I Gjesdal 3/24

lGjesdal

ÅRGANG 9 3-2024

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TIL FIGGJO,GJESDAL,SVILAND, HÅBA- OG BOGAFJELL

Butikkpraten betyr mye

Han liker å prate med kundene. Spøke og le, samtidig som han er oppriktig interessert i å høre hvordan det går.

INNHOLD

4 LEDER

6 Et stort pluss for bygda

10 Du må arbeide hardt

12 Lagerrommet selger godt

14 Stadig flere besøker stølene

19 TEMA: VI TRENGER Å SNAKKE MER SAMMEN

20 KRONIKK: Unnskyld, alle skjermforeldre

22 Klinken. – Bare bittelitt er nok

26 Mobilfri skole, hva nå?

30 Felles prosjekter gir frukter

32 Samtalen viktigere enn hårklippen

34 Samfunnet har tillatt mer ensomhet

36 Butikkpraten betyr mye

39 Gjesdal IL sikrer nytt skirenn i Sirdal

40 SMÅNYTT

41 Kommunens beste plassering noensinne

42 Det handler om mye mer enn sau

44 Byggevaresatsing på Opstad på Ålgård

46 Høstens program på Veveriet

49 MAT

50 NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

PADELHALL: Ferdig før jul 6

STØLSLIV: Vinner terreng 14

GRÜNDERE: Må arbeide hardt 10

46

VEVERIET: Spennende høstprogram

LEDER

Ingen andre faktorer spiller en like stor rolle for livskvaliteten vår som hvor tilfredse vi er med relasjonene våre.

Hvorfor trenger vi å snakke mer sammen?

Tematikken for Verdensdagen for psykisk helse, som markeres over hele verden den 10. oktober er: Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter. På temasidene i dette nummeret av I Gjesdal har vi sett nærmere på tematikken i en lokal kontekst – for dette er viktig for hvordan vi har det som enkeltmennesker, som grupper og som samfunn.

Forskning viser at kun åtte minutter på telefonen med en du bryr deg om, kan ha en betydelig effekt på både relasjonen og den psykiske helsa. Konseptet «The secret power of the 8-minute phone call» ble først presentert av Jancee Dunn fra New York Times og er basert på verdens lengste vitenskapelige studie om lykke fra Dr. Bob Waldinger fra Harvard University.

Regelmessig kontakt kan senke terskelen for å lufte vanskelige tanker og følelser, som igjen gjør det lettere å fange opp når du selv eller andre trenger hjelp og støtte. Å prate med noen som kjenner og forstår, øker dessuten motivasjonen for å finne veien videre i det som er vanskelig.

Langt flere enn før sier at de aldri bruker telefonen for å ringe. Størst endring er det hos de mellom 2024 hvor tallet på de som bruker telefonen for å ringe har gått ned med 18 prosent. Man benytter heller meldinger.

I år oppfordres vi til å ringe. Forskningen er krystallklar. Vår viktigste og mest avgjørende kilde til mening i livet er sosiale relasjoner. Ingen andre faktorer spiller en like stor rolle for livskvaliteten vår som hvor tilfredse vi er med relasjonene våre.

Men hvorfor akkurat åtte minutter?

En studie fra 2021 viser at korte, regelmessige telefonsamtaler på rundt ti minutter har en betydelig positiv effekt på ensomhet, angst og depresjon.

Regelmessige samtaler gjør at vi får trening i å sette ord på hvordan vi har det, noe som kan styrke relasjonen. Vi har nemlig lettere for å stole på og knytte oss til mennesker som viser sårbarhet.

Vi er mange som sliter med å finne tid til å sjekke innom hverandre i en hektisk hverdag. Men alle har vi åtte minutter til overs i løpet av en dag. Prøv!

Det har vært spennende å jobbe med tematikken til Verdensdagen for psykisk helse, og vi har sett på ulike aspekter. Dagen markeres i Gjesdal både på skolene, med ulike arrangementer og stands – ikke bare 10. oktober, men hele uken. Bli med! Dette er viktig!

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING

bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON

Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

Ålgård Offset

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG

8.300.

Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE 4. desember 2024.

BESTSELGEREN HAR BLITT

TOYOTA bZ4X

1,95 % FASTRENTE

PRIS 399.990,-*

Med Toyotas ladenettverk kan du lade på over 17 000 ladepunkter i Norge Dermed behøver du ikke bekymre deg for hverken lading, batterikapasitet eller rekkevidde

Toyota Ladenettverk17 000 ladepunkter 1 kort til over

*Privatleieeksempel :Toyota bZ4X Active: Startleie/etabl gebyr 105 490,- Md leie: 2 390,- Totalt 208 850,- 3 år/45 000 km Priseks Billån v/35 % egenkapital: Nom rente 1,95%, Eff

4 36% 150 000 o/5 år Etabl geb 3 444 - Totalt 166 870 Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente Rentetilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud fleetstøtte eller lignende Avbildet modell kan ha ekstrautstyr Vi tar forbehold om trykkfeil

Et stort pluss for bygda

–Vi håper i alle fall at de på Oltedal tar turen, men tenker jo at dette er et attraktivt tilbud for Ålgårdbuen også – og for hyttefolk, spesielt de som ferierer på Giljastølen.

Eirik Øvstebø, en av de seks som står bak den planlagte padelhallen vis-a-vis Jokerbutikken på Gilja, er ikke i tvil om at de har et marked langt utover hjemplassen.

–Noen gullgruve blir det neppe, men det er heller ikke grunnen til at vi gjør dette. Dette gjør vi for bygda, sier han enkelt og forteller at han er en ivrig padelspiller selv. Å få to baner i nabolaget, er luksus for en som til nå har måttet kjøre til Sandnes eller Bryne for å spille. Så snart byggesøknaden er ferdigbehandlet i kommunen, går

de seks initiativtakerne i gang med grunn- og betongarbeider. De samme seks var i fjor på Sørlandet for å skru ned banene de fikk til en relativt rimelig pris fra et konkursbo.

GJØR DET SELV –Vi bodde i hallen den helga og jobbet nesten døgnet rundt, smiler han.

Trolig blir dette en historie for minnebøkene for kameratgjengen som alle driver virksomhet med ulike fag som trengs til å sette opp padelhallen. Bare selve reisverket

1. INITIATIV: Denne gjengen står bak padelhallen på Dirdal, som etter planen skal opp før jul.

2. NY HALL: Den nye padelhallen skal settes opp vis-a-vis Jokerbutikken på Dirdal.

skal noen andre ta seg av.

Området der hallen skal settes opp, var i utgangspunktet regulert som næringspark, men ble senere tilbakeregulert til LNF-område, noe som betyr at tomten regnes som et landbruks-, natur- og friluftsområde. Nå tilbakereguleres den altså til næringsvirksomhet.

FOR HELE GJESDAL

De tenker at den nye padelhallen er en hall for hele Gjesdal og gleder seg til å bygge opp et padelmiljø i dalen. Bygget vil være hundre prosent

selvbetjent, i likhet med de fleste andre padelbygg i Norge, der man får en kode, taster seg inn og får lys over det hele idet man går inn. –Det blir to baner, dusjer og toalett. Trolig setter vi også opp en mindre tribune slik at de som ikke spiller kan se på, oppgir Eirik.

FUNKER FOR MANGE

Ifølge Eirik Øvstebø er padel kommet for å bli. Det er ikke bare et blaff, men en artig og engasjerende måte å trene på.

–De som ble hekta for noen år siden, da padel kom som en boom til landet, er fortsatt hekta. Og så er jo dette en form for trening du kan drive med til langt oppi 70-årene. Det er ikke verken så hardt eller så vanskelig som squash og tennis, og du kommer ganske raskt opp i et OK mestringsnivå, noe som er gøy, ivrer Øvstebø som gleder seg til å spille padel på hjemmebane.

–For meg som har avsluttet fotballkarrieren, er dette midt i blinken, fastslår han.

FERDIG I HØST

De har et hårete mål om innvielse til høstferien. Trolig blir det i overkant tidlig, men at ting skal

være klart på denne siden av jul, er han på ingen måte i tvil om.

–Vi gjør det meste selv, noe som betyr at vi har ganske god kontroll – også på kostnadene. Målet er selvsagt å få opp hallen så rimelig som mulig – uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten.

Varhaug Bygg og Montasje, som skal reise hallen, regner med å bruke en måneds tid på sitt arbeid.

MANGE HEIER

Øvstebø opplever at så vel det lokale næringslivet som sambygdingene heier på prosjektet.

–Dette vil bidra til å øke attraktiviteten til bygda. Vi tenker jo ikke først og fremst på oss selv, men på framtida, på neste generasjon, sier Øvstebø engasjert. Mye tyder på at han nok får ganske mange gode år på banen selv også, både han og kompisene, som alle er i 40-årene.

–Vi har jo ikke noe idrettslag i ryggen, men folk er utrolig positive og har lovet å stille på dugnad og hjelpe til om det skulle være behov for det, sier Eirik Øvstebø takknemlig.

Han gleder seg allerede til åpningen.

Burger King til Ålgård

Bare få dager etter at SR-Bank flyttet ut av AMFIsenteret, kom nyheten om at Burger King flytter inn. Akkurat når den verdenskjente fastfoodkjeden åpner dørene til sitt nye utsalgssted, er ikke datofestet, men ombyggingen av lokalene startet allerede i august. Ifølge senterleder Turid Larsen Skjæveland skal kjeden være på plass i løpet av høsten.

AMFI-ledelsen har i sitt valg av ny leietaker vært opptatt av at Burger King når bredt og vil skape mer trafikk i sørenden av senteret.

Og Ålgårdsbuen, hva mener de? I Gjesdalbuens uhøytidelige spørreundersøkelse svarer rundt femti prosent at de ser fram til å få Burger King til Ålgård.

AMFI Ålgård har vært gjennom en omfattende oppgradering i forbindelse med Normal-kjedens åpning i sommer. At Burger King flytter inn, er en ytterligere stadfestelse av at senteret, som i høst også markerer sitt tiårsjubileum, har tatt et nytt steg opp.

Kontakt oss på telefon eller via QR-koden

Torill Kalsaas

EiendomsMegler

Tlf: 95 90 67 95

Anette E Bråtveit

EiendomsMegler

Tlf: 95 06 81 75

Margunn Herigstad Fagansvarlig

«Du må arbeide hardt»

I løpet av ti år har ekteparet Merili og Tore Høyland fra Ålgård utviklet en bedrift med stabil oppdragsmengde, flere medarbeidere og kontor- og lagerlokale i Gjesdal Næringspark på Skurve, som de selv eier.

–Det var et stort skritt for oss å kjøpe næringstomt, samtidig ønsket vi å etablere oss som selskap i kommunen der vi bor, slik at vi kan være med å bidra til verdiskapningen der – så vi hoppet i det, smiler Merili.

I dag er selskapet deres, TM Byggtek, som de etablerte i januar 2014, samlokalisert med Skårland Bygg, som de også har et tett samarbeid med. De leverer i stor grad tjenester som byggefirmaer og entreprenører må ha, men ofte ikke har kompetanse på selv.

TILFØRER NOE EKSTRA

–I utgangspunktet var dette Tores drøm. Han er utdannet byggingeniør og gikk med en gründer i magen, forteller Merili, som selv har bakgrunn fra hotell- og serveringsbransjen, noe som har vært nyttig i oppbyggingen av TM Byggtek.

–Vi er opptatt av å tilføre ethvert oppdrag noe ekstra og har et stort fokus på kunden, smiler hun og forteller at hun har lært masse nytt i løpet av de ti årene som har gått siden oppstarten. Hun innrømmer også at de første årene var tøffe:

HARDTARBEIDENDE

–Trolig de tøffeste vi noen gang har opplevd og kommer til å oppleve, sier hun og ser bort på ektefellen.

–Vi kuttet ut alt av strømmetjenester og abonnenter og kjørte et strengt regime der vi jobbet fra tidlig morgen til sene kveld. Heldigvis er vi begge hardtarbeidende. Skal du lykkes, må du jobbe hardt.

BYGGESØKNADER

–Vi lagde forretningsplaner, satte opp budsjetter og diskuterte satsingsområder, som vi korrigerte underveis, smiler Tore. Byggesøknader, som de egentlig

ikke hadde tenkt å jobbe med, skulle vise seg å bli et av de viktigste produktene.

–Markedet der er enormt, fastslår han og forteller at de i tillegg til Rogaland også har satset i Oslo, der de også har mange faste, gode kunder.

Hvor mange bedriftsbesøk som krevdes, antall presentasjoner og eposter, har de ikke tall på, men det tar tid å opparbeide seg en kundeportefølje. I dag har de så mange lojale kunder at de ikke lenger behøver å selge seg inn. Oppdragene kommer av seg selv, men det betyr ikke at de hviler på laurbærene.

VIL UTVIKLE

–Nei, vi tenker utvikling og er alltid åpne for nye muligheter, sier de to som de siste årene har tatt flere nye skritt og blant annet blitt forhandler for estiske Greentec, som tilbyr prefabrikerte moduler i tre.

–Vi har ikke kommet skikkelig i gang med dette enda, men ser for oss at vi har mye spennende i vente, sier Tore.

MAX MANUS

–Men vi har bygd en tomannsbolig av disse modulene på tomta hvor den kjente motstandsmannen Max Manus i sin tid bodde, forteller Merili.

–Hvordan kom dette samarbeidet i gang?

