I Gjesdal 1-24

lGjesdal

ÅRGANG 9 1-2024

TEMA

Å BYGGE GODE

LOKALSAMFUNN

TIL FIGGJO,GJESDAL,SVILAND, HÅBA- OG BOGAFJELL

Språkkafé på

Gilja i gang

– Miriam Isermann (bildet) og mannen kom til Gilja fra Berlin for ti år siden. I dag er hun én en av flere titalls frivillige som inviterer til språkkafé på Boas Gilja slik at de ukrainske familiene som er bosatt i bygda kan bli kjent med sambygdingene sine og – ikke minst – få snakke norsk.

NYTT

INNHOLD

4 LEDER

6 Lima Rør: Staker ut sin egen kurs

9 SMÅNYTT

10 Leilighetshotellet på Skurve

14 Giljes nye leder

16 Helland Silo: Satser på lærlinger

19 TEMA: Å BYGGE GODE LOKALSAMFUNN

20 Flying start for Frivilligbørs

22 Gjesdal Frivilligsentral

23 SMÅNYTT

24 Ønsker flere lokale arbeidsplasser

28 GLOBAL KAFÉ: – Mange får venner her

31 Ny språkkafé på Gilja

33 Karate er tingen

36 – Vi må si fra!

39 SMÅNYTT

40 Verdiløftet i Oltedal fortsetter

42 Ferske bønder i fullt driv

45 Ålgård: Norges første håndarbeidsfestival

46 Jæren Sparebank på offensiven

49 MAT: Pannekaker uten mel

50 NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

14

NY GILJE-SJEF: Thor-Eirik Gilje

42

FERSKE BØNDER: Store planer

6

PÅ EGNE BEIN:

Lima Rør ut av Varme og Bad

46

JÆREN SPAREBANK: Stor pågang

LEDER

I arbeidet med å bygge gode lokalsamfunn handler det også om gode samarbeidspartnere, om lagspill, fellesskap og felles målsettinger.

Dugnadsånd og gode samarbeidspartnere

Hva skal til for å bygge et vinnerlag, for å oppnå vekst, entusiasme og engasjement enten det gjelder i laget, foreningen, i den frivillige organisasjonen eller på arbeidsplassen?

Gjesdal IL, som nylig rundet 1.000 medlemmer, framhever sterk dugnadsånd og gode samarbeidspartnere som viktige grunner til den formidable veksten de har opplevd siden de flyttet inn i det nye klubbhuset i Gjesdal Idrettspark på Solås for snart ni år siden. I løpet av denne perioden har medlemstallet økt fra 350 til over 1.000 medlemmer. Det er utrolig!

Jeg er enig med Gjesdal IL, dugnadsånd og gode samarbeidspartnere er alfa og omega. Men jeg vil legge til: Framsnakking og trygge voksne. Også det svært viktige faktorer for utvikling og vekst i frivilligheten – og i lokalsamfunnet.

Framsnakking er halve jobben, om ikke mer. Å snakke positivt om ting som skjer, om folk og aktiviteter, skaper nysgjerrighet, bygger forventninger og gir, ikke minst, lyst til å være med.

Tema i dette nummeret av I Gjesdal er «Hvordan bygge gode lokalsamfunn». Her gjelder mange av de samme mekanismene, bare i større målestokk. I arbeidet med å bygge gode lokalsamfunn handler det om gode samarbeidspartnere, om lagspill, fellesskap og felles målsettinger.

Å bygge gode lokalsamfunn, handler om å bygge gode og robuste samarbeid mellom næringsliv og kommune, mellom næringsliv og frivillighet, mellom kommune og frivillighet, mellom skoler og frivillighet og mellom ulike lag og foreninger. Det handler om å finne samarbeidsarenaer og om å løfte sammen.

I Oltedal har man gått helt konkret til verks for å bygge et bedre lokalsamfunn der man snakker fint om og til hverandre og der man inkluderer og inviterer hverandre med. Gjennom prosjektet «Smart Oltedal» jobber lag, foreninger og skole sammen. Vi har snakket med Smart Oltedal om hva de planlegger videre og hvordan det går, og vi har også snakket med flere andre aktører når det gjelder hva som skal til for å bygge gode lokalsamfunn.

Du kan være med! Finn din plass – den er der! Lykke til.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON

Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

Ålgård Offset

DISTRIBUSJON

Schibsted

OPPLAG

8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE 12. juni 2024.

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

MED TOYOTA I RYGGEN

Når du kjøper varebil av

får du proffmarkedets beste servicetilbud med på kjøpet Vi kaller detToyota i ryggen– et utvalg produkter og tjenester spesialtilpasset bransjens behov.

Les mer om Toyota i ryggen på toyota no- Vi har rask leverbare Hilux'er!

LIMA RØR PÅ EGNE BEIN

KNUT LIMA og Lima Rør har valgt å gå ut av Varme og Bad og satser videre på egenhånd.

Kreativiteten frigjøres og vi kan drive markedsføring på andre måter når vi nå satser videre på egenhånd.

Knut Lima, daglig leder Lima Rør

Staker ut sin egen kurs

– Samarbeidet med Varme og Bad-kjeden har vært godt, men når de nå valgte å legge om driften, benyttet vi anledningen til å gå videre på egen hånd, sier daglig leder i Lima Rør på Ålgård, Knut Lima.

Samme bygg, samme folk, samme butikk – det er ikke mye som umiddelbart vitner om at Lima Rør ikke lenger er en del av Varme og Bad-systemet, bortsett fra logoen, da – og den nye nettsiden.

Men så er det nok mest av alt det bakenforliggende, det vi som kunder ikke merker eller ser, som utgjør endringene etter at Knut Lima, i samråd med sine ansatte, bestemte seg for å forlate Varme og Bad etter 26-27 år.

FRIHET!

Han sitter ved spisebordet i pauserommet, avslappet, til tross for svært travle dager i kulden – med sykdom på toppen av det hele. Da må man bare ta i et ekstra tak.

Han er ikledt genser med ny logo på brystet.

–Friheten! Jeg har bare kjent meg tryggere og tryggere på at dette er en riktig avgjørelse. Kreativiteten frigjøres og vi kan drive

markedsføring på andre måter når vi nå satser videre på egenhånd, sier han smilende.

Knut Lima er opptatt av rollen de har som rådgiver og veileder overfor kundene sine, noe han i større grad ønsker å tydeliggjør både i markedsføringen og i måten de ellers driver på.

–Vi erfarer at folk i langt større grad enn å handle produkter kommer til oss for å få hjelp til å ta gode og riktige valg, sier han.

BUTIKKEN VIKTIG

Mens trenden i bransjen er at stadig flere legger ned butikkdriften, går Lima Rør rakrygget mot strømmen.

–Vi brenner veldig for faghandelen og den hjelpen kundene skal få i butikk. Ikke alle er fortrolige med epost eller digitale løsninger. Noen kvier seg for å ta telefonen. Da er det enklere å svinge innom butikken. Mange av kundene våre booker en rørlegger over disk, smiler han.

For å styrke dialogen med kundene ytterligere, planlegger Knut Lima å gjeninnføre kundekvelder.

KUNDEKVELDER

–Vi har gjort det før, med stor suksess. Å legge til rette for at kundene våre kan treffe alle håndverkere på én gang – både mureren, tømmermannen, elektrikeren og kanskje også maleren hos oss – tror jeg mange vil sette pris på. Og så må det ikke alltid dreie seg om å kjøpe noe. For meg er dette en kurs jeg har lyst å stake ut for driften videre.

Sponsing er også en viktig del av virksomheten. Knut Lima er tydelig på hvorfor:

–Det handler om å bidra tilbake, som en plikt overfor lokalsamfunnet. Jeg har selv unger som er med i lag og foreninger og ser hvor mye arbeid som legges ned og hvor viktig det er for mange.

LOKAL FORANKRING

Selv om Lima Rør er tydelige på sin lokale forankring, der hovedmarkedet er Ålgård, Sandnes, Figgjo, Oltedal, Dirdal og etter hvert også Bjerkreim, betyr ikke det at de utelukkende opererer her.

–Vi har blant annet hatt oppdrag på Geilo, i Drøbak og Bodø – sammen med proffkunder som vil ha oss med, sier Knut Lima forklarende og legger til at det er fint for en rørlegger å kunne gjøre arbeid utenom det vanlige innimellom.

PROFF OG PRIVAT

For Lima Rør er proff- og privatkunden like viktige.

–Vi har en enormt stor bygningsmasse i dette landet, bygd etter krigen, som vil trenge service og hjelp framover. Mye av rørleggerarbeidet har dessuten

blitt mer teknisk, og så er det en kjensgjerning at generasjoner som vokser opp i dag er mindre nevenyttige enn tidligere. Våre tjenester er viktige og helt nødvendige, fastslår han.

PÅ JAKT ETTER DEN RETTE

Han liker ikke at folk må vente for lenge før de får hjelp. Lima Rør har stor pågang og trenger flere dyktige folk.

–Men vi må ha den rette personen med de rette holdningene og den rette arbeidsmoralen. Gjerne en voksenlærling, som vi tidligere har hatt god erfaring med, sier han og forteller at to av de som jobber hos ham i dag kom inn som voksenlærlinger. Begge tok selv kontakt.

–Vi får krysse fingrene for at den rette dukker opp også denne gang.

Vi brenner veldig for faghandelen og den hjelpen kundene skal få i butikk. Knut Lima, daglig leder Lima Rør

LIMA RØR holder til i egne lokaler på Opstad på Ålgård.

Nytt boligprosjekt på Ålgård

Et nytt boligprosjekt planlegges på Ålgård. Navnet er «Løebakken», nær den røde låven på Bruhammaren på Ålgård. I Finn-annonsen beskrives prosjektet på denne måten: «Kommer for salg: Spennende sentrumsboliger med utsikt, hage og flotte solforhold.»

Utbygger er Ålgård Eiendom, ett av selskapene i Ålgård Holding, der søskenparet Erik Ålgård og Alexandra Algard er blant aksjeeierne.

I fjor lanserte de leilighetsprosjektet Bruhammaren samme sted. Et prosjekt med 34 leiligheter med utsikt til Ålgård sentrum. Prosjektet ble imidlertid trukket fra markedet på grunn av markedssituasjonen.

I et intervju med Gjesdalbuen uttalte daglig leder i Ålgård Eiendom, Henning Bergevik:

– Etter grundig dialog med styret har vi besluttet å trekke prosjektet fra markedet inntil videre. Han la til at de jobbet med flere andre prosjekter i Ålgård-området.

Boligene i rekke skal etter planen stå ferdig til jul 2025, og utbygger inviterer interesserte til å si sin mening om prosjektet i en spørreundersøkelse.

Kortreist: Minimatkurs på Bjelland Gard

I forbindelse med Kortreist-festivalen i Stavanger, inviterer Bjelland Gard på Gjesdal til mini-matkurs lørdag 16. mars. Prisen er 350 kroner per person, og tema er «Lag mat på bål».

Det er viktig å kle seg etter været, da kurset arrangeres utendørs, ved bålet.

Kursholder Gunhild Lovise Bjelland tilbereder maten, forteller og tipser undervegs. Som deltaker er det bare å senke skuldrene og nyte. Gunhild Lovise er opptatt av å bruke enkle råvarer og gjøre matlagingen enkel og serverer rikelig med smaksprøver av alt som lages.

Det er Gladmat som har valgt seg lørdag 16. mars til en dag der kortreist mat og lokale produsenter står i sentrum.

På sin nettside inviterer de til handel, smaksfest

og opplevelser fra Egersund i sør til Suldal i nord. De skriver:

«På Kortreist kan du stikke innom gårdsutsalget du kjenner godt fra før, oppdage ny lokalmat og bli kjent med nye produsenter, smake deg frem til nye favoritter, eller gjøre høstens storinnkjøp av sesongvarer. Ta med familien, gjengen, naboen eller kjør solo.

Velkommen til ett stopp – eller en skikkelig smaksrunde.

I Gjesdal er i tillegg til Bjelland Gard også Byrkjedalstunet, Dirdalstraen Gardsutsalg og Søya Gard med på Kortreist. I Bjerkreim åpner Fladene Gard og Nyyyts Kjøttvarebutikkk dørene denne dagen og markerer Kortreist. Fullstendig oversikt finner du på gladmat.no.

