I Gjesdal 1-16

l Gjesdal ÅRGANG 1 1-2016

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

NY MAG T T ASI

N

Best i Norge – Lean handler ikke utelukkende om å etablere systemer for orden og ryddighet, sier Kenneth Gilje, Lean-koordinator i Gilje Tre som nylig ble kåret til ”Årets norske Leanvirksomhet”.

10 Mer effektive med Lean 22 Tester i Saudi Arabia 34 Joker Ålgård satser NAV GJESDAL:

ÅLGÅRDSBEDRIFT:

NÆRBUTIKKEN:

1

TA MED FAMILIEN PÅ KONGERIKETS MAGISKE

påskeegg-jakt!

KONGEPARKEN ÅPNER SKJÆRTORSDAG:

ÅPENT 10–17 HELE PÅSKEN!

LTEN IL M HE MØT F VÅR I

!

D U B L I T E K PÅS

SPAR OPPTIL 55%

Viking-kamp, Viking Stadion Billett for 1 voksen 2016 eller 2 barn Viking-kamp, løses inn i Viking Viking Stadion butikken. Åpnin 2016 gstider: www .vikingbutikken. no

1 barnebil

lett

Familiekort BRUMLES

2016

PÅ BRUMLES FAMILIEKORT! KORTET ER I SALG TIL 1. MAI.

1 2 3 4 5 6 7 8 11 12 13 9 10 14 15

BESTILL BRUMLES FAMILIEKORT PÅ kongeparken.no

Ryttergarden

INNEHOLDER 5, 10 ELLER 15 DAGSKORT OG MANGE FORDELER.

INNHOLD

Gilje Tre: Mr. Lean

NAV GJESDAL:

Mer effektivt med Lean 10

6

BYRKJEDALSTUNET:

Ny daglig leder i gang 13 NORWEGIAN OUTLET:

Kontrollert kaos er planen 16 NYE ÅLGÅRD TORG:

Folk fikk si sin mening 20

Ålgård Offset utvider

14

TARGET INTERVENTION PÅ ÅLGÅRD:

Samarbeider med verdens største oljeselskap 22 PIZZABAKEREN:

Nytt utsalg på Opstad 24

Store navn til Gjesdal Konserthus

EWOS INNOVATION I DIRDAL:

26

Del av amerikansk gigantkonsern 28 FIGGJO FABRIKKUTSALG:

Eksklusivt porselen i nabolaget 32 JOKER ÅLGÅRD:

18-åring etablerer nettbutikk

40

Folk vil ha nærbutikken 34 LINUS OG LYKKE PÅ AMFI:

Kundene kommer fra hele distriktet 38 NY BEDRIFT:

Gjesdal Catering 46

Fortsatt filial på Ålgård

44

3

LEDER

“

GJESDAL HAR VANVITTIG MYE MER Å BY PÅ ENN DET MANGE AV OSS ER KLAR OVER. DETTE VIL I GJESDAL BIDRA TIL Å GJØRE NOE MED. OG VIKTIGST AV ALT,  MÅLET MED I GJESDAL ER FØRST OG FREMST Å INSPIRERE OG DELE DE POSITIVE HISTORIENE.

Bethi Dirdal Jåtun

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR

For folk og næringsliv

G

jesdal er i vekst. En ung befolkning på i overkant av 11.700 innbyggere bikker snart 12.000.

Næringsområdet på Skurve har slått rot, og Gjesdal har et rikt og variert næringsliv der flere av virksomhetene er ledende på sine felt såvel nasjonalt som internasjonalt. Kongeparken og Byrkjedalstunet topper besøksstatistikkene, Gilje Tre er utnevnt til Norges ypperste Lean-virksomhet og Ålgård Offset er landets eneste trykkeri i sitt slag. Ådne Espeland har investert i ny fabrikk og leverer tonnevis av pizzatoppinger, hamburgere og pålegg til serveringssteder, kantiner og hoteller over hele landet.

Figgjo vinner stadig terreng med sin satsing på kvalitet og design, og på Opstad ruver boretårnet til Stig Bakke over flere innovative bedrifter i Ålgård Teknologipark. I Oltedal råder optimismen blant de tre største bedriftene og I Gjesdals handelssentrum nyåpner Amfi Ålgård i forbindelse med utbygging og fasadeløft, og midt oppi dette åpner det som antakeligvis er den mest hypa virksomheten i Gjesdal noensinne, Norwegian Outlet.

