I Gjesdal 2-23

lGjesdal

ÅRGANG 8 2-2023

TEMA

Å VOKSE OPP

I GJESDAL

Oppfordrer ungdommen til å "melde seg på"

– Det er også elevenes ansvar å sørge for et godt klassemiljø. Ikke bare lærernes. Og de elevene som er litt kulere har et spesielt ansvar. Hvis de begynner, blir andre med, sier Marta Larsen Garvik og Tarjei Oftedal i Ungdomsrådet i Gjesdal.

FIGGJO,GJESDAL,SVILAND, HÅBA- OG BOGAFJELL

INNHOLD

4 LEDER

6 Ny ledelse på Byrkjedalstunet

10 – Kan ikke annet enn å gi gass

14 Når konkurrenten blir vikar

TEMA: Å VOKSE OPP I GJESDAL

16 KRONIKK

18 Vil stygt språk og dårlige holdninger til livsl

21 Allerede resultater av Smart Oltedal

22 Tett på ungdommen i Gjesdal

24 Digg Sommer med spennende program

26 Marta og Tarjei

28 Ungdom jobber for ungdom

32 Unge kandidater til kommunestyret

35 Hva gjør idrettslag for å skape et godt og trygt miljø for barn og unge 38 De er våre felles barn 40 10-13-åringer fyller kirka

06

NY I LEDELSEN PÅ

BYRKJEDALSTUNET:

Jofrid Aasland Gilja (37)

14

FRISØRSTUÅ: Når konkurrenten blir vikar

10

– KAN IKKE ANNET ENN Å GI GASS: Bilsenteret Ålgård

44

FANGER DYR I LINSA: Naturfotograf Helge Helland

Visste du at mottoet til Coop Gjesdal er «For deg, nær deg»

Vi er i Gjesdal, og for Gjesdal. Vi er her når du trenger en pakke skruer og når du har et stort prosjekt. Vi er alltid her for deg, nær deg!

ÅLGÅRD 7-21 (8-20)

LEDER

At de har klart å få alle som jobber med barn og unge i bygda til å bli enige om det samme; framsnakking, inkludering og en språkbruk som bygger opp heller enn å dra ned, er en bragd.

Ekte engasjement

Jeg er svak for engasjement. For engasjerte mennesker som vil noe. Som er interessert, som går inn for det de setter seg fore. Som brenner for en sak.

De to ungdommene fra Ungdomsrådet i Gjesdal, som jeg møtte i sentrum av Ålgård i starten av mai, hadde nettopp dette engasjementet, denne «driven» til å være med, melde seg på, ta ansvar og bry seg. Inspirerende! Intervjuet med disse to finner du på side 26.

Jeg fikk også være med på et møte i Ungdomsrådet i Gjesdal, der de blant annet diskuterte elevantall i klassene på ungdomsskolen og hvordan de skulle anvende et større pengebeløp til videre utvikling av Perlå ved Edlandsvatnet. Det som var gøy å oppleve var den gode tryggheten i rommet, som gjorde at alle deltok i diskusjonene, kom med innspill og ikke syntes å tenke på hva andre måtte mene.

Smart Oltedal, prosjektet for å skape et bedre oppvekstmiljø i Oltedal, er et imponerende stykke arbeid. At de har klart å få alle som jobber med barn og unge i bygda til å bli enige om det samme; framsnakking, inkludering og en språkbruk som bygger opp heller enn å dra ned, er en bragd. Å endre atferd og holdninger er et langsiktig arbeid – utfordrende og tidkrevende. Men når alle arenaer der barn og unge møtes har forpliktet seg sammen, er sjansene for å lykkes ganske mye større enn hva de ville ha vært om prosjektet

utelukkende var et skoleprosjekt. Det blir utrolig spennende å følge Smart Oltedal framover. Forhåpentligvis kan det også inspirere til målrettet innsats andre steder.

Stort engasjement opplevde jeg også hos May Brit, som jobber med kvalitetsledelse i barnehagene i Gjesdal. Sammen med styrerne i de forskjellige barnehagene har hun utviklet «Kvalitetshjulet», som skal sikre et barnehagetilbud med høy kvalitet.

Det går mot varmere tider: Å være turist i egen kommune, er en fin ting. Du finner garantert turstier du ikke har gått, aktiviteter du ikke har prøvd eller vatn du ikke har badet i. Nyt sommeren i Gjesdal. Vi møtes igjen til høsten.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Ålgård Offset / Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Ålgård Offset

TRYKK

Ålgård Offset

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 8.300.

Går til alle husstander i Gjesdal, Figgjo, Sviland og deler av Håbaog Bogafjell

NESTE UTGAVE

6. september 2023.

MILJØMERKET

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Ny i ledelsen på Byrkjedalstunet

Hun hadde ikke tenkt å skifte jobb. Var egentlig veldig godt fornøyd der hun var. Men så ringte Randi Øvstebø. Først én gang. Og så en gang til.

–Jeg svarte først nei. Jofrid Aasland Gilje (37) smiler der hun sitter ved et av de mange langbordene i kafeen på Byrkjedalstunet. Sola treffer bordflaten og streifer så vidt ansiktet, som en bitteliten forsmak på sommeren som snart kommer. Hun er ny assisterende daglig leder for det som i flere år har vært og fortsatt er ett av Rogalands mest attraktive feriemål.

LOKAL FORANKRING. – Vi ville ha en person fra bygda, en

som bor her. Daglig leder, Randi Øvstebø, som eier og har utviklet Byrkjedalstunet sammen med ektefellen Daniel, kommer inn døra. Hun ser opplagt og tilfreds ut. Kaster et blikk mot frokostbuffeten som fortsatt står framme og får øye på en melkekartong som ligger flatt. Den må fjernes.

Selv om det akkurat nå, like etter påske, er relativt rolig på tunet før høysesongen starter for fullt, har de likevel overnattingsgjester.

– Arbeidere. Folk som jobber i ulike prosjekter her i området. De utgjør en viktig gjestegruppe

for oss, opplyser Randi og setter seg ned ved siden av Jofrid. De to har jobbet i tospann siden Jofrid tiltrådte stillingen i begynnelsen av februar.

–Jeg kjente ikke Jofrid fra før av, men hadde hørt veldig mye godt om henne gjennom andre, sier Randi og legger til, idet hun reiser seg: –Vi har vært heldige! Jofrid er meget dyktig.

STABILITET VIKTIG. Det skulle bli et godt antall både kaffekopper og middager sammen med Randi og Daniel før Jofrid tiltrådte stilingen

som assisterende daglig leder på Byrkjedalstunet i februar i år. Hun skulle vite hva hun gikk til.

–Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært en del utskiftinger både i lederstolen og i rekkene ellers en god stund. Nå trenger vi stabilitet, og jeg har til hensikt å bli, smiler hun.

Jofrid er utdannet journalist og har jobbet både i Solabladet, Jærbladet og Bondevennen.

Hun er også utdannet agronom fra vinterlandbruksskolen, og rideinstruktør gjennom Norsk Islandshestforning og kommer fra Høle i Sandnes, der hun har vokst opp på den lille gården «Utigard».

–Den ligger ytterst i Høle, og jeg har vokst opp blant hester, sauer, hund, katt og i en periode også ender, sier hun og kaller faren «en hestekar». Hun har ridd så lenge hun kan huske; islandshest. I store deler av livet har hun drevet aktivt med konkurranseridning og som 21-åring bodde hun ett år på Island, der hun trente og jobbet sammen med han som da var landslagstrener for det islandske landslaget.

–Jeg nærmest pustet inn kunnskap, beskriver hun og forteller at hun fortsatt rir og har to hester i en låve på Dirdal.

LYSSTØPERI PÅ ISLAND. Hun snakker fortsatt og forstår godt islandsk, noe som selvfølgelig var utrolig stas for den islandske damen som gjestet Byrkjedalstunet ikke lenge etter at Jofrid var på plass i februar i år. Damen fortalte at søsteren, som bodde i Sandnes og dessverre nå var død, hadde hatt Byrkjedalstunet som sitt favorittsted. Selv hadde hun blitt så inspirert av de flotte håndlagde lysene i Lysstøperiet at hun, da

hun i koronaperioden dro tilbake til hjemlandet, begynte å støpe lys selv, og dekorere dem med islandskinspierte motiver. I dag lever hun av stearinlysvirksomheten.

–En fantastisk historie - utrolig inspirerende for oss. Den islandske damen hadde en avtale med vår lysstøper, Åsa på 82 år, sier Jofrid og forteller at de to damene fikk en fin stund sammen, der de utvekslet kunnskap og ideer, med henne som tolk.

EN HELHETSVURDERING. – Jeg pleier å si at jeg er journalist av legning, sier hun og ler. At det vil fargelegge hennes virke på tunet, er klart. Og selv om noen nok stusset over beslutningen om å forlate journalist- og kommunikasjonssporet til fordel for hotell- og reiselivsbransjen, kjenner hun seg veldig trygg i beslutningen.

Hun hadde en kommunikasjonsjobb i helseklyngen Norwegian Smart Care Cluster i Stavanger da telefonen fra Øvstebø-paret kom. Så langt hadde hun verken problematisert reisevei eller reisingen i jobben, men disse tingene ble mer framtredende i kjølvannet av det nye jobbtilbudet. Alvorlig sykdom i familien bidro også til å sette ting i et litt annet perspektiv.

–Etter en helhetsvurdering kom jeg fram til at jobben på Byrkjedalstunet, med nærheten til hjemmet, naturen og til alt jeg liker med bygda her oppe, og ikke minst til mann og barn, var det beste alternativet.

Hun har bodd på Gilja i snart fire år. Mannen hennes jobber på Gilje Tre, bare to minutter fra hjemmet. Til sammen har de fem barn i alderen 10 til 23.

EIER OG DAGLIG LEDER VED BYRKJEDALSTUNET, Randi Øvstebø, er godt fornøyd med sin nye, assisterende daglige leder, Jofrid Aasland Gilje.

LIKER BYGDA. – Jeg stortrives her oppe – også med bygdedyret, smiler hun.

–Det er fint når betjeningen i dagligvarebutikken forteller at datteren min klarte seg bra da hun betalte med kort for første gang. Slike ting liker jeg. De små samtalene i hverdagen er viktige.

Hun er ydmyk i forhold til nye oppgaver og opptatt av at hun i første omgang skal bli best mulig kjent med Byrkjedalstunet som hun har hatt et forhold til siden hun var ganske liten, som et stopp på vei til Sirdal eller for en god søndagsmiddag.

–Det viktigste er å forstå konseptet – fra innsiden – og så handler det om å justere og bygge på ting som fungerer heller enn å gjøre store endringer. Byrkjedalstunet har stått seg i flere tiår. Det er en grunn til det.

NÆRT OG TRADISJONSRIKT. – Hva mener du er grunnen?

–Jeg tror det nære er et viktig stikkord, det tradisjonsrike. Når verden er utrygg, søker vi det kjente og trygge. Mange har vært her som barn og vil ta med sine barn for at de skal få oppleve det samme. Når det gjelder utenlandsturistene, er

dette et sted der de får «det ekte norske». Det er godt med pizza, men her får de den originale norske maten.

Hun er opptatt av å ta vare på alt det som har gjort at folk har kommet til Byrkjedalstunet i Gjesdal år etter år etter år. Samtidig er det viktig å passe på at de ikke stivner helt til i formen.

–For meg ligger en stor motivasjon i satsingen på lokal mat og på hele nærområdet Byrkjedalstunet er en del av. Jeg bor jo her, traver rundt på fjelltoppene og elsker den flotte naturen som omgir oss. I Frafjord har vi sup og kajakk, vi har Via Ferrata – som vi snart også får i Gloppedalsura – vi har Månafossen og veldig mange andre naturopplevelser og turer like i nærheten.

SØKER SAMARBEID. Hun tror mye av nøkkelen ligger i et godt og forpliktende samarbeid med øvrige aktører i reiselivsnæringen lokalt og er klar til å komme i gang med dette jo før jo heller.

–Vi kan ikke tilby alt alene. Dette er en kjepphest for meg som kommer fra klyngeverden der alt handler om samarbeid og hvordan vi kan oppnå større gjennomslagskraft sammen.

–Hva forventer du nå foran sommersesongen på Byrkjedalstunet, den kanskje beste av dem alle?

–Jeg ønsker meg en travel og god sesong. Og så tror jeg at vi vil få en del utenlandske gjester i og med at den norske krona ikke er på sitt sterkeste, for å si det mildt. Samtidig tenker jeg at en god del nordmenn fortsatt vil feriere i eget land.

JOFRID bestemte seg for et veiskifte karrieremessig, et skifte hun er godt fornøyd med.

– Kan ikke annet enn å gi gass

Aleksander Veraland smiler i skjegget. Bedriften som han leder leverte i fjor en omsetning på 22 millioner. Går det som han vil, kommer årets omsetning til å øke med ytterligere to millioner og lokalene de i dag har til disposisjon med 400 kvadratmeter.

1. ALEKSANDER VERALAND, daglig leder for Bilsenteret Ålgård på Opstad, driver godt, noe som krever mer plass.

2. SCANIA er fast kunde.

3. REIDAR HELLAND sitter i kundemottaket på verkstedet og er også medeier i Bilsenteret Ålgård.

4. RUNDT 80 PROSENT av karosserijobbene er forsikringssaker.

1.

2.

Åsmykke seg med titler, betyr lite for karosserimekanikeren fra Veraland ved Tengesdalvatnet i Sandnes. Han ser nesten litt brydd ut når vi snakker om hans rolle i den lokale bedriften som han har satt sitt preg på siden han kom inn som nyutdannet fagarbeider i lakk og karosseri i 2009, og som han i dag er daglig leder for.

Bilsenteret Ålgård hadde fram til da konsentrert seg om teknisk service, men med ansettelsen av unge Veraland kom etter hvert også flere med hans kompetanse inn, og i 2018 flyttet lakk- og karosseridelen av virksomheten inn i egne lokaler tvers over veien fra verkstedet i TOBY-bygget på Opstad. Samtidig ble de franchisetaker for Riis Bilglass og Aleksander Veraland ble ansatt som daglig leder for bedriften han også eier sammen med Reidar Helland, Tor Steinar Frafjord, Per Gausland og Ingve Sjursen.

UTVIDELSER. Han husker da han satt i lunsjrommet i TO-BY-bygget og kikket ned på bygget vi nå sitter i. Det hadde vært perfekt for en tiltrengt utvidelse av Bilsenteret, men det var ingenting som tydet på at det ville bli lagt ut for salg.