–Kunden trengte hjelp til byggesøknaden og fant oss på nett.

–Vi hadde ikke sett for oss at vi plutselig skulle sitte med hele totalentreprisen på en tomannsbolig i utkanten av Oslo, men slik ble det, smiler Tore som håper å kunne få mer tid til å fokusere på denne greina av virksomheten også.

–Vi har akkurat fått pris på demoboliger fra Greentec. Tanken er å sette opp en bolig fullt møblert, slik at folk kan komme og se hva dette dreier seg om, sier de to.

GRÜNDERPAR:

Ekteparet Merili og Tore Høyland begynte på kjøkkenbordet. I dag driver de virksomheten sin fra egne lokaler i næringsparken på Skurve.

GODE KUNDEFORHOLD

Omsetningen i TM Byggtek har økt for hvert eneste år siden starten. De har fått med seg to personer til og muligheten for å vokse videre er til stede, men ekteparet er opptatt av å holde litt igjen.

–Nå skal vi først og fremst serve markedet vi har både her i Rogaland og i Oslo. Vi har mer enn nok arbeid og mange godt etablerte samarbeidsforhold som vi er veldig takknemlige for og som vi skal ta godt vare på.

Lagerrommet selger godt

–Vi skal bygge ytterligere tjue lagerseksjoner bare på Skurve, sier Asgaut Kalsås, som er ansatt i selskapet Lagerrommet og som selv har kontorplass i en av lagerseksjonene på Skurve.

Han har lang fartstid i byggebransjen og drev blant annet Nordbohus i tjue år. Nå er det de lokale gründerne bak Lagerrommet, Sveinar Skårland og Tore Høyland, som får gleden av Kalsås sin erfaring og kompetanse. Han begynte i stillingen i vår og er godt i gang med sin nye arbeidshverdag.

BYGGER FLERE STEDER

–På sikt skal vi bygge mye, sier han oppglødd og forteller at de i tillegg til Skurve tilbyr lagerseksjoner på Ganddal i Sandnes, i enda et nytt bygg på Forus, i Ålesund, på Stokkelandsmarka på Vigrestad, på Karmøy og med mer enn 40 seksjoner på Raglamyr i Haugesund. –Vi hyrer stort sett inn Gjesdalfirmaer til å utføre de ulike fagene

når vi reiser nye bygg, forteller Kalsås som jobber både med tomteerverv, salg og kundeoppfølging.

Han anslår at halvparten av kundene er bedrifter. På Forus er andelen oppi 70 prosent.

–Tømrer- og rørleggerbedrifter kjøper gjerne seksjoner som plukkeller mellomlager, mens andre innreder det som kontor og driver hele virksomheten i lagerseksjonen, forteller han. Det må da søkes om bruksendring i kommunen.

OGSÅ PRIVATE

Private som kjøper benytter gjerne sin seksjon som lager, noen har snekring som hobby og har endelig fått sitt eget verksted, mens andre har fått en ekstra stor garasje.

–Vi selger helst seksjoner på 72 eller 144 kvadratmeter, men kan

1. VEKST: Skurve-bedriften Lagerrommet vokser i oppdrag og omsetning. Foto: Lagerrommet.

også tilrettelegge for andre størrelser om det er påkrevd, sier Kalsås.

Prisen for en seksjon på 72 kvadratmeter koster fra 1,2 millioner kroner og oppover - alt etter hvor sentral beliggenheten er. Hvert bygg organiseres som et sameie, der felleskostnader fordeles på den enkelte.

–Som i en boligblokk, legger Kalsås forklarende til.

I VEKST

Ifølge ham er dette et voksende marked med flere aktører. Lagerrommet har i dag mange ulike lokasjoner og utvider kontinuerlig nedslagsfeltet. I planene framover har de rundt 200 seksjoner som skal legges ut for salg og bygges.

–Vi har kjøpt en stor tomt i Haugesund i det siste, der vi skal sette

opp tre bygg på industriområdet Raglamyr. I løpet av én uke fikk vi ti reservasjoner, noe vi er svært godt fornøyd med, smiler han.

På Forus har de to bygg som er utsolgt og skal nå snart i gang med et tredje. På Skurve skal de også opp med et nytt bygg i nærmeste framtid.

Det er Bryne-selskapet SL Mekaniske, som tidligere kjøpte opp Ravndal Stålbygg, som reiser byggene.

–Og så leier vi inn alle fag, der vi altså helst benytter oss av Gjesdalfirmaer også til jobber utenfor kommunegrensene. Men når vi bygger andre steder, hender det at vi, spesielt i forbindelse med gravearbeidene, benytter oss av lokale firmaer rett og slett fordi de kjenner markedet bedre.

TILPASSER

Hvordan seksjonsinndelingen i det enkelte bygg blir, er litt opp til kundene selv:

–Noen kjøper to-tre seksjoner, andre bare én – og så er det opp til den enkelte hvordan de ønsker å innrede og dele opp sin seksjon, sier Asgaut Kalsås, som til slutt påpeker at Lagerrommet bygger sine bygg med betongfot, cirka én meter opp. –Noe som gjør at de tåler mer, sier Asgaut Kalsås, som foreløpig er den eneste ansatte i Lagerrommet. Han legger til:

–Samarbeidet med eierne Sveinar og Tore fungerer utmerket.

2. ASGAUT KALSÅS. Foto: Privat 2.

Stadig flere besøker stølene

–Så du innlegget i dag morges? Tom Kenneth Gilje henter opp Facebooksiden til Foreningen for Stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal på telefonen og viser oss bilder av en mor og fem barn på overnattingstur til Djupavassbu.

Det er nesten så han blir litt blank i øynene:

–Å starte dagen med dette... Mye av det vi driver med handler jo om å skape opplevelser for den oppvoksende generasjon – gode minner for ungene. Å starte tidlig, er viktig, så dette – han peker på bildene igjen – er et fantastisk eksempel på at det er mulig.

INTERESSEN ØKER

I år er det seks år siden han tok initiativ til opprettelsen av Foreningen for Stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal. Siden den gang har ti ulike stølsbygg blitt rustet opp og nærmere 40 turløyper i indre Gjesdal blitt merket. Antall medlemmer i foreningen er steget til over 450, og på Facebook har foreningen over 3.500 følgere. Mange er interessert og mange benytter seg av tilbudet foreningen har lagt til rette for.

Tom Kenneth Gilje viser oss statistikk over antall overnattinger. Ikke så mange titalls enda, men bare Vallresbu, som stod ferdig i fjor, hadde 30 overnattinger i fjor.

–Vi har en egen bookingside der medlemmene booker seg inn for overnatting, opplyser han.

DAGSTURER

Når det gjelder dagsbesøkene, har han ingen statistikk, men at stadig flere har stølene som turmål, er han ikke i tvil om.

–Vi ser i hyttebøkene at trafikken er god. Særlig på de nye stølene er tallene høye. På Kjærvollstølen for eksempel, som stod ferdig i vår, har vi hatt masse dagsbesøk. Folk er nysgjerrige og vil gjerne se hvordan det har blitt, smiler han og legger til at Gjesdal Orientering har en egen runde innom Vallresbu, noe som også trolig bidrar til å trekke flere folk dit.

–Jeg synes besøket er godt. Samtidig får vi en god spredning så lenge vi har såpass mange støler. Det er en fordel – så belastningen ikke blir så stor.

–Er det først og fremst gjesdalbuer som legger turen innom stølene i indre Gjesdal?

–Nei, de besøkende kommer i like stor grad fra Sandnes, Stavanger, Sola og Jæren.

FOLKEHELSEPERSPEKTIVET

Foreningen er opptatt av å legge til rette for friluftsliv og ta vare på kulturminner.

–Folkehelseperspektivet er også viktig for oss, understreker Tom Kenneth Gilje.

Turisme i seg selv er ikke et uttalt mål for foreningen, men det er klart at arbeidet de legger ned, både i opprustning og vedlikeholde av støler og turløyper, vil kunne få stor betydning i en fremtidig turistsatsing i Gjesdal kommune.

Hvilken støl som skal rustes opp i 2025 er foreløpig ikke klart. Trolig blir det bestemt innen utgangen av september.

1. NYDELIG: De er et syn de rehabiliterte stølene, som benyttes av stadig flere.

2. NYEST: Kjærvollstølen ble rustet opp og innviet i år, med god hjelp fra dugnadsvillige. Foto: Foreningen.

3. DUGNAD: En god kjerne er med og jobber for Foreningen for Stølsliv og Friluftsliv i indre Gjesdal.

4. OVERNATTINGSTUR: Dette bildet var det som rørte Tom Kennet Gilje, der en mor tar med barna på overnattingstur til Djupavassbu.

FESTIVAL: En egen Stølsfestival har det også blitt. Her fra fjorårets festival.

GOD KJERNE

Ting har gått fort – så fort at Tom Kenneth Gilje og Co. nærmest glemte å markere fjorårets femårsjubileum. Med offisielle åpninger av stølene og den årlige Stølsfestivalen med tilhørende Stølsløp er det mer enn nok å henge fingrene i.

–Vi er en god kjerne som stortrives med dette. For min del handler det også mye om å ha en meningsfull fritid. Om trening, kameratskap og fellesskap. Og så er det jo utrolig kjekt at folk benytter seg av det vi gjør. At vi kan være med å skape gode minner for mange.

Med ti opprustede støler begynner allerede behovet for vedlikehold å melde seg – både for bygg og stier.

PROFESJONALISERER

–Vi har stivoktere som har som oppgave å vedlikeholde løypene minst én gang i året, og så har vi stølsvoktere som tar vårvasken og følger opp den enkelte støl. Men vi ser at vi også rent organisasjonsmessig nok må gjøre noen grep framover, både for å

sikre et godt vedlikeholdsarbeid og får å rigge organisasjonen så den blir mer robust og ikke så personavhengig som nå, sier han.

Selv har han planer om å være med i styre og stell til langt inn i pensjonisttilværelsen – om helsa holder.

–Vi har påtatt oss et ansvar både overfor grunneiere og andre. Derfor må vi bygge en profesjonell organisasjon som kan håndtere dette arbeidet også på lang sikt, sier han.

Den offisielle åpningen av Kjærvoll-stølen er avholdt, det samme er årets Stølsfestival.

Om kort tid stenges overnattingsmuligheten i hyttene, som ikke er tette nok for overnatting vinterstid – men som turmål fungerer de hele året.

–Så du for deg dette da du startet foreningen for seks år siden?

–Det var ikke i tanken, nei. Han smiler.

–Noe av det du går i gang med går bra, andre ting ikke så bra. Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal er helt klart et eksempel på det første.

Vi ser i hyttebøkene at trafikken er god. Særlig på de nye stølene er tallene høye.

Tom Kenneth Gilje, primus motor

Vi

Velkommen til 30 fantastiske butikker.

Tusen takk, kjære kunder! Vi gleder oss til

Les for meg!

15 minutters høytlesning hver dag gjør underverker for ditt barn.

ordforråd leseferdigheter konsentrasjon styrker relasjoner gode samtaler og psykisk helse

NB! Husk å fortsette etter at barnet ditt har lært å lese

Bruk biblioteket!

TEMA: VI TRENGER Å SNAKKE MER SAMMEN

Tema for Verdensdagen for psykisk helse 2024 er: Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter. På nettsiden sin skriver de: «I år oppfordrer vi til å sette av 8 minutter hver dag til å ringe noen du bryr deg om. Det er enklere enn du tror, og betyr mer enn du aner.» Vi har latt oss inspirere og sett på hva dette betyr og hva vi kan gjøre i vårt lokalsamfunn.

22

BARE BITTELITT ER NOK

Han liker å glede andre, har vanskelig for å si nei og lar seg sjelden stoppe om anledningen byr seg – til å slå av en prat.

32

–FOR MANGE ER SAMTALEN VIKTIGERE ENN HÅRKLIPPEN

Frisørstuås Asrid Larsen opplever at samtalen i frisørstolen har fått en enda viktigere funksjon i dag enn tidligere.

26

MOBILFRI SKOLE, HVA NÅ?

2. mai ble Gjesdal Ungdomsskole (GUS) mobilfri også i friminuttene, noe som betyr at mobilen enten skal ligge igjen hjemme eller i ranselen - avslått. Mange foreldre puster lettet ut, men kan vi egentlig det?

36

BUTIKKPRATEN BETYR MYE

Han liker å prate med kundene. Spøke og le, samtidig som han er oppriktig interessert i å høre hvordan det går.

Jo mer smartskjermen brukes til sosiale medier, økes risikoen for psykiske lidelser, skriver kronikkforfatteren. Ill.foto: Shutterstock

Unnskyld, alle skjermforeldre

Gaute Godager, psykologspesialist og en av Norges mest berømte spillutviklere, pleide å hevde at barns skjermtid var ufarlig. Nå erkjenner han at han har tatt feil. I et innlegg på nrk.no, som vi her gjengir med tillatelse, ber han om unnskyldning.

Vi vet mer enn nok om hvor skadelig overdreven skjermbruk er, til å legge begrensninger på bruken. Her kommer en uforbeholden unnskyldning fra en psykolog og dataspillutvikler. Unnskyld, alle skjermforeldre! Jeg visste ikke bedre!

Derfor har jeg bestemt meg for å ikke være usynlig i skjermdebatten. Jeg elsker teknologi, skjermer og dippedutter, og hevdet lenge at det ikke var så farlig med mye bruk. Samtidig misliker jeg, som de fleste, at noen bestemmer unødvendig over meg. Nå vil jeg allikevel argumentere for skjermrestriksjoner og regulering av sosiale medier.

