I Gjesdal 2-24, sommernummer by Bethi Dirdal Jåtun

lGjesdal

ÅRGANG 9 2-2024

SENTRUMSUTVIKLING

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TIL FIGGJO,GJESDAL,SVILAND, HÅBA- OG BOGAFJELL

Blomstrer i sentrum

INNHOLD

4 LEDER

6 Jæren Sparebank går for BLINK Classics

10 Gjesdal har Norges yngste befolkning

12 Cargills forskningsanlegg i Dirdal utvides

14 Kongstun med løpende opptak

16 Bygger tak over Kongsgata på Ålgård

17 Leier ut 14 hotellrom

19 TEMA: SENTRUMSUTVIKLINGEN

20 Ålgård sentrum: Veien videre

23 Har hatt Ålgård på blokka siden i fjor

24 Outleten vurderer ny andreetasje

26 Tror på aktiviteter og nisjebutikker

28 Skobutikk på egne bein

30 Blomster i sentrum

32 Hva skjer i første etasje i Kanalhuset?

33 Kunstferdig oppgradering rundt Veveriet

34 Når skal området mellom AMFI og elva bygges ut?

36 Vil helst drive gården videre

40 Dirdalstraen med nytt overnattingstilbud

42 Byrkjedalstunet har nye planer

44 Gloppenuten: Topptur fra Brekko

46 E39, turisme, kollektivtransport, parkering, samarbeid og framsnakking

49 MATOPPSKRIFT

50 NYE VIRKSOMHETER

SIKVALAND:

Vil gjerne overta gården

KONGSTUN:

Tar opp elever løpende 14

TOPPTUR:

Gloppenuten: Topptur fra Brekko

DIRDALSTRAEN:

Nye overnattingsplasser i Dirdal 40

LEDER

At det skjer mye i kommunen, er sikkert. Desto viktigere er det å bygge en felles tankegang med felles mål for veien videre.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

God forvaltning styrker

videre

utvikling

Det er nå fem år siden Ålgård nye sentrum – Kanalparken – fikk Statens pris for byggkvalitet. Tar vi godt nok vare på kvalitetene som ga oss denne høythengende prisen, og hvordan kan vi best utvikle disse videre?

Det er krevende å planlegge og bygge, men enda mer krevende å forvalte og vedlikeholde. Sentrum skinner ikke på samme måte som i starten. Det hver enkelt av oss kan bidra med, er i alle fall å bruke søppelbøttene og plukke opp rusk og rask fra bakken om det ligger i vår vei. Når det gjelder områdene ellers, er det kommunen og andre aktører i sentrum som må påse, hvert på sitt sted – at ting holdes på stell. Kanskje kan et samarbeid mellom de ulike partene bidra og sørge for at vi kommer på riktig kjøl?

På temasidene belyser vi flere aspekter ved sentrumsutviklingen i Ålgård, noe som også toucher inn på et interessant spørsmål: Ønsket om å utvikle Ålgård, eller kanskje helst, Gjesdal, som destinasjon. Næringsforeningens lokalstyre for Gjesdal, med Masivs Frank Skjæveland i spissen, ivrer for at Gjesdal kommune skal jobbe strategisk med å utvikle nettopp Gjesdal som destinasjon, noe vi har tro på. Her er det mye å hente om man samarbeider, ser på muligheter og

legger en kortsiktig og langsiktig plan – et spennende og viktig arbeid som passer veldig godt inn med mye av det som ellers skjer i kommunen, der bare Ålgård de siste ti årene har fått nytt sentrum, ny kirke, AMFI, merkevareby, idrettsanlegg og varehus på Myrå. Og når det gjelder turisme, har vi de siste årene blant annet fått flere opprustede støler, turløyper, gardsutsalg og to Via Ferrata.

At det skjer mye i kommunen, er helt sikkert. Desto viktigere er det å bygge en felles tankegang med felles mål for veien videre. Det er å håpe at kommunens nye næringsstrategi kan bidra i så måte.

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING

bethiselskap@gmail.com

DESIGN

Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON

Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

Ålgård Offset

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG

8.300.

Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE 18. september 2024.

Bygg Engros pakker og leverer byggevarer og trelast fraktfritt inntil 50 km fra Ålgård.

Bor du mindre enn 50 km fra Ålgård? bygg-engros.no

Klare for BLINK Classics 1. august

–Vi har vært på Ålgård i litt over to år nå og blitt godt mottatt både her og av gjesdalbuen generelt. Nå er tiden inne for å gi noe tilbake, sier Anne Birgit Braut Langemyhr i Jæren Sparebank.

Og det er ikke småtteri markedssjefen i Jærens egen bank stiller opp med. I vår inngikk hun og Jan Birger Nevland ved Ålgårdkontoret til Jæren Sparebank, en treårig samarbeidsavtale med BLINK-organisasjonen og sørger med det – sammen med blant andre Coop Gjesdal og kommunen – for at gjesdalbuen og alle andre

som elsker folkefest og idrett er sikret gratiskonsert, Supershow og Kid Camp i Ålgård sentrum i minst tre år til.

LANGSIKTIG SATSING

–Vi har vært med i BLINK Classics i to år nå og egentlig hele tiden gått med planer om å satse mer. Nå, etter at ting har modnes og gått seg til, var tiden inne for å slå på

stortromma, smiler markedssjefen som ikke ønsker å gå ut med konkrete summer.

–Jæren Sparebank har mange avtaler, og dette er en av de større vi har, sier hun bare og fastslår at banken satser på Ålgård.

–Vi tenker langsiktig, derfor har vi gått inn på en treårig avtale med BLINK. Kontinuitet og langsiktighet er viktig både for oss og BLINK,

fortsetter hun og understreker at satsingen også passer med flere av bankens verdier, blant dem «å være påskrudd».

GRATIS VIKTIG

–Dette forplikter. At vi er påskrudd, skal synes. Tradisjonelt har nok en del sparebanker blitt oppfattet som litt sidrumpa og trege, noe vi i Jæren Sparebank ikke vil være kjent som, tvert imot, smiler hun. For banken betyr det mye at BLINK er et gratisarrangement der absolutt alle inviteres med. –At ting er gratis, betyr ekstra mye i dag hvor dyrtid og økonomiske utfordringer skaper en mer krevende hverdag for mange. Å kunne gi noe tilbake til folk – gratis – er veldig fint å få være med på. Dessuten må man ikke bo i Gjesdal for å kunne delta i festen på Ålgård. BLINK Classics er for alle, og vi vet at mange både fra Bryne, Klepp, Varhaug og Kverneland kommer til Gjesdal og

1. OGSÅ I ÅR stiller verdenseliten på ski til startstreken under BLINK Classics på Ålgård.

Foto: BLINK/Øyvind Andersen

2. TORGEIR NEVLAND fra Ålgård, mangeårig løpssjef både i Ålgård og Sandnes, er klar. Foto: BLINK/Hans Lie

3. OG KANSKJE kommer også denne karen?! Foto: BLINK/Nanco Hoogstad

Ålgård for å være med, sier de to.

AKTIVITETSLØYPE FOR BARN

Fra kontoret til Jæren Sparebank, som ligger i andre etasje i Kanalhuset i Ålgård sentrum, i kortenden nærmest AMFI Ålgård, har de ansatte panoramautsikt over hele BLINK Classics-området. Og like under vinduene, på plassen foran banken, blir det Kid Camp og egen aktivitetsløype for barn.

–Her kan hele familien være med, understreker Jan Birger Nevland, som gleder seg over at banken, som han var med på å starte opp på Ålgård for litt over to år siden, nå skal sette et enda tydeligere preg på hjemstedet.

Arne Idland og Odd Langhelle, henholdsvis pressetalsperson og daglig leder i BLINKorganisasjonen, følger opp:

LØFTER ARRANGEMENTET

–Å få med lokale aktører på laget, som Jæren Sparebank, er med på

å løfte arrangementet ytterligere. Innholdet i år blir bedre enn noen gang, lover de to og trekker også fram kommunens engasjement som en viktig suksessfaktor for BLINK Classics. Og så er det Gjesdal IL:

–Deres kompetanse og store engasjement for BLINK, er helt avgjørende for selve avviklingen av arrangementet. De gjør en kjempejobb og stiller med alt de har av mannskap over flere dager. BLINK er nok kanskje den viktigste inntektskilden til idrettslaget, som jeg vet også ser på BLINK som en viktig rekrutteringsarena. Her kan barn og unge få øynene opp for rulleski, sier Arne Idland.

Totalbudsjettet til BLINK ligger på rundt 30 millioner. Midlene kommer i stor grad gjennom samarbeidspartnere og sponsoravtaler – fordi mange tenker – som BLINK – at dette handler om noe mer:

SATSER SAMMEN

–For å få til det vi forsøker å skape, trenger vi partnere. Dette handler om å utvikle og gjøre det kjekt å være her. I det store bildet har vi fokus på at folk skal ha lyst til å flytte til Sandnes og Gjesdal, investere og bli her. BLINK handler om mer enn folkefest og idrett. Det handler om å bygge eierskap, identitet og stolthet, understreker Odd Langhelle.

I sentrum av Ålgård torsdag 1. august kommer det ikke til å være tvil om at Jæren Sparebank har tatt noen store trappetrinn oppover BLINK-stigen. For dem handler dette om å bygge lokalsamfunn, ta en posisjon og om å skape gode opplevelser for alle – noe som er helt i tråd med BLINKtankegangen.

Publikumspris til beste innslag

Finn fram parykken, hatten, trekkspillet og norske flagg. Under årets BLINK Classics i Gjesdal blir det premiering av beste innslag langs løypa.

–Å skape liv og røre gir ikke bare gode TVbilder, men understreker også den folkefesten vi står sammen om her, sier sportssjef Arne Idland, som blant annet har snakket med flere samarbeidende bedrifter om å lage arrangementer langs løypa under langløpet.

–Målet i år er å opprettholde trøkket gjennom hele løpet, sier han og lover en flott publikumspris til beste innslag.

DET PRIR PREMIERING til beste innslag løangs løypa. Foto: BLINK/Rune Helliesen

JÆREN SPAREBANK, her med BLINK-ledelsen, har gått inn som en av hovedsponsorene for BLINK Classics. Foto. Bethi Dirdal Jåtun

ARNE HURLEN spilte under BLINK i Sandnes i fjor. 1. august står han og Postgirobygget på scenen i Ålgård. Foto: BLINK/Jone Lilleby

Gratiskonsert med Postgirobygget 1. august

Det blir garantert høy allsangsfaktor når Postgirobygget står på BLINK-scenen under gratiskonserten i forbindelse med BLINK Classics i Ålgård sentrum 1. august.

Bandet med Arne Hurlen i spissen var nylig på Ålgård i forbindelse med årets Landstreff i Kongeparken, og under BLINK-festivalen i fjor samlet de mangfoldige tusen under gratiskonserten i Sandnes sentrum, en konsert som omtales som en av BLINKs beste noensinne.

KLART VI LADER PÅ PRØVEKJØRING!

Du er ikke alene om å ha spørsmål om lading Overgangen fra bensin til strøm kan virke overveldende for nybegynnere Derfor gjør vi teori om til praksis og inkluderer prøvelading som en naturlig del av prøvekjøringen – for den som ønsker det Vi viser deg mer en gjerne at livet med elbil ikke er så ulikt det du kjenner fra før Velkommen til prøvelading!

Priseks Totalpris gjelder ved benyttelse av finansiering med Privatleie gjennom r Vi tar forbehold om trykkfeil

Bestill prøvelading med bZ4X

Vel hjem, Toyota kjører deg trygt frem.

Gjesdal har Norges yngste befolkning

Hele 26 prosent av kommunens drøyt 12.000 innbyggere er i alderen 0 til 17 år. Det viser nylig publiserte tall fra Statistisk sentralbyrå.

Tallene tar Gjesdal helt til topps av kommunene i Norge når det gjelder andelen barn og unge. I andre enden av skalaen ligger kommunene Loppa og Moskenes, der barn og unge bare utgjør 11,8 prosent av befolkningen.

SELVFORSTERKENDE EFFEKT

I et intervju med Kommunal Rapport sier ordfører Frode Fjeldsbø at han tror noe av årsaken til at Gjesdal kommune topper denne nok er en kombinasjon mellom muligheten til friluftsliv og nærheten til Sandnes og Stavanger. Han trekker også fram det han kaller en «selvforsterkende effekt»: Når noen først etablerer seg her, kommer gjerne flere etter.

– Vi har satset enormt på nye, store og flotte barnehager. Skoler har vi ikke bygd så mange nye av, men vi har en effektiv skolestruktur og gode resultater. På mange områder bruker vi mindre penger enn gjennomsnittskommunen, men ett av de områdene hvor vi nok vi bruker mer, er satsingen på idrett og barn og unge. Vi har et sentralidrettsanlegg med fasiliteter som folk måper over når de kommer hit. Vi er kanskje ikke så superattraktive for nyutdannede i begynnelsen av 20-åren, som ønsker seg det urbane kaffe-lattelivet, men vi er veldig populære når disse etablerer seg og får barn, sier Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) til Kommunal Rapport.

REGIONAL UTVIKLING

Han påpeker at dette i stor grad også handler om regional utvikling og et regionalt bo- og arbeidsmiljø.

–Sånn sett ligger dette utenfor våre hender, fordi vi er en del av noe større. Men vi har så lenge jeg har vært ordfører, vært opptatt av at kommunen skal vokse fornuftig, fortsetter Fjeldsbø.