–Jeg fant etter hvert ut at det var en danske som eide bygget. Han bodde ikke her og ønsket i utgangspunktet heller ikke å selge,

forteller Aleksander som ikke tok et nei for et nei, var tålmodig og opprettholdt kontakten med dansken. Til slutt fikk de kjøpt bygget og kunne videreutvikle bedriften. Nå står neste utvidelse for tur:

–Vi trenger mer plass til karosseri og lakk og kommer nok til å benytte de 400 kvadratmeterne vi dag leier ut til å utvide egen virksomhet. Skal vi jobbe effektivt, trenger vi mer plass, sier han.

Det handler ikke bare om å gjøre en kvalitetsjobb på bilsiden. Logistikken er like viktig. Her som i andre bransjer, regnes det på marginer, og Veraland understreker at jobbrekkefølge, hvilke biler som tas til hvilken tid, har mye å si for effektivitet og inntjening. Da er det godt med medarbeidere som Gabriel Bø, som sitter i kundemottaket på karosseri, lakk og bilglass, og som i tillegg til å taksere og gi tilbud sørger for god flyt i jobbhverdagen.

LÆRER OPP SELV. – Hvordan er det å få tak i dyktige fagfolk i dag?

–Vanskelig. Vi satser derfor på å lære opp våre egne og tar inn lærlinger. Målet er å finne kandidater som brenner for faget. Du merker fort på de som er utplassert hvilken type de er og om de er genuint interesserte eller ikke. Den som ikke brenner for faget, leverer fra seg arbeidet når det er «godt nok». Men det er ikke godt nok for oss, sier han.

Da Bilsenteret utvidet virksomheten på Opstad med ett bygg til, sørget de for å få på plass en storbilboks slik at de kunne ta inn både busser, lastebiler og bobiler. Det har gitt resultater:

–Vi tar i dag blant annet alt for bobilleverandøren Ferda, som jo er store. Og så har vi kommet oss godt inn på storbilmarkedet og lakkerer blant annet for Scania, oppgir Aleksander.

MYE «FORSIKRINGSSKADER». 70-80 prosent av jobbene de gjør dreier seg om forsikringsskader.

–Går en frontlykt på en ny Mercedes i dag, koster det fort 40.000 kroner. For en vanlig lommebok, blir det forsikringssak med det samme. Men har du fått en lakkskade på en dør og allerede brukt forsikringen et par ganger tidligere, kan det svare seg å ta døra med penger fra egen lomme. Alt under 10.000 kroner lønner seg som regel å ta selv, men det kommer an på hvilken forsikringsavtale man har, sier Veraland.

På en vanlig dag ved Bilsenteret Ålgård går det mye i service og feilsøking, EU-kontroller og andre tekniske ting. Akkurat nå, når i Gjesdal snakker med Veraland, er også dekkskift og nye dekk aktuelt.

–Vi selger ikke dekk som Dekkbutikken, men har dekk og kan sørge for at kunden får nye dekk om det er ønskelig, sier han. Ellers går det i glass og skader både på små og store biler, ja, også båter.

–Vi lakkerer også en hel del for Gjesdal Blikk, fortsetter Aleksander og nikker mot venstre i retning nabobedriften.

–Og så stripelakkerer vi og tar enkle dekorer enten vi tegner opp eller benytter sjablonger. Vi kan også levere tegninger, men da leier jeg inn folk.

TRETTEN ANSATTE. I alt er de tretten ansatte i bedriften, de fleste bosatt i Gjesdal. Også mange av kundene kommer naturlig nok fra nabolaget:

–Vi har masse lokale kunder, noe vi er veldig glade for. I tillegg kommer en god del kunder fra Sandnes, Stavanger og Egersund. Det har trolig med jungeltelegrafen å gjøre. Vi legger stor vekt på kvalitet, og opplever vi en sjelden gang en misfornøyd kunde, løser vi det der og da. En sur «telegraf» er vi ikke tjent med. Vi vil ha fornøyde kunder som trives, smiler Aleksander Veraland.

Som daglig leder er det nødvendig at han trekker seg tilbake på kontoret

innimellom, men han trives best der det skjer og er innom hallen daglig. Han er heller ikke fremmed for å stå i mottaket om det behøves eller gå til hånde andre steder når det trengs.

MILJØFYRTÅRN. På veggen henger en plakett i grønt, blått og hvitt med påskriften «Miljøfyrtårn».

–Riis Bilglass, som er en del av tilbudet vårt, skulle gjennom en miljøfyrtårnprosess, noe som gjorde at også vi måtte. Egentlig trengte vi kun å ta «glassdelen», men vi valgte å ta hele virksomheten, og jeg ser at det også gagner oss i forhold til anbud. I januar lakkerte vi blant annet en brannbil. I det anbudet var det et eget punkt om miljø, noe som ga oss pluss i margen når vi kunne skrive at vi var Miljøfyrtårn.

Han forteller at de er blitt mer bevisste som følge av miljøfyrtårnsertifiseringen.

–Vi sorterer mye mer nå og er nøyere med energibruken.

ELBIL? – Hvilken bil kjører du selv?

–En BMW stasjonsvogn, diesel.

–Hvorfor ikke elbil?

–Alt til sitt bruk. En elbil er ideell som bybil, men jeg har vært med på langtur i elbil... Dessuten, om «alle» i dette landet hadde hatt elbil, ville strømnettet ha knelt. Jeg synes også det er et poeng at nye bensin- og dieselbiler nesten ikke har utslipp å snakke om – og hva som kreves for å produsere elbiler og ikke minst batterier, er det ingen som vil inn på. Nå så jeg også at BMW nylig var ute med nyheten om at de satser på en ny både diesel- og bensinutgave. Det forteller en god del om hvordan de ser på markedssituasjonen.

Han vurderer likevel å gå til innkjøp av en el-buss Volkswagen, som jobbil.

–Som jeg kan lade med strømmen fra taket, smiler han og forteller at solcellene de har fått installert på taket nå er inne i sin første fulle måned.

–Det ser meget lovende ut!

Og det gjør det også for Bilsenteret Ålgård, som styrer mot et nytt rekordår.

GABRIEL BØ tar imot kunder, takserer, gir tilbud og sørger for god flyt i jobbhverdagen.

Den

Kvalitetsprodusent av vinduer og dører.

• Arbeidsrett

• Arv og dødsboskifte

• Barnesaker og barnevern

• Erstatning og forsikring

•

• Kontrakter og næringsliv

• Odel og landbruksrett

• Separasjon og skilsmisse

• Trygderett - NAV-saker

Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende

Hetlandsgata 5, 4344 Bryne

www.jaeradvokatene.no

Foto: Ingeborg Skrudland

gode følelsen av et kvalitetsbevisst valg.

Når konkurrenten blir vikar

Når Astrid Larsen tar med seg alle sine ansatte i Frisørstuå på teambuilding til Monte Negro en uke i august, sørger en konkurrent for at frisørsalongen i andre etasje på AMFI Ålgård holdes åpen.

Anne Beth Wetteland, som driver salongen «Hår», som ligger en ti minutters kjøretur fra Ålgård, tar med seg sin ordrebok og sine kunder når hun siste uken i august skifter lokaler fra Kverneland til Ålgård.

–Vi kan ikke stenge salongen på et senter. Hadde jeg drevet hjemme eller i et enkeltstående bygg, ville det vært annerledes, sier Astrid som roser senterledelsen på AMFI Ålgård for at de gir rom for «kreative sprell» som dette.

PÅ STRAK ARM. For vikaren blir det en arbeidskrevende uke med lengre åpningstider, men Anne Beth Wetteland var ikke vanskelig å be da Astrid lanserte saken for henne.

–Det er gøy at vi, som konkurrenter, kan hjelpe hverandre. Når det er sagt, må jeg si at det er kjempesporty av Anne Beth å stille, for dette krever stor innsats, sier Astrid.

«Klart vi gjør det», var responsen fra Kvernelandsfrisøren som på ingen måte er et nytt bekjentskap for Astrid. De to har jobbet sammen tidligere, da Astrid drev Frisørstuå fra lokalene i Kongsgata på Ålgård. Og det var akkurat her, i disse lokalene, som nå huser Mor sin, at de to tidligere kollegene planla sommerens «stunt».

TRENGER TID. – Vi begynte å planlegge teambuildingsturen allerede før jul i fjor, både for å finne en uke som passet for alle, men også for å påse at vi ikke booket inn kunder denne uken. Timelistene våre fylles fort opp framover i tid, smiler Astrid som også tidligere har invitert med seg ansatte til leiligheten hun og ektefellen eier i Monte Negro. Nå blir samtlige med, og det er første gang hun hyrer inn en konkurrent til vikarjobben.

–Vi trenger tid til å drøfte ulike

aspekter med måten vi driver salongen på, hvordan vi tar imot kundene våre, hva som er viktig og ikke minst, hvordan vi motiveres i jobben vår. Da er det ikke nok med en kveldssamling i ny og ne. Vi trenger sammenhengende tid. Det får vi nå, og da er det utrolig viktig at alle er med, forklarer Astrid som samtidig legger til:

I EGNE HENDER. – Vi skal selvsagt kose oss også, men det blir viktig å jobbe med jobben vår. Målet er å gi de ansatte påfyll, både faglig og motivasjonsmessig. Det mangler ikke på tilbud om kurs og seminarer for oss frisører, men kvaliteten er svært varierende og noen ganger koster det mer enn det smaker. Nå tar vi saken i egne hender, smiler Astrid som allerede er i gang med å utforme sitt motivasjonsforedrag til turen.

–Hva med drop in-kunder, blir det vikarfrisøren som tar disse også?

–Har hun noe ledig tid, gjør hun selvsagt det, men jeg tipper hun har rimelig fulle lister selv. Det er første gang vi gjør dette, så jeg vet ikke helt hva vi kan forvente. Det blir uansett en ny og spennende erfaring for oss begge.

Inkludert Astrid blir de åtte som drar. Selv reiser hun ned på forhånd og er på plass i Monte Negro, nær grensen til Albania, for å ta imot frisørene sine når de ankommer.

SNAKKE FERDIG. – Vi trenger å riste oss enda bedre sammen, og så blir det herlig å endelig kunne snakke ferdig. Ofte får vi bare kommunisert ting i forbifarten, så dette blir bra, sier Astrid og legger leende til:

–Mange av de ansatte er småbarnsmødre, og det kan være stritt å være på ferie med familien. Jeg tenkte det kunne være greit med en husmorferie også.

S e l g e b o l i g i G j e s d a l ?

Vi kjenner kjøperne Velkommen innom oss for en hyggelig boligprat

Du finner oss i Ole Nielsens vei 25 på AMFI Ålgård.

Ta kontakt i dag for et trygt boligsalg

Torill Kalsaas Tlf: 959 06 795

Anette Egeland Tlf: 950 68 175 Margunn Herigstad Tlf: 481 34 533

1. FRISØRENE PÅ FRISØRSTUÅ gleder seg til en ukes teambuiilding i august og er glade for at...

2. ...ANNE BETH WETTELAND sørger for at salongen holdes åpen den uken de er borte.

2.

TEMA: Å VOKSE OPP I GJESDAL

«Opplevelse av inkludering og mestring fremmer trivsel og livskvalitet. Barn som trives har gode forutsetninger for positive relasjoner, læring og utvikling. Trivsel hjemme, i nærmiljøet, i barnehage/skole og i fritiden fremmer god psykisk helse og bidrar til robuste barn og unge», leser vi i kommunens helhetlige oppvekstplan. Hva skal til for å få til dette? Hvem har et spesielt ansvar og hva kan vi alle gjøre? Vi har snakket med ungdommen selv, med offentlige og frivillige aktører for å belyse saken.

Hvordan kan vi hjelpe barn og unge til å mestre livet?

Mulighetene finnes i hver enkelt relasjon, i små og store øyeblikk hver dag. Du kan bety en viktig forskjell. Sammen skaper vi et inkluderende oppvekstmiljø.

Det skal være godt å vokse opp i Gjesdal. Den nasjonale ungdataundersøkelsen viser at de fleste unge i kommunen vår har det bra. Flertallet er fornøyde med foreldrene sine og har venner de stoler på. De fleste trives på skolen og er aktive på fritiden. Samtidig har ensomheten økt, og ungdom forteller om mobbing, psykiske helseplager og rus.

I VÅRE NABOLAG

Det er ulike grunner til at barn og unge strever med livet sitt. Gode vennskap er ikke en selvfølge for alle, og noen kjenner på utenforskap. Andre har det vanskelig hjemme, på fritiden, i barnehagen og på skolen. Noen opplever vold, og én av ti vokser opp i et hjem der mor eller far har et alkoholproblem. Barn og unge som har det vanskelig, bor i våre nabolag. De trenger at vi bryr oss.

VIKTIGE VOKSNE

Alle barn og unge trenger voksne

som har tid. Voksne med det gode blikket, det varme smilet og de støttende ordene. Voksne som viser omsorg, skaper trygghet og heier. Jeg blir inspirert av UNICEF sitt arbeid med «Den ene». Det handler om at hver enkelt av oss kan være en person som utgjør en positiv forandring i et barn eller en ungdoms liv. Er vi klar over hvor mye vi betyr? Vet vi hvor lite som skal til for å gjøre en stor forskjell?

SLIK KAN DU VÆRE «DEN ENE»:

• SE: Se og imøtekom barnet eller ungdommen.

• LYTT: Lytt og anerkjenn barnets opplevelse uten å avbryte eller korrigere.

• GI: Gi tid, inkluder og finn styrken hos barnet eller ungdommen.

• FORSTÅ: Spør hvordan barnet har det. Lytt til svaret og tål det du hører.

• SETT GRENSER: Vær trygg, tydelig og omsorgsfull.

• GOD ROLLEMODELL: Vær et raust og inkluderende forbilde.

Kronikkforfatter er Monica J. Bjerkreim, oppvekstkoordinator i Gjesdal kommune.

SMART OLTEDAL: Resultater allerede

DIGG SOMMER: Snart lansering

UNGDOMSRÅDET: Engasjert

24 33 28 18

GODE RELASJONER

Foreldrene er de viktigste i barn og unges liv. Vi blir til i møte med andre. Familie, barnehage, skole, venner, fritid og lokalmiljøet er alle viktige arenaer i jakten på den gode og trygge oppveksten. Gode relasjoner innebærer at vi har en forbindelse. Vi betyr noe for hverandre. Vi hører sammen, og vi holder noe av den andres liv i våre hender.

