevPAR økte marginalt fra 2007 til 2008 for kjedene, takket være de fire største som økte med 12,6%. For Norge totalt gikk RevPAR opp 4,1% mot 13,1% i 2007.
18 16 14 12 10 08 06 04 02 00
Formålet med dette er å få frem karakteristika – har kjedene sine særtrekk i behold
Choice
Thon
Rezidor
Scandic
På landsbasis var fordelingen i 2008 73,1% norske og 26,9% utenlandske overnattinger. Dette er en noe lavere andel utlendinger enn året før.
å landsbasis var gjestemixen i 2008 P (2007) kurs/konferanse 14,4% (13,8%), yrke 39,7% (39,0%) og ferie/fritid 45,9% (47,2%). Yrkestrafikken blir stadig viktigere for norske hoteller. I 2006 var andelen feriegjester under 50% for første gang, og denne har gått ytterligere ned i 2007 og 2008. Fra 2003 har andelen yrkesgjester økt fra 32% til nesten 40%.
- ”Møtestedene”
Markedsandel: Som tidligere år har Rezidor-hotellene den høyeste markedsandelen for utlendinger (12,0%) selv om de bare er den 4. største kjeden (målt etter gjestedøgn). Scandic’s markedsandel i utenlandsmarkedet er 6,3% (mot kun 3,1% i det norske markedet). Scandic’s sterke stilling i Sverige gir seg utslag i Norge ved at kjeden har flere svenske overnattinger enn Rezidor, selv om Rezidor har nesten dobbelt så mange utenlandske gjester. Best Western har også markedsandel høyere for utlendinger, og er nummer to for markedspenetrasjon. Struktur: Besøk fra utlandet gikk ned i 2008. Scandic har likevel økt utenlandsandelen fra 41% i 2007 til 43%. For Rezidor-hotellene utgjør andelen utlendinger 33%, mens Best Western har høyere andel med 35%. •
3 Norlandia er ute av topp 10 etter omlegging til å være ren driftsoperatør. Jfr. kapitel 6. 4 Basert på typiske karakteristika for gjestregrupper er kjedene sorter etter typebetegnelser («internasjonale», «norske», «møtesteder» «forretnigskjedene» og « ferie- og weekendkjedene»)
Rica m/ partner
Gjestestruktur og markedsandeler - kurs/konferanse, yrke og ferie/fritid
K arakteristika vedr. segmentfordeling etter reisens formål:
A) Innledning
4.2.4
- De ”internasjonale”4
4.2.3 Analyse gjestesammensetning kjeder
Dette punktet analyserer de ulike segmentenes betydning for kjedene. Vi har både sett på forholdet mellom nordmenn og utlendinger og de tre segmentene fordelt etter formålet med reisen. Disse forholdene er analysert for både markedsandeler og gjestestruktur (mix).
Struktur: Choice har det siste året økt sin andel utenlandske gjester noe, men fremdeles utgjør utenlandske gjester kun 21,5% av totalt antall gjestedøgn. Det gir en markedspenetrasjon bare så vidt foran Norske Konferansehoteller, som har lavest. Thon har høyest markedspenetrasjon med en andel utenlandske gjester på 26%, men samtidig har Thon tapt markedsandeler relativt sett i forhold til de andre.
Utenlandske
oen karakteristika ved gjestesammensetN ning nordmenn – utlendinger:
- De fire største kjedene (målt etter losjiomsetning), Choice, Rica m/ Partnerhoteller, Thon og Rezidor stod for ca. 58% av den totale losjiomsetningen til norske hoteller i 2008. De fire største kjedene sto for ca. 79% av den totale losjiomsetningen til Norges 10 største kjeder.
Norske
De ”norske”
Markedsandel: Choice Hotels har høyest markedsandel i det norske innenlandsmarkedet med 16,0% av de norske overnattingene. Rica har høyest norsk markedspenetrasjon, rett foran De Historiske.
Markedsandel: Choice har den høyeste markedsandelen i møtemarkedet med 15,7% av kurs-/konferansegjestene. Rezidor har høyere markedsandel på kurs-/konferansemarkedet enn de har på yrkesmarkedet, og deres markedspenetrasjon i segmentet er høyere enn de andre fire store. Samlet har de største kjedene hele 71,6% av møtemarkedet (betydelig mer enn romandelen på rundt 60%). De fire største kjedene har en markedsandel på 52,6%. Det brukes betydelige markedsressurser i dette segmentet, men segmentet utgjør bare 14,4% av det totale antall gjestedøgn for de 10 største kjedene. Totalomsetning per gjest er imidlertid oftest høyere innenfor dette segmentet enn de øvrige segmentene. Struktur: Norske Konferansehoteller lever opp til navnet med høyest andel kurs-/ konferansegjester med 35,6%. De har imidlertid også meget høy andel ferie-/fritidsgjester med 56,2% av gjestene fra dette segmentet. De Historiske har også tilnærmet lik fordeling med klart lavest andel i
31
32
Horwath Consulting
Gjestemix Norges største kjeder - 2008
Gjestemix Norges største kjeder - 2008
Konf
Choice Rica m/Partner Thon Rezidor Scandic Norske Konf. De Historiske Best Western First
Yrke
Ferie
15 %
61 %
16 %
38 %
10 %
46 %
54 %
36 %
19 %
52 %
8%
29 %
61 % 36 %
31 %
8%
27 %
56 %
18 %
6%
55 %
47 % 14 %
Struktur: Størst relativ betydning har ferie-/ fritidsmarkedssegmentene for de mindre kjedene. De Historiske (55,2%) og Norske Konferansehoteller (56,2%) har over halvparten av gjestene i dette segmentet. Thon har en stadig synkende andel ferie-/ fritidsgjester fra over 40% i 2006 til 36,1% nå.
24 %
46 % 42 %
4.2.5
44 %
% 20 % 30 % 40 % største 50 % 60 % 70 % Markedsandel 10 gjestemix Norges kjeder
80 %
90 %
100 %
Markedsandel gjestemix Norges største kjeder - 2008
Choice har høyest markedsandel gjestedøgn samlet og øker også mest
25 23
Konf
Yrke
Ferie
Markeds 2005 2006 2007 2008 andeler i %
20 15
16
16
15 13
14
10
13 13
8
8
9 8
4
4 2
2
1
Choice Rica m/ Thon partner
3
3
14,2
14,5
14,6
14,8
15,8 (14,2)
Rica
14,2
14,2
13,8
13,7
13,4 (13,7)
Thon
10,4
10,8
11,6
11,7
11,7 (11,5)
Rezidor
10,3
10,1
9,8
9,8
9,3 (9,7)
Rezidor Scandic Norske Konf.
Totalt
49,1
49,6
49,7
50,0
50,3 (49,1)
yrkessegmentet. - ”Forretningskjedene” Markedsandel: Høyest markedsandel blant yrkesreisende har den største kjeden Choice, med 22,7% - foran Thon (15,8%) og Rica (13,1%).
3 2 2 1
1
De Best First Hist Western
satt i 2008. Kjeden er nummer to i markedspenetrasjon etter Scandic. Rezidor (52,0%) og Thon (53,5%) har også høy andel yrkesreiser.
De fire største kjedene har nå ganske nøyaktig halvparten av gjestedøgnene i Norge. Figuren under viser utviklingen de siste fire årene.
- ”Ferie- og weekendhotellene”
Markedsandel gjestedøgn
Utvikling markedsandel gjestedøgn 14
Samlet har de fire største kjedene hele 64,3% markedsandel i yrkesreisemarkedet. De 10 største står for 77,4%.
Markedsandel: De største kjedene har minst markedsmakt innenfor ferie-/fritidsmarkedet. De fire største har ”bare” en markedsandel på 36,8%, og alle de store kjedene til sammen har ikke mer enn 51,7%.
Struktur: Viktigst er dette segmentet for Scandic, der yrkesreisende utgjør 60,9%. Choice Hotels økte andelen innen yrkessegmentet i 2007, og denne utviklingen har fort-
Rica har den klart høyeste markedsandelen innen dette segmentet (13,6%), foran Thon (9,2%). Scandic har gått tilbake i dette markedet og har en markedsandel på bare 2,7%.
6
Kjedene i de største byene (I) Oslo Ant rom 1 249 1 399 2 498 1 326 62 878 232 545 178 8 367
Sum andre
8
594
6,6%
9
Totalt
53
8 961
100,0%
30
Kjede Choice Rica Thon Rezidor De Historiske Scandic Norske Konf Best Western First Sum kjeder
12 10 8
Bergen Roman- Ant Ant del hotell rom 13,9% 5 814 15,6% 3 356 27,9% 5 780 14,8% 2 618 0,7% 2 162 9,8% 2 451 2,6% 6,1% 1 88 2,0% 1 152 93,4% 21 3 421
Trondheim Stavanger Ant Roman- Ant Ant Romanrom del hotell rom del 721 29,3 % 2 339 16,1 % 349 14,2 % 3 348 16,5 % 280 11,4 % 1 220 10,4 % 298 12,1 % 3 766 36,3 %
Romandel 21,3 % 9,3 % 20,4 % 16,2 % 4,2 % 11,8 %
Ant hotell 6 1 2 1 1
155
6,3 %
2,3 % 4,0 % 89,4 %
2
108
4,4 %
13
10,6 %
7
3 825 100,0 %
20
404
1 911 77,7 % 548
1 1 11
42 81 1 796
2,0 % 3,8 % 85,1 %
22,3 %
5
315
14,9 %
2 459 100,0 %
16
2 111
100,0 %
2005
2006
Choice
4.3
Ant hotell 6 8 14 3 1 4 2 5 2 45
1. halvår 2009 (08)
Choice
7
6
6
05 00
Markedsandeler totalt for de største kjedene
Thon
2007
2008
Rica
Rezidor
Kjedenes posisjon i de største byene
I løpet av 2009 rapporterer ikke lenger kjedene belegg og pris til destinasjonsselskapene. Vi kan derfor ikke lenger analysere kjedenes posisjon utover kapasiteten målt i antall rom. Kjedenes posisjon er spesielt sterk i Norges seks største kommuner. Vi har også med informasjon om Ullensaker kommune (Gardermoen), som er Norges 5. største hotellkommune i forhold til antall tilgjengelig rom, men både Stavanger og Trondheim selger flere rom enn Ullensaker. Kilder til tabeller og tekst er Statistisk
Horwath Consulting
Sentralbyrå (SSB), kjedene, dagspressen og Horwath Consultings estimater. Antall hoteller og rom er oppdatert 30.06.09.
