I Gjesdal 4-22

Solcellekø på Ålgård

Bedrifter og private kontakter solcelleleverandøren Norsolar på Ålgård, som har tilbudsforespørsler i kø. Pågangen har aldri vært større, og Kjetil Nevland Steinskog (bildet) og Tom S. Gilje har hendene fulle. Mer om dette side 26.

FIGGJO, SVILAND,

LEDER

Oppløftende start for Kongsgata Apartments

Gunstige tider for bruktbil

Aldri har flere barn gått i barnehagen på Gilja TEMA: SMARTE VALG

Dette gir Enova-støtte

Strømsparing: Dette sier elektrikeren

Smånytt

Strømsparing: Dette sier rørleggeren 24 Smånytt

Solcellekø på Ålgård 28 Stadig flere handler klær på gjenbruken

Bordspillet lever i beste velgående

Strikkeonsdag på Outleten

Smånytt

Bokbad: "Du er bonde"

Har du lyst og mulighet, gjør det!

Byvandring og blåskilt på Ålgård

Til og med slottet var med da Stasjonsklubb Ungdom feiret ti år

Jysk godt i gang på Ålgård

ADVOKATENS RÅD

BARNEHAGEN PÅ GILJA: Aldri hatt så mange barn

OUTLETEN: Inviterer til strikkecafé hver onsdag

LEDER

Løft blikket!

Iskrivende stund har nettopp budsjettet for Gjesdal kommune i 2023 blitt presentert. Kommunedirektøren legger opp til omtrent samme driftsnivå som i år, noe som er positivt med tanke på et stramt statsbudsjett, krigen i Europa, inflasjon og generelt usikre tider.

Vi har i dette siste nummeret av I Gjesdal 2022 blant annet sett nærmere på hvordan vi kan innrette oss når prisene stiger og det strammes inn på flere hold. Vi har fått gode råd fra lokale bedrifter, der det ikke nødvendigvis dreier seg om å kjøpe nytt, men om å være seg mer bevisst. Når det er sagt opplever både rørleggeren og elektrikeren en markert etterspørsel etter enkeltprodukter for å redusere energiforbruket, og solcelleleverandøren har aldri hatt det travlere.

Selv om kommunedirektøren ikke har funnet plass til ny svømmehall og rehabilitering av Ålgård skole i budsjettet for 2023, vet vi at det vil komme. Gjesdal er i jevn utvikling. Ved årsskiftet 2021/2022 var antall innbyggere i kommunen 12.131, noe som er en økning på 67 personer. Med unntak av 2017, har befolkningstallet steget for hvert eneste år i løpet av de siste 40 årene, noe som ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer til å fortsette. Et forventet innbyggertall er 12.900 i Gjesdal i 2030.

Nylig ble Gjesdals første boligprosjekt med solcelleanlegg lansert. Leilighetskomplekset «Bruhammaren» består av 34 leiligheter og ligger tett på Ålgård

sentrum. Trolig vil solenergi bli noe flere utbyggere vil måtte vurdere framover, i alle fall dersom dagens høye strømpriser opprettholdes. Det blir spennende å se om dette får følger for de mange hundre boligene som planlegges bygd på Ålgård i årene som kommer.

Vi nærmer oss jul, og verden er plutselig blitt en ganske annen enn den var for bare ett år siden. Ting endrer seg raskt, og det er lett å bli bekymret. Men oppi dette er det viktig å leve våre liv og gjøre noe med det vi kan der vi er.

«Vi trenger hverandre. Løft blikket» var tema for Verdensdagen for psykisk helse tidligere i høst. Mennesker trenger mennesker, og vi trenger å møtes på meningsfulle måter. Hva som venter oss framover, er usikkert. Men det som er sikkert er at vi trenger hverandre på veien. Løft blikket – og se!

Med dette vil vi ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år når det kommer.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK

I Gjesdal REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

PRODUKSJON

DISTRIBUSJON

Schibsted

OPPLAG 8.300. Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE

Onsdag 8. mars 2023.

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Ting endrer seg raskt, og det er lett å bli bekymret. Men oppi dette er det viktig å leve våre liv og gjøre noe med det vi kan der vi er.

Oppløftende start for Kongsgata Apartments

SATSER PÅ UTLEIE. Ådne Espeland, én av tre eiere i nye Kongsgata Apartments, tett på Kongeparken.

Siden slutten av juli har sju leiligheter i Kongsgata på Ålgård tatt imot turister på gjennomreise, og under ONS var samtlige booket. Utover høsten har bestillingene fortsatt å komme, og eierne er optimistiske.

Det tok ikke lang tid fra Kongsgata Apartments ble lagt ut på booking.com til de første bestillingene tikket inn. Kongsgata, som opprinnelig var planlagt som en handlegate i tilknytning til Kongeparken, er i ferd med å finne tilbake til seg selv. Harald Strand, som eier de fleste eiendommene i gata, fryder seg over at stadig flere finner veien, og sammen med Ådne Espeland og Tor Reidar Aase står han bak overnattingstilbudet på Ålgård som åpnet i månedsskiftet juli/august.

STADIG FLERE FOLK. – Etableringen av Mor sin har vært en skikkelig boost og gitt oss nytt initiativ, sier Harald Strand og skryter av innehaver Jette Bjorland. –Det første halvåret jeg satt her,

merket vi nesten daglig at antall folk i gata økte, noe som satte tankene våre i sving, smiler Ådne Espeland, som deler kontor med Harald Strand i andre etasje i ett av byggene i Kongsgata, der de har orkesterplass til det meste som foregår.

–Det blomstrer rundt oss, og etter det jeg kan forstå, har både Lonestar og Great Wall økt omsetningen sin som følge av Mor sin, skyter Strand inn. Etter at de pusset opp Kongsgata 10 og 12 til Kongsgata Apartments med sine sju leiligheter, har også flere andre bygg i gata fått en ansiktsløftning. Ny kledning og maling viser at det satses, og de to gründerne har flere planer.

BYGGER DESTINASJON. – Vi ønsker at dette skal bli en destinasjon og har satt oss hårete mål. Men vi tar en ting om

gangen. Nå må vi først se hvordan dette utvikler seg. Blir det en suksess, stopper vi ikke med dette, lover Ådne Espeland.

At alle leilighetene stod klare i august, som er feriemåneden i Europa, gjenspeiles i gjestelistene. Nesten nitti prosent av de som booket seg inn i Kongsgata Apartments denne måneden, kom fra Tyskland, Nederland, Tsjekkia og andre europeiske land.

–Hvordan er erfaringen så langt?

–Vi har klart oss bra. En liten overskridelse på kostnadssiden ble det, men ikke verre enn at vi stod det over, smiler de to.

–Belegget har vært bra. Jeg har ikke finregnet på det, men om det ikke har vært fullt, så har det vært folk her hele tiden, sier Espeland.

PIN-KODE NØKKEL. Når folk booker seg inn i én av de sju leilighetene, som forresten har fått navnene Auestad, Bollestad, Centrum, Dirdal, Frafjord, Gilja og Edland, betaler de med det samme og får en pin-kode som de låser seg inn med.

–I prinsippet møter vi ikke gjestene. De ordner seg selv, og så har vi en avtale med JM Service på Figgjo, som tar seg av alt renholdet, forteller de to.

Prisene varierer fra 900 kroner for den minste leiligheten til opp mot 3000 for den største, som har plass til sju personer.

–Vi kommer nok til å

prisdifferensiere noe i forhold til sesong og jobber også med ulike samarbeidsmodeller, der Mor Sin ser for seg at hun kan tilby både bryllup, teambuilding og kurs med overnatting. Vi har også tatt kontakt med Kongeparken for å se nærmere på hva vi kan få til sammen, forteller gründerne i Kongsgata på Ålgård.

MER AKTIVITET. Målet er aktivitet hele året. – Ja, vi ønsker jo liv i gata her, at restaurantene skal få mer omsetning og Rema 1000 også for den saks skyld, sier Ådne Espeland som inviterer lokale til å teste ut tilbudet.

–Så langt er det ikke mange lokale som har overnattet, men de er hjertelig velkomne!

1. FLERE STØRRELSER. En av de mindre, små leilighetene, som så langt har vært de mest populære.

2. KONGSGATA. Fra denne leiligheten ser man Kongsgata, der flere av bygningene har fått en ansiktsøftning.

Velkommen tilkontoretvårt iÅlgårdAmfi!

Sparing er verdens beste idé – også i urolige tider!

Ting skjer. Plutselig må bilen på verksted samtidig som du får tidenes strømregning. En buffer er det første du bør spare til. Men hvordan prioritere mellom å betale ned gjeld og spare? Bør du spare i fond – og i tilfelle hvilke? Og hva med pensjonssparing – trenger du det?

Kontakt rådgiveren din for en spareprat. Mangler du gode råd? Ring 915 03290 for å bli kunde!

procontra

Ill. Daniel Brokstad

LOKAL BILFORHANDLER. Tore Søyland er salgssjef hos Bilbutikken Sandnes som ligger såvidt på Sandnessida av Gjesdal, ikke langt fra Goman-bakeriet.

Gunstige tider for bruktbil

På grensa mellom Gjesdal og Sandnes, på nabotomta til Goman, ligger bruktbilforhandleren «Bilbutikken Sandnes» som i fjor omsatte like under 200 biler til kunder over hele Norge.

Bilforhandleren med adresse Flådene 5 selger med andre ord én ny bruktbil annen hver dag. Og selv om antall gjesdalog sandnesbuer som handler hos den lokale bruktbilforhandleren sakte men sikkert tar seg opp, er det fortsatt mange som ikke en gang vet om Bilbutikken Sandnes.

STORT UTVALG. – Vi vil selvsagt veldig gjerne komme i kontakt med flere lokale kunder, sier salgssjef Tore Søyland idet han lener seg tilbake i kontorstolen. Fra vinduet har han god oversikt over de mange bilene som står parkert utenfor: Mercedes, BMW, Opel, Volkswagen, Nissan – bilmerkene er mange, men fargene viser at norske bileiere kjører «seift». Det går stort sett i svart, gråfarger og hvitt.

–Vi selger fortsatt en god del fossile biler, men interessen har helt klart dreid seg mot elbil også hos oss, smiler salgssjefen og viser oss én mørkegrå og én svart Tesla som begge står innendørs, like utenfor kontordøra hans.

–Vi får nesten mer betalt for disse enn hva folk betaler for en ny Tesla i dag. Lange ventetider på opp mot halvannet år, ja, kanskje til og med mer, øker betalingsvilligheten når bilen kan fås på dagen, forklarer han.

LITE, MEN EFFEKTIVT TEAM. Tore Søyland flyttet til Ålgård fra Austrått i 2018. De ventet barn og trengte større bolig. I pappapermisjonstiden gikk trilleturene ofte langs Figgjoelva, der han etter hvert fikk øye på den store bilparken. Han jobbet da på Bilpaviljongen i Sola og hadde begynt å gå grundig lei køkjøringen til og fra jobb. Timingen kunne ikke ha vært bedre. Da han en dag gikk innom, viste det seg at en av de ansatte var i ferd med å slutte. Tore fikk jobben, og fra første januar 2023 blir han også medeier i Bilbutikken

Sandnes, sammen med gründer og innehaver Torbjørn Sveinsvoll.

Det er Sveinsvoll, som startet på Lura før han kjøpte eiendommen på grensa til Gjesdal og flyttet virksomheten dit, og Tore som kjøper inn og selger biler i Bilbutikken. De har også med seg en tredje mann som tar seg av mye av det praktiske arbeidet med bilene. Det betyr imidlertid ikke at eier og salgssjef utelukkende sitter foran PCen. Nei, også de vasker, boner og klargjør biler når det er nødvendig. I en liten bedrift trår man til der det trengs når det trengs.

STREKKER SEG LENGRE FOR LOKALE KUNDER. Som regel har de alltid mellom 60-80 biler inne. Alle ligger på finn.no.

–Det er ikke sjelden folk kommer med fly fra en annen kant av landet for å kjøpe bil hos oss, forteller Tore Søyland som lover at han er villig til å strekke seg bittelitt ekstra for folk som bor på Ålgård og Figgjo.

–Det der jo her vi hører til. Å kunne hjelpe lokale folk til å finne bilen de er på jakt etter, vil vi gjerne bidra med, smiler han.

Ettersom nybilmarkedet i dag ligger på 80-90 prosent elbil, er det naturlig at elbilandelen også kommer til å stige på

bruktbilmarkedet etter hvert. Slik det nå er, forsvinner elbilene hos Bilbutikken Sandnes omtrent i det de legges ut. Av de fossile bilene er det de firehjulsdrevne suvene som er mest populære. Flere av dem står linet opp både inne og ute hos bruktbilforhandleren på Figgjo.