Vi kan være med å skape den trygge plattformen og «blande oss inn» i barn og unges liv på en positiv måte. Barn som opplever trygge relasjoner, har det beste utgangspunktet for kontakt og samhørighet med andre. Varme og nærhet smitter. Når vi opplever å bli forstått og akseptert, er det lettere å forstå og akseptere andre. Vi erfarer at inkluderende fellesskap bidrar til at barn og unge trives, utvikler god psykisk helse og mestrer livet.

MESTRE LIVET

Livsmestring handler om å utvikle ferdigheter og praktisk kunnskap slik at vi kan håndtere både medgang og motgang på best mulig måte. Vi strever alle med livet i perioder, og vi vil at barn og unge skal vite at det er vanlig at livet svinger. Noen dager er bra, andre dager er vanskelige. Barn og unge trenger å vite at ingen skal klare alt alene, og at det er hjelp å få.

Har du spørsmål eller bekymringer rundt barn og unges utvikling? Er du usikker på hvordan du skal gå frem? Start gjerne med en prat med ansatte på helsestasjon, barnehage, skole eller familiesenter. På kommunens nettsider finner du informasjon om ulike tilbud.

BARNA FØRST!

Å bygge gode oppvekstforhold,

er den beste investeringen vi kan gjøre. Det er god folkehelse. Vi må sette barna først! Du kan bidra til at barn og unge utvikler et positivt selvbilde. Du kan være den trygge voksne som støtter og heier. Vi kan alle bidra til at barn og unge opplever seg selv og andre som viktige deltakere i fellesskapet. Sammen skaper vi et inkluderende oppvekstmiljø. Blir du med?

UNG POLITIKER: Ahmed Albabi

Vi blir til i møte med andre, skriver kronikkforfatter Monica J. Bjerkreim, oppvekstkoordinator i Gjesdal kommune.

Vil stygt språk og dårlige holdninger til livs

–Vi som er foreldre er rollemodeller for ungene våre. Det er veldig viktig

å huske på at måten vi snakker om eller til andre på, er noe de ser, hører og tar etter. Derfor er vår rolle i dette prosjektet, helt avgjørende.

Det sa Ellen Meyer, leder for FAU i Oltedal under kick-offet for Smart Oltedal i gymsalen på Oltedal skole like før påske. Sammen med skoleledelsen, elevrådet ved skolen, barnehagen, fotballen, turnen, korpset, ungdomsklubben og ungdomsklubben i kirka, har de forpliktet seg på et sett med verdier som skal bidra til at Oltedal blir et enda bedre sted å vokse opp.

–Jeg blir litt skuffet om det kommer tjue. Men skulle det komme få folk, er det også et signal om at det vi nå gjør i alle fall er viktig, sa assisterende rektor ved Oltedal skule, André Skjærpe minutter før det begynte å strømme på med foreldre. Flere rader med stoler måtte settes opp i flere omganger, slik at alle skulle få plass.

I invitasjonen kalte de det «Årets viktigste foreldremøte», noe

foreldrene tydeligvis hadde tatt på alvor.

ET SAMFUNNSPROBLEM. –Vi er samlet her i kveld fordi alle vi ønsker å sette fokus på språkbruk og på hvordan vi er mot hverandre. Vi tror ikke at språkbruken i Oltedal er verre enn andre steder, - dette er et samfunnsproblem som vi for vår del vil prøve å gjøre noe med. Sammen med dere som er foreldre, vil vi skape en positiv endring. Derfor har vi inngått et unikt samarbeid her i dalen der både skole, barnehage, lag og foreninger som jobber med barn og unge har gått sammen om et smart samarbeid. Vi er blitt enige om et sett med verdier som vi har forpliktet oss på slik at det skal bli enda bedre å bo her i Oltedal. «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn», heter det. Derfor er du her. For du kan være med å bety en

forskjell. Vi vil at du skal høre noe om hva barna dine kan stå i og oppleve både på skolen og i fritida. Målet er at når du går ut herfra i kveld – så har du lyst til å være med å bidra sammen med oss, innledet rektor ved Oltedal skole, Målfrid Heien Førde.

UTESTENGING EN UTFORDRING. –Jeg er å glad for at skolen tok dette initiativet. Det er helt fantastisk! Klart vi stiller opp! Følger Veronica Riveland opp. Hun er styreleder i Oltedal fotballklubb og erfarer at stygt språk og uønskede holdninger blant barn og ungdom i bygda har akselerert i løpet av de siste årene.

–Men har det ikke alltid vært slik?

–Noe vil vi nok alltid ha, men nå snakker vi ikke utelukkende om banning, men om utestenging og ord som «hore» og slike ting. Det er ikke greit! Det er alvorlig, og det skaper utrygge unger på banen, noe som gjør at flere vil slutte.

Fotballklubben har rundt 160 medlemmer, et antall som har økt for hvert år som er gått.

–Vi erfarer at ting begynner å skli ut. Når man opplever at det slenges med kjeften, er det ikke kjekt å være med. Vi har skjønt at vi må ta tak, sier Jøran Dahl i Oltedal fotball.

Skulle du mislike meg må du for all del ikke dele det med ungen din. Roser du oss og andres unger, kan det være utslagsgivende for hvilke kommentarer ungen din deler med andre.

Marie Kellerhals, leder Oltedal turn

Han mener de står langt sterkere når de tar tak i dette sammen med andre.

–Står vi samlet og sier at dette ikke er greit, har vi større muligheter for å skape endring, tror han.

OGSÅ TURNEN. Elisabeth i åttende klasse, som jobber som instruktør i turnforeningen i Oltedal, følger opp:

–Vi som er instruktører i Oltedal turn ønsker at ungene skal ha en kjekk fritidsaktivitet – og et alternativ til fotballen. Men vi trenere ønsker å bli respektert og har lyst til å føle oss velkomne når vi kommer på jobb. Stygg språkbruk og negative kommentarer mot oss eller andre, er utrolig demotiverende!

–Vi opplever at flere unger på turnen slutter. Hvorfor? Vi skal jo ha et tilbud der ungene kjenner seg trygge og har det kjekt. De slutter fordi de ikke har det godt, fordi de ikke kjenner på samhold og ikke blir sett på måten de trenger å bli sett på. Instruktørene våre, som selv er

unger, har verken utdanningen eller kapasiteten som skal til for å gå inn i dette. Men vi har tro på at vi kan få ting til om vi endrer holdninger og måten vi snakker til hverandre på. Vi ønsker å ha et tilbud med motiverte ledere og instruktører. Som foreldre har vi en viktig rolle å spille. Vi er forbilder, noe vi må ta på største ansvar. Alle vi her inne er ulike individer med ulike holdninger og «klikker» ulikt med ulike folk. Men selv om du misliker meg, så må du for all del ikke dele det med ungen din. Roser du oss og andres unger, kan det være utslagsgivende for hvilke kommentarer ungen din deler med andre, påpekte leder i turnen, Marie Kellerhals.

STOR OPPMERKSOMHET. Hun understreket viktigheten av å skape samhold og framsnakke hverandre. –Snakk oss opp, ja, snakk alle opp. Det er lov å være uenig, men ta det da med oss voksne direkte, oppfordret hun.

1. FORELDRENE strømmet til gymsalen på Oltedal skole og kick-off for Smart Oltedal.

2. REPRESENTANTENE fra FAU oppfordret foreldrene til å ta del i prosjektet, som rollemodeller.

2.

SMÅSAMTALENDE

på vei inn døra til «årets viktigste foreldremøte».

SMART-VERDIENE

• Selvkontroll: Vi snakker fint om andre og til ande. Vi oppfører oss på en god måte.

• Mot: Vi sier fra når noen ikke oppfører seg greit. Vi gir konsekvenser ved brudd på regler.

• Anerkjenning: Vi framsnakker andre. Vi ser ande og er inkluderende.

• Respekt: Vi har respekt for at vi er forskjellige. Vi er lojale mot både ledere og regler.

• Trivsel: Vi bidrar til trivsel fordi da yter vi bedre. Vi skaper trygghet og tilhørighet. Vi er lagspillere.

Bak Smart Oltedal står: Oltedal Fotballklubb, Oltedal Turn, Oltedal Ungdomsklubb, Oltedal skole, FAU, barnehagen i Oltedal, korpset og ungdomsklubben i kirka.

De har sammen utformet verdiene de har forpliktet seg på. Både fotballen, turnen, ungdomsklubben, elevrådet, skolen og FAU har vært med – og nå også barnehagen, korpset og ungdomsklubben i kirka.

–Det er nå det begynner, etter dette møtet, smiler André Skjærpe, assisterende rektor, som har frontet

Smart Oltedal både på radio og TV. Dette er et prosjekt som vekker interesse langt utover Oltedals grenser.

ANERKJENNENDE FOKUS. –Vi har valgt et anerkjennende fokus her på skolen, der vi framhever elevenes styrker, noe vi for alvor begynte med i fjor høst. Det motiverte oss veldig til også å snakke om språkbruk, som ikke bare er en utfordring hos oss, men som vi mener er et samfunnsproblem. Vi vil at folk skal være hyggelige med hverandre og si fine ting til hverandre, påpekte Målfrid Heien Førde.

Og dette har altså ledet fram til kvelden i kveld, der alle som jobber med barn og unge i Oltedal står foran foreldrene og ber dem om å være med på laget for å snakke finere til hverandre, med gode ord, og for å motarbeide utestenging og mobbing.

–Vi skal være smarte i Oltedal, det er det vi vil, smiler rektor under Smart O-capsen produsert for anledningen.

SI IFRA! –Jeg vil oppfordre alle her inne om å tørre og gi beskjed når dere hører noen som sier eller gjør noe som ikke er greit. Det trenger ikke utelukkende gjelde i

situasjoner der våre egne unger er til stede, men også uavhengig av det. Vi må sammen passe på og hjelpe hverandre til å ta gode valg, oppfordret FAU-leder Ellen Meyer i sitt innlegg.

–Smart-verdiene vil hjelpe oss til å ta gode valg i møte med hverandre både når det gjelder språk, væremåte og holdninger. Vi vil heie fram det å være en smart fotballspiller, en smart venn, klassekamerat, mor og far. Vi trenger å framsnakke og løfte fram alt vi ser av gode ting, påpekte Målfrid rektor som til slutt understreket:

–Godt samhold og språk kommer ikke av fine plakater og caps – men når vi strekker oss etter disse verdiene hver neste dag. Du må strekke deg etter disse hjemme, når du starter dagen din sammen med ungene, når du kommer hjem og spiser middag og når du skal følge ungene dine på trening eller andre sosiale settinger. Du betyr aller mest for ditt barn. Snakker du fint om andre, lærer ungen din dette. Det du gjør, vil også ungen din gjøre.

Det trengs en hele landsby for å oppdra et barn. Ditt bidrag inn i Smart Oltedal vil bety en forskjell. Lykke til.

Allerede resultater av Smart Oltedal

–Vi hadde et møte i styringsgruppa i Smart Oltedal senest i går for å snakke om hvordan vi kan løfte fram det som er bra og som vi lykkes med.

Rektor ved Oltedal skole, Målfrid Heien Førde, forteller engasjert om hvordan de skal synliggjøre verdiene de jobber med, betydningen av dem og, ikke minst, resultatene.

–Vi trenger å visualisere for elevene våre, for oss selv og for hverandre hva vi lykkes med, sier hun og poengterer at Smart Oltedal er unikt i sitt slag.

VISUALISERING VIKTIG. –At vi har klart å samle alle som jobber med barn og unge på denne måten, er utrolig inspirerende, fastslår hun.

Målet er at de før sommeren skal ha fått inn en del penger fra villige sponsorer, slik at de kan visualisere prosjektet med banner, plakater, t-skjorter og caps.

–Planen er at vi skal ha t-skjorter til samtlige elever til skolestart over sommeren, smiler hun.

TYDELIGE KONSEKVENSER.

I styringsgruppa snakker de også om tydelige konsekvenser når ting ikke er greit.

–Det er vanskelig å være helt svart-hvitt her – det kommer litt an på situasjonene også. Men det er viktig at vi er samstemte, slik at konsekvensene på fotballentreningen er de samme som i ballbingen på skolen, sier hun.

I fotballklubben i bygda ser de allerede resultater av Smart Oltedal-arbeidet. Styreleder Veronica Riveland forteller at de spesielt slet med dårlige holdninger og stygg språkbruk på G15-laget. Til Gjesdalbuen i begynnelsen av mai sier hun:

ALLEREDE RESULTATER. –Dette var noe som ikke bare vi, men også andre rundt oss reagerte på. Derfor har vi den siste tiden jobbet mye sammen med

spillerne for at de skal legge det fra seg.

Innsatsen har allerede gitt resultater. Riveland mener at gjengen har skjønt alvoret og tatt tak.

–Nå opplever vi at de backer hverandre opp og jubler sammen med både den som scorer og har målgivende, sier hun og legger til at flere også har kommet bort og gitt dem ros for at laget viser fair play og oppfører seg skikkelig overfor motstandslaget.

Jevnlige møter i styringsgruppa i Smart Oltedal sikrer fokus. Holdningsarbeid tar tid, men for gjengen bak prosjektet er det selvsagt utrolig inspirerende at frukt av innsatsen allerede begynner å vokse fram.

1. REKTOR MÅLFRID Heien Førde ved Oltedal skole, kaller dette «et unikt prosjekt».

2. STYRELEDER i fotballen på Oltedal, Veronica Riveland, merker allerede forbedringer.

2.

Vi treffer Trine Helland, politikontakt i Gjesdal, på Gjesdal Ungdomsskole en onsdag i storefri. Hun er nettopp ferdig med sitt ukentlige møte med rektor og avdelingslederne ved skolen.

Tett på ungdommen i Gjesdal –H

ar jeg anledning, bruker jeg også en del tid med elevene i storefri. Det er viktig at de har et ansikt i politiet, noen de kan henvende seg til og som de kjenner igjen, sier hun.

–Skulle det være noe, er veien kortere for å ta kontakt, da, tror hun. Det er i alle fall målet.

SAMTALEPARTNER. –Hender det at ungdommene tar kontakt?

–Akkurat i friminuttene blir det helst spørsmål som «Hvis jeg skal ta mopedlappen...» eller «Når jeg kjører traktor, så...» og slike ting, men jeg har også hatt andre samtaler med ungdommer andre steder. Enten kan jeg hjelpe, eller så kan jeg henvise til rette instans, sier hun og bekrefter at hun som regel er på ungdomsskolen på Ålgård fast, én gang i uken. Det er da også noe kommunen ønsker og som står nedfelt i samarbeidsavtalen mellom SørVest politidistrikt og Gjesdal kommune.