Alle disse vil selvsagt dukke opp i spaltene til I Gjesdal med jevne mellomrom nettopp fordi de er toneangivende, setter dagsorden og fordi de involverer mange.

Men like viktig er det å løfte fram små- og mellomstore bedrifter, håndverkere og enmannsbedrifter, butikkvirksomheter og bønder. Gjennom faste spalter, reportasjer, artikler og notiser, skal I Gjesdal bidra til at 4

vi blir bedre kjent med folk og næringsliv i Gjesdal og omegn. Visjonen er at I Gjesdal skal bidra til å styrke identitet, samhold og stolthet hos både innbyggere og næringsdrivende i kommunen. Erfaringer fra liknende virksomhet viser at det absolutt er mulig!

I Gjesdal er ingen konkurrent til Gjesdalbuen, snarere et supplement. Mens sistnevnte kommer ut hver uke og presenterer nyheter fra alt som skjer i kommunen, er I Gjesdal et magasin med næringsvirksomhetene i fokus. I år er det planlagt fire utgivelser, - to før sommeren og to etter.

Magasinet blir best om vi spiller på lag.

Vi vil gjerne ha tips til saker vi kan skrive om, folk og bedrifter som utpeker seg. Ta kontakt på e-post bethiselskap@gmail.com eller på telefon 450 440 29.

Takk til alle som har bidratt på forskjellig vis i dette aller første nummeret av I Gjesdal.

Uten annonsørene hadde det aldri gått. Takk for at dere valgte å satse! Og takk til dere som har bydd på dere selv. Jeg gleder meg allerede til fortsettelsen!

Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com Tlf.: 450 440 29

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Norpost

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og næringsadresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE Kommer 15. juni Bestillingsfrist annonse: 13. mai

Handleglede!

AMFI ÅLGÅRD, NÅ MED NYE BUTIKKER!

Våre butikker 1. ETASJE Coop Mega Posten Floriss Dressmann Norli Gullfunn Vinmonopolet Feel Hey Honey Kappahl Vita Ålgård Sko Me amore Nille Cubus Magneten Sport www.fotballbutikk.no Linus og Lykke b.young Kitch’n Reidun Salongen Sunkost Sr-Bank/ EM1 Vitusapotek

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

2. ETASJE Ringo Princess Frisørstuå Herligheden Ålgård Zoo Irinas systue

10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD

“

SILJE ESPELAND SØMME, SOM JOBBER PÅ BANE 4 I PRODUKSJONSAVDELINGEN, HAR SAMMEN MED SITT TEAM SØRGET FOR AT DE STADIG KNIPER INN PÅ TIDS BRUKEN I SIN DEL AV PRODUKSJONEN.

Jon Harald Tune

6

GILJE TRE NORGES BESTE I LEAN

– Lean langt mer enn orden og ryddighet – Systemene er bare en begynnelse. Lean handler om flyt i hele verdikjeden, fra ordreinngang til levering, sier Lean-koordinator i Gilje Tre som fikk utmerkelsen Norges beste Lean-virksomhet i 2015.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

F

–

BANE 4: Silje Espeland Sømme har sammen med sine kolleger på bane 4 i produksjonen hos GIlje Tre, sørget for stadige forbedringer.

or å lykkes må ledelsen involvere seg på lik linje med de ansatte, fortsetter Gilje, som har jobbet som Lean-koordinator i hjørnesteinsbedriften på Gilja i snart ti år. Sammen med økonomi- og HR-sjef, Jon Harald Tune, og produksjonssjef Per Morten Gilje, mottok han prisen ”Årets norske Leanvirksomhet” på Quality Hotel Expo Fornebu like før jul.

– Det er så vidt det har gått opp for meg, smiler daglig leder Karles Gilje fornøyd bak en strøken kontorpult. På veggen foran ham henger et laminert A4-ark med bilde av hvordan kontoret hans skal se ut.

– Vi må leve som vi prediker. Det nytter ikke å kreve ryddighet og orden hos medarbeiderne om vi ikke etterlever standardene selv, sier han.

13.000 FORBEDRINGER. Siden 2000 har Gilje Tre gjennomført 13.000 forbedringer. De fleste av dem i selve produksjonen, men som Lean-koordinatoren påpeker: – Alt vi gjør er Lean. Målet er en slank produksjon og mest mulig flyt i alle prosesser, ikke bare i produksjonen. Vi kan alltid bli bedre! Lean handler ikke utelukkende om å etablere systemer for orden og ryddighet,

“

Mange ledere trives best på sitt eget kontor. Hos oss er det utelukket.