USIKRE TIDER? Foreløpig er det ikke noe som tyder på at folk lar seg stoppe av usikre tider, høye priser, økte renter og så videre. Ifølge Tore Søyland i Bilbutikken Sandnes handler folk bil som før.

–Men det kan selvsagt komme en dupp. Vi hadde en relativt rolig september, men oktober ser bra ut. Jeg tør ikke å spå hvordan markedet kommer til å respondere på dette etter hvert. Det må nesten tiden vise. Vi må uansett ta ting som de kommer.

1. MANGE BILER. Bilbutiken på Figgjo har til enhver tid mellom 6080 bruktbiler inne.

2. ELBILER POPULÆRE. De brukte elbilene forsvinner omtrent idet de legges ut på finn.no.

Aldri har flere barn gått i barnehagen på Gilja

– Det virker som om mange har oppdaget bygda etter pandemien. Barnefamilier fra Sandnes og Haugesund har flyttet til Dirdal, og i dag har vi totalt 37 barn i barnehagen, 13 små og 24 store.

Beate Grande Petterson, styrer i Gilja Barnehage, er svært fornøyd med tallenes tale. Hun er selv tilflytter til Gjesdal og Ålgård fra Fosenhalvøya utenfor Trondheim, og har vært styrer i barnehagen på Gilja siden de nye lokalene stod ferdig for ti år siden. Sammen med mannen, som opprinnelig er fra Voss, har hun tre døtre.

–Flere ønsker seg ut i distriktene, og spesielt i år har det kommet mange tilflyttere til Dirdal, alle uten noen form for tilknytning. Det tenker jeg er nyttig og bra både for lokalsamfunnet generelt og for barnehagen og skolen spesielt, sier hun.

UTVIKLINGSTREKK. Beate overtok styrerstillingen i barnehagen på Gilja etter Jorid Dirdal.

–Det var utrolig godt og trygt å jobbe noen år sammen med henne før hun gikk av med pensjon, smiler hun takknemlig.

Mye har skjedd siden barnehagen på Gilja fikk sitt eget bygg for ti år siden. I starten hadde de fleste barna deltidsplass og begynte gjerne først i treårsalderen. Nå har barnehagen langt færre barn med deltidsplass, og de aller fleste starter når de er rundt ett år. Og mens barnehagebarna tidligere stort sett bestod av barn til ansatte ved Gilje Tre eller Dirdal skole, er dagens bilde langt mer variert.

–Nå er det mest besteforeldrene som jobber hos Gilje Tre, smiler Beate.

–Mens foreldrene like gjerne jobber innover mot Ålgård og Sandnes.

Det er nesten rart å tenke på at hun for bare fire år siden var en smule bekymret med tanke på utviklingen. Antall barnefødsler på Dirdal var synkende. I 2016 ble det bare født fem barn. At hun skulle lede en barnehage med 54 plasser i 2022, hadde hun ikke sett for seg.

–Jeg håper at Gilja som plass og samfunn får oppleve vekst. Jeg vet at det jobbes med tomteutvikling, slik at folk skal kunne bygge. Hos oss har vi tegningene klare om vi skulle trenge større plass, forteller hun.

VIL SYNLIGGJØRE LOKALSAMFUNNET. Innvielsen av det nye barnehagebygget for ti år siden husker hun godt. Både daværende ordfører Olaug Bollestad, rådmann Bodil Sivertsen, barnehagesjef Ingunn Konstali og kommunestyremedlem Margunn Nedrebø var til stede. Nå håper hun at Frode Fjeldsbø kommer i forbindelse med tiårsmarkeringen i november, der de også har invitert flere fra Gjesdal kommune i tillegg til lederne for Utdannings- og Fagforbundet og, selvsagt, foreldre og barn i barnehagen.

–Vi ønsker å markere ikke bare barnehagen, men også lokalsamfunnet, vise at vi er her og har mye å komme

med. Det er selvsagt også viktig å synliggjøre barnehagen, hva personalet betyr og at foreldrene velger å overlate det kjæreste de har – til oss. Det er en bekreftelse i seg selv, tenker jeg.

PROFESJONSUTVIKLING. Det er tirsdag morgen. De store barna er fordelt i grupper med ulike aktiviteter som de har planlagt sammen med de voksne. Fire jenter lager pannekakerøre på kjøkkenet, mens to gutter og to jenter spiller stigespill på ett av grupperommene. På et annet rom sitter nye fire barn med et slags kortspill som tydelig engasjerer. Det regner ute, innimellom ganske påtrengende også, men det synes ikke å affisere de minste som er i full gang med spader og spann, lastebiler og traktorer og stabber tilforlatelig rundt i regntøy og sydvest mellom sandkasse og lekestativ.

–I smågruppene kommer barna tettere på hverandre, og det er lettere å få til god dialog. Vi erfarer at dette hever kvaliteten både i hverdagen og i barnehagen som sådan, sier styreren som er opptatt av å drive profesjonsutvikling.

–Etter at vi fikk samlet barnehagen under samme tak i 2018 (red. anm.: Tidligere holdt barnehagen også til i lokaler på Dirdal skole), ble det langt enklere å jobbe målrettet for å gi barn og foreldre et best mulig kvalitativt tilbud. Dessuten får vi utnyttet ressursene langt bedre.

Hun hadde lenge hatt et mål om å utvikle barnehagen etter veiledningsmetoden Marte Meo (se faktaboks). Nå kunne de begynne.

SKRYTER AV PERSONALET.

– Marte Meo er drivkraften for å lede en profesjon og skape en barnehage som virkelig er der for ungene. I personalet tenker vi høyt sammen, reflekterer og bygger eierskap. Alle ser vi forskjellige ting. For meg er det viktig å få fram ulike synspunkter og innfallsvinkler, slik at vi hele tiden kan bli bedre, sier hun.

Hun skryter av sine elleve ansatte, som flere har jobbet i barnehagen på Gilja helt siden starten på Boas Dirdal i 2008.

–Vi har et personale som bidrar, som justerer seg og som tilegner seg ny kunnskap. De vil det beste for ungene og har fokus på relasjoner, noe som er grunnlaget for alt vi gjør.

Også Samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen, som består av representanter fra de ansatte, fra foreldregruppa og en politiker fra Gjesdal kommune, har betydd mye for utviklingen.

SAMARBEIDSUTVALGET VIKTIG.

– Vi driver barnehagen sammen, og SU har vært aktivt med hele tiden. Siden november for to år siden har vi hatt med oss lokalpolitiker Margunn Nedrebø (Sp) i SU, som jo ønsker at

bygda skal leve og som selv har jobbet i barnehage. Hun har løftet saker videre og bringer inn informasjon som hun tenker er av interesse for oss slik at vi bedre kan se helheten. Det er veldig kjekt å få politikere interessert i barnehageprofesjonen. Husk at barnehagene har blitt flyttet fra Barneog familiedepartementet til Utdanning og forskningsdepartementet. Det legger et enda større ansvar på oss. Forskning viser for eksempel at leseferdighetene til en 15-åring henger nøye sammen med hvilke ord og begreper vedkommende som to og et halvtåring ble eksponert for.

At Beate Grande Petterson har et stort engasjement for barnehagen, er tydelig. Og selv om faglige spørsmål, forskning, strategier og prosesser tiltaler henne, er hun samtidig opptatt dagen i dag og, ikke minst, relasjonen mellom de ulike gruppene i barnehagen. Hun poengterer:

–For meg har det mye å si hva den enkelte forelder tar med seg når han eller hun leverer i barnehagen. Jeg vil gjerne vite hvordan de opplever det, slik at vi hele tiden kan tilpasse oss og gjøre en best mulig jobb sammen.

MARTE MEO-METODEN

Gilja Barnehage driver sin virksomhet etter Marte Meo-metoden, som er en veiledningsmetode utviklet i Nederland for rundt 25 år siden.

Metoden har vært anvendt i Norge siden 1990, i hovedsak for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. De senere årene har metoden blitt videreutviklet og brukes nå også blant annet på familieterapifeltet, i barnehager og i eldreomsorgen. Metoden er system- og ressursorientert, bygger på kunnskap fra

nyere spedbarnsforskning, på «empowerment»-tankegangen og på løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Video brukes som hjelpemiddel, der man etterpå analyserer hva som skjer i samhandlingen både når det gjelder atmosfære og hva som kommuniseres med ord, lyder, blikk og kroppsspråk.

Ut ifra analysen vurderes barnets utviklingsnivå, og en arbeidsplan for hvilken utviklingsstøtte barnet trenger fra den voksne, utformes. (Kilde: martemeo.no)

1. BEATE GRANDE PETTERSON er styrer i barnehagen på Gilja.

2. DISSE TO lager pannekakerøre til dagens godbit.

3. BARNEHAGEN på Gilja ligger ikke langt fra Gilje Tre-fabrikken.

Nyhet!

FK Premium Mysli

- Vel bekomme til Rosa, Litago, Dagros og alle dere andre!

Vi lanserer nå en ny type kraftfôr, FK Premium Mysli, som er en premium kraftfôrblanding spisset mot høy ytelse. Det unike med FK Premium Mysli er at 20 % av blandingen består av valsa bygg som er blandet sammen med pelletsen.

Fordeler:

• Perfekt i melkerobot

• Appetittlig og tiltalende for dyra

• Høyere innhold av melkedrivende næringsstoffer

• Bedre vommiljø

Bruksområde for FK Premium Mysli

Tilbakemeldinger fra kunder: • Økt fett i melk, selv på beite • Økt kutrafikk og drøvtygging, og dermed også økt ytelse • Bedre matlyst • Bedre konsistens på avføring

Kan brukes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen, men det primære bruksområdet er til deling i melkerobot i kombinasjon med en annen kraftfôrblanding i automat eller fullfôrmikser. FK Premium Mysli er testet i de fleste typer kraftfôrtanker, automater og melkeroboter.

bedrift.bondekompaniet.no

TEMA: SMARTE VALG

«Hvor mye strøm bruker denne?» er et spørsmål elektriker Martin Ravndal Lima så å si aldri tidligere fikk. Nå er det et spørsmål han nesten alltid får. Folk er opptatt av å spare strøm og ta smarte valg, og vi har fått gode råd fra den lokale rørleggeren, elektrikeren og solcelleinstallatøren og også sett nærmere på andre smarte valg vi kan ta i en tid der mange ting er i endring.

ENERGISPARING

Energisparing er blitt mer aktuelt enn noen gang. Både elektrikere, rørleggere, tømrere og leverandører av solcelleanlegg, opplever en markant økning i forespørsler vedrørende produkter og tjenester som på sikt vil bety lavere strømregninger.

I denne saken har vi sett nærmere på hvilke tiltak som kan gi Enova-støtte, noe som er verdt å sjekke opp om du er i gang med ulike strømsparingstiltak i hjemmet ditt.

Dette gir Enova-støtte

Vi har sett nærmere på Enovas støtteordninger til deg som velger å skifte ut varmtvannsberederen, installere smartsystemer i boligen, engasjere en energirådgiver, oppgradere bygningsmassen eller på andre måter redusere energibruken.

ENERGIRÅDGIVNING: Engasjerer du en energirådgiver til å kartlegge energitiltak som passer boligen din, kan du få inntil 5.000 kroner i støtte. Rådgiveren vil kartlegge tilstanden på boligen, gi den et energimerke og lage en plan for tiltak som vil redusere energibruken. Planen gjør det enklere å vurdere hvilke energitiltak du kan gjennomføre.

SMART STRØMSTYRING. Installerer du et smart strømstyringssystem i boligen eller fritidsboligen din, kan du få inntil 10.000 kroner i støtte. Styringssystemet skal kunne motta prisinformasjon og styre strømbruk til eksempelvis varmtvannstank, lad ing av kjøretøy, gulvvarme og annet flyttbart forbruk til tider på døgnet med lavest strømpris uten at dette går ut over komforten. Systemet må styre minst to slike flyttbare el-pro dukter i boligen.

SMART VARMTVANNSBEREDER. Skal du kjøpe ny varmtvannsbereder, anbefaler Enova en smart bereder. Dette gir inntil 5.000 kroner i støtte. En smart varmtvannsbereder kan styres av egen innebygd automa tikk, eller av et smart styringssys tem som også kontrollerer annen strømbruk i boligen. Har du en varmtvannsbereder som er i orden,

SOLCELLEANLEGG. Installerer du solcelleanlegg på taket av boligen din, kan du få opp til 47.500 kroner i Enova-støtte. Foto: unsplash.com

GJENBRUK: Brukte klær

men ønsker smart styring på denne, kan vanligvis styring monteres på berederen. Dette må gjøres av fagfolk, og utgiftene kan inngå som del av grunnlaget for støtte til smart strømstyring.