BJELLAND GARD inviterer til Kortreist lørdag 16. mars.

HER LIGGER DET NYE, planlagte boligprosjektet på Ålgård.

Leilighetshotellet på Skurve

VELKOMMEN. Daglig leder Bente H. Kristoffersen ønsker også privatpersoner velkommen til leilighetshotellet.

OGSÅ

26 LEILIGHETER befinner seg i dette bygget på Skurve.

Det er i stor grad bedrifter som booker seg inn på leilighetshotellet på Skurve, men det betyr ikke at privatpersoner ikke har anledning til å benytte seg av tilbudet, tvert om.

Daglig leder Bente H. Kristoffersen ønsker også flere privatpersoner velkommen til leilighetshotellet som ligger skjermet til og som grenser inn mot naturområdene på Skurve.

Leilighetshotellet ble etablert i 2016 og kjøpt av Gand Eiendom i 2020. De er også deleiere av Skytesenteret like nedenfor, også det brunbeiset, som hotellet. En viktig årsak til etableringen av leilighetshotellet var tilreisende kursdeltakere til Kranskolen på Skurve og tilreisende arbeidsfolk til bedrifter og prosjekter i området. Skolen og de tilreisende arbeiderne er fortsatt viktige kunder for leilighetshotellet.

ALT MODERNISERT

–Det samme er Asko og flere andre bedrifter her oppe, men vi har også andre virksomheter på lista, selskaper som har prosjekter flere steder i landet, sier Bente som siden hun begynte i stillingen som daglig leder i august i fjor har modernisert

samtlige 26 leiligheter. Også fellesrommene har fått en «facelift», noe som gjør at leilighetshotellet på Skurve framstår moderne og innbydende.

Gjestene skal ha det fint her, sier hun enkelt og medgir at hun klør i fingrene etter å kunne ta fatt på uteområdet der planen er å beplante, single og rydde spesielt baksiden av hotellet så snart våren kommer.

PRISFLEKSIBILITET

Nåværende pris for et rom i leilighetshotellet på Skurve er i utgangspunktet 1000 kroner per person per døgn – og 1300 kroner om to deler samme rom. Leier man over lengre tid, blir prisen gunstigere, og for bedrifter, som gjerne også booker flere rom samtidig, inngås egne avtaler.

Akkurat nå er rundt halvparten av de i alt 26 leilighetene utleid.

–Januar og februar er tradisjonelt tyngre måneder, men fra mars av begynner det å ta seg opp, og høsten er som regel meget bra,

forteller Bente H. Kristoffersen, som kommer fra stillingen som daglig leder i en privat barnehage. Hun var klar for et karriereskifte og trives utrolig godt i lederrollen ved leilighetshotellet.

BELEGGET VARIERER

–En av bedriftene som er her nå, har booket elleve leiligheter ut året. De begynte for alvor å ta oss i bruk for to år siden, noe vi er veldig glade for.

Ifølge Bente varierer belegget etter årstidene, og det er disse «hullene» i belegget hun som daglig leder skal bidra til å tette.

–Som daglig leder prøver jeg å hanke inn nye kunder. Jeg kontakter ulike firmaer og potensielle samarbeidspartnere, smiler hun og legger til at hun alltid følger med i nyhetene for å se hvilke bedrifter som har fått kontrakter i vårt område. Her kan det ligge muligheter.

FASILITETER

Hver leilighet har eget bad,

MODERNISERT.

Samtlige 26 rom - pluss fellesområdene - er blitt modernisert det siste året.

lenestol, TV og et lite studiokjøkken med kokeplate, kjøleskap, oppvaskmaskin, kjøkkenutstyr, servise, bord og stoler.

–Mange av de som bor her over lengre perioder drar gjerne hjem torsdag eller fredag og kommer tilbake igjen søndag kveld til leiligheten sin, oppgir hun.

Servering får man ikke på leilighetshotellet på Skurve, men Bente har fått på plass et nytt kjøkken i andre etasje – med steikemuligheter – sitteplass og kjøkkenbenk, noe som gir flere muligheter i middagslagingen.

–Jeg ser at flere benytter seg av kjøkkenet, sier hun fornøyd.

Mens kjøkkenet ligger i andre etasje er vaskerommet i første etasje, også det til bruk for alle gjester. I tillegg kommer to felles

oppholdsrom der en kan være sosial med andre gjester. Det ene rommet har biljard, sofa og tv mens det andre har sittegruppe til flere.

ER DER DAGLIG

Hotellet er ubetjent. Som gjest får man en kode på SMS som gir inngang til hotell og rom.

–Men jeg er her oppe hver dag og kommer gjerne om morgenen før gjestene går slik at jeg får sagt «Hei» og slik at gjester som eventuelt måtte lure på noe kan få svar, sier hun og fastslår:

–Dette er en perfekt jobb for meg! Jeg er opptatt av at ting skal være ordentlig og på stell.

Førsteinntrykket er viktig. Mange sier når de ankommer: «Å, her var det fint!» Noe jeg blir veldig glad for å høre.

I FAMILIEN

Helt ukjent for leilighetshotellet på Skurve var hun ikke da hun sa seg interessent i stillingen som mannen hennes, Henrik Haugsgjerd, inntil da hadde hatt. Han hadde en dobbeltrolle som daglig leder med ansvar også for Skytesenteret. Nå, etter at kona overtok som daglig leder på hotellet kan han konsentrere seg om å utvikle Skytesenteret videre.

Vil du vite mer, søk etter leilighetshotellet på Skurve på nettet - og ta det derfra.

–Det er også mulig å komme innom for å ta en titt, oppfordrer Bente.

Alt til påske!

Du finner alt du trenger til påske hos oss!

Giljes nye leder

Thor-Eirik Gilje (45) tok formelt over som daglig leder for Gilje Tre ved årsskiftet, men hadde da allerede vært gjennom et tre måneders «introduksjonskurs» på sin nye arbeidsplass.

Vi må tiltrekke oss de unge. Det er viktig både for oss og bygda.

Thor-Eirik Gilje, daglig leder for Gilje Tre

–For å bli kjent med alle team og ikke minst folk, sier han forklarende.

– Man blir kjent på en helt annen måte når man står side om side og utfører de samme arbeidsoppgavene, smiler han fornøyd.

Thor-Eirik Gilje tilhører én av to familier som eier hjørnesteinsbedriften i Dirdal og har vokst opp med fabrikken som nabo. Han hadde sommerjobb der som tenåring og også som student, da han tok bachelorstudiet i økonomi ved BI i Stavanger. Etter studiene jobbet han et par år i en oljeservicebedrift før han fant sin plass i Sandnes Sparebank – Den gule Banken – som har vært hans arbeidsplass siden.

TRENGER FLERE BOLIGTOMTER

Sammen med kone og tre barn bor han, som mange andre av de han vokste opp sammen med, i Mulebakken på Gilja, som er det nyeste av to byggefelt. Mens det eldste ligger på flaten, er dette lokalisert i åssiden langs veien opp mot Giljastølen.

–Nå trenger vi flere boligtomter her oppe. Kommunen må på banen, sier han og forteller at de er engasjert i saken.

–Vi har områder som er regulert for formålet, men ikke opparbeidet. På Ålgård er det utbyggerne som gjør det, men det skjer ikke her. Hos oss må kommunen gjøre jobben, slik de har gjort i de to andre boligfeltene tidligere.

MÅ VÆRE ATTRAKTIVE

Han vet om mange som ønsker å bygge.

–Det handler om å gjøre bygda attraktiv. Med flerbrukshall, fotballbaner – snart padelbane – og skitrekk på Giljastølen, ligger mye godt til rette. Vi har også fått midler til å anlegge frisbeegolfbane. Nå gjelder å sørge for at barnekullene holder seg oppe og helst også øker, slik at vi får en god utvikling i skole og barnehage, fortsetter den nye daglige lederen. Som bedriften han leder er han opptatt av det å bygge et godt og levende lokalsamfunn. Rundt halvparten av de som jobber på Gilje Tre i dag, bor på Gilja.

–Vi må tiltrekke oss de unge. Det er viktig både for oss og for bygda, fastslår han.

TETTE FORHOLD

Den nye sjefen for Gilje har både familie og venner som jobber i bedriften.

–Utfordrende?

–Det blir jo ganske tett når man skal forholde seg til flere av de samme folkene både på jobb og i fritiden. Fram til nå har jeg hatt et mye tydeligere skille mellom jobb og fritid. Samtidig kjente jeg på at det var som å komme hjem. Det er her jeg hører til og har vokst opp. Og så har vi jo også flere folk i bedriften som ikke bor her, men på Ålgård, Oltedal, Vikeså og Sandnes, ja, også i Stavanger.

KULTUREN VIKTIG

Gilje Tre, som i fjor kunne feire 75 år, er viktig for den lille Gjesdalbygda. Planen er, ifølge Thor-Eirik Gilje, å fortsette i i alle fall 75 år til. Gjennom introduksjonen av «Lean» for en del år tilbake, står bedriften bedre rustet for framtiden enn de noen gang tidligere har gjort.

– Dette handler i bunn og grunn

om å bygge en kultur for å bli bedre hver eneste dag. Vi bygger først og fremst folk. De skal kjenne at de er viktige og at deres bidrag betyr mye for totalen. Vi trenger motiverte medarbeidere, sier han.

–Hva tenker du om lederrollen, du står helt i front nå?

–Vi er flere om dette. I ledergruppa er vi ni-ti personer, yngre og eldre, menn og kvinner –en god miks, som alle står i front, sier han og innrømmer at han ikke akkurat liker å stikke seg fram.

SAMME KURS

–Har du satt deg opp noen egne mål for bedriften framover?

–Bestillingen er å sette enda mer fart på den veien som er lagt. Min jobb er ikke så snu opp ned på ting, Var det et ønske, hadde jeg ikke vært rett mann i stillingen. Det blir ikke de store, revolusjonerende endringene med meg, men jeg ser jo likevel ting på min måte.

Gilje er i europatoppen når det gjelder produksjon av vinduer og dører. Slik de produserer nå ligger de kanskje også i verdenstoppen. Mye av forklaringen, ifølge den nye lederen, er at de på et tidspunkt valgte å gå fra serieproduksjon til skreddersøm, noe som var et avgjørende strategisk grep. Enn så lenge leverer de kun til det norske markedet.

–Jeg utelukker ikke eksport, men vi har ingen planer om dette. Skal vi utenfor Norges grenser må vi også bygge opp et salgsog serviceapparat, noe som er krevende, sier han og oppsummerer:

–Gjennom å bygge mennesker kan vi få til det meste! Vi bygger stein på stein, slik vi har gjort i 75 år.

Les for meg!

15 minutters høytlesning hver dag gjør underverker for ditt barn.

ordforråd leseferdigheter konsentrasjon styrker relasjoner gode samtaler og psykisk helse

NB! Husk å fortsette etter at barnet ditt har lært å lese

Bruk biblioteket!

Den gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg

Satser på lærlinger

Leon Sagen (18) hadde hørt at det var mulig å gå ut i lære allerede etter ett år på skolen. I dag er han lærling hos Helland Silo på Ålgård og går på skole én dag i uka, slik at han får med seg fagene som kreves og kan ta fagprøven når den tid kommer.

uthusphotography

–Jeg fant fram til mange ulike bedrifter og sendte like mange eposter, forteller han. Blant de utvalgte bedriftene var Helland Silo, som han ikke hadde hørt om tidligere.

–Slik sett var det tilfeldig, men Helland Silo har sveisere i arbeid –som jo er mitt fag, fortsetter han.

FLERE LÆRLINGER

Vi treffer Leon i produksjonshallen på Ålgård, ikke langt fra Meierikrossen, sammen med Iris Vold, som i januar begynte i en nyopprettet stilling som markedskoordinator i bedriften.

En del av jobben hennes er å bistå i rekrutteringsarbeidet av både fagfolk og lærlinger.

–Akkurat nå har vi bare Leon inne som lærling, men vi ser for oss at vi fra høsten av skal ha kapasitet til å kunne ta inn én lærling i sveisefaget og én i platearbeiderfaget, opplyser hun. Antall lærlingeplasser kan bli ytterligere utvidet på sikt. Men akkurat nå planlegger de for to nye.