4.4
per
Kjededominans i Norge
4.4.1
Hva mener kjedelederne om dagens situasjon?
A) Innledning Like før rapportarbeidet ble avsluttet ultimo september fikk lederne i de 10 største kjedene tilsendt en enkel, nettbasert spørreundersøkelse. 9 besvarte innen fristen. B)
Finansuro
- Alle tror på fortsatt tilbakegang i trafikk fra utenlandsmarkedene (alle tre segmenter) i 2010. Ingen tror imidlertid på betydelig tilbakegang. Det norske markedet antas å være uendret eller svakt i tilbakegang. Unntaket er ferie/fritidsmarkedet i Norge som vurderes til fremgang i 2010. - Naturlig nok vil alle prioritere markedssatsing sterkere i 2010. Spesielt gjelder dette kurs/konferanse og ferie/fritidsmarkedene i Norge, samt feriefritidsmarkedssegmentene i utlandet. ”Grupper i bunn” ser ut til å komme tilbake som et veivalg for flere. - Bemanning • 1/3 har gjennomført både permitteringer og oppsigelser i kjedeadministrasjonen som følge av finasuroen • 3/4 har gjennomført permitteringer og oppsigelser på hotellene i kjeden, men antall personer berørt oppgis til å være relativt begrensete antall.
Utsikten Hotell i Kvinesdal, 85 rom, modernisert 2009
Kjedene i de største byene (II) Tromsø Kjede Choice Rica Thon Rezidor Scandic Best Western Sum kjeder Sum andre Totalt
Ant hotell 3 2 1 1 1 8 7 15
264 280 130 269 147
Romandel 19,9 % 21,1 % 9,8 % 20,3 % 11,1 %
Ant hotell 3 2 1 1 1
1090 234 1 324
82,3 % 17,7 % 100,0 %
8 10 18
Ant rom
Kristiansand Ant Romrom andel 475 32,4 % 332 22,7 % 30 2,0 % 205 14,0 % 112 7,7 % 1154 310 1 464
Ant hotell 2 1 2 1
78,8 % 21,2 % 100,0 %
1 7 2 9
Ullensaker Ant Romrom andel 683 30,5 % 135 6,0 % 552 24,7 % 503 22,5 % 152 2025 213 2 238
6,8 % 90,5 % 9,5 % 100,0 %
Kjedenes relative betydning Kjede
Antall hotell
Ca. antall rom
Totalt Norge
Rom pr hotell
Romandel
Losjioms. mill.
Tot. oms. mill.
Tot.oms. Markedsper hotell i andel 1 000
1. 065
71.273
67
100%
10.909
18.553
100%
17,4
Sum 10 største kjeder
326
41.636
128
58%
8.049
14.254
77%
43,7
Andre hoteller
798
29.637
40
42%
2.860
4.299
23%
5,8
Kilde: SSB og Horwath sine estimater
C)
Annet
- Reiselivsorganisasjoner På spørsmål om hvilke organisasjoner som ansees som viktigst for kjeden topper Innovasjon Norge (som markedsfører). Deretter følger NCB (Norwegian Convention Bureau) foran Forum for Reiseliv og NHO Reiseliv. - Stjerneklassifisering 50/50 Som i fjor er det uklart i hvilken grad kjedene vil inngå i den frivillige ordningen. 4 sier ja, 3 sier nei og 2 har ikke bestemt seg.
4.4.2
Kjedenes relative betydning
Kjedenes posisjon i Norge er sterkere enn i de fleste andre land. De 10 største kjedene representerer det vesentlige av kjedeprofilerte hotellbedrifter i Norge. Tabellen under viser dette:
De 10 største har 31% av antall hoteller i Norge og 58% av rommene, men hele 77% av all omsetning. Det er altså store strukturforskjeller mellom hotellene i de største kjedene og landets øvrige hoteller.
4.4.3
Lønnsomhet utenfor kjedene?
Det er ikke noen forutsetning å være tilknyttet en kjede for å levere gode resultater. Det finnes mange eksempler – både i de største byene og i distriktene – på at frittstående hoteller oppnår svært god lønnsomhet . 5) Ved vurdering av lønnsomhet vil i alle tilfeller hotelledelsen bety mye for resultatene, uansett driftsform. Tar man i tillegg hensyn til alle de ulike samarbeidskonstellasjonene som eksister ved siden av de store kjedene (avsnitt 4.2), er det få hoteller som kan sies å være helt frittstående. Markedsmessig er det to forhold som er interessante i denne forbindelse: - at kjedene har en viss avskalling, der hotell for eksempel ønsker å gå tilbake til klarere lokal profil - at kjedene selv driver ”kjedeløse” hoteller. Det nye Farris Bad drives av Choice, men fremstår uten kjedeprofil. Tilsvarende opplegg har de i Sverige. Grand, Holmenkollen Park og Bristol i Oslo har en viss avstand til henholdsvis Rica og Thon. Bak dette ligger nok først og fremst profil/varemerkehensyn. 5 Se studie om ”Lønnsomhet og innovasjonsprosesser i hotellnæringen”, Kåre Sandvik, Høgskolen i Buskerud (2009)
33
34
Horwath Consulting
RICA SUNNFJORD HOTEL Ny fløy september 2009 SPA, rom og suiter
Fotograf Peder Austrud
Fornebuveien 5, N 1366 Lysaker Telefon: +47 67 83 01 00 www.sias.net sias@sias.net
Horwath Consulting
4.5 4.5.1
Kort om hotellmarkedet i Norden 6 Generelt om markedet i Norden
Det var per 31/12-2008 totalt ca. 254.000 (+2,3%) hotellrom i Norden (Island ikke medregnet), og de fire landene har følgende andel rom: Sverige 42%, Norge 25%, Danmark 14% og Finland 19%. Utviklingen i de nordiske landene var varierende i 2008. Sverige og Finland hadde økning i solgte gjestedøgn på 2% (til hhv. 25,9 og 15,6 mill. gjestedøgn) som hovedsakelig skyldes flere overnattingsgjester fra de nærmeste landene. Danmark hadde svakest utvikling med en nedgang på 2,2% til 10,8 mill. gjestedøgn. Kapasitetsutnyttelsen gikk ned i 2008 (2007-tall i parentes): Sverige 50% (51%), Norge 55% (57%), Danmark 53% (54%) og Finland 53% (53%). Gjennomsnittsprisene steg fra 2007 til 2008 i Sverige (+6,2%), Norge (+7,0%) og Finland (+3,8%), mens Danmark kun oppnådde samme priser som året før. Danmark ble dermed det eneste landet som fikk nedgang i RevPAR. For de andre landene steg RevPAR mest i Finland og Norge (hhv. 4,2 og 4,1%), mens Sverige gikk opp 2,9% til SEK 458. Utviklingen er vesentlig svakere enn tidligere år med økning på mellom 5 og 13%. RevPAR i Norge, Danmark og Finland var NOK 480, DKK 466 og EUR 47. Totalt 20,0 mill. (20,1 mill.) utenlandske gjestedøgn ble registrert på nordiske hoteller i 2008 (2007). Finland var det eneste landet som hadde økning fra utlandet (+3,7%), mens Norge hadde størst tilbakegang med 3,4%. Ser vi på strukturen for utenlandske gjester til Norden, viser statistikken at Sverige har den største andelen utenlandske gjester med 29,2% (29,1%). Norge hadde 24,5% (25,2%), Danmark 22,8% (23,1%) og Finland 23,5% (22,6%). Ser man på andel/mix i eget land er utenlandsmarkedet viktigst for de danske hotellene, hvor dette markedet står for 42,0% (41,8%) av alle gjestedøgn. I Finland står de utenlandske gjestene for 30,1% (29,6%) av alle gjestdøgn, i Norge 26,9% (27,4%) og Sverige 22,5% (23,0%). I 2009 har finansuroen slått til i betydelig større grad. Internasjonalt registreres nedgang i alle store markeder, for eksempel er RevPAR i USA
De største kjedene i Norden
hotell
rom
hotell
rom
hotell
rom
hotell
rom
hotell
rom
Gj. sn. ant. rom per hotell
74 72 11 69 8 1 31 2 268
14 127 10 672 2 477 5 766 1 264 200 4 092 505 39 103
13 74 21 27 68 52 9 0 264
2 403 10 362 5 384 1 805 8 684 7 486 983 0 37 107
23 17 10 25 0 0 6 1 82
3 664 2 339 1 993 2 043 0 0 1 205 376 11 620
21 3 7 18 0 0 0 3 52
4 027 365 1 787 1 088 0 0 0 674 7 941
131 166 49 139 76 53 46 6 666
24 221 23 738 11 641 10 702 9 948 7 686 6 280 1 555 95 771
185 143 238 77 131 145 137 259 144
Sverige
Scandic Choice 2) Rezidor 1) Best Western Rica Thon First Hilton Sum storkjeder
Norge
Danmark
Finland
Totalt antall
Kilde: Kjedene og Horwath Consulting. Oppdatert per. september 09 1) Rezidor i Finland driftes av Sokos Hotels, som i tillegg drifter 42 hoteller i Finland under eget varemerke, samt 8 Holiday Club hoteller i Finland. 2) Inkluderer hoteller som driftes under andre varemerker (Svenska Möten, Nordic, Copperhill).
ned 19% første halvår 2009, de store byene i Europa rapporterer nedgang på 7-24%. I Norden er København hardest rammet med en nedgang på 20%. 2. kvartal er verre enn starten av året, og det er belegget som går ned først. Tilsvarende mønster gjelder for de andre hovedstedene, med nedgang i RevPAR i Helsingfors på 13%, og Oslo og Stockholm med minus 12%.