VANNBÅRENT ANLEGG: Install erer du en akkumulatortank og vannbåren varme samtidig med en væske-til-vann-varmepumpe, kan du få totalt 40.000 kroner i støtte.

AKKUMULATORTANK: Akkumula tortanken kan lagre varmt vann med relativt lite varmetap over lengre tid og fungere som et energilager hvor varmt vann lagres for bruk ved se nere tidspunkt. Dette gir inntil 5.000 kroner i støtte.

SOLCELLEANLEGG: Begynner du å produsere din egen elektrisitet, kan du få opptil 47.500 kroner i Enova-støtte. Strømmen du selv ikke bruker kan selges til strømsel skapet når produksjonsanlegget er tilkoblet strømnettet gjennom en plusskundeavtale.

SOLFANGERE. Solfangere bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Anlegget monteres på tak eller vegg, og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet

i et vannbårent system. Dette gir inntil 10.000 kroner i støtte.

VÆSKE-TIL-VANN-VARMEPUMPE.

Denne bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulv varme. Oppvarming med en slik varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm, og vil derfor kutte kostnader. I tillegg vil en slik varmepumpe bidra til et godt inneklima gjennom en jevn og god varme i hele boligen. Her kan du få opp til 10.000 kroner i støtte.

BIO-OVN MED VANNKAPPE. En bio-ovn med vannkappe fordeler varme i hele boligen gjennom et vannbårent system. Den bruker ved eller pellets, der 80% av varmen fra fyringen går med til oppvarming av vann i en lagringstank. Dette varme vannet sendes videre ut i det vann bårne systemet i boligen. Dette gir inntil 10.000 kroner i støtte.

BIOKJEL. Biokjelen bruker bioen ergi som for eksempel ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulv varme. Den kan dekke hele varme behovet i boligen, og gir et godt og lunt inneklima. Den kan også varme tappevannet i boligen. Tiltaket gir inntil 10.000 kroner i støtte.

VARMEGJENVINNING AV

GRÅVANN. Gråvann er vann som har vært brukt til dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. Dette van net er ofte varmt, og kan brukes til å forvarme nytt kaldtvann som kom mer inn i huset. På denne måten sparer du energi på oppvarming av vann. Installering av varmegjen vinning av gråvann gir inntil 2.500 kroner i støtte.

OPPGRADERING AV BYGNINGSKROPPEN. Støtte til oppgradering av bygningskroppen gjelder omfat tende energitiltak som for eksempel en forbedring av varmeisolasjonen i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. En slik oppgradering vil redusere varmetapet betydelig og bidra til lavere energibruk og reduserte kostnader. Her kan man få inntil 150.000 kroner i støtte.

BALANSERT VENTILASJON. Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk, renset luft og trekker ut brukt luft. Mellom 70 og 90 prosent av varmen fra den gamle luften blir overført til ny luft. Den nye luften fordeles jevnt og ferdig oppvarmet rundt i boligen. Dermed trenger du ikke bruke ekstra energi på å varme friskluften. En installering av balansert venti lasjon i boligen vil kunne gi inntil 10.000 kroner i støtte.

RØRLEGGEREN: Varmtvanns beredere hot

ELEKTRIKEREN: Flere spør om råd

NORSOLAR: Tilbudene står i kø

STRØMSPARING:

Dette sier elektrikeren

– For bedrifter og bønder, ja, også boligeiere, som enda ikke har gått over til LED lys, er det en god del strøm å spare bare med det, sier Lars Maudal og Martin Ravndal Lima i Mautec AS på Opstad på Ålgård. 1.

2.

Mens Lars Maudal stort sett har bedrifter på kundelisten, norske som utenlandske, er det kompanjong Martin Ravndal Lima som følger opp privatkundene. Etter at strømprisene begynte å stige til det nærmest utenkelige, har både bedrifter og privatkunder måttet ta grep. Et av spørsmålene som ofte dukker opp når Martin møter kundene sine er:

STYRING AV VARMTVANNSBEREDER. – «Hva trekker denne i strøm?» Det var det ingen som spurte om tidligere, smiler elektrikeren som opplever at mange boligeiere tar kontakt for å få råd om hvordan de kan spare strøm enten det gjelder lys, varme eller varmtvannsberedere.

–Særlig styring av varmtvannsberedere får vi en del spørsmål om, sier han og finner fram et relé, en elektrisk komponent, som fungerer som en strømbryter.

–Når denne settes på berederen

1.

2.

3.

4.

3.

og koples opp mot en styringsenhet som for eksempel «Futurehome» eller «Homey», som igjen er koblet opp mot strømprisene på nettet, går energien til berederen på når strømprisen er lav og av når strømprisen er høy. Støtte fra Enova gjør at det heller ikke koster all verdens å få det gjort, og dersom strømprisene forblir høye, tjenes beløpet fort inn igjen, forklarer elektrikeren.

ENKLE GREP. – En ting er privat, der vi tross alt får strømstøtte, men bedriftene har til nå ikke fått noe støtte, skyter Lars Maudal inn og forteller om en jobb de akkurat nå er i ferd med å fullføre for et lokalt treningssenter, som plutselig satt med en strømregning mange ganger høyere enn de hadde budsjettert med.

En kjapp kartlegging viste at de til sammen 250 lampene på treningssenteret hadde én felles bryter og stod på 18 timer i døgnet. Ved å bytte over til armaturer med dimbare

LED lyskilder, som ikke bare er mer energiøkonomiske, men også mer lysintensive, ble ikke bare antall kilowatt per timer kraftig redusert, men også antall lamper. Innlegging av sensorer, slik at lyset slås automatisk av når det ikke er folk i rommet, bidrar ytterligere til et bedre regnestykke for treningssenteret som nå trolig får strømforbruket redusert med rundt åtti prosent.

–En investering blir det, men regnestykket er rimelig godt så lenge strømprisene er på dagens nivå, konkluderer Lars Maudal.

NYE VANER. – Det er tydelig at folk har tatt seg sammen. Jeg legger spesielt merke til det når jeg kjører til og fra jobb. Husene har påfallende mindre lys både ute og inne, sier Martin som påpeker at det ikke er sjelden at en enebolig gjerne har til sammen femti spoter.

–Hvis dette er tradisjonelle halogenpærer med typisk effekt på 35

Watt per spot, er det noe å spare på å gå over til LED spoter som normalt har en effekt på 5-8 Watt, sier han.

–Skal en spare penger på oppvarming, er det imidlertid mest effektivt å sette ned temperaturen, tilføyer han.

–En positiv effekt av de høye strømprisene er at vi blir stadig mer bevisste i forhold til strømforbruket vårt, sier Maudal som i lengre tid har jobbet med energiøkonomisering på bedriftssiden.

I UTLANDET. De to kompanjongene i Mautec har fullt opp. Lars er nettopp kommet hjem etter et tre ukers langt oppdrag for Enwa Water Technology i Tyrkia, der han har kontrollert systemene i et nytt osmoseanlegg i en brønnbåt for oppdrettsnæringen på Færøyene, slik at sjøvann avsaltes og gjøres om til ferskvann.

–Før det var jeg fjorten dager i Danmark for Quantafuel, et relativt nytt, norsk, børsnotert gründerselskap, oppgir Maudal som er kjent for å utvikle nye systemer. Blant annet har han jobbet en god del i fiskeoppdrettsnæringen, der skreddersydde løsninger ofte er et behov.

SMARTLØSNINGER. Det er bare åtte måneder siden Martin Ravndal Lima gikk inn på eiersiden i Mautec. Den erfarne elektrikeren, som lenge var ansatt i R. E. Gjesdal, valgte å slutte da det lokale selskapet ble en del av Rogaland Elektro.

–Jeg har hatt fullt opp siden dag én, sier han og trekker fram Kongsgata Apartments som et av de større smarte teknologiprosjektene de har gjennomført den siste tiden.

–Ved booking av rom i Kongsgata Apartments på Ålgård, genereres en pinkode som benyttes ved ankomst, for å åpne døren. Samtidig justeres varmen i rommet automatisk opp til komforttemperatur der den holder seg til gjestene lukker døra og drar. Da justeres varmen ned igjen, uten at noen trenger å gjøre noe, beskriver han.

Smartløsninger som denne kommer det garantert til å bli flere av framover, både i bedrifter og boliger, og Mautec er allerede godt i gang.

LED LYS. Installering av LED lys er ett tiltak for å senke strømforbruket. Spesielt i boliger eller bedrifter med mange spoter, gir dette effekt.

KOMPANJONGER. Lars Maudal (t.v.) og Martin Ravndal Lima driver Mautev på Ålgård sammen.

STYRING TIL BEREDER. Mautec installerer gjerne styring på eksisterende varmtvannsberedere, der et relé fungerer som strømbryter.

NYE SYSTEMER. Lars Maudal i Mautec er kjent for å utvikle nye systemer blant annet til fiskeoppdrett.

Hva er «gråvann»?

Gråvann er vann som har vært brukt til dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. Dette vannet er ofte varmt, og kan brukes til å forvarme nytt kaldtvann som kommer inn i huset. På denne måten sparer du energi på oppvarming av vann.

Interessen for varmegjenvinning av gråvann øker stadig i Norge. Vi tar etter land som Canada, USA og Nederland, hvor tusenvis av husstander har slike varmegjenvinnere. Energitiltaket er rimelig og relativt enkelt å montere. Teknologien trenger ikke pumpe eller bevegelige deler og egner seg for alle boligtyper.

Vi bruker 180 liter vann i døgnet

Hvert døgn bruker hver nordmann i snitt 180 liter vann, ifølge Statistisk Sentralbyrå (2018). Det er nesten dobbelt så mye som danskene! Så hvordan kan man enkelt spare vann hjemme?

Å dusje kortere, er et godt og effektivt tiltak. Å bruke den lille spyleknappen på toalettet, er et annet. Å vente med å sette på oppvaskmaskinen til den faktisk er helt full, vil også virke positivt inn. Det finnes også utstyr som bidrar til å spare på vannet, for eksempel dusjhoder og berøringsfrie kraner.

VANNFORBRUK. Nordmenn bruker omtrent dobbelt så mye vann per døgn som danskene. Foto: unsplash.com

Kampanje

Nå kan du bleke tennene for kun 2990,- hos tannlege Maryam Sabernezhad. Tilbudet varer ut året.

STRØMSPARING:

Dette sier rørleggeren

Etterspørselen etter varmepumper og smarte varmtvannsberedere har tatt helt av. Tidligere monterte Lima Rør på Opstad på Ålgård en varmepumpe i ny og ne. Nå monterer de gjerne et par-tre i uka.

På døra inn til Lima Rør på Opstad på Ålgård henger en plakat med overskriften: «Satser du som rørlegger? Da satser vi på deg!»

–Vi ansetter gjerne én til om den rette dukker opp, sier Lima som har det travelt om dagen. Antall henvendelser som følge av himmelhøye strømpriser har økt betraktelig de siste månedene, og like innenfor inngangsdøra står ett av produktene veldig mange er på jakt etter, en smart varmtvannsbereder.

SMARTE VARMTVANNSBEREDERE.

–V i leverer et par-tre stykker av disse i uka, oppgir Lima som for halvannen måned siden begynte å legge inn bestillinger på de smarte varmtvannsberederne hver uke, noe som gjør at han akkurat nå har tretti på lager.

–Via en app stilles den enkelt inn slik at den lader når strømmen er billigst og skrur seg av når strømprisene kommer over et visst nivå, forklarer Lima og understreker:

–Berederen leser strømprisene selv. Det eneste man må gjøre er å installere appen og kople opp. Og husk, installering av en smart varmtvannsbereder gir inntil 5.000 kroner i Enova-støtte, noe som ikke er ubetydelig.

ENKLE JUSTERINGER HJELPER.

Rørleggeren på Opstad er opptatt av at strømsparing ikke utelukkende dreier seg om nye produkter.

–Det beste sparetipset er den strømmen du ikke bruker. Når du

dusjer for eksempel, spyl deg inn, steng av vannet, såp deg inn og spyl raskt av igjen, sier han engasjert og plukker opp et dusjhode fra korga foran seg.

–Med denne kan du spare opp til femti prosent av forbruket hver gang du dusjer. Her blåses nemlig luft inn i vanndråpene slik at volumet blir større.

VARMEPUMPER POPULÆRE. Salget av Daikin varmepumper har gått jevnt og trutt hos Lima Rør siden salgsstart for fem år siden. Nå har det imidlertid tatt av. Camilla Johansen monterer et par-tre luft-til-luft varmepumper i uka.

–En varmepumpe funker i alle hus, uansett utgangspunkt, men det er viktig å finne den pumpa som passer best, sier hun og forteller at du for eksempel kan få varmepumpe med peisfunksjon, der pumpa brukes som en vifte og sprer varmen fra peisen rundt i rommet.