–Denne ungdomsskolen er den siste plassen hvor vi finner ungdommene her samlet på ett brett før de forsvinner ut til skoler andre steder, påpeker hun.

FANGER FORT OPP. –Hva får du igjen for tiden du tilbringer her, tenker du?

–Jeg opplever at jeg er tett på.

Skulle det være noe som skjer i ulike miljøer, får jeg informasjon og kan ta tak i det omgående, sier hun.

Hun vil ikke gå inn på spesifikke utfordringer blant gjesdalungdommen, men oppsummerer situasjonen slik:

–Vi har mye flott ungdom her i kommunen, og så er det noen som har det vanskeligere – slik man har det «overalt». Gjesdal kommune ønsker å være tett på og har satt inn store ressurser på dette området, der jeg er en del av et stort team som satser på ungdommen.

Hun oppfordrer foreldre om å ta direkte kontakt med henne om de har bekymringer, har sett ting de stusser over eller lurer på forskjellige ting. I høst deltok hun blant annet på samtlige foreldremøter på Gjesdal ungdomsskole der hun informerte om rollen som politikontakt og hvordan hun kan være en ressurs for barn, unge og foreldre.

HVA KAN FORELDRE GJØRE?

–Hva kan vi som foreldre gjøre for å bidra til et godt oppvekstmiljø?

–Det er viktig å være tett på, spesielt når det gjelder ungdommene, som er ekstra sårbare. Selv om de ofte uttrykker at de ikke ønsker kontakt, er det likevel viktig å følge dem opp. Inviter gjerne vennene deres hjem

og vær en trygg plass å komme til. –Noen konkrete råd du kan gi i så henseende?

–Jeg tenker jo at det å være interessert, bry seg om hva ungdommen din gjør og hvem han eller hun er sammen med, er viktig. Det skal også være trygt å komme hjem selv om ungdommen har gjort «feil». Det er utrolig viktig at ungdom har en plass der de kan snakke med voksne om de vanskelige tingene.

På ungdomsskolen holder hun et ekstra øye med det som skjer. Foregår det noe i forskjellige miljøer som kan prege skolen eller som politiet bør være obs på, får hun høre om det, sier hun.

DET STORE NETTET. –Bør vi som foreldre være på vakt?

–Barn og unge i dag har tilgang til verden på en helt annen måte enn vi hadde da vi vokste opp. Vi bør kjenne på et ekstra ansvar om å holde oss informert og følge med på hva ungdommene våre er opptatt av og har tilgang på, sier politikontakten.

Hun er opptatt av at vi som foreldre må bevisstgjøre ungdommene våre på å holde en kritisk distanse til mye av det de finner på nett.

–Det å snakke om hva de har gjort på nettet i dag er like viktig som å snakke om fotballkampen eller hvordan skoledagen har vært

– kanskje bare viktigere, påpeker hun.

Om tilgjengeligheten til informasjon nærmest er uendelig, er veien til utallige produkter – ikke alle like oppbyggelige – også bare noen få tastetrykk unna. Piller og narkotiske stoffer kan man lett få tak i.

TILGJENGELIGHETEN LETT.

–Som foreldre bør vi snakke med ungene våre om hva som er greit og ikke. Det er viktig at de har tatt et standpunkt før de går på fest for eksempel. Dessuten må vi våge å snakke både om positive og negative sider med rus, sier hun og påpeker at ungdom i dag

er opplyste. Det nytter ikke bare å komme med «fy-fy».

–Hva tenker du om Smart Oltedal, det nye prosjektet skolen og frivilligheten har samlet seg om i Oltedal?

–Det høres kjempebra ut. Å ta tak i uheldig språkbruk, er viktig. Vi erfarer at språket er ganske hardt blant både barn og unge i dag. Det gjør noe med miljøet og truer trygghetsfølelsen. Det skal bli spennende å følge utviklingen i dette prosjektet, som jeg er sikker på også andre vil være nysgjerrige på. Hva vi snakker om, hvordan vi snakker og hvilke ord vi bruker, påvirker hverdagen vår.

POLITIKONTAKT I GJESDAL, Trine Helland, er tett på ungdommen i Gjesdal.

1.

2.

3.

1. DISSE VAR PÅ matkurs hos Gunhild Lovise Bjelland under fjorårets Digg Sommer.

2. PROSJEKTLEDER for Digg Sommer I Gjesdal, Sissel Kvalevåg, skal blant annet lede Cup Cakekurset på Ungdomshuset under årets Digg Sommer i Gjesdal.

3. URBAN HANDS ledet an det som skulle bli disse arbeidene under fjorårets Digg sommer.

Digg Sommer med spennende program

Det er første mann til mølla som gjelder, og program pluss informasjon om påmelding ligger på gjesdal.friskus.com.

Når I Gjesdal møter prosjektleder Sissel Kvalevåg i slutten av april, er planleggingen av årets Digg Sommer-tilbud godt i gang. Hun kan love at det i år som i fjor både blir cup cake-kurs på Veveriet og SUP og kajakk i Perlå med instruktør Gabriel Croswell, amerikaneren som driver Frafjord SUP & Kayak Center.

–Vi har også et fantastisk gamingrom på Ungdomshuset på Veveriet, hvor vi kommer til å kjøre «Gaming og pizza», gjerne turneringer. Åpent hobbyverksted står også på planen, så dette kommer til å bli veldig bra, stråler prosjektlederen for Digg Sommer i Gjesdal.

500 PLASSER. Urban Hands fra Stavanger, som også var med i fjor, inviterer til verkstedkarusell på Veveriet. De har også tidligere i år stått for flere kick-offs i forbindelse med planleggingen av årets Digg Sommer-program, der barn og unge har kommet med sine innspill og ønsker.

Av de 500 plassene som ble lagt ut i fjor, ble opp mot 90 prosent bestilt. Kvalevåg forteller at pågangen var størst i

forbindelse med ukene i starten av ferien.

Antall plasser er fortsatt rundt 500, og flere av årets aktiviteter rommer også et større antall plasser enn i fjor. Enkelte arrangementer kan ta imot opp til 40 deltakere.

FYSISK AKTIVITET. – Digg Sommer er ennå et såpass nytt konsept at vi fortsatt prøver oss frem og tester ut ulike modeller. Det er ikke sikkert at årets opplegg kommer til å kopieres neste år heller. Vi må først gjøre oss erfaringer med hvordan det fungerer, sier Sissel Kvalevåg som forteller at fysisk aktivitet har vært ett av de ønskene ungene selv har kommet med. De har derfor engasjert flere lokale lag og foreninger til å stille med folk og åpne anlegg disse ukene.

–Det blir også åpen svømmehall, noe vi vet mange har et stort ønske om, smiler Kvalevåg som møter barn og unge, spesielt på Ålgård, hele året gjennom. Hver tirsdag, når skolene slutter tidlig, er hun på plass i biblioteket der hun mingler og snakker med de fleste av de titalls skoleungene som kommer innom for leksehjelp og et sted og være denne dagen. Hun er også på plass når Veveriets ungdomshus holder åpent hver mandag og onsdag fra 1700 til 2000.

Siste uken i juni, første uken i juli og andre i august, blir det Digg Sommer i Gjesdal, noe som betyr mange ulike gratis aktiviteter for barn og unge som bor i Gjesdal kommune og som skal begynne på 4., 5., 6., 7. , 8., 9. og 10. trinn.

HELHETLIG PLAN. – Digg Sommer er et eget arrangement, men samtidig et ledd i vår helhetlige plan for barn og unge i Gjesdal. Vi er en fantastisk gjeng med dyktige folk som jobber med disse tingene og som møter mange av de samme ungene gjennom hele året, sier hun.

Målet med Digg Sommer er at barn og unge i Gjesdal skal være i aktivitet og være sammen også i sommerferien.

–Jeg brenner for at barn og unge skal ha muligheter. Det er utrolig viktig at de blir møtt og sett. Ferien er lang. Å ha noe meningsfullt å gjøre og møteplasser hvor de kan treffe andre voksne også sommerstid, tror jeg er viktig.

Digg Sommer-opplegget er i utgangspunktet for de som skal begynne på femte trinn og oppover, men Sissel og Co. har også noen aktiviteter for de som nettopp har avsluttet tredje trinn.

–Meld dere på! oppfordrer Sissel som spesielt gleder seg til cup cake-kurset der hun selv skal være med – som kursleder.

–Ungdommen må «melde seg på»

–Det er også elevenes ansvar å sørge for et godt klassemiljø. Ikke bare lærernes. Og de elevene som er litt kulere har et spesielt ansvar. Hvis de begynner, blir andre med, sier Marta Larsen Garvik.

Hun går første året på Vågen videregående skole i Sandnes og er leder av Ungdomsrådet i Gjesdal. Vi møter henne sammen med Tarjei Oftedal, som også sitter i Ungdomsrådet og skal opp i tiende klasse på Gjesdal Ungdomsskole til høsten. Begge er enige om at skolen er den viktigste arenaen for barn og unges oppvekstmiljø.

SKOLEN VIKTIGST. – Det er på skolen miljøet skapes. Har man det ikke bra her, smitter det over

på andre områder i livet, mener Marta.

Tarjei påpeker viktigheten av fritidstilbud og god kommunikasjon mellom generasjonene. Han er opptatt av at ungdommens stemme må bli hørt.

–Det er vi som skal overta, og da er det viktig at vi lærer oss å ta ansvar allerede nå, sier han og innrømmer at mange på hans alder ikke helt forstår samfunnsengasjementet hans. At det noen ganger kan bli vel mye.

TEMA

ENGASJERER SEG. Marta Larsen Garvik og Tarjei Oftedal sitter i Ungdomsrådet i Gjesdal og opplever at politikerne gjerne vil høre deres mening.

«KJEMPEGILDT!» – Flere på min alder synes nok det er litt merkelig at vi som unge engasjerer oss i politikken. De tror ikke vi får gjort noe fra eller til uansett og skjønner ikke at vi gidder, sier han.

–Får dere gjort noe, da?

–Jeg opplever det. Når vi i Ungdomsrådet har en sak vi brenner for og får muligheten til å legge den fram for kommunestyret for eksempel, kjenner jeg på mestring. Det er kjempegildt, sier Tarjei som for ikke lenge siden la fram saken om gjenåpning av toglinjen mellom Ålgård og Sandnes for politikerne i Gjesdal, sammen med Malli Hauge.

–Jeg ser for meg at vi skal belyse flere sider av denne saken i de kommende kommunestyremøtene, for å vise at vi, som unge i Gjesdal, er opptatt av å gjenopprette togforbindelsen med Sandnes, sier han.

POLITISK ENGASJERT. I utgangspunktet har Ungdomsrådet fem minutters talerett i hvert kommunestyremøte. Så langt har de bare i mindre grad benyttet seg av dette, noe både Marta og Tarjei er gira på å gjøre noe med framover.

–Jeg ser for meg at vi kan belyse togsaken fra flere sider i møtene framover. Dette er en sak mange av oss er opptatt av, noe vi må få politikerne til å skjønne, sier Tarjei som allerede nå vet at han vil engasjere seg politisk framover.

–Jeg har veldig lyst til å gå inn i politikken etter hvert. Det er kjempegildt - og det er viktig! sier han.

Marta er ikke helt der, men avviser heller ikke tanken helt.

–Jeg hadde ikke planlagt at jeg skulle bli elevrådsleder da jeg gikk på ungdomsskolen, men ble det i tiende. Jeg hadde heller ikke planlagt å bli leder av Ungdomsrådet, men sitter likevel

som leder i dag. Jeg utelukker derfor ikke at jeg også kan bli politisk engasjert, men tenker i utgangspunktet at det kan bli vanskelig å kombinere med skolen. Vi får se.

VIKTIG Å MELDE SEG PÅ. – Hva føler dere at dere får gjort i Ungdomsrådet?

–Vi blir først og fremst politisk orientert. Det er ikke slik at vi vedtar ting i hvert møte, men vi får som regel komme med innspill til saker som skal opp i kommunestyret. Jeg opplever at vi lærer noe nytt i hvert møte, noe som er inspirerende, svarer Marta. –Det er viktig at ungdommen «melder seg på». At de kommer med saker til oss som sitter i Ungdomsrådet eller elevrådet, ja, gjerne også direkte til politikerne, som jeg opplever ønsker å høre hva vi som barn og unge i Gjesdal mener og er opptatt av, sier Tarjei.

Kampanje Tannbleking!

Nå kan du bleke tennene for kun 2990,- hos tannlege Maryam Sabernezhad. Tilbudet varer ut året.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

Usynlig tannregulering

Kjeveortoped Spyros Psonis hjelper voksne og barn med alle typer tannregulering. Ledige timer.

Bestill time www.colosseumtannlege.no

Ungdom jobber for ungdom

I klasserom 229 på Veveriet på Ålgård

summer det i stemmer

når Ungdomsrådet

i Gjesdal kommune

diskuterer klassestørrelser på ungdomsskolen og

hvordan 200.000 kroner

best skal benyttes for å ruste opp Perlå ved

Edlandsvatnet på Ålgård.

Gjesdal kommune har valgt barn og unge som et satsingsområde og har siden høsten 2015 hatt et ungdomspanel med et eget mandat. Her sitter tolvfemten ungdommer fra Gjesdal i alderen 13-18 år. Majoriteten er ungdomsskoleelever fra de ulike ungdomsskolene i kommunen, noen går på videregående og én representerer Ungdomshuset på Veveriet.

Medlemmene velges for to år om gangen og nåværende leder og nestleder er henholdsvis Marta Larsen Garvik og David Medalen.

STORT ENGASJEMENT.

Summingen av stemmer høres bortetter gangen i Veveriets andre etasje der døra fortsatt er åpen inn til klasserommet hvor Ungdomsrådet møtes denne siste torsdagsettermiddagen i april.

–Jeg støtter forslaget. Vi kan ikke bare fortsette å ta flere og flere inn i klassene.

–En lærer på 30 elever – det er for mye.

–Men det er jo som regel alltid to voksne i klasserommet, i alle fall på Gjesdal Ungdomsskole.

–Jo, men den andre er jo miljøarbeider.

–Likevel. Vedkommende passer jo alltid på at det går godt.

ØKENDE ELEVTALL. Samtlige av de åtte som er til stede under dagens møte deltar engasjert i drøftingen av dagens første sak: Antall elever i klassene på ungdomstrinnet. Tallenes tale er klar. Til høsten blir elevtallet ved Gjesdal Ungdomsskole 421. Neste år stiger det til 481, så til 510 og i 2025 til hele 520 elever før utviklingen snur og tallet reduseres med over 100 til 416 elever i 2026.