–Å ta inn lærlinger, er veldig verdifullt for bedriften både når det gjelder miljø, kunnskap og kompetanse. Flere av de som jobber hos oss i dag startet også

LÆRLING LEON (18) stortrives som sveiser i Helland Silo på Ålgård.

her som lærlinger. Dette er en god investering, fastslår Iris Vold.

ALLTID NOE Å GJØRE

At lærlingeordningen er et gode for produksjonsbedrifter som Helland Silo, er klart. Like klart er det at mange ungdommer ikke er skapt for skolebenken, men trives langt bedre når de får tilegne seg lærdom gjennom praktisk arbeid.

–Dette er en ganske annen hverdag. Fra å sitte ved en pult og gjøre så å si ingenting, får jeg nå være i jobb, bli mer selvstendig og ta ansvar. Her sitter vi ikke mye i ro, men har som regel alltid oppgaver å utføre. Dessuten er det kjekt å tjene penger, sier Leon, som gikk ett år på Gand videregående i Sandnes, før han, like etter skoleslutt i 2022, begynte som lærling i Helland Silo.

GODE REFERANSER

Av de bedriftene han kontaktet, var det bare Ålgårdbedriften som svarte. Ifølge Leon ønsker de fleste virksomheter en lærling som har to år på videregående bak seg. Han er glad Helland Silo likevel valgte å satse på ham.

–En av lærerne mine var referanse. Også bonden på gården der jeg har jobbet som avløyser siden jeg var tretten, sa det var OK at jeg førte ham opp. Referanser er viktig, sier Leon.

Om bakgrunnen som avløyser var utslagsgivende for at han fikk plassen, vites ikke, men den telte nok positivt inn for en

bedrift som har produsert siloer til landbruksnæringen helt siden starten for snart 60 år siden. I dag produserer de også mye til havbruk, der de opplever en økende oppdragsmengde. I løpet av de siste årene har Helland Silo ansatt flere nye, blant dem altså Iris Vold. Totalt har bedriften nå 28 ansatte.

MÅ BLI MER KJENT

–Søknadsfristen for lærlingeplass er 1. mars, men vi er alltid åpne for henvendelser, påpeker Iris, som er opptatt av å gjøre bedriften bedre kjent blant både elever og skoler.

–Jeg tror for eksempel det er viktig at vi inviterer klasser hit til oss – på bedriftsbesøk, slik at de får treffe folkene som jobber her og lære mer om hva vi holder på med og hva vi kan tilby. Målet er en god match mellom lærling og bedrift, sier hun, noe som tydeligvis har slått til i Leons tilfelle:

–Jeg trives godt her. Folkene er kjekke – og så har vi mye på gang. Ikke sånn at det blir stress, men vi slipper å sitte og vente. Det er alltid arbeid å gjøre.

VARIERTE OPPGAVER

Nylig var han på monteringsoppdrag ved et fiskeoppdrettsanlegg på Rjukan. Han har også vært i Trondheim på oppdrag og ved et havbruksanlegg nord for Hjelmeland. Han har lært mye på

1. IRIS VOLD er markedskoordinator i Helland Silo, der hun blant annet jobber med rekruttering.

2. LEON BEGYNTE som lærling hos Helland Silo etter ett år på Gand videregående.

kort tid – men det var litt skummelt i starten:

–Å komme til et sted du knapt har hørt om, få ansvar og jobbe side om side med andre i produksjonen, var skummelt i begynnelsen. Men de var gode til å legge til rette for meg og tok hensyn, så det gikk fint, smiler han.

OPPFØLGING

Som lærling har Leon en person på arbeidsplassen som har i oppgave å følge ham spesielt opp.

–Jeg har hatt vedkommende så lenge jeg har vært her. Men det mangler heller ikke på at andre følger opp og viser meg hvordan ting skal gjøres. Noen kan jo mer om visse ting enn andre. Da er det greit at også de kan hjelpe, vise og lære bort, sier han.

Han tar det ikke som en selvfølge at han får fast ansettelse i bedriften etter tre år som lærling, men han håper på det. –Hva var det som gjorde at det ble

sveisefaget på deg?

–Jeg synes det er gøy. Dessuten hadde jeg hørt at sveisere ofte fikk gode tilbud om lærlingeplass.

Å GJØRE FEIL, ER VIKTIG

Han har gjort en god del feil siden han som 16-åring begynte som lærling i Helland Silo.

–Det er fort gjort å gjøre feil når man er fersk. Det er også viktig å forstå at det er lov å gjøre feil. Det er feilene man lærer av! For de gjør du ikke igjen. Dessuten kan også en feil endre måten man gjør ting på, altså at feilen viser seg å være en bedre måte å løse en oppgave på, sier han.

Går alt etter planen, tar Leon fagbrevet i 2025, slutter som lærling og begynner som ansatt i Helland Silo, noe både han og Iris håper på.

–Som person er Leon åpen og direkte – og tåler en spøk. Noe som passer godt inn her på huset, smiler hun.

1.

2.

TEMA: Å BYGGE GODE LOKALSAMFUNN

Oltedal har tatt skikkelig grep gjennom prosjektet «Smart Oltedal». I Dirdal stiller bygda opp for flyktningene, noe mange i gjesdalsamfunnet lenge har gjort blant annet gjennom Global Kafé på Ålgård. Og selv om de ikke samler så veldig mange, er Karateklubben på Ålgård viktig – for – også den er med på å bygge et godt lokalsamfunn. 24

ØNSKER FLERE LOKALE ARBEIDSPLASSER

Med næringssjefen i spissen, starter denne våren et strategiarbeid for å sikre en bredere og mer målrettet satsing for næringslivet i kommunen. Målet er flere arbeidsplasser og økt samarbeid.

32

KARATE ER TINGEN

Hver mandag, onsdag og torsdag ettermiddag trener barn, unge og voksne karate i gymsalen på Bærland skole på Ålgård. Her er ikke alder så viktig. Mange foreldre trener også side om side med barna.

28

–MANGE FÅR VENNER HER

En fast møteplass der flyktninger blir kjent med gjesdalbuer, får språktrening og kanskje også venner for livet, er «Global Kafé» på Ålgård. Nå starter også Dirdal opp et liknende tilbud for flyktningene som har flyttet til dalen.

40

VERDILØFTET I OLTEDAL FORTSETTER

–Vi står sammen om å oppdra ungene våre til gode barn og unge som vil hverandre vel, sier Målfrid Heien Førde, rektor ved Oltedal skole og en av initiativtakerne til Smart Oltedal.

Flying start for Frivilligbørsen

HELE 154 AVTALER ble tegnet da frivilligheten og næringslivet møtte hverandre på Veveriet. Dette bygger lokalsamfunn.

– Vi fikk en møteplass der lag, organisasjoner, næringsliv og kommunale virksomheter kunne bli bedre kjent, avtale samarbeid og bygge gode lokalsamfunn. 154 avtaler! Vi hadde aldri trodd det skulle bli så mange, noe som ikke minst vitner om stort engasjement og vilje til å få ting til.

DMARIANNE TJETLAND ved Frivilligsentralen i Gjesdal, en av initiativtakerne til Frivilligbørsen som ble arrangert for noen måneder siden.

et har gått over fire måneder siden Gjesdals første «Frivilligbørs» ble arrangert på Veveriet i november, men Marianne Tjetland, leder av Frivilligsentralen og pådriver for arrangementet, kan ennå kjenne wow-følelsen etter opplevelsen denne ettermiddagen og kvelden i november.

VILJE TIL SAMARBEID

Det var helt fullt i lokalet. I alt 115 personer fra 70 lokale bedrifter, lag og foreninger stilte på Gjesdals første Frivilligbørs, mange uten å helt forstå hva de egentlig hadde meldt seg på.

–At disse likevel klarte å generere totalt 154 avtaler i løpet av disse få timene, er ekstremt bra, påpeker Tjetland som mener at dette mest av alt er et uttrykk for stort engasjement og vilje til samarbeid.

ALLEREDE I GANG

Mange er godt i gang med samarbeidet allerede. Hun vet for eksempel at vellaget i Raudvika, under ledelse av Frederik Nilsen, hadde et ønske om å samle alle vellagene på Bærland, men trengte et egnet lokale.

–En avtale med fotballen løste det, og nå har vellagene på Bærland hatt en felles samling i lokalene til Ålgård Fotballklubb på Solås. Samme vellag hadde også ønske om å utbedre noen områder, men hadde ikke utstyr til å gjøre det. På Frivilligbørsen kom de i snakk med de rette folkene, noe som gjorde at de fikk låne maskiner fra kommunen, forteller Marianne, og nevner at hun vet at Kulturavdelingen i kommunen snart skal møte Byrkjedalstunet for å planlegge felles aktiviteter framover.

Å SNAKKE SAMMEN

For Marianne Tjetland og Frivilligsentralen er å bygge

relasjoner og skape møteplasser alfa og omega.

–Det er først når folk blir kjent og får snakket sammen at de ser hvordan de kan dra nytte av og hjelpe hverandre. Det er det som gjelder når vi skal bygge gode lokalsamfunn, fastslår hun. At det blir Frivilligbørs på Veveriet igjen, er helt klart.

–Vi har sagt at vi tenker det kan bli for mye å arrangere Frivilligbørs hvert år, men ser for oss at det blir et fast arrangement annethvert år. Det er viktig at avtalene som er gjort blir gjennomført før vi setter i gang igjen. Dessuten kan ett samarbeid utløse flere.

STOR INNSATS

Da hun sammen med Kulturavdelingen i kommunen begynte å planlegge Frivilligbørsen i mars i fjor, var de veldig spente på hva de kunne forvente.

–Vi visste at vi måtte jobbe mye for å få bedrifter, lag, foreninger og kommunale virksomheter med oss. Det var viktig å forankre arrangementet i kommunen, hos de ulike kommunalsjefene, og hos næringssjefen, slik at han kunne kontakte bedriftene og få også dem med.

–Dere fikk betalt for innsatsen?!

–Det var helt sykt! Fantastisk kjekt! Hele avdelingen var gira. Dette har vært utrolig «jillt» å jobbe med.

Gjesdal Frivilligsentral: I utvikling hele tiden

Hva er egentlig kommunens Frivilligsentral, som Marianne Tjetland er leder for. Jo, det er et sted der du kan melde fra om du trenger hjelp med for eksempel snømåking, om du har en gammel mor som skal til legen og du ikke kan komme fra, eller om du har en idé til noe du har lyst å sette i gang med å engasjere andre i, som for eksempel et malekurs, demenskor, dansetilstelninger eller liknende.

MELD INN BEHOV OG IDEER

På nettsiden til Gjesdal Frivilligsentral lister de selv opp følgende områder hvor du kan melde deg som frivillig eller mottaker av hjelp: Besøksvenn/ turvenn, følgetjeneste (noen som kan følge til legen, tannlegen eller andre ting), natteravn, reservebesteforeldre, våketjeneste,

«Gjesdalvenn», aktivitetsvenn, transportsykler og «søppelgjeng». –Arbeidet er i utvikling hele tiden, men vi er opptatt av å ikke starte opp aktiviteter som allerede er dekket av andre, men heller vise folk til tilbudene som allerede fins, sier Marianne Tjetland.

FØRST OG FREMST BINDELEDD Hun er opptatt av å legge til rette for frivillig aktivitet som kan styrke lokalsamfunnet og skape nye møteplasser.

–Vi er like mye et bindeledd for frivillighet, som en direkte aktør, sier hun og ramser opp flere aktiviteter som frivillige arrangerer med Frivilligsentralen som samarbeidspartner: Internasjonal kvinnegruppe, Eldre Garde, Seniordans, demenskor, turgruppe og boccia på Solås.

DANS PÅ SOLÅSHEIMEN og boccia i idrettsparken på Ålgård er to av aktivitetene Frivilligsentralen har lagt til rette for.

GIR MAN, FÅR MAN MER

I alt er 220 frivillige tilknyttet aktivitetene i og rundt Frivilligsentralen, som har kontor på Åboas og Veveriet på Ålgård. Og har du en idé eller har lyst til å melde deg som frivillig, er det bare å ta kontakt, oppfordrer Marianne, som oppsummerer:

–Vi er mange som har lyst til å bidra til å bygge et godt lokalsamfunn. Det handler om å gi av seg selv, men man får så enormt mye tilbake også. Dessuten treffer man mye folk og kan få nye relasjoner, noe som er viktig hele livet.

