ViTarAnsvar for å få flere gjennom utdanningen Brådigitalisering av advokatbransjen

#ViTarAnsvar for å få flere gjennom utdanningen

BAHRs CSR-prosjekt #ViTarAnsvar har som mål å bidra til redusert utenforskap blant unge, samt å øke inkluderingen og integreringen i Norge. Det gjøres ved å tilby leksehjelp og ekstraressurser i matematikk der det trengs mest.

Gi folk en sjanse

Mange unge faller utenfor fordi de sliter på skolen. Ofte er det matematikk som byr på problemer og som starter nedturen. Gjennom initiativet #ViTarAnsvar tilbys leksehjelp og lærerkrefter i matematikk til skoler som har dårlig med ressurser for å øke realfagskompetansen. Målet er at elevenes karakterer heves, slik at de kommer inn på videregående skole og dernest fullfører fagbrev eller høyere utdanning.

#ViTarAnsvar ble initiert av Vibeke Fængsrud, eller «Mattedama» som hun blir kalt, gjennnom selskapet hennes House of Math. BAHR kom på banen etter at Vibeke kontaktet Managing Partner Thomas K. Svensen direkte.

– Thomas K. Svensen og Knut T. Traaseth tente umiddelbart og likte tanken på å kunne være med på å løfte folk, som ellers ikke ville hatt en sjanse, fremover, sier Vibeke.

– Når mattefaget er en av hovedgrunnene til at unge faller fra skolen og studiene, er det naturlig å rette oppmerksomheten der, poengterer Thomas K. Svensen, og legger til at Fængsrud og BAHR skal videreutvikle prosjektet videre. – Vi i BAHR tar ansvar og flere skal hjelpes, understreker Svensen.

Tallenes klare tale

Etter at #ViTarAnsvar startet har nesten 3 000 elever fått tilbudet. Resultatene er slående. #ViTarAnsvar har vært på åtte skoler, og ved seks av dem har man sett en markant økning i snittet, hvor den beste skolen har gått opp 1,6 i snitt.

– Det har vist seg at å gjøre ressurser tilgjengelig på denne måten har effekt. Det er kult at næringslivet ser dette og vil være med å bidra, spesielt etter covid-19 der mange har sittet hjemme og ikke fått den hjelpen de trenger. Det er så mange talenter som forsvinner. #ViTarAnsvar bidrar til å lette dette ved å bidra med ressurser, slik at så mange som mulig kan få en reell mulighet. Jeg liker konseptet om at alle skal stille til start, men da må du legge til rette, sier Vibeke.

Med hjertet på rett sted

At Vibeke har et stort hjerte for de som ikke passer inn i den norske skolen er lett å se, men det var på ingen måte åpenbart at hun skulle havne her. Vibeke ble født med to hull i hjertet. Det var ikke noen god løsning, som hun sier selv.

– Jeg skulle bli 12 år. Det er deilig å ha passert 40.

To år og ni måneder gammel ble hun hjerteoperert. Og selv om den lille brystkassen hennes hadde blitt brettet opp og sydd sammen igjen, tok det bare ti dager før hun var ute på blåbærtur med foreldrene sine. – Jeg ble kastet ut av sykehuset fordi jeg var til fare for de andre barna. Jeg snek meg ut på trehjulssykkelen og krasjet i et piano på sykehuset. Da fikk mamma og pappa beskjed om at vi skulle leve så vanlig som mulig.

Så vi dro på blåbærtur. Og når det nappet i stingene, sa jeg bare «Au, stingene mine», og plukket videre. Siden har jeg bare løpt, sier Vibeke. Det er en innstilling hun har tatt med seg. Som hun sier ble hun født full av energi og entusiasme for livet.

Den krevende skoletiden

Skolen ble ikke et godt sted å være for den lille jenta med de store tankene. Det ble mye misnøye, og mange ubehagelige situasjoner når lærerne ikke visste hvordan de skulle håndtere energien, oppfinnsomheten og hennes tendens til å stille spørsmål ved alt. Hun ble blant annet anklaget for hærverk mens hun var på ferie med foreldrene, og dratt gjennom skolen etter håret av en av lærerne.