4.5.2
De største kjedene i Norden 7
Scandic er fremdeles Nordens største hotellkjede i antall rom og Choice fremdeles størst i forhold til antall hoteller. Rezidor er den eneste av de store kjedene i Norden som har hatt en tilbakegang i antall rom. På to år har Rezidor fått 15% færre rom i Norden. Nedgangen siste året skyldes først og fremst frafallet av flere Park Inn-hoteller i Sverige. Det siste året har Choice hatt den største veksten opp 6,2%. Kjeden ekspanderer voldsomt i Sverige. Nylig åpnet Clarion Sign (558 rom) som Stockholms største hotell, i sommer har de overtatt to Nordic-hoteller, og i august kjøpte kjeden Copperhill i Åre.
4.5.3
Nærmere om Sverige og Danmark
I Sverige går turistnæringen bra. Godt hjulpet av svak svensk valuta har flere svensker feriert i eget land, og utenlandske gjester har lagt igjen 91 milliarder kroner, en økning på 8,4%. Fritidsreiser øker kraftig og totalt turistkonsum har økt med 30%. Yrkesreisende viser tilbakegang, mens omsetningsøkningen
6 Tall innhentet fra de ulike nasjonale statistikkbyråer (rompriser i Danmark fra Home Properties) 7 Kjeder som opererer i mer enn ett nordisk land. Island er ikke tatt med i oppstillingen.
for fritidsreiser er på 52% siste ni år. Dette er altså i skarp kontrast til Norge, som har økning kun i yrkesreiser. I juli 2009 har en rekke av Sveriges best besøkte turistmål satt nye besøksrekorder. Sist vinter hadde flere skianlegg sin beste sesong noen sinne. Statistikken for sommermånedene er ikke klar, men det rapporteres om høy aktivitet. Halvårstallene pr juni 2009 viser imidlertid at det er nedgang i totalmarkedet sammenlignet med 1. halvår 2008. Belegget er ned 6,6%-poeng, gjennomsnittsprisene er ned 1,9% og solgte romdøgn viser nedgang på 5,1%. Høsten er usikker, men sentrale aktører frykter nedgang i belegg på rundt 10%. I Danmark var 2008 et svært dårlig år. Hotellene hadde på nettoresultat en nedgang på DKK 650 mill til et underskudd på DKK 44 mill. Nedgangen gjelder både driftog eiendomsselskaper. Næringens omsetning økte imidlertid med 2,9%, noe som omtrent tilsvarer økningen i antall rom. I 2009 kan hotellnæringen i Danmark sies å være i dyp krise. Reelt sett var det kun fjerde kvartal 2008 som hadde stor etterspørselsnedgang, og i 2009 har finanskrisen gjort at nedgangen synes permanent i størrelsesordenen 15-20%. Samtidig øker kapasiteten i form av utvidelser og nye hoteller, med investeringer opp mot DKK 1,6 milliarder i 2008. Dette tallet er forventet å øke i 2009, og kapasiteten antas å øke med 6% i 2010. Spesielt i Københavnsområdet vil det bli hard konkurranse med økning i tilgjengelige rom fra 14.000 til 17.000 i årene frem mot 2012.
35
36
Horwath Consulting
5
Nye hotellprosjekter
5.1
Hotelltilbudet vokser
I perioden 2003 til 2007 økte hotellkapasiteten i Norge kun med 2,7% (altså en årlig vekst på mellom 0,5 og 1%). Samtidig har etterspørselen vært i betydelig vekst og kapasitetsutnyttelsen har vokst i denne perioden (jfr. kap. 2). Fra 2008 endret dette bildet seg dramatisk med 14 nye hoteller og 11 større utvidelser (i alt ca. 1800 nye rom). Og mange flere vil komme. Vi har i alt registrert ca. 215 nye hotellprosjekter (herav over 50 større utvidelser). Sannsynligvis er det flere prosjekter (særlig utvidelser er det vanskelig å skaffe full oversikt over). Disse prosjektene har vi gjennomgått og sortert etter definerte kriterier: Bygging igangsatt eller helt klar for realisering, sannsynlige prosjekter, relativt sikre på realisering, men ikke når (i det følgende betegnet usikre), og ”idéer”. De tre første kategoriene er behandlet nærmere i det følgende. Idéer har vi latt være idéer foreløpig.
5.2
Nye hoteller og utvidelser 2009 og 2010
- Større romkapasitet kjennetegner de fremtidige prosjekter • Men av de nye hotellprosjektene i 2009 er halvparten under 100 rom • Av de nye hotellprosjektene i 2010 er alle så nær som ett over 140 rom (et snitt på 173 rom) - Kjedene er involvert i de fleste hotellprosjekter (78%) - På to destinasjoner (Gardermoen, Tromsø), øker kapasiteten med ca 15%.
5.3
Nærmere om forventet kapasitetsutvikling (rom)
Tabellen under er basert på følgende forutsetninger: - Kartlegging av ”sikre” prosjekter (åpnet i 2009 eller igangsatt (både nye og utvidelser)). - Identifisering sannsynlige nye prosjekter for 2011 og 2012. - Identifisering ”usikre” prosjekter (både hoteller og utvidelser) med forventning om at 40% realiseres i løpet av den angitte perioden. Øvrige kjente prosjekter ligger som ”idéer” og er ikke tatt inn i beregningene. Tabellen viser eksempelvis at dersom ikke etterspørselsveksten vil nå 3,3% i 2009, vil belegget gå ned. Tilsvarende 2,9%, 3,2% og 4,3% for perioden 2010 til 2012.
Under ”normale forhold” er en årlig vekst på 3-4% kanskje ikke mer enn markedsveksten for Norge. I en situasjon med finansuro og tilbakegang i etterspørselen betyr enhver romvekst lavere kapasitetsutnyttelse. Et annet moment er at veksten heller ikke kommer jevnt over landet. Noen steder vil få betydelig tøffere konkurranse enn andre.
5.4
Nærmere om ny kapasitet i de største byene
5.4.1
Innledning
I tabellene på neste side har vi gjort følgende forutsetninger: - Første kolonne viser den aktuelle situasjonen for 2008. - Solgte romdøgn for 2008 er beholdt for de kommende år. Det er altså forutsatt at etterspørselen forblir som i 2008. Dette er valgt for å vise konsekvenser for byen ved aktuell kapasitetsutvidelse uten at markedet vokser. - Antall rom som tilkommer i 2009 kommer fordelt over året. Noen kanskje først sent i desember. Full effekt av utvidelsen blir derfor i året etter. Slik sett tidsforskyves med ett år. Dette er illustrert med eksempelvis å skrive 2009/2010 i tabellhodet.
Ny kapasitet i 2009 og 2010
2009 2010
Nye hoteller Større utvidelser Antall Ca. antall Antall Ca. antall hotell rom hotell rom 17 1 934 6 413 10 1 732 6 392 27 3 666 12 805
Tabellen viser ca. 4.500 nye rom disse to årene. Samtidig er det noen hoteller som ”fases ut”1. Med i tabellene er kun større kjente utvidelser (over 30 rom). Verdt å merke seg er følgende: - Av de nye hotellprosjektene i 2009 og 2010 er ca. • 60 % byhoteller • 30% distriktshoteller / mindre tettsteder • 10% flyplasshoteller
Utvikling hotellrom i Norge 2008-2012 Nye prosjekter/utvidelser 2008 I gang eller åpnet, nye hoteller Igangsatte utvidelser (nye rom) Sannsynlige nye hoteller (nye rom) 1) Sannsynlige utvidelser Usikre prosjekter, både hotell og utvidelser 2) Sum Ant. hotellrom i Norge (2008-tall gj.snitt) % økning totalt
Ny kapasitet (rom) 2009 2010 2011 1 934 1 732 1 115 413 392 209 338
2012
838 200 3) 773 2 319 2 347 2 124 2 435 3 357 70 815 73 162 75 286 77 721 81 078 3,3% 2,9% 3,2% 4,3%
1 80% av rommene er lagt i året for planlagt åpning. 20% med ett års forsinkelse. 2 40% realiseres i perioden med 10% i 2011. 30% i 2012. 3 Estimat Kilde: Horwath Consultings estimater
1 Vi har i det følgende forutsatt at antallet hotellrom som tas ut av markedet omtrent tilsvarer prosjekter som ikke er kommet med i oversikten. Hotellprosjekter med mindre en 10 rom og 20 senger eller som ikke rapporterer til SSB (hoteller og pensjonater), er ikke tatt med i oversikten.