Ny støl rustes opp

Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal har over 400 betalende medlemmer. Årskontingenten er kun 100 kroner for medlemmer over 18 år. Nytt av året er at også barn og unge kan bli medlemmer i den aktive foreningen. Årskontingenten for dem er 50 kroner.

Siden oppstarten har Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal fullført åtte ulike prosjekter i Gjesdalnaturen. I år står Kjærvollstølen for døra – prosjekt nummer ni.

FORENINGEN FOR STØLSLIV og friluftsliv i indre Gjesdal har rundt 400 medlemmer – så langt. Foto: Foreningen

ÅRETS FØRSTE

Bondens Marked i Ålgård sentrum er 27. april.

Bondens marked i Ålgård sentrum

Bondens Marked har på et vis etablert seg i Ålgård sentrum, der de stiller med boder og lokalmatprodusenter til glede for både lokale folk og tilreisende.

Det første Bondens Marked i Ålgård sentrum i 2024 blir i slutten av april, nærmere bestemt 27. april. Det andre kommer 24 august og det siste 30. november.

Sett av datoene allerede nå, så du ikke går glipp av denne fine aktiviteten i Ålgård sentrum, der du får tak i kvalitetsvarer fra lokalmatprodusenter og treffer mange kjekke folk.

Kampanje Tannbleking!

Nå kan du bleke tennene for kun 2990,- hos tannlege Maryam Sabernezhad. Tilbudet varer ut året.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

Usynlig tannregulering

Kjeveortoped Spyros Psonis hjelper voksne og barn med alle typer tannregulering. Ledige timer.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

ANDRÉ ANDREASSEN, nærings- og kommunikasjonssjef i Gjesdal kommune, leder det nye næringsstrategiarbeidet i kommunen.

Ønsker flere lokale arbeidsplasser

Med næringssjefen i spissen, starter denne våren et viktig strategiarbeid for å sikre en bredere og mer målrettet satsing for næringslivet i kommunen. Målet er flere arbeidsplasser og økt samarbeid.

–Ordføreren har vært en pådriver for å få dette til, og nå er vi i gang. Målet er at strategiplanen skal være ferdig i løpet av våren, sier nærings- og kommunikasjonssjef André Andreassen, som er prosjektleder for det nye strategiarbeidet. I likhet med mange andre arbeidsprosesser i Gjesdal de siste årene, inviterer de også her til medvirkning.

–Vi ønsker innspill fra næringsliv og andre interessenter på følgende tre områder: Hva er status for næringslivet i Gjesdal i dag – og hva er utfordringene? Hva er mulighetene og hvordan kan Gjesdal få flere arbeidsplasser? Og til slutt, hvordan kan kommunen bidra som en god tilrettelegger for utvikling.

ET VIKTIG LØFT

En egen næringsstrategi er nytt i Gjesdal-sammenheng. Tidligere har man nøyd seg med et kapittel i kommuneplanen. Nå løftes arbeidet opp. På høy tid, vil noen hevde. Trygge, lokale arbeidsplasser er en viktig del av lokalsamfunnet og i mange tilfeller

avgjørende for om folk velger å bosette seg der.

–I kommunen er vi mange som har kontakt med næringslivet og som på ulike måter påvirker næringsutviklingen i kommunen. Eksempelvis har de som arbeider med byggesaker, arealplanlegging, landbruk og NAV jevnlig kontakt med næringslivet. Ett mål med denne strategien er å sørge for at vi i større grad deler informasjon og fokus, sier Andreassen, som begynte som næringsansvarlig i Gjesdal kommune for ti år siden.

STØRRE INTERESSE

–Hvordan vil du beskrive næringsutviklingen i løpet av disse ti årene du har jobbet i kommunen?

– Til tross for at vi har hatt noen krevende perioder med både oljeprisfall, uklarhet rundt E39-traseen og Covid, så har antall arbeidsplasser hatt en stabil vekst. I tillegg merker vi en endring i hvordan folk utenfra ser på Gjesdal. Transformasjonen av Ålgård sentrum har i så måte spilt en viktig rolle. Mange velger å legge turen til Ålgård for handel og opplevelser, noe som ikke var

like vanlig for ti år siden. Flere begynner også å få øynene opp for den fantastiske naturen vi har, ikke minst i Dirdal og Frafjord.

Ifølge Andreassen har ikke Gjesdal en utpreget enkeltbransje som stikker seg ut, men heller en fin variasjon.

–Vi har dessuten mange flinke folk og hører ofte at folk velger håndverksbedrifter i Gjesdal fordi man vet ar de leverer kvalitet.

STORE, VIKTIGE BEDRIFTER

Han viser til vekst i handelsnæringen, som et naturlig resultat av Norwegian Outlet, og til nye aktører innenfor turisme, der blant andre Dirdalstraen har gjort sitt inntog.

–Og så har vi de store bedriftene som vokser jevnt og trutt, som ASKO og Jæder på Skurve og Gilje Tre i Dirdal.

Også Ålgård Teknologipark på Ålgård blir nevnt og forskningsstasjonen Cargill, som nærmest ligger langs sjøkanten i Dirdal.

–En godt bevart hemmelighet, smiler han.

–Ikke alle kjenner Cargill, men det er et fantastisk kompetansemiljø innen fiskefór, som

HER ER PROSJEKT-GRUPPEN som bistår næringssjefen (bak i bildet) i strategiarbeidet. Foto: Gjesdal kommune

driver forskning til bruk ikke bare her i landet, men i hele verden.

INN- OG UTPENDLING

Det er i dag rett over 6.500 arbeidstakere i Gjesdal. Av disse pendler over 63 prosent ut av kommunen, et tall som har ligget stabilt over flere år nå.

–Vi har totalt rundt 4.150 arbeidsplasser i kommunen i dag. Tilsvarende tall i 2015 var 3.690, så kurven er stigende. Det hører også med til bildet at en god del kommer hit for å jobbe. Innpendlingen ligger på rundt 43 prosent.

–Som kommune, hva tenker dere om disse tallene?

–Det er Ikke mulig at alle skal kunne jobbe i egen kommune, selv om de fleste av oss ønsker å jobbe så nær hjemmet som mulig. Et fortrinn for de bedriftene

I kommunen er vi mange som har kontakt med næringslivet og som på ulike måter påvirker næringsutviklingen i kommunen.

André Andreassen, nærings- og kommunikasjonssjef i Gjesdal kommune

som etablerer seg her er om de kan rekruttere lokalt. ASKO for eksempel, som i starten hadde svært få ansatte fra Gjesdal, har i dag en betydelig andel gjesdalbuer i arbeidsstokken.

Å få bedrifter til å etablere seg i kommunen, handler ifølge næringssjefen om mange ting som for eksempel tomtetilgang, infrastruktur og om det å ligge i nærheten av kunder og leverandører. Kampen om arbeidstakerne har dessuten blitt tøffere. Å etablere seg på rett plass i forhold til framtidig arbeidskraft, har blitt et viktig mål for noen bedrifter.

TILRETTELEGGEREN

Næringssjefen peker på kommunens mange roller knyttet til næringsutvikling. Forvaltning av lover og regler, håndtering

av tilskuddsordninger, rådgiving og eventuelle næringsrelaterte prosjekter er noen eksempler. I dette arbeidet er det viktig å tenke hvordan kommunen på en god måte kan tilrettelegge for næringsutvikling.

–For oss er det viktig å ikke bare si nei om ting ikke går, men i alle fall forklare hvorfor det ikke går –og er vi veldig gode – så klarer vi sammen med næringslivet å finne løsninger som likevel gjør det mulig å skape utvikling, sier han.

Andreassen ser fram til strategiarbeidet, som han tror vil gi næringslivsarbeidet i kommunen et løft. I tillegg er han sikker på én ting:

–Gjesdal kommer til å fortsette å vokse.

Selge bolig?

Vi loser deg trygt gjennom boligsalget.

Våre

Våre

Våre

Margunn Herigstad

–Mange får venner her

En fast møteplass der flyktninger blir kjent med gjesdalbuer, får språktrening og kanskje også venner for livet, er «Global Kafé» på Ålgård.

Hver tirsdag ettermiddag fra 1700 til 1830 åpnes kafeen i underetasjen i kirka i Ålgård sentrum. Duften av nystekte vafler treffer deg så snart døra går opp. Innenfor summer det i stemmer. Selv om ikke alle kommer presis, kommer stadig flere sigende. En jente sitter og tegner og lyden av barn som leker høres fra rommet innenfor. Langs den ene veggen, i sofakroken, har et par-tre yngre menn slått seg ned. Andre står og prater sammen, noen av dem ved

matbordet, der ukrainske Maria trakterer vaffeljernet mens hun fører en samtale med Gerd Sivertsen, en av de frivillige. Sammen med Per Heien, som har vært med i dette arbeidet siden starten for snart ti år siden, utgjør hun grunnstammen i den ukentlige kafédriften i kirka.

SIDEN STARTEN

–Grunnstammen? Ja, vi kan vel kanskje kalle oss det?! De to pensjonistene ser på hverandre og ler.

Gerd forteller at hun er kjøkkenansvarlig, noe som ikke betyr at hun lager mat, for det gjør andre, men hun tar seg av oppvaskmaskinen – og så går det på rundgang mellom flyktningene hvem som koker tevann, trakter kaffe skjærer opp frukt og lager vaffelrøren.

–Og så handler Per inn, for det gjør ikke jeg, smiler hun mot Per, som nikker tilforlatelig. Joda, han kjøper inn det som trengs og er ellers den som låser opp kafélokalet

og dørene til gymsalen innenfor, setter fram spill og tegnesaker. Han forteller om hvordan han for nærmere ti år siden ble kontaktet av daværende prest, Oddbjørn Stangeland, i forbindelse med de mange titalls syriske flyktningene som kom til Ålgård den gang.

–Jeg skulle bare hjelpe til med noe, og så var jeg plutselig med på mye mer, husker han og minnes samlinger og aktiviteter – bowling, gårdsbesøk og gratis inngang til Kongeparken.

VENNSKAP KNYTTES

–Dette er et viktig arbeid på flere måter! Jeg ser jo at de som kommer her – om de er fra Syria, Afghanistan eller Ukraina – har behov for å treffe nordmenn. De søker vennskap. De synes det er kjekt å ha kontakt med oss. Mange får også venner her, forteller Per.

–I går, da jeg var på trening på senteret, plinget det plutselig inn en melding på Messenger fra en ukrainsk mor på 36, som lurte på om jeg ville komme på besøk til henne

1. PER HEIEN har vært med som frivillig i Global Kafé siden starten, og trives godt med oppgavene.

2. GERD SIVERTSEN er en av de frivillige som driver Global Kafé i kjelleren i kirka på Ålgård.

2.

1. DAMENE TIL HØYRE er både med på Global Kafé i kirka og på Språksprell på Veveriet.

2. SAMTALEN rundt bordene er viktige.

3. PÅ GLOBAL KAFÉ kommer barn, familier og godt voksne for å være sammen, spise vafler og snakke norsk.

4. I DAG er det Marie fra Ukraina som står for vaffelsteikinga.

klokken 1700. Hun er ikke så veldig stødig i norsk enda, men vi har jo Google Translate. Tenk å be meg, en gammel dame, som jo kunne vært bestemoren hennes. «Men du er så kul», sa hun til meg – og måtte google «kul». Til tross for litt språkutfordringer, hadde vi en veldig hyggelig stund sammen, smiler Gerd.

Hun forteller med et bredt smil om munnen og minnes det kurdiske bryllupet som hun og flere med henne ble invitert til i baptistkirka på Ålgård.

–Fantastisk mat og kurdisk dans hele kvelden – en stor opplevelse! Gjennom Global Kafé har mange av oss fått nye venner fra hele verden, noe som beriker livet. Og aldersforskjell betyr ingenting i sammenhenger som dette, fastslår hun.

I tillegg til Global Kafé er hun også med som frivillig på Veveriet, der hun deltar i samtaler

med flyktningene, slik at de får språktrening. «Språksprell» kaller Frivilligsentralen det.

–Jeg ser at flere av de som er med på Språksprell også kommer hit, for her får de tid til å bli bedre kjent med flyktningene, legger hun til.

