for nedbemanningsprosesser

NRK-sak med viktige avklaringer for nedbemanningsprosesser

BAHR har representert NRK i sak der to arbeidstakere, med henholdsvis 16 og 19 års ansiennitet, ble funnet overtallige i en større nedbemanningsprosess. NRK har vunnet saken i Arbeidsretten (tarifftvist), Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. En av arbeidstakerne anket saken til Høyesterett. Anken ble imidlertid nektet fremmet.

Av: Tarjei Thorkildsen, partner Rajvinder Singh Bains, advokat Hannah Osberg Andresen, advokatfullmektig

NRK har de seneste årene måttet gjennomføre flere omorganiseringer og omfattende bemanningsreduksjoner fordi NRKs lisensinntekter ikke har økt i tråd med kostnadsutviklingen og fordi medie-/teknologiutviklingen har medført behov for annen kompetanse. I 2016 medførte dette behov for å redusere bemanningen med 3450 faste årsverk på landsbasis. I distriktskontoret Østlandssendingen

Fra venstre: Tarjei Thorkilsen, partner og leder av BAHRs, faggruppe for arbeidsliv, Hannah Osberg Andresen, avokatfullmektig og Rajvinder Singh Bains, advokat

ble bemanningen redusert med 11,5 av om lag 60 årsverk.

Det ble tegnet et nytt organisasjonskart basert på hvilke funksjoner som, på grunn av medieutviklingen, var nødvendige i Nye Østlandssendingen. De to saksøkerne ble ikke innplassert, selv om de hadde lengre ansiennitet enn sammenlignbare kolleger.

Saken har bidratt til viktige avklaringer når det gjelder betydningen av ansiennitet for fastsettelse av utvalgskrets og ved utvelgelsen innenfor kretsen samt vurderingen av annet passende arbeid før oppsigelse.

Arbeidsretten – ansiennitetsprinsippets betydning for valg av utvalgskrets

For Arbeidsretten gjaldt saken om ansiennitetsbestemmelsen i § 36 i Hovedavtalen mellom Norsk Journalistlag og Arbeidsgiverforeningen Spekter var til hinder for å avgrense utvalgskrets til Østlandssendingen. Motparten anførte at de berørte arbeidstakere måtte vurderes i forhold til relevante arbeidstakere også på Marienlyst, altså en annen enhet. Ansiennitetsbestemmelsen er lik den som finnes i andre hovedavtaler, f.eks. Hovedavtalen LO-NHO.

I dommen av 27. september 2018 (AR-2018-18) slo Arbeidsretten fast at det var adgang til å gjennomføre nedbemanning innenfor en avgrenset enhet som Østlandssendingen. Når det gjaldt forståelsen av ansiennitetsbestemmelsen i Hovedavtalen, kom Arbeidsretten til at bestemmelsen måtte forstås slik at den i tillegg til utvelgelseskriterier også får anvendelse for fastsettelse av utvalgskrets. Ansiennitetsbestemmelsen måtte dermed tolkes likt med det Arbeidsretten slo fast for ansiennitetsbestemmelsen i Hovedavtalen LO-NHO i ARD-2016-151 (Nokas). For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale, innebærer arbeidsmiljølovens krav til saklig oppsigelse at også kretsen og kriterier må være saklige, selv om ansiennitet har mindre vekt enn det som typisk følger av tariffavtaler. Etter NRK-saken har Høyesterett behandlet spørsmål om saklig avgrensing av utvalgskrets og betydningen av ansiennitet i HR-2019-1986 (Telenor).

I Telenor-saken viser Høyesterett blant annet til følgende uttalelser fra Arbeidsrettens tidligere avgjørelser:

«Oppsummert kan en utvelgelseskrets være usaklig begrunnet dersom ansiennitetsprinsippet «helt mistet sin betydning», jf. Nokas-dommen avsnitt 86, eller blir «vesentlig svekket», jf. NRK-dommen avsnitt 62.»

Høyesterett oppsummerer videre at spørsmålet om den aktuelle utvalgskretsen var saklig beror på «en samlet vurdering av flere forhold».

Etter Telenor-saken har det vært stilt spørsmål ved om den konkrete vurderingen av hvilken utvalgskrets det er saklig å benytte må skje i forhold til den enkelte arbeidstaker eller til kretsen som sådan. BAHRs syn er at Arbeidsrettens avgjørelse i NRK-saken, som utgjør et hovedgrunnlag for Høyesteretts vurdering i Telenor-saken, kan tas til inntekt for at saklighetsvurderingen fortsatt kan gjøres ut fra en vurdering av kretsen som sådan, med begrenset vekt på individuelle forhold.

Oslo tingrett – utvelgelse innenfor utvalgskrets

For Oslo tingrett gjaldt saken gyldigheten av oppsigelse av de to oppsigelsene i utvalgskrets Østlandssendingen. Et sentralt spørsmål var om utvelgelsen av arbeidstakerne som overtallige var saklig tatt i betraktning deres ansiennitet. NRK fikk medhold i at det var saklig grunn til å fravike ansiennitet med grunnlag i manglende kompetanse. Oppsigelsene ble ansett gyldige. I tråd med HR-2019-424-A (Skanska) ble det lagt vekt på at det var foretatt en forsvarlig og etterprøvbar vurdering. I dommen avsagt 12. juni 2019 uttales følgende:

«Basert på det samlede bevisbildet, fremstår det som at NRK har foretatt en samvittighetsfull, saklig og forsvarlig vurdering.»

Borgarting lagmannsrett – annet passende arbeid

Den ene arbeidstakeren anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Temaet for lagmannsretten var særlig NRKs vurdering av annet passende arbeid og interesseavveiningen.

Dommen fra lagmannsretten ble avsagt 4. februar 2020 (LB-2019-140972). Der la flertallet til grunn at NRK hadde vurdert arbeidstakeren opp mot 41 utlyste stillinger frem til oppsigelsen ble besluttet. Videre fant flertallet at NRKs vurderinger av de utlyste stillingene hadde vært «reelle og forsvarlige». Det var heller ikke holdepunkter for at det forelå et udekket arbeidsbehov i NRK som arbeidstaker skulle fått tilbud om.

Et sentralt spørsmål var om NRK hadde plikt til å omdisponere ressurser for å finne annet passende arbeid til arbeidstaker, særlig med tanke på arbeidstakerens ansiennitet og alder.

I den konkrete vurderingen la lagmannsretten blant annet vekt på at NRK allerede gjennom flere år var i gang med store omstillinger av driften for å tilpasse seg medieutviklingen:

«Det ville blitt svært vanskelig å gjennomføre den type nødvendige omstillinger som NRK går gjennom, og som lagmannsretten ikke har noe grunnlag for å stille spørsmålstegn ved berettigelsen av, dersom overtalliges rett til annet passende arbeid skulle lede til at NRK har plikt til å sette sammen oppgaver tilpasset tidligere kompetansekrav som man allerede har et overskudd av i organisasjonen.»

Flertallet kom følgelig til at NRK hadde oppfylt sine forpliktelser til å vurdere annet passende arbeid, og at oppsigelsen var saklig begrunnet. Lagmannsrettens avgjørelse ble anket til Høyesterett, men ble nektet fremmet.