VANSKELIG Å STYRE

Forskningen om at smartskjermer er vanskelig å styre for oss alle, og skadelig for de sårbare, blir mer og mer overbevisende. Det er urettferdig, og skadelig for barn og ungdom, at foreldre må bære alt dette helt alene. Uten tydelige råd. Uten tydelige regler. Uten noen lover.

Jeg har bidratt til å overlate ansvaret til foreldrene og den enkelte, gjennom argumentasjon og foredrag. Vi teknologiglade gjør ofte det. Når jeg har tatt så grundig feil før, bør du høre på meg nå? Ja, nettopp fordi jeg motvillig endrer mening og lar meg overbevise av forskningen.

Gaute Godager, psykologspesialist og spillutvikler. Foto: Rune Hammerstad

Verden trenger et slags «Vinmonopol for smartskjermer», ikke som et fysisk sted, men som et lovregulert område.

Gaute Godager, psykologspesialist og spillutvikler

GODTEPOSE

En passende metafor for en smartskjerm er en godtepose. Samfunnet har plassert en gedigen pose med godterier midt i alles liv! En kjempepose med dritt og lort, søtt og surt, som fylles på med 329 millioner terabytes hver dag. Og hver gang vi foreldre snur ryggen til, sier vi strengt til barna våre: «Ikke spis av posen, da!» Du trenger ikke psykologgrad for å vite hvordan det går.

skolastiske ferdigheter. Vi vet at bruk av smarte skjermer for de aller yngste, blant særlig sårbare grupper, kan forsinke og forstyrre tilknytning, kognitiv, språklig og sosial utvikling. Du får ikke noe nyttig av en smartskjerm som etteller toåring!

MULIG Å REGULERE

Jeg mener verden trenger et slags «Vinmonopol for smartskjermer», ikke som et fysisk sted, men som et lovregulert område. Utfordringen med det er at lover og råd ikke er nok, selv om det hjelper.

Vi trenger teknisk støtte inne i smartskjermene. De bør simpelthen ikke virke for en ettåring. Sosiale medier bør ikke virke for en 11-åring.

Dette er mulig. Slik kan foreldre få støtte i sine utfordringer. Det at skjerm og sosiale medier også kan være bra, betyr ikke at det ikke også er skadelig. Bilen er helt fantastisk. Alkohol kan være deilig og bra. Våpen er dessverre nyttig for verden og kan være en morsom hobby. Det er allikevel tydelig regulert.

Vi vet nok om den skadelige effekten skjerm har på barn, særlig de minste. Det som debatteres er heller hvor skadelig det er. La bevisbyrden derfor nå endres. La oss handle føre var. La bevisbyrden tilfalle de som sier vi ikke skal ha tydelige anbefalinger, lover og regler. Hvis det er noen som hevder skjerm og sosiale medier er stort sett bra, eller at all frihet er viktigere enn psykisk helse, og det å hjelpe fortvilede foreldre – la dem bære bevisbyrden.

Noen debattanter trekker fram at det er dumt å gå glipp av «Duolingo» eller andre pedagogiske og oppbyggelige apper som ung, eller forskjellige andre «sunne salater». Og det er virkelig masse flotte apper som hjelper mennesker. Teknologi er også fantastisk.

Poenget er at når posen på bordet renner over, og stort sett alt belønner hjernen mye sterkere enn salat, velger barna dette. TikTok er morsommere enn «Duolingo». De som kjemper mot reguleringer har lite empati for de vanskeligstilte i samfunnet.

VI

VET NOK

Vi hadde ikke røykelovens evidens da vi innførte Vinmonopolet. Vi hadde ikke moderne forsknings kunnskap om global oppvarming da Gro Harlem Brundtland anbefalte «bærekraftig utvikling» i 1987. Vi hadde hverdagskunnskap og bra nok forskning. Er så forskningen bra nok? Ja, det er den. Hva vet vi?

Vi vet at smartskjermer i seg selv ikke nødvendigvis er skadelig, men vi vet at hvis du bruker den mye, og jo mer du bruker den til sosiale medier, øker det risikoen for psykiske lidelser.

Vi vet at høyt forbruk av smarttelefonen opptrer samtidig med gradvis dårligere vedvarende konsentrasjonsevne og reduserte

Vi vet at bruk av smarttelefoner og sosiale medier særlig predikerer negativ psykisk helse blant mennesker med lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller andre sårbarheter.

Vi vet at utviklingen av den psykiske helsen for barn og ungdom har vært veldig negativ i så å si hele verden siden 2010 og framover, selv om den var flat eller til og med positiv i tiårene før. Vi vet at smarttelefonen kom i 2007. Konklusjon: Vi vet nok.

VIL HA REGLER

Vi vet mer enn nok til å handle føre var. Vi som psykologer vet mer enn nok om at de minste barna ikke trenger skjerm, de trenger gode, varme voksne.

Selv om 95 prosent av foreldrene ikke gir smartskjermen lenge til sin ettåring, bør vi lage regler for å beskytte de siste fem prosentene. Hvis du føler deg urettferdig behandlet når en lov kommer, med innhold som du allerede følger, ikke vær sint. Den handler ikke om deg.

Får du, som meg, dårlig samvittighet overfor egne barn, legg det bort – vi handlet på vår kunnskap.

De fleste av oss trenger ikke Vinmonopolet heller. Det er ikke farlig for samfunnet om det allikevel blir restriksjoner på alkohol. Det er en god nordisk tradisjon å lage regler for å beskytte de mest sårbare. Det bør vi gjøre i forbindelse med skjerm og skjerminnhold også.

Bare bittelitt er nok

Han liker å glede andre, har vanskelig for å si nei og lar seg sjelden stoppe om anledningen byr seg – til å slå av en prat.

Dette skjer stort sett av seg selv, fordi Hallgeir Klink Pedersen, eller «Klinken», som de fleste kjenner ham som, rett og slett er slik. Dessuten har han et oppriktige ønske og en bevisst tanke om at de som kommer til Gjesdal skal oppleve seg velkomne og ivaretatt. Når han om mandagsettermiddagen stiller opp på fotballtreningen til de yngste ÅFK-spillerne, tenker nok mange at han er der som bestefar eller som en del av klubben, iført ÅFK-klær som han jo ofte er. Men Klinken har et klart siktemål med tilstedeværelsen:

INTERESSERT OG NYSGJERRIG

–De fleste av foreldrene er tilflyttere – unge, nye gjesdalbuer som bor i Solbakkane og Kodlidalen. Jeg tar en runde og snakker med dem, hører hvor de kommer fra og hvor de jobber. Når jeg treffer dem igjen på Mega eller andre steder neste gang, kan jeg stoppe opp og slå av en prat. Det er ikke bare enkelt å komme til en ny plass. Dessuten er jeg jo litt nysgjerrig også. Han ler godt.

Det summer i stemmer i Jæderståvå i klubbhuset til Ålgård

Fotballklubb (ÅFK) på Solås. Mens fotballen ruller mellom unge håpefulle på banen utenfor, koser rundt førti godt voksne mannfolk seg med jordbær, fløte, vaniljesaus og is rundt bordene inne. Det er sommeravslutning, og «Klinken», som er leder for pensjonistgruppa, byr på gratis jordbær fra jordbærbonde Geir Joa, som han møtte for første gang i 1978, da han var leder for Ålgårds juniorlag og Joar for Sola sitt.

UKENTLIG HØYDEPUNKT

–Det er bare to som får gratis jordbær av Geir, og det er oss og Kongen, smiler Klinken bredt og tar seg en munnfull Joa-jordbær med fløte.

Pensjonistgruppa har eksistert siden 2008. Først som et sted for tidligere ÅFKere, i dag et miljø for godt voksne menn uavhengig av ÅFK-bakgrunn eller ikke.

Da den tidligere lederen ikke ville mer, var Klinken halvredd miljøet skulle falle sammen. Ingen ville overta

–Jeg tenkte: «Fagerten, jeg får ta det jeg!» Og slik ble det.

Han blir ivrig når han begynner å fortelle:

1. LEDER: Hallgeir Klink Pedersen står i bresjen for pensjonistgruppa på Ålgård, flere titalls menn som møtes minst én gang i uka.

2. KOS: Sommeravslutning med nydelige jordbær fra Sola –gratis, selvsagt.

–Vi har for eksempel mange enkemenn i gruppa, noen har også ektefeller med demens. Å komme hit hver torsdag formiddag og treffe andre, er et høydepunkt i uka.

«SPIN OFFS»

Den siste onsdagen i måneden samles gruppa til kveldsmøte, der de inviterer inn noen til å belyse et tema, gi innblikk i en virksomhet eller liknende. En egen turgruppe har også sprunget ut av miljøet. Hver mandag klokken 0900 møtes de i Njåskogen. Alle som har lyst til å være med, er velkomne. Den samme gruppa møtes gjerne også onsdagene.

–Det sosiale betyr mye, men dette miljøet er like viktig i et folkehelsemessig perspektiv, ivrer Klinken idet han lar blikket gli over de rundt førti mennene som prater, ler og nyter jordbærene fra Sola.

START PÅ HEY HONEY

–Du er en person som trives sammen med andre?

–Det gjør jeg!

–Og du starter som regel dagen på Hey Honey på AMFI Ålgård?

Han ler godt.

–Jeg uttalte i et intervju en gang

at jeg i alle fall IKKE skulle sitte på Mega når jeg ble pensjonist. Men slik ble det.

Og mange av de han drikker kaffe og løser verdensproblemer med på Hey Honey, er de samme som sitter i Jæderståvå i dag. –Er det noen som mangler, ringer vi og spør om noe er galt.

To ganger har han opplevd dødsfall i gjengen.

PASSER PÅ HVERANDRE

Han forteller om den siste gangen, da han som alltid pleide å dukke like etter ham, og som alltid ga beskjed om han ikke kom, plutselig ikke var der. Ingen visste noe. Så Klinken ringte et familiemedlem, og sammen fant de ham i leiligheten.

–Vi passer på hverandre og følger hverandre opp. Det ligger mye trygghet i det, sier han stille og fortsetter:

–Jeg forventer ikke at alle skal gjøre som jeg, men jeg har valgt å leve slik fordi jeg ser at det har betydning. Og så skal det mange ganger så veldig lite til.

ALLTID PARAT

Han forteller om en eldre dame

han møtte på vei ut en morgen. Hun hadde ventet på taxien som skulle ta henne til legen i snart tjue minutter. Nå var klokka to minutter på ti, og legetimen begynte klokka ti. Det ble Klinken som kjørte henne til legetimen denne formiddagen.

–Å slå av en prat og stikke innom i døra til noen, skulle mange flere ha gjort. For det betyr så vanvittig mye, og så er det jo så gildt!

Det kommer vel ikke som noen bombe at Hallgeir Klink Pedersen også er engasjert i arbeidet i Gjesdal Frivilligsentral.

–På lørdagene kjører jeg to ukrainske damer fra Ålgård til Lura Bakeri, der de har fått seg jobb. De er faste lønnsmottakere nå, noe som er et delmål for begge to. De er høyt utdannede. Den ene av dem siviløkonom, og hun vil ikke søke relevant jobb før hun vet at hun kan språket skikkelig, forteller han imponert.

Såpass aktiv er han at han ikke får plass til å legge inn alle avtalene på mobilen, så han har skaffet seg en stor, svart bok istedenfor.

ÅLGÅRD FOTBALL

Siden 70-tallet har Klinken vært innom de fleste verv og oppgaver i Ålgård-fotballen. Han har vært leder, styremedlem, trener, oppmann og inspirator for fotballspillere i alle aldre. Han har ledet kretslag, fått fram landslagsspillere og hatt oppgaver for forbundet, noe han fortsatt har, men da han rundet 70 i

DRØS: Den gode drøsen er viktig for medlemmene i gruppa, som startet med tidligere ÅFKere, men som i dag rommer alle.

begynnelsen av september, var det slutt både med oppgavene i Fotballforbundet, plassen i Jæren Tingrett og i fylkesnemnda for barnevernssaker – uten at dette på noen som helst måte vil gjøre ham arbeidsløs.

I lokalfotballen fortsetter han, der han blant annet har et spesielt ansvar for gatelaget til Ålgård.

–Jeg begynte med gatelaget i 2018, etter at jeg hadde blitt inspirert både av Rosenborg, Strømsgodset og Vålerenga som alle drev med gatefotball.

Han valgte å gå ned til 60 prosent stiling i sin daværende jobb.

–På et tidspunkt var vi 16 spillere. Men dette det eneste laget vi ikke ønsker å rekruttere noen til, sier han og smiler bredt.

Fem av de som har vært i gruppa har i dag i fast arbeid.

–De har gått fra trygdemottakere til skattebetalere. Det er langt viktigere enn en scoring for meg!

EN LIVSSTIL

Han har vært engasjert i ÅFK i 52 år uten pause. Hva er det med denne fotballen?

–Si det... Jeg var jo fotballspiller selv til jeg var 16.

Han blir litt stille før han begynner å fortelle om en biltur til Bryne i slutten av tenårene.

–Jeg stod med den ene foten i bilen da far kjørte opp på siden av oss og ville ha meg med på fotballkamp i byen. Jeg ble med ham. Senere den ettermiddagen kom beskjeden om at bilen han

Jeg har ikke oppskriften.