Blant de ti kommunene med høyest andel barm og unge, finner vi også rogalandskommunene Hå, Tysvær, Strand og Klepp.

– Dette er et mønster som går langt tilbake og som handler om den enorme folkeveksten i Sør-Rogaland, basert på olje- og leverandørindustrien. Så noe

av svaret til at vi har en så ung befolkning er fordi hele Rogaland har det, og i særdeleshet kommuner rundt oss, sier ordføreren videre.

ELDRESATSING

Gjesdal har åtte barnehager og sju skoler, og kommunen gjør det bra på Kommunebarometeret med en 54. plass i totalrangeringen. Fødselstallene er imidlertid på vei nedover, og det er nå god plass i barnehagene, noe som gjør at kommunedirektøren ser på hva man skal gjøre med de ledige arealene.

– Vi er glade for veksten vi har fått på barnefamiliesiden. Men vi er en kommune som har en skatteinngang under snittet, noe

GJESDAL har Norges yngste befolkning. Her er ungdomsskoleelever på sommeravslutning i Perlå på Ålgård. Foto: Arkiv

som betyr at vi ikke er en kommune med størst handlingsrom. Den store altoverskyggende investeringen vi skal gjøre de neste tre-fire årene, er etableringen av et nytt helsekvartal, sier Fjeldsbø.

Slik sett er det eldreomsorgen som vil få de store pengene i årene som kommer, ikke oppvekstsektoren. Andelen innbyggere over 80 år er enn så lenge den laveste i landet med 2,8 prosent. Til sammenligning ligger Ibestad i andre enden av skalaen med 10,4 prosent.

Forskningsanlegget i Dirdal utvides

Cargill Innovation Center i Dirdal har utvidet oppdrettsanlegget sitt i Oltesvik fra fire til tolv merder. Investeringen har en prislapp på 15 millioner kroner og gir forskningssenteret en betydelig kapasitetsøkning.

Cargill Dirdal har et like stort anlegg også på den andre siden av Høgsfjorden, på Gråttnes, der de opererer tolv merder. Til sammen gir dette en betydelig økning av forsøkskapasiteten ved anlegget langs fjorden ved båthavna i Dirdal.

MER VERDIFULL FORSKNING

–Denne økningen gir oss muligheten til å gjennomføre avanserte ernæringsforsøk i tilnærmet full skala. Det er noe helt annet enn tidligere. Vi får ikke nødvendigvis gjennomført flere forsøk, men informasjonen fra forsøkene vi gjennomfører, blir mye mer verdifull, påpeker ansvarlig for feltforsøk i

Cargill Norge, Terje Utne, til Kyst.no

Driftsleder ved anlegget i Oltesvik, Kjetil Frafjord, får atskillig flere fisk å røkte, men klager ikke. Han er svært godt fornøyd med måten utvidelsen har blitt gjort på.

GOD GJENNOMFØRING

–Hele prosjektet ble gjennomført

uten skader eller uhell. Vi fikk opprettet kontakt med kontraktører i en tidlig fase og gjort de nødvendige risikovurderinger. Prosjektet ble også gjennomført noe under budsjett, og vi kunne sette ut fisk én uke tidligere enn planlagt, påpeker Frafjord.

Med topp moderne fasiliteter og forskere i verdensklasse, legger innovasjonssenteret i Dirdal grunnlaget for at Cargill kan tilby rådgivning og fiskefôr av ypperste kvalitet.

BÆREKRAFTIG FISKEFÔR

–Cargill Innovation Center i Dirdal legger ned stor innsats i utviklingen av fiskefôr med stabil og høy ytelse produsert fra trygge råvarer. Å bidra til nye og mer bærekraftige fôr til havbruk i Norge, noe som har fått enda større fokus enn tidligere, da Regjeringen nå har gjort «bærekraftige fôr» til et nasjonalt samfunnsoppdrag, er viktigere

enn noen gang. For å få dette til, kreves enda større innsats og samarbeid, noe vi i Cargill er innstilt på å bidra til, sier R&Ddirektør i Cargill Innovation Center, Tor Andre Giskegjerde.

INTERNASJONAL GIGANT

Cargill er et gigantisk, internasjonalt selskap som jobber innen mat, landbruk, finansielle og industrielle produkter og tjenester over hele verden. Selskapet har til sammen 155.000 ansatte i 70 forskjellige land og etablerte seg i Norge i 2015 i forbindelse med oppkjøpet av Ewos, et globalt ledende selskap innen laksefôr.

Selskapet sysselsetter til sammen rundt 360 personer på åtte ulike lokasjoner i Norge, blant disse altså det topp moderne forsknings- og utviklingssenteret langs fjorden ved båthavna i Dirdal.

TOR ANDRE GISKEGJERDE er Global R&D Director Feed Processing i Cargill. Foto: Hilde Garlid

OLTESVIK har gått fra fire til tolv merder. Foto: Cargill

Vi har alt du trenger til å skape gode opplevelser.

Velkommen til 30 fantastiske butikker.

Kan vi hjelpe deg?

Gjesdal kommune sitt psykisk helseteam har et lavtersket tilbud for voksne som opplever psykiske vansker eller står i en livskrise. Vi gir blant annet samtaletilbud for råd og veiledning, kortvarig terapi og støttesamtaler.

Vi tilbyr også kurs i bekymringsmestring, hvor du lærer stressmestring og hvordan du gir slipp på bekymringer.

Lurer du på noe, kontakt oss gjerne på telefon 46 94 85 41 (man – fre, 11:30 – 13:00)

Du finner også informasjon på vår nettside www.gjesdal.kommune.no

Dører og vinduer produsert i Norge for norske forhold

Løpende opptak fram til skolestart

Kongstun kristne friskole på Ålgård tilbyr undervisning fra første til tiende trinn, men på enkelte trinn er elevtallet fortsatt noe lavt. slik at klasser slås sammen.

VELG KVALITET, TRYKK LOKALT

Et miljøbevisst trykkeri med stor fleksibilitet.

–På enkelte trinn er elevtallet fortsatt noe lavt slik at vi slår sammen klasser, sier rektor Knut Heng, som har gode erfaringer med akkurat det.

–Vi jobber selvsagt for å øke antall elever, men det viktigste for oss er å kunne tilby et kvalitativt godt skoletilbud, fastslår han.

JEVN SNITTØKNING

Til sommeren avslutter et stort kull på 24 elever tiende trinn, noe som gir et litt lavere elevantall på skolen neste år.

–Men i snitt opplever vi en jevn økning fra år til år. Det ser ut til at vi lander på rundt 52 elever til høsten, sier rektoren som forteller at de har løpende opptak fram til skolestart. Etter dette er det nytt opptak av elever etter første termin, mens småskolen har løpende opptak gjennom hele året.

–Jeg vet at en del foreldre teller på knappene og ikke har bestemt seg for om de skal motta plassen enda, sier han. Trolig blir de i alt 52 elever som starter til høsten, men de kan også bli flere.

GOD PLASS

Nærmere ett års drift i nye lokaler, for første gang med alle trinn og aktiviteter under ett tak, har vært en veldig god opplevelse for alle ved skolen.

–Klasserommene er store, personalrommet romslig, og hver enkelt lærer har sitt eget kontor med god arbeidsplass, sier han.

Det var i fjor høst at Kongstun kristne friskole endelig kunne invitere til åpning av nytt skolebygg i de tidligere lokalene til Gjesdal Gjestgiveri på Opstad på Ålgård. Ikke bare innvendig har det skjedd mange tilpasninger for å omgjøre hotellet til skoledrift, men også utvendig har mye blitt gjort.

UTEOMRÅDET

–Vi har fortsatt noe igjen ute. Blant annet planlegger vi å få på plass flere lekeapparater og også noen «uværsskur», forteller Knut Heng, som kunne ønske seg en gymsal. Slik det nå er, busses elevene til Solås og idrettshallene der.

–Den ene fløyen i første etasje står fortsatt ubrukt. Fikk vi lov til å bygge ut, kunne vi fått på plass

1. FORNØYDE UNGDOMSSKOLEJENTER på Kongstun kristne friskole på Opstad på Ålgård.

2. REKTOR KNUT HENG oppfordrer interesserte om å ta kontakt.

en gymsal, men dette er foreløpig ønsketenkning, sier han.

FIN SKOLEVEI

I forbindelse med planleggingen av den nye skolen ble det fra flere hold lagt fram bekymring i forhold til skoleveien.

–Av- og påstigning til skolebussen har gått veldig fint, og mange elever har sin skolevei langs elva. For oss er det viktig at dette skal fungere godt, noe vi erfarer at det gjør, avslutter Knut Heng som oppfordrer interesserte om å ta kontakt så fort som mulig slik at den eller de det gjelder får en best mulig skolestart.

Bygger tak over Kongsgata på Ålgård

–Vi ønsker mer aktivitet, og et tak over gata gir oss flere både fordeler og muligheter, sier Ådne Espeland i Kongsgata Apartments.

Sammen med Harald Strand, som eier de fleste eiendommene i gata i nordre del av Ålgård, står han bak Kongsgata Apartments, som allerede etter to års drift har oppnådd et solid fotfeste i markedet.

FØLGER STRATEGIEN

Kongsgata ble, som også navnet indikerer, i sin tid etablert som en handlegate i forbindelse med etableringen av Kongeparken. De siste årene har aktiviteten i gata økt. Flere av byggene har blitt rustet opp, og nå får også deler av gata tak.

–Vår strategi er å få mer liv i gata. Å legge tak over Kongsgata, er en del av dette, sier Espeland enkelt.

I første omgang legges taket over en del av gata slik at man kan gå tørrskodd mellom leilighetene på den ene siden og kjøkkenet på den andre.

– Vi har gått med ideen en god stund og hadde egentlig tenkt å sette den ut i livet i fjor, men nå skal kommer alt på plass til sommeren, sier han fornøyd.

FORLENGER SESONGEN

Espeland er opptatt av å gjøre sommersesongen lengst mulig. Med tak over gata, vil den kunne forlenges betydelig.

–Vi drømmer jo om uteservering, smiler han og legger til at taket som nå settes opp kan bygges på og forlenges om de skulle finne det formålstjenlig.

De sju leilighetene i Kongsgata

Apartments var mer eller mindre fullbooket fra mai og utover hele sommeren i fjor. Årets sesong synes å følge i samme spor, og trenden er den samme:

FLEST UTLENDINGER

–Veldig mange av de som booker seg inn hos oss er utlendinger som ønsker å oppleve naturen her i området og som har sett seg ut populære destinasjoner som Kjerag og Preikestolen, sier Ådne Espeland.

Foreløpig er det tyskere og nederlendere som er i flertall av overnattingsgjestene i Kongsgata. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg utover sommeren.

Leier ut 14 hotellrom

I alt 14 hotellrom i underetasjen av gamle Ålgård hotell, der Kongstun kristne friskole driver i byggets første og andre etasje, tas nå i bruk av Kongsgata Apartments.

Det er selskapet Gjesdal Hotell AS, som står for driften av det gamle hotellet på Ålgård og som også leier ut til Kongstun, som har inngått avtalen med Kongsgata Apartments om framleie av 14 hotellrom i underetasjen av det gamle hotellet.

EGEN INNGANG

–Dette vil ikke komme i konflikt med skoledriften. Kjelleretasjen har egen inngang fra elvesiden av bygget, sier Bjørn Lende, som er styrereleder i Gjesdal Hotell AS. Han påpeker at Kongsgata Apartments først og fremst har planer om å leie ut rommene til

bedrifter som har prosjekter i Gjesdal-området og som trenger overnatting til folkene sine. Dette betyr at rommene i underetasjen vil være tomme i skoletiden og slik sett ikke komme i konflikt med skoledriften.

STOR PÅGANG

–Vi opplever stor pågang både fra turister på ferie, men også fra bedrifter som ønsker å leie rom til sine ansatte i forbindelse med ulikt arbeid her i området, sier Ådne Espeland i Kongsgata Apartments. De trenger rett og slett større kapasitet for å kunne imøtegå etterspørselen.

I BRUK

For Gjesdal Hotell innebærer avtalen med Kongsgata Apartments ikke bare en økonomisk gevinst, men også en gevinst i forhold til utnyttelsen av bygget:

–Vi er opptatt av å ta i bruk så mye av bygget som mulig. At deler av lokalene står tomme, er verken gunstig eller ønskelig, så dette er vinn-vinn, sier Lende.

MODERNISERING

Kongsgata Apartments har oppgradert de fjorten hotellrommene i kjelleretasjen på det gamle hotellet, slik at de nå står klare til sommeren.

–Hotellrommene langs elva blir en del av sommertilbudet vårt. For oss er dette en enkel måte å utvide kapasiteten på, avslutter Espeland som er i dialog med et par større aktører som er interessert i å leie rommene utover høsten.

FJORTEN ROM i kjelleretasjen på det gamle hotellet på Ålgård, leies nå ut gjennom Kongsgata Apartments.

Kampanje Tannbleking!

Nå kan du bleke tennene for kun 2990,- hos tannlege Maryam Sabernezhad. Tilbudet varer ut året.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

Usynlig tannregulering

Kjeveortoped Spyros Psonis hjelper voksne og barn med alle typer tannregulering. Ledige timer.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

TEMA: SENTRUMSUTVIKLINGEN

Det er nå fem år siden Ålgård nye sentrum – Kanalparken – fikk Statens pris for byggkvalitet. Tar vi godt nok vare på kvalitetene som ga oss denne høythengende prisen, og hvordan skal de best utvikles slik at vi får et sentrum som vi med glede bruker og som også tiltrekker seg besøkende og investorer gjennom sin estetikk, butikkmiks, bolig- og servicetilbud og opplevelser?