FORMELT SAMARBEID

«Global kafé», som startet som et frivillig initiativ, er i dag blitt et formelt samarbeid mellom kirka og Flyktningetjenesten.

–For de som deltar i introduksjonsprogrammet, er «Global Kafé» en obligatorisk del. Men vi opplever at mange andre også kommer hit – fordi det er en god møteplass, sier Per.

Han og Gerd er glade for at stadig flere gjesdalbuer finner veien til kirka disse tirsdagsettermiddagene.

–Vi er blitt en god gjeng, men har alltid plass til flere. Det er bare

å komme – helt uforpliktende, oppfordrer de to.

LITT PROGRAM

Lokalet begynner å fylles opp, og samtalene går rundt bordene. Litt engelsk innimellom, men mest norsk. Det viktigste er den gode praten. Å bli litt kjent.

–For flyktningene betyr det mye å kunne kjenne folk igjen når de går på Amfi for eksempel. At de møter kjente ansikter, folk de kan hilse på,det styrker følelsen av å høre til, sier Gerd.

Denne kvelden skal de ha ordlek, noe som er både gøy og lærerikt på samme tid. Engasjementet rundt bordene pleier å være stort. Kahoot er også en sikker vinner, det samme er Bingo. Men først det aller viktigste: Vafler, prat og gode smil. Det varmer.

Ønsket om å inkludere og ha et åpent samfunn

Da Flyktningetjenesten i Gjesdal inviterte dirdølene til å etablere språkkafé for flyktningene i bygda, stilte de opp i et antall ingen engang hadde våget å drømme om.

Nærmere 40 personer møtte opp for å høre hva rådgiver i Flyktningetjenesten, Oddvar Bjerkreim, hadde å si, og nå er fire team, hvert av dem på ti personer, klare til å arrangere språkkafé på Boas Gilja én ettermiddag i uka.

I Gjesdal er med på den første språkkafeen på Boas Gilja en torsdag i februar. Miriam Isermann viser vei i snødrevet og låser opp. Like etter kommer Britt Elin Veen Mecea med et nett fullt av Toro vaffelrøre, syltetøy og smør. Ikke lenge etter begynner dagligstua på Boas å fylles med duften av nystekte vafler.

BARN OG VOKSNE

–De er sikkert spente. Miriam Isermann går litt fram og tilbake i lokalet, drøfter plasseringen av vafler, kaffe og saft med Britt Elin og forteller at sønnen Elias, som går i sjette klasse, allerede har snakket med en av guttene fra Ukraina, som går i syvende.

–Vi tenkte det var OK å få med oss noen barn også, så det ikke bare blir oss voksne, smiler hun, og forteller at hun og mannen kom til Gilja fra Berlin for ti år siden. Hun vet litt hva det går i og legger til at hun og mannen stortrives her.

–Vi bor bare 200 meter herfra. Hun peker i retning fabrikken, der mannen jobber som snekker,

1.

mens hun underviser i tysk og norsk ved Gjesdal Ungdomsskole på Ålgård.

FLERE GEVINSTER

Flere i teamet kommer inn dørene, hilser og finner fort noe å henge fingrene i.

–Jeg ble spurt om å være med, og siden jeg ikke er med på så veldig mye, sa jeg ja. Dessuten virker dette spennende, sier en av damene.

–Språkkafeen er en mulighet for våre deltakere til å bruke språket og møte nordmenn i en annen setting. Dessuten får de også møte hverandre, sier Merete Heintz, som er leder for flyktningetjenesten i Gjesdal og er på plass på Boas sammen med rådgiver Oddvar Bjerkreim.

ÅPENT SAMFUNN

–Jeg tenker dette viser et ønske om å inkludere og ha et åpent samfunn, smiler Britt Elin Veen Mecea.

–Det er utrolig kult at vi fikk en så fantastisk respons her på Gilja.

–Dere bor hvor? I «Blue house»? Åja.

De første ukrainerne er kommet og samtalene er allerede i gang.

–Da har du en jente på ungdomsskolen, ikke sant? Jeg har møtt henne. Jeg jobber på skolen.

Miriam serverer kaffe, smiler og hilser på folk samtidig som hun småprater.

1. FAMILIER. PÅ språkkafeen er både barn og voksne velkomne.

2. VAFLER. På kjøkkenet går vaffeljernet varmt.

3. VELKOMMEN. Britt Elin (i front) ønsker en nye familie velkommen.

–Der kommer én familie til. Vi skal være totalt fem, opplyser Oddvar Bjerkreim som står ved vinduet og kikker utover gårdsplassen.

TYDELIG BOKMÅL

En jente kommer sammen med foreldrene - med kosebamse under armen. Hun finner raskt veien inn til lekerommet der et par andre barn allerede er i gang med leken. Så ønskes det velkommen:

–Veldig kjekt at vi fikk dette til, sier Oddvar Bjerkreim. Han snakker langsomt, på bokmål.

Det er fullt rundt bordene.

–Hva heter dette? Han peker på saftkanna på bordet inntil veggen,

sammen med vafler og kaffe, og får til svar: «Juice?»

–Nei, saft, smiler han oppmuntrende mot den som svarte.

–Nå skal vi bare sitte og snakke norsk – speak norwegian – det er det viktigste.

PRATEN GÅR

Og folk lar seg ikke be to ganger. Her behøves ingen oppvarming. Praten går livlig rundt bordene fra første stund, ja, som den også gjorde allerede før Oddvar Bjerkreim ønsket velkommen. Dette lover godt.

2.

3.

Karate er tingen!

Hver mandag, onsdag og torsdag ettermiddag trener barn, unge og voksne karate i gymsalen på Bærland skole på Ålgård. Her er ikke alder så viktig. Mange foreldre trener også side om side med barna.

STEINAR LOMELAND, sønnen Leon og Eelco Ørn-Dijkstra (t.h.) står i fremste rekke i Ålgård Karateklubb.

Osu. Dette litt merkelige, fremmedartede ordet høres ofte på karatetreningen. Det er japansk og brukes som et «hei». I alle fall virker det slik, for hver person som kommer inn i gymsalen hilses med et «Osu» og hilser «Osu» tilbake.

–Ofte hilser vi hverandre slik når vi treffes ellers også, i butikken eller andre steder, smiler Steinar Lomeland, som er trener i Ålgård Karateklubb og som selv begynte i klubben som barn, for nærmere 30 år siden. Etter et lengre opphold er han tilbake igjen, sammen med sønnen Leon (12), som virkelig har funnet sin plass i karaten.

OVER 30 ÅR

–Jeg elsker karate! smiler Leon der han står i sin hvite drakt med gult belte.

–Det er grad nummer fem, forklarer han og forteller at det i alt er 20 grader fordelt på ulike belter, men at siste grad er forbeholdt grunnleggeren. Ingen andre kan oppnå den.

Karateklubben på Bærland kan lett gå under radaren i den store idrettsfloraen på Ålgård. Den er hundre prosent frivillig drevet og roper ikke så høyt. Likevel kunne klubben feire 30-årsjubileum i fjor. Eelco Ørn-Dijkstra, opprinnelig fra Nederland, er leder for klubben.

–Når begynte du i Ålgård Karateklubb?

–Det er så lenge siden at jeg knapt husker det, smiler han og hilser «Osu» idet niåringene Laura og Helene kommer inn i salen stolt iført sine hvite drakter med oransje belter.

RUNDT 50 MEDLEMMER

–Hvor mange er dere i klubben i dag?

–Rundt femti. Flest barn, men vi ser også at en del foreldre velger å trene sammen med barna sine. Det er beltet som bestemmer gruppen du er i, ikke alderen. De voksne må selvsagt ta hensyn til de som er yngre, men fokus er først og fremst å lære seg ulike teknikker. Ikke å slåss, som mange tror, smiler han.

DISIPLIN OG TEKNIKK

–Hvordan vil du beskrive karate?

–Mange assosierer det nok med slåssing, men kamp er bare en del av karaten. Og når vi gjør det, er det i kontrollerte former. Det viktigste er å lære å ha kontroll over kroppen. I karate legger vi vekt på balanse, disiplin og tålmodighet. Å stå i ro og vente på beskjed om hva man skal gjøre eller hva man skal trene på, er viktig lærdom.

Steinar Lomeland starter kveldens trening presis klokken 1800 og ber

1. TRENINGEN ER I GANG, med unge og voksne sammen.

2. DISIPLIN ER VIKTIG, men det betyr ikke at smilene forsvinner –tvert imot.

folk stille opp i to rekker, de nye, som i dag teller nærmere ti stykk, bak, og de som har lengre erfaring, foran. Før oppvarmingen ber han alle sette seg ned på kne, lukke øynene og tenke gjennom hvordan de vil gjennomføre treningsøkten, hvordan de skal oppføre seg og hva de vil oppnå.

STILLE KONSENTRASJON

Det blir helt stille i gymsalen på Bærland. Uvanlig stille. Små og store sitter konsentrert med øynene lukket en god stund før treneren ber dem åpne øynene igjen.

Ved døren har en ny, hvitkledd person kommet inn. Steinar hilser vedkommende med «Osu» og sier:

–Kommer du for sent, skal du vente ved døra til treneren snakker til deg, akkurat slik du gjør nå. Og så vet du hva som venter – det er fem armhevinger. Gutten går i gang og

hilses deretter velkommen inn på golvet sammen med de andre.

–Dette er en del av disiplinen. Det er jo ikke en veldig straff, akkurat, men vi er opptatt av å markere at medlemmene våre skal være på plass til avtalt tid. Det er en viktig del av treningen, forklarer Eelco.

LIDENSKAP

Steinar Lomeland er i gang med oppvarmingen. Teller på japansk mens de ulike leddene varmes opp; skuldre og ankler. Det hoppes og ristes – og når han gir nye beskjeder, skal man stå i en bestemt posisjon.

–Jeg ble selv trent av han som grunnla klubben – og ga meg egentlig for tidlig, forteller Steinar.

–Jeg dro utenlands i 20-årene, og da sluttet jeg. Men da gutten min begynte, ble jeg med som trener.

–Pushet du ham?

–Litt, svarer Leon.

–Karate er en lidenskap for meg, så jeg håpet jo at Leon ville være med, smiler Steinar. Mye tyder på at sønnen har nøyaktig samme lidenskap for sporten som ham.

VIKTIG ALTERNATIV

–Det er OK å ha et alternativ for dem som ikke finner seg til rette i fotball eller håndball. Karate er en individuell sport samtidig som du

får en fellesskapsfølelse. Vi hjelper hverandre, og så er det veldig sosialt.

–Jeg har fått mange nye venner her, sier Leon.

–Vil dere si at de som trener karate har noen felles egenskaper?

–Egentlig ikke. Det varierer. De flest som er på karate går også på andre ting – noe vi også oppfordrer til. I Gjesdal er det veldig mange som gjør veldig mye bra innen idrett og andre fritidsaktiviteter. Det er sunt å være med på mange forskjellige ting, mener Steinar.

KARATESTEVNE

En mor og sønn står plutselig i døra – nølende. Steinar Lomeland snakker til dem fra sin plass midt i gymsalen.

–Velkommen. Dere kommer for sent, noe som betyr at dere må gjøre fem armhevinger.

Han sier det med et smil, og Eelco, som står bak i salen, går dem i møte og forklarer. Snart ligger både mor og sønn i posisjon: Fem armhevinger. Deretter finner de sin plass i rekka og blir med.

Rart, synes kanskje noen. For de som trener karate er det helt naturlig. Og det er noe fint med både det og med det lille samfunnet karateklubben representerer. For også den er med på å bygge et godt lokalsamfunn.

–Vi må si fra!

– Når noen går over streken, må vi si fra, uansett. For selv om ungene svarer og ikke ser ut til å bry seg når de er flere sammen, kan det være at de tenker over det som blir sagt når de er alene.

Iløpet av tiden Turid Larsen Skjæveland har vært senterleder ved AMFI Ålgård har hun hatt rundt åtti «foreldresamtaler», der tema har vært uønsket oppførsel. Kjøpesenteret er et sted der

«alle» er innom. Det er på en måte som en temperaturmåler på lokalsamfunnet.