Horwath Consulting
5.4.2
Oslo – betydelig lavere belegg
5.4.6
Romutvikling Oslo
Tromsø – lavere belegg fra 2010
Tromsø romutvikling
Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008
2009/10
2010/11
52 9 0731) 3 311 645 2 295 180 73,1%
55 9 496 3 466 040 2 295 180 66,2%
57 9 762 3 563 130 2 295 180 64,4%
Endr. 08-10/11 9,6% 7,6% 7,6% -8,7%-poeng
Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008 15 1 3331) 486 545 330 719 68,7%
2009/10 15 1 333 486 545 330 719 68,7%
2010/11 16 1 524 556 260 330 719 59,5%
Endr. 08-10/11 6,7% 14,3% 14,3% -9,2%-poeng
Oslo er en av de destinasjonene som vil få den største tilveksten av rom de to nærmeste årene. Det foreligger også flere prosjekter i Oslo som kan realiseres i 2011 og 2012. Disse vil trolig komme på markedet samtidig som det kommer ny kapasitet i Gardermoenområdet, samt et stort hotell med 300 rom på Fornebu i 2012. Uten markedsvekst vil kapasitetsutnyttelsen i Oslo raskt komme ned på 60-tallet.
et har over tid vært en rekke nye hotellprosjekter i Tromsø. De har D latt vente på seg, men i mai 2010 åpner Thon Hotel Tromsø samtidig som utvidelsen på Quality Hotel Saga blir ferdigstilt. Det foreligger i tillegg flere nye planer. Det er usikkert om alle blir realisert.
5.4.3
Kristiansand romutvikling
Bergen – fortsatt høyt belegg
Romutvikling Bergen Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008 30 3 8491) 1 404 885 996 976 71,9%
2009/10 30 3 849 1 404 885 996 976 71,9%
2010/11 30 3 849 1 404 885 996 976 71,9%
Endr. 08-10/11 0% 0% 0% 0%-poeng
Bergen har ingen kjent romøkning i perioden, men det foreligger planer, bl.a. et prosjekt som kan gi økt kapasitet (240 rom) fra årsskiftet 2011/12.
5.4.4
5.4.7
Kristiansand – mot lavere belegg i 2009
Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008 17 1 4461) 527 790 341 085 68,0%
2009/10 17 1 576 575 240 341 085 59,2%
2010/11 17 1 576 575 240 341 085 59,2%
Endr. 08-10/11 0,0% 8,9% 8,9% -8,8%-poeng
I Kristiansand finnes det også en rekke nye prosjekter. I tabellperioden kommer en større utvidelse.
5.4.8
Ullensaker (Gardermoen) – mot rekordlavt belegg fra 2010
Trondheim – betydelig fall i belegg Ullensaker romutvikling
Trondheim romutvikling Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008 21 2 3181) 846 070 538 429 67,6%
2009/10 21 2 501 912 865 538 429 59,0%
2010/11 21 2 501 912 865 538 429 59,0%
Endr. 08-10/11 0,0% 7,8% 7,8% -8,6%-poeng
Trondheim har i 2009 fått to større utvidelser og kan vente noe mer kapasitetsøkning over tid. Det foreligger flere planer som kan bli realisert allerede 1. halvår 2011. Tallene for Trondheim gjelder Trondheim kommune (inkluderer ikke det nye Radisson-hotellet på Værnes (180 rom, september 09)).
Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2009/10 9 2 317 845 705 494 581 58,5%
2010/11 10 2 620 956 300 494 581 51,7%
Endr. 08-10/11 11,1% 16,7% 16,7% -9,4%-poeng
Det har vært en mangedobling av hotellkapasiteten på Gardermoen siden flyplassåpningen (1998). I tillegg foreligger det nye prosjekter. Uten betydelig markedsvekst vil mange av Ullensakerhotellene få store problemer.
5.5 5.4.5
2008 9 2 2451) 819 425 494 581 61,1%
Fjelldestinasjoner
Stavanger – belegget faller i 2010
Stavanger romutvikling Ant. hotell Ant. rom Total kapasitet Solgte rom Belegg
2008 15 2 0881) 762 120 537 393 71,2%
2009/10 15 2 088 762 120 537 393 71,2%
2010/11 16 2 285 834 025 537 393 64,4%
Endr. 08-10/11 6,7% 9,4% 9,4%
Trysil og Norefjell har fått store, nye hoteller i 2008 og 2009. Estatia vil åpne nytt hotell på Geilo sent 2009. På Oppdal er bygging av nytt hotell i gang. På fjelldestinasjonene er det også flere prosjektidéer for nye hoteller. Ellers preges disse av hytte- og leilighetsutbygging.
-6,8%-poeng
Stavanger åpner i 2010 og 2011 to store hoteller med til sammen 437 rom (i tillegg kommer Rica Hotell Stavanger Airport (188 rom)). Med denne kapasitetsveksten, og et stabilt marked, vil belegget komme ned på midten av 60-tallet i 2010/2011. Det foreligger i tillegg flere nye hotellplaner som kan bli realisert over tid.
1 Faktisk antall rom i henhold til SSB statistikk per. 31.12.08. Beregnet kapasitet er faktisk antall rom x 365. SSB statistikk vil avvike. Kilde: Horwath Consultings estimater
37
38
Horwath Consulting
6
Eiendoms – og driftsselskaper i norsk hotellnæring
6.1
Oversikt over eiendomsselskaper med samlet over 1.000 hotellrom i Norge
Olav Thon løper fortest…. EiendomsselskaDriftsper kjede
Antall hoteller
Antall rom
Gj.sn.ant. RomRomrom per andel i andel 8 hotell Norge største
Olav Thon Gruppen 1) Norgani
T
47
7 984
181
11%
38%
C,Sc,Ri,Re
14
2 412
172
4%
11%
Vital Eiendom
C,Re,Ri,T
14
2 388
171
3%
11%
C,Re
8
1 620
202
2%
8%
Wenaasgruppen Rica Eiendom
2)
KLP Eiendom Norlandia Eiendomsspar/ Victoria Eiendom 2) Sum store eiere Norge totalt
Ri
15
2 011
134
3%
10%
Re,Sc,Ri
6
1 931
320
3%
9%
N
20
1 310
66
2%
6%
Ri,C
9
1 453
161
2%
7%
133
21 109
159
30 %
100 %
1 108
69 800
63
100 %
De åtte største hotelleiendomsselskapene eier 12% av hotellene i Norge, og 30% av landets hotellrom, som er en økning sammenlignet med tidligere år og som først og fremst skyldes at Thon fortsetter å være ekspansiv. Olav Thon øker forspranget og eier nå over 3 ganger flere rom enn Norgani, som er nest størst i Norge. Olav Thon Gruppen eier 11% av landets hotellrom, og i tillegg har selskapet utenlandske hoteller, fire i Brüssel + to leilighetsbygg, ett i Rotterdam og ett i Charlottenberg. Totalt utgjør de utenlandske overnattingsenhetene nærmere 1.300 rom. Wenaasgruppens relative andel er redusert i Norge, men har ekspandert utenlands. Wenaasgruppen eier tre hoteller i København med til sammen 999 rom og 6 hoteller i Russland med til sammen 2.978 rom. I tillegg åpnes et hotell i St. Petersburg med 270 rom, ultimo 2009. Samlet eier dermed Wenaasgruppen 18 hoteller og 5.867 rom. De russiske hotellene har en gjennomsnittlig størrelse på i underkant av 500 rom. Vital Eiendom har, ved siden av hotellene i Norge, også store hoteller i Sverige (Nordichotellene i Stockholm, 542 rom og Radisson SAS hotellet i Göteborg,349 rom). En annen betydelig eiendomsaktør innenfor hotelleiendom er Utstillingsplassen Eiendom AS. Selskapet er unntaksvis 100% eier, men er medeier i en rekke hotelleiendommer, slik som:
Norgani er den største hotelleieren i disse tre landene, og nummer to i Norge. Dermed har de også flest hotell i Norden. Kilde: Respektive eiendomsselskaper T = Thon, C = Choice, F= First, Ri = Rica, Re = Rezidor, N = Norlandia, Sc = Scandic 1) inkluderer 3 hoteller som eies med 50% 2) inkluderer 2 hoteller som eies med 57% og 50%
Scandic Hamar (100%), Norlandia Garder moen, Rica Nidelven, Comfort Hotel Trondheim, Stiklestad Hotell, Scandic Fornebu, Rica Narvik og Scandic Gardermoen. Til sammen representerer disse hotellene ca. 1.700 hotellrom.
6.2
Norske eiere dominerer i Sverige
Norgani størst i Norden EiendomsSverige Danmark Finland selskaper Norgani 41 3 16 Hotels Capman 1 38 Pandox 27 2 Home 19 Properties Norlandia 8 3 Host Hotell6 4 eiendom Rica 6 Eiendom Tapiola 5 Wenaas3 gruppen Vital 3 Eiendom Kilde: Home Properties Antall hoteller desember 2008/januar 2009
Sum 60 39 29 19 11 10 6 5 3 3
De norske investorene Eiendomsspar AS og Sundt AS står bak Pandox, Petter Stordalen har kontrollen i Home Properties, Host kontrolleres av Asmund Haare og Norlandia av Adolfsen-brødrene.