Det bør ikke være mer enn ti meter mellom inne- og utedelen, og man kan velge mellom vegg- og golvmodeller.

–En varmepumpe gir veldig god komfort. Jeg monterte nettopp en for en kunde som bodde i et relativt gammelt hus der oppvarmingen tidligere ble gjort med peis og panelovner. Noen dager etter at varmepumpa var installert, kom han på døra – med konfekteske –kjempehappy. Han ville bare si at det opplevdes som om han hadde fått nytt hus, forteller hun.

LEVERINGSTIDER. Man må regne med en leveringstid på et par-tre

uker fra varmepumpa bestilles til den leveres og monteres.

–Så sant vi klarer å skaffe pumpene. Foreløpig har det gått bra, poengterer rørleggeren.

–Er det mye å hente på å installere en varmepumpe i huset?

–Vi har ikke fått tall på dette enda, men en kunde jeg monterte for i fjor på denne tiden, og som da betalte mellom 20.000 og 30.000 kroner, hadde tjent beløpet inn før sommeren, så ja, det lønner seg, smiler hun og åpner panelet på varmepumpa som henger på veggen i butikklokalet.

FORNUFT OG BEVISSTHET. – Dette, hun holder fram filteret fra varmepumpa, må rengjøres én gang i måneden. Hopper man over rengjøringen, må pumpa jobbe mye hardere, noe som gjør at den trenger mer strøm. En bekjent av meg sparte plutselig 1.000 kilowattimer da han etter altfor lang tid endelig rengjorde filteret.

Lima Rør tilbyr også solfangere.

–Vi opplever stor nysgjerrighet rundt disse produktene om dagen. Mens solceller produserer strøm, er solfangere nærmest en væske som du kan varme opp boligen med. Vannforbruket ligger på mellom 4.0006.000 kilowattimer per husstand, så det koster. Her kan solfangerne bidra. Men mye er gjort med å være seg mer bevisst strømbruken og kutte der man kan, understreker rørleggeren på Ålgård.

Julegavene finner du hos oss Hårprodukter, makeup og klær Velkommen innom!

TI SPARETIPS I HVERDAGEN

Det skal ikke alltid så mye til for å få pengene til å strekke litt lengre. Her er gode spareråd fra en som kaller seg «Gjerrigknarken».

• Forbered deg før du handler mat- og dagligvarer. Spis og drikk noe først, og lag både middags- og handleliste for å unngå impulskjøp. Husk å sjekke tilbudsavisene.

• Sjekk datovarer i butikken og vær forberedt på å endre matplanene.

• Se om du kan bytte ut merkevarer med egenmerker fra kjedene.

• Planlegg restedager –lag gjerne opp større porsjoner og frys ned.

• Du kan fort spare penger ved å sjekke mobilabonnement og databehov. Unngå de store tilbyderne som Telenor og Telia.

• Sjekk jevnlig priser på forsikring, strøm og boliglån. Her kan du spare tusenvis av kroner.

• Kjøp aldri noe ved dørsalg eller telefonsalg. Be om å få tilsendt tilbud på e-post.

• Unngå pengespill. Det er kanskje morsomt, men sjelden noe du tjener på. Vinnersjansene er lave.

• Vær bevisst på strømbruken. Kle heller på deg mer og bruk sokker eller tøfler for å spare på oppvarmingen. Tjue er bra for hue.

• Det er ingen skam å prute, selv i Norge. Gjelder både store og små innkjøp.

Lokale næringsbygg velger solceller

Figgjo AS og Rema 1000-butikken på Opstad har nylig fått det, Lima Rør og Jæder har allerede hatt det: Solcelleanlegg er i skuddet som aldri før, og lokale næringsbedrifter og –bygg står i kø for å få taket dekket med paneler som sørger for strøm til drift av bygg og produksjoner.

Med høye strømpriser tar virksomheten grep, noe også flere privatpersoner er i ferd med å gjøre. Den lokale solcelleleverandøren, Norsolar, har så langt levert solceller til rundt 15 boliger i Gjesdal, et tall som garantert kommer til å øke.

som utvikler prosjektet, dette på spørsmålet om hvorfor de har valgt solenergi:

Salgsstart for boligprosjektet Bruhammaren på Ålgård, der søskenparet Alexandria Algard og Erik Ålgård er utbyggere, var i oktober.

Til sammen skal 34 leiligheter bygges i det sentrumsnære området, alle med soleneergi. I et intervju med Gjesdalbuen svarer Henning Bergevik i Ålgård Eiendom,

– Det handler enkelt sagt om lavere bokostnader for brukerne i sameiet, samt at dette er god investering sett i et miljøperspektiv. Han understreker at han jobber for eiere som er over gjennomsnittet opptatt av bærekraft. Det er sameiet som vil stå som eier av solcelleanlegget og nyte godt av den energien som produseres og som i første omgang skal drifte fellesarealene.

FØRST UT. Ålgård nyeste boligprosjektet, Bruhammaren, er kommunens første med solenergi.

Første lokale boligprosjekt på solenergi

Solcellekø på Ålgård

Bedrifter og private kontakter solcelleleverandøren Norsolar på Ålgård, som har tilbudsforespørsler i kø. Pågangen har aldri vært større.

–Vi får minst fem forespørsler om dagen, noe vi aldri har vært i nærheten av tidligere, sier daglig leder Tom S. Gilje som har vært i markedet med Norsolar i snart ti år nå. Den lokale solcelleleverandøren har bygd seg opp en solid kompetanse som leverandør av solcelleanlegg til næringsbygg og boliger.

NÆRINGSBYGG HAR PRIORITET. De sitter ikke akkurat gjemt, men på

ingen måte heller prangende synlig i tilbygget til Bilsenteret i Industriveien på Opstad på Ålgård, men folk finner fram. Stadig flere dukker opp på døra. Solceller er hot om dagen.

–Når privatkundene ringer, må vi være ærlige å si at de legges inn i køen av tilbudsforespørsler. Akkurat nå regner vi med at det går et par-tre uker før de kan forvente å få noe fra oss. For næringsbygg, er ventetiden kortere. Noen ganger bare et par dager, oppgir Gilje som trolig hadde vært fullstendig

1.

2. TILBUD. Tom S. Gilje regner på tilbud som for øyeblikket står i kø. Mange vil legge solceller om dagen.

3. PROSJEKTERER. Kjetil Nevland Steinskog har mange prosjekter.

4. VIL HA FLERE. Norsolar trenger flere folk, både på prosjekterings- og monteringssiden.

overarbeidet om ikke Kjetil Nevland Steinskog begynte som prosjektleder hos ham like før sommeren. Steinskog har lang erfaring fra byggebransjen og har blant annet jobbet i Skanska i over tjue år.

–Vi skulle gjerne hatt én prosjektleder og én montør til, for selv om vi leier inn tømmermannsbedrifter og elektrikere til å installere solcelleanleggene våre, er det viktig å være på plass i alle fall i starten av et prosjekt, sier Tom S. Gilje.

Norsolar har også en mann i Oslo som i tillegg til å følge opp egne prosjekter også bidrar i prosjekteringen av større prosjekter generelt.

NÅR DET GJELDER BOLIG. Så langt har de levert solcelleanlegg til rundt 15

eneboliger i Gjesdal, fire av dem nå i høst, to på Fiskebekk og to i Rishagen.

–Hvor mye må man regne med å investere om man skal legge solceller på en gjennomsnittlig enebolig?

–I et privathus kommer man ganske langt med en investering på 150.000 til 200.000 kroner, svarer Kjetil Nevland Steinskog.

–Det kommer selvsagt an på utformingen av taket, type takpanner og på om kunden for eksempel legger inn noe egeninnsats.

–Da vi først startet Norsolar, var anleggene på et hustak gjerne bare 15 kvadratmeter. Nå fyller vi ofte hele taket, noe som gir strøm på rundt 10.000 kilowattimer i året. Og det som er så fascinerende er at sommerstid, midt på dagen når de fleste av oss er på jobb, så produserer anlegget så mye strøm at overskuddsstrømmen selges til Lyse for full pris, noe som gjør at du får mer igjen enn hva du betaler, smiler Gilje som selv har solceller både på huset på Gilja og på hytta på Lindesnes.

–Det er bedre å legge 150.0000 kroner på taket enn i banken, smiler han.

STØTTEORDNINGER. Ifølge Steinskog tilbyr mange banker såkalte «grønne lån» med lavere rente til investeringer som fremmer bærekraft og miljø, noe som ytterligere bidrar positivt inn i solcelleregnestykket.

De to solcellespesialistene på Ålgård regner at et solcelleanlegg på et hus fort vil kunne betales ned i løpet av en periode på seks til åtte år.

–Og så kommer jo også Enovastøtten, som er ganske betydelig, legger de til.

–Om strømprisen ligger på fire kroner, vil Bilsenteret i Industriveien på Ålgård, som vi nå skal legge solceller for, kunne betale ned sin investering i løpet av fire år. Det er ikke verst, påpeker Steinskog.

TA KONTAKT. Flere av næringsbyggene i Industriveien på Ålgård har bestilt solcelleanlegg fra Norsolar, som nylig også la solceller på det nye sauehuset til Fredrik Skurve på Skurve. Om ikke lenge skal de også i gang med solceller på taket hos bedriftene SikTek og Mineralteknikk i retning Skurve.

–Stikk innom om du lurer på noe. Vi er stort sett på plass og svarer så fort vi kan, er oppfordringen fra de to solcellespesialistene.

STORE TAK. Den lokale solcelleleverandøren, Norsolar, leverer solcelleanlegg til både næringsbygg og bolig. Foto: Norsolar

Stadig flere handler klær på gjenbruken

Siden NMS Gjenbruk på Ålgård startet med klær for vel ett år siden, har salget tatt seg betydelig opp. Klærne utgjør allerede en femtedel av totalomsetningen, som i oktober nådde millionen. Det er rekord.

–De som følger med, pleier å komme tirsdager, for da vet de at vi har pakket ut nye varer, sier Bjørg Bollestad, som legger ut fristelser på Instagram og Facebook, gjerne med #hashtag «skattejakt».

–Det er effektivt! Ofte står det kø utenfor her når vi åpner om tirsdagene, legger butikksjef Arnfinn Gilje til.

SVÆRT RIMELIG. – Det er smart å handle hos oss både med tanke på økonomi og miljø, smiler Bjørg og forteller at de i løpet av dagen eller morgendagen trolig kommer til å nå omsetningsmålet på én million.

–Da heiser vi flagget! smiler hun og legger til at klesomsetningen utgjør

en femtedel av omsetningen totalt. Det er bra med tanke på hvor lave prisene er. Topper og T-skjorter koster bare 30 kroner, kjolene 50 – selskapskjolene koster noe mer – og jakkene 80 kroner. En findress selges til 250 kroner, og er man på jakt etter barneklær, kan man fylle en hel pose for 100 kroner.

FINNER MYE. Sju-åtte rekker med klær fyller den ene delen av det romslige lokalet ved Rema1000 i Meierikrossen på Ålgård, som for ikke lenge siden ble pusset opp og profilert i tråd med de øvrige NMS Gjenbruksbutikkene i Norge. Klærne sorteres etter dame, herre og barn, etter type plagg og gjerne også farge. Dongeribuksene ligger på bord, som

1. SMART. – Det er smart å handle hos oss både med tanke på økonomi og miljø, smiler Bjørg Bollestad i gjenbruksbutikken på Ålgård.

2. FAST KUNDE. Marta er innom et par ganger i måneden og finner som regel alltid klær både til seg selv og datteren.

3. POPULÆRT. Etter bare ett år utgjør klesomsetningen på gjenbruken på Ålgård en femtedel av totalen.

1. SOM NYE. Mange godbiter å finne også på skofronten.

2. FINSKO. Til festen? Alltid finsko å finne på gjenbruken.

3. MYE FINT. Ofte legges enkeltplagg ut på Instagram eller Facebook, noe som trekker flere til butikken.

–Det er som Sereptas krukke, vi går aldri tomme, sier Bjørg Bollestad når vi spør om tilgangen til «nye» varer. Bare i løpet av halvtimen vi er i butikken, kommer en mann med et billass, en dame med enkeltvarer under armen og ytterligere en dame med poser i begge hender.

VARELEVERING I ÅPNINGSTIDEN.

de ofte også gjør i klesbutikkene, og på et stativ høyere enn de ande, henger selskapskjolene.

Marta, som de siste to årene har bodd på Oltedal, og som ble godt kjent med gjenbruksbutikken da hun tidligere hadde Ålgård som bostedsadresse, har plukket seg ut en lyseblå, silkeliknende blondetopp. Hun er gjerne innom Gjenbruken et par-tre ganger i måneden, forteller hun.