Her må samtlige ledere ut av komfortsonen og gå i møte med folk Kenneth Gilje

slik en del synes å tro. Det er bare en begynnelse. Lean handler om flyt i hele verdikjeden, fra ordreinngang til levering.

Mye er skjedd i løpet av de femten årene siden hjørnesteinsbedriften besluttet å legge om driften.

– Hva var årsaken til at dere gikk såpass drastisk til verks?

– Vi har alltid vært opptatt av å bygge virksomheten på sunn fornuft.

Lean er en systematisert videreføring av nettopp det, svarer Karles Gilje før han legger til at de i 2000 fikk en ekstern aktør til å se på produksjonen.

– Hans tilbakemeldinger synliggjorde at vi hadde et betydelig forbedringspotensial, noe vi valgte å ta konsekvensene av.

MÅ VÆRE SMARTERE. – Hadde vi ikke gjort det, tviler jeg på at vi hadde sittet her nå, skyter økonomi- og HR-sjef Jon Harald Tune inn. Gilje Tre opererer i et marked med knappe marginer og utenlandske konkurrenter med et helt annet kostnadsbilde.

– Vi må jobbe smartere! fastslår han.

– Knipe marginer der vi kan.

– Ved hjelp av Lean har vi stadig forbedret produksjonsprosessene. I dag kan ingen andre slå oss på leveringstid, 7

framholder Karles Gilje som har bidratt til å utvikle Gilje Tre fra en masseproduserende dør- og vindusleverandør til en leverandør av skreddersøm.

– Før produserte vi vinduer i serier og bestemte egentlig hva kundene våre skulle få kjøpe. I dag er det kundene som melder inn hva de ønsker, og så produserer vi det, sier Tune.

De kaller det GPS, Gilje Produksjonssystem. Systemet er tydelig visualisert i rommet mellom administrasjonsbygget og produksjonshallen.

Her er den ene sideveggen forbeholdt de ulike produksjonsavdelingene.

Målene er tydelig listet opp, det samme er måloppnåelsen, feilmarginer, forbedringer osv. Her er smilefjes, misfornøyde fjes og her er kurver i rødt og grønt. På den andre siden er det ledernes jobb som står i fokus. Her henger blant annet små kort med ulike fargekoder tilsvarende den enkelte avdeling og med stikkord som gjenspeiler hva som til enhver tid står i fokus for hvert av de 24 Lean-teamene.

HARDT ARBEID. – Vi jobber for at Lean skal sitte i ryggraden på folk, påpeker HR-sjefen og forteller at han i løpet av de siste årene for eksempel har merket seg en stor endring i måten de ansatte drøfter ulike problemstillinger på.

– Mens mange tidligere skjøt fra hofta, er i dag påstander uten belegg blitt stadig sjeldnere vare.

15 år med Lean har på ingen måte vært noen dans på roser. Det har mest av alt vært hardt arbeid.

– Jeg er i utgangspunktet en tålmodig mann, men tålmodigheten har virkelig blitt satt på prøve, innrømmer Lean-koordinator Kenneth Gilje som

imidlertid aldri har angret at han tok på seg oppgaven.

– Omstilling er alltid krevende.

I tillegg er folk forskjellige. Noen bruker lang tid på å orientere seg i nye landskap, andre er langt mer endringsvillige. Jeg vil ikke si at vi opplever motstand, men vi har fortsatt folk som ikke har omfavnet Lean-måten å jobbe på, sier Tune.

– Det blir neste skritt, lover Lean-koordinatoren.

– VI MÅ GI BESKJED! For i tillegg til ny organisering og nye systemer, blir den enkelte medarbeider langt mer synlig. Lean fordrer åpenhet, noe som må tilvennes.

– Ikke alle er like gode til å ta imot tilbakemeldinger, smiler Silje Espeland Sømme som har vært i Gilje Tre siden 2011 og som jobber i monteringsavdelingen.

– På bane 4, opplyser hun.

– Noen kan oppfatte tilbakemeldinger som kritikk, men skulle sidemannen for eksempel benytte feil skruer, må vi selvsagt gi beskjed. Og kommer nye inn, så forklarer vi dem at vi er forpliktet til å påpeke feil for å unngå dem i fortsettelsen. Det er et gode både for dem, oss og hele bedriften. Vi passer rett og slett på hverandre, sier hun.

Sammen med kollegene på bane 4 utgjør hun ett av i alt 24 produksjonsteam som hver for seg og sammen skal sørge for at de ulike produksjonsprosessene går så smooth som overhodet mulig.