ÅLGÅRD SENTRUM: VEIEN VIDERE

Fem år har gått siden Ålgård nye sentrum – Kanalparken – fikk Statens pris for byggkvalitet. Hvordan tar vi vare på kvalitetene som ga oss denne høythengende prisen, hvordan videreutvikler vi disse og hvem er ansvarlig for hva?

28 SKOBUTIKK PÅ EGNE BEIN

Kjedebutikkene dominerer kjøpesentrene, noe som gjør dem stadig mer uniformerte, men innimellom fins unntakene, som Ålgård Sko.

24

OUTLETEN VURDERER NY ANDREETASJE

Norwegian Outlet har ventelister på konsepter som ønsker seg inn. Nå tar de grep for å kunne fremskynde nyetableringer og vurderer en utvidelse på 2000 kvadratmeter.

HVA SKJER I FØRSTE ETASJE I KANALHUSET?

–Får vi tak i det rette konseptet, mener jeg at en stor aktør er å foretrekke, sier Anker Wiinberg, som like før påske påtok seg ansvaret for å finne leietakere til første etasje i Kanalhuset.

Kommunen skal fortsatt være en tung driver i vedlikeholdsarbeidet, men for å få dette til, må vi spille på lag med flere.

Frode Fjeldsbø

Ålgård sentrum: Veien videre

IGjesdal møter samfunnsplanlegger i Gjesdal kommune, Tore Glette-Iversen, sammen med ordfører Frode Fjeldsbø i Ålgård sentrum en fredag. Og selv om våren er i anmarsj, har begge jakkene godt igjenknappet. Gradestokken viser fortsatt under ti. Likevel blomstrer flere av trærne i parken, et vårtegn mange innbyggere synes å sette stor pris på. Det var i alle fall flere som svarte at de ønsket seg grønne lunger, trær, parkområder, stier og god belysning da kommunen gjennomførte sin innbyggerundersøkelse om Ålgård sentrum i fjor vår. Dette følges nå opp. I planleggingen av det nye helsekvartalet er grøntområdene vektlagt, og kommunen sitter akkurat nå med skisser for ivaretakelse og utvikling av grønne lunger i hele sentrumsområdet.

VEDLIKEHOLD KREVENDE

–Hvordan skal vi sørge for at Ålgård sentrum, som fikk Statens pris for byggkvalitet, opprettholder den samme, gode standarden også videre?

– Det var krevende både å investere og etablere Ålgård nye sentrum. Og det er krevende i en kommunal økonomi, der «alle» mener at de kunne og burde ha fått mer, å sette av midler til vedlikehold. Gartnerne i teknisk drift bruker allerede mange timer i sentrum, men ressursene er begrensede. Kanskje kunne vi ha engasjert noen frivillige? undrer ordføreren og tilføyer:

–Jeg tror løsningen ligger i å fortsette i samme spor som har vært viktig for hele sentrumsutviklingen så langt, nemlig samspillet mellom næringsliv og innbyggernes medvirkning. Teoretisk sett

kunne vedlikeholdsarbeidet i sentrum være «joint venture» mellom kommune, næringsliv og innbyggere. Kommunen skal fortsatt være en tung driver, men for å få dette til, må vi spille på lag med flere.

TOMTEEIERNE

Det neste store skrittet i sentrumsutviklingen er etableringen av det nye helsekvartalet, der tre entreprenører nettopp har levert inn sine tilbud.

Gjesdal kommune eier fortsatt to av tomtene i sentrum, mens Coop Gjesdal SA og Coop Eiendom Norge AS har gått til anskaffelse av de tre tomtene ved siden av AMFI Ålgård under selskapet Stasjonen Eiendom AS. Masiv eier Kanalhuset sammen med Norwegian Outlet, og det er også Masiv som sitter på Jæder-

1. –

tomta, der kommunen har en opsjonsavtale.

2. FOR FEM ÅR SIDEN fikk Ålgård sentrum Statens pris for byggkvalitet.

– Opsjonen på Jædertomta må løses ut i løpet av høsten. Dette må de folkevalgte løse i samspill med administrasjonen. Skal vi løse inn opsjonen, må vi mene at prosjektet om nytt badeanlegg er realistisk. At det er et spennende prosjekt, er det ikke tvil om – heller ikke at det blir kolossalt dyrt, framholder Frode Fjeldsbø.

BUTIKK- OG TJENESTETILBUD

For utviklingen av Ålgård sentrum, betyr også butikk- og tjenestefloraen mye. Hvem som etablerer seg vil i aller høyeste grad bidra til å sette farge på sentrum og avgjøre hvor attraktivt både innbyggere og tilreisende vil oppleve det. Vi spør:

–Legger kommunen noen føringer på hvilke type butikker man ønsker mer eller mindre av, og er dette i så fall noe man velger å gå i dialog med aktuelle aktører om?

–Kommunen ønsker et aktivt handelssentrum med stor variasjon. Vi blander oss ikke borti næringslivets arbeid for å tiltrekke seg flere næringsaktører, men gjennom vår offensive satsing for å skape et flott sentrum, bidrar vi til å gjøre det attraktivt å etablere seg

i Gjesdal, svarer ordføreren. Samfunnsplanlegger GletteIversen supplerer:

– Et premiss i områdeplanen for Ålgård sentrum er at vi må ha en god blanding av funksjoner. Planen sier også en del om hvordan bygningene skal se ut, spesielt på bakkeplan. For at Ålgård sentrum skal være attraktivt, er det viktig at førsteetasjene får fine og åpne fasader med «utadvendte» virksomheter. Dette oppnås lettere med flere mindre butikker/ tjenester enn med noen få og store butikker.

FUNKSJONSBLANDING VIKTIG

I forbindelse med etableringen av Kanalhuset, og etter hvert også andre bygg som skal oppføres i sentrum av Ålgård, sier områdeplanen for sentrum blant annet følgende:

«Aktuelle funksjoner kan være baker, blomsterbutikk, kafé, bar, apotek og helsesenter. I de øvrige etasjene blir det hovedvekt av kontorer, eventuelt kombinert med boliger.»

–I forbindelse med utviklingen av nye Ålgård sentrum, ble det også utformet en formingsveileder som sier noe om hvordan byggene rent estetisk ønskes utformet –

med fargekoder og forslag til materialvalg. Det er utrolig viktig at vi ikke «glemmer» denne, noe som er fort gjort i enkeltsaker når ting går fort unna. Ønsket er et fint sentrum – også rent estetisk –der det skal være trivelig å være og bevege seg, påpeker Tore Glette-Iversen som ønsker at det nye Åboas-tilbygget får en fin arkitektonisk utforming og slik tilfører nye kvaliteter i sentrum.

TETT PÅ

–Vi må bygge videre på det vi allerede har gjort i sentrum og på det som var kongstanken til de som i sin tid lagde områdeplanen. Ingen gang har de folkevalgte vært så tett på et prosjekt som nettopp dette, skyter Fjeldsbø inn.

Glette-Iversen viser til at man i mange norske småbyer og tettsteder tidligere tillot en altfor stor spredning av tilbud.

–I utviklingen av Ålgård sentrum er vi opptatt av å konsentrere mange typer funksjoner på ett og samme sted, slik at vi får en god blanding og gir folk enda flere grunner til å komme hit. Dette er også hovedgrunnen til at vi velger å legge store kommunale investeringer til sentrum, sier han.

STORE PLANER

I Kanalhuset har Jæren Sparebank allerede etablert seg. Snart flytter også SR Bank Ålgård inn i samme bygg og etasje, og var det opp til ordføreren, skulle gjerne også et advokatkontor, et revisorselskap og et reklamebyrå ha flyttet inn i samme bygg. Akkurat nå jobbes det imidlertid nok mest med å fylle førsteetasjen i Kanalhuset.

Sikkert er det uansett at planene for Ålgård sentrum er store. Ting vil komme i tur og orden.

–Her må vi både være tålmodige og utålmodige på en gang, avslutter ordfører Frode Fjeldsbø.

Og så gjelder det å ta godt vare på det som allerede er utviklet –og her er det tydelig at kommunen selv er klar over at noe mer må gjøres. Akkurat hva det blir og hvordan det løses, gjenstår å se.

KOMMUNEN skal fortsatt være en tung driver, men vi spille på lag med flere, sier ordfører Frode Fjeldsbø og samfunnsplanlegger Tore Glette-Iversen.

Facelift og 10-årsjubileum

Siden det ble kjent at Normal skulle etablere seg på AMFI Ålgård, er det ikke få som har kommet bort til senterleder Turid Larsen Skjæveland, eller ringt henne, for å høre om det faktisk stemmer og når det skal skje.

–Til å begynne med var det mest småjenter som tok kontakt, men i den senere tid er det vel så mange voksne og gutter som har spurt, sier senterlederen, som gleder seg til åpningen og ikke minst også til feiringen av senterets 10-årsjubileum i september.

–Vi venter med feiringen til oppgraderingen av senteret er ferdig, sier hun.

Normals inntreden på senteret har medført at flere av butikkene har reetablert seg i nye lokaler, noe som ikke bare gir et mer moderne uttrykk i den enkelte butikk, men i senteret som helhet. Sport1, som ikke har måttet flytte inn i nye lokaler, har valgt å likevel oppgradere sin butikk i forbindelse med at så mange andre gjør det.

–Vi er utrolig godt fornøyd, stråler senterlederen og legger til:

–Når apoteket nå har utvidet åpningstidene sine fra midten av mai, vil det også gi større aktivitet i enden av senteret som vender mot Outleten, og når banken flytter over i Kanalhuset, får vi inn en ny og spennende aktør i deres lokaler, så dette blir bra.

Backe Rogaland, Skanska Norge og Veidekke Entreprenør leverte alle sine tilbud til Gjesdal kommune 25. mai. Nå er det opp til kommunen å velge hvem av disse tre som får kontrakten om utbyggingen av nye Åboas på Ålgård.

Går alt etter planen skal entreprenøren for ett av de største kommunale utbyggingsprosjektene i Gjesdal noensinne, være klar før sommeren. Kommunen har satt seg en frist til uke 25, og da er vi litt over midten av juni.

Det nye helsekvartalet i Ålgård sentrum har en prislapp på mellom 575 og 625 millioner kroner og skal ivareta en rekke funksjoner. Gjesdal kommune oppsummerer det slik: «Kvartalet skal bestå av sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap og gi plass til cirka 100 beboere. I tillegg skal bygget inneholde dagsenter, base for hjemmetjenester, fysioterapeut, ergoterapeut med flere. Det vil være ulike soner med café, storstue, mindre møteplasser og hensiktsmessige uterom».

–Vi har alltid et ønske om å etablere oss i byer og tettsteder hvor vi ikke har butikker fra før av. Ålgård har vi hatt på blokka siden i fjor, og vi er glade for at etableringen nå snart er et faktum, svarer landssjef i Normal Norge, Thomas Harsvik på spørsmålet om når de begynte å peile seg inn på Ålgård som et interessant marked.

GODE LOKASJONER

Normal-kjeden, som selger alt fra hudpleieprodukter og sminke til husholdningsartikler og såper, flytter inn i et 417 kvadratmeter stort lokale ved siden av SR-Bank i første etasje på AMFI Ålgård. Ifølge senterleder Turid Larsen Skjæveland veide argumentet om å styrke kjøpesenterets profil overfor barn og unge tungt da de sa ja til Normal.

–Gode lokasjoner i gågater og handelssenter hvor folk flest ferdes, er alltid interessant for oss. AMFI Ålgård er et populært senter med en attraktiv butikkmiks og dermed en god lokasjon for oss, sier Harsvik til I Gjesdal.

GODT MED SØKERE

Butikksjef og assisterende butikk-

THOMAS HARSVIK, landssjef i Normal Norge, gleder seg til å komme i gang på Ålgård i juni. Foto: Normal

Har hatt Ålgård på blokka siden i fjor

Om ikke lenge åpner den danske butikkjeden Normal sin nyeste butikk på AMFI Ålgård, der flere butikker de siste månedene har fått nye lokaler for å gi nykomlingen tilmålt plass.

sjef kom på plass i april. Harsvik ønsker ikke å kommentere hvor mange søkere de har fått, men sier:

–Så langt har vi, på tvers av kanaler, fått inn et søkerantall vi er fornøyde med – og mange gode kandidater. Butikken åpner trolig dørene i løpet av juni.

FULL FART FRAMOVER

I skrivende stund har Normalkjeden173 butikker i Norge, 38 av dem ble etablert i fjor.

Tolv nye butikker åpnes før sommerferien, og før dette året går over i 2025, er planen å ha minst 195 Normal-butikker i Norge. Kanskje bikker kjeden til og med 200.

Dagligvareforsker Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO mener suksessen til Normal ikke er tilfeldig.

PERFEKT TIMING

– De har truffet markedet perfekt. Prisene har vært for høye i dagligvarebutikkene, og folk har kjent på dyrtiden. Dermed har Normal fått en veldig god timing, sier han i et intervju med Nettavisen.

Han mener at Normal har vært med på å presse prisene

i hele dagligvaremarkedet og peker også på at Kiwi-eier, Norgesgruppen, har startet opp Dollarstore og Gigaboks, nettopp for å møte konkurransen fra Normal.