–Jeg har kjøpt mye her, og både datteren min og jeg har funnet en god del klær, smiler hun.

–Prisene er jo så gode, og så er det så mye fint.

FAST KUNDE. Hun har også funnet en god del «Tupperware» på gjenbruksbutikken, et merke hun er glad i og som hun har en god del av i kjøkkenskapet sitt nå.

–De koster mye om du skal kjøpe dem nye, men her kan man få Tupperware til langt hyggeligere priser.

–Kan vi si at du er fast kunde her?

Marta ler hjertelig: –Absolutt!

– Innleveringer må skje i åpningstiden. Det er ikke greit å sette fra seg varer utenfor og gå. For det første får vi ikke sjekket om det som blir levert er salgbare varer, samtidig forringes ting når de står ute. Og selv om vi har mottak ute i gangen, ønsker vi at folk stikker hodet inn så vi vet om hverandre, sier Bjørg.

Ikke alle varer er like populære. Men om en vare ikke blir solgt i løpet av en periode, er ikke nødvendigvis søppelhaugen neste.

–Vi kan videresende dem til andre hjelpeorganisasjoner. På lager har vi nå for eksempel et helt billass som skal til Øst-Europa, sier Arnfinn Gilje.

–Men vi kan ikke være søppeldunken til folk. Dette er en butikk der vi selger varer andre kan ha glede av. Og da må det være skikkelige ting, og rene ting, fastslår Bjørg som er en av de yngste i arbeidslaget.

TRENGER FLERE FOLK. – Folk slutter ikke her fordi de har lyst, men fordi alderdom eller dårlig helse inntar dem. Vi er alltid klare for å ta imot nye medarbeidere, sier butikksjef Gilje.

–Til sammen er vi rundt 30 stykk, men vi trenger flere. Oppgavene er mange og forskjellige. Ikke alle behøver å stå i kassen, påpeker Bjørg som har ordinær jobb, men som stiller to

lørdager i måneden som frivillig på gjenbruken, noen ganger også mer om hun kan. Det er med andre ord plass til alle som har lyst til å være med, ikke utelukkende pensjonister.

–Miljøet her er veldig inkluderende. Jeg ble raskt en del av gjengen, smiler Bjørg og legger til:

–Ofte gir innsatsen mer enn den tar.

BRA FOR DEG, BRA FOR ANDRE. Det summer i stemmer i det store lokalet bak Rema1000-butikken i Meierikrossen på Ålgård. Kundene kommer jevnt og trutt, og mange starter i klesavdelingen. Også skoene får bein å gå på.

Å handle gjenbruk er bra for økonomien, bra for miljøet og bra for andre. Overskuddet går til NMS og deres mange prosjekter blant trengende mennesker rundt omkring i verden. I tillegg skaper gjenbruksbutikken gode og meningsfulle dager for mange – og – den er et kjempefint alternativ når det er om å gjøre å strekke pengene lengst mulig.

Bordspillet lever i beste velgående

GØY MED SPILL. Sosiale medier, digitale spill og distraksjoner til tross – bordspillene holder stand, sier Gro Karete og Solveig på Norli på AMFI Ålgård.

«Vil du vedde?», «Skipbo», «Se hva jeg kan» og «Villkatten» er familiespillene folk i Gjesdal helst foretrekker. Det er i alle fall de Gro Karete og Solveig på Norli på AMFI Ålgård selger mest av.

Salget av bordspill tar seg betraktelig opp når gradene går ned og det nærmer seg jul, men butikksjef Gro Karete Bråtveit hos Norli Ålgård selger spill også ellers i året.

–Under pandemien tok det helt av. Jeg tror ikke det gikk en eneste dag uten at vi solgte spill og puslespill, smiler hun en halvtravel fredag i oktober på kjøpesenteret på Ålgård.

EKSKLUSIVE SPILL. – Nå har det roet seg litt, men inntrykket er at bordspill fortsatt er noe folk driver med året rundt, smiler hun og forteller at kundene gjerne også kjøper spill til seg selv, ikke bare som gave.

–Vi har spill som koster mellom 800-1000 kroner. Disse går sjeldnere som presang. Jeg har inntrykk av at folk heller kjøper dem til seg selv for å spille sammen med gode venner. Det er viktig at man spiller med de riktige folka, at man vil det samme. Det er da det virkelig blir gøy! poengterer hun og vi får inntrykk av at hun snakker av erfaring.

DE KLASSISKE. De gode gamle spillene som Yatzy, Ludo, Stigespill, Dyrelotto, Monopol og Kinasjakk er fortsatt populære.

–Jeg tror det går mye i at det er trygt. Besteforeldre for eksempel, liker å gi et spill de kjenner i presang, slik at de kan være med selv.

–Når det gjelder Monopol er det først og fremst den originale utgaven folk er ute etter, sier Solveig

Høviskeland, som er på jobb sammen med Gro Karete i dag.

NYE SPILL HVERT ÅR. – Det kan være vanskelig å holde tritt med alle nyvinningene. Hvert år lanseres mange nye spill, gjerne escaperoom-spill eller rollespill. Vi fikk blant annet inn ett i dag som jeg må si jeg forstår lite av. Det heter «Taco, troll og brunost», sier Gro Karete.

Solveig, som virker å ha litt mer tak på det, og som Gro Karete tidligere i dag også har presentert som «spillsjefen» i butikken, legger til:

–Det er det norske navnet. Originalt heter det noe annet.

GOD OVERSIKT. – Hva er ditt favorittspill, Solveig?

–«Vil du vedde» selger vi som bare fy. Jeg er borti det hver gang jeg er på jobb i alle fall og liker det veldig godt selv også. Det er et spill hvor du enten skal velge en utfordring eller en aktivitet – finne en ting i rommet med fargen blå for eksempel, og så skal de andre vedde på om du klarer det eller ikke. Vedder man riktig, får man penger. På den måten er alle med i spillet hele tiden, noe jeg liker.

Butikksjef Gro Karete liker veldig godt bordspill og har også rimelig bra oversikt.

–Men jeg er kanskje ikke fullt så kjekk å spille mot, ler hun.

–Jeg er en veldig dårlig taper og også en dårlig vinner...!

–Hva er ditt favorittspill, da?

–Bezzerwizzer. Hun ler igjen.

–Du skjønner?!...

FLINK TIL Å FORESLÅ. Når hun forstår at journalisten liker godt kortspillet «Ligretto» er hun snar med å foreslå «Ubongo», som er et beslektet kortspill.

–Det tror jeg du vil like, smiler hun og kommer på en siste ting.

–«Ryktet går» er også et spill alle kan være med på. Til og med far på nesten 80 er med på det. Det er så lett å sette seg inn i.

1. KNALLKJEKT! Eneste hanen i høneflokken stortrives både med selskapet og med strikkingen.

Strikkeonsdag på Outleten

Det vanker ekstra gode tilbud til de strikkelystne som kommer når Viking of Norway inviterer til strikkecafé sammen med Eat and More hver onsdag fra 1600 til 2000 i cafeen på Outleten på Ålgård.

2. ARRANGØRER: Ane fra Viking Garn (t.v.) og Merete fra Eat and More inviterer til strikkecafé på Outleten hver onsdag.

–Idag fikk de 40 prosent rabatt på alt garn i butikken, smiler Ane Swan, butikksjef hos Viking Garn, som lar tilbudet være en overraskelse fra gang til gang.

–Tilbud får de alltid, men akkurat hva det er, røper vi ikke før de kommer, smiler hun der hun sitter ved langbordet som er satt opp i cafeen for anledningen. Rundt bordet strikkes det i alle mulige farger og garntyper: Sitteunderlag, tepper, gensere, jakker og pledd.

FANT TONEN. –Men dere arrangerte strikkecafé lenge før Viking of Norwaybutikken åpnet?

–Det stemmer. Merete Bakken hos Eat and More forteller at hun fikk en henvendelse fra to strikkeglade damer som lurte på om ikke de kunne starte opp strikkecafé.

–Det sa vi ja til og inviterte til strikkecafé sammen med dem én gang i måneden. Men så kom jo koronaen

etter hvert, noe som satte en stopper for arrangementet.

Med åpningen av Viking Garn var det naturlig å ta opp tråden igjen. Merete hos Eat and More og Ane i Viking Garn fant tonen fra første stund.

HVER ONSDAG. –Vi bestemte oss for å invitere til strikkecafé hver onsdag ettermiddag, noe som gjør det enklere for alle. Det er langt mer forutsigbart.

Når I Gjesdal kommer, sitter tretten ivrige strikkere rundt bordet, én mann og resten damer – i alle aldre. Noen er tilreisende, andre kommer fra Ålgård.

–Vi var flere tidligere i dag, men nå var det en del som måtte gå, opplyser de to arrangørene.

Noen er her for første gang, andre har vært her flere ganger tidligere. Vi forstår dessuten at flere strikkeentusiaster gjerne får med seg flere strikkecafeer rundt omkring.

–Hva er det som er så fint med

strikkecafé? spør vi. –Det er inspirerende! –Og så er det jo sosialt... –... og veldig kjekt!

FANTASTISK RESPONS. Merete hos Eat and More forteller at de har samlet alt fra en håndfull mennesker til langt over tjue. Nå, med opplegg hver onsdag, tenker hun at tilbudet kommer til å stabilisere seg. Hun merker allerede at de begynner å bli en god gjeng. Overraskelsen fra Ane og Viking of Norway gjør nok også at flere lar seg friste.

–Det har vært helt fantastisk, er butikksjef Anes beskrivelse av tiden etter åpningen av butikken første september.

–Veldig mange sier at de har savnet en slik butikk på Ålgård. Jeg er helt overveldet over den gode responsen vi har fått, fortsetter hun.

BEST SAMMEN. Kristoffer er

Har du kontroll?

eneste hane i høneflokken rundt det strikkeglade langbordet i cafeen på Outleten i kveld. Han har et imponerende strikk i oransje foran seg.

–Det skal bli teppe, sier han.

–Jeg holder også på med et annet teppe.

–Å strikke er skamkjekt!

–Jeg strikker et veldig enkelt teppe, sier naboen og rekker smilende strikketøyet i petrolgrønt mot oss.

Mest sannsynlig kommer de to og resten av gjengen rundt kveldens strikkebord til å dukke opp på Eat and More også neste uke. Det er ekstra kjekt å strikke sammen med andre.

Gaute og Trine har et tydelig budskap til alle foreldre:

Barn og unge trenger at vi er aktive deltakere i deres digitale liv​

Vit hvilke apper de unge har på mobilen

Ta praten og følg med på mobilen

Ikke mobil på soverommet om natten

Spør hvordan de unge har det på nettet

Dirdalhallen bytter ut belysningen Ålgård blomster med nye eiere

Etter over 40 år med Sven Ranvdal som eier, overtar Astrid Egeland og Stine Dyvik Naustvik Ålgård Blomster på Ålgård.

I starten av mai ble det klart at Kine Ravndal Mugås kom til å slutte i jobben på Ålgård blomster. Hun hadde da i elleve år vært daglig leder for familiebedriften, som var eid av faren Sven Ravndal via selskapet S. Ravndal Holding.

Siden mai har Astrid Egeland hatt jobben som daglig leder i den lokale blomsterbutikken med mulighet for å kjøpe denne. Nå har hun fått med seg en kollega som medeier.

– Da Kine ga seg så fikk jeg tilbudet av Sven om å få kjøpe det, eller prøve en periode først.

Så det siste halve året har vært en prøveperiode for min del der jeg har tenkt litt på hva jeg vil, sier Egeland til Gjesdalbuen.

Egeland har jobbet i den tradisjonsrike blomsterbutikken i 23 år og omtaler butikken som en «institusjon»:

– Ålgård blomster har nesten blitt som en institusjon på Ålgård og det synes vi jo selvfølgelig er veldig stas. Men i tillegg følger det et stort ansvar som vi føler litt på og håper at vi skal klare leve opp til.

– Vi kommer ikke til å gjøre noen voldsomme forandringer, men litt blir det. Skal man klare å holde seg relevante, må man forandre litt underveis.

Som følge av høye strømpriser, har Dirdalhallen as valgt å skifte til LED- og smartbelysning, noe som ifølge daglig leder Ole Bringeland vil redusere strømutgiftene i hallen fra rundt 13.000 kWh til rundt 6000 kWh.

– Vi vil nok se på mulighetene for solcellepanel på taket. Men det avhenger av mange faktorer og ikke minst hvilke støtteordninger vi kan få. Men første steg blir nå å skifte ut belysningen, så skal vi se nærmere på om solceller på taket kan være noe for fremtiden, sier Bringeland i et intervju med Gjesdalbuen.