Ungdomsrådets oppgave er

I SLUTTEN AV APRIL møttes disse åtte medlemmene av Ungdomsrådet i Gjesdal til møte på Veveriet, det andre for året. Neste møte er i juni.

å gi råd til utvalgte saker som er til behandling i administrasjonen og i kommunestyret. De kan også selv sette dagsorden og ta opp saker de er opptatt av, noe kommunestyret da får ansvar for å følge opp.

–Neste års åttendeklassekull på Gjesdal Ungdomsskole blir såpass stort at det vil bety rundt 30 elever i hver klasse, noe mange har reagert på. Kommunedirektøren har derfor lagt fram et forslag om

DISSE SITTER I UNGDOMSRÅDET:

• Elias Klungtveit, Kongstun kristne friskole

• Hanna Dalstrøm Mork, Kongstun kristne friskole

• Eira Gjesdal, videregående

• Eirik Sebastian Lindberg, videregående

• Jonas Lea Vold, Oltedal skole

• Emilie Moracchioli, Oltedal skole

• Hedda Hansen Espeland, Dirdal skole

• Sarah Lindland, videregående

• Marta Larsen Garvik, videregående

• David Medalen, videregående

• Louise Ravndal, Gjesdal ungdomsskole

• Tarjei Oftedal, Ungdomshuset

• Julian Ravndal, Gjesdal ungdomsskole

• Malli Amalie Hauge, Gjesdal ungdomsskole

1.

1. OPPVEKSTKOORDINATOR Monica Johansen Bjerkreim er med når Ungdomsrådet møtes.

2. HANNA NOTERER innspillene fra gruppa rundt bordet.

2.

maks 28 elever i hver klasse, noe som vil bety sju istedenfor seks klasser for de som skal begynne på åttende trinn på Gjesdal ungdomsskole til høsten. Hva tenker dere om dette?

Oppvekstkoordinator

Monica Johansen Bjerkreim er saksframlegger i skolesaken og deltar i hvert Ungdomsrådsmøte sammen med kulturleder Jane Merete Jonassen. Idet samtalen begynner å roe seg ned, henvender hun seg til det ene av de to bordene der ungdommene sitter, for å få deres synspunkter.

LANGSIKTIG PLAN. – Vi er enig med kommunedirektøren. Det vil bli flere og flere elever de kommende årene. Politikerne bør kanskje også lage en langsiktig plan så lenge grupperommene blir omgjort til klasserom. Vi trenger grupperom på skolen også. Selv går jeg i en klasse med 27 elever, og det kjennes mye allerede, oppsummerer Louise Ravndal.

Seks representanter har meldt frafall i dag på grunn av sykdom, noe som er uvanlig mange. Men innsatsen til de åtte som er til stede, er upåklagelig.

–Hva tenker dere? Monica ser spørrende bort på bordet der blant andre Julian Ravndal sitter.

–Jeg tenker at vi nok skulle ha fått dette til, sier han og fortsetter:

– Noen klasserom er større enn andre. Skolen klarer nok fint å finne utav dette.

Selv om noen har andre synspunkter, er konklusjonen fra Ungdomsrådet nokså samstemt. Kommunedirektørens forslag får støtte med en oppfordring om at politikerne legger en langsiktig plan for å ivareta plassbehovet ved skolen.

200.000 TIL PERLÅ. Leder av Ungdomsrådet, Marta Larsen

Garvik går fram og tar ordet:

–Sist gang snakket vi om de 200.000 som vi har fått til videreutvikling av Perlå. I dag må vi bestemme oss for hva pengene skal brukes til og komme med konkrete forslag, innleder hun.

Siden sist har de innhentet innspill fra elevrådene ved ungdomsskolene for å høre om de ønsker at Perlå skal få en «flytebrygge» i betong med et stupetårn på én meter, eller en oppblåsbar vannpark.

–De fleste ønsker vannparken, selv om de tenker at vedlikehold er en utfordring. På Kongstun var forholdet mellom vannpark og flytebrygge omtrent fifty-fifty, mens de på Gjesdal ungdomsskole lurte på om dagens flytebrygge kunne utbedres, noe jeg tror er ganske usannsynlig. Stemmer ikke det, Monica?

NY FLYTEBRYGGE. Det er tydelig at Ungdomsrådet, som allerede har diskutert saken tidligere, tenker at en eventuell vannpark trolig vil bli utsatt for hærverk. De konsentrerer seg om å diskutere «flytebrygga» i betong:

–Sist vi diskuterte saken ønsket vi å vite hvor mye mer det ville koste om flytebrygga ble fem istedenfor fire meter i diameter. Som dere ser blir det ganske mye dyrere. På veggen kommer tallene opp, henholdsvis 134.000 og 225.000 kroner.

–Vi har 200.000 kroner til rådighet, men kan også benytte de 40.000 kronene vi har fått fra barn og unges kommunestyre, fortsetter Ungdomsrådslederen og ber sine rådsfeller om å diskutere om de skal gå for fire eller fem meter i diameter og om de eventuelt også skal se på andre ting de kan gjøre:

–Husk, vi må bli enige om dette i dag og ta en avstemning!

VARER EVIG. – En vannpark er det samme som å hive pengene i do. Den kommer til å bli ødelagt med en gang, fastslår Julian Ravndal.

–Jeg er litt mer optimistisk enn deg, Julian, men jeg ser poenget ditt, skyter Marta inn.

–Det er jo kjekkere med en vannpark, da, sier Hanna.

–Men flytebrygga i betong varer jo evig, sier Julian som også mener at de burda ha fikset opp flytebrygga som allerede ligger der.

–Vi kunne jo bare ha byttet ut treverket.

–Det hadde jo vært veldig gøy om vi hadde hatt salg av is i Perlå. Det kunne ha vært en fin sommerjobb for mange ungdommer, hører vi fra nabobordet.

Marta foretar en trinnvis avstemning der de først blir enige om å gå for det rimeligste flytebryggealternativet, noe som gir dem muligheten til å satse på flere ting: Det ene bordet kommer med følgende forslag:

BESTEMMELSEN TATT. – En tribune ved siden av volleyballbanen, slik de har på sandvolleyballbanen på Solås, hadde vært fint. Og benker langs vannet mot kommunehuset. Dessuten hadde det vært gøy med padlebåter.

Marta istemmer forslaget, men anfører, sammen med innspill fra de voksne på bakerste rad, at pengene nok ikke strekker til alt dette. De blir likevel enige. Før siste punkt på dagens agenda, har dette blitt bestemt – ved håndsopprekning: Flytebrygge settes i bestilling og prisoverslag på tribune og benker hentes inn.

Neste møte er i begynnelsen av juni.

–Lett å glemme hvor heldige vi er

Han

kom til Ålgård fra Syria som 15-åring. I dag er han 22 og kandidat til kommunestyret for Gjesdal Arbeiderparti, som nummer sju på lista.

Akkurat nå jobber Ahmed Alarab på Yummy-time og skal på sommerintervju til ASKO på Skurve om få dager, før studenttilværelsen i Oslo begynner i august, der internasjonale studier står på programmet. Målet er klart: Utenrikstjeneste i et arabisktalende land.

LOKALPOLITIKER? På veien dit kan det godt være at han får med seg lokalpolitisk erfaring. Som nummer sju på Gjesdal Arbeiderpartis liste til kommunestyret, kan han bli valgt inn for partiet han meldte seg inn i for snart to år siden.

–Det var fostermoren min, som også er medlem av Arbeiderpartiet, som oppfordret meg til å melde meg inn. Jeg er interessert i politikk, spesielt i globale spørsmål, og har klare meninger som jeg ikke brenner inne med, sier han og legger smilende til:

–Og så liker jeg å snakke.

ENGASJERT. Han hadde ett år på Gjesdal ungdomsskole, der han lærte seg norsk, og fortsatte så med norskstudier på Gand videregående skole i Sandnes før han begynte på bygg og anlegg samme sted.

En dårlig rygg gjorde imidlertid at han måtte trekke fra lærlingeplassen som murer. Istedenfor ble det tredje påbygg og studiekompetanse.

–Det året var jeg også elevrådsleder ved skolen, smiler han bredt.

Han har også jobbet som miljøarbeider ved Ålgård og Solås skole og tatt Examen Philosophicum ved Universitetet i Stavanger. Nå ser han fram til å komme i gang med internasjonale studier i Oslo.

–Jeg er interessert i global politikk og har blant annet lest mye om krigen i Syria, forteller han og legger til at moren og søsknene bor i Tyrkia, der de har hatt det vanskelig etter jordskjelvet.

–Men det viktigste er at de lever, sier han.

FRAMTIDENS ARBEIDERE. Som politiker er han opptatt av å sette søkelyset på barn og unge, framtidens arbeidere.

–Det er viktig å lære dem å sette pris på livet, sørge for at de blir selvstendige og ikke gi dem alt servert i skjeen. Mange av oss, meg selv inkludert, glemmer hvor heldige vi er. I et samfunn der vi har alt vi trenger – og mye mer – har vi tid til å kjenne etter og tenke over hvordan vi har det mentalt. I Syria vet man ikke hva psykisk helse er – uten at det er et mål. Det beste er en plass midt imellom, sier han engasjert.

Selv om det var skummelt og vanskelig å komme til et sted han aldri hadde hørt om, med en kultur ganske annerledes enn den han kjente, har han lært seg å sette pris på sitt nye hjemsted.

ÅLGÅRD FAVORITTPLASSEN. – Ålgård er favorittplassen for min del! Her er det rolig, fine omgivelser, flott natur og herlige folk, som jo er det aller viktigste.

Næringspolitisk er han opptatt av at Norge må utvikle alternativer til oljå.

–En dag er det slutt. Vi må begynne nå for å sikre en trygg framtid for alle.

For litt over et halvt år siden kunne vi lese følgende tittel i Gjesdalbuen: «Voksent kommunestyre i én av landets yngste kommuner: – Ikke veldig bra». Med en gjennomsnittsalder på 50,8 år trenger Gjesdal kommune flere yngre politikere for å gjenspeile en ung befolkning, noe flere partier har tatt på alvor. Vi har snakket med fire unge kandidater som stiller til høstens kommunevalg.

AHMED ALARAB (20) er klar for å gjøre en jobb for Gjesdal Arbeiderparti der han har sjuendeplassen på lista.

–Ønsker at Gjesdal skal være et sted folk vil flytte tilbake til

–Mange på min alder flytter fra Gjesdal for å studere, noe som er forståelig, men at flere av dem ikke vil tilbake igjen, er dumt. Interessen har nok vært der en stund, hun har bare ikke tenkt på det som politikk. Bertine Ueland (20) fra Ålgård fikk spørsmål om å engasjere seg i Gjesdal Høyre og står som nummer sju på lista til kommunevalget til høsten.

FÅ DE UNGE TILBAKE. Å få unge folk til å velge Gjesdal, er noe hun er opptatt av og vil jobbe for. Selv har hun valgt å studere ved Universitetet i Stavanger – nordisk og humanistiske fag. Planen er å bli lektor. Ved siden av studiene jobber hun på Obs Bygg på Ålgård, noe som er en perfekt kombo.

–Målet er at unge voksne fra Gjesdal skal tenke hvor i Gjesdal de vil bosette seg, ikke hvor i landet eller fylket de vil bo, sier hun.

NATURLIG MED HØYRE. – Hvorfor

ble det Høyre for din del? – Helt siden vi ble introdusert for politikk gjennom skolevalgene på videregående, har jeg kjent meg hjemme i Høyre.

–Hva tenker du om dine muligheter til faktisk å komme inn i kommunestyret?

–Uansett om jeg blir valgt inn eller ikke, så er det veldig mange dyktige folk på den lista. Men gøy hadde det vært.

Hun er opptatt av at Gjesdal må ha tjenester og tilbud til alle, både unge og eldre.

–Kultur og uteliv har vi foreløpig ikke så mye av, men Jonas B i Ålgård sentrum er et kjempetilskudd i så måte. Jeg har vært der med venninner, og det var utrolig koselig.

VIDEREGÅENDE SKOLE? Skulle Gjesdal ha en videregående skole, tror hun det måtte ha vært en internatskole med et spisset tilbud.

–Vi har så vidt mange bra videregående skoler her i området at skulle det være interessant, måtte skolen

Viktig å bli utfordret

For to år siden fikk Marine Frafjord (20) spørsmål om hun kunne tenke seg å stille som lokallagsleder for Senterpartiet, noe hun svarte ja til. Uten dette spørsmålet er det ikke sikkert at navnet hennes hadde stått på lista til høstens kommunevalg for Gjesdal Senterparti.

SENTRUM-PERIFERI. – Å bli utfordret, er viktig, fastslår 20-åringen som er på vei hjem fra Bjerkreim til Frafjord, der hun har vokst opp og fortsatt bor. Hun jobber som lærling innen barne- og ungdomsarbeiderfaget i Bjerkreim kommune. Hennes politiske engasjement har først og fremst sitt utspring i sentrum-periferi-debatten.

–Jeg er opptatt av at vi skal ha like muligheter enten vi bor på Ålgård eller i Frafjord, sier hun.

For henne var det naturlig å knytte seg til Senterpartiet, der hun hadde vært med på noen møter før hun ble utfordret til å stille som lokallagsleder.

–Senterpartiet er opptatt av bygde-Norge og utviklingsmulighetene der, ikke bare i de mer sentrale strøk, sier hun. Ifølge henne får Ålgård «alt»:

FRAMTID I FRAFJORD?

– Skolene på Ålgård har flere tilbud og ressurser enn på Oltedal og Dirdal, mener hun og trekker fram bussforbindelsen til Frafjord, som ikke akkurat er noe å skryte av. Ønsket hennes er helt klart å bosette seg i Frafjord, men hun er usikker på om det lar seg gjøre med tanke på jobbmuligheter.

Når det gjelder det politiske engasjementet, har hun ikke helt

være unik. Jeg tror uansett ikke at ungdommene herfra ville ha søkt. De ønsker å komme seg litt bort og bli kjent med nye miljøer og folk, men det kunne ha vært noe for ungdommer fra andre steder.

Skolepolitikk er viktig for Bertine, som er opptatt av at ressursene må prioriteres riktig.

Antall lærere må stå i stil med antall elever. Det er en sak hun vil jobbe for.

bestemt seg for hvor langt hun vil ta det, men foreløpig er hun i alle fall kandidat for Gjesdal Senterparti til høstens kommunevalg.