SKAL HØYERE OPP

Normal-sjef Thomas Harsvik tror de har en god del mer å gå på før de har nådd toppen i Norge. Selv med snart 200 butikker er de fortsatt en mindre aktør sammenlignet med for eksempel Europris og Nille, som begge nærmer seg 300 butikker hver. Når det gjelder potensialet i den nye butikken på Ålgård, sier Thomas Harsvik til I Gjesdal: –Vi har åpnet mange butikker det siste året og ser at butikkene våre blir godt mottatt enten vi etablerer oss i tettsteder eller storbyer. Vi har tro på at utvalget vårt av spennende nyhetsvarer og kjente merkevarer til lave priser blir godt mottatt også på Ålgård.

Outleten vurderer ny andreetasje

Norwegian Outlet har ventelister på konsepter som ønsker seg inn. Nå tar de grep for å fremskynde nyetableringer og vurderer en utvidelse på 2000 kvadratmeter.

-Når helsestasjonen flytter ut, har vi snaut 2000 kvadratmeter til disposisjon, oppgir Outlet-sjef

Anker Wiinberg som hadde arkitektbesøk i midten av april. Nå venter de på et utkast til en åpen andre etasje med mesanin.

–Da Adidas meldte sin interesse

i 2019, lanserte vi andreetasjen som et alternativ for dem. Håpet var at de skulle bli en drager for andre leietakere, men Adidas ville ikke engang se på tegningene, smiler han.

ÅPEN LØSNING

–Så hva gjør at dere tror at flere vil være interessert nå?

– Denne gang ser vi på en åpen løsning med rekkverk, en mesanin, der kundene vil se butikkene i andre etasje allerede idet de går inn hovedinngangen. Å kunne utvide arealer og antall butikker på denne måten, vil være vinn-vinn for alle parter, fastslår Outlet-sjefen.

Mens Norwegian Outlet venter på tegninger og planlegger nye

framstøt, starter renoveringen av fasaden på bygget der den nye andreetasjen eventuelt skal utvikles. I dag har Norwegian Outlet kontorer her, sammen med Ålgård Helsestasjon, som om litt flytter inn i det nye helsehuset langs Figgjoelva vis-a-vis Storahuset på Ålgård.

RUSTES OPP

–Hele bygget skal etterisoleres og nye vinduer skal inn. På fasaden beholder vi de gamle teglsteinene, men alle bølgeblikkplatene skal ned. Disse erstattes med fine, sandfargede fasadeplater. De visuelle kvalitetene betyr mye, fastslår Wiinberg.

Så snart skolene starter sommerferien, braker det løs på Norwegian Outlet. Sommeren er den desidert beste sesongen for merkevarebyen på Ålgård, der omsetningen har steget år for år.

1. OUTLET-SJEF ANKER WIINBERG ser igjen på muligheten for å utvide med butikker i andre etasje.

2. OMSETNINGEN på Norwegian Outlet på Ålgård stiger år for år.

Hva tallene viser, får vi imidlertid ikke vite. Ifølge Wiinberg har flere av butikkene en egen klausul i kontrakten som forhindrer offentliggjøring av salgstallene. Men de kan snakke i generelle termer, og Wiinberg opplyser at dette året har startet svært godt:

CRUISETURISTER

–Vi øker med et tosifret prosenttall i forhold til i fjor, noe som er veldig bra med tanke på at månedene etter jul som regel er de tyngste, sier han fornøyd og innrømmer at de er spesielt spente foran denne sommersesongen:

–I åtte år har vi prøvd å komme oss inn på cruisebåtmarkedet. Nå kan det endelig se ut til at vi lykkes.

–Men er dette så attraktivt?

Etter det vi hører legger cruisebåtturistene svært lite penger igjen etter seg?

–Det er tull! kommer det

kontant fra Outlet-sjefen.

–Jeg har også hørt dette sagt i flere anledninger, men forstår det ikke. Vi får ukentlige taxfreerapporter og ser klart og tydelig når vi har hatt besøk av slike gjester. I snitt legger turistene igjen tre til fire ganger så mye penger som en ordinær besøkende.

Selv om trolig mange, både cruiseturister og andre turister på Norgesferie, kommer til Ålgård og Outleten denne sommeren, er det trolig likevel i Rogaland det største kundepotensialet ligger.

HOVEDMARKEDET

–Spesielt Stavanger-området. Her har vi en del å gå på, fastslår Anker Wiinberg og medgir at det er ganske krevende å få Stavangerfolk til Ålgård. Unntaket er fredagene: –Da har vi mange innom, for da er de på vei til hytta i Sirdal eller på Sørlandet. Mange kombinerer dette, men målet vårt er å få dem hit flere ganger i uka.

Antall butikker på Outleten er i dag 23. Målet i første omgang er å få gang på de som står på venteliste. Så blir det spennende å se om noen av disse er klare for å etablere seg i en ny andre etasje med mesanin. Det kan veldig godt være.

Tror på aktiviteter og nisjebutikker

–Med nisjebutikker i sentrum, vil Ålgård som destinasjon helt klart styrkes. Det dreier seg om å tilby noe ikke andre har, sier leder for Ålgård Handelsforening, Turid Larsen Skjæveland.

Samtidig er hun opptatt av at Ålgård sentrum må utvikles i tråd med innbyggernes behov.

–Det er viktig å ta utgangspunkt i hva vi ikke har på Ålgård når vi skal planlegge, sier hun og påpeker at sentrum trenger et tilbud som skaper trafikk og aktivitet.

FLERE FOLK I SENTRUM

–Vi ønsker jo at flere folk skal oppholde seg her og bruke sentrum. I Handelsforeningen er vi opptatt av handel i hele kommunen, men det er en kjensgjerning at Ålgård er en naturlig møteplass for alle innbyggerne i Gjesdal, sier hun og trekker fram Jonas B som viktig for å skape trafikk i sentrum også på kveldstid.

–Men vi skulle hatt mer, gjerne en pub, et sted hvor man kunne gå etter et bedre måltid på Jonas B for eksempel. Jeg tror dessuten at vi trenger spisesteder rettet mot de yngre også, legger hun til.

–Hva tenker du da på?

–Mc Donald’s eller Burger King. En «big box» á la Jula, Biltema eller Clas Ohlsson hadde også vært bra. –I sentrum?

–Ikke i sentrum, kanskje, men som en del av Ålgård.

INNBYGGERNE FØRST

–Kommer innbyggerne i første rekke når vi snakker om sentrumsutvikling? Er de viktigere enn de som kommer på handletur og som turister?

–Innbyggerne er viktige for oss. Har vi ikke et godt nok tilbud til dem, drar de andre steder for å handle – og det ønsker vi ikke, fastslår hun.

Lederen av Handelsforeningen på Ålgård tror at flere nisjebutikker i sentrum vil kunne styrke attraktiviteten til Ålgård som destinasjon. Men om det faktisk blir slik framover, er uvisst. Foreløpig er det bare Kanalhuset som har ledige butikklokaler i sentrum,

men flere bygg vil komme, trolig også de med planer for handel og tjenestetilbud på gateplan.

På AMFI Ålgård, der Turid Larsen Skjæveland er senterleder, har de, selv om kjedene dominerer, også flere selvstendige aktører:

SELVSTENDIGE BUTIKKER

–Vi har Ålgård Sko, Hey Honey, Sans for Deg, Sushi Way, frisørsalongene og hudpleien. Å kunne få flere nisjebutikker på gateplan i de nye byggene som etter hvert kommer til å bygges i sentrum, hadde vært gull, mener Larsen Skjæveland.

Men å skape et levende sentrum handler ikke utelukkende

–FLERE NISJEBUTIKKER, i sentrum vil styrke Ålgård som destinasjon, sier leder av Handelsforeningen på Ålgård, Turid Larsen Skjæveland

om handel. Ifølge lederen for Handelsforeningen må det også legges til rette for aktiviteter og opplevelser. Hun nevner bocciabane, sandvolley eller et stort sjakkbrett som mulige tiltak.

–Som regel snakkes det mye om å legge til rette for barn og ungdom, men vi må ikke glemme de voksne. Tenk bare på hvor mange leiligheter vi har i sentrumskjernen. Mange bor også alene og har behov for å sosialisere seg, påpeker hun.

Tidligere i dag har hun vært på møte i formannskapet, sammen med næringsforeningen, for å fortelle politikerne hva de jobber med og er opptatt av.

MYE PÅ KORT TID

–I arbeidet med innlegget mitt kom jeg over en avisartikkel fra januar i 2002, der det snakkes om at vi trenger et sentrum, at vi må utnytte mulighetene som ligger i tomta der AMFI Ålgård nå ligger og der det påpekes at leiligheter bør etableres i sentrum. Hun smiler bredt før hun fortsetter: –Dette var over tjue år siden, men om vi bare ser på hva som er skjedd i løpet av de siste ti årene, er det helt vanvittig: Vi har fått et prisbelønt sentrum, vi har fått AMFI Ålgård, Norwegian Outlet, ny kirke, mange leiligheter og Veveriet. I tillegg har også Handelsparken blitt etablert og

sentralidrettsanlegget på Solås. Alt dette bare i løpet av en periode på ti år. Få kommuner kan skilte med så stor aktivitet, noe som også var et av argumentene mine i formannskapet i dag, nemlig samspillet mellom næringsliv og kommune – som vi må fortsette med!

Ellers etterlyser hun én ting på Ålgård, som hun mener hadde betydd mye: Et hotell!

–Det hadde åpnet opp et helt nytt landskap av nye muligheter.

Skobutikk på egne bein

Kjedebutikkene dominerer kjøpesentrene, noe som gjør dem stadig mer uniformerte, men innimellom fins unntakene. Ett av dem er Ålgård Sko på AMFI Ålgård, som neste år runder 60.

–Vi har ingen å lene oss på og står med alt ansvar selv, noe som kan være utfordrende. Samtidig er det jo veldig positivt å kunne drive en frittstående butikk. Vi får mange tilbakemeldinger fra kundene våre på at det både er kjekt og spennende, sier Gry Ravndal Ildgruben, som er butikk-sjef i skobutikken som ble startet av farfaren, overtatt av faren, og nå videreføres av henne.

Neste år fyller den tradisjonsrike skobutikken seksti år, noe som gjør henne stolt. Å kunne videreføre

en bedrift som har vært i familien i generasjoner, er stas. Men i dagens leverandørmarked ansees ikke dette utelukkende som et pluss.

TIL «ALLE»

–Flere av fashionmerkene har en policy på at de ikke selger til familiebedrifter. At vi har egen barneavdeling, trekker også ned hos flere av leverandørene i fashionsegmentet, oppgir hun.

Som en konsekvens av dette, legger stadig flere av de frittstående skobutikkene rundt omkring i landet ned sine barneavdelinger, noe Gry håper de for

sin del skal slippe.

–Så lenge kundene våre handler, går det bra. Men også vi opplever nedgang i salget av barnesko, oppgir butikksjefen, som kjøper inn sko til store og små fra mange ulike leverandører.

–Det gjør at vi ikke er en stor kunde hos noen, smiler hun.

–Men for oss er det viktig å kunne tilby en god miks både av det siste nye og av sko som passer til de som for eksempel strever med vonde føtter.

TILREISENDE KUNDER

Vareutvalget hos Ålgård Sko er

BUTIKKSJEF GRY ILDGRUBEN (t.v.) er tredje generasjon i Ålgård Sko. Her sammen med mor, Sissel.

stort, noe de alltid har lagt vekt på og noe også kundene setter pris på. Det er nok også det som gjør at mange kunder kommer tilreisende – i tillegg til de mange gode kundene lokalt.

– Vi har trofaste kunder fra Nærbø og Egersund – noen herlige fra Flekkefjord, som kommer i alle fall seks ganger i året – og så har vi en god del Stavanger-folk, forteller Gry.

Når nye kunder kommer inn i butikken, opplever hun som regel at de etter å ha kikket seg litt rundt, snur seg mot inngangen for å sjekke hvilken skobutikk de befinner seg i.

–De regner med at de er i en kjedebutikk, men så er vi jo bare Ålgård Sko, smiler hun.

GODT MED FOLK

Det er godt hun har moren, Sissel, med seg i butikken i dag, for kundene kommer fortløpende.

–Jeg har gitt opp å finne et mønster i kundetrafikken. Denne fredagen er travel, men kunne like så godt ha vært rolig. Det vet man aldri før man kommer på jobb, sier hun. Moren, som er pensjonist, er

til god hjelp. Det er gjerne også hun som er med når Gry reiser på skomesse i februar og august, for å plukke ut nye sko til kommende sesong.

–Vi lytter til selgerne og det de forteller om nye trender, samtidig som vi alltid må huske på at vi holder til på Ålgård og ikke i Oslo eller Frankrike. Av og til kommer trendene som selgerne lanserer også hit, men gjerne ikke før året etter, eller så kommer de ikke i det hele tatt, sier hun.

GOD HJELP

–Jeg skulle hatt et par sko til en kjole. Har du et alternativ til stiletthæler? En kunde ser spørrende på Gry, som vet råd og som har også har flere alternativer. Kunden ender opp med et sandal-liknende par med kilehæl og smiler fornøyd idet hun betaler, takker og går videre.

Rik blir du ikke av å drive butikk, fastslår Gry, men skobutikken med snart 60 års historie på Ålgård, går godt. Hun sender en takk til alle trofaste kunder og lover å gjøre sitt til at Ålgård Sko skal bli på Ålgård også i mange, mange år framover.