Figgjo lanserer uknuselig glass

Våre storkjøkkenkunder etterspør gode, bærekraftige løsninger når det gjelder glassprodukter. Drinique, som er merkenavnet på det nye glasset fra Figgjo, kan stables, tåler oppvaskmaskin, forblir blanke og er uknuselige, også under ekstrem påvirkning, skriver Figgjo i en pressemelding.

Glasset, som produseres i USA, lanseres på det nordiske proffmarkedet nå i høst.

– Vi i Figgjo mener at å benytte produkter som varer lenge og produseres på en fornuftig

måte er det viktigste vi kan gjøre i et bærekraftperspektiv. Drinique®-glassene er også frie for kjemikalier. Når de i tillegg har et flott design, er uknuselige, og tåler profesjonell oppvask, vil vi sørge for at våre kunder kan supplere Figgjo-produsert porselen med amerikansk-produserte glass. Figgjo skal fremdeles, og først og fremst, lage porselen av beste merke. Og dersom vi i tillegg kan løfte fram andre gode produkter som har egenskaper vi verdsetter, vil vi fortsette å gjøre det, uttaler daglig leder i Figgjo, Anne Kristine Rugland Thulin i pressemeldingen.

GLASS. Figgjo lanserer kvalitetsglass på markedet i høst.

SMARTBELYSNING. Dirdalhallen har byttet om til LED- og smartbelysning og vurderer solceller.

NYE EIERE. Astrid Egeland og Stine Dyvik Naustvik (nummer én og to fra høyre) er de nye eierne av Ålgård Blomster.

«DU ER BONDE»

Hun ble «Årets stavangerkunstner» i 2019, Kristin Auestad Danielsen, født i Tórshavn på Færøyane og oppvokst på Lima i Gjesdal. Nylig var hun på biblioteket på Veveriet på Ålgård for å snakke om sin siste roman, «Du er bonde».

Den nye romanen til Kristin Auestad Danielsen er en fabel som handler om Jærens gjengrodde framtid, om nittitallet, jordbruk og odelsjenters visjoner for framtida. Boka har blant annet vært sentral i den lokale litteraturfestivalen Jorddøgns lesesirkel for bønder, og under Jorddøgn 2022 på Bryne tidligere i høst, møtte Auestad Danielsen to av bøndene som har vært med for å snakke om boka og hvordan de opplevde den.

SAMTALE MELLOM TRE. Også på Gjesdal bibliotek denne kvelden har forfatteren med seg to bønder; Gudmund Edland, melkebonde fra Gjesdal og styremedlem i Jorddøgn, og Kristin Kverneland, som driver med sau, ammeku og slaktekylling på Kverneland og som har vært med i nevnte lesesirkel.

Den jevne innbygger i Gjesdal, eller i Stavanger, der forfatteren bor i dag, vet neppe verken hvem Kristin Auestad Danielsen er eller hva hun har gjort. Dramatikeren og forfatteren har siden

debuten som lyriker i 2005 stort sett jobbet i smale formater, noe som ikke gir de store avisoverskriftene. Forfatteren fra Gjesdal har likevel stille funnet og tatt sin plass i det litterære landskapet.

–Hvem er du? Spør Gudmund Edland, som er ordstyrer, etter en kort introduksjon om hva vi kan forvente oss den kommende timen.

GENERASJONER AV BØNDER.

– Jeg kommer fra en slekt med mange bønder. Morfaren min kommer fra Berge, der han vokste opp på en liten gård. Oldeforeldrene mine, Gyda og Olav Auestad var bønder, og morfar vokste opp med tolv søsken. Jeg husker godt Gyda, oldemoren min, som kom fra en gard på Lima like ved siden av den garden onkelen min, Arnfinn Auestad, driver i dag. Faren min fra Færøyene kommer også fra gard drevet i 17 generasjoner, begynner Kristin Auestad Danielsen, og Gudmund Edland konkluderer med at hun nok ikke trengte å gjøre så mye research til akkurat bondedelen av boka.

For Kristin Kverneland, som har vært med i lesesirkelen og lest «Du er bonde» to ganger, har boka ikke bare gitt nye perspektiver, men også nye bekjentskaper:

SYNERGIER. – Jeg har blitt kjent med mange nye bønder på Jæren i forbindelse med litteratursirkelen. Det har vært utrolig «jillt» å komme sammen og lese og diskutere romaner som omhandler vår verden med et annet blikk. Det har vært inspirerende, sier hun.

–Et av målene med litteraturfestivalen er nettopp at vi ønsker å få andre tilnærminger til landbruket enn bare tall og kvoter, for av og til stopper det der, påpeker Gudmund Edland og legger til at de for ett års tid siden samlet lederne fra de fleste lokale Bondelagene i regionen, for å informere om festivalen. Det ble et fint møte som blant annet viste at mange bønder leser en god del. Flere har også lydbok på øret når de jobber.

FAKTA OM JORDDØGN LITTERATURFESTIVAL

Dette er en jordbrukslitteraturfestival drevet av stiftelsen Litteraturhuset på Jæren. Bak konseptet står Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, Bjørn Hagerup Røken, Lillian Utne, Gudmund Edland, Inger Størseth Hårr (nestleder) og Peter Strassegger (festivalleder).

Litteraturestivalen Jorddøgn tar opp aktuelle problemstillinger knyttet til jord, jordbruk og natur og undersøker språket menneskene benytter om disse temaene både det litterære, hverdagslige og faglige/ politiske. Jorddøgn ønsker å nå byfolk og bønder både på Jæren og ellers i landet.

1.

Kristin Auestad Danielsen.

2. BOKSALG. Mange ville kjøpe «Du er bonde» og fikk hilsen fra forfatteren selv.

–Vi må la oss sveve med litt og la tankene flyte. Det trenger vi, fastslår matprodusent Kristin Kverneland før forfatteren åpner boka og starter med å lese en beskrivelse av landskapet rundt garden i boka. «Gjesdal, ein kommune full av veldrivne gardar. Dei låg som juvelar i landskapet.»

OM GJESDAL. – Jeg ville skrive en bok som var inspirert av da jeg var 17 år og hadde én fot på videregående i Stavanger og ville ut i verden og ut av bygda, og én fot i bygdeungdomslaget sammen med en venninne. Det var en spesiell tid. Jeg ville skrive en bok som var basert på Gjesdal kommune, om bygda, om det å være en ung jente på bygda, og jeg ville gjøre det på en frekk og hemningsløs måte, sier Kristine Auestad Danielsen.

Boka har to hovedpersoner, to odelsjenter i Gjesdal som overtar hver sin gard. Én stor gard, den andre mindre. På den store er det full rulle med utvikling og drift og bygging og sprenging og alt mulig. Odelsjenta har ADHD og virketrang. Her er det opp og fram som gjelder. På den andre garden er det mindre forhold. Odelsjenta overtar et bruk som faren har vanskjøttet. Han er nok deprimert, den gamle bonden, og jenta ender opp med det hun kaller «antidrift».

2. OPPSUMMERT. Auestad Danielsens fabel om jordbruket stiller blant annet spørsmål om forholdet mellom det moderne og det tradisjonelle. I den skvisen står begge odelsjentene. De skal også forholde seg til bygda, til voksenlivet, til sex og vennskap og ikke minst plikt og arv.

Timen mellom forfatteren og de to bøndene går fort, og mange kjøper med seg boka når de går. Så får vi se om det blir en oppfølger, som Gudmund Edland prøver å få forfatteren til å si noe om. Det vil hun selvsagt ikke, men det er ingen tvil om at det ligger mange flere historier og venter fra bondelivet i Gjesdal kommune.

Neste litteraturkveld på biblioteket på Ålgård er 24. november – da er det forfatter Janne Stigen Drangsholt som kommer.

BØNDENE Kristin Kverneland og Gudmund Edland i samtale med Gjesdal-forfatteren

Har du lyst og mulighet, gjør det!

De har sagt opp jobbene sine, hun som sosionom ved sykehuset i Stavanger, han som økonomi- og HR-sjef ved Gilje Tre. Døra til huset i Dirdal er låst og koffertene pakket. Nå venter et nytt kapittel i EU-hovedstaden Brüssel.

1. KLARE. De skal bo i hjertet av Europa og gleder seg.

2. NYE EVENTYR. Jon Harald og Kristin Gilje Tune har forlatt Dirdal til fordel for Brüssel.

Mange snakker om det, drømmer til og med kanskje om å reise ut i verden, flytte på seg, oppleve noe nytt, men så blir det med snakket. For det krever ikke bare mot å skulle bryte opp fra et etablert liv, konvensjoner og andres forventninger, det krever også gjennomføringskraft.

For ekteparet Kristin Gilje Tune og Jon Harald Tune er dette kjent terreng. De har gjort det før. På 90-tallet og tidlig 2000-tall jobbet de i Kina. Nå har de bodd seksten år i Dirdal. De tre sønnene har forlatt redet og bosatt seg i Stockholm, Bergen og Oslo. At de måtte finne seg et nytt felles prosjekt når det nå bare var de to igjen i huset, hadde de snakket om. Men at det skulle innebære jobboppsigelser og flytting, hadde de ikke sett komme.

EN VIDERESENDT EPOST. Det begynte med en melding i innboksen i vår. Jon Harald har hatt automatisk varsel på utlysninger i Sjømannskirken helt siden de ble kjent med organisasjonen i Kina på 2000-tallet og selvsagt fått flere meldinger oppigjennom, men aldri stoppet opp, som nå. Stillingsannonsen gjaldt to faste hundreprosents stillinger som daglig leder og diakonal medarbeider for Sjømannskirken i Belgia, Nederland og Luxemburg. Han videresendte eposten til Kristin.

–Det gikk noen dager, og jeg hadde nesten lagt tanken bort, da Kristin en kveld spurte meg om jeg hadde tenkt å søke. Hun var nemlig klar.

De søkte, ble innkalt til intervju, først på Teams, så i Bergen, og ble så innstilt til jobbene. Det var plutselig alvor:

VIL IKKE ANGRE. – Ville vi eller ville vi ikke? Det stod liksom ikke om skifte av arbeidsplass og kjøring til Forus eller ikke akkurat... sier Jon Harald som plutselig ble i tvil. Det var en tøffere beslutning å ta enn han først hadde trodd. Han trengte å gå noen ekstra runder og ba om mer tid før de svarte.

–Dette er en typisk mulighet som man får en gang i livet og som man kan angre på resten av livet at man eventuelt ikke tok. Det tenkte jeg veldig på i prosessen, samtidig som jeg var bevisst på at jeg måtte ta min beslutning og Jon Harald sin. Vi måtte ville det begge to –uavhengig av hverandre, påpeker Kristin som egentlig hadde landet i en jobb hun trivdes i.

–Jeg hadde sett for meg at jeg skulle slå meg til ro i jobben ved sykehuset i Stavanger. Men nå hadde vi sjansen. Alle ungene har flyttet ut og startet sine selvstendige liv, vi har ikke barnebarn... Ting lå godt til rette.

AVSLUTNING. I går var det avslutning for Jon Harald på Gilje Tre, etter tolv år i jobben som økonomi- og HR-sjef i hjørnesteinsbedriften på Gilja.

–Stemningen stod vel ikke akkurat i taket da jeg sa opp, og noen kultur for å slutte er det heller ikke i bedriften. Selv om jeg har jobbet der i tolv år, var jeg likevel en av de nyeste ansatte. Han smiler og skryter av vindusbedriften der han har trivdes veldig godt. Selvsagt har det vært harde tak innimellom der som andre steder, men:

–Gilje har vært et flott sted å jobbe. Det var ikke lett å si takk for seg. Jeg er glad vi har fått på plass nye, gode folk.

De har nedskalert, forteller de. Solgt en bil, en båt og en leilighet. Et nytt livskapittel har begynt. Når du leser dette, er Kristin og Jon Harald allerede installert i sitt nye hjem i Brüssel, i en enebolig som har huset flere sjømannsprester oppigjennom, med beliggenhet litt utenfor EU-byen.

POSITIV LYD. Boligen prøvebodde de i sommer, sammen med de tre sønnene. Det var OK for alle parter.

–Hva sier de tre om dette, da?

–De er positive. Lyden har vært god, og vi har allerede bestilt flybilletter til dem hit til jul.

For det blir julefeiring i Brüssel i år. I Sjømannskirken er det en av de travleste

og viktigste periodene, sammen med 17. mai og andre høytider.