6.3
Selskaper innenfor drift og eiendom - og multibranding
6.3.1
Generelt
I Norsk Hotellnæring 2008 viste vi en oversikt over selskaper som eier flere hoteller og driver disse under ulike varemerker. Dette kan være basert på avtale med frivillig kjede (som Best Western), franchiseavtale med filialkjede (som Choice) eller i hotellets eget varemerke. I det etterfølgende viser vi utviklingen det siste året:
6.3.2
Estatia Resort
Estatia Resort var tidlig ute med etablering av ferie-/fritidsanlegg, realisert med den såkalte sale-/leaseback modellen (denne finansieringsmodellen ble omtalt i ”Norsk Hotellnæring 2005”). Estatia Resort åpnet sitt første anlegg(183 boenheter) på Holmsbu i 2003, Quality Spa&Resort Holmsbu med franchiseavtale til Choice Hotels, og åpnet et større hotellresortanlegg i Kragerø i 2007. Sent høsten 2008 fikk Estatia store likviditetsproblemer, bl a som følge av utbyggingene på Norefjell og i Trysil. Kragerø- , Norefjellog Geiloengasjementene ble lagt inn i et nytt selskap (nye Estatia Resort/Inceptum 70), men det eksisterende holdingselskapet (Gamle Holding) satt igjen med øvrige engasjementer. Gamle Holding ble slått konkurs i januar 09. Bobestyrer vurderer om transaksjonen kan omstøtes. Våren 2009 ble det store anlegget på Norefjell åpnet ((405 rom) (i rom og leiligheter)). Estatia har franchiseavtale med Choice og hotellet drives som Quality Spa&Resort Norefjell. I tillegg har Estatia ervervet skiheisanlegg og Fjellhvil
Horwath Consulting
Hotell som brant i 2008, slik at Estatias engasjement er betydelig på Norefjell. Trysil var neste destinasjon som skulle åpnes i 2009 med 193 leiligheter. På grunn av konkursen er Trysilprosjektet stoppet opp og videre skjebne er foreløpig ukjent. De store satsingene på Norefjell og i Kragerø gir Estatia økonomiske utfordringer i et vanskelig marked.
6.3.3
Nordic Resort
Nordic Resort er et annet selskap som utvikler, eier og drifter reiselivsanlegg tilsvarende Estatia. Hovedeieren var tidligere medeier i Estatia Resort. I dag har selskapet et stort (30.000 m2) resortanlegg i Strömstad med 232 rom, herav 116 suiter. Anlegget drives under navnet Quality Spa& Resort Strømstad. Det planlagte prosjektet i Son er nå åpnet med 148 rom under navnet Quality Spa &Resort Son. Nye prosjekter foreligger i Torvik i nærheten av Ålesund og i Drammen.
6.3.4
Scandinavian Hospitality Group
Scandinavian Hospitality Group AS (eiet 100% av børsnoterte Faktor Eiendom ASA) har et såkalt ”Multiple Development Agreement” for Skandinavia med Marriott International. Konkrete prosjekter er i dag: Courtyard by Marriott Stockholm, 272 rom – under bygging, planlagt åpning 02/10. Renaissance Malmø, 125 rom under bygging – planlagt åpning 12/09. Courtyard by Marriott Kristiansund, 155 rom og Marriott Oslo Gardermoen, 250 rom var i fjor planlagt til byggestart i løpet av 2009. Begge disse prosjektene er nå utsatt på ubestemt tid. Det er opplyst at selskapet arbeider med andre prosjekter i Norge (Oslo) og i utlandet.
6.3.5
Andre selskaper med multibranding
Selskaper som driver flere hoteller, og gjerne under flere ulike varemerker, har ikke vært så vanlig i Norge. Imidlertid kan det se ut til at dette er i ferd med å endre seg. Nedenfor er en oversikt over selskaper engasjert i mer enn to hoteller.
- Norlandia Hotels og Resorts Norlandia eier 20 hoteller i Norge og har driften av 26 hoteller. Av disse er åtte hoteller knyttet opp mot Best Western (verdens største hotellvaremerke, jfr. kap. 4). Norlandia inngår ikke lenger i hotellets navn, men Norlandia driver fortsatt hotellene. Det forhandles også med andre kjeder vedrørende franchiseavtaler. Det er en uttalt strategi fra Norlandia at hotellene knyttes opp mot kjente varemerker. Noen av hotellene, som selv har et godt varemerke, vil forbli kjedeløse. Norlandia har i media uttalt at de ønsker å drive denne type driftskjede – ikke bare med hoteller i Norge/Skandinavia, men også i Europa. - Fra Choice til Nordic Choice Choice Hotels driver flere hoteller som fremstår som kjedeløse og markedsføres kun med hotellets navn. Eksempler på disse er Larvik Farris Bad, Selma Spa (Sverige), Yasuragi Hasseludden (Sverige), Aronsborg Konferenshotell (Sverige), Stenungsbaden Yacht Club (Sverige) og Copperhill Mountain Lodge (Sverige). Etter hvert har det blitt så mange egenmerkede hoteller at det pågår en intern selskapsorganisering mellom Choicevaremerkede hoteller i én selskapsgruppe (Choice Hotels Scandinavia) og øvrige i en annen (Nordic Hotels). - Norrein Gruppen Norrein har bedrifter over hele Norge og er store – først og fremst på servering (Egon). Hotellene som inngår har ulik markedstilknytning, slik som Best Western Chesterfield Hotel i Trondheim (43 rom, avtale med Best Western), Quality Grand Hotel i Gjøvik (90 rom, franchise, tilknyttet Choice Hotels), Hotel Prinsen i Trondheim, (81 hotellrom, drives under eget navn/varemerke etter flere år som franchisetaker i Scandic) og Mølla Hotell, Lillehammer (ingen kjedetilknytning). I tillegg til driften av disse hotellene, driver Norrein 28 Egon-restauranter, enten som frittstående restauranter eller som innleid til ulike hoteller. - Realinvest Trondheimsbaserte Realinvest eier og driver Quality Hotel Augustin i Trondheim (137 rom, tilknyttet Choice Hotels, franchise), Comfort Hotel Park i Trondheim (64 rom, tilknyttet Choice Hotels, franchise), Quality Hotel Grand,
Steinkjer (113 rom, tilknyttet Choice Hotels, franchise) og Elgeseter Hotell i Trondheim (23 rom, ingen kjedetilknytning). I tillegg eier og driver Realinvest eget lavpriskonsept, ”City Living”, med fire hoteller: City Living Schøller Hotel (50 rom/leiligheter), Trondheim, City Living Viking Hotel (36 rom), Trondheim, City Living Hotel (46 rom/leiligheter), Tromsø, og City Living Holmen Hotel (42 rom), Mo i Rana. - Hospitality AS/Thor Halvorsen Holding AS Thor Halvorsen har de siste årene kjøpt og driver 3 hoteller. Disse er Thon Hotel Vettre som eies 50/50 med Thon. Hotellet drives 100% av Halvorsen etter franchiseavtale med Thon. Thon Hotel Linne har samme struktur som ved Vettre. I tillegg eies og drives Dalen Hotell 100% av Halvorsen. - Hotelldrift Vest AS Hotelldrift Vest AS, eiet av familien Finn Hendersson i Haugesund driver følgende hoteller: Park Inn Haugesund Airport Hotel (110 rom), franshiseavtale med Rezidor, og Radisson Blu Hotel Haugesund (77 rom), franchiseavtale med Rezidor. De arbeider også med et nytt hotellprosjekt på Sola/Stavanger - Bergen Hotel AS Erling Falch Monsen eier og driver følgende hoteller i Bergen: Scandic Bergen City (254 rom), franchise Scandic Hotel, Hotel Neptun (124 rom), Rica Partner, og Strand Hotel (88 rom), Rica Partner. - Brødrene Jangaard, Ålesund Selskapet er eiet av familien Hågensen og driver egne hoteller med forskjellig kjedetilknytning, herunder Rica Parken Hotel (197 rom), franchiseavtale med Rica Hotels. Rica Hotel Scandinavie (70 rom), franchiseavtale med Rica Hotels. Thon Hotel Ålesund (105 rom), franchiseavtale med Thon Hotels. - Classic Norway Classic Norway Hotels er en del av Berg Jacobsen Gruppens reiselivsengasjementer, og selskapet eier og markedsfører ti destinasjoner i Møre og Romsdal. Disse er Håholmen Havstuer, Hustadvika Gjestegård, Ona Havstuer, Flatflesa Fyr, Finnøy Havstuer, Molde Fjordstuer, Angvik Gamle Handelssted, Bjorligard Hotell, Bjorli Snøhotell, Hotell Utsikten – Geiranger. - 62˚ NORD 62 Grader Nord er et reiselivsselskap som
39
40
Horwath Consulting
Tlf: 815 36 000
Rask og skånsom håndvask der gjestene trenger det... Nå kan du forbedre håndhygienen, som betyr mye for gjestenes komfort og trivsel. Ved å plassere ut håndvaskestasjoner med Soft Care Tex våtservietter kan dine gjester lett vaske hendene der de trenger det; ved frokostbuffeten, i konferanserommet eller andre steder der mat og drikke serveres.