Jeg sier bare at det gir meg veldig mye å glede andre. Det trenger ikke alltid være så mye.

Hallgeir Klink Pedersen

skulle ha sittet i hadde kræsjet og at de to, som begge jobbet på bensinstasjonen på Ålgård, var hardt skadet. Da han fortalte dette til innehaveren senere på kvelden, sa han: «Hallgeir, du må møte her i morgen!»

De to kameratene døde et par uker senere, og Hallgeir fortsatte i jobben på bensinstasjonen. Han fikk seg moped og ble etter hvert klar over at hans karriere som aktiv fotballspiller var over. Men leder og trener kunne han være.

–ÅFK har blitt en livsstil.

Mange tror at jeg er ekstremt fotballinteressert og sitter foran skjermen så snart jeg kan, men jeg velger heller en sykkeltur med kona.

BARE BITTELITT

Han reflekterer litt over sitt sosiale liv, der han har en haug med bekjente, men få venner.

–De jeg var kompis med i barndommen har jeg på en måte skjøvet bort idet jeg ikke har prioritert dem, noe jeg har litt dårlig samvittighet for. Han angrer imidlertid ikke på måten han har valgt å leve livet på.

–Jeg får positiv energi av å se at folk har det fint. Husk, det koster ikke mye å si ja.

–Hvorfor tror du ikke flere sier ja, da?

–Jeg har ikke oppskriften. Jeg sier bare at det gir meg veldig mye å glede andre. Det trenger ikke alltid være så mye. Men om alle bare gjorde bittelitt, ville alle få det så mye bedre!

Møtepunkt for pårørende innen

psykisk helse

I Luramyrveien i Sandnes, ikke langt fra Kvadrat, møtes jevnlig Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, LPP, sitt lokallag i Rogaland. Her er både månedlige pårørendetreff og temakvelder.

På pårørendetreffene møtes pårørende med både kort og lang erfaring i det å være pårørende til noen med psykiske helseutfordringer. Her deles erfaringer og her får man støtte og veiledning fra folk som i stor grad står i de samme utfordringene. Som regel arrangeres de månedlige pårørendetreffene den andre lørdagen i måneden.

LPP Rogaland oppfordrer interesserte til å ta kontakt og til å følge dem på Facebook.

TURER: LPP Rogaland arrangerer månedlige pårørendetreff i Sandnes og inviterer også til tur.

Innhøsting av plommer hos gode naboer på Ålgård. Høs tf es t p å

Smiå høster inn

Smiå på Ålgård produserer blant annet saft og ulike produkter av overskuddsfrukt og -bær som de får fra folk i nabolaget, derav merkenavnet «Den gode nabo».

Salget av disse produktene bidrar til å gi virksomheten driftsmidler slik at nye kurs og initiativer kan utvikles av og for de som benytter seg av Smiå-tilbudet, som i utgangspunktet er et tilbud til alle innbyggere i Gjesdal. Her kommer både folk som står utenfor arbeidslivet, som jobber deltid eller som jobber fullt. Smiå har også et eget tilbud til unge mennesker som av ulike grunner faller utenfor og samarbeider blant annet med Gjesdal Ungdomsskole.

Mange har vært med på årets innhøsting, der spesielt plommene har vært fantastiske. Også ripsbærbuskene har bugnet, så det blir mye godt å få i Smiå-hyllene framover.

Ikke stress med hjemturen,vi har gode tilbud på overnatting!

Velkommen til festmiddag og konsert med bandet «To Be Named». Vi serverer helstekt langtidsstekt okselår og ytrefilet av Hereford fra egen gård, toppet med desserten karamellpudding og feststemt konsert.

Konsert og 2-retters middag kr 845,- pr person

Konsert kr 395,- pr person.

Hotellrom enkelt-/dobbelt inklusiv frokost kr 1295,-/1495,28. september 2024 - kl. 18.30

Påmelding og mer info: post@byrkjedalstunet.no - www.byrkjedalstunet.no/arrangement

I mål med mobilfri skole, hva nå?

2. mai ble Gjesdal Ungdomsskole (GUS) mobilfri også i friminuttene, noe som betyr at mobilen enten skal ligge igjen hjemme eller i ranselen - avslått. Mange foreldre puster lettet ut, men kan vi egentlig det?

–Vi har først og fremst tatt bort mobilen for å unngå for mange avbrudd i undervisningen og for å bidra til at ungdommene snakker mer med hverandre og ikke via mobilen, sier Christine Soldal Risa, som er avdelingsleder ved GUS. I Gjesdal treffer henne sammen med rektor Nina Nygård Magnussen og avdelingsleder Ann Sigrun Vignes.

UTENFOR SKOLEN

Christine understreker at de forut for innføringen av mobilfri skole hadde en god prosess med elevene, noe som var helt nødvendig for å skape forståelse og eierskap til de nye reglene. I dag er både foreldre, lærere og etter hvert også elever fornøyd med den mobilfrie tilværelsen på ungdomsskolen på Ålgård, men: –Mobilfri skole løser på langt nær alle utfordringer. Mandagen er fortsatt en dag der elever kommer på skolen med etterdønninger

etter helgas opphold på sosiale medier. Dette er ikke så enkelt som det i første omgang kan virke, påpeker rektor Nina Nygård Magnussen og minner om at dagens unge omtrent aldri ringer hverandre, men stort sett kommuniserer digitalt.

PÅ HJEMMEBANE

De tre skolelederne opplever at det i debatten forut for beslutningen om mobilfri skole var for mye fokus på tiden som går med til mobilbruk i skoletida og for lite på hvor mye den faktisk er i bruk på hjemmebane.

–Jeg tror noen foreldre tenker at mobilproblematikken er løst med mobilfri skole. Men dette er bare en liten del av bildet, poengterer rektor, som er tydelig på at en av skolens oppgaver er å legge til rette for sosialt samspill. Men når måten mange kommuniserer på i dag vel så mye skjer på mobilen som ansikt til ansikt, er det ikke alltid like enkelt.

Å VÆRE

SOSIAL

–Når vi er sammen, eksponeres vi også for avvisning. Å være sosial, krever mer av oss følelsesmessig enten vi er unge eller voksne. På mobilen kan vi numme ut følelsene våre. Den er en «go to». Det er mye mer behagelig å holde på med den enn å måtte jobbe med seg selv i en setting der du gjerne kan føle deg både ensom og klønete, spiller avdelingsleder Ann Sigrun Vignes inn.

–Vi skal absolutt ta vår del på skolen, men det er ikke tvil om at

RÅD FRA 20-ÅRINGER TIL UNGDOMSSKOLEELEVENE:

• Vær «cringe»! Alle tenker uansett mest på seg selv.

• Vær hyggelig!

Mandagen er fortsatt en dag hvor elever kommer på skolen med etterdønninger etter helgas opphold på sosiale medier.

Nina Nygård Magnussen, rektor ved

Gjesdal Ungdomsskole

• Lær deg respekt. Du er ikke kul når du er frekk!

• Gå etter dine egne interesser, ikke hiv deg på alle andres.

• Vær raus og gavmild, det føles mye bedre enn å være grådig.

• Ta vare på vennene dine. De er det viktigste du har.

UTFORDRINGER: Smartskjermen gjør at dagens ungdommer i langt mindre grad opplever fellesaktiviteter og felles referanser, noe ungdomsskolen forsøker å gjøre noe med.

det også er en foreldredel her som er ganske stor, fortsetter rektor og understreker at hun like mye snakker til seg selv som forelder.

Å FALLE UTENFOR

De tre opplever at en del foreldre er svært bevisste og grensesetter både i forhold til mobilbruk og andre ting, men det krever sitt: –Ingen ønsker jo at ungene skal falle utenfor. Én ting er at det er ubehagelig for dem, men det er minst like ubehagelig for oss, og spesielt om det er vi som foreldre som har satt grenser som gjør at barna våre faller utenfor, påpeker Ann Sigrun.

–Men ungdommene tåler det. De er langt mer robuste enn vi tror, fastslår rektor Nina.

FELLES ARENAER

Det har blitt en tradisjon å markere Verdensdagen for psykisk helse på ungdomsskolen på Ålgård. I år er tema «Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter». Sammen

med årets tverrfaglige tema på skolen, som er «folkehelse og livsmestring», passer dette ifølge rektor veldig godt.

–Vi liker å jobbe tverrfaglig og skape felles arenaer både gjennom foredrag og ulike prosjekter og aktiviteter. På den måten bygger vi lag og felles opplevelser og preferanser, noe som er viktig for ungdommene, påpeker Ann Sigrun.

–Vi snakker også en del om hva elevene kan gjøre selv. Klassemiljøet blir så bra som den enkelte elev bidrar til at det blir. Her har hver enkelt elev en oppgave. Man må by litt på seg selv, tørre å møte blikk, sier Christine og understreker:

–Ensomhet løses selvsagt ikke ved et enkelt blikk, men man må våge å prøve seg fram. Livet er slik. Men kjenner noen på for mye ensomhet, så hjelper selvsagt vi til!

DAGENS UTFORDRINGER

–Hva opplever dere er de største utfordringene blant ungdomsskoleelever i dag?

–Selvregulering! Christine svarer kontant og utdyper:

–Det å være trygg nok til å vite at man kan håndtere ting og ha evnen til å bidra konstruktivt inn i et klassemiljø.

Selv har hun så langt jobbet mest i barneskolen, der hun har erfart at respekten for autoriteter stadig reduseres.

–Mange, både voksne og ungdommer, synes å streve med å stå i ting som oppleves ubehagelige. Det tar for eksempel ikke lang tid før elevene etterlyser pause når vi holder på med fagstoff. Dette tror jeg henger sammen med skjermbruk, der alt går veldig kjapt. Elevene begynner fort å kjede seg, noe jeg også tror mange voksne kan kjenner seg igjen i.

TRYGGE ELEVER

–Å skape trygge elever, er kanskje vårt viktigste oppdrag. Mange er avhengig av at omgivelsene må være slik og slik for at de skal ha det bra, noe som gjør at man er

Klassemiljøet blir så bra som den enkelte elev bidrar til at det blir. Her har hver enkelt elev en oppgave.

Christine Soldal Risa, avdelingsleder ved Gjesdal Ungdomsskole.

kjempeutsatt. Vi må jobbe for at hver elev finner sin vei, mener hun. –Ungdommene i dag får bokstavelig talt hele verden innover seg gjennom sosiale medier, noe som gir dem veldig mye å speile seg i. Mens tidligere generasjoner var forberedt på at livet kunne være krevende, befinner vi oss i dag øverst på Maslows behovspyramide, der man verken er innstilt på motstand eller på at man skal kjenne vonde følelser, supplerer Ann Sigrun.

GODE RÅD

–Dette er den største utfordringen! kommer det fra rektor, som har sittet og lyttet en stund. Hun ber Ann Sigrun, som nylig hadde en

økt med alle jentene på åttende trinn, om å gjenta de rådene hun innhentet fra sin 20-årige datter og hennes venninner til jentene i åttende klasse. Her er noen av dem:

–Vær «cringe»! Alle tenker uansett mest på seg selv.

–Vær hyggelig!

–Lær deg respekt. Du er ikke kul når du er frekk!

–Gå etter dine egne interesser, ikke hiv deg på alle andres.

–Vær raus og gavmild, det føles mye bedre enn å være grådig.

–Ta vare på venene dine. Det er de viktigste du har.

VERDENS BESTE YRKE

–Som lærere har dere ekstremt mange mål å oppfylle, og vi har

ennå ikke berørt den faglige biten. Hvordan når dere over alt?

–Man får ikke til lærerjobben uten at man tar innover seg danningsbegrepet, som vi nå har snakket om. Men det er et imponerende arbeid de utfører, istemmer rektor Nina.

–Dette er verdens beste yrke! kommer det fra Christina.

–Jeg tror ikke folk vet hvor enormt meningsfullt det er. Vi får alltid gjort noe for noen og er enormt heldige som får jobbe med de unge. Vi hører om økende vold, noe som er alvorlig og som må fram, men vi må ikke skremme bort folk. Læreryrket er enormt givende, og vi trenger gode folk!

Fellesprosjekter funker

–Det er viktig både for elever og lærere å kunne jobbe sammen utenfor klasserommet, sier Linn Ellise Hovland, musikklærer ved Gjesdal Ungdomsskole, som har tatt inn både folkedans og kor i undervisningen.

–Åkomme sammen og skape noe, mener jeg er forebyggende både mot ensomhet og utenforskap.

Lærerne får seg gjerne også noen positive overraskelser når elever, som ellers ikke gjør seg gjeldende, plutselig viser sider de aldri tidligere har fått vist, forteller hun.

Når I Gjesdal treffer den engasjerte faglæreren, kommer hun rett fra folkedans med 120 tiendetrinnselever i Ålgårdshallen.

TYDELIG LEDELSE

–Og dette klarer du å få dem med på?

–Elevene blir gira. «Skal vi ha det i neste time også?» kommer de gjerne til meg og spør. Ikke alle, selvsagt, men stemningen er god, smiler hun bredt og forteller at hun gjerne begynner med å be guttene stile seg opp i en ring for så deretter å plassere jentene

–Det nytter ikke å be dem finne seg en dansepartner, ler hun.

–Det må styres, og da funker det veldig bra.

I fjor inviterte hun elever fra femte trinn på Ålgård-skolene med på folkedans med tiende trinn. Målet er å få med seg den eldre garde også.