Blomster i sentrum

Jill Andresen, som er over snittet interessert i blomster og spiselige vekster, er styremedlem i Ålgård Hagelag og på plass sammen med flere hageentusiaster en sommerdag i sentrum med stauder, sommerblomster og egendyrkede tulipaner.

Opprinnelig kommer hun fra Biri i Lillehammer, men flyttet til Stavanger sammen med mannen i 2001. Etter hvert ønsket de seg et hjem i mer landlige omgivelser, og for fire år siden fant de eiendommen de var på jakt etter; det gamle skolehuset på Gjesdal. Her bor de nå – og stortrives. –Vi har ikke angret et sekund! I Gjesdal treffer den engasjerte dama i Ålgård sentrum sammen med Ålgård Hagelag, som har stauder og sommerblomster for salg.

HEADHUNTET

Hun meldte seg inn i Hagelaget for over ett år siden, men på grunn av jobben som tilsynsperson, der hun følger opp barn i foster- og beredskapshjem, jobber hun stort sett ettermiddager og kvelder. Å komme seg på møte i Hagelaget, var derfor utfordrende, men årsmøtet i februar fikk hun med seg, ja, ikke bare det – før kvelden var omme var hun også blitt en del av styret.

–Da jeg hørte henne fortelle om hva hun driver med og hvilke planer hun har, headhuntet jeg henne, smiler leder av Ålgård Hagelag, Tove Tendenes, idet hun passerer.

Jill ler bekreftende: –Jeg søker kunnskap, og i Hagelaget sitter folk som har holdt på med hage i førti år. Å engasjere seg er dessuten en fin måte å bli en del av lokalsamfunnet på.

SALG FRA JULI

Hun har lenge vært hageinteressert både når det gjelder utforming, blomster og spiselige vekster. I det gamle skolehuset på Gjesdal har hun store flater å boltre seg på.

De flotte, langstilkede hvit- og rosafargede tulipanene hun har med seg til sentrum i dag, plantet hun for første gang i fjor.

–Planen neste år er å så 2000 knoller av disse, sier hun og ser nærmest kjærlig på de frodige blomstene.

Samtidig med tulipanene sådde hun også dahlia, eller georginer – nydelige blomster i all

sin fargeprakt, som vil bli viktige innslag i blomsterbukettene hun tenker å tilby for salg fra juli av.

FREDAGSBUKETT

–Jeg håper å finne noen som kan være interessert i å selge buketter for meg, gjerne en butikk her på Ålgård, men jeg tenker også å selge selv. Når man etablerer seg på landet kan man ikke regne med at folk skal komme dit, smiler hun.

I første omgang ser hun for seg å tilby en fredagsbukett som hun legger ut på sosiale medier for bestilling onsdag og leveranse fredag.

–Jeg er jo relativt fersk i dette, leser mye og innhenter kunnskap der jeg kan. Men det blir ikke helt mitt før jeg har gjort meg egne erfaringer slik at jeg vet hvordan den enkelte blomst holder seg, hva den trenger og hvordan den skal behandles, sier hun.

Spiselige vekster er også et stort interessefelt. Hun produserer blant annet sirup fra syrinblomsten. Ulike marmelader lager hun også. Foreløpig har hun ikke gjort så mye

1. JILL ANDRESEN på plass i Ålgård sentrum med tulipaner fra egen hage.

2. ÅLGÅRD HAGELAG med stauder og sommerblomster for salg.

utav det, men også her har hun planer.

–Logoen er klar. Jeg har allerede trykket opp klistermerker med «Det gamle skolehuset» på.

FANTASTISK!

–Kontrasten fra Hundvåg i Stavanger til bygda på Gjesdal må være ganske stor?

–Vi har veldig fine og hyggelige naboer, og de fleste som bor på Gjesdal er hage- og planteinteresserte folk. Vi trives bare bedre og bedre, og med tanke på barnebarna, er jo stedet helt fantastisk, smiler hun.

Jill Andresen løfter opp den ene vasen med tulipaner og tar forsiktig på dem. Trolig er begge tulipanvasene tomme når Hagelaget pakker sammen i ettermiddag, men Jill har mange, mange flere blomster å ta av i hagen på Gjesdal og ser med forventning fram til det som venter.

Hva skjer i første etasje i Kanalhuset?

Wiinberg representerer Norwegian Outlet i Kanalhuset, som eies av Norwegian Outlet og Ålgård Sentrum Eiendom. – Det er trist at et så fantastisk fint bygg står tomt, sier han og forteller at de fortløpende diskuterer om de skal jakte på én stor eller flere små butikker.

TØFT UTLEIEMARKED

–Er det pengene som styrer? –Nei, i utgangspunktet har vi en lang liste med potensielle leietakere. Mange prospekter er også sendt. Noen har takket nei, mens andre avventer til de vet mer om hvem andre som eventuelt kunne tenke seg å flytte inn, sier Wiinberg, som har mer tro på å få inn én stor aktør enn flere små.

Ifølge ham er utleiemarkedet generelt tøft om dagen. Men han er ikke i tvil om at de tomme lokalene i første etasje i Kanalhuset kommer til å bli utleid.

1. ANKER WIINBERG har påtatt seg ansvaret for å finne leietakere til første etasje i Kanalhuset for salg.

VIL HA DEN RETTE

–Beliggenheten mellom Norwegian Outlet og AMFI Ålgård – med Jonas B i midten – er meget attraktiv. Men byggets utforming med sin smale og lange fasong, er utfordrende for en del av de vi har vært i kontakt med. Vi har hatt flere seriøse interessenter som har måttet si nei av den grunn.

Ifølge Anker Wiinberg kunne lokalene ha vært fylt opp allerede, men:

–Vi er opptatt av å få inn de rette.

–Hva er de rette? En vinbar, et bakeri? Hva tenker du?

–Vinbarskonseptet har vært i loopen. Utfordringen med dette er at vi må gjøre relativt store tilpasninger, noe som låser oss på sikt. Vi har derfor vært litt tilbakeholdne.

KANSKJE BAKERI?

Han forteller at et bakeri er ett

2. IFØLGE ANKER WIINBERG, har de en lang liste med potensielle leietakere til Kanalhusets første etasje.

av konseptene de ser på som interessant.

–Vi snakker med flere aktører. Mange er opptatt av muligheten for søndagsåpent.

Når han tror noe vil være klart, er vanskelig å svare på:

–Det dreier seg uansett om lange prosesser dette. Vi kan være i dialog i over ett år før noe som helst skjer. Akkurat nå sitter også mange på gjerdet på grunn av tidene. Varehandelen generelt sett har det relativt tøft om dagen. Men det er i alles interesse at Kanalhuset fylles. Og det kommer til å skje.

Kunstferdig oppgradering rundt Veveriet

Ikke bare oppgraderes framsiden av Veveriet på Ålgård, men hele uteområdet rundt det historiske bygget får et løft med flere fine møteplasser til glede for innbyggere og besøkende.

Arbeidet, som utføres av Bjørns hage og anlegg, startet i vår. På nordsiden kommer en ny sti, utendørs scene og et flott amfi. Målet er at dette skal være ferdig i slutten av juli.

Kulturavdelingen i kommunen har jobbet i flere år for at aktivitetene inne i bygget skal gjenspeiles også på utsiden. Til Gjesdalbuen forteller Elizabeth Croft at de blant annet skal etablere en basketballbane langs kortenden av bygget ut mot bilveien – der dekket har mønster med fragmenter fra tekstilmønster fra Ålgård og afrikanske NordKongo. Hvorfor Kongo?

LIV KYLLINGSTAD GODIN

Jo, på grunn av misjonær og lærer

Liv Kyllingstad Godin fra Ålgård, som helt fram til sin død i 2012 viet store deler av livet sitt til folket i Kongo, der hun første gang dro ut som misjonær i 1946. I 1966 måtte hun og ektemannen

imidlertid avbryte oppholdet grunnet borgerkrig. De neste tjue årene tilbrakte de på Ålgård, der hun jobbet som lærer. Da mannen døde i 1982 og Godin etter hvert ble pensjonist, dro hun tilbake til Kongo og brukte all sin tid og kunnskap på lokalbefolkningen der. Delvis med egen pensjon og delvis med innsamlede midler stod hun for finansiering av veier, broer, skoler og sykehus. I 2008 hadde hun finansiert, prosjektert og ledet arbeidet av syv skoler, en flyplass, tre kirker, fem pastorboliger, fem lærerboliger, ett sykehus og tolv broer.

Godin fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1999 – samme år som leserne av Stavanger Aftenblad kåret henne til «Århundrets rogalending» for innsatsen i Kongo.

KUNST I SENTRUM

Det er kunstneren Torunn Skjelland som har designet dekket på basket-

1. DET ER KUNSTNEREN

Torunn Skjelland som har utformet skilt og dekor på Veveriet. Foto: Torunn Skjelland.

2. SLIK SER kommunen for seg at Liv Godin-broa vil bli seende ut. Foto: Skisse AS Betong/redigert av Torunn Skjelland.

3. DEN PLANLAGTE

BASKETBANEN ved Veveriet får et dekke inspirert fra tekstilmønstre fra Ålgård og Kongo. Foto: Torunn Skjelland.

ballbanen utenfor Veveriet, det nye skiltet over inngangen og dekoren på framsiden av bygget.

Skjelland skal også dekorere den nye broa over Figgjoelva, ved Kanalparken i sentrum, som allerede har fått navnet «Liv Godin-broa».

– Hun har jobbet med gjentakende elementer slik at farger og motiv repeteres, forklarer Croft overfor Gjesdalbuen.

NY GANGBRO

Den nye gangbroa over Figgjoelva blir 60 meter lang. På broa skal Torunn Skjelland male to portretter av Liv Godin, ett fra da hun første gang dro til Kongo og ett fra hennes siste periode i landet.

Når skal området mellom AMFI og elva bygges ut?

–Vi er forhåpentligvis i gang før ti år er gått, svarer Knut Mjølhus, styreleder i Stasjonen Eiendom AS som eier tre tomter mellom AMFI og Figgjoelva. Stigende byggekostnader og høye renter er noe av grunnen til at Mjølhus og Co. ikke akkurat haster videre.

Men de skal likevel i gang med en mulighetsstudie om ikke så altfor lenge. –I utgangspunktet ser vi for oss en kombinasjon av handel, service, næring og bolig. Det er ikke sikkert vi skal gjøre alt alene, men søke mulige samarbeidspartnere som kan være med å bidra til en positiv utvikling, sier Mjølhus.

TRINNVIS UTBYGGING

Det var høsten 2022 at Stasjonen Eiendom AS, som eies av Coop Gjesdal og Coop Norge Eiendom, kjøpte de tre tomtene i området mellom AMFI Ålgård og Figgjoelva – til sammen 8,2 mål.

–Det er et stort område, så vi må nok uansett planlegge en trinnvis utbygging. Det skal også bygges mye i høyden, forteller Mjølhus. Sammen med Masiv Eiendom AS og Coop Norge Eiendom AS har Stasjonen Eiendom stått for mye av utviklingen i Ålgård sentrum de siste ti årene, først med kjøpesenteret AMFI, så med Handelsparken i Ålgårdsheia, Norwegian Outlet-bygget og deretter Kanalhuset. Mye har skjedd og forhåpentligvis skal også mye skje framover. Men:

IVARETA KVALITETER

–Ting tar tid. I byggesaker er det dessuten mange prosedyrer som skal hensyntas, og i krevende tider, som nå, går det ikke akkurat raskere, sier han, vel vitende om at ting skal skje ikke bare hos dem. Også Jæder-tomta på andre siden av elva skal utvikles – om det blir badeanlegg eller ikke skal kommunen ta stilling til over sommeren. Ellers eier kommunen fortsatt noen områder i sentrumskjernen. Hva som skjer her, er så langt ikke bestemt.

–Mye handler om å ivareta kvaliteter både når det gjelder det rent byggtekniske og estetiske, men også selve opplevelsen av det som utvikles, er viktig, fortsetter styrelederen og understreker: –Én ting er hva vi ønsker, en annen ting

er hva som er realistisk å få til. Ikke minst må vi ha fokus på å fylle opp med tjenester det er behov for og som utfyller den totale opplevelsen vi ønsker at publikum skal få.

SAMHANDLING AVGJØRENDE

–Når er dere i gang med utbyggingen, tror du?

–Det går nok flere år. Jeg har to mantra: Det som er normalt er at ingenting er normalt, og det som er sikkert er at ingenting er sikkert. Forhåpentligvis er vi i gang før ti år er gått.

Mjølhus er opptatt av en fortsatt utvikling av sentrum og av et godt samarbeid med kommunen, noe han så langt har gode erfaringer med.

–Vi kan ha og har mange sammenfallende interesser i sentrumsutviklingen. Derfor er det naturlig med en god dialog. Det er mye som fortsatt skal gjøres og mange tunge løft som skal tas. Vi er helt avhengige av å gjøre ting i lag, sier han.

–Er mange nok andre interessert i å være med?

–Det er vanskelig å si. Men det er viktig å avklare hvilken rolle vi som utbygger skal ha og hvilken rolle kommunen skal ha. Trolig kan vi gjøre mye mer og spennende ting sammen.

DESTINASJONSUTVIKLING

Knut Mjølhus er opptatt av å bygge Ålgård og Gjesdal som destinasjon og ser også utviklingen av sentrum i lys av dette.