NYHET! Soft Care Tex håndvaskestasjon Rask og skånsom håndvask som gir tørt papir som avfall. Ikke tilsatt parfyme, pH ca. 5,5. Gulvdispenser med serviettuttrekk i topp, avfallsinnkast og utskiftbar søppelpose.
En liten investering i eget renommé!
Effektiv og skånsom håndvask uten såpe og vann
Horwath Consulting
satser på opplevelser, aktiviteter (bl.a. båt og helikopter) og overnatting på NordVestlandet. Følgende hotell og overnattingsbedrifter inngår: Storfjord Hotell, Hotel Brosundet (De Historiske), Hotell Union Øye (De Historiske), Svinøy Fyr, Finnøy Havstuer. Bak 62° Nord står Flakk Holding. Selskapet ønsker å ekspandere på Nord-Vestlandet. - Jebo AS Konsernet eies av livsarvingene til Jon Einar Botten fra Surnadal. Selskapet har et nettverk innenfor reiselivet på Nordmøre og i MidtNorge. Virksomheten inkluderer Britannia Hotel, Trondheim, Vårsøg Hotell, Surnadal, Vikaneset Rorbuer, Kristiansund.
6.4
Interesse for investering i hotelleiendom/driftsselskaper selv under finanskrisen
Flere investorer har vist stor interesse for kjøp av hotelleiendommer i Norge de senere årene. Størrelsen på investeringene toppet seg i
2007 når Norwegian Property kjøpte Norgani Hotels sammen med Scandic for ca. NOK 10 mrd. Etter at den såkalte finanskrisen slo til for fullt i 2008, kan se ut til at interessen for å investere i hotell har avtatt, men noen er fortsatt på banen og gjennomfører betydelige transaksjoner. Petter Stordalen, sammen med partnere har etablert nytt eiendomsselskap med svært ekspansive planer, hvor også hotell er et av satsningsområdene. Ambisjonen er at det nye selskapet, Solist Eiendom, skal ha en kapital på NOK 1,0 mrd. Utover ovennevnte viser eierne av Nordic Choice med beslektede selskaper og eksterne partnere til stadig nye ervervelser, og lanserer store investeringsplaner. I løpet av 2009 kan nevnes: - Kjøp av leiekontraktene for Nordic Light og Nordic Sea, beliggende rett ved Arlanda Expressen i Stockholm. - Copperhill Mountain Lodge i Åre
7
Interessant om reiselivsnæringene1
7.1
Innledning
Som en oppfølging av regjeringens reiselivsstrategi – ”Verdifulle opplevelser” – fra årsskiftet 2007/2008 har Nærings- og handelsdepartementet i 2009 publisert flere oppdragsrapporter, samt en statusrapport for sin egen reiselivsstrategi (verdifulle opplevelser). Oppdragsrapportene av størst interesse er • •
”Utredning om statistikk om reiselivsnæringene” (SSB) og ”Reiselivsmilliarden – kartlegging av offentlige midler til reiselivsnæringene i Norge” (Oxford Research).
Begge disse rapportene ble publisert i juni og gir til sammen et slags bilde av hvor mye som satses fra det offentliges side på reiseliv (reiselivsmilliarden) og hvilken betydning reiseliv har (statistikkrapporten). Disse, samt NHDs statusrapport kommenteres nærmere nedenfor.
Rapporten ”Et helhetlig og koordinert reiselivstilbud” er et resultat av diskusjon i en arbeidsgruppe (16 personer) basert på en hypotese om at Norge trenger et mer helhetlig og koordinert reiselivstilbud. Som oppfølging av denne rapporten ble det fra departementets side igangsatt en konkurranse, hvor det er utpekt fire pilotprosjekter som hver får kr. 600.000 til å utvikle samarbeidspakker (Oslofjorden, Finse 1222, Helgeland og Finmark).
7.2
Status ”Verdifulle opplevelser”
7.2.1
Innledning
Det er positivt at NHD gjennomgår hele arbeidsområdet definert i ”Verdifulle opplevelser”. Strategien er delt i 7 innsatsområder (innovasjon, bærekraftig reiseliv, kvalitet, kompetanse, områdeutvikling, markedsføring og profilering, organisering) og disse områdene er igjen delt i til sammen 72 tiltak det er redegjort for. Det er antagelig første gang det
- Sammen med Vital Eiendom er det presentert planer for oppgradering og utvidelse av Clarion Hotel Royal Christiania i Oslo. Hotellet vil øke fra vel 500 til 800 rom. Eieren av Radisson Blu Hotel Plaza, Wenaasgruppen har lansert planer om en utvidelse av hotellet fra i underkant av 700 til vel 1.000 rom. Bare disse planene i Oslo representerer investeringer i milliardklassen. Det nye, statlige investeringsselskapet, Investinor (operativt fra 2009), har også reiselivsinvesteringer i sitt formål. De tenker seg engasjement med egenkapital i relativt store prosjekter. For øvrig vises det til kapittel 5 som viser oversikt over en rekke planer av nye hoteller.
er laget en reiselivsstrategi som konkret videreføres og oppfølges. Dette er et viktig skritt for reiselivet. Næringsminister Sylvia Brustad sier i innledningen at rapporten beskriver ”hva vi konkret har oppnådd”. Dette er å ta hardt i. Statusrapporten beskriver kort tiltakene fra planen og kort hvilken oppfølging som er gjort (herunder penger bevilget til tiltaket). Det står imidlertid svært lite om hva som konkret er oppnådd i form av resultater. Satses det med stor bredde, slik man her gjør, er det sannsynlig med både suksesser og fiaskoer. Dette er det viktig å få med seg videre. Brustad sier også i innledningen at ”reiselivsmilliarden” viser at reiselivet prioriteres høyt. Dette er et bilde som bør nyanseres. Som det fremgår nærmere nedenfor (avsnitt 7.5) er det meget store geografiske forskjeller når det gjelder prioritering av reiseliv økonomisk. Kanskje aller viktigst foreløpig er at NHD har opprettet en egen seksjon for reiseliv med 5
1 Siden reiseliv omfatter deler av ulike næringer der mange har ”tunge ben” i annet enn reiseliv, og ikke er en samlet næring, benytter vi begrepet reiselivsnæringene. Se også avsnitt 2.5 om Reiselivskartet.
41
42
Horwath Consulting
Miljøoppfølging De fleste norske hotellkjeder har miljøhensyn på sin agenda i større eller mindre grad i dag, og de ivrigste har påskyndet sin egen satsing for å nå sine mål raskere. I Norsk Hotellnæring 2008 presenterte vi i et spesialkapittel en oversikt over de ulike aktuelle miljøsertifiserings- og ledelsessystemer som er aktuelle for hotellnæringen og hotellkjedenes arbeid i denne sammenheng. For detaljer henvises til 2008-rapporten. Miljøsertifisering og –merking Miljøsertifisering Hotellkjede Best Western* Choice*
Antall hoteller sertifisert i Merking
Norge
Sverige
Svanemerket
1
44
ISO 14001
4
2
First
Svanemerket
1
Hilton
Svanemerket
2
Rezidor*
Svanemerket
10
10
Rica
Svanemerket
11
6
Scandic
Svanemerket
12
66
Miljøfyrtårn
45
Thon
Danmark
Finland 1
1
4 18
Totalt antall hoteller i Norden
Andel sertifisert
139
33%
166
4%
46
2%
1
6
50%
7
49
63%
76
22%
131
82%
53
85%
12
* benytter på noen hotell Miljøfyrtårnsertifisering
medarbeidere (tiltak 65). Seksjonens rolle er å være sekretariat for politisk ledelse i saker som angår reiseliv, samt å holde kontakten med reiselivsnæringene.
7.2.2
Verdifulle opplevelser og hotellnæringen
Den nasjonale reiselivsstrategien berører hotell konkret svært beskjedent2, særlig i forhold til næringens økonomiske betydning i reiselivet. Men mange av punktene berører eller har konsekvenser for hotell som en del av reiselivet. De to mest konkrete punktene er: Nasjonal kvalitetssikringsordning for reiselivet (tiltak 27) • Dette dreier seg i første omgang om stjerneklassifisering av hoteller som planlegges igangsatt fra 2010 og forutsettes drevet av næringen selv (NHO Reiseliv). Dette er nærmere omtalt i avsnitt 2.5. Nasjonal bookingløsning (tiltak 10) • Dette er fortsatt under planlegging i regi av BIT Reiseliv, men nærmer seg sluttføring. Det vil da bli startet opp et eget selskap som skal stå for driften av bookingselskapet. Det forventes at over 2000 bedrifter vil være bookbare fra starten. Grunnlaget for en nasjonal bookingløsning er diskutabel3 og krever effektive løsninger. For hotellene er utfordringen å følge med på at
bestillinger ikke flyttes fra rimelige til dyrere kanal.
7.2.3
Markedsføring av Norge
Hovedsatsingen, markedsføring av Norge i utlandet og i Norge gjennom Innovasjon Norge, er ”skjult” i tiltak 60 (og tiltak 57 www.visitnorway.com ). NHD har bevilget 235 millioner kroner til markedsføring og profilering i 2009. Reiselivsmilliarden (1 milliard i 2007) har sannsynligvis økt til mer enn 1 milliard i 2009. Det er altså en liten del av de offentlige midlene til reiseliv som disponeres av Innovasjon Norge til markedsføring og profilering. Norge har tapt markedsandeler i utenlandsmarkedene gjennom mange år. Utenlandske hotellovernattinger er omtrent på samme nivå som for 10 år tilbake. Mange mener det vil være fornuftig å bruke større ressurser over tid i markedsføringen av Norge i utlandet. Sommeren 2009 foreslo NHO Reiseliv en økning i satsingen på 100 millioner kroner med bakgrunn i finansuroen. Dette ble ikke tatt til følge. Det er grunn til å spørre: • Er det fornuftig å spre midler på hele 72 tiltak? • Er det fornuftig å bruke så høy andel på produktutviklingstiltak i forhold til markedsbearbeiding?