Siden hun begynte som senterleder har hun, sammen med driftsleder, valgt å følge opp og

gå i dialog med barn og unge som tøyer grensene for langt, og dersom det trengs, også involvert foreldrene. Nå overlater hun oppgaven til profesjonelle vektere. Vekterteamet begynte i februar.

1. AMFI ÅLGÅRD har nå engasjert vektere for å ta seg av uønskede handlinger og atferd på senteret.

2. – FOR OSS har det vært et ekstremt tidkrevende arbeid. Med vekterteamet på plass, får vi avlastning, sier senterleder Turid Larsen Skjæveland.

3. SENTERLEDER og driftsansvarlig prøver å henstille til ønsket atferd.

Flere tar seg større friheter og pusher grensene.

Vi ser mer av oppførsel som vi stusser over.

Senterleder AMFI Ålgård, Turid Larsen Skjæveland

UØNSKET ATFERD ØKER

–Det betyr ikke at vi lener oss tilbake. Ålgård er et lite sted, og vi vil gjerne fortsatt bidra. Men når stjeling og hærverk tiltar, har vi ikke noe valg. Dessuten er dette en utvikling i hele bransjen. De fleste kjøpesentre benytter seg av vektere i dag, sier Larsen Skjæveland.

Hun understreker at de også møter mye kjekk ungdom på senteret, men at stadig flere velger å strekke strikken for langt.

–Vi har prøvd å gå i dialog med de det gjelder enten det dreier seg om stjeling, hærverk, ufint språk eller rett og slett bråk. Noen må jo rettlede dem.

FLERE JENTER

Tradisjonelt sett har det mye vært gutter som har gjort seg gjeldende på denne måten. I løpet av de siste årene har imidlertid jentegjengene i større grad overtatt. Hvorfor, vet hun ikke, men hun konstaterer at den uønskede oppførselen har

tiltatt etter korona.

–Det er akkurat som om noe er sluppet løs. Flere tar seg større friheter og pusher grensene. Vi ser mer av oppførsel som vi stusser over.

Ellers er det helt tydelig at de som går siste året på barneskolen plutselig blir mye «tøffere» og utfordrer mer når de står på trappene til ungdomsskolen. Det har de merket hvert år.

VEKTERE OVERTAR

Mens senterleder og driftssjef så langt har tatt seg av stjeling, hærverk og annen negativ oppførsel selv, overtar nå altså vekterne.

Rutinene blir de samme, alle saker vil fortsatt bli politianmeldt. Det blir nå vekterne som tar kontakt med foreldre når det er nødvendig.

–For oss har dette vært et ekstremt tidkrevende arbeid. Med vekterteamet på plass, får vi avlastning, sier senterlederen som

understreker at de også har mange kjekke ungdommer blant kundene på AMFI Ålgård.

–Det er et mindretall som lager kvalm, men konsekvensene blir ofte så store at det oppleves som ganske mye. Og vi ønsker jo ikke at ting skal være sånn.

FLERE TYVERIER

Når det gjelder tyverier er dessuten erfaringen at de som utfører disse blir stadig yngre. Det bekymrer senterlederen. Skal utviklingen kunne snus, må man gjøre noe sammen.

–Slik de blant annet har gjort det i Oltedal, der foreninger, lag, skole og foreldre har gått sammen om å jobbe for gode verdier, fint språk og god oppførsel, sier hun og legger til:

–For å få gjort noe, må vi gjøre det sammen! Uttrykket er mye brukt, men det gjelder ikke desto mindre: «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.»

3.

Politiet mener at samfunnet må ta grep

Samme dag som I Gjesdal intervjuet senterleder Turid Larsen Skjæveland på Amfi Ålgård om en økning i antall uønskede hendelser blant barn og unge, kom Politidirektoratet med følgende melding: Straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år økte med 28 prosent fra 2022 til 2023.

Barn under 15 år står for 36 prosent av forholdene, melder politidirektoratet i en pressemelding i månedsskiftet januar-februar. De uttrykker sin bekymring.

MÅ TA GREP

− Selv om den største økningen består av mindre alvorlige forhold, er det flere utviklingstrekk som peker på utfordringer samfunnet må ta grep om i fellesskap, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i

et intervju med VG. Rundt 5.400 voldslovbrudd ble i fjor utført av ungdommer under 18 år, noe som er en økning på 37 prosent sammenlignet med året før. Flesteparten av de unge er registrert med kun ett forhold. Rundt to prosent av gjerningspersonene under 18 år står bak 18 prosent av alle forholdene.

ANDRE PÅ BANEN

Når det kommer til barn under 15

år, kan ikke disse straffeforfølges. Det er derfor andre ressurser enn politiets som må utgjøre de viktigste innsatsfaktorene for å forebygge og avverge lovbrudd i denne aldersgruppen.

– Foreldre, barnevern, skole, NAV, helsevesenet, rusomsorgen og frivilligheten har alle viktige roller i dette arbeidet, sier Bjørnland, som understreker at også politiet skal bidra der de kan.

1. ANTALL STRAFFBARE forhold utført av ungdom under 18 år er sterkt økende.

2. BENEDICTE BJØRNLAND, politidirektør. Foto: Politiforum.

1. 2.

Formidabel vekst i Gjesdal IL

I desember nådde Gjesdal IL en milepæl: 1000 medlemmer, noe som er et resultat av systematisk jobbing, tydelige mål og stor entusiasme.

Stor medlemsøkning

Da klubben flyttet inn i nytt klubbhus i Gjesdal Idrettspark på Solås i 2015, var medlemsantallet 350.

I løpet av åtte-ni år har klubben med andre ord hatt en medlemsøkning på 650 medlemmer, noe som må kunne karakteriseres som en formidabel vekst. På sin Facebookside skriver klubben følgende om milepælen:

Ønsker fortsatt vekst

«Vi har store mål om fortsatt vekst og om å utgjøre en viktig forskjell i lokalmiljøet. Gjesdal IL er en god plass å være og skal fortsette å være det. Vi skal fortsette å ha mye fokus på miljø og sosiale happenings. Vi skal fortsette å legge til rette både for bredde og satsing. Vi skal gjøre en solid innsats for folkehelsen og bidra til å gjøre gjesdalbuen sprekere!»

Stor takk

Laget peker på den sterke dugnadsånden og støtten fra samarbeidspartnere i næringslivet som viktige grunner til den store økningen.

«Hos oss betaler du for et medlemskap og kan da benytte deg av tilbudene våre både innen friidrett, ski, volleyball, mosjonsgruppe, turgruppe og styrkerom.»

Planen er å få til en markering av milepælen, men hvor og når er foreløpig ikke helt avklart.

TOVE TENDENES og Ålgård Hagelag inviterer til «Påskeverksted» på Limagarden. Foto: Privat

Påskepynt med bjørk

Ålgård Hagelag inviterer til «Påskeverksted» på Limagarden den 20. mars. Målet er å lage påskepynt med bjørk.

Arrangementet er et samarbeid mellom Ålgård, Oltedal og Bergsagel Hagelag, og det er «første mann til mølla» som gjelder. Maks antall deltakere er 25 stykk, og det koster kun 100 kroner for medlemmer og 150 for ikke-medlemmer å være med.

For mer informasjon, sjekk Ålgård Hagelag på Facebook.

I JANUAR, da snøen lavet ned på Ålgård, heiv Gjesdal IL seg rundt og inviterte til skikarusell på stadion. Foto: Gjesdal IL

OLTEDAL-REKTOR MÅLFRID HEIEN FØRDE, en av initiativtakerne til smart Oltedal – iført smart Oltedalcaps.

SMART OLTEDAL:

• Selvkontroll: Vi snakker fint om andre og til ande. Vi oppfører oss på en god måte.

• Mot: Vi sier fra når noen ikke oppfører seg greit. Vi gir konsekvenser ved brudd på regler.

• Anerkjenning: Vi framsnakker andre. Vi ser andre og er inkluderende.

• Respekt: Vi har respekt for at vi er forskjellige. Vi er lojale mot både ledere og regler.

• Trivsel: Vi bidrar til trivsel fordi da yter vi bedre. Vi skaper trygghet og tilhørighet. Vi er lagspillere.

Bak Smart Oltedal (Smart O) står: Oltedal Fotballklubb, Oltedal Turn, Oltedal Ungdomsklubb, Oltedal skole, FAU, barnehagen i Oltedal, korpset og ungdomsklubben i kirka.

Verdiløftet i Oltedal fortsetter

– Vi står sammen om å oppdra ungene våre til gode borgere som vil hverandre vel, sier Målfrid Heien Førde, rektor ved Oltedal skole og en av initiativtakerne til Smart Oltedal.

Det var i fjor vår at FAU, skoleledelsen, elevrådet, barnehagen, fotballen, turnen, korpset, ungdomsklubben og ungdomsklubben i kirka utarbeidet og forpliktet seg på et sett verdier som skal bidra til å gjøre Oltedal til et enda bedre sted å leve og vokse opp. Prosjektet kalte de «Smart Oltedal».

SYNLIGGJØRING

Startskuddet for prosjektet gikk i april i fjor, og i januar i år, under åpningen av den nye flerbrukshallen i bygda, var «Smart Oltedal» tydelig til stede da så å si alle bygdas barn og unge, fra barnehage til skolealder, marsjerte inn i den nye hallen i samlet flokk –iført caps med Smart Oltedal på.

–At de var så mange, gjorde det ekstra effektfullt, smiler rektoren som forteller at det har vært viktig for styringsgruppa å synliggjøre prosjektet. Takket være sponsormidler har de kunnet produsere opp ulike artikler.

HVER PÅ SIN PLASS

–Vi er opptatt av foreldrerollen, at vi står sammen om å oppdra ungene våre til å bli gode barn og unge som vil hverandre vel, sier hun og forteller at det viktigste er at hver enkelt jobber med Smart Oltedal der de er, på sine samlinger og arrangementer.

Smart Oltedal er blant annet med som arrangør for to ulike foredrag denne våren. Her blir foreldre invitert til å komme for å sette fokus på trivsel og god oppvekst.

–På skolen jobber vi med dette hver dag.

–Hvordan?

–Vi jobber blant annet med språkbruk og anerkjennelse, om å snakke til hverandre på en anerkjennende måte, med fokus på hverandres sterke sider, svarer rektoren.

SMÅ FRAMSKRITT

Hun understreker at dette på ingen måte er noen «quick fix», men at de stadig ser små framskritt i et langsiktig arbeid.

–På skolen bruker vi blant annet mye tid på «karakteregenskaper» fra «Smart Oppvekst», sier hun.

Smart Oppvekst er 20 karakteregenskaper utviklet av S. Salmon: Mot, omsorg, hjelpsomhet, samarbeid, ansvarsbevissthet, selvkontroll, tålmodighet, utholdenhet, respekt, takknemlighet, humanisme, ærlighet, integritet, selvtillit, målrettethet. I tillegg kommer humor, lærelyst, nysgjerrighet, kreativitet og lederevner.

GIVENDE!

–Det er givende når elevene begynner å anvende ordene: I forbindelse med at en elev skulle slutte, ble medelevene oppfordret til å komme med hilsener. Vedkommende ble karakterisert med ord som ærlig, en som viser respekt, har selvkontroll og omsorg. Alle viktige ord i «Smart Oppvekst». Dette må jeg jo si var veldig motiverende å høre,

sier rektoren som også jobber med fokus på å lete fram barnas forskjellige styrker.

–Vi bruker mye tid på å løse ulike problemer. Det å i større grad finne hva eleven lykkes med og elevens styrker er ofte en bedre vei ut av utfordringer.

MOBILFRITT

Rektoren i Oltedal har også valgt å innføre mobilfri skole, noe som ikke var like populært blant elevene.

–Vi har inngått et kompromiss. Fredagen får de lov til å ha mobilene, smiler hun.

Grunnen til valget om å legge mobilene til sides, forklarer hun slik:

–Jeg unner barna våre å innimellom slippe unna alt som strømmer inn og som legger føringer på hvordan de skal oppføre seg og hva de skal mene. Elevene klarer seg fint uten telefonen – de blir mer sosiale, noe som jeg ser øker trivselen.

Jobben med Smart Oltedal er helt i startgropa, men viljen til endring er til stede hos alle, og når man ser små frukter av arbeidet, gir det ekstra inspirasjon til videre arbeid.