–Vi må definere hva vi skal være og hva vi kan tilby. Når folk drar til Norwegian Outlet for å handle, hva mer skal de kunne oppleve? Slike ting må vi få frem og utnytte på en positiv måte. Og så må vi passe på at vi har et attraktivt tilbud både til ham og henne, fastslår han og avslutter:

–Vi ønsker alle et levende og pulserende sentrum, og da må vi ha et tilbud som favner bredt, både for fastboende og besøkende.

Vil helst drive gården videre

Randi Margrete Siqveland

Borgersen (23) er oppkalt etter sine to bestemødre, bor på Sikvaland, jobber som avløyser og drømmer om å drive med dyr, helst gårdsdrift, på fulltid.

Men hest er også en mulighet. Hun har ridd siden hun var tre-fire år gammel, og med en bachelor i reiselivsledelse, ser hun allerede utviklingsmuligheter på gården på Sikvaland, der hun har vokst opp og nå bor.

Gården ligger opp mot grensa til Time kommune. Undheim er bare en ti minutters kjøretur unna, mens bilturen på svingete veier, forbi IVAR-anlegget ved Langevatn, ut på E39 og til Ålgård, tar litt lengre tid. Men dette er ikke noe verken Randi eller de andre som bor på

Sikvaland tenker så mye over. Det er en naturlig del av hverdagslivet.

100 PROSENT BONDE

Foreldrene hennes, som driver gården i dag, har begge jobb ved siden av gårdsdrifta, noe Randi håper hun skal slippe om hun får muligheten til å drive. Hun er spent på jordbruksoppgjøret og hva utfallet blir, for en drift som dette, med 100 vinterfôra sauer og full konsesjon på slaktegris, genererer ikke nok midler til å kunne leve av, noe hun mener er galt.

–Det burde ikke være slik, sier

TRE GENERASJONER SIQVELAND (f.v.):

hun og legger til at hun synes bøndene bør få muligheten til å konsentrere seg hundre prosent om gårdsdrifta – stor eller liten – til beste for alle parter.

–Vi produserer trygg mat. Det alene burde være mer enn godt nok, legger hun til.

GOD LEMMING

Sammen med moren, Liv, og mormoren – eller Besta – Astrid Randine som hun heter, står hun akkurat nå i sluttspurten av lemminga.

–Vi fikk rundt 100 lam bare den første uka. Det var sykt travelt, men vi bytter litt på hvem som gjør hva. Jeg tar nattevakten om mor vil sove. Besta pleier som regel å sove om

nettene, men er tidlig på plass i fjøset om morgenen, forteller hun.

–Jeg tror jeg til sammen hadde ti timer søvn den første uka, skyter Liv inn og ler lett. Vi har gått fra det brunmalte bolighuset på høyre side av veien til den røde fjøsbygningen på venstre, der både mor og Besta er på plass.

–Hvordan klarer du det?

–Jeg vet at det bare er snakk om en liten, intensiv periode. Det er som når man har småbarn. Man må bare, svarer hun smilende.

De regner med å få totalt opp mot 140 lam, og om få uker slippes de ut på beite. Sauer og lam på gården til familien Siqvaland Borgersen har over 1000 mål å boltre seg på.

Områdene bak huset og langt innover – helt til Sikvelandskulå –tilhører gården, oppgir Liv.

AVLØYSER

Randi har alltid vært interessert i dyr og begynte som avløyser femten år gammel – i båsfjøset hos melkekyrne til en av naboene.

–Det var før jeg fikk traktorlappen. Jeg husker at mor og far måtte kjøre meg både til morgenog ettermiddagsstellet, smiler hun.

Det er melkeproduksjon hun først og fremst har jobbet med, mest i båsfjøs. Men den siste avløyserjobben, som var i det nye løsdriftsfjøset hos Thore og Gro Håland, har gitt henne nye erfaringer.

–Det er egentlig mye greiere.

Randi-Margrethe, besta Astrid og mor Liv Siqveland Borgersen.

Dyra får bevegd seg naturlig, vi har bedre tid og kan også kose litt med dyra mens vi går rundt og måker.

SAUER BEST

Men selv om hun har jobbet mest med kyr som avløyser, er det sauene som står høyest i kurs. –Kua kommer på andre plass og grisen er jeg ikke så veldig glad i, egentlig, sier hun og ler. Da er hest mye bedre. Den er nesten på lik linje med sauen, legger hun til og forteller at hun først begynte å ri på Kyllingstad og fortsatte på Laland rideskule, bare tre-fire år gammel. I 2013 kjøpte hun sin egen islandshest, en herlig vallak ved navn Moli på 16 år, som var med henne på videregående, rideleir på Fossanmoen islandshestsenter, til Hurdal verk folkehøyskole og til og med til Sirdalsheiene en gang, da hun var med Karl Martin Matningsdal og drev sau.

–Vi to var på alle slags eventyr i lag, og savnet er uendelig stort og sårt, sier hun og forteller at hun mistet hesten sin i 2022. Da var han 25 år gammel.

–Har du hest nå?

–Nei, men jeg skal nok få min egen igjen. Akkurat nå rir jeg innimellom en travhingst og en fjording.

UTDANNING

På videregående valgte Randi vg1 naturbruk og vg2 landbruk pluss tredje påbygg på Tveit videregående skole på Nedstrand. Deretter reiste hun til Hurdal på folkehøgskole – med Moli – der hun gikk ridelinja – før hun kom hjem igjen og tok en bachelor i reiselivsledelse ved Universitetet i Stavanger, noe hun ser kommer til nytte i gårdsarbeidet.

–Det er noe med måten å tenke på, hvordan man kan utvikle muligheter og jobbe bedriftsøkonomisk, sier hun og forteller at de for få år siden oppgraderte sauefjøset, som ligger like ved siden av huset til Besta.

–Vi rev ned mye av det gamle fjøset, bygde det opp igjen og hevet blant annet taket. Nå er det blitt mye lysere og kjekkere å jobbe her, supplerer moren.

TAR VARE PÅ HVERANDRE

Vinterstid kan det bli en god del snø på Sikvaland, men ikke som det var før, da foreldregenerasjonen til Randi vokste opp. På den tiden var brøytekantene meterhøye og snøfreseren flittig i bruk. Det er en liten bygd de bor i, der de er opptatt av å ta vare på hverandre.

–Vi damene har nabotreff hjemme hos hverandre én gang i måneden. Den eldste av oss blir 83 og den yngste har nettopp fylt 40. Vi spiser sammen, de som vil strikke, strikker, og så snakker vi om løst og fast, forteller mor Liv, som mener at dette er viktig ikke bare for det sosiale, men også for å gjøre terskelen om å spørre om hjelp eller tilby seg å hjelpe, lavere.

–Om noen blir syke for eksempel, kan vi stikke innom. Godt naboskap er utrolig viktig for samholdet i ei bygd, oppsummerer hun og kommer samtidig på at mannfolka møtes hver fjortende dag.

–De er mye mer «tatlesjuke» enn oss, ler hun høyt og legger til at mennene samles i et gammelt skolehus på Time-sida – med pizza

hver eneste gang.

–Vi er nok mer kreative i matveien, da. Men det er jo flott at de har dette fellesskapet de også!

INTERESSE OG LIVSSTIL

–Hva er det som gjør at dere velger å drive gården ved siden av vanlig jobb – for dere trenger jo ikke å gjøre det?

–Livsstil og interesse, kommer det kjapt fra Liv.

–Man må være glad i dyr for å gidde, smiler bestemor Astrid nøkternt.

–Måtte jeg velge, hadde jeg valgt dyrene foran noe annet, fortsetter Liv, som er like glad i dyr som datteren.

Hun jobber som apotektekniker på Ålgård og på vaktapoteket i Stavanger i til sammen 85 prosent stilling, mens ektemannen, som opprinnelig er fra Buskerud,

har en stilling på Tine-meieriet i Kviamarka i Hå kommune på Jæren. Akkurat i dag er han imidlertid hjemme for å kjøre lort.

–Han tar seg av alt som har med traktor og maskiner og gjøre, og så tar vi dyra, smiler Liv og ser bort på moren og datteren.

–Å stelle for dyra, gir meg utrolig mye. Ta sauene for eksempel, som kommer springende mot oss og vil ha kos. Det er veldig kjekt å se at de har det så godt! sier Randi.

FRAMTIDEN

Når sommersesongen er i gang og sauene på beite, går som regel Siqveland-kvinnene, ja, mannen også, daglige turer på heia for å sjekke at alt er OK.

–Det hender at vi finner et dødt dyr – men stort sett går det veldig fint. I lemminga i år har vi bare

1. DET RØDE SAUEHUSET ligger langs veien.

2. KOPPLAMMENE har det fint i det oppgraderte sauefjøset.

3. RANDI-MARGRETHE er glad i dyr, spesielt sau og hest.

mistet to levendefødte lam, noe som er veldig bra, sier Randi. Randi-Margrete fortsetter jobben som avløyser og hjelper også til på gården hjemme. Når hun eventuelt tar over eller hvordan ting blir framover, er ikke bestemt enda. Men får hun det som hun ønsker, vil hun gjerne fortsette livet på Sikvaland, utvikle gårdsbruket, helst jobbe som bonde – og konsentrere seg om det.

FAR HAR FRI fra jobben på Tinemeieriet i dag – for å kjøre lort.

Dirdalstraen med nytt overnattingstilbud

Ikke rart at mange lar seg friste av muligheten til å kunne våkne opp til utsikten over Høgsfjorden, med glitrende sjø og bølgeskvulp, og få med seg sola som går ned i horisonten før leggetid.

De to nye mobile minihusene langs sjøen utenfor Dirdalstraen gardsutsalg, som så vidt har blitt markedsført, begynner å ta av på sosiale medier.

–Bookingen startet omtrent idet vi la ut noen få bilder på vår egen Facebookside, smiler Bente Hommeland, som eier og driver Dirdalstraen Gardsutsalg sammen med ektemannen Tore Hommeland.

«REASON TO STAY»

I tillegg til de to mobile minihyttene har de to, siden sist sommer, også gått til anskaffelse

av en hytte i lia like ovenfor Bilmuseet i Dirdal. Denne leier de også ut, pluss et rekkehus ikke langt fra gardsutsalget.

–Vi ønsker jo at turistene som kommer hit skal være over lengre tid, ikke bare stoppe for så å kjøre videre igjen. Å få folk til å bli i Dirdal over flere dager gagner ikke bare oss, men alle som driver næringsvirksomhet her i bygda, sier de to.

YRENDE LIV

For turentusiaster representerer de nye, mobile minihusene en mulighet til å komplettere opplevelsen med flere forskjellige turer – med Dirdal BENTE HOMMELAND mellom de to mobile minihusene – det nye overnattingstilbudet i Dirdalstraen denne sesongen.

som utgangspunkt. Badstuen og muligheten til å bade like ved siden av, er heller ikke å forakte.

–Vi hadde gjester i begge minihusene i helga som var. Badstua ved siden av var også i bruk og flere bobilturister hadde parkert, forteller Bente, som følger opp bookingene og sørger for at alt er på stell. Hun måtte nesten klype seg i armen da hun kom gående og så det yrende livet rundt gardsutsalget, noe hun kommer til å få mye mer av i ukene som kommer.

FROKOSTKORG

–Det er fantastisk når du får tilbakemeldinger, både direkte og indirekte. Det er jo mye det som driver oss, sier hun og forteller at de med det nye overnattingstilbudet også planlegger å tilby frokostservering.

–Vi kan ikke dekke opp, men planlegger å tilby en frokostkorg med ferskt bakverk, pålegg og drikke til både bobilturister og overnattingsgjester, smiler hun.

–Jo lengre de blir, jo mer penger legger de igjen både her, hos Jokeren, på drivstoffpumpa og ellers, skyter Tore ivrig inn.

NY ANSATT

Siden sist har de ansatt Sara Gunnarsdottir Furuseth fra Ålgård i en femti prosents stilling. Hun startet

i jobben i begynnelsen av mai.

–Vi har sommerhjelper, men å få inn en person på fast basis, betyr mye, sier Bente, som innrømmer at de tidvis har det i overkant travelt, men også utrolig kjekt.

– Det er vanskelig å holde igjen når nye muligheter plutselig åpner seg, sier hun og legger til at både hun og Tore har vanskelig for å bremse opp.

–Å få mer hjelp i gardsutsalget gjør også at vi kan få muligheten til å delta på flere ting som bransjetreff, kurs og ellers i ulike sammenhenger som vil gagne drifta, men som vi nå i stor grad ikke har kunnet prioritere på grunn av alle oppgavene her, sier hun.

VIKTIGE APPER

–Hvor mange kommer hit i løpet av sommeren, vet dere det?

–Nei, men vi ser at antallet øker for hvert år som går, sier Tore som husker veldig godt første driftsår, da det kom inn et nederlandsk par og spurte etter gulrotmarmeladen.

–Jeg tenkte «Javel, hvordan kjente de til den, liksom...»

Det viste seg at de var tilknyttet appen «Parkfornight», der mange legger igjen ord og bilder fra ulike steder hvor de parkerer, og der hadde gulrotmarmeladen blitt nevnt som noe fantastisk. Også kanelknuten får mye skryt.

BENTE OG TORE

HOMMELAND har stadig nye prosjekter på gang – og mye å planlegge.

–Veldig mange kommer inn og refererer til en av disse appene, skyter Bente inn.