–Slik at vi får «generasjonsdans». Det har jeg tro på, ivrer hun og understreker:

GJØRE NOE SAMMEN

–Målet med folkedansen er å gjøre noe sammen. Her blir ikke elevene vurdert etter danseferdigheter. Det er dessuten godt for lærerne å bare kunne være sammen med elevene som de er under

folkedans-timene.

Det er hennes fjerde år som faglærer ved Gjesdal Ungdomsskole. Hun jobber også ved kulturskolen i Gjesdal, der hun i flere år har ledet arbeidet med de store oppsetningene.

–Etter endt sangutdanning ved Norges Musikkskole i Oslo, tok jeg også pedagogikk og ble gira på ungdomsskoledidaktikk, forteller hun.

TIL UNGDOMMEN

Mens de fleste medstudentene på pedagigikkstudiet siktet seg inn mot den videregående skolen, var hun klar for ungdomsskolen. Hun brenner for at de som ikke får med seg sang, musikk og dans i oppveksten, som ikke er elever ved kulturskolen eller på andre måter kommer borti disse disiplinene, likevel skal få muligheten til å oppleve dem.

–På studiet fortalte de oss at musikkfaget ofte nedprioriteres, at det lett blir et «salderingsfag», et fag «hvem som helst» kan ta, noe som jo er synd, for det er et fint fag. For en lærer å skulle bli plassert på et fagfelt man egentlig ikke kan, er heller ikke gunstig.

–Men å skulle introdusere folkedans til tiende trinn, kan jo ikke være det enkleste, selv ikke for en som er utdannet i faget?

–Jeg sier at jeg vet at dette kommer til å bli kjekt og, som sagt, ber ikke gutter og jenter stå i par, men starter med den ene gruppa og parer så opp etterpå. Det funker.

DET STORE KORSLAGET

På Gjesdal Ungdomsskole arrangerer de også «Det store

korslaget», en idé Linn Ellise plukket opp fra en av lærerne i kollegiet og som nå er blitt en fast del av årshjulet ved skolen. I korslaget stiller klasser både fra åttende, niende og tiende trinn.

–Utpå høsten bestemmer hver enkelt klasse hvilken låt de skal fremføre og jobber deretter med fremføringen av denne fram til konkurransedagen i februar.

Hun innrømmer at det gikk ganske trått første året.

–Ingen visste hva det var eller hvordan det fungerte, så responsen var stort sett «Må me?» Hun smiler.

–Men da elevene kom ut av klasserommene og begynte å øve på scenen, vokste engasjementet, og nå, når høsten kommer, går det ikke lang tid før elevene begynner å spørre hverandre om hvilken låt klassen deres har valgt til det store korslaget.

SAMMEN Å gjøre noe sammen, henter fram ting i elevene som de kanskje ikke en gang selv visste at de hadde. Linn Ellise har flere eksempler på hvordan elever både ivaretar hverandre og gjerne også tar plass på andre måter enn i den vanlige klasseromsundervisningen.

–Korslaget skaper stort engasjement og mye sangglede og er blitt en del av GUS. Det har også folkedansen blitt, som jeg håper vi skal kunne utvikle til generasjonsdans», ivrer hun.

UTØVENDE: Elevene ved GUS utfolder seg både i kor og folkedans - og det funker!

–For mange er samtalen viktigere enn hårklippen

Frisørstuås Asrid Larsen opplever at samtalen i frisørstolen har fått en enda viktigere funksjon i dag enn tidligere.

–Noen snakker omtrent ikke med andre i løpet av dagen og gleder seg veldig til å komme hit, sier hun og forteller at mange av kundene gjerne uttrykker at de har sett fram til frisørbesøket.

–Du har jobbet som frisør i mange år. Vil du si at kundenes behov for kontakt er større nå enn tidligere?

HJEMMELEKSE

Hun nikker. Det virker som om flere setter pris på de sosiale sidene ved frisørbesøket. Noen blir gjerne også personlige i samtalen, mens andre foretrekker å holde det på et mer overflatisk nivå. Selv har hun flere faste kunder som hun kjenner godt, noe som er givende. Noen av dem kommer hun også ganske tett på.

–Og da hender det at jeg gir dem hjemmelekse. Hun ler.

–Hjemmelekse?

–Vi vet jo alle at selvfølelsen kan være skjør om vi ikke jobber med den. Å være fin på håret, hjelper et lite stykke på vei, men det er viktig å si fine ting til seg selv, rett og slett skryte av seg selv jevnt over. Om du ikke tror på det, så «fake it till you make it! Idrettsutøvere bruker teknikken til å bli verdensmestre, så hvorfor kan ikke vi bruke

den til å bli verdensmester i eget liv?

TERAPI

Hennes erfaring – som hun gjerne deler med kundene – er at det hjelper å skrive ting ned.

–Å skrive ned hva man har gjort bra, hva man er fornøyd med, hva man ser at man trenger hjelp til og ikke minst, hva man er takknemlig for, gjør noe med deg. Det trenger ikke alltid være de store tingene.

–Når begynte du med dette?

–Det vet jeg ikke. Men kommer jeg i snakk med kunden om slike ting og det føles naturlig å dele, gjør jeg det gjerne. Fordi det er så viktig.

–Og så sjekker du om kunden har gjort «leksa» neste gang de sitter i stolen?

–Ja. Hun smiler bredt.

VIKTIG I JOBBEN

Frisører er trent i å snakke med folk. Det er en viktig del av jobben.

–Liker man det ikke, er ikke frisøryrket noe å satse på, mener Astrid.

Og selv om noen kunder sitter med mobilen foran seg det meste av tiden, snakker de samtidig.

–Ukeblader trenger vi ikke lengre. Bare noen få spør etter dem. Mobilen har i stor grad overtatt deres plass, men samtalen – den forsvinner ikke og blir etter det jeg erfarer, bare mer og mer viktig.

FRISØRSAMTALEN: Frisørstuås Astrid Larsen - her sammen med kollega Roxanaopplever at flere setter pris på samtalen i frisørstolen.

REKRUTTERING: Seks nasjonaliteter i medarbeiderflokken på Frisørstuå.

Tror flere vil søke seg til frisøryrket

Søkertallene på ungdom som ønsker å bli frisør, har gått kraftig ned. Likevel, tror Astrid Larsen, som driver Frisørstuå på Ålgård sammen med Camilla Bilstad, at utviklingen snart vil gå den rette veien. –På sosiale medier registrerer jeg at noe er på gang. Jeg tror de siste års negative utvikling snart vil snu, fastslår hun.

VOKSENOPPLÆRING

Flere frisørsalonger strever med rekrutteringen. På Frisørstuå har de imidlertid klart seg godt. Roxana (29), som opprinnelig er fra Romania, er det nyeste tilskuddet i salongen til Astrid og Camilla på AMFI Ålgård. Hun har gått på voksenopplæringen på Godalen videregående skole i Stavanger, der de som en av få tilbyr frisørfag for voksne.

Astrid har hatt 29-åringen i praksis og har henne nå i lære.

SEKS NASJONALITETER

–Hun har blikket som trengs. Det er viktig for en frisør. I Frisørsalongen på Ålgård er de nå seks nasjonaliteter. De ansatte kommer i tillegg til Norge fra Romania, Kosovo, Island, Ukraina og Ecuador. –Vi har hatt to damer fra Ukraina på språktrening. Akkurat det gjør vi fordi vi liker godt folk og fordi vi vet at det er umulig å lære et nytt språk om man ikke har folk man kan snakke med rundt seg.

–Samfunnet har tillatt mer ensomhet

–Det er ikke det at vi bryr oss mindre, men vi er for hektiske i egne liv til at vi for eksempel setter oss i bilen og kjører på uanmeldt besøk – noe vi imidlertid burde gjøre.

Det er lederen av komiteen for Verdensdagen for Psykisk Helse i Gjesdal, Stian Hiim, som sier dette. Han mener vi er i ferd med å digitalisere oss bort fra hverandre. Hyppigheten av sporadiske, uanmeldte besøk er ifølge ham omvendt proporsjonal med bruken av smarttelefonen.

TRENGER TRYGGHET

–Om vi tenker oss Maslows behovspyramide, befinner de fleste av oss seg på øverste nivå rent behovsmessig, men psykisk vil jeg si a vi fortsatt er på jakt etter trygghet, sier han.

Hiim jobber til daglig som leder av mestringsenheten og Smiå i Gjesdal kommune. Han er utdannet sykepleier og har erfaring både fra sykehjem, hjemmetjeneste og psykisk helsevern. Til jobben i Gjesdal kom han fra en rådgiverstilling i Sirdal kommune, der han også bor.

UANMELDT BESØK?

Hans opplevelse er at vi generelt tilbringer mindre tid sammen med andre og at om vi skal gjøre det, så må det planlegges.

–Å komme uanmeldt på døra føles nærmest invaderende, fastslår han og fortsetter:

–Vi trenger økt fokus på dette. Verdensdagen for Psykisk helse gjelder oss alle, og årets tema, som er «Vi trenger å snakke mer sammen. Gi 8 minutter.» er jo brennaktuelt. For det handler om å

se hverandre, ta vare på hverandre og skape trygge relasjoner. Det får vi ikke uten at vi snakker sammen.

Hiim skal i løpet av uka hvor Verdensdagen markeres i Gjesdal kommune blant annet stå på stand på Amfi Ålgård. Dette er viktig!

SPONTANE MØTER

Stian Hiim snakker om spontane møter, der vi i større grad ser hverandre som vi er.

– Når det sosiale skal planlegges, får vi tid til å ta på oss fasaden og kan dekke over det som er vanskelig. I det uplanlagte møtet er sjansen mye større for at vi ser mer av hverandre, noe jeg mener er veldig viktig. Å anerkjenne at noen dager er verre enn andre, er normalt. Følelsene våre går opp og ned. Bølgedalene er en vanlig del av det hele, men det virker som om vi har distansert oss bort fra disse og blander det med psykiske lidelser.

–Hva mener du skal til for at vi skal komme nærmere hverandre og anerkjenne tunge dager og følelser som normale?

–Vi trenger å bryte ut av mønsteret som de fleste av oss befinner oss i. Vi trenger å gå på uanmeldt besøk. Nikke og si hei til folk ikke bare når vi legger turen rundt vatnet eller går i fjellet, men når vi spaserer på fortauet der vi bor. Vi trenger å gi hverandre positive overraskelser i hverdagen, skrive lapper, ta en prat med naboen. Slike ting.

DEN GODE SAMTALEN

Han trekker fram Smiå som et tilbud til alle innbyggere i Gjesdal, der fokus er den gode samtalen. –Vi har folk som kommer innom oss og drikker kaffe om morgenen og treffer både de som er i jobb og de som er uføretrygdet. Hos oss møter vi så å si hele spekteret av mennesker. Hovedoppgaven vår er å bidra til å skape en meningsfull hverdag for alle innbyggerne i Gjesdal, understreker han.

DET GJELDER OSS ALLE

–Hvorfor er det viktig med en markering som Verdensdagen for psykisk helse? Hva betyr den slik du ser det?

–Gjesdal har væt veldig framoverlent i forhold til dette og setter av en hel uke, noe som er bra. Alle har vi en psykisk helse. Tidligere tenkte nok mange at markeringen først og fremst gjaldt de som var psykisk syke, men dette gjelder oss alle. Vi trenger en bevisstgjøring på at vi har en psykisk helse og på at vi alle kan få større eller mindre utfordringer i livet. De fleste av oss opplever følelsesmessige svingninger, noe som er helt normalt. Noen har behov for hjelp i kortere perioder, andre over lengre tid. Men det gjelder oss alle. Og har vi det vanskelig er det viktig å snakke med noen om det. Derfor er årets tema så viktig og så relevant.

KONTAKT: Stian Hiim, leder for komiteen for Verdensdagen for Psykisk Helse i Gjesdal, oppfordrer oss til å være mer spontane.

Butikkpraten betyr mye

Han liker å prate med kundene. Spøke og le, samtidig som han er oppriktig interessert i å høre hvordan det går.

Oliver (41) har rett og slett hjerte for folk rundt seg, noe som du, om du kommer inn i Remabutikken på Opstad på Ålgård, vil merke. De fleste vet nok også hvem han er. Så har han da også jobbet i butikken siden åpningen i 2011.

–Jeg håper jeg kan jobbe her lenge, smiler han bredt og skynder seg å legge til:

–Om jeg får lov.

SOSIAL ARENA

–Du er i kontakt med ganske mange folk i løpet av en arbeidsdag?

–Mange tar kontakt, og det er kjekt! Som regel starter det med et «Hei» og så er vi i gang. Flere av de faste kundene er som kompiser å regne, noe som er hyggelig!

Dagligvarebutikken er utvilsomt en sosial arena. For mange representerer praten med den som sitter i kassen eller som jobber ute på golvet i butikken, en viktig input i hverdagen. Er man mye alene, betyr nok butikkpraten ekstra mye,

noe Rema-kjøpmannen på Opstad, og Olivers sjef, Veronica Dirdal, bekrefter:

–Noen kunder er gjerne innom oss tre-fire ganger om dagen. Å bli sett, få en positiv opplevelse, et smil, et nikk og aller helst kanskje også en prat, betyr mye for mange.

Klokka er halv ni, og Oliver har vært på jobb i en halv time. Som regel jobber han morgenskift, det vil si fra syv til tre. Én dag i uka har han mellomvakt fra ti til seks og en dag kveldsskiftet.