I avslutningskapittelet (kapittel 10) om ”Veien videre” sies det at ”det er tid for å utvikle strategien med nye tiltak”. Dette bør vurderes i forhold til behov for større satsing på markedsbearbeiding og profilering.
7.3
Utredning om statistikk for reiselivsnæringene
7.3.1
Innledning
Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over reiselivets økonomiske betydning og rolle i Norge, samt herunder en oversikt over statistikken som utarbeides i denne sammenheng. I tillegg til dette er det omtale av udekkede databehov. Satellittregnskapet for turisme gir muligheter for å sammenligne turistkonsum og økonomiske forhold i reiselivsnæringene med den norske økonomien for øvrig. Dette satellittregnskapet utarbeids først og fremst på landsnivå, men der tallgrunnlaget gir grunnlag for det er det også utarbeidet på fylkesnivå. Her foreligger endelige tall for 2005 og 2006, samt foreløpige tall for 2007 og 20084.
7.3.2
Turistenes forbruk
De norske husholdningene står for ca. halvparten av turistkonsumet i Norge, utenlandske turister er ca. 30% (dette er eksport og utgjorde ca 12% av eksport av tjenester i 2008) og ca. 20% er norske bedrifter og organisasjoners utgifter til forretningsreiser. Ca. 70% av turistkonsumet blir benyttet til produkter definert som reiselivsprodukter (overnatting, servering, passasjertransport, reisebyrå- og turoperatørtjenester, samt såkalte museumstjenester). Utgiftene til passasjertransport utgjør den største andel av samlet turistkonsum med en andel på 32% i 2008, mens overnattings- og serveringstjenester også har betydelige andeler med til sammen ca. 25%. Turistkonsumet hadde en vekst på 13% i perioden 2004-2008.
7.3.3
Produksjon i reiselivsnæringene
Ser vi på tilbudssiden, gir satellittregnskapet en fylkesfordelt oversikt over produksjon i reiselivsnæringene:
2 Søkes det på ordet ”hotell” i rapporten, kommer ganske få treff. 3 Det er neppe slik:” Huff nei, vi reiser ikke til Italia i år. Der er det så vanskelig å bestille”. 4 Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale definisjoner og standarder for turisme og reiselivsnæringer.
Horwath Consulting
Fylkesfordelt produksjon i reiselivsnæringene, basisverdi 2006 (mill. kr.) 35 000 30 000 Kultur og underholdning2 25 000
Transport 1 Hotell- og restaurantvirksomhet
20 000 15 000 10 000
Finnmark
¹ Persontransport tjenester, utleie av transportmidler og reisebyråvirksomhet mv. ² Fornøyelsesparker, sirkus, museumstjenester mv. samt turistrelatert virksomhet innen sport og idrett.
Kontinentalsokkelen mv
Nordland Troms
Nord-Trøndelag
Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Rogaland
Hordaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Vestfold
Telemark
Oppland
Buskerud
Oslo
Hedmark
Østfold
Akershus
5 000
Quality Spa & Resort Son, 148 rom, åpnet 2008.
Kilde: SSB
På landsbasis utgjorde reiselivets andel av bruttoproduksjonen i Norge i alt 181,3 milliarder kroner (foreløpige tall 2008). Dette er 5,4% av all produksjon. Reiselivsnæringenes verdiskapning utgjorde i
2006 70,3 milliarder kroner og sto for 6,5% av sysselsettingen.
7.3.4
Relevante nøkkeltall
enne rapporten gir en fin oversikt over staD tistikk som berører reiseliv – som jo er mye mer en overnattingsstatistikken som kommer månedlig. Rapporten er imidlertid ikke så tilgjenglig som ønskelig. Begrepene er basert på statistikernes premisser. Det hadde vært ønskelig med mer ”lærebok” og forklaring av begreper. Likeledes savnes henvisning til hvor man kan finne statistikkene på nettsiden til SSB. TØIs rapporter er svært summarisk behandlet.
2004
2005
2006
2007
2008
%-vis endring*
2 781
2 913
3 101
3 296
3 267
-1%
11 590 11 810 11 940
10 000
10 900
9%
Samlet turistkonsum i Norge (mill. kr.) 82 858 89 538 96 492
103 528
107 976
4%
3,4%
3,2%
* fra 2007 til 2008 **ankomster med minimiun én overnatting
Kilde: SSB
7.4.1
Innledning
3,3%
Det er hentet inn data fra kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og statlige aktører. Tallmaterialet er basert på tall fra 2007. Kartleggingen viser at offentlige aktører bevilget en drøy milliard kroner til reiselivsnæringene i 2007. Det har vært en jevn økning i de offentlige bevilgningene til reiselivsnæringene de siste årene fra ca. 694 millioner i 2004 til ca. 1,09 milliarder i 2007. Dette utgjør en økning på 56% i perioden.
7.4.2 Nedenfor følger noen hovedtall for norsk turisme:
Noen hovedtall for norsk turisme
Reiselivsnæringens andel av BNP
Kort om ”reiselivsmilliarden”
Hovedformålet med denne kartleggingen har vært å få oversikt over hvor store offentlige midler som brukes til reiselivsformål i Norge.
Som det fremgår er det store forskjeller i produksjonsnivået mellom fylkene. De to store fylkene er Oslo og Akershus med til sammen ca. 40% av bruttoproduksjonen. Transport har meget stor betydning i Akershus. Dette har sammenheng med beliggenheten av Oslo Lufthavn på Gardermoen. Men hotell er også viktig. Vi ser at etter Oslo, ligger Akershus i toppen med produksjonsnivå på linje med Hordaland og Rogaland når det gjelder hotellog restaurantvirksomhet.
Utenlandske turister : ferie- og fritidsankomster ** (1000) Norske turister: ferie- og fritidsreiser i Norge (1000)
7.4
3,2%
3,3%
Fordeling av midlene
Formålet som det ble bevilget klart mest midler til i 2007 var profilering av Norge som reisemål nasjonalt og regionalt med til sammen i alt ca. 318 millioner kroner. Bedrifts-, samarbeids- og kompetanseprosjekter innen reiseliv fikk til sammen drøyt 240 millioner kroner. Når en ser på hvilke fylker midlene ble bevilget til, var det i 2007 svært store forskjeller:
43
Horwath Consulting
Fordeling av midlene Beløp 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10
Kilde: «Reiselivsmilliarden»
7.5
Sammenheng mellom reiselivets betydning og bruk av ressurser
Det er interessant å se litt nærmere på de store forskjellene i offentlig pengebruk – særlig sett i forhold til hvilen betydning reiselivet har i fylket.
Akershus var i 2007 fylket (sammen med Vestfold) med lavest andel offentlig pengebruk, ca. 14,8 millioner kroner. Dette er ca.
Troms Finnmark Svalbard
Akershus får mange nye hoteller. Her Park Inn på Gardermoen, 300 rom, byggestart 2009.
37% av gjennomsnittlig bruk av offentlige ressurser i reiseliv per fylke (39,6 millioner kroner) og 16% av forbruket i Nordland med høyest offentlig pengebruk. Ser vi på Akershus reiselivets betydning er bildet et helt annet. Akershus er •
De store forskjellene beskrevet i 7.5.2 gir grunn til å reflektere over dette forholdet.
Nord-Trøndelag Nordland
Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag
Rogaland Hordaland
Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder
Oppland Buskerud
0
Østfold Akershus Oslo Hedmark
44
• • •
Det fylket hvor reiseliv har størst andel av bruttoproduksjonen i fylket (9,7%) Det største konferansefylket i Norge (ca. 370.000 gjestedøgn) Det 4. største fylket etter hotellrom (over 5000 rom (og flere kommer)) Akershus er også stor i mange andre sam-
Offentlig investeringer i norsk reiseliv 2007
Akershus
Gj.snitt.Norge *
Nordland
000 kr.
%
000 kr.
%
000 kr.
%
1 547
10,5%
10 060
25,4%
22 018
23,8%
358
2,4%
1 126
2,8%
528
0,6%
Fylkeskommune
2 425
16,4%
11 501
29,1%
38 266
41,3%
Kommune
10 465
70,7%
16 873
42,7%
31 806
34,3%
Sum
14 795
100,0%
39 561
100,0%
92 618
100,0%
Statlige aktører Fylkesmann
* = Sum fylker – Svalbard. I tillegg kommer MNOK 330 som ikke er spesifisert iht geografi. Kilde: SSB
5 Horwath Consulting har i 2009 hatt oppdrag for Akershus fylkeskommune vedrørende situasjon, mål og veivalg for reiselivsplanperioden 2010 -2012
menhenger og har attraksjoner og arenaer med stor betydning (TusenFryd, Norges Varemesse, Oslo Lufthavn). Akershus er også ett av områdene i Norge der hotellene sannsynligvis står overfor store utfordringer. Særlig gjelder dette Ullensaker (Gardermoen), der de fleste nye rom kommer. Med uendret etterspørsel i forhold til 2008, vil hotellbelegget om 2 år være ca. 50%. (jfr. avsnitt 5.4.8) Spørsmålet som det er naturlig å stille er om Akershus fylkeskommune bør legge opp til en reiselivssatsing som bedre ”matcher” den betydning reiselivet har i fylket5. Dette innebærer sannsynligvis behov for større ressurser både i • Innadvendt arbeid mot det offentlige apparatet som arbeider med reiseliv. Dette for å synliggjøre og å ”ta den plass” som reiselivets betydning tilsier. • Utadvendt arbeid som markedsføring (markedsbearbeiding, produktutvikling, internmarkedsføring og forvaltningsføring). Dette for bedre å utnytte og få effekt av sin posisjon.