BERTINE UELAND (20) er en av to unge politikere langt oppe på på Gjesdal Høyres liste.

MARINE FRAFJORD (20) fra Frafjord stiller til valg for Gjesdal Senterparti.

Politisk engasjert før ungdomsskolealder

Det begynte med at han sa ja til elevrådsplassen ingen andre ville ha. I dag står Håvard Sømme (19) som nummer seks på Gjesdal Høyres liste for kommunevalget og studerer politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen.

VEIEN INN. Håvard Sømme er en av to svært unge kandidater høyt oppe på Gjesdal Høyres liste. Det begynte kanskje tilfeldig, men han oppdaget tidlig at han hadde klare oppfatninger og likte å fronte dem. Plassen i elevrådet ledet ham etter hvert inn i Ungdomsrådet i Gjesdal, der han opplevde seg både inkludert og sett. Han forteller at han blant annet fikk være med på en work shop i forbindelse med det mye omtalte «busskuret» i sentrum, og nettopp det, å se hvordan politikk blir til realitet, inspirerte ytterligere. I 2018 ble han medlem av Ungdommens Fylkesråd i Rogaland, et verv han var ferdig med i fjor, og rundt

ett år før det, valgte han å bli medlem av Unge Høyre.

PSYKISK HELSE. Da han satt i elevrådet på Gjesdal Ungdomsskole, var han spesielt opptatt av å øke tilgangen til helsesykepleieren, som da bare var til stede en halv dag i uka.

–Å ha et godt psykisk helsevern er utrolig viktig, samtidig som det er vanskelig om man skal basere tilbudet etter hvor mange som faktisk velger å gå til helsesykepleieren. Jeg mener at hele poenget med å ha helsesykepleier på skolen er at det skal være så lavterskel at elevene kan gå når de kjenner at de trenger det.

Dette er en av saken han løfter fram som viktig for å sørge for et godt oppvekstmiljø i Gjesdal. En annen sak han er svært opptatt av, på de unges vegne spesielt, er kollektivtilbudet.

KOLLEKTIVTILBUDET

AVGJØRENDE. – Det soleklart

viktigste for å beholde unge i Gjesdal er kollektivtransporten. Selv valgte han videregående i Stavanger og fikk venner der. Med direkte buss til Stavanger ti ganger i døgnet, kanskje enda mindre, var det ikke veldig enkelt å komme seg dit.

– Man får lyst til å flytte nærmere der ting skjer. Et bedre utviklet kollektivtilbud er avgjørende for at Ålgård skal bli mer attraktivt også for unge som da lettere kan utnytte «storbyfølelsen» i Stavanger og Sandnes samtidig som de bor på Ålgård. De må jo uansett ut av kommunen når de skal på videregående.

VIDEREGÅENDE I GJESDAL?

– Vil det noen gang komme en videregående skole i Gjesdal, tror du?

–Jeg håper virkelig det, men det fordrer jo et marked og selvsagt en infrastruktur som gjør at folk fra omkringliggende områder lett kan komme seg hit. En videregående skole hadde helt klart hatt stor betydning i forhold til å beholde flere unge i Gjesdal.

Han synes det er utrolig gøy at Gjesdal Høyre velger å satse på ham.

–Jeg har også sittet i programkomiteen og vært med i utviklingsarbeidet av programmet vårt nå for dette valget og neste periode.

VIL BIDRA. At det ble Høyre for hans del, har sin grunn i den økonomiske politikken, skolepolitikken og satsingen på gründere. Per i dag har han ingen planer om å bli yrkespolitiker, men å få bidra i politikken, er et ønske.

–Målet er å komme seg ut i arbeidslivet og ha en jobb ved siden av politikken. Men det hadde vært utrolig gøy om jeg kom inn i kommunestyret allerede nå.

ET GODT KOLLEKTIVTILBUD er en forutsetning for å få flere unge til å velge Gjesdal, mener Håvard Sømme (19), som står på lista til Gjesdal Høyre, som nummer seks.

Hva gjør idrettslagene for å skape et godt og trygt miljø for barn og unge?

Vi har spurt Ålgård Turn, Gjesdal Il og Ålgård Håndballklubb om hvordan de jobber for å skape sunne holdninger og trygge rammer for barn og unge i sine klubber.

1. Hvor mange medlemmer har dere?

2. Hvordan jobber dere for å sikre et godt og trygt miljø for barn og unge?

3. Hva opplever dere er utfordringene i arbeidet dere står i - og hva er mulighetene?

ÅLGÅRD HÅNDBALL

Kristine Njærheim Jøntvedt

1.Totalt 429 medlemmer, 28 stykk i alderen 0-6år, 152 stykk i alderen 7-12år, 137 stykk i alderen 13-19 år og 112 stykk i alderen 20-110 år.

2. I Ålgård Håndballklubb har vi i mange år hatt fokus på å skape gode relasjoner mellom barn-barn og mellom barn-voksne. Barna skal oppleve idrettsglede og mestring. De første årene står lek med ball i fokus. Vi har en sportsplan med klare retningslinjer som trenere/ lagledere skal følge slik at alle barn blir ivaretatt.

Hos oss er det en selvfølge at utøverne er greie med hverandre og inkluderer alle. Hvis enkelte ikke følger vår standard, blir dette tatt tak i, først med spiller og så eventuelt med foreldre hvis dette ikke bedrer seg innen kort tid. I vår

klubb er fokuset å skape de gode menneskene. Skaper du gode mennesker, får du resultater over tid. Vi opplever lite utfordringer med både språkbruk og holdninger. Hvis det forekommer, blir dette slått ned på av trenere/lagledere. Hvis en utøver eller gruppe oppleves som utfordrende, kobler gjerne trener/ lagleder på sportslig utvalg eller daglig leder for å finne utav hvordan denne utøveren/gruppen kan ivaretas på en best mulig måte for egen del og for laget sin del. Dette opplever vi sjelden. Det meste løses i gruppen spilleren hører til.

Avstanden mellom lagene og årsklassene er korte hos oss og vi har noen flotte forbilder i de eldste jentene og guttene. Disse går foran med gode holdninger og verdier som sprer seg til yngre lag. Denne

Kristine Njærheim Jøntvedt, daglig leder i Ålgård Håndball.

1. Hvor mange medlemmer har dere?

2. Hvordan jobber dere for å sikre et godt og trygt miljø for barn og unge?

3. Hva opplever dere er utfordringene i arbeidet dere står i - og hva er mulighetene?

kulturen er bygget opp over lang tid, og vi må passe på at den blir bevart. Vi må ikke ta dette for gitt, men sette inn ekstra innsats og fokus hvis det trengs i enkelte grupper.

3. Det vil alltid være noen barn som har større utfordringer enn andre, dette kan være av ulike årsaker. Hos oss så strekker vi oss lagt for å få med oss de som ønsker å være med. Vi har barn som trenerne våre henter til hver kamp, slik at de blir med. Alternativet er at de kanskje slutter.

ÅLGÅRD TURN

Jon Røldal

1. 944 medlemmer i alderen 2-74 år. Hovedvekten er i alderen 6-19 år.

2. Vi har en visjon og verdier som skal være rettesnor for alt arbeid vi gjør: «Aktiv med åpne armer og et smil» er visjonen, og verdiene våre er mangfold, glede og lagånd.

På treninger og samlinger forventer vi at gymnastene ikke bare respekterer trenere, men også hverandre. Vi tilstreber også at vi på hver trening gjør øvelser som gjennomføres som gruppe, for å bygge på følelsen av tilhørighet.

Forutsigbarhet gjør det tryggere og lettere å gjennomføre en god trening. Derfor har vi en definert struktur. Vi jobber også med kvaliteten og har rutiner for å lære opp trenere og for at de skal dele kunnskap med hverandre. Fokus er å få hver enkelt opp på sitt neste mestringsnivå. Mestring gir trygghet, noe som øker interessen for å være med.

Vi har respekt for at familier er ulike og har ulike utfordringer, og noen ganger må vi yte litt ekstra service.

Vi har mange ulike barn og unge hos oss. Å vise respekt for forskjelligheter og inkludere alle uansett, er noe vi opptatt av. Som klubb har vi en unik mulighet til å bidra som en positiv møteplass og påvirke våre medlemmer til å bli den beste utgaven av seg selv. Vi driver idrett, men minst like viktig er den sosiale læringsarenaen hallen og klubben er.

Vi leter stadig etter metoder for å bygge et enda bedre og tryggere miljø. For eksempel har vi prøvd å avslutte enkelte partier med rolig tøying i en stor sirkel, noe som skaper en atmosfære hvor en lett prater med sidepersonen, noe som gir god effekt og reduserer «klikkdannelser».

3. En utfordring er at det dessverre er litt vanskeligere å komme seg på trening for de som bor på andre siden av Ålgård. Klubbene har drøftet løsninger, men så langt har vi ikke kommet frem til noe.

Vi ønsker å bli enda bedre på å ta imot barna og jobber med at alle skal være flinke til å ta imot hverandre, voksne som barn. Det sosiale aspektet blir viktigere jo eldre utøverne er. Vi merker frafall så fort de begynner på ungdomsskolen. Her krever det enda mer for å gi utfordringer nok, og passe på at miljøet er bra for alle.

Jon Røldal, daglig leder i Ålgård Turn.

Småting som å smile, si "hei" eller "kjekt å se deg" og spørre om de har det bra, er viktig, for det betyr at man blir sett.

Caroline Espevik, daglig leder i Gjesdal IL

Det skal være trygt å «feile». Turnhallen gir også gode muligheter til å skape sosiale arrangementer hvor det er gøy og trygt å møtes. Klubbene imellom samarbeider også bra, noe som

GJESDAL IL

Caroline Espevik

1. 859 medlemmer fra 1-90 år.

2.. Et godt klubbmiljø er alfa og omega for å skape et godt og trygt fellesskap for barn, unge og voksne. I Gjesdal IL er vi opptatt av å se den enkelte. Småting som å smile, si «hei» eller «kjekt å se deg» og spørre om de har det bra er viktig for oss. I et slikt miljø vil medlemmene våre oppleve å bli sett, og man skaper et klima for å få og gi omsorg og tilbakemeldinger.

Vi har årlig et trener- og ledermøte før oppstarten om høsten. Her gjennomgås både idrettens og lagets retningslinjer. I tillegg sier vi litt om hva laget står for og hvilke målsetninger vi har. Deretter tar vi en liten runde på hvordan vi tar imot barna når de kommer, spesielt mindre barn. Alle skal høre navnet sitt minst én gang i løpet av treningen. Stygg språkbruk aksepteres ikke, og vi kan til og med sende barn hjem om de ikke oppfører seg.

Vi har stort fokus på miljø og sosiale happenings som kveldsmat, treningssamlinger, avslutninger og turer for å bygge laget og øke følelsen av samhold. Slik jobber vi for å utvikle et godt miljø:

• Vi sier hei

styrker oss alle.

Det økende engasjementet blant voksne gymnaster har vi også stor tro på vil påvirke miljøet positivt for barn og unge.

• Vi spør hvordan de andre har det

• Vi gir oppmuntring til alle – alle er en del av samme klubb

• Vi legger til rette for at alle opplever både mestring og utfordring

• Vi setter barnas behov i fokus

• Vi lærer navnene til hverandre

• Når én lykkes, drar han/hun de andre med seg

• Vi er åpne og ærlige, gir og mottar tilbakemeldinger

• Vi smiler og ler mye

• Vi tar opp konflikter med den det gjelder og baksnakker ikke

• Mobbing tolereres ikke

• Stygg språkbruk tolereres ikke

• I Gjesdal IL utvikler vi vennskap

• Vi har et stort fokus på sosiale happenings og har felles kveldsmat for alle gruppene våre (ski, friidrett og volleyball) én gang i måneden.

• Vi er en klubb for alle uavhengig av økonomi (gratis kveldsmat, gratis treningssamlinger på klubbhuset, lav medlemsavgift og lignende)

3. Mulighetene er uendelige. Vi har ganske mange gode ideer, men sliter med å få nok folk til å dele på arbeidsbyrden. Så vår største utfordring er at vi mangler hender.

Caroline Espevik, daglig leder i Gjesdal IL.

–De er våre felles barn

–Alle barn i Gjesdal skal få en god oppvekst, og her spiller vi en kjempeviktig rolle, sier kvalitetsleder May Britt Nordtveit, som sammen med styrerne i de ni kommunale barnehagene i Gjesdal har utviklet en unik metode for å sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet.

–Vi har felles barn. Akkurat slik uttrykker hun det. For vi står sammen om å skape en god oppvekst for barna våre: Foreldrene, de ansatte i barnehagene og andre instanser i kommunen. For May Britt Nordtveit, som kvalitetsleder for barnehagene i Gjesdal, handler det først og fremst om å sikre at barna ivaretas på samme gode måte uavhengig av hvilken barnehage de går i.

GJESDAL GÅR FORAN. – Vi har som mål at det vi gjør er av høy kvalitet, ikke bare at vi tror at det er det, understreker hun og forteller at arbeidsmodellen de har utviklet bygger på forskning. Jevnlige evalueringer sørger for at de hele tiden holder riktig kurs.

Det er ikke første gang Gjesdal

kommune går foran når det gjelder kvalitetsarbeid for barn og unge. På begynnelsen av 2000-tallet begynte arbeidet med det som skulle få navnet «SOL», et forskningsbasert verktøy til bruk for å gjøre elevene til funksjonelle lesere. Arbeidet med «Kvalitetshjulet», som er navnet på det metodiske kvalitetsarbeidet May Britt og barnehagestyrerne nå jobber etter, startet i 2019. Domenenavnet «kvalitetshjulet. no» ble sikret og innhold utviklet, og i dag vet alle som jobber i barnehagen i Gjesdal hva begrepene «emosjonell støtte», «organisering» og «utviklingsstøtte» innebærer.

EN STOR FORDEL. – Akkurat det er en stor styrke, fastslår Jan Frode Bollestad, styrer i Flassabekken barnehage på Ålgård.

–Tidligere la hver enkelt barnehage opp sitt eget løp, for å si det enkelt. Nå, med Kvalitetshjulet, har vi et system som er felles for alle de kommunale barnehagene. Det hjelper oss ikke bare til å forstå hverandre bedre, men også til å ha riktig fokus i hverdagen og, ikke minst, til å nå inn til hvert enkelt barn, sier han.