– Jeg hadde så lyst til å få 5 i norsk, men fikk aldri noe annet enn 3. Samme hva jeg gjorde. Så da vi skulle skrive særemnet siste året på ungdomsskolen, kontaktet jeg gulleleven i klassen til storesøsteren min, og spurte om jeg kunne få særemnet hans. Han hadde fått 6. Jeg skrev av den ord for ord, dette var jo i håndskriftens tid, og sendte den inn med ny tittel. Og tror du ikke jeg fikk den 3-ern. Så tok jeg de to identiske oppgavene, gikk til pappa og sa: «Se her, det spiller ingen rolle hva jeg gjør. Jeg gidder ikke», forteller Vibeke.

Løsningen ble til slutt å komme seg bort, og hun begynte på Oslo Private Gymnasium (OPG) på videregående. Problemet var at hun ikke visste hvordan hun skulle bli god på skolen.

– Jeg dumpa på videregående og gikk fire år. Jeg måtte begynne å gjøre noe, men hadde ikke arbeidsvaner. Matte var en stor utfordring å ta tak i. Du kan ikke bare sette deg ned og lese, for alt bygger jo på ting du skulle lært tidligere. Mattekarakteren er den største årsaken til at unge faller utenfor og ikke gjennomfører videregående skole. Det er trist.

Vibeke begynte på BI rett etter videregående, men hun hadde ikke forutsetningene for å lykkes fordi hun manglet mattekunnskapene. Det førte til at hun sluttet. Men da hun ble 23 år bestemte hun seg for at hun ville studere igjen. Og faget hun ville studere: Bare matte. Det skulle ikke bli enkelt. Vibeke kunne ikke brøkregning. Hun kjøpte derfor alle videregåendebøkene og avla eksamener i de fagene hun manglet. Ni års skolegang måtte tas igjen for å tette hullene – en opphenting som endte i en master.

Skatteangsten

I 2004, mens hun studerte til bachelor kom en av medstudentene bort til henne og spurte om hun kunne gi leksehjelp til en elev. Hun fikk 500

Jeg dumpa på videregående og gikk fire år. Jeg måtte begynne å gjøre noe, men hadde ikke arbeidsvaner

kroner rett i lomma, og i løpet av to måneder hadde hun 20 elever. Det var da inspirasjonen til House of Math dukket opp. Den lå i en nattbordsskuff sammen med 20 000 svarte kroner i 100- og 200-lapper. Vibeke fikk «skatteangst».

– Jeg husker at jeg fikk sånn angst da jeg åpnet nattbordet og det fløt over av penger, og jeg tenkte at jeg ikke kan være skattesvindler. Jeg må starte et selskap så jeg får betalt skatten min. Så det gjorde jeg.

Så begynte hun å få flere oppdrag enn hun selv kunne håndtere. I stedet for å sende elevene bort kunne hun jo ansette noen, og House of Math vokste. Samtidig begynte hun å skrive bøker. Det var en måte å gjøre kunnskapen hun hadde opparbeidet seg tilgjengelig også for de som ikke hadde råd til en egen leksehjelp. Og hun har like godt skrevet bøker for hele det norske skoleløpet fra 1.–13. klasse, til sammen 27 titler, hvorav 11 bøker og resten hefter og kompendier.

– Det fortsatte, og jeg tenkte hvordan jeg kan få næringslivet med på å sponse leksehjelp til skoler og områder som er belastet, og hjelpe enda flere folk. Da kom jeg opp med #ViTarAnsvar. Nå har vi fått mange fantastiske, flinke, kule folk og bedrifter som er med og sponser og gjør det mulig for oss å bidra med drillhefter, bøker og lærere, og vi kan være ute å gi leksehjelp til folk i hele dalen.