KUNDEN I SENTRUM

–Å få noen minutters prat med kunden, er fint. Noen forteller om dagens opplevelser eller fra ferieturen de nylig har hatt. Men vi snakker gjerne også om familien og hvordan de har det, forteller han.

For Oliver, som har mat som hobby, hender det ikke rent sjelden at han også kommer med middagstips til kundene, eller innspill til ingredienser de burde prøve ut eller benytte seg av – om

KUNDEPRATEN: Mange av de faste Rema-kundene er nærmest blitt som venner og bekjente for den 41-årige familiefaren.

de er interessert, selvsagt. Noen ganger blir han også stoppet av kunder som ønsker å drøfte noe eller fortsette samtalen de begynte på sist.

–Å se kunden, står sterkt i Rema sitt verdigrunnlag. Jeg har alltid vært opptatt av dette når jeg ansetter folk. Hos oss skal folk bli møtt av et smil, et «Hei» og et «Hadet» og helst også få den hverdagslige drøsen. Vi har mange faste kunder, de skal behandles ordentlig. Forskjellen på å drive her kontra i et bysentrum, der de stort sett har mange forskjellige kunder, er stor, sier Veronica, som vet at folk fra Sviland gjerne drar til dem for å handle på grunn av hyggelige ansatte.

FÅR SKRYT

–I Rema har vi en app der kundene kan legge igjen kommentarer. For hver gang noen av kundene våre svarer, trekker de alltid fram «skikkelig hyggelig personale». Det er vi stolte av og jobber

også hele tiden med – for det er ingen selvfølge! fortsetter Remakjøpmannen som ikke er i tvil om at måten de møter kundene på har stor betydning for den enkelte.

–Har du for eksempel en dårlig dag og kommer inn i en butikk der du får et «Hei, hei» og «God morgen!», kan det snu dagen. Og det koster så utrolig lite å gjøre det...

Rema-butikken på Opstad har en del eldre folk i kundeflokken.

–Mange av dem sitter nok mye alene, noe som gjør at den daglige handleturen blir ekstra betydningsfull, og da er det ekstra viktig at vi møter dem på en god måte, påpeker Veronica.

Det skal i denne sammenheng også nevnes at ikke alle kunder er like mottakelige:

–Når du har den tredje kunden på rad, som verken ser på deg, snakker eller engang drar på smilebåndet, føler du deg litt dum der du sitter med et smil, et «hei»

STEMNING: Kjøpmann Veronica (t.v.) ønsker å ha en lett og ledig stemning i butikken, med plass for tøys og tull.

og et «hadet» – men da har vi i alle fall gjort vårt, smiler hun.

GODT ARBEIDSMILJØ

Oliver, som egentlig er utdannet tømrer og som også jobbet som det de første årene, visste ikke at dagligvarebutikken så til de grader skulle bli hans arena. I starten kjente han seg dessuten usikker, tilbakeholden og litt famlende i kontakten med kundene. Men det tok ikke så lang tid før han ble varm i trøya – og nå kan han ikke tenke seg noe annet.

–Dette er midt i blinken for meg, ler han og trekker samtidig fram arbeidsmiljøet.

–Her hjelper vi hverandre både på godt og vondt. Noen dager er veldig travle, men jeg prøver alltid å ta meg litt ekstra tid til kundene hvis noen ønsker å slå av en prat.

–Merker du at folk setter pris på det?

–Jeg setter pris på det selv! At de kommer her og vil snakke med

oss. Og så kjenner jeg at noen ikke lenger bare er kunder, men er blitt venner.

GOD ATMOSFÆRE

–For kundene tror jeg det har mye å si at de kjenner de ansatte igjen. I butikkverden blir det alltid en del utskiftninger, spesielt når det gjelder deltidsansatte som plutselig bryter opp og skal studere i en annen by for eksempel. Men vi har hatt en god grunnstamme. Noen har vært her i mange år, som Oliver. Da jeg var sykemeldt et år, lurte folk på hva som skjedde. Kundene følger med og bryr seg, noe som er fint, sier Veronica Dirdal, som mener at god kundekontakt henger sammen med godt arbeidsmiljø.

–Vi kan tøyse og tulle litt når vi er på jobb, noe kundene merker seg. Det gjør noe med stemninga og atmosfæren i butikken.

Vi spør Oliver:

–Når du treffer kunder andre

steder enn i butikken, prater du med dem da også?

–Absolutt!

RETTE PLASSEN

Veronica oppsummerer:

–Oliver har verdens største hjerte. Han kjenner mye folk, er på med en gang og spør gjerne etter om ting han har snakket med vedkommende om tidligere. Slikt gjør inntrykk!

Butikk var ikke planen for Oliver, som egentlig skulle bygge hus, noe han også gjorde en periode. Men byggebransjen var ikke hans plass.

–Det kunne gå dager hvor jeg nesten ikke snakket med noen. Det var nesten så jeg kjente meg ensom.

Og før vi vet ordet av det runger latteren gjennom butikklokalet på Opstad, der Oliver har kommet i prat med den eneste kunden i butikken akkurat nå.

Gjesdal IL sikrer nytt skirenn i Sirdal

–For skiidretten i vår region er det viktig at vi har et årlig turrenn på ski. Håpet er at vi med et nytt renn skal kunne fylle tomrommet etter Sesilåmi og kanskje nå enda bredere ut, sier Pål Levang i Gjesdal IL.

PÅL LEVANG, Gjesdal IL

Datoen er lørdag 5. april neste år. Da blir det nytt skirenn i Sirdal med start og målgang ved Sinnes skule.

–Det jobbes med å finne en god løypetrasé, men det blir i hvert fall en noe kortere løype og en lengre. Håpet er å få klart disse om ikke så veldig lenge, sier Pål Levang.

Sammen med Nordsjørittet og Tonstad IL, står Gjesdal-klubben bak det nye turrennet på ski. Kanskje får de også med seg Sirdal Skilag.

TREPARTS SAMARBEID

Ifølge Levang gikk samtalene i mange leire etter at det ble klart at Sesilåmi valgte å legge ned. På en måte lå det i kortene at noe måtte skje.

–Det er synd at Sesilåmi ikke eksisterer lengre, men nå håper vi å få til noe nytt, sier Levang.

Planen er et renn der logistikkutfordringene ikke er like krevende som under Sesilåmi og der mange folk kan samles rundt selve rennet. Det er en viktig grunn til at startog målområdet er ved Sinnes skule.

SESILÅMI er nedlagt, men et nytt turrenn på ski er under oppseiling, der Gjesdal IL er en av arrangørene. Ill.foto: Sesilåmi

FOR FOLK FLEST

–Jeg tror det er på tide å tenke nytt og skape et annerledes arrangement, sier destinasjonssjef i VisitSirdal365, Thomas Hukkelås som berømmer initiativet og er imponert over at arrangørene går i gang allerede til vinteren.

–De aktive skigåerne vet vi kommer, men vi ønsker å lage et renn der vi også får med oss vennegjenger, foreninger og bedrifter som tar det som en sosial tur til Sirdal. Dette skal også være et skirenn for folk flest med en løype som passer for de fleste, påpeker Aina Andreassen i Nordsjørittet i et intervju med Stavanger Aftenblad.

DETALJENE GJENSTÅR

Navnet på det nye skirennet er ikke klart enda, hvor mange det er plass til og nøyaktig hvor løypetraseen skal gå er heller ikke bestemt, men disse tingene jobbes det med. Alt skal imidlertid være avklart før påmeldingen åpner 1. desember. – Vi håper at rennet kan bli stort og etter hvert også komme opp på Skarverennetnivå. Men vi tror samtidig det er lurt og fornuftig å åpne litt forsiktig det første året og så bygge videre derfra, understreker Andreassen.

Gjesdal IL har på sin side lange tradisjoner som arrangør i flere ulike sammenhenger.

–Mange hos oss er veldig interessert i å få på plass et nytt skirenn. Dessuten har vi gode samarbeidspartnere, så dette blir bra, sier Pål Levang som legger til at Gjesdal IL tidligere stod som arrangør for Sirdal Skimaraton.

–Vi samarbeidet også med Nordsjørittet da Hilleknuten opp ble arrangert for noen år siden. I det hele tatt har vi mye erfaring å ta med oss inn i dette arbeidet som vi gleder oss til å ta skikkelig fatt på, avslutter han.

Nye eiere overtar 1. oktober

–Det hadde vært katastrofe uten Joker-butikken lokalt, sier Sveinung Gilja, som nå selger dagligvarebutikken på Gilja.

Han fortsetter: – Hadde vi ikke fått solgt nå, hadde vi selvsagt fortsatt.

–Dagligvarebutikken må vi ha!

Utsagnet kommer når I Gjesdal tar kontakt med Joker Gilja for å høre hvordan det ligger an med salget av butikken som Sveinung og kona, Janne, la ut for salg tidlig i vår.

Mange kjente seg nok litt utrygge når dette skjedde, for hva ville skje med den lokale dagligvarebutikken som lokalsamfunnet på Gilja både trenger og er glad i.

Når I Gjesdal snakker med Sveinung Gilja i august, forteller han at kontrakten med de nye eierne mer eller mindre er på plass. Noen detaljer mangler imidlertid:

–Vi vil ikke gå ut med noe før alt er på plass, sier Gilja til I Gjesdal. Han forteller imidlertid at overtakelsen skal skje 1. oktober.

Terje Wester (t.v.), leder for Gudbrandsdalen Slakteri AS, Guro Espeland, daglig leder i Jæder og lokalpolitiker Tore Jonny Sveen.

Jæder bygger nytt slakteri

Nesten fem år etter at Nortura bestemte seg for å legge ned, er Jæder hovedinvestor for det nye slakteriet i Gudbrandsdalen.

Gjesdalbedriften har i første omgang investert 300 millioner kroner i prosjektet. Hvorfor?

– Fordi vi har tro på det. Denne regionen har enormt lange tradisjoner for landbruk. Og, så har vi tro på norsk landbruk. Den viktigste måten å vise det på, er at vi satser og investerer, sier Guro Espeland, daglig leder i Jæder i et intervju med NRK Innlandet.

Byggingen startet i august og målet at driften skal være i gang tidlig høsten 2025.

I tillegg til Jæder har både Vågå, Sel, Lom og NordFron kommuner bidratt økonomisk.

– Vi tror det å få tilbake et lokalt slakteri skaper mer framtidstro, investeringslyst og mer stolthet i Gudbrandsdalen, sier Terje Wester, som er leder for det nye Gudbrandsdalen Slakteri AS.

Ifølge Guro Espeland vil det nye slakteriet gi omtrent 60 arbeidsplasser.

offentliggjør

På jakt etter kjøkkenmedarbeidere

Kjøkkenavdelingen i Kongeparken søker nye medarbeidere både til fastfood- og bakervareutsalg. Parken er også på jakt etter folk til kioskene som blant annet selger is, brus, popcorn og sukkerspinn. Søknadsskjema finner du ved å gå inn på Kongeparken på Facebook eller nett.

Sveinung Gilja forteller at de

de nye eierne av Joker-butikken på Gilja 1. oktober Foto: Arkiv

Kommunens beste plassering noensinne

Gjesdal kommune klatret helt opp til 7.-plass på Kommunebarometeret, der alle landets 356 kommuner vurderes etter bestemte kriterier.

Kommunebarometeret er en sammenligning av alle landets kommuner basert på til sammen 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

KJEMPESTOLT

– Vi er blant kommunene i Rogaland med lavest inntekter, likevel klarer vi å levere gode tjenester, sier kommunedirektør Pål Larsson, som i et intervju med Kommunal Rapport benytter anledningen til å skryte av de ansatte som klarer å være dedikerte i stramme tider.

– Jeg er kjempestolt over hva vi får til, fastslår han.

Ordfører Frode Fjeldsbø mener den gode plasseringen blant annet

skyldes at kommunen er tvunget til å jobbe effektivt.

VEKSTKOMMUNE

–Gjesdal er en vekstkommune med en høy andel unge under 18 år og en lav andel eldre over 80 år. Vi har både utgifter og investeringsbehov, samtidig som vi har en viss budsjettvekst. Dette forvalter vi på en god måte, sier han til Kommunal Rapport og trekker samtidig fram det politiske miljøet i Gjesdal kommune:

– Vi har en kreativ konsensuskultur og er opptatt av å skape bredt flertall som kan overleve valg.

På toppen av kommunebarometeret finner vi Kongsberg, som også ble nummer én i 2021.

VINNERFORMEL

–Suksessformelen er rett og slett

STOLTE: Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) og kommunedirektør Pål Larsson gleder seg over 7. plassen på Kommunepbarometeret. Foto: Gjesdal kommune.

DETTE ER KOMMUNEBAROMETERET:

Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 157 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Resultatet er ikke perfekt, men gir en indikator, mulighet til å stille spørsmål, og ikke minst lære av de beste.

Tallene er i hovedsak hentet fra SSBs Kostra-database, tall for 2023. Det er i tillegg hentet statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

at vi har dedikerte og dyktige ansatte som jobber systematisk og godt i alle sektorene over tid, sier kommunedirektør i Kongsberg, Per Morstad. I intervjuet med Kommunal Rapport understreker han at de gjennom flere år har fått svakere skatteinngang og derfor har måttet tilpasse tjenestene med inntektsnivået.

Gjesdal var i fjor på 30. plass, nå altså på 7. plass, noe som er kommunens beste plassering noensinne. Dette gleder naturlig nok både ordfører og kommunedirektør seg over.

