Gå, ikke snuble, på børs

I 2020 og 2021 ble rekordmange selskaper notert på Oslo Børs. Aldri har det gått fortere å bli notert, og med innføringen av Markedsmisbruksforordningen har det heller ikke blitt enklere å være notert.

- Perioden vi har lagt bak oss har vært helt spesiell. Oslo Børs har vært helt i europatoppen når det gjelder børsnoteringer, ikke minst med et mangfold av selskaper innen ulike teknologier, fornybar energi og helse, sier Pernille Woxen Burum, Specialist Partner i BAHR.

Hun kom tilbake til BAHR i 2021 etter å ha jobbet som advokat på Oslo Børs i fem år, i hovedsak på avdeling for markedsovervåkning. Markedsovervåkningen hos Oslo Børs har blant annet hovedansvar for de noterte selskapenes løpende forpliktelser (inkludert MAR) og Woxen Burum arbeidet mye med dette, både regelverksarbeid, løpende veiledning til utstederne og sanksjonering ved brudd. - Vi har fått en rekke nye utstedere med variert erfaringsgrunnlag og kompetanse på hva det medfører av regulatoriske krav og administrativ oppfølging å være børsnotert. I et vanvittig børsår har vi hatt en viktig oppgave med å forklare kommende og nye utstedere hvilke ansvar og oppgaver som følger med statusen som børsnotert selskap. Vi er opptatt av at de vi hjelper på børs også faktisk er klare for det, sier Lars Knem Christie, partner i BAHR. Parallelt med rekordhøy børsnoteringsaktivitet har Oslo Børs implementert Euronext-systemer og -regelverk, herunder implementeringen av Markedsmisbruksforordningen (MAR) i børsens regelverk.

- Dette har definitivt økt kompleksiteten. Krav og forventninger har økt, mens tiden selskapene og ledelsene har til å forberede seg på er begrenset ettersom majoriteten av noteringsprosessene har vært på

Euronext Growth og ikke på hovedlisten, sier Christie og fortsetter.

- Implementeringen av MAR samt størrelsen på selskapene og transaksjonene på Euronext Growth har definitivt økt både forventningene og kravene. For oss som rådgivere har det vært en ekstremt spennende tid.

Mange potensielle fallgruver

Spennende har det også vært for selskapene som har blitt notert det siste året. I perioder har kapitalmarkedene vært utsatt for store svingninger, og realøkonomisk har selskapene måttet forholde seg til stor usikkerhet i sine markeder, med pandemien som bakteppe. Situasjonen har gjort det krevende å både levere på, og kommunisere, forventninger og fremtidsutsikter.

- Mange av selskapene som har gått på børs er vekstselskaper, med begrenset historiske finansielle data å vise til. Da øker presset på å si noe om fremtiden. Guiding kan være krevende, og det har noen konsekvenser. Erfaringer har vist at dersom man må gå tilbake på tidligere kommuniserte forventinger kan det medføre betydelige, negative kursutslag. Det er derfor avgjørende å finne den rette balansen mellom hva du kan si om fremtiden på noteringstidspunktet, og hva du faktisk kan levere på, sier Christie.

- Overgangen fra unotert til notert selskap er stor også når det gjelder informasjonshåndtering. Det blir gjerne en bratt læringskurve på hva du som utsteder kan uttale deg om og dele av informasjon – både eksternt og internt. For mange vil det å bli et offentlig selskap medføre at man må begrense intern deling av visse typer opplysninger og må innrette seg deretter. Utad kan også uttalelser til markedet ha en påvirkning på selskapets aksjekurs og må dermed være i tråd med øvrig informasjonsgivning fra selskapet, sier Woxen Burum.

Lars Knem Christie

MAR er også tydeligere på dette punktet enn tidligere reguleringer. Ifølge MAR er uttalelser i investormøter, presentasjoner og webcaster også part of the picture. Du kan ikke komme med oppdateringer til markedet gjennom å mumle noe i munnviken.

- Man må tenke grundig gjennom hva man sier – og ikke sier. Dette gjelder ikke bare i det skriftlige materialet i børsmeldinger, men også svar på Q&As, til journalister og analytikere - og ikke minst i sosiale medier. Dette er det lurt å trene på, sier Christie.

- Konseptet er at du hele tiden må ta stilling til om det du sitter på av informasjon er informasjonspliktig. Har du lite erfaring med dette kan du bli overrasket over hvilket ansvar du faktisk har. Samtidig; blir du for forsiktig er ikke det riktig heller. Selskapene må konkret ta stilling til når de mener et forhold faktisk utgjør innsideinformasjon, og kan ikke bare hoppe over gjerdet der det er lavest for å være på den sikre siden. Oslo Børs stiller tydelige krav til ledelsene i selskapene om dette, sier Woxen Burum.

Med korte noteringsprosesser blir det ofte mindre tid til trening på denne type problemstillinger.

- Da er det desto viktigere å gjøre en god jobb i etterkant. Sette opp gode systemer og rutiner for håndtering av innsideinformasjon, og bygge kompetanse internt. I BAHR skal vi være en rådgiver både før, under og etter notering, avslutter Christie.

I et vanvittig børsår har vi hatt en viktig oppgave med å forklare kommende og nye utstedere hvilke ansvar og oppgaver som følger med statusen som børsnotert selskap

Pernille Woxen Burum