–Det er mange av dem, og de er viktige for oss.

FLERE EVENTER

I tillegg til driften arrangerte Dirdalstraen Dirdalfestivalen 1. juni. I midten av juni stiller de på sommerfesten i Ålgård sentrum og så er det Gladmaten i Stavanger senere i sommer.

–Akkurat nå jobber vi med Gladmatretten, smiler Tore og forteller at de stiller på festivalen sammen med fire-fem gode leverandører, alle under «Dirdalstraen, Norges beste gardsutsalg».

–Leverandørene legger lista høyt. Målet er å få prisen for beste stand og beste gladmatrett, noe vi er komfortable med – for vi har samme ambisjoner, sier Tore fornøyd.

LEVENDE BYGDER

Og motivasjonen for det hele:

–Vi brenner for levende bygder og tenker langsiktig i forhold til egne unger og i forhold til viktigheten av landbruket. Det handler om å ta ansvar for denne lille plassen, sier Bente og fortsetter:

–Vi kunne hatt et mye enklere liv med ordinære jobber fra åtte til fire, men for at det skal være skole i Dirdal, butikker og tjenestetilbud, må noen være med å drive. Håpet er at enda flere vil la seg inspirere og være med.

Byrkjedalstunet med nye planer

Byrkjedalstunet jobber for å kunne tilby alle gjester et opphold med mange nye opplevelser – også utenfor tunet.

De går en travel sommersesong i møte. Bookingen ser lovende ut, og planen er å sørge for at de som kommer skal kunne velge mellom flere spennende opplevelser i tilknytning til oppholdet, og ikke utelukkende betrakte det som et overnattingssted for kjente attraksjoner som for eksempel Kjerag og Preikestolen.

STYRKER SAMARBEIDET

–Vi er veldig glade for samarbeidet med Magma Geopark, der vi leier ut utstyr til Via Ferrata i Gloppedalsura. Planen er å satse mer på denne typen aktiviteter framover slik at vi kan tilby overnatting med opplevelser, sier daglig leder, Jofrid Åsland Gilje, oppglødd. Hun trekker fram flere gode, lokale samarbeidspartnere som Via Ferrata ved Månafossen, Frafjord Spa, Frafjord sup og kayak og Gardsutsalget i Dirdal.

–Vi har både fjell, fjord og flotte attraksjoner like rundt dørene, sier hun ivrig og legger til de mange gratis turopplevelsene

som ligger i umiddelbar nærhet, som for eksempel Vinjakulå og Ramnstoknuden.

FLERE AKTIVITETSPAKKER

Tidligere har de ulike aktivitetspakkene vært forbeholdt kursog konferansedelen av tilbudet til Byrkjedalstunet. Nå jobbes det for at alle som kommer til Byrkjedalstunet skal få muligheten til å ta del i dette tilbudet, enten de kommer som enkeltturister eller som en del av et større følge.

–Vi vet at folk ønsker å oppleve noe når de kommer til en ny plass, og vi har mye å tilby! Vi må bare vise det fram og sørge for at vi har opplegg som funker, sier Jofrid.

CRUISETURISTENE VIKTIGE

For cruiseturistene er derimot opplegget spikret til én time på tunet. Besøket starter som regel med lapper og kaffe i Gloppehallen før turen går videre til shopping i Lysstøperiet og så til fotografering, der både trollet ved inngangen til Gloppehallen og bjørnen på parkeringsplassen er

yndede objekter.

–Vi kjører for Holland Line i dag, sier bussjåfør Jan Kåre Helgeland, som sitter i restauranten og nyter sin Byrkjedalstunet-lappe med softis og syltetøy sammen med kollegaene Jan Ove Lunde og Arne Meling.

–De fleste er amerikanere, men noen er også fra Canada, fortsetter han og forteller at neste stopp er Gloppedalsura før de setter kursen tilbake til Stavanger igjen, der de kjører over bybrua til Hundvåg før de returnerer til sentrum og gamle Stavanger. Her rusler turistene en tur før de går tilbake til skipet.

FORLENGER TURISTSESONGEN

Hans opplevelse er at cruisesesongen strekkes i begge ender og blir stadig lengre.

–Det har nesten blitt helårsdrift, supplerer kollega Jan Ove Lunde som forteller at han hadde cruiseturister i bussen allerede tredje juledag.

Tredjemann i laget, Arne Meling, er relativt ny i «gamet», selv om han har levd en stund.

–Jeg ble lei av å være pensjonist,

smiler han og forteller at han i utgangspunktet skulle kjøre buss i en cirka 30-40 prosent stilling. Nå jobber han rundt hundre prosent og vel så det.

–Cruisetrafikken er på mange måter blitt en «shama» bransje, men vi må ikke glemme at cruiseturistene utgjør en stor del av omsetningen både hos oss og hos mange andre her i regionen, sier Jofrid, som i dag har tre busser på tunet, noe hun også hadde i går.

TRADISJONSKOSTEN UFRAVIKELIG

–Men vi har også mange andre turister på besøk, supplerer Mantas Stanevicius, som er restaurantsjef ved Byrkjedalstunet. Den siste uken har spesielt svensker og dansker dominert blant overnattingsgjestene.

Tradisjonskost på gamle oppskrifter er en del av konseptet til restaurantdelen av Byrkjedalstunet, noe restaurantsjef Mantas er opptatt av å videreforedle.

–Det er viktig å holde på de gamle oppskriftene og tilby retter fra lokale råvarer, understreker han.

1. DAGLIG LEDER Jofrid Åsland Gilje og restaurantsjef Mantas Stanevicius forbereder seg en travel sommer på Byrkjedalstunet.

Samtidig ønsker de ansatte ved Byrkjedalstunet å følge trender og fornye seg der det er mulig. I bakeriet har de den siste tiden testet ut flere nye bakervarer.

SURDEIGSBRØD I BAKERIET

–I tillegg til det tradisjonelle Byrkjedalsbrødet, tilbyr vi nå også surdeigsbrød, og her har bakeren vår prøvd seg fram og blant annet bakt surdeigsbrød med løk, noe som falt i smak hos kundene. Om dette blir et fast innslag, er ikke bestemt enda.

–Men vi solgte ut alle brødene den dagen de ble bakt, smiler Jofrid fornøyd.

–Å eksperimentere er viktig, noe vi har bedre anledning til å gjøre i bakeriet.

Så langt i år har bakeriet hold åpent om søndagene. Nå utvides åpningstiden og besøkende kan handle ferskt bakverk fra onsdag til søndag.

EGNE ARRANGEMENTER

I løpet av det siste året har også egne arrangementer stått høyt på

2. BUSSJÅFØR Jan Kåre Helgeland kjører cruiseturister fra Stavanger til Byrkjedal.

3. TURISTBUSSENE er mer eller mindre et fast innslag i Byrkjedal hele sommeren.

4. GUIDECOMPANIET er stadig innom tunet sammen med flere titalls cruiseturister.

agendaen.

–I helga arrangerte vi countrykveld med fullt hus, cowboyhatter, buffet, sang, dans og kjempestemning, oppsummerer de to.

–Vi kjører på med eventer gjennom hele året – alt fra foredrag til full fest i Gloppehallen. Og så planlegger vi at vi skal «dele på» Dirdalfestivalen, som i år ble arrangert av Dirdalstraen. Neste år blir det her, og da vil navnet være «Byrkjedalsfestivalen», smiler Jofrid, som oppsummerer: –Vi har tro på å skape liv og legge til rette for opplevelser. Målet vårt er å skape en kjekk verden her oppe.

Gloppenuten: Topptur fra Brekko

På toppen av Gloppenuten får du en spektakulær utsikt over hele Madlandsheiene. Absolutt en fin dagstur å ta i løpet av sommeren – 9,7 kilometer tur/retur.

Noe av det første du møter når du kommer til Brekko, er den imponerende profilen av Gloppenuten som ligger på 630 m.o.h. Den har en karakteristisk profil og er synlig nesten uansett hvor du befinner deg i Brekko-området. Sett fra vest ser den nesten umulig ut å nå med sine steile fjellsider, men den merkede stien fører deg lett opp på toppen fra baksiden.

Turen går i merket løype delvis på tur- og skogsvei og i terrenget, cirka fem kilometer hver vei.

GOD TURVEI

Turen starter fra parkeringsplassen i Brekko. Følg turveien til venstre ned mot skiskytterstadion og over brua mot øst når du kommer til utløpet av Litle Foretjørn. Her følger stien elva fra Storavatnet opp Stangabudalen, først på venstre side, før den krysser elva på gangsteiner.

Her åpner det seg et spennende landskap med omkringliggende

FANTASTISK UTSIKT

fra toppen og nydelig landskap på veien opp til Gloppenuten. Alle foto: Liv Annette Waraas

fjelltopper som med sin mangel på vegetasjon ser ut som om de hører hjemme i atskillig høyereliggende fjelltrakter.

KORT OPPSTIGNING

Stien fortsetter på nordsiden av vatnet før den svinger mot nord der en kort oppstigning mot ryggen av Gloppenuten følger. Vel oppe ved et lite idyllisk tjern, svinger stien mot vest og følger ryggen cirka én kilometer på god sti over lyngrabber frem til toppvarden.

På toppen kan du nyte utsikten over hele Brekko-området, Madlandsheiene og store deler av Nord-Jæren. Tilbaketuren følger samme sti.

FISKEMULIGHETER

Det er fritt stangfiske i Madlandsvatnet ved gården Brekko, Storeog Litle Foretjørn, Mjåvatnet og Gloppevatnet. Turen er også tilrettelagt for rullestolbrukere. (Kilde: ut.no)

OM TUREN:

• Middels krevende fottur

• Adkomst med egen bil: E 39 til Ålgård, Vaula bru. Skiltet Fv videre til Madland/Brekko. Parkeringsplass m/avgift.

• 9,7 km

• Cirka 4 timer

• Tur/retur samme vei

• Totalt 409 høydemeter (Kilde: ut.no)

TIL HELE

NÆRMARKEDET

Med I Gjesdal når du hele Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håba- og Bogafjell.

Opplag: 8.300

Ant. Utgivelser per år: 4

Ta kontakt på 450 440 29 eller epost behiselskap@gmail.com for tilbud om annonsering.

SøSS di frisør

51 31 66 00

SOSSOGDI.NO Ole Nilsens vei 9, 4330 Ålgård

Økonomi kan være vanskelig

Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg. nav.gjesdal.okonomi@nav.no nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 55 33 39 nav.no/okonomi-gjeld

nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 55 33 39

55 55 33 39

nav.gjesdal.okonomi@nav.no 55 39

E39, turisme, kollektivtransport, parkering, samarbeid og framsnakking

Dette er ord som går igjen når det lokale næringslivet og andre interessenter gir sine innspill til kommunens nye næringsstrategi.

Tidligere har man nøyd seg med et kapittel i kommuneplanen. Nå får Gjesdal for første gang sin egen næringsstrategi, noe som forhåpentligvis ikke bare vil gi et større fokus på næringslivsutviklingen i kommunen, men ikke minst også stake ut en kurs og prioritere satsingsområder i årene som kommer.

Prosjektgruppa, som ledes av nærings- og kommunikasjonssjef André Andreassen, går nå gjennom innspillene fra nærings- og handelsforening, fra enkeltbedrifter, kommunens ulike tjenesteområder og andre interessenter. Med seg

i prosjektgruppa har Andreassen Årstein Skjæveland, kommunalsjef kultur og samfunn, Tore GletteIversen, samfunnsplanlegger, Gerd Karin Espedal, leder arealbruk og Jofrid Gilje, Næringsforeningens lokalstyre for Gjesdal.

Ålgård Handelsforening, som representerer flere titalls handelsbedrifter i kommunen, setter blant annet søkelyset på behovet for å utvide sentrumsområdet på Ålgård gjennom nye reguleringer. De er også opptatt av E39: «Fremtidens plan med E39 vil gjøre det mer tidkrevende å kjøre av veien for å handle på Ålgård. Vi vet ikke i dag hvordan det vil påvirke

Illustrasonsfoto: Unsplash.com

handelen», skriver de og framfører parkering som et viktig poeng, der de er opptatt av at næringsliv og kommune må samhandle og legge til rette for tilstrekkelig med parkeringsplasser, spesielt i sentrum.

Når det gjelder kollektivtransport er Handelsforeningen opptatt av å styrke tilbudet mellom Gjesdal og Jæren, mens Næringsforeningens lokalstyre i Gjesdal påpeker behovet for et bedre busstilbud til Skurve. De er også opptatt av veiene i Hunnedalen og Gloppedalsura, og skriver: «Store deler av næringslivet i kommunen baserer seg på flyten av varer og mennesker som kjører via disse veiene.»

Både Handelsforeningen og Næringsforeningens lokalstyre for Gjesdal ønsker flere treffpunkt mellom næring og kommune.

«Hadde vi hatt en arena hvor næringsliv og politikere kunne treffes, kunne begge

parter hatt en bedre forståelse av hverandres utfordringer», skriver Handelsforeningen, mens Lokalstyret formulerer det slik:

«Samhandling er viktig for utvikling, det er derfor ønskelig at næringsstrategien ser på Gjesdal som helhet og oppfordrer og skaper muligheter for samhandling. Dette fordrer god dialog mellom politikere, administrasjonen og næringsliv.»

Å utvikle Gjesdal som turistkommune, løftes fram i flere innspill, også fra enkeltbedrifter og andre interessenter.