Gjesdal kommune gjør det jevnt over godt i alle sektorer, også i de store sektorene som grunnskole (45. plass), pleie og omsorg (62. plass) og økonomi (62. plass).

-Det handler om mye mer enn sau

Flere av dagens sauegjetere er på heia minst to dager i uka fra sesongstart i juni til avslutningen i november. Ålgårdsbu Ola Vigesdal Oftedal, heiasjef i Suleskard-heiene, anslår at han for sin del nok kommer opp i 75 dager dette året.

Sammen med broren

Halvard, er han heiasjef for opp mot 5.500 sauer, et tall som er «all time high». Første helga i september, eller det vil si fredag 6. til og med tirsdag 10. september – parallelt med Sirdalsdagene – ble hoveddrifta ført sammen og ned for skilling. Med det starter neste kapittel; etternølerne – sauer og lam som av en eller annen grunn ikke ble med flokken hjem og er igjen i fjellet. Disse må letes opp og føres tilbake til bonden. Ofte må det også flere overnattinger til. Suleskard-området er stort.

–Hvor stort?

–Vi leier beite av tre grunneiere i Sirdal og av Staten. Jeg tør ikke anslå nøyaktig hvor stort området er, men det går fra Rågeloni i sør, forbi Urdalsnuten i nord og inn til Refsvatnet. Ruven, som er det høyeste fjellpartiet i nord, setter

begrensningen der, og fra Rågelona til Ruven er det vel tre mil.

FOLK MED

Mens broren, Halvard, er sauebonde i Gjesdal, jobber Ola som politi. Heiasjefjobben, som han omtaler som en hobby, riktignok med et ørlite glimt i øyet, regner han med kommer opp i 75 dager i heia dette året. I tillegg kommer en del administrasjon og planlegging og ikke minst telefoner som må til for å få med seg folk til hepte, sanking og leting. –Jeg er en god del på telefonen, ja, smiler Ola og forteller om gårsdagens opplevelse, der han til slutt fikk med seg fem mann for å redde et lam som hadde forvillet seg ned på en hylle i fjellveggen og verken kom seg opp eller ned.

– Bøndene viser oss stor tillit når de overlater ansvaret for sauene sine til oss disse månedene. De

er glade i dyra sine og vil ha flest mulig hjem igjen. Derfor blir den ene sauen så viktig å redde.

I HEPTE

De var fem mann. Han var likevel spent på hvordan det skulle gå. –Det var en stygg plass – høyt opp og bratt ned. Helt uaktuelt at noen skulle falle utfor...

Selv om han er nøye med sikkerheten, er operasjoner som denne alltid forbundet med en viss risiko. At en 17-åring skulle fire seg ned til lammet på fjellhylla, gjorde nok også sitt til at flere i følget kjente litt ekstra på det denne dagen. «Her er klatreselen. Vi er fire stykk som holder deg. Du må rappellere ned. Len deg bakover, strekk ut beina og stol på utstyret», var beskjeden 17-åringen fikk. Han kom seg fint nedover de tjue meterne og da han nærmet seg lammet, fikk han beskjed om

å være rolig og godsnakke med dyret. Men lammet sprang likevel rundt ham.

–Da tenkte jeg at løpet var kjørt. Det er ikke lett å hanskes med dyr i situasjoner som denne, medgir Ola. Men 17-åringen gjorde et nytt forsøk, klatret litt oppover og så ned mot fjellhylla igjen.

–Det regnet. Forholdene var vanskelige. Det var vått og glatt, men vi holdt ham fast og plutselig hadde han begge hendene på lammet. Det var helt fantastisk! Og uttrykket i ansiktet hans. Spør du meg om hva som gir meg noe, så er det opplevelser som denne, stråler Ola.

LIKER HEIALIVET

Å jobbe som heiasjef på toppen av en annen fulltidsjobb, passer ikke for alle. Men det passer for Ola Vigesdal Oftedal. –Jeg liker heialivet. Natur-

opplevelsene er helt enorme. Turopplevelsene likeså. Fugelelivet er rikt, og vi ser masse gnagere. Å se sauen som beiter eller mor og to lam som ligger i sola og hjorter, er også nydelig.

Ola liker også veldig godt å ha med seg ungdom til fjells. Siden han og broren overtok som heiasjefer i Suleskard for tre år siden, har han stort sett hatt med seg noen på hver tur oppover.

UNGE MED

–Jeg ser på det som en investering. Vi trenger folk, og vi trenger folk som forstår hva det går i. Noen av ungdommene synes dette er kjempestas. Dessuten, så lenge de er her, gjør de ikke noe galt. Han ler.

–Å være med her, bygger karakter. De unge får kjenne på det å være kald, utslitt og steintrøtt og erfare at de likevel klarer

1. HEIASJEF: Ola Vigesdal

Oftedal er heiasjef i Suleskardheiene sammen med broren Halvard. Her er han på saueskilling. Foto: Merie Levang.

2. RISIKOFYLT: Å håndtere hepte – når en sau skal reddes ned fra fjellsida – er krevende.

3. SKILLING: Hoveddrifta i Suleskard har nettopp kommet hjem og bøndene har skilt ut sine sauer. Foto: Marie Levang.

oppgavene de er satt til.

Det handler i utgangspunktet om sauene, men dreier seg om så mye, mye mer. Og for Ola Vigesdal Oftedal er noen av de flotteste opplevelsene forbundet med mestring, som med 17-åringen i hepte. Slike opplevelser er rett og slett ubetalelige!

Byggevaresatsing på Opstad på Ålgård

Driver du din egen tømrervirksomhet eller sysler med byggeprosjekter privat, kan du få tak i alt av byggevarer hos Bygg Engros, som ligger bak Rema 1000 på Opstad på Ålgård.

Det visste du kanskje ikke, men Bygg Engros er samlokalisert med Drømmehytten og for så vidt også en del av denne.

–Far startet med byggevarer på Ålgård for snart 40 år siden, noe vi har drevet med hele tiden, også etter at vi etablerte Drømmehytten i 2008, forteller innehaver Jone Vatland.

Et bilde av det opprinnelige byggevareutsalget henger på veggen bak skrivebordet hans. Det samme gjør et bilde av faren og gründeren, som har klatret et stykke opp i reolen med trelast for å hente ned noen bord til en kunde.

GOD PLASS

I 2001 flyttet de virksomheten fra Myrå på Ålgård – der Obs Bygg og Coop Extra ligger i dag – og ned til næringsområdet på Opstad. Her har de kontor, lager, verksted og et uteområde like stort som selve bygget. Totalt er de fem ansatte. Geir Inge Iversen er daglig leder for både Bygg Engros og Drømmehytten. Han har bakgrunn fra Solhytten og kom i sin tid inn for å bidra til videreutvikling av Drømmehytten. På det meste bygde de opp mot tjue hytter i året. –Hyttene tok litt overhånd en periode, noe som gikk utover byggevaresalget, som vi ikke på samme måte har fått prioritert,

forklarer Jone. Nå ønsker de to å jobbe inn byggevaredelen som en større og tydeligere del av driften, ikke på bekostning av hyttevirksomheten, men mer som en nysatsing.

GODT SORTIMENT

Som medlemsbedrift og medeier i Mestergruppen tilbyr de det aller meste av byggevarer til svært gunstige priser – både trelast, trapper, tak, plater, isolasjon, golv, mørtel og forskaling, festemidler, dører og vinduer.

–Og har vi ikke varene på lager, bestiller vi opp, noe som går kjapt, påpeker Jone.

–Vi kjører fraktfritt ut varer i

nærområdet, legger Geir Inge til. I byggevarebedriften, som er skilt ut som et eget AS med navnet Bygg Engros, tilbyr de ikke utelukkende varer, men også tjenester som dimensjonering, tegning, byggesøknader, konstruksjon og snekring.

TILPASSER HYTTENE

Drømmehytten selger hytter til kunder som har tomter selv.

–Vi utvikler jevnlig nye hyttetyper sammen med arkitekt slik at kunden har flere ulike modeller å velge mellom. Som regel tilpasser vi også noe sammen med kunden, slik at hver hytte vi selger i realiteten er unik. Vi har også

1. UTSALG: Familiefirmaet til Jone Vatland i Opstadveien på Ålgård driver både med byggevarer og hyttebygging.

2. LEDERDUO: Geir Inge Iversen (t.v.) er daglig leder i de to selskapene på Ålgård.

3. STARTEN: For snart 40 år siden.

flere ganger opplevd at kunder tar utgangspunkt i en av våre hyttemodeller når de skal bygge hus, forteller Geir Inge Iversen. Drømmehytten sørger for at hytteprosjektet gjennomføres fra a til å.

–Vi benytter dyktige snekkere som leverer kvalitet og har ellers gode folk og samarbeidspartnere i alle fag, påpeker de to.

MINDRE TRYKK

Vanligvis bygger Drømmehytten 15-20 hytter i året, men nå er hyttesalget så godt som halvert. Høye renter og dyrtid gjør at folk er mer avventende. Men ikke alle: –Akkurat nå holder vi på med

et hytteprosjekt på Hovden og ett på Eidsvoll – og så skal vi snart begynne på et hytteprosjekt i Sogn og ett på Hardangervidda, forteller Iversen. De leverer til hele landet, men har hovedsakelig prosjekter i Sør-Norge.

MER BYGGEVARER

–Framover ønsker vi å ha et større fokus på det som i utgangspunktet var hovedvirksomheten vår, nemlig byggevaredelen, fastslår Jone Vatland, som ønsker nye og gamle kunder velkommen til både Bygg Engros og Drømmehytten på Opstad på Ålgård.

Spennende høstprogram på Veveriet

Konsert med musikeren

Bjørn Tomren og «Opplysningstime» om presidentvalget i USA er bare to av mange interessante programposter i høstens kulturtilbud på Veveriet.

–«Opplysningstimen» innførte vi som konsept i vår, der vi blant annet hadde oppe tema som krigen i Midtøsten og kunstig intelligens i skolen. I oktober kommer Aftenblad-journalist og USA-ekspert Arild Inge Olsson, som har med seg en vaskekte demokrat og republikaner for å belyse det forestående presidentvalget i USA. Det tror jeg blir veldig bra, sier Mari Rettedal Westlake, som leder kulturavdelingens programgruppe. Denne består i tillegg til henne av biblioteksjef Helene Nord-Varhaug, leder for Frivilligsentralen, Marianne Tjetland og kultursjef Jane Merete Jonassen. Bjørn Veen satt i gruppa som utarbeidet høstens program ettersom han var midlertidig biblioteksjef for Helene i en periode, og kulturavdelingens Elizabeth Croft står for utformingen av programmet som nå har gått ut til alle husstander i Gjesdal kommune.

FOR BARNA

–For barna kjører vi videre med «Menn i uniform leser», der vi så langt har hatt besøk av en fra Madlaleiren, en politi, en brannmann og en bussjåfør. I høst kommer en ambulansearbeider og en brannmann til.

KULTURPROGRAM: Til å utforme høstens kulturprogram på

Byttedag blir det også, både med barneklær og leker.

–På Byttedagen får vi i tillegg besøk av filosof Ingunaya Amundsen og musikkpedagog Kajadilani Fiksdalen som er i ferd med å utvikle et nytt konsept for barn som de har med seg denne dagen, sier hun entusiastisk.

–Opplever dere at arrangementene på Veveriet trekker godt med folk?

–Ja, gjesdalbuen er flinke til å bruke tilbudet vårt. Spesielt lørdagstilbudet for barn er populært, skyter Elizabeth Croft inn og legger til at alle barnearrangementene er gratis.

FOR

VOKSNE

De siste årene har prosjektgruppa vært spesielt opptatt av å få fram flere arrangementer for voksne. Tønes-konserten i fjor trakk fulle hus, det samme gjorde Ydstebøforedraget.

–Vi planlegger ganske langt fram i tid, og så er vi jo en kulturavdeling med mye kunnskap og kompetanse, der hele avdelingen bidrar med innspill og ideer, opplyser Mari.

–Innbyggerne kan også komme med ønsker både om foredragsholdere, artister, forfattere og andre ting,

understreker Elizabetnh Croft.

–Det er bare å ringe eller sende mail til Mari.

Også i år har kulturprogrammet et arrangement med barn og unge som tema – denne gang med utgangspunkt i den nylig utgitte boka «Før de forsvinner» av Birger Emanuelsen.

–Forfatteren snakker om oss voksne som kolonister i våre barns liv. En fascinerende bok, lover Mari Rettedal Westlake som anbefaler boken på det varmeste.

HENTER INN MIDLER

Marianne Tjetland påpeker at flere av høstens programposter arrangeres i samarbeid med lokale lag og foreninger og nevner blant annet en ettermiddagstur til dagsturhytta Røyskatten. I høst er også Ålgårdbanens Venner med på arrangementet som markerer Ålgårdsbanen 100 år sammen med Gjesdal historie- og ættesogelag, Ålgård Rotary, SMIÅ og Jonas B. –Og midlene til disse arrangementene, hvordan skaffes de til veie?

–For oss er det viktig å hente midler utenfra der vi kan, sier de tre som er stolte over høstens kulturprogram og som gleder seg til alt som skal skje framover.

Veveriet har Mari Rettedal Westlake (nr. 2 f.v.) hatt med seg Marianne Tjetland (t.v.), Bjørn Veen og Elizabeth Croft (t.h.).