Samme år som May Britt gikk fra å være styrer i Solås barnehage til å bli rådgiver, ble ny, nasjonal forskning på barnehagefeltet lagt frem. Denne viste blant annet at barn i høykvalitetsbarnehager har bedre språk og kognitiv utvikling enn barn i andre barnehager.

Barnehagene i Gjesdal valgte da å starte en felles satsing med mål om å bli høykvalitetsbarnehager. For å sikre at utviklingsarbeidet ble fulgt opp, valgte Gjesdal kommune å opprette en egen kvalitetsutviklerstilling som May Britt gikk inn i.

STORE FORSKJELLER.

– Ifølge forskning vil høy kvalitet forebygge psykiske vansker, påpeker May Britt. For henne ble det en skikkelig oppvekker at forskningen som ble lagt fram viste store kvalitetsforskjeller barnehagene imellom, noe som nok var en medvirkende årsak til at hun og barnehagene startet kvalitetsarbeidet. Modellen som de utviklet, har allerede vært i bruk noen år, men ble nylig revitalisert og digitalisert og ligger åpent tilgjengelig på kvalitetshjulet.no.

–Alt kommer an på oss som voksne i møtet med barnet. Det gjelder å bruke den kunnskapen vi har på en god og riktig måte. Alle barn er ulike og må bli møtt på det de trenger. Som barnehageansatte har vi en forpliktelse i forhold til hvert enkelt barn. De er prisgitt de voksne de har rundt seg, påpeker kvalitetslederen.

HVA KAN VI GJØRE? – Hva er det viktigste vi kan gjøre for å sikre en god oppvekst for barna våre?

– Å gi dem emosjonell støtte, være sensitive for signalene de gir, møte dem der de er og skape et positivt og trygt klima. Hun nøler ikke når hun svarer. Dette ligger langt framme i pannebrasken.

May Britt Nordtveit er opptatt av ordet «sammen» både når det gjelder samarbeidet mellom barnehagepersonell og foreldre, mellom styrer og ansatte og når det gjelder barnehagepersonell og styrere imellom.

–Det er bare sammen vi kan skape en god oppvekst for barna våre. Det nytter ikke at noen tar ansvar om andre ikke gjør det. Vi må

også dele kunnskap og erfaringer. Barn i dag vokser inn i en helt annen framtid enn de gjorde da jeg først startet i barnehagen i Gjesdal for 27 år siden. Vår jobb er å ruste dem opp til å takle livet som ligger foran dem. Jeg skulle ønske jeg visste det jeg nå vet da jeg begynte, sier hun ettertenksomt.

SAMMEN OM DETTE. May Britt framhever de mange ukentlige møtepunktene mellom barnehagepersonell og foreldre som svært betydningsfulle.

–Selv opplevde jeg de siste årene jeg jobbet i barnehagen at stadig flere foreldre tok kontakt for å søke råd om ulike ting, noe som er utrolig fint, for vi er sammen om barna, sier hun.

Styrerne i de ni kommunale barnehagene i Gjesdal møtes fast én dag i måneden.

–Vi snakker ikke om kvalitetshjulet hver gang, men møtepunktene er viktige både for kvalitetsarbeidet, for kompetanseutviklingen generelt og for erfaringsdeling, påpeker May Britt som roser politikerne i Gjesdal som satser på tidlig innsats.

UNIKT FOR GJESDAL. – Dette er unikt, fastslår hun. – Det er ikke selvsagt at vi får jobbe på denne måten, og vi er stolte over det vi ha fått utviklet og bygd opp. Nylig hadde hun besøk fra Tysvær kommune som var på studietur og ville lære mer om kvalitetsarbeidet i kommunen.

–Å være tro mot metoden vi har utviklet, er viktig. Og så handler det om praksisfeltet – å være der det gjelder i møtet med akkurat det barnet, poengterer kvalitetslederen og gir kred til barnehagestyrerne:

–Det er de som driver kvalitetsarbeidet i «sin» barnehage. De skal ha æren for at barnehagene er i utvikling, og så må jeg fremheve hver enkelt ansatt: De som gjør den viktige jobben som trengs hver eneste dag.

1. –DET ER BARE SAMMEN vi kan skape en god oppvekst for barna våre. Det nytter ikke at noen tar ansvar om andre ikke gjør det, påpeker kvalitetsleder May Britt. Foto: Arkiv

2. JAN FRODE BOLLESTAD, styrer i Flassabekken barnehage på Ålgård, roser det kvalitetsarbeidet han som styrer får være med på under May Britt Nordtveits ledelse.

2.

10-13-åringene fyller kirka

Annen hver fredag kveld møtes mellom 200-300 forventningsfulle ti til trettenåringer fra Ålgård og

Figgjo, ja, noen ganger også fra Oltedal og Dirdal, til Fin Fredag i kirkerommet i Ålgård kirke.

Fin Fredag» har blitt et begrep og et arrangement som veldig mange femte til sjuendeklassinger velger å få med seg. I høst var i gjennomsnitt 310 unger samlet i kirka i sentrum av Ålgård annen hver fredag. Hva er det som trekker?

400-500 SMS-ER. – Jeg sender som regel alltid ut mellom 400-500 sms-er dagen før Fin Fredag. Normalt responderer 40-50 av dem og skriver at de gleder seg, at det blir kjekt og så videre, svarer Andreas Eidsaa jr., som til daglig er kirkeverge i Sandnes kommune, men som bor på Ålgård, der han også har vokst opp. Han brenner for at kirka skal være et naturlig møtested for barn og unge og er arkitekten bak Fin Fredag.

PLASS TIL ALLE – Hva er profilen på Fin Fredag-arrangementet?

–Vi skal være en åpen og inkluderende arena med plass til alle, uavhengig av prestasjoner, tro og bakgrunn, svarer Andreas Eidsaa jr som er opptatt av å skape en trygg møteplass.

–Hva tror du er grunnen til at så mange velger Fin Fredag?

–Veldig mange gleder seg til å komme, noe de også skriver når jeg sender ut påminnelser om neste arrangement. Vi ler sammen, spiller og har det kjekt. Og så prøver vi å legge opp kvelden på barnas premisser. Slik sett er det naturlig at de får lyst til å komme. Dessuten spiller

tyngdekraften inn. Vi er Norges største «tweens»-samling. Folk trekker folk. Er man mange, kommer det enda flere, smiler han.

FAST PROGRAM. Fin Fredag starter med samling i kirkerommet klokka 1800, der faste programposter er Fin Fredag-sangen, en kort andakt, gjerne fra besøkende, Kahoot, loddtrekning og gjerne også en lek, før kvelden fortsette i kjelleren der det er kanonball i gymsalen, bordtennisturnering, Fifa, bingo, quiz, perling og andre aktiviteter – pluss kiosk, selvfølgelig – som er meget populært.

–Får dere ungene i tale når så mange er samlet på en gang?

–Vi har mange flotte voksenledere som leker, konkurrerer og snakker med barna. Derfor blir det flere fine samtaler selv om vi ofte er mellom 200-300 på samlingene.

BEDRE SAMMEN. – Hva er utfordringene for barn og unge som vokser opp i Gjesdal i dag, slik du opplever det - og hva er mulighetene?

–Det er enormt mange muligheter for barn og unge som vokser opp i Gjesdal. Her har vi mange gode fritidstilbud, fine skoler og et bra støtteapparat. Utfordringene er mobbing og ensomhet. Nettopp derfor lager vi Fin Fredag – for å bygge gode og trygge fellesskap. Vi har det bedre sammen!

3.

MAN går i sjuende, kan man bli en del av Fin Fredagcrewet, som deltar i ulike oppgaver under samlingene.

4. ANDREAS EIDSAA JR. brenner for at kirka skal være et naturlig møtested for barn og unge og er arkitekten bak Fin Fredag.

1.

2.

4.

3.

1. ANNEN HVER fredag fylles kirka i Ålgård av 200-300 femte til sjuendeklassinger.

2. KANONBALL i gymsalen i kjelleren i kirka, er alltid populært.

NÅR

Hjelper bedrifter med det grønne skiftet

Hver eneste uke blir rundt 20 nye bedrifter i Norge sertifisert som miljøfyrtårn. Ifølge miljøfyrtårnkonsulent Eli Gilje Bringeland, er dette bare begynnelsen. I de fleste bransjer vil et bevisst forhold til miljøavtrykk være nøkkelen til i det hele tatt å komme i betraktning når det gjelder nye prosjekter og kontrakter.

Gjennom hele sitt yrkesaktive liv har Eli Gilje Bringeland vært en del av byggebransjen. Da hun for snart to år siden valgt å gå ut og starte for seg selv, var det naturlig å gå videre i samme bransje. Det var også herfra forespørslene kom, og Eli har jobbet med blant andre Vikeså Glass, Ege Dører og Stangeland Maskin i løpet av de siste årene. Hun ønsker imidlertid å utvide kundekretsen også til andre bransjer.

HVA SKAL TIL? Blant 120 søkere var hun én av 28 som fikk plass på kurset som nå har gitt henne status som miljøfyrtårnkonsulent og muligheten til å bistå virksomheter i så å si alle bransjer, private som offentlige.

–Hva skal til for at en bedrift skal få en sertifisering som miljøfyrtårn?

–Bedriften må først gjennomføre en karlegging av aktiviteter

ELI GILJE BRINGELAND fra Gilja er miljøfyrtårnkonsulent og hjelper bedrifter med det grønne skiftet.

og drift i forhold til miljøet, noe som garantert vil gi mange ahaopplevelser. For eksempel kan en bedrift ha totalt 200 flyreiser i løpet av ett år. Er det nødvendig? Var det ikke bedre om antall flyreiser ble redusert og flere møter heller gjennomført på Teams? Slike ting går vi gjennom. En miljøfyrtårnsertifisering er som regel vinn-vinn for bedriften, sier Eli.

DOKUMENTASJON OG STRATEGI. Som miljøfyrtårnkonsulent bistår hun bedrifter til å dokumentere drift i forhold til miljø. Hvor mye og akkurat hva det innebærer kommer an på virksomhetens størrelse og på hva den produserer og leverer.

–En bedrift som benytter kjemikalier i produksjonen må naturlig nok dokumentere mer enn en servicebedrift som utelukkende leverer tjenester, sier hun.

Som konsulent leverer hun blant annet hvilken type dokumentasjon den enkelte virksomhet må innhente for å kunne bli sertifisert.

–Om bedriften ønsker det, kan jeg også samle inn den nødvendige dokumentasjonen. Poenget er at det kreves en viss mengde dokumentasjon for å kunne bli sertifisert. I tillegg må det utformes en bærekraftstrategi, oppgir hun.

FORELØPIG ER DET «BØR». Stiftelsen Miljøfyrtårn har egne sertifisører som gjennomfører årlige samtaler med de sertifiserte bedriftene for å sikre at de jobber i tråd med sitt nye miljøregime. Foreløpig foreligger det ingen krav til miljøsertifisering her til lands,

Dette vil før eller siden innhente alle virksomheter. Derfor er det like greit å ta det nå.

Eli Gilje Bringeland, konsulent

men ifølge Eli, vil det komme.

– Jeg leste TEK17 i går, og der står det at man «bør» ha miljøsertifisering om man skal kunne levere produkter og tjenester til et ordinært industribygg eller leilighetskompleks. Skal man kunne levere til et BREEAM-bygg, må imidlertid miljødeklarasjoner på produktnivå være på plass, sier hun og forklarer at et BREEAMbygg fordrer at alle leverandører og bidragsytere i prosjektet kan dokumentere at de jobber i tråd med miljøstandarder. Et BREEAMbygg er et såkalt bærekraftig bygg fra a til å, og antall slike bygg er i sterk økning.

Hun siterer oljefondssjef Nikolai Tangen fra et foredrag han holdt i august i fjor, der han karakteriserer nødvendigheten av en bevisst bærekraftstrategi og miljøprofil i norske virksomheter på følgende måte:

«Hvis du ikke tar dette på alvor er det ingen som vil jobbe hos deg, ingen som vil kjøpe produktene dine, ingen banker som vil låne deg penger og ingen forsikringsselskap som vil forsikre deg.»

STYRKER KONKURRANSEKRAFTEN. – Grunnen til at oljefondsjefen sier dette såpass tydelig er blant annet EUs såkalte «Taksonomi», der målsettingen er å skape et klimanøytralt EU innen 2050. I praksis er dette et klassifiseringssystem når det gjelder bærekraft og gjelder primært for virksomheter med en omsetning på over 500 millioner, men poenget er at disse bedriftene setter klare krav

nedover i verdikjeden, påpeker Eli som innrømmer at hun for få år siden hadde et svært avslappet forhold til miljø og bærekraft selv. Men etter å ha vært gjennom Grønn Vekst-programmet, der fokus er hvordan bærekraft ikke bare styrker miljøet, men også konkurransekraften til små og mellomstore bedrifter, har hun blitt skikkelig engasjert.

–I den store sammenhengen er vi små her i Norge. Om vi forandrer oss, vil ikke det forandre verden, men det vil gjøre noe med holdningene til neste generasjon, og det er viktig. Dessuten er det ikke likegyldig hva et av verdens rikeste land velger å gjøre. Flere ser til oss.

INNHENTER ALLE. Hun håper at stadig flere små og mellomstore bedrifter i Norge velger å gjøre noe med sin miljøprofil. Selv er hun klar til å gjøre sitt og kan hjelpe til med sertifiseringer både på produktnivå, som FSC eller EPD, og av driften, som Miljøfyrtårn er et eksempel på.

–Mange sitter på gjerdet og håper at det skal gå over. Men det gjør ikke det. Dette vil før eller siden innhente alle virksomheter. Derfor er det like godt å komme i gang nå, smiler hun og sier at hun håper å kunne hjelpe mange virksomheter lokalt. Akkurat nå jobber hun imidlertid med en Oslo-bedrift.

–I prinsippet kan jeg jobbe med bedrifter over hele landet. Geografien spiller ingen rolle, men selvsagt er det kjekt om jeg kan få bidra også lokalt, smiler hun.

1.

2.

1. UGLA er ett av favorittmotivene: Foto: Helge Helland

2. HELGE HELLAND fra Ålgård er naturfotograf, og bildene hans preger flere hus- og hyttevegger over hele landet.

Et foredrag med en naturfotograf skulle sette virkelig fart på bildeproduksjonen til hobbyfotograf Helge

Helland som siden den gang har vært ustoppelig. Han har til og med en kamuflasje utenfor huset sitt på Ålgård.

Fanger dyr i linsa

Gjennom firmaet Helland Naturfokus, produserer Helge bilder til hus- og hyttevegger. Noen velger ugle, andre ørn, småfugl, moskus eller kanskje hjort. Naturfotografen fra Ålgård har mottatt flere priser for sine fotografier.