ORDFØRER FRODE FJELDSBØ klipper snor under innvielsen av flerbrukshallen i Oltedal – med Smart Oltedal på roll-up og barn med Smart Oltedal-caps på i bakgrunnen.

Ferske bønder i fullt driv

På kort tid har det unge paret fått seg flere overraskelser av det negative slaget, og de faste månedlige utgiftene kunne nok tatt nattesøvnen fra de fleste av oss, likevel: Veronica Bollestad fra Ålgård og Mindor Hobberstad fra Varhaug, angrer ikke på at de valgte å drive gården i Bjerkreim.

Gården ble kjøpt på det åpne markedet ¬bare to uker før lemminga i fjor. Det ble en «flying start», men:

–Sauer er vi vant med. Akkurat der visste vi hva vi gikk til, smiler det unge paret. Vi sitter rundt kjøkkenbordet i den rødmalte 60-talls boligen på gården som ligger skjult fra veien ikke så lenge etter kommunegrensa til Gjesdal.

Veronica vokste ikke opp på gård selv, men var mye på farmorens gård, som i dag drives i samdrift med sønnen, altså Veronicas far. Han forpakter også

en annen gård og har vært en viktig katalysator for realiseringen av Veronica og Mindors gårdsdrøm.

TILFELDIG START

–Under koronaen slet pappa med å få avløysere til lemminga. Jeg var tilfeldigvis innom og måtte gå til hånde, noe som gjorde at jeg stakk innom også dagen etter og dagen etter det igjen, forteller Veronica.

Plutselig var hun og Mindor en del av stellinga i sauefjøset både morgen og kveld, noe de ikke hadde noe imot. Tvert om.

–En dag viste pappa oss en gård han hadde funnet og som han sa han ville kjøpe – om vi kunne tenke oss å drive den, forteller paret som hadde begynte å leke med tanken såpass at de nesten hadde flyttet inn på gården i løpet av budrunden, men tapte i loddtrekningen på siste bud.

SMAKEN PÅ GÅRDSLIVET

For Veronica og Mindor, som var blitt overbevist om at det var gårdslivet de ønsket seg, ble det viktig å finne et nytt og interessant gårdsobjekt. Gården i Bjerkreim dukket opp, med beliggenhet på

FERSKE. Veronica Bollestad og Mindor Hobberstad startet som bønder på gården i mars i fjor.

én teig, som var en forutsetning for det unge paret. Veronicas far opprettholdt sin lovnad: Han ville kjøpe om de ville drive. Og slik har det blitt.

–Far til Veronica sitter på hjemmelen, mens vi forpakter gårdsdrifta og eier alt av dyr, maskiner og utstyr, sier Mindor, som omtaler seg selv som «stasjonsunge» når vi spør om hans bakgrunn. Begrepet har i generasjoner blitt brukt om barn som vokser opp ved stasjonsstedene på Jæren, der Mindor kommer fra tettstedet Varhaug. Han er utdannet elektriker og jobber som prosjektleder i et elektrikerfirma i Sandnes. Veronica, som er siviløkonom, jobber i Felleskjøpet Rogaland Agder. Begge er heltidsansatte og går i tillegg på Vinterlandbruksskolen to kvelder i uka – og så er det gården i Bjerkreim, der de mest av alt ønsker å være. Men de må ta det litt etter litt. Den økonomiske belastningen er allerede stor. Det gjelder å kjøre så nøkternt som mulig nå i starten.

DRØMMEN FRAMOVER

Planen er å bygge nytt fjøs og etablere en drift de kan leve av. Håpet er at i alle fall én av dem skal kunne ha full jobb på gården etter hvert.

Da de tok over, hadde gården 136 vinterfôra sauer, et tall de antakeligvis kommer til å øke noe. I tillegg kom tolv ammekyr, noen maskiner og forskjellig utstyr. Den innerste delen av maskinhuset på gården fungerer som ekstra sauefjøs under lemminga.

I båsfjøset er den eldste delen fra 1961 og den nyeste – til sauene

– fra 2001. Her er planen å gjøre bedre plass til ammekyrne og i tillegg sørge for at bingene blir mer komfortable. De to er opptatt av dyrevelferd.

–Vi skal slå ned et par vegger og lage to liggegarder, noe som ikke bare vil gi mer plass, men også et bedre miljø i fjøset, mener de to som er tydelige på at de kunne ha gjort mye mer. Men så er det det økonomiske aspektet. Å gjøre mye i det gamle båsfjøset når de mest sannsynlig kommer til å bygge nytt fjøs om bare få år, vil ikke være særlig smart.

VIL STARTE MED MELK

– Vi ser for oss at vi skal begynne med melk igjen. Gården har en melkekvote på rundt 76.000 liter, som i dag leies ut, forteller de to.

Selv om driftsbygningene på gården begynner å bli tilårskomne, gir likevel solcellepanelene på fjøstaket et anstrøk av modernitet. De tidligere eierne fikk anlegget på plass i 2019.

–Strømregninga på gården er ikke særlig høyere enn den vi fikk i kjellerleiligheten vi flyttet fra, sier Veronica og Mindor og forteller om en strømregning på rundt 4.000 kroner i den mest hektiske lemmingsmåneden der 12 varmelamper, taklys og varme stod på omtrent døgnet rundt. Solcellene er et stort pluss.

HJERTE FOR DYRA

Veronica har alltid hatt en forkjærlighet for dyr og forteller at hun opplever en helt egen ro sammen med dem.

–Etter en lang dag på jobb for eksempel, får jeg påfyll når jeg kommer hjem til dyra. Her slapper jeg av, smiler hun og forteller at

hun elsker å komme seg ut på de store grønne markene på gården. Å være sammen med sauer og lam, er ubeskrivelig godt. Når det gjelder ammekyrne, føler hun seg foreløpig litt på gyngende grunn.

–Tyroleren vi nylig kjøpte, har vi hørt mye bra om. Den er rolig og relativt lett, noe som passer godt til de bløte beiteområdene vi har her, sier Mindor, som i likhet med Veronica understreker at de ikke har særlig verken kjennskap eller kunnskap om storfe. Da er det godt å være elev ved Vinterlandbruksskolen, der de både får andres erfaringer og teori på feltet.

ALTOPPSLUKENDE

Gårdsdrifta er altoppslukende. Det er ingen tvil om det, men så er det akkurat slik de to liker å ha det.

–Det er aldri et ork å stelle. Å handle, lage mat eller male kjøkkeninnredningen, derimot, det er et ork, sier Veronica oppriktig og får følge av samboeren:

–For meg, som har et ganske

1. BÅSFJØS. Ammekyrne har plass i det gamle båsfjøset.

2. DYREVENN. Veronica har et stort hjerte for dyra.

stillesittende arbeid, er det utrolig godt å komme hjem, bruke kroppen og gjøre noe fysisk, sier han.

SER FRAM TIL EGEN DRIFT

Veronica innrømmer at det har vært utfordrende å håndtere andres dyr.

–Min standard er håndtamme dyr. Her kjenner vi ikke dyra og har ikke fått lagt grunnlaget slik vi ønsker det. Derfor tror jeg det blir enda kjekkere framover, når vi kan legge vårt løp, sier hun.

–Det blir spennende når vi får et helt driftsår og kan se mer av utgifter og inntekter og lete etter områder hvor vi kan hente ut marginer, supplerer Mindor.

Blir det nytt løsdriftsfjøs på gården, er beliggenheten klar. Noen hundre meter fra driftsbygningene, litt lengre nede på tomta, ligger et tidligere minkhus med en lengde på 160 meter.

–Her drev bror av den tidligere bonden minkproduksjon på festetomt, en avtale som går ut i 2026. Her er gjødselkum, planert tomt og beiteområder. Helt perfekt, ivrer de to ferske bøndene, som er veldig klar over at ting må gå seg til. Og selv om de allerede har opplevd flere negative overraskelser og har en hverdag som krever mye av dem –kontinuerlig – vil de ikke bytte med noen.

1.

2.

ÅLGÅRD: Norges første håndarbeidsfestival

Søndag 25. februar ble

Håndarbeidsfestivalen – til inntekt for kreftforskning –arrangert i Ålgårdhallen på Solås. «Jentegjengen» med Iris Vold i spissen, som i flere år har samlet inn penger til kreftsaken, hadde i år valgt å slå på stortromma med et helt nytt arrangement for hele familien; Håndarbeidsfestivalen.

Og folk kom. Både gjesdalbuer og tilreisende. Fylte opp parkeringsplassene og den store hallen på Solås på Ålgård. God mat, flott håndarbeid, aktiviteter for ungene, kurs og

foredrag – en søndag å minnes. –Vi er overveldet. Dette ble bedre enn vi hadde våget å håpe på, sier Iris Vold, som er utrolig takknemlig for engasjement, gaver og godord.

Da I Gjesdal gikk i trykken, var ikke det innsamlede beløpet klart, men målet er å slå fjorårets innsamlingsrekord på 170.000 kroner.

At det blir Håndarbeidsfestival også neste år, er veldig, veldig sannsynlig!

Jæren Sparebank på offensiven

Jæren Sparebank har panoramautsikt over Ålgård Sentrum fra de store vindusflatene i andre etasje i Kanalhuset. De har også meget gode utsikter ellers.

–Det er håndterbart, men vi opplever stort trøkk om dagen, smiler Jan Birger Nevland, som sammen med Marita Helland Holen begynte som rådgivere i Jæren Sparebank da den lokale banken åpnet dørene til historiens første Jæren Sparebankkontor på Ålgård i andre etasje på AMFI Ålgård for litt over to år siden.

TRENGER TO BANKER

–Det var veldig gøy å starte fra scratch. Jeg er glad vi ikke fikk noen portefølje å begynne med, sier Marita.

–Noen kom til oss fordi de allerede var kunder i banken og nå slapp å reise til Bryne, Klepp eller Varhaug. Men de aller fleste var nye kunder, noe vi fortsatt opplever, supplerer Nevland.

–At de kom av seg selv, er jo helt fantastisk.

–Det er behov for to banker her i området. Vi trenger SR Bank og de trenger oss – det samme gjør kundene, skyter Marita inn.

Da de flyttet inn i de nye lokalene i desember i fjor, fikk de også Anne Christine Hjertvik med seg på laget. I tillegg er Randi Kleiveland fra landbruk der et par ganger i uken, noe også Aktivmegler Kjetil Pedersen er.

MEGLEREN PÅ PLASS

–Jeg har fått det beste kontoret!

Kjetil Pedersen er den første vi ser når vi går inn døra.

–Det er ikke lett å overse meg, ler han.

–Hvordan er eiendomsmarkedet om dagen?

–Vanligvis starter jeg et nytt år med boliger som ikke ble solgt

året før. Men i år var alt ute, og de fire «nye» boligene jeg fikk inn i januar, ble alle solgt på første visning. Jeg har begynte å signere flere, så de kommer etter hvert, men det går unna, ja.

Selv om pågangen har vært stor helt siden Jæren Sparebank åpnet Ålgård-kontoret for to år siden, har de første månedene i Kanalhuset vist ytterligere økning.

PASSER PÅ

–Vi har på en måte fått en re-start av kontoret, mener Nevland.

–Folk er mer påpasselige i dag og henter inn tilbud fra flere, supplerer Marita som erfarer at en del synes det virker stress å skulle skifte bank.

–Men det er ikke så pes som man gjerne skulle tro, fastslår hun og får følge av Anne Christine:

–Vi har en veldig god struktur

på dette og også et dedikert team som ikke slipper den nye kunden før alt er på plass. Vi ringer til og med og spør om alt er i orden og om kortet virker.

De er opptatt av å legge til rette. Ikke alle kunder er for eksempel like fortrolige med digitale tjenester, noe som ikke utelukkende gjelder den eldre garde.

–Noen er bare ikke så glade i å bruke nettet uten at det trenger å ha med alder å gjøre, fastslår Marita og forteller at de også i enkelte tilfeller har vært på hjemmebesøk.

–Vi har en generasjon som ikke føler seg helt trygge på nettet –der yter vi ekstra omsorg, fastslår Jan Birger.

LEGGER MER I DET

At de kan legge litt ekstra

1. RÅDGIVERE. Anne Christine Hjertvik (t.v.) og Marita Helland Holen er rådgivere på privatmarkedet.

2. UTSIKT. Fra andre etasje i Kanalhuset i Ålgård sentrum har de godt overblikk.

i kundeforholdet, opplever kundekonsulentene i Jæren Sparebank på Ålgård som et privilegium.