Et miljøbevisst trykkeri med stor fleksibilitet.

DIN ANNONSE HER?

Kontakt I Gjesdal på bethiselskap@gmail.com eller 450 440 29

Noen ganger er hele forskjellen å ha noen å snakke med / ninaedvardsen@yahoo.com / 473 849 19 /

KONTAKT OSS I DAG FOR GRATIS BEFARING

POST@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 984 71 994

KNUTOLAV@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 954 96 901

SKARLANDBYGG.NO

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallasjon, ekominstallasjon

Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

novabegravelse.no • tlf. 51 61 04 00 • døgnvakt • Ålgård, Skogbakken 5

ØNSKER DU Å JOBBE I EN LOKAL BEDRIFT I GJESDAL?

Vennligst ta kontakt for en hyggelig prat: bs@toreravndal.no

Garantert matglede siden 1896 WWW.JAEDER.NO

Studioleiligheter på Skurve – for bedrifter og private Leilighetshotellet.com • tlf. 95 11 11 25 • Skurvebakkane, Ålgård

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

TIL HELE NÆRMARKEDET

Med I Gjesdal når du hele Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håba- og Bogafjell.

Opplag: 8.300

Ant. Utgivelser per år: 4

Ta kontakt på 450 440 29 eller epost behiselskap@gmail.com for tilbud om annonsering.

Den gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg

Økonomi kan være vanskelig

Økonomi kan være vanskelig

Økonomi kan være vanskelig

Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 55 33 39

55 55 33 39

nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 39

nav.gjesdal.okonomi@nav.no nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 55 33 39 nav.no/okonomi-gjeld

Sushi inviterer til gode samtaler MAT

Sushi forbindes ofte med noe krevende, men kan også lages på en enkel måte. Ved å sette noriflak og skåler med de ulike ingrediensene på bordet, kan alle lage sin egen rull etter ønske. Denne metoden er sosial og engasjerende både for barn og voksne. Det gjør noe med stemningen rundt bordet når alle engasjerer seg i matlagingen. I tillegg kan man velge sitt favorittfyll, noe som er veldig tilfredsstillende.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

INGREDIENSER

(4-5 PERSONER):

• 1 pakke sushiris

• 2 ss riseddik eller lignende

• 400 g salmalaks eller annen fisk egnet for sushi

• 1 mango

• 4 vårløk

• 2 avokado

• 1 agurk

• 1 rødløk

• 1 isbergsalat

• 1 pakke noriflak

TILBEHØR:

• Soyasaus

• 1 tube wasabi

• chilimajones eller kremost

• Syltet ingefær

• Sesamfrø

DETTE GJØR DU:

• Kok risen som anvist på pakken og hell over riseddik.

• Del fisk, mango, vårløk, avokado, rødløk og isberg-salat i staver og strimler og legg alt i hver sin skål.

VED BORDET:

• Begynn med å bre et tynt lag ris ut over noriflaket, sett igjen et par centimeter i den ene enden slik at du har noe å «lime» rullen sammen med.

• Legg på det du vil av fisk og grønnsaker og rull sammen så tett som mulig. Fukt noriflaket i enden slik at rullen limes sammen. Bruk en skarp kniv og skjær biter av rullen. Eventuelt kan rullen spises fra enden som en wrap.

Nye virksomheter i Gjesdal

3MAST HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 648 737

Forretningsadresse: c/o Stein Rhoar Juul, Ånundlia 30, 4330 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 05.06.2024

Styrets leder: Stein Rhoar Juul (f. 1969), representant for A-aksjonærene

BAARDSEN TRANSPORTTJENESTER

Organisasjonsnummer: 933 855 902

Forretningsadresse: Ålgårdsveien 21, 4331 ÅLGÅRD

Aktivitet: Transport og følgebil.

Innehaver: Sondre Eriksen Baardsen (f. 1996)

DEFENCE TECHNOLOGY NORWAY AS

Organisasjonsnummer: 933 735 648

Forretningsadresse: Opstadveien 11C, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet

Stiftelsesdato: 10.07.2024

Daglig leder: Jan Kåre Bredal (f. 1977)

Styrets leder: Jan Kåre Bredal (f. 1977)

Styremedlemmer: Stig Erling Bakke (f. 1961), Arnulf Søyland Bye (f. 1971)

DG HUSOM ANIMATION

Organisasjonsnummer: 933 607 704

Forretningsadresse: Bærlandsnuten 15, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

Aktivitet: Arbeid i 3D spill og film med fokus på animasjon.

Innehaver: Dennis Granli Husom (f. 1994)

EI REVISJON OG RÅDGIVNING AS

Organisasjonsnummer: 933 771 059

Forretningsadresse: c/o Stein Rhoar Juul, Ånundlia 30, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Revisjon, regnskapsføring og konsulentvirksomhet innenfor regnskap, økonomi og ledelse, samt hva herved står i forbindelse.

Stiftelsesdato: 24.06.2024

Daglig leder: Stein Rhoar Juul (f. 1969)

Styrets leder: Stein Rhoar Juul (f. 1969)

ELISABETH DREGGEVIK

Organisasjonsnummer: 933 795 845

Forretningsadresse: Vestlibakken 4, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Coach/veileder for voksne. Undervisning.

Innehaver: Ranveig Elisabeth Dreggevik (f. 1985)

ESPELAND NORWAY

Organisasjonsnummer: 933 947 580

Forretningsadresse: Slakthusbakken 2, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

Innehaver: Noralf Espeland (f. 1950)

ESPEN BJELLAND

Organisasjonsnummer: 933 764 257 Forretningsadresse: Husafjellveien 23, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Elektrisk installasjonsarbeid Aktivitet: Elektrikertjenester. Ingeniørog prosjektledertjenester innen byggeprosjekter.

Innehaver: Espen Bjelland (f. 1983)

FLADEN EIENDOM AS

Organisasjonsnummer: 933 613 666 Forretningsadresse: Kroveien 7, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Stiftelsesdato: 23.04.2024

Styrets leder: John Eirik Øvstebø (f. 1975)

Styremedlemmer: Arvid Gilje (f. 1984), Ørjan Gilje (f. 1981), Ole André Lilleheim (f. 1987), Espen Øvstebø (f. 1980), Bjørnar Gilje (f. 1977)

KJETIL ØYGARD EIDEVIK SONG OG TANGENTAR

Organisasjonsnummer: 933 699 315

Forretningsadresse: Hellandsvegen 44, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Aktivitet: Solosong, orgelspel og pianospel.

Innehaver: Kjetil Øygard Eidevik (f. 1970)

KON TEC AS

Organisasjonsnummer: 833 976 052

Forretningsadresse: Nedre Vaulabakken 6, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Stiftelsesdato: 04.08.2024

Daglig leder: Håvard Sivertsen (f. 1948)

Styrets leder: Håvard Sivertsen (f. 1948)

Styremedlem: Olaug Sofie Stople (f. 1950)

KON TEC HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 763 404

Forretningsadresse: Nedre Vaulabakken 6, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato:10.07.2024

Styrets leder: Håvard Sivertsen (f. 1948)

KONGSGATA 3 AS

Organisasjonsnummer: 933 879 224

Forretningsadresse: Kongsgata 9, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Stiftelsesdato: 15.05.2024

Daglig leder: Ådne Espeland (f. 1977)

Styrets leder: Harald Strand (f. 1946)

KRÅVIK FORMIDLING OG

VEILEDNING

Organisasjonsnummer: 933 922 901

Forretningsadresse: Vonheim 1B, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Sjelesorg, veiledning, kristen forkynnelse og undervisning. Brattkortkurs.

Innehaver: Eivind Kråvik (f. 1984)

MALER HENRIKSEN

Organisasjonsnummer: 933 842 975

Forretningsadresse: 4023 STAVANGER

Postadresse: c/o Olav Henriksen, Kalaberget 3, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Malerarbeid

Innehaver: Olav Normann Henriksen (f. 1992)

MOLAUG TATTOO

Organisasjonsnummer: 933 716 902

Forretningsadresse: Europavegen 1216, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted

Innehaver: Marita Monsen Molaug (f. 1999)

Forretningsfører: Marita Monsen Molaug (f. 1999)

MUSIC FOR ORGANISTS AS

Organisasjonsnummer: 933 594 033

Forretningsadresse: Bygdaveien 129, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næringskode: Postordre-/Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg

Stiftelsesdato: 23.05.2024

Vedtektsfestet formål: Salg av noter på internett og hva som står i en naturlig tilknytting til dette.

Kontaktperson: Geir Munthe-Kaas (f. 1959)

Styrets leder: Geir Munthe-Kaas (f. 1959)

NORDSTRAND

PROSJEKTADMINISTRASJON

Organisasjonsnummer: 933 794 660

Forretningsadresse: Lauvveien 9, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Byggeteknisk konsulentvirksomhet

Aktivitet: Ingeniør- og prosjektledertjenester innen byggeprosjekter.

Innehaver: Arnvid Nordstrand (f. 1956)

RAVNDAL SIMONSEN

Organisasjonsnummer: 933 595 730

Forretningsadresse: Kløverveien 18, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Undervisning innen idrett og rekreasjon

Aktivitet: Personlig trener.

Innehaver: Marianne Ravndal Simonsen (f. 1997)

ROLUFSEN HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 916 006

Forretningsadresse: Kalaberget 12, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 30.07.2024

Daglig leder: Robert Olufsen (f. 1966)

Styrets leder: Robert Olufsen (f. 1966)

SANDVIK MEDIA

Organisasjonsnummer: 933 924 785

Forretningsadresse: Svarttrostveien 11, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler

Internettadresse: sandvikmedia.no

Aktivitet: Butikkhandel med kosmetikk, parfyme og andre produkter til personlig pleie. Markedsføring og reklame.

Innehaver: Lukas Dahl Sandvik (f. 2006)

Daglig leder: Lukas Dahl Sandvik (f. 2006)

SKARÅS SKOG OG NATUR DA

Organisasjonsnummer: 933 671 798

Forretningsadresse: Strannen 921, 4460 MOI

Postadresse: Nordåsvegen 247, 4334 ÅLGÅRD

Kommune, land:

1122 GJESDAL, Norge

Organisasjonsform: Ansvarlig selskap med delt ansvar

Næringskode: Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter

Stiftelsesdato: 23.06.2024

Daglig leder: Terje Skarås (f. 1969)

Deltakere med delt ansvar: Terje Skarås (f. 1969), Mathias Hanssen Skarås (f. 1999), Camilla Hanssen Skarås (f. 1992), Lisabeth Hanssen Skarås (f. 1995), Celine Urdal Skarås (f. 2004)

SNEKKERHJELPEN MILICEVIC

Organisasjonsnummer: 933 882 144

Forretningsadresse: Terrassebakken 7, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Tømrer.

Innehaver: Sebastian Johnsson Milicevic (f. 1999)

Daglig leder: Sebastian Johnsson Milicevic (f. 1999)

T. NEVLAND

Organisasjonsnummer: 933 678 253

Forretningsadresse: Rishagen 9, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Oppføring av bygninger

Aktivitet: Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger.

Innehaver: Tilde Eira Nevland (f. 2005)

TENS AS

Organisasjonsnummer: 933 753 158

Forretningsadresse: Varaliå 26, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 10.05.2024

Vedtektsfestet formål: Spillutvikling, salg av digitale tjenester og varer relatert til spill.

Aktivitet: Spillutvikling, salg av digitale tjenester og varer relatert til spill.

Daglig leder: Jonas Nevland (f. 2005)

Styrets leder: Jonas Nevland (f. 2005)

VETERINÆR AMALIE WOLD LOMELAND

Organisasjonsnummer: 933 727 874

Forretningsadresse: Jærbuveien 8, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Veterinærtjenester

Innehaver: Amalie Wold Lomeland (f. 2000)

ØRSTAVIK FOTO

Organisasjonsnummer: 933 941 329

Forretningsadresse: Skogbakken 3, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Aktivitet: Salg av fotograftjenester og produkter.

Innehaver: Tone Ørstavik (f. 1984)

ÅNDELIG

BRØNNGRAVING V/ RAGNHILD FUGLESTAD

Organisasjonsnummer: 933 855 635

Forretningsadresse: Torneroseveien 2, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur.

Aktivitet:

Forfatter, alle typer litterære genre. Foredragsholder. Produksjon av digital kunst.

Innehaver: Ragnhild Fuglestad (f. 1977)

Du blir større i en mindre bank

Vi kjenner nabolaget, bygda di og byen din. Jo mer vi vet om dine behov, jo bedre kan vi hjelpe.

Jærsk business er vår business

Vi har et bredt og godt tilbud til små og mellomstore næringskunder. Seks rådgivere vier all tid til landbruket.

Hvorfor velge Jærens eneste lokalbank?

Rask respons og fjåge folk

Alle kan tilby alt.

Men bare vi har våre folk.

Hos oss møter du mennesker, ikke roboter.

Vi deler overskudd med deg

Vi støtter og sponser lokalmiljøet

Vi pløyer deler av overskuddet tilbake til ditt nærmiljø, slik at Klepp, Time, Hå og Gjesdal blir enda bedre å bo og leve i.

Alle får kundeutbytte: Om du er privatkunde eller næringsdrivende. Om du har mye eller lite i lån og innskudd.

Kontor midt i Ålgård

2. etasje i Kanalhuset, Torgveien 20. Book tid selv på jaerensparebank.no eller ring 915 03290 for å avtale et møte.