–Mange ønsker bilder som er tatt i et område de kjenner, mens andre er mer opptatt av selve motivet, sier fotografen, som fikk sitt første speilreflekskamera som 13-åring.

Han lever ikke av å fotografere, men fotograferingen har fått sin plass blant andre arbeidsoppgaver, der snekkerarbeid er fundamentet. Han utfører også en del arbeid

GRUNDIG FORARBEID. Sammen med kona, Signe, bor han innerst i Per Sivles vei på Ålgård, med eikeskogsområdet Hammaren som nærmeste nabo. Ved den gamle lekehytta i hagen, som er omgjort til en kamuflasje, har han også et rektangulærstøpt platå med vannspeil, ikke mer enn noen centimeter dypt, men nok til at han kan få den effekten han ønsker når han lokker de ulike fugleslagene til seg. For det handler mye om akkurat det: Lokking.

Han forteller at han har en fryseboks forbeholdt døde mus, som

gjennom Gjesdal Bygdaservice.

han bruker når han skal lokke ugla til seg. En lokal bonde forsyner ham med det som for ugla er godsaken over alle godsaker. For å få ugla dit han vil, kreves ikke bare et fristende måltid, men også et grundig forarbeid.

–Jeg må godgjøre henne først. Legge ut mat på fast sted, slik at hun blir vant med det og kommer tilbake igjen og igjen, sier han. Når mønsteret har satt seg, kan han plassere seg i kamuflasje og gjøre seg klar til å dra inn fangsten, som for ham er motivene han har sett for seg.

KOMPONERER BILDER. I fjor var det hubroen han hadde bestemt seg for å fange i linsa. Ikke at han ikke

hadde bilder av den fra før av, men han hadde sett for seg nye motiv og begynte forberedelsene med å legge ut mat i området, jevnlig. I perioden mai til august-september i fjor, satt han ute rundt 40 kvelder for å få det rette bildet.

–Å sitte i kamuflasjen og få hubroen, som er helt unik, på nært hold, er en opplevelse.

TÅLMODIGHET ET MUST.

– Heldigvis har jeg godt sovehjerte, gliser han og legger til at det nok muligens har kostet ham noen gode motiv oppigjennom.

Natur- og friluftsinteressen har han alltid hatt, noe som nærmest er en forutsetning for livet som naturfotograf. Mange ganger sover

han også natten over ute i friluft. Det koster ham ingenting.

STAS Å FÅ VEGGEN. At folk ønsker å smykke veggen i hytta eller hjemmet sitt med bilder han har tatt, synes han er stas.

–Det er kjekt å få bilder på trykk i magasiner og aviser også, men å vite at de befinner seg på veggen hjemme hos folk, der de har sine hverdager og liv, er veldig kjekt, sier han.

–Jeg har et rikt bildearkiv av fugle- og dyrebilder fra Gjesdalog Rogalandsnaturen, ja også fra Sirdal. Det er bare å ta kontakt på Messenger, oppfordrer naturfotografen fra Ålgård, opprinnelig fra Helland i Gjesdal.

1.

2.

1. HAN LEVERER BILDENE helst på aluminium – det gir finest resultat.

2. LEKEHYTTA i hagen bak huset ved Hammaren er omgjort til kamuflasje.

3. DENNE NYDELIGE fuglekomposisjonen nådde helt til topps i en fotokonkurranse i Nrk. Foto: Helge Helland

VELG KVALITET, TRYKK LOKALT

Et miljøbevisst trykkeri med stor fleksibilitet.

WWW.JAEDER.NO AMFI ÅLGÅRD

Man-fre: 8-22

Lørdag: 8-20

Tlf: 51 61 20 00

Lars Maudal +47 404 54 793 lm@mautec.no

Martin Ravndal Lima +47 405 10 088 martin@mautec.no

Prosjektering, programmering, automasjon, elektroinstallaskjon, ekominstallasjon

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

Garantert matglede siden 1896

Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård

3.

Før 1981 eksisterte en såkalt morspresumsjon, hvor barnet nesten alltid ble boende fast hos mor, med samvær for far. Slik er det ikke lengre. Det er stadig vanligere å avtale en delt løsning, hvor barnet bor like mye hos begge foreldre.

Men det er ikke alltid det fungerer. Årsaker til dette kan være at samarbeidet er særlig vanskelig, at reiseavstanden er stor, eller det er spesielle forhold ved den ene forelderen eller barnet som gjør at det ikke er tilrådelig. Da må barnet bo fast sammen med den ene forelderen, med samvær for den andre.

Barnet har en lovfestet rett til samvær med begge foreldre, og foreldrene har et gjensidig ansvar for å sørge for at så skjer. Den forelderen som ikke bor sammen med barnet, har tilsvarende rett til samvær med barnet.

Det såkalte «vanlige» samværet ifølge barneloven, er én ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg fra fredag til søndag, tre uker sommerferie og annenhver høst-, jule,- vinter og påskeferie. Samværet

Foreldretvister –hvordan løser man dem?

Et samlivsbrudd kan være vanskelig nok i seg selv. Ekstra utfordringer kan det være når man har felles barn. Hvem skal barnet bo med? Skal man ha delt omsorg? Hvor mye samvær skal den enkelte ha?

Og hvem bestemmer om foreldrene ikke blir enige?

kan gjerne være av et større omfang. Dersom det er skadelig for barnet med samvær, kan det fastsettes at det ikke skal være samvær i det hele tatt.

Alle samboere og ektefeller som har barn under 18 år, kan gå til mekling hos godkjent familiemekler. Dette er et krav for å kunne søke separasjon, men også for at retten til ytelser som enslig forsørger skal utløses, herunder utvidet barnetrygd og rett særfradrag.

Er det vanskelig å samarbeide, kan en familiemekler hjelpe foreldrene med å løse saken. Det er gratis å benytte inntil sju meklingstimer. Foreldrene kan i denne perioden også prøve ut ulike ordninger for å komme frem til den ordningen som fungerer best for deres barn.

BUF-etat arrangerer også gratis kurs om foreldresamarbeid. Dersom vanlig familiemekling ikke løser saken, kan foreldrene søker bistand fra advokat, som også vil forsøke å hjelpe parten å finne en minnelig løsning. Advokatmekling er en annen mulighet.

Dersom foreldrene fremdeles ikke klarer å bli enige, er en rettslig prøving siste utvei. Alle avgjørelser skal treffes med utgangspunkt i barnets beste. Barnet har rett til å få si sin mening fra fylte sju år, og når barnet er tolv, år skal det legges stor vekt på barnets mening. I saker for domstolen oppnevnes det alltid en sakkyndig, som gir råd til foreldrene og retten om hvordan saken kan løses, og ikke sjelden finner partene frem til en løsning uten at domstolen må avsi dom.

Vi anbefaler alltid foreldrene å være løsningsorienterte, så langt dette er i tråd med barnets beste. Jo høyere konfliktnivået er og jo lenger konflikten varer, jo større er risikoen for at barnet vil lide under konflikten.

Både foreldrene og barnet er dermed vanligvis best tjent med å finne en løsning i minnelighet tidligst mulig.

Velkommen innom!

Liss Byrkjedal, Jæradvokatene.

SøSS di frisør

Du finner det hos oss: Hårprodukter, makeup og klær.

MAT

Sommerlig quinoasalat

Quinoa er et frø og kan brukes på samme måte som ris. Det er viktig å skylle den godt før bruk, for å fjerne bitterstoffer. Ha den tørre quinoaen i en melsikt og skyll den under rennende vann i et par minutter. Kok den så etter anvisning på pakken. Koketiden kan variere.

Glad av mat

«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»

Mer på www.gladavmat.no

INGREDIENSER:

• 4 dl kokt quinoa

• 4 vårløk

• ½ - 1 rødløk

• 1 tomat

• En liten bunt frisk persille

• En liten bunt frisk koriander

• 4 ss sultaner eller rosiner

DRESSING:

• 2 ss olivenolje

• Saften av ½ - 1 lime

• 1 fedd hvitløk

• salt og pepper

DETTE GJØR DU:

Ha den kokte quinoaen i en skål. Finsnitt vårløken og skyll den godt. Skrell rødløken og snitt den på langs i så tynne skiver som mulig. Del tomaten i fire og fjern den bløte innmaten før du skjærer den i små firkanter. Hakk persillen og korianderen grovt og bland alle ingrediensen sammen.

I en mindre skål blander du sammen olivenolje, saft av lime, finhakket hvitløk, salt og pepper. Tilsett dressingen like før servering.

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

FOTO: ELISABETH TØNNESEN

ATTRAKTIV ANNONSERING DIRDAL

Organisasjonsnummer: 931 051 334

Forretningsadresse: Krossbekkveien 3D, 4335 DIRDAL

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Jesper Dirdal (f. 2005)

AUESTAD OG-TRANSPORT

Organisasjonsnummer: 931 046 209

Forretningsadresse: Einerveien 4, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Godstransport på vei

Innehaver: Olav Ajay Gjerde Auestad (f. 1999)

AUSTLI ENK

Organisasjonsnummer: 931 132 660

Forretningsadresse: Høljaberget 6, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Snekkerarbeid

Innehaver: Birk Tjelta Austli (f. 2002)

BAKKE REE INVEST AS

Organisasjonsnummer: 930 890 502

Forretningsadresse: Berlandsveien 64, 4330 ÅLGÅRD

Sol, sommer og ferie

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 08.02.2023

Daglig leder/adm.direktør: Svein Grøttå Ree (f. 1991)

BJORLAND CONSULTING

Organisasjonsnummer: 930 897 469

Forretningsadresse: Navrabakken 6, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Thomas Bjorland (f. 1988)

CLEANERS AS

Organisasjonsnummer: 930 996 394

Forretningsadresse: Ånundlia 29B, 4330

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næring: Rengjøring av bygninger

Stiftelsesdato: 20.02.2023

Styrets leder: Henning Løvbrekke (f. 1986), representant for A-aksjonærene

Styremedlem: Christoffer Rein Salvesen (f. 1987), representant for A-aksjonærene

FLOAT AS

Organisasjonsnummer: 931 188 399

Forretningsadresse: Sveeberget 13, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 08.03.2023

Daglig leder/adm.direktør: Kim Andre

Salte Vagle (f. 1989)

GUNNAR EIDEM

Organisasjonsnummer: 931 116 819

Forretningsadresse: Småberget 19, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Gunnar Eidem (f. 1968)

HANEDALEN HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 931 316 796

Forretningsadresse: Åfaret 13, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 07.04.2023

Styrets leder: Thor-Helge Hanedalen (f. 1986)

HESTENES TRADING

Organisasjonsnummer: 931 348 191

Forretningsadresse: Berlandsveien 54A, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Klaus Hestenes (f. 1962)

Nye virksomheter i Gjesdal 30

JEWEL S AS

Organisasjonsnummer: 930 936 340

Forretningsadresse: Kleivapiggen 4, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Stiftelsesdato: 14.02.2023

Daglig leder/adm.direktør: Mads Ellingsen (f. 1989)

Styrets leder: Mads Ellingsen (f. 1989)

JØRGENSEN INDUSTRIAL MAGIC

Organisasjonsnummer: 930 908 118

Forretningsadresse: Bysteinveien 19A, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Innehaver: Espen Andre Jørgensen (f. 1975)

KASDAN MEDIA KYLLINGSTAD

Organisasjonsnummer: 930 989 770

Forretningsadresse: Sandnesveien 2, 4330

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Reklamebyrå

Innehaver: Daniel Herrera Kyllingstad (f. 2001)

KLAR TRAFIKKSKOLE AS

Organisasjonsnummer: 931 103 741

Forretningsadresse: Skogholtet 8, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Aksjeselskap

Næring: Trafikkskoleundervisning

Stiftelsesdato: 15.03.2023

Daglig leder/adm.direktør: Daniel Nyborg (f. 1988)

MOHAMED TAXI

Organisasjonsnummer: 930 980 749

Forretningsadresse: Seljeveien 11, 4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Drosjebiltransport

Innehaver: Mawel Jeylani Mohamed (f. 1980)

MS-TRANSPORT M. SWIERKOT

Organisasjonsnummer: 931 253 719

Forretningsadresse: Terrassebakken 14, 4330 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Godstransport på vei

Innehaver: Miroslaw Krzysztof Swierkot (f. 1979)

NYGÅRD SALGSFORMIDLING

Organisasjonsnummer: 930 920 312

Forretningsadresse: Blåklokkeveien 48,

4331 ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Rekruttering og formidling av arbeidskraft

Innehaver: Håvard Nygård (f. 1982)

R. LUNYS

Organisasjonsnummer: 831 094 192

Forretningsadresse: Opstadveien 10, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Oppføring av bygninger

Innehaver: Regimantas Lunys (f. 1971)

RAGNAR OFTEDAL

Organisasjonsnummer: 931 055 062

Forretningsadresse: Kråkeberget 5, 4330

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Tjenester tilknyttet skogbruk

Innehaver: Ragnar Oftedal (f. 1993)

RASK VISIONVIDEOS

Organisasjonsnummer: 831 134 372

Forretningsadresse: Høljaberget 6, 4331

ÅLGÅRD

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak

Næring: Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

Innehaver: Christian Jan Rask (f. 1984)

Takk for tilliten!

Så langt! Etter første driftsår kan vi slå fast at det var en strålende idé å ta Jæren Sparebank til Gjesdal. Etableringen har gått over all forventning. Vi føler oss velkomne og mener vi oppleves som lokalbanken vi er.

De to privatrådgivere kan du booke tid hos fra mandag til fredag. Hver tirsdag er landbruksrådgiver og eiendomsmegler på kontoret. Bedriftsrådgiver stiller på oppfordring. Til høsten flytter vi til nye kontorer i Kanalhuset. Da kommer vi til å øke satsingen

og bemanningen. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Du finner oss i Amfi Ålgård, inngang fra p-plassen i 2. etasje.

Skann QR-koden og bestill tid. Eller ring rådgiver direkte.

jaerensparebank.no

Marita Helland Holen

Privatøkonomisk rådgiver

48 25 45 77 | mhh@jaerensparebank.no

Jan Birger Nevland

Privatøkonomisk rådgiver

91 81 91 41 | jbn@jaerensparebank.no

Randi Kleiveland

Landbruksrådgiver

91 74 22 49 | rk@jaerensparebank.no

Kjetil Pedersen

Eiendomsmegler MNEF

90 58 30 00 | kjetil.pedersen@aktiv.no