–Det er ikke det at jeg tror at andre banker ikke ønsker det, men mulighetene er ikke de samme i de store bankene, sier Marita.

Selv om mye kan gjøres av mange er de opptatt av at kundene skal ha en fast kundekontakt – uansett.

–Kunden skal ikke oppleve seg

som en i flokken, men som en unik person, påpeker Anne Christine.

LANDBRUK SPESIAL

–På landbruk er det helt avgjørende at kunden har én kontakt, for her er det flere større ting i spill, noe som gjør det ekstra viktig å sikre at alt funker. Jeg snakket nettopp med en i dag som mente det ville bli mye «oll» om han skulle bytte bank, noe jeg ikke kunne nekte for, men mye «oll» er det ikke – og

2.

vi hjelper til, sier Randi, som er én av fem ansatte på landbruk, som er et satsingsområde for Jæren Sparebank.

De begynner å få godt fotfeste ikke bare på Ålgård, men også på Gilja, Frafjord, Vikeså, Bjerkreim, ja, også fra Sandnes har de fått en del kunder.

TIL UNGDOMMEN

I morgen skal Marita og Jan Birger besøke tiendetrinnet på Tryggheim Ungdomsskole på Nærbø med to timer praktisk økonomi, noe banken velger å gjøre hvert år.

–Jeg vet ikke hvor mange skoler vi totalt besøker, men de er ikke få.

Vi for vår del var i Oltedal i fjor der vi også skal i år, smiler Jan Birger.

–Det er kjempegøy! Vi har skuespill og får de unge med på praktiske øvelser som for eksempel å sette opp husholdningsbudsjett.

I fjor begynte de fleste med to biler som et «must», men da vi begynte å se på hva det ville koste, var det mange som fant ut at de nok kunne klare seg med én, smiler hun.

Gjennom en arbeidsdag opplever de at flere kommer på døra på kortsida av Kanalhuset – i

retning AMFI Ålgård. Har de tid, tar de gjerne en samtale med vedkommende der og da, men de oppfordrer kundene til å booke møter – det gir som regel best utbytte for begge parter.

–Da kan vi også få forberedt oss, påpeker Anne Christine.

Møter bookes via telefon eller nett.

–Vi er veldig framme i skoene når det gjelder å få nye kunder, smiler Jan Birger.

–Velkommen!

1. FOKUS. Landbruk er en viktig del av bankvirksomheten til Jæren Sparebank.

2. TEAMET: (f.v.) Eiendomsmegler Kjetil Pedersen, Randi Kleiveland, Jan Birger Nevland, Anne Christine Hjertvik og Marita Helland Holen.

Også SR-Bank flytter inn i Kanalhuset

Sammen med Tveit regnskap og Eiendomsmegler1, flytter også SR-Bank inn i Kanalhusets andre etasje på Ålgård.

De tre virksomhetene har til sammen 22 ansatte. Innflyttingen blir trolig i løpet av sommeren eller høsten.

I en pressemelding sier banksjef Øystein Gilje. –Banken har dype røtter på Ålgård og over 100 års historie i kommunen. I 2021 kjøpte banken Tveit Regnskap. Siden da har det vært et ønske å samlokalisere bank og datterselskap.

SR-Bank har holdt til på AMFI Ålgård i flere år.

2.

1.

MAT

Pannekaker uten mel

Disse pannekakene er så enkle som det går an – og kan fylles med hva som helst. For eksempel til lunsj: Spekeskinke, salat, chevre og fiken, eller bare frosne bringebær på varme pannekaker, toppet med honning.

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

INGREDIENSER (2 PERSONER):

• 20 g smør

• 4 egg

• ½ ts bakepulver

• 1 ts honning

• 1 klype havsalt

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

DETTE GJØR

DU:

Smelt smøret i en stekepanne på lav varme. Visp lett sammen egg, bakepulver, honning og salt, og tilsett det smeltede smøret.

Bruk stekepannen du smeltet smør i og stek pannekaker på størrelse med lapper. Det er ikke nødvendig å smøre stekepannen.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

Nye virksomheter i Gjesdal

ART OF DECORATION AS

Organisasjonsnummer: 932 733 226

Forretningsadresse: Industriveien 10, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Styrets leder: Aleksander Veraland (f. 1986)

ATLE TJØTTA

Organisasjonsnummer: 832 933 562

Forretningsadresse: Sikvalandsvegen 1355, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Tjenester tilknyttet planteproduksjon

Innehaver: Atle Tjøtta (f. 2001)

CARVIS HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 932 733 269

Forretningsadresse: Monabekkveien 11, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Styrets leder: Arvid Gilje (f. 1984)

Styremedlem: Camilla Kommedal Gilje (f. 1985)

ENK OZDAMIROV

Organisasjonsnummer: 932 945 185

Forretningsadresse: Bruraberget 19, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Deni Zelimhanovich Ozdamirov (f. 2004)

ESPELAND MASKINSTASJON AS

Organisasjonsnummer: 932 730 359

Forretningsadresse: Nedre Maudal 151, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Tjenester tilknyttet planteproduksjon

Daglig leder: Reno Espeland (f. 1976)

Styrets leder: Reno Espeland (f. 1976)

EXPRESATE.NO BY FAJARDO DE COLMENARES

Organisasjonsnummer: 932 558 149

Forretningsadresse: Berlandsveien 25B, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Postordre-/Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg

Innehaver: Maria Isabel Fajardo De Colmenares (f. 1976)

FJÅNGE PYNT ANS

Organisasjonsnummer: 932 841 185

Forretningsadresse: Fjellveien 4, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Ansvarlig selskap med solidarisk ansvar

Næringskode: Produksjon av bijouteri og lignende artikler

Kontaktperson: Lene Egeland Gilje (f. 1991)

Deltakere med fullt ansvar: Iris Eilertsen Vold (f. 1988), Lene Egeland Gilje (f. 1991)

HAALAND BYGG

Organisasjonsnummer: 832 947 032

Forretningsadresse: Frafjordstraen 5, 4335

DIRDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Oppføring av bygninger

Innehaver: Kristian Haaland (f. 1989)

ISABELLE SIMONSEN

Organisasjonsnummer: 832 928 712

Forretningsadresse: Solåsveien 15, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Undervisning innen idrett og rekreasjon

Innehaver: Isabelle Karlson Simonsen (f. 1988)

IVAR KYLLINGSTAD LYGREN

Organisasjonsnummer: 932 782 472

Forretningsadresse: c/o Ivar Kyllingstad Lygren, Svarttrostveien 13, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen blogging

Innehaver: Ivar Kyllingstad Lygren (f. 1998)

JOHN TORP ENTERPRISE

Organisasjonsnummer: 932 839 245

Forretningsadresse: Konvallveien 16, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Reklamebyråer

Innehaver: John Willy Torp (f. 1985)

LEGE INA REFSLAND

Organisasjonsnummer: 932 863 669

Forretningsadresse: c/o Ina Refsland, Balders gate 3B, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Allmenn legetjeneste

Innehaver: Ina Refsland (f. 1990)

LESIA POKATYLO

Organisasjonsnummer: 932 753 464

Forretningsadresse: Bruksenhetsnummer UO101, Fodnaheia 11, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk

Innehaver: Lesia Pokatylo (f. 1964)

LOKLING CONSULT AS

Organisasjonsnummer: 932 580 403

Forretningsadresse: Kyrkjeberget 5, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Byggeteknisk konsulentvirksomhet

Daglig leder: Sebastian Løkling Nilsen (f. 1989)

Styrets leder: Sebastian Løkling Nilsen (f. 1989)

LUNDE & CO

Organisasjonsnummer: 932 823 845

Forretningsadresse: Raudvigveien 30, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign

Innehaver: Kristoffer Mæland Lunde (f. 1985)

MPEKALA HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 932 691 698

Forretningsadresse: Husafjellveien 3, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Styrets leder: Maciej Andrzej Pekala (f. 1982)

MØGELIA AS

Organisasjonsnummer: 832 756 512

Forretningsadresse: Monabekkveien 17, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Styrets leder: Kjell Rune Gilje (f. 1979)

Styremedlem: Mona Bergsåker Gilje (f. 1978)

NOTVIK FBA AS

Organisasjonsnummer: 932 769 670

Forretningsadresse: Utslåtto 55, 4333

OLTEDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Postordre-/Internetthandel med bredt vareutvalg

Styrets leder: Ivan Notvik (f. 2003)

OLAV HARELAND

Organisasjonsnummer: 832 567 892

Forretningsadresse: Haraland 24, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Oppdrett av annet storfe

Innehaver: Olav Hareland (f. 1984)

ORMEN AS

Organisasjonsnummer: 932 755 149

Forretningsadresse: Kvernhusberget 7A, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Daglig leder: Jørgen Ørmen Aanestad (f. 1994)

Styrets leder: Jørgen Ørmen Aanestad (f. 1994)

POWER TRANSPORT S.

SJOVKHALOV

Organisasjonsnummer: 932 917 378

Forretningsadresse: Kyrkjeveien 13, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Andre post- og budtjenester

Innehaver: Sajkhan Rezvanovitsj Sjovkhalov (f. 2004)

PRATNIECE ART AND TEACH

Organisasjonsnummer: 932 579 227

Forretningsadresse: Nesjaberget 2, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Undervisning i kunstfag Innehaver: Inga Pratniece (f. 1990)

S.A OG I.M ØSTEBØ AS

Organisasjonsnummer: 832 738 212

Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 4281, 4335

DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Godstransport på vei

Kontaktperson: Sissel Auestad Østebø (f. 1969)

Styrets leder: Sissel Auestad Østebø (f. 1969)

Nestleder: Inge Marton Østebø (f. 1959)

SANDBLÅST INVEST AS

Organisasjonsnummer: 932 733 196

Forretningsadresse: c/o Bjørnar Gilje, Monabekkveien

15, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Styrets leder: Bjørnar Gilje (f. 1977)

Styremedlem: Bjørg Tøsse Gilje (f. 1982)

SH AL JAMILI

Organisasjonsnummer: 932 558 602

Forretningsadresse: Solkjen 8, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Frisering og annen skjønnhetspleie

Innehaver: Chaghaf Ahmad Al Jamili (f. 1995)

SMART INNOVATIONS AS

Organisasjonsnummer: 932 941 384

Forretningsadresse: Utsikten 33, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Programmeringstjenester

Daglig leder: Ralph Lawrence Doverte (f. 1994)

Styrets leder: Ralph Lawrence Doverte (f. 1994)

Styremedlem: Camilla Gallardo Doverte (f. 1994)

SONDRE SKRETTING

Organisasjonsnummer: 932 769 964

Forretningsadresse: Rinnaveien 4, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Rengjøring av bygninger

Innehaver: Sondre Skretting (f. 2008)

SØYLAND GRIS AS

Organisasjonsnummer: 932 872 501

Forretningsadresse: Søyland 33, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Svinehold

Daglig leder: Kjetil Søyland (f. 1971)

Styrets leder: Marianne Bue Søyland (f. 1972)

Styremedlem: Kjetil Søyland (f. 1971)

VERALAND HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 932 882 612

Forretningsadresse: Industriveien 13, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Daglig leder: Aleksander Veraland (f. 1986)

Styrets leder: Aleksander Veraland (f. 1986)

VIGRESTAD

Organisasjonsnummer: 932 734 737

Forretningsadresse: Europavegen 564, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Sauehold

Innehaver: Linda Vigrestad (f. 1992)

VMT INVEST AS

Organisasjonsnummer: 932 691 663

Forretningsadresse: Industriveien 6A, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Daglig leder: Viktor Mani Thrastarson (f. 1997)

Styrets leder: Viktor Mani Thrastarson (f. 1997)

Man-fre: 10.00-16.00

Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

Din

ADR

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallasjon, ekominstallasjon

Sjekk

Ring 915 03290

for at vi får dele med deg!

65 millioner til kundene

Vi skaper resultater og bygger stein på stein blant annet fordi vi har så lojale og langsiktige kunder. Det er derfor en god følelse å kunne dele overskudd med deg. I år betaler vi ut 65,2 millioner. Alle får – og ditt kundeutbytte kommer til en konto nær deg i april.