Næringsforeningens lokalstyre for Gjesdal mener at Gjesdal kommune må jobbe for å bli en turistkommune – at det blir et mål.

«Det vil åpne store muligheter for enkeltaktører i kommunen, som er med på å sette Gjesdal på kartet», mener de. «Profilering av Gjesdal som én destinasjon vil dessuten være med på å

PROSJEKTLEDER: Næringsog kommunikasjonssjef, André Andfreassen er prosjektleder for kommunens nye næringsstrategi.

løfte næringslivet som helhet», understreker de videre.

Både Handelsforeningen og lokalstyregruppa er opptatt av at samhandling og framsnakking er viktige suksesskriterier for å få til en god utvikling.

Administrasjonen i Klepp kommune har også kommet med innspill til nabokommunen og gir dem følgende råd i forhold til en god utvikling og samhandling med næringslivet:

• Kombiner langsiktighet med hurtig respons

• Samarbeid og tydelig arbeidsdeling mellom kommunens politiske og administrative ledelse gir resultater

• Tverrsektorielt samarbeid innad i kommuneadministrasjoner er krevende, men nødvendig

Så blir det spennende å se hva politikerne i Gjesdal kommune til slutt går for.

Padelhall planlegges på Gilja

Seks investorer og kompiser går sammen om å bygge padelhall vis-a-vis Jokeren på Gilja.

Går alt etter planen, åpner de to padelbaner i bygda allerede til høsten. Det er brødreparene Espen og Eirik Øvstebø og Arvid og Bjørnar Gilje som sammen med Ørjan Gilje og Ole Andre Lilleheim står bak satsingen.

–Forhåpentligvis kan dette være med å lokke flere til bygda, sier Øvstebø i et intervju med Gjesdalbuen. De seks investorene spiller alle padel selv og har kjørt

en del kilometer fram og tilbake til Sandnes, Bryne og Egersund for å spille, men nå blir det andre boller – og hallen er allerede klar. Denne har investorene selv demontert i Kristiansand og fått fraktet til hjemstedet. Hallen var i utgangspunktet eid av PDL Norway AS.

Skulle det vise seg at padeltennis ikke slår an på Gilja, har investorene allerede en plan B:

– Dette er jo et næringsbygg, noe som betyr at det også kan brukes til andre ting, påpeker Øvstebø. Går det som de seks ønsker, åpnes de to padelbanene på Gilja allerede til høsten, men det fordrer at kommunen godkjenner planene. –Vi har vært i dialog med kommunen. De er veldig positive og samarbeidsvillige. Det handler mest om formaliteter nå, sier Øvstebø.

DET KAN BLI ny padelhall på Gilja til høsten. Ill.: Gilja Padel.

Stekte grønne hjerter MAT

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

INGREDIENSER (2 PERSONER):

• 1 løk

• 2 fedd hvitløk

• 2 + 2 ss olivenolje til steking

• 2 hjertesalat

• 1 sitron

• 10 kalamata oliven (kan utelates)

PERFEKT TIL GRILLMAT

DETTE GJØR DU:

Skjær løken og hvitløken i tynne skiver og stek i olivenolje i en panne på middels varme til det blir mykt. Bruk en panne som er stor nok til å romme fire halve hjertesalater.

Ta løken ut av pannen og hell i olje til å steke hjertesalatene. Del hjertesalatene i to, legg halvdelene med snittflatene ned i pannen og skru opp temperaturen. Stek til den begynner å få farge. Skru eventuelt temperaturen ned, salaten skal ikke bli svidd.

Snu salaten med snittflaten opp. Del sitron i båter og legg i pannen sammen med oliven. Stek videre i et par minutter og server.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

Nye virksomheter i Gjesdal

A-TAX AS

Organisasjonsnummer: 933 376 729

Forretningsadresse: Industriveien 19, 4331 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 20.02.2024

Vedtektsfestet formål: Bygningstaksering, verdsetting, konsulenttjenester og deltakelse i andre virksomheter samt annet som naturlig faller sammen med dette.

Daglig leder: Torbjørn Madland (f. 1983)

Styrets leder: Torbjørn Madland (f. 1983)

ABC NORSK AS

Organisasjonsnummer: 933 302 997

Forretningsadresse: Nannas gate 2, 4330 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 04.04.2024

Vedtektsfestet formål: Lage og selge et nettbasert norskkurs til flyktninger.

Styrets leder: Elnur Veliyev (f. 1993)

ART SHABANAJ

Organisasjonsnummer: 933 231 917

Forretningsadresse: Myrullveien 3, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Tjenester innen opprigging og nedrigging for festivaler, artister og eventer.

Innehaver: Art Shabanaj (f. 2000)

BEDRE FØTTER AS

Organisasjonsnummer: 933 336 778

Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 25, 4330 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 26.02.2024

Vedtektsfestet formål: Fotterapi med tilhørende varer og tjenester.

Styrets leder: Linda Moen Ekberg (f. 1974)

DAHL TACO PRODUCTIONS

Organisasjonsnummer: 933 298 450

Forretningsadresse: Småberget 2, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Gaming/E-sport.

Innehaver: Håvard Rognstad Dahl (f. 1988)

DESIGN REVIEW AS

Organisasjonsnummer: 933 274 764

Forretningsadresse: Opstadveien 11C, 4331 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 03.04.2024

Vedtektsfestet formål: Tilby ingeniørtjenester innen elektronikk. Design av skjema og kretskort. Review og dokumentasjon. Undervisning og kurs. Bygging av prototyper og testjigg. CAD og 3D printing.

Daglig leder: Tore Grenasberg (f. 1961)

Styrets leder: Tore Grenasberg (f. 1961)

DSM DRIFT AS

Organisasjonsnummer: 833 149 342

Forretningsadresse: Skurvebakkane 22, 4331 ÅLGÅRD

Næringskode: Bearbeiding av metaller

Stiftelsesdato: 27.02.2024

Styrets leder: Daniel Seldal (f. 1990)

EQUIVOCAL

Organisasjonsnummer: 933 234 223

Forretningsadresse: Fjellveien 3, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Forening/lag/ innretning

Stiftelsesdato: 07.03.2024

Aktivitet: Foreningen lager og tilbyr primært læremidler og verktøy for å tilpasse undervisning for barn og ungdommer med spesiell fokus på neurodiversitet, samt det som har naturlig forbindelse til dette.

Kontaktperson: Gijsbertus Harmen VanVliet (f. 1971)

Styrets leder: Maria Christina Hammink Van-Vliet (f. 1975)

ESSENSCENT ELLINGSEN

Organisasjonsnummer: 933 333 434

Forretningsadresse: Bygdaveien 159D, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Postordre-/Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg

Innehaver: Frode Ellingsen (f. 1985)

FR COMPANY AS

Organisasjonsnummer: 933 138 224

Forretningsadresse: Sandnesveien 11, 4331 ÅLGÅRD

Næringskode: Cateringvirksomhet

Stiftelsesdato: 02.02.2024

Vedtektsfestet formål: Indisk mat, takeway, catering og andre produkter/tjenester som naturlig hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet.

Daglig leder: Romal Khan (f. 1984)

Styrets leder: Romal Khan (f. 1984)

GJØSE SAGA MEDIA

Organisasjonsnummer: 933 265 978

Forretningsadresse: Rødhetteveien 6, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode: Reklamebyråer

Innehaver: Ine Beate Olsen Gjøse (f. 1996)

HAPPYCO AS

Organisasjonsnummer: 933 076 113

Forretningsadresse: Kvidalandsveien 16, 4335 DIRDAL

Næringskode: Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet

Stiftelsesdato: 28.02.2024

Vedtektsfestet formål: Utvikle og selge produkter som øker livskvaliteten til folk.

Daglig leder: Stig Are Gilja (f. 1984)

Styrets leder: Einar Årdal Øvstebø (f. 1999)

JAH EIENDOM OG HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 418 987

Forretningsadresse: Kråkeberget 19, 4330 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 18.04.2024

Daglig leder: Ove Johnny Hov (f. 1972)

Styrets leder: Ove Johnny Hov (f. 1972)

JUR HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 448 851

Forretningsadresse: c/o Evgenijus Jurinas, Bygdaveien 34, 4333 OLTEDAL

Stiftelsesdato: 05.04.2024

Kontaktperson: Evgenijus Jurinas (f. 1977)

Styrets leder: Evgenijus Jurinas (f. 1977)

LASSE2 SÆLEVIK MEDIA

Organisasjonsnummer: 933 137 643

Forretningsadresse: Mosaberget 36, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

Aktivitet: Tiktoker, underholder, videoskaper og artist.

Innehaver: Lasse Egelandsdal Sælevik (f. 2007)

LISA UNDHEIM

Organisasjonsnummer: 833 463 802

Forretningsadresse: Holmaveien 10A, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Undervisning innen idrett og rekreasjon

Innehaver: Lisa Pedersen Undheim (f. 1995)

MARTIN NEVLAND

Organisasjonsnummer: 933 375 919

Forretningsadresse: Rundaberget 28, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Idrettsutøver. Sponsoroppdrag og profilering.

Innehaver: Martin Nevland (f. 2001)

MONANE GARD GILJA

Organisasjonsnummer: 933 325 989

Forretningsadresse: Hunnedalsvegen

2589, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Sauehold

Innehaver: Reidun Gilja (f. 1969)

NORDVANG VELVÆRE

Organisasjonsnummer: 933 421 058

Forretningsadresse: c/o Kim Morten

Espedal, Bygdaveien 92, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Frisering og annen skjønnhetspleie

Internettadresse: www.nordvangsvelvære. no

Innehaver: Rebecca Strand Nordvang (f. 1986)

PB MASKINSERVICE PAWEL BORYS

Organisasjonsnummer: 933 149 536

Forretningsadresse: Grøde 23, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Reparasjon av maskiner

Innehaver: Pawel Napoleon Borys (f. 1979)

RAVNDAL HELLANDSVEGEN 201

Organisasjonsnummer: 933 158 748

Forretningsadresse: Hellandsvegen 201,

4334 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Oppdrett av hester og andre dyr av hestefamilien

Innehaver: Kenneth Ravndal (f. 1972)

ROGASOPP ELLINGSEN

Organisasjonsnummer: 933 119 661

Forretningsadresse: Bygdaveien 164A, 4333 OLTEDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Aktivitet: Dyrking av diverse typer gourmet sopp.

Innehaver: Lena Ellingsen (f. 1984)

SVIHUS

Organisasjonsnummer: 933 297 276

Forretningsadresse: Klopphammaren 24, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næringskode: Import og dyrking av unike planter og trær, tilbyr podingstjenester, og selger plantene samt relaterte varer.

Innehaver: Vegard Svihus (f. 1989)

TODAL TØRRISRENS AS

Organisasjonsnummer: 933 450 090

Forretningsadresse: Rognveien 3, 4331 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 25.04.2024

Vedtektsfestet formål: Tørrisrens av kjøretøy. Klassiske biler, samleobjekt og lignende.

Daglig leder: Marius André Nilsen Todal (f. 1988)

Marius André Nilsen Todal (f. 1988)

TORMAD HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 933 376 702

Forretningsadresse: Industriveien 19, 4331 ÅLGÅRD

Stiftelsesdato: 20.02.2024

Daglig leder: Torbjørn Madland (f. 1983)

Styrets leder: Torbjørn Madland (f. 1983)

KONTAKT OSS I DAG FOR GRATIS BEFARING

POST@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 984 71 994

KNUTOLAV@SKARLANDBYGG.NO

TLF. 954 96 901

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallasjon, ekominstallasjon

Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

novabegravelse.no • tlf. 51 61 04 00 • døgnvakt • Ålgård, Skogbakken 5

ØNSKER DU Å JOBBE I EN LOKAL BEDRIFT I GJESDAL?

Vennligst ta kontakt for en hyggelig prat: bs@toreravndal.no

Studioleiligheter på Skurve – for bedrifter og private Leilighetshotellet.com • tlf. 95 11 11 25 • Skurvebakkane, Ålgård

Hjørnesteinsbedriften

Vår visjon er å bygge Jæren. Tre verdier driver oss framover: ekte, påskrudd og lagspiller. Magien ligger i kulturen. Alle kan tilby alt. Men bare vi har våre folk.

Næringslivsbanken

Egen bedriftsavdeling med bred kompetanse. Medarrangør av næringslivstreffet Jærmøtet. Støtter oppstartsbedrifter blant annet gjennom co-working-miljøet FUSST.

Landbruksbanken

Seks ansatte i den ledende landbruksbanken på Jæren vier all sin tid til mer enn 700 landbrukskunder.

Overskuddsdeleren

Vi deler med oss. De tre siste årene har vi betalt ut til sammen 171 millioner i kundeutbytte.

Børsselskapet

Eneste børsnoterte selskap i Time kommune. 1 av 2 på Jæren.

Investeringsmuligheten

Egenkapitalbeviset JAREN ga høyest avkastning blant bankene i Rogaland med 16,2 % i 2023.

Skatteyteren

Største skatteyter på Jæren med 26,6 millioner i 2023.

Arbeidsplassen

89 svært kompetente ansatte med stort engasjement.

Hovedkontoret

Eneste bank med hovedkontor på Jæren. Kontorer på Ålgård, Bryne, Kleppe og Varhaug. Alle beslutninger tas lokalt – og de tas raskt.

Gjesdalkontoret

2. etasje i Kanalhuset, Torgveien 20, Ålgård

Ring 915 03290 | jaerensparebank.no