Horwath Consulting
8. 1
Executive summary and highlights Norsk Hotellnæring 2009 (Norway Hotel Industry Study) Survey data (p.18)
5
“Norsk Hotellnæring 2009” is the 13th annual report on the Norwegian hotel industry. The report is prepared by Horwath Consulting in Oslo and contains general information, marketing data, operational data, presentations of the most important hotel chains and other relevant hotel information.
3.1 Economic key figures (p.18 to 26).
•
•
New capacity 2009 og 2010
2008 resulted in a decrease in guest nights (18,2 mill., down 1,6%) after 2007 which was an all time high year in this respect. Room income, however, reached new hights in 2008 (NOK 10,9 billions, an increase of 7,6%) and RevPAR (NOK 480) increased with 4,6% from 2007. This picture should be modified:
•
•
4
•
Introduction
demand has decreased due to the global financial situation. This situation will be especially challenging to destinations with large increase in room capacity. the supply of new hotels and rooms has been larger than demand, and this is expected to continue also for 2009 and 2010.
P age references in the following chapters are to relevant pages/tables in this report.
2 •
3
•
•
•
General (p. 4) In 2008 Norway had a total of ca. 1.100 hotels with 150.000 beds. Average room occupancy decreased to 55,3% in 2008 (-1,5%-points). Oslo is a “busy market” with an occupancy of 73,1% (down from 76% in 2007), but new projects are coming 2009-2011.
•
This chapter is based on questionnaires sent out to a choice of Norwegian hotels and response from 203. Responding hotels have an average size of 134 rooms vs 63 rooms for the Norwegian average hotel. The survey hotels produced on average a Gross Operating Profit (GOP (driftsresultat 2)) of 35,5% (35,4% last year). (p.25)
The four largest chains in Norway are Choice Hotels, Rica Hotels, Thon Hotels and Rezidor with a market share of 50% based on guest nights. The 10 largest chains have 31% of the number of hotels, 58% of the rooms and 77% of the turnover. (p.31) Rezidor has a better “performance” than it`s competitors with RevPAR of NOK 714. This is 31% higher than the average for the 10 largest chains. Scandic is the largest chain in the Nordic countries with 24.221 rooms, while Choice is largest by number of hotels (166) (p.35)
•
•
•
The seven largest hotel municipalities (largest cities plus Oslo Airport municipality) have 41% of the guest nights in Norway. (more than 50% as to business guest nights) (p.6-10) The share of foreign hotel guest nights in Norway has been falling for 10 years and is expected to be as low as 25% in 2009. The number of foreign guest nights is about the same as 10 years ago (p.4) A “Travel Industry Map” is useful choosing the most effective marketing strategies (p.10) The market situation in Norway is still unsecure due to the unstable financial markets. Business and conference markets are hit harder than leisure and foreign markets harder than domestic.
2009 2010
•
6
Total hotels
rooms
Average rooms per hotel
Scandic
131
24 221
185
Choice
166
23 738
143
Rezidor
49
11 641
238
Best Western
139
10 702
131
Rica
76
9 948
77
Thon
53
7 686
145
First
46
6 280
137
Hilton
6
1 555
259
Total
666
95 771
144
Per 15.09.09
Source: Horwath Consulting (per Sept. 2009) 1) Chains represented in more than one Nordic country.
Larger extensions
Hotels
Approx. rooms
Hotels
Approx. rooms
17 10 27
1 934 1 732 3 666
6 6 12
413 392 805
For the years 2009 to 2012 supply of new hotel rooms is expected to be higher than the growth in demand. Thus the average occupancy rate is expected to fall. (p.36)
Real estate and hotel operators in the Norwegian hotel industry (p.38)
•
The largest owner is Olav Thon Gruppen, owner and operating 47 hotels with 7.984 rooms (brand Thon Hotels). Norgani hotels is the largest hotel owner in the Nordic countries with 60 hotels (p.38)
7
Statistical information about the travel industry (p.40)
•
In connection with the Government’s new strategies for the Travel Industries presented late 2007, more efforts have been done to present statistical information and useful analysis. In 2007 Governmental, Counties and Municipal contributions to the travel industries added up to ca a billion NOK.
Largest Scandinavian chains1
•
New projects Norway
New hotels
The summary of figures is showed on (p.22 and p.26)
Hotel chains (p.28)
New hotel projects (p.36)
•
45
46
Horwath Consulting
Horwath Consulting
Bredt tilbud, profesjonell rådgivning Horwath Consulting er et selvstendig, norsk konsulentselskap tilknyttet det internasjonalt nettverket, Horwath HTL (Hotel, Travel and Leisure industries). Gjennom bred erfaringsbakgrunn fra markedsføring, økonomi og ledelse innen hotell og reiseliv, og lang konsulenterfaring vet vi hvilke krav som stilles. Vårt mål å levere effektiv bistand av høy kvalitet. Vi er mest kjent for større rapportoppdrag, eksempelvis på hotell, attraksjoner, cruise, fylker og destinasjoner. Ofte skjer dette med norske og skandinaviske nettverkssamarbeidspartnere (som Bjarne Hedlund, hotell (Sverige), Stein Storsul, attraksjonsutvikling, Petter Dybedal, ringvirkningsoppdrag og Sven Presberg, serve-
ring. Med oppdragsgivere i hele verdikjeden fra leverandører av varer og tjenester til markedet (se nedenfor) er vi også oppdatert om reiselivsnæringene. Vi arbeider primært for norske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Reiselivets karakter innebærer behov for både solid lokal forankring og internasjonalt perspektiv. Vår internasjonale tilknytning muliggjør også arbeid for norske oppdragsgivere i utlandet eller utenlandske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Horwath Revisjon DA er søsterselskap i Norge.
Kjent og anerkjent med oppdragsgivere i hele verdikjeden: Leverandører av varer og tjenester til reiselivsnæringene1)
Produsenter av reiselivstjenester
Videreforedlere i reiselivet
• Finans • Eiendom • Kommuner • Fylker • Stat • Leverandører • Bransjeorganisasjoner
•O pplevelsesprodusenter innen natur, kultur, fornøyelser og shopping2) • Konferansesentre • Spa-tilbud • Overnattingsbedrifter • Serveringsbedrifter • Transportbedrifter • Cruisedestinasjoner • Sykkel og MC-turer
•N asjonale, regionale og lokale reiselivsorganisasjoner • T emabaserte reiselivsorganisasjoner • Kjeder • Turoperatører • Kortselskaper
Formidlingsbedrifter og organisasjoner
• Reisebyråer • Annen booking • IT-leverandører
Markedet
• Større kjøpere av reiselivstjenester
1) Bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter med reiselivsinteresser 2) Som aktivitetsfirmaer, museer og utstillinger, temaparker osv.
Eksempler på våre arbeidsområder:
Planlegging/analyser
Marked
Økonomi
Organisasjon
• Etableringsundersøkelser • Nasjonal, regional og lokal stedsutvikling • Tema- eller aktivitetsbasert turistutvikling • Forretnings- og markedsplaner • Veivalg/strategivurderinger • Diskusjonspartner
• Markedsundersøkelser • Markedsplaner og kampanjer • Tilfredshetsundersøkelser • Benchmarking • Distribusjonsveivalg • Strategiske allianser • Produktutvikling • Info/PR-aktiviteter
• Driftsanalyser • Nøkkeltall • «Turn around» • Finansiell rådgivning • Verdivurderinger • S alg/leie/management reiselivsbedrifter • Eiendomsmegling
• Lederutvikling/kompetanseprogrammer • Lederrekruttering • Program for lederskifter • Styrerepresentasjon • «Management for hire» • Kjeder • Franchise • Drifts- og samarbeidsmodeller • Nettverk • Kvalitetsprogrammer
Horwath HTL
Hotel, Tourism and Leisure – veiva l g fo r l ø n n s o mt re i s e l i v
Horwath Consulting AS, Linstowsgt. 6, 0166 Oslo, Tlf +47 23 00 39 90, Fax +47 23 00 39 91 E-post: firmapost@horwath.no, www.horwath.no Horwath Revisjon, Kristian Augustsgt. 7B, 0164 Oslo, Tlf 22 94 30 00, Fax 22 94 30 01, www.horwathrevisjon.no
47
Horw athConsulting
Horwath HTL – H o te l , To u r i s m a n d L e i s u r e
H o r wa t h Co n s u l t i n g A S , L i n s to w sgt. 6, 0166 Oslo T l f + 47 2 3 0 0 3 9 9 0 , Fa x + 47 2 3 00 39 91 E-post: firmapost@hor wath.no – v e i va l g fo r l ø n n s o m t r e i s e l i v
© Horwath Consulting, 2009
G rafi sk prod u ks jo n: RM grafika AS, Moss, Miljøfyrtårnsertifisert, 50 0 0 /10 /2 0 0 9
48