–Vi får også med oss julemessa i sjømannskirka i Rotterdam, som pleier å selge for mellom 70.000 og 80.000 euro, altså mellom 700.000 og 800.000 norske kroner, sier de to og forteller at det går mye i laks, strikkegensere og typiske norske varer. De gleder seg til å lære, for mye nytt blir det:

DET BLIR FRANSK. – Akkurat hva vi skal jobbe med, er mye opp til oss selv. Som utgangspunkt har vi et årshjul med ulike aktiviteter som gudstjenester, studenttreff og ulike andre arrangementer, men Sjømannskirken i Benelux er ikke et bygg, det handler mer om relasjoner og oppsøkende virksomhet, forklarer de to.

–Vi har også fått innvilget språkkurs og skal lære oss fransk, smiler Kristin som ser fram til akkurat det. Like lystbetont er det ikke for gemalen som stønner lett:

–Men jeg har jo lært meg kinesisk, så fransk skal jeg vel også klare. Det dreier seg jo ikke om å skrive avhandlinger akkurat, men om å kunne handle på butikken, hilse på naboen og ha orden på høflighetsfrasene. Slikt er viktig.

I HJERTET AV EUROPA. Brüssel ligger bokstavelig talt i hjertet av Europa med kort vei til «alt». Det tar for eksempel bare halvannen time med tog til Paris. Ekteparet Gilje Tune ser for seg at de skal bli godt kjent i Europa i årene som kommer.

–Er Sjømannskirka plassen for dere helt fram til pensjonisttilværelsen slik dere tenker nå?

–Jeg ser for meg noen år i Belgia, så USA og til slutt noen år på Gran Canaria, gliser Jon Harald, før han litt mer alvorlig sier:

–Det er ikke utenkelig at vi forblir i Sjømannskirka. Mange har vært der lenge og også jobbet flere ulike steder. Det virker som om det er en organisasjon der folk trives.

HVA MED HUSET? Huset i Dirdal gjør

de foreløpig ingenting med:

–Det blir en base for hele familien sommerstid og for guttene ellers. De bor jo på hybel. Vi tenker at det kan være godt for dem å ha huset til disposisjon.

–Så får vi se, da, hvor mye de bruker det. Vi har tidligere leid det ut gjennom Novasol. Da huset stod ferdig i 2001, ble

det plutselig Kina på oss istedenfor. Vi var borte i fem år, og da vi kom tilbake lovet jeg ungene at vi skulle bo i Dirdal så lenge de gikk på skole. Det har vi holdt, supplerer Kristin som gleder seg til å være en del av et større internasjonalt miljø.

–Det appellerer til meg. I tillegg til

1. INTERNASJONAL. Kristin ser fram til å bli en del av et større internasjonalt miljø igjen.

2. IKKE HELT LETT. Han var litt i tvil først, men nå ser Jon Harald fram til et nytt kapittel.

tidligere utenlandsopphold har jeg også jobbet i flyktningetjenesten på Ålgård. Å treffe andre folk med andre perspektiver, som utfordrer, er spennende.

NY VEI. Teamet i Sjømanskirken i Benelux består foruten Kristin og Jon Harald av en prest, en diakon, en menighetsabeider, en pensjonert prest og en regnskapsfører i tretti prosents stilling.

Et nytt kapittel er begynt. Hvordan det blir, vet ingen. Men de har grepet muligheten, og så er det i stor grad opp til de selv å stege opp veien videre, med Sjømannskirken som ramme.

Og skal du til Brüssel, vet du hvem du skal kontakte.

Byvandring og blå skilt på Ålgård

Googler du «Byvandring på Ålgård», får du opp en tjue minutters film om Ålgårds historie fortalt av skuespiller Malene Wadel og Odd Magne Fjermestad.

Arbeidet med filmen, som er produsert av Arild Bødalen på oppdrag fra Ålgård Rotary og Gjesdal historie- og ættesogelag, har også resultert i at ni historiske bygg på Ålgård har fått blå skilt, noe som både understreker og bidrar til å løfte fram historien.

RESULTAT AV PANDEMIEN. –Gjesdal historie- og ættesogelag har over lengre tid invitert til byvandringer på Ålgård, noe som stoppet opp under pandemien. Ideen om en digital byvandring, som jo denne filmen er, kommer som et direkte resultat av dette, smiler Ivar Blaauw i Ålgård Rotary som sitter på et rikholdig bildemateriale etter utgivelsen av to historiske bøker om Ålgård.

Han tok kontakt med Historie- og ættesogelaget, og de to foreningene bestemte seg for å produsere en film sammen – en digital byvandring på Ålgård.

–Fordelen med den digitale byvandringen er at den kan gås i all slags vær, at man alltid hører hva som blir sagt, at ingenting blir glemt og at du får se bygninger som var og som ikke lenger er, sier Ivar Blaauw.

BLÅ SKILT PÅ HISTORISKE BYGG. Gjennom planleggingen av filmen, kom også ideen om de blå skiltene opp.

–I bygder og byer både her til lands og i nabolandene våre, finner vi blå skilt på historiske bygninger, noe vi selvsagt også burde ha her på Ålgård, sier Blaauw engasjert. I Kulturminneplanen til Gjesdal kommune finner han blant annet en skiltplan for kulturminner. Han tar kontakt med kommunen som tenner på ideen. De to foreningene sitter dermed med to parallelle prosjekter –filmen og de blå skiltene, der Gjesdal ved Kulturkontoret har hatt en aktiv rolle i arbeidet med skiltutformingen.

Ifølge Blaauw vil de blå skiltene bidra

til å løfte Ålgård som turistdestinasjon, men ikke minst også styrke identiteten og heve innbyggernes bevissthet rundt lokalhistorien.

QR-KODE VED SKILTET. – Et par av huseierne har betalt for skiltet selv, noe som er veldig hyggelig, påpeker Blaauw som håper at Ålgård og Gjesdal med tiden kommer til å få enda flere blå skilt. Han er også opptatt av at så mange som mulig må få med seg den digitale byvandringen på Ålgård.

–Etter planen skal en QR-kode henges opp ved hvert av de blå skiltene, slik at man kan se filmen der og da.

HJERTELIG TAKK! Han er opptatt av å takke alle som har vært med i prosjektet og retter en stor takk til følgende personer: Ørnulf Tendeland og Eddie Vigesdal fra Gjesdal historieog ættesogelag, Olav Eide fra Ålgård Rotary, Mari Rettedal Westlake, Elizabeth Croft, Sissel Kvalevåg og Jane Merete Jonassen fra Kulturkontoret i kommunen, Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø, Odd Magne Fjermestad, Malene Wadel og Arild Bødalen.

UTPAKKING av Gjesdals første blå skilt (f.v.): Ivar Blaauw, Ålgård Rotary, Eddie Vigesdal, Gjesdal historie- og ættesogelag, Mari R. Westlake og Sissel Kvalevåg fra Kulturkontoret i Gjesdal kommune og til høyre, Ørnulf Tendeland, Gjesdal historie- og ættesogelag.

Til og med Slottet var med da Stasjonsklubb Ungdom feiret ti år

For ti år siden var de fire. I dag er de tretti. Stasjonsklubb Ungdom på Ålgård har blitt en viktig møteplass for ungdom med funksjonsnedsettelser også fra andre kommuner, og tiårsjubileet ble feiret med en glede og livsutfoldelse få andre kan oppdrive.

–Vi som ledere får enormt mye igjen av å være sammen med denne fine gjengen. Her er det ekte følelser, klemmer, tårer, glede, humor og spontanitet, og jeg tror alle kan stille seg bak Oddlaugs (red. anm.: Én av ni frivillige ledere) utsagn om at vi kan komme til klubben slitne etter en lang arbeidsdag, men at vi sjelden går slitne herfra, smiler Tonje Vilberg Bjerkreim, som er diakon i Gjesdal og som har vært med i tilbudet til ungdom med funksjonsnedsettelser siden starten for ti år siden.

UNIKT. I dag møtes rundt 30 ungdommer i Ålgård kirke annen hver torsdag. Faste programposter er andakt, sang, ulike aktiviteter og kveldsmat. Tilbudet har vokst og fikk en boost da ungdommer fra andre kommuner også begynte å dukke opp.

–Det er ikke så mange tilrettelagte

klubber for ungdom i kirkelig sammenheng. Mange har et tilbud til voksne, noe også vi har her i Gjesdal, men Stasjonsklubb Ungdom er et ganske unikt tilbud, sier Tonje stolt. Markeringen av tiårsjubileet begynte de å planlegge allerede tidlig i vår.

KONGEN MED. –Jeg lurte på hva ungdommene mente vi burde gjøre for å markere jubileet.

–«Vi må ha fest!» var det spontane svaret, og jeg fikk mange innspill på hvem vi burde invitere: Artist Trygve Skaug, som har vært hos oss tidligere, Markus og Martinus, Stavangerkameratene, ordfører Frode Fjeldsbø og selvsagt, kongen.

–Jeg sendte mail til Slottet og fikk til svar at kongen dessverre ikke kunne komme, men svaret fra Slottet – i en litt redigert form – tok vi opp på veggen under festkvelden i kirka, og siden både ordfører Frode Fjeldsbø og

1.

2. VIKTIG TILBUD. Diakon Tonje Vilberg Bjerkreim i samtale med en av de jubilerende.

3. REPRESENTERTE KONGEN. Da kongen ikke kunne komme, ble det ordfører og kommunedirektør som representerte kongehuset denne kvelden.

kommunedirektør Pål Larsson var med oss, fungerte de som representanter for kongehuset og ble utropt til æresmedlemmer av Stasjonsklubben med sjokolademedalje rundt halsen, forteller hun fornøyd.

UNGDOMMENE PÅ SCENEN.

Ungdommene fikk ha med seg tre personer hver – foreldre, søsken eller venner – og i motsetning til en vanlig Stasjonsklubbtorsdag, der det ofte er lederne som står framme, var det ungdommene selv som stod for mye av programmet denne kvelden. De dramatiserte bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan og storkoste seg sammen med Ingvild Fjeldheim, som ledet sangen.

–De tok helt av på scenen, spesielt under Stavangerkameratenes «Bare så du vett det», ler Tonje. –Det var helt nydelig å se på.

Tonje V. Bjerkreim skryter av de frivillige som hun omtaler som «kremfolk».

–De er så utrolig flinke til å se ungdommene og til å organisere enten det er mat, andakt, leker, turer eller andre aktiviteter, og så har vi det så gøy sammen, sier hun.

VIL HELST IKKE SLUTTE. Ungdomsbegrepet i Stasjonsklubben Ungdom er tøyelig og spenner fra 13 til 30 år.

–De vil helst ikke slutte, ler diakonen.

–Når de fyller 30, har vi en høytidelig seremoni hvor vi overfører dem til voksenklubben. Så får de komme på besøk i ungdomsklubben, og noen kommer ganske ofte.

Tonje forteller at de snakker mye med ungdommene om verdien hver enkelt har som menneske og om at Gud er glad i alle, som de er. For mange er det en

styrke i hverdagen.

Nylig hadde de besøk av en lærer fra Høgskolen VID i forbindelse med en oppgave om forebygging av ensomhet.

GIVENDE ARBEID. –Hun intervjuet fem av ungdommene våre, som svarte ærlig og oppriktig. Vi vet at mange tilbringer en god del tid alene, og selv om det snakkes mye om integrering, er det ikke alltid like enkelt å kjenne at man hører til. Å være sammen med «sine egne», er noe helt annet og betyr veldig mye. Vi ser at flere av ungdommene knytter sterke vennskapsbånd, noe som er utrolig viktig, understreker diakonen som takker for Stasjonsklubb Ungdom og alle som er med.

–Som ledere får vi minst like mye igjen som ungdommene. Dette er et utrolig givende arbeid.

GLEDE. Ekte sangglede og stor utfoldelse da Stasjonsklubb Ungdom feiret ti år i Ålgård kirke i høst.

Jysk godt i gang på Ålgård

Etter en åpningsuke med vanvittig trykk, har butikkhverdagen begynt å komme i vanlig gjenge på Jysk Ålgård, noe som betyr at både butikksjef Sondre Skogen Skjold og assisterende butikksjef Marielle Frank, blant annet begynner å få flere faste kunder.

–Vi er på en mindre plass. Folk begynner å kjenne oss, og da er det ekstra viktig at de føler seg sett og ivaretatt nå de kommer. Vi har et vanvittig fokus på å ta vare på kundene våre. De skal føle seg ivaretatt, fastslår den unge butikksjefen på 22 som leder et team som er nesten like ungt.

–Lageransvarlig er på alder med oss. Det er som om vi er en vennegjeng som driver butikk, noe som er enormt inspirerende. Vi har det veldig gøy på jobb og gleder oss til hver eneste dag, sprudler de to.

OVERMADRASSER OG SENGER. Marielle, som egentlig søkte på en trainee-stilling i Jysk-systemet, ble utfordret til å gå rett inn som assisterende butikksjef på Ålgård:

–Jeg var usikker på om jeg kunne klare det, men det har gått utrolig bra, smiler hun.

Umiddelbart synes de det er vanskelig å svare på hvilke varegrupper som selger mest, men lander på madrassene: –Det er nok overmadrassene det har gått mest av. Men også sovesofaer har vi solgt en god del av, og så virker det som om folk er i ferd med å få øynene opp for sengene våre. Vi har seng for den som bare skal ha en seng, og så har vi selve kvalitetssenga.

DEN GODE OPPLEVELSEN. Butikksjef Sondre er opptatt av at folk skal få en god opplevelse når de kommer inn i butikken.

–Å få hjelp, er for eksempel ikke ensbetydende med at man må kjøpe noe. For oss er det hyggelig om folk bare kommer inn for å slå av en prat eller utelukkende for å se og hente inspirasjon, understreker han. Som IKEA har også Jysk sin «billigkrok», men uten

1. UNG LEDELSE. Marielle og Sondre er henholdsvis assisterende butikksjef og butikksjef i den nye Jysk-butikken på Ålgård.

2. SAMARBEID. – Fornøyde kunder er jobb nummer én – og så er det viktig å ha det fint på jobb. Dette henger sammen, sier Sondre Skogen Skjold.

defekte varer. Alle er hundre prosent, det er bare det at de skal ut av sortimentet, noe som gjør at prisen settes ned for å få dem hurtigst mulig ut og dermed plass til nye varer på vei inn.

«BILLIGKROKEN». – Mange er ikke klar over at vi har dette tilbudet og at vi hele tiden fyller på med nye ting. Nå har vi for eksempel flotte håndklær til ekstremt gode priser, noen lysestaker, hodeputer og morgenkåper. Han tar oss med nedover midtreolen, mot dyne- og puteavdelingen, for å vise.

–Her kan du gjøre et kupp, smiler han. Noe damen som akkurat nå nærmer seg kassen for å betale har gjort. To morgenkåper, begge i sort, til hundre kroner hver.

–Kan disse byttes? spør hun Marielle som sender Sondre et spørrende blikk. Den unge butikksjefen nøler bare en liten tanke før han svarer.

–Ja!

På Jysk får man det meste til hjemmet, både møbler, pyntegjenstander, sengeutstyr, baderomsprodukter, ting til kjøkkenet, håndklær og sesongbetonte varer som nå, der nisser, lykter, juleservietter og juletrær møter oss idet vi kommer inn.

TRAVEL TID. – Er flere av kundene tilreisende?

–De fleste kommer fra nærområdet, og de som bor i Oltedal og lengre innover, er kjempeglade for at vi har kommet til Ålgård så de slipper å kjøre lenger, smiler Sondre.

–Hva er viktig i en butikk som denne?

–Fra mitt perspektiv er det viktig at jeg har folk som gleder seg til å gå på jobb. Det vil kundene også merke. Det er kanskje min aller viktigste oppgave. For kundene er det viktig å bli godt tatt imot og få den hjelpen de trenger. Vi har alltid gode priser og tilbud, det er et av kundeløftene våre, sier han.

Tiden fram til jull blir travel, ikke minst i forhold til opp- og nedrigging av butikken. Og så, like over jul blir det stor kampanje med «Winter Sale», forteller de to som merker at folk er litt mer tilbakeholdne med pengebruken for tiden, noe de har stor forståelse for.

Hvilke rettigheter har samboer ved samlivsbrudd?

Stadig flere lever som samboere, men det finnes ingen lovgivning som direkte regulerer hvordan delingen skal være ved et eventuelt samlivsbrudd mellom dem. Så hvordan bør man innrette seg?

I praksis kan samboere sammenlignes med ektefeller med fullstendig særeie, og ved samlivsbrudd har man som utgangspunkt ikke noe å kreve av den andre. Man deler det man har kjøpt sammen etter eierforhold, og det man eier alene, deles ikke.

Særlige problemstillinger kan oppstå dersom den ene flytter inn på den andres eiendom, uten at man formelt kjøper seg inn. Kanskje man har felles økonomi og i realiteten er med på å nedbetale boliglånet? Kanskje den ene betaler alt av utgifter til livsopphold og den andre de faste utgiftene knyttet til boligen, uten å ha råd til å dekke sin andel av utgifter til mat og lignende? Kanskje man er med på å rehabilitere den faste eiendommen og med dette opprettholder eiendommens verdi, eller endog til er med på å betale tilbygg eller oppussing som øker verdien av den faste eiendommen? Kanskje får man felles barn og påtar seg nærmest alt stell av disse, slik at den andre kan tjene penger og nedbetale lån? Kanskje man har bidratt til å opparbeide landbruksdriften og gårdsdriften? Kanskje har samboerforholdet vart i 20 år og man har lagt inn alle pengene sine i forholdet, men sitter igjen uten en krone samtidig som den andre eier alt av verdier ved forholdets slutt?

Har den «eierløse» krav på noe fra denne

andre ved samlivsbrudd? Kan samboere bli medeiere til den andres faste eiendom? Kan man fremme et vederlagskrav ved delingen?

Selv om det ikke finnes lovgivning på dette området, har det gjennom norsk rettspraksis utformet seg en ulovfestet rett, hvor dommer fra Norges Høyesterett er toneangivende.

Ved etablering av sameie, legges det vekt på partenes bidrag til ervervet, både økonomisk og indirekte ved innsats, samt fellesskapet rundt ervervet, og det foretas en helt konkret vurdering.

Ved vurdering av vederlagskrav, legges det i rettspraksis særlig vekt på om den «eierløse» samboeren har tilført den andre en vesentlig økonomisk fordel, slik at det er rimelig å tilkjenne vederlag. Stikkord er om forhold ved eiendommen kan anses å ha vært et felles prosjekt, om man kan dokumentere eller sannsynliggjøre hvor stort økonomisk bidrag som er gitt og at det er i behold, eller hvilket arbeid som er utført. Ved rimelighetsvurderingen er det av særlig betydning hva partenes forutsetninger har vært, bidragets art og omfang, samlivets varighet, felles barn og partenes økonomiske stilling.

På generelt grunnlag anbefaler vi alle samboere å skrive en samboerkontrakt, og spesielt de som flytter inn i den andres bolig, enten dette er en leilighet, enebolig eller landbrukseiendom.

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr koke bøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune der hun også holder matkursene sine. Hun sier: «Vi formidler enkle oppskrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på. Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, - her er det bare å komme og nyte og bli inspirert!

Mer på www.gladavmat.no

Rosenkål med sopp og persille

Rosenkål er en grønnsak som passer godt som tilbehør til julematen og kan enkelt kombineres med rødløk og sopp som her. En god olivenolje og balsamico passer godt som smakstilsetning, og med persille på toppen, ser det hele veldig lekkert ut.

DETTE TRENGER DU:

• 200 g rosenkål

• 200 g fersk sopp

• 20 g smør

• 1 rødløk

• olivenolje

• balsamico

• salt og pepper

DETTE GJØR DU:

• Rens rosenkålen og del de største i to. Forvell i kokende vann et par minutter og la renne av.

• Del soppen i biter og stek den i tørr panne til den slipper vannet og vannet er fordampet. Tilsett smøret.

• Del rødløken i tynne skiver på langs og tilsett i pannen sammen med soppen. Fres i noen minutter til løken faller sammen.

• Tilsett rosenkålen og smak til med olivenolje, balsamico, salt og pepper.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

Nye virksomheter i Gjesdal

AER

EARTH BUSINESS AS

Organisasjonsnummer: 929 727 258

Forretningsadresse: Kongleveien 13, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 09.08.2022

Daglig leder/ adm.direktør: Arnt Eirik Rørnes (f. 1963)

Styrets leder: Anne Elisabeth Borkenhagen Rørnes (f. 1965)

Styremedlem: Arnt Eirik Rørnes (f. 1963)

AUTO-V AS

Organisasjonsnummer: 929 634 446

Forretningsadresse: Smørblomstveien 20, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 26.07.2022

Daglig leder/ adm.direktør: Kjetel Varhaug (f. 1996)

Styrets leder: Kjetel Varhaug (f. 1996)

BTR TECHNOLOGIES AS

Organisasjonsnummer: 930 082 716

Forretningsadresse: Opstadveien 11C, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 26.09.2022

Daglig leder/ adm.direktør: Elin Bakke Ree (f. 1991)

Styrets leder: Øyvind Wathne Aasmyr (f. 1981)

Styremedlemmer: Ingvar Grannes (f. 1971), Kjell Kristian Grane Torgersen (f. 1986), Gøran Byrkjedal (f. 1991), Svein Grøttå Ree (f. 1991)

ELLINOR MADLAND

Organisasjonsnummer: 929 747 577

Forretningsadresse: Rundaberget 21, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Ellinor Madland Løkling (f. 1992)

JANUSZ SULEJ

Organisasjonsnummer: 930 054 682

Forretningsadresse: Mosabergsvingen 5, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Janusz Stanislaw Sulej (f. 1955)

KARIN MADLAND

Organisasjonsnummer: 930 074 357

Forretningsadresse: Madlandsvegen 895, 4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Karin Madland (f. 1956)

KONSULENT CHRISTER GILBERG

Organisasjonsnummer: 929 946 162

Forretningsadresse: v/ Christer Gilberg, Fiolveien 40, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Christer Andre Gilberg (f. 1989)

LARSEN TECHNOLOGY

Organisasjonsnummer: 929 641 760

Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 23, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Roger Larsen (f. 1965) Daglig leder/ adm.direktør: Roger Larsen (f. 1965)

MAMRIAN AS

Organisasjonsnummer: 929 843 401

Forretningsadresse: c/o Racin Nygaard, Skogveien 22B, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 30.08.2022

Styrets leder: Racin Wilhelm Nygaard (f. 1988)

NAILS BY GABI GABRIELE POVILAITYTE

Organisasjonsnummer: 929 580 192

Forretningsadresse: Edlandsgeilane 1, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Gabriele Povilaityte (f. 2001)

OFTEDAL AF

Organisasjonsnummer: 929 777 425

Forretningsadresse: Bygdaveien 81, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Anders Oftedal (f. 1982)

RBB HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 929 667 484 Forretningsadresse: Kvednaveien 4, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 28.09.2022

Daglig leder/ adm.direktør: Svein Petter Helland (f. 1984)

Styrets leder: Svein Petter Helland (f. 1984)

RØYKSUNDS

Organisasjonsnummer: 929 122 135 Forretningsadresse: Skogveien 14, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Kjell Inge Røyksund (f. 1977) Daglig leder/ adm.direktør: Kjell Inge Røyksund (f. 1977)

SAMEIET KONGSGATEN

Organisasjonsnummer: 929 626 516 Forretningsadresse: v/Nils Gilja, Torgveien 3, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Eierseksjonssameie Stiftelsesdato: 16.08.1993

Styrets leder: Nils Inge Gilja (f. 1949) Styremedlemmer: Jette Margith Eveliina Bjorlandhsalte (f. 1972), Harald Strand (f. 1946)

SØFTELAND KONSULT

Organisasjonsnummer: 929 972 325 Forretningsadresse: Eikeli 4, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Vidar Søfteland (f. 1981)

SØYLAND DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 930 114 367 Forretningsadresse: Skogveien 20, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: 10.10.2022

Daglig leder/ adm.direktør: Tore Undem Søyland (f. 1990)

Styrets leder: Tore Undem Søyland (f. 1990)

TOM AARESKJOLD

Organisasjonsnummer: 930 088 366

Forretningsadresse: Solåsveien 17, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Tom Aareskjold (f. 1974)

TOMMY GRUDE

Organisasjonsnummer: 929 932 315

Forretningsadresse: Skokkabakken 6, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Tommy Grude (f. 1972)

TOVE REGE

Organisasjonsnummer: 830 006 222

Forretningsadresse: c/o Tove Rege, Husafjellveien 15, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Tove Rege (f. 1985)

TROMP ROUTING SERVICES

Organisasjonsnummer: 829 724 022

Forretningsadresse: Rundaberget 33, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Antonius Johannes Tromp (f. 1952)

VAUNO MEDIA, VAULE

Organisasjonsnummer: 930 122 238

Forretningsadresse: Fjellveien 4, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Iselin Vaule (f. 2001)

VØLSTAD BEREDSKAPS RÅDGIVNING

Organisasjonsnummer: 929 706 307

Forretningsadresse: Raudvigveien 1, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Innehaver: Åge Selliken Vølstad (f. 1967)

ÅLGÅRD BLOMSTER AS

Organisasjonsnummer: 829 665 522

Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 9, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap Daglig leder/ adm.direktør: Astrid Egeland (f. 1979)

Styrets leder: Stine Dyvik Naustvik (f. 1989)

Styremedlem: Astrid Egeland (f. 1979)