– I dag har jeg for eksempel alt jeg trenger i umiddelbar nærhet. Før var vi ikke så nøye med hvor ting lå. Vi sparer mye tid på å holde orden rundt oss,

STRØKENT. Daglig leder, Karles Gilje, bak en strøken kontorpult: – Vi må leve som vi prediker!

8

dessuten er det mye kjekkere å jobbe da, sier hun.

“

Kommer nye inn, så forklarer vi dem at vi er forpliktet til å påpeke feil for å unngå dem i fortsettelsen.

Det er et gode både for dem, oss og hele bedriften.

Silje Espeland Sømme

FRA TRE UKER TIL FIRE DAGER. – Det enkelte team har selv

ansvar for å bestemme hvilke ting som skal ligge hvor, slik at en slipper å lete etter utstyr, og vi har standarder for hvordan ethvert rom skal se ut, forklarer Kenneth Gilje.

Før år 2000 gikk det med tre uker fra produksjonen av et vindu startet til det var ferdig. I dag er produksjonstiden fire dager. Gilje Tre har de siste 15 årene ikke bare investert i oppbyggingen av nye systemer og rutiner, men også i nye flytmaskiner. Hvor mye virksomheten til sammen har investert i Lean-tiltak, er vanskelig å tallfeste.

– Det innebærer alt vi har gjort de siste 15 årene, sier Karles Gilje. For ham har en viktig frukt av Lean-innføringen ikke minst vært desentraliseringen av beslutningsprosesser.

– I dag skjer beslutningene der de hører hjemme, nærmest mulig de som opplever utfordringene i det daglige.

Tidligere havnet altfor mye på ledernes bord. Vi ble flaskehalser. Med de 24 teamene løses mye i selve arbeidslinjen, - mellom de som står nærmest problemet, sier han.

Ifølge Tune kommer de ansatte med viktige bidrag til Lean-arbeidet.

– Vi er hele tiden på jakt etter potensialet de ansatte har etter å finne ut hvordan ting kan gjøres bedre, påpeker han.

INSPIRERER ANDRE. Ifølge Lean-koordinator Kenneth Gilje har de mellom ti og tjue bedriftsbesøk hvert eneste år.

HVER DAG. Lederne i Gilje Tre bruker en halvtime i produksjonen hver eneste dag (f.v.) Jon Harald Tune, Karles Gilje og Kenneth Gilje.

GILJE TRE NORGES BESTE I LEAN

– Jeg er redd pågangen kommer til å bli større neste år, sier Karles Gilje med et smil, men med en alvorlig undertone. Slike besøk er inspirerende og lærerike, men tar også fokus og verdifull tid.

– Vi må bli enige med oss selv om hva vi har kapasitet til, tenker han høyt.

Møbelprodusenten Ekornes er en av dem som allerede har meldt sin ankomst denne våren.

– Lean-prisen gjør godt! Den er en anerkjennelse og bygger stolthet ikke bare i egen organisasjon, men også i regionen.

Men vi har fortsatt mye å jobbe videre med.

Og det skal vi gjøre, for Lean gir resultater, fastslår de tre.

LEAN FORUM NORGE

10 leveregler for ledere Utarbeidet av Gilje Tre

1.

2.

3.

▷ Åpent forum for å fremme verdiskaping gjennom innovasjon og virksomhetsutvikling.

▷ Forskning på og utvikling av den norske Lean-modellen og -filosofien står sentralt i forumets arbeid.

4.

▷ Stiftet i Oslo 10.12.2009. Tilstede var: Innovasjon Norge, LO, NHO, Teknologisk Institutt, TPM team, TQM Center Norway, Sintef Raufoss Manufacturing, NCE Systems

Standardiser – for deretter å forbedre.

Hos Gilje arbeider vi kun etter standardiserte metoder, men beste metode i dag er ikke nødvendigvis beste metode i morgen.

6.

Hos Gilje bruker vi pålitelig og utprøvd teknologi/teknikk

ningsråd og AFI.

TRIVES. Silje Espeland Sømme jobber i monteringsavdelingen.

Skap god flyt – søk etter forbedringsmuligheter.

Hos Gilje fokuserer vi på å sikre optimal flyt i produksjonen, og vi er hele tiden på jakt etter å identifisere muligheter for å bedre flyten og redusere feil.

Stopp når kvalitetsproblem oppstår.

Hos Gilje skal vi lage produkter av topp kvalitet, og vi har derfor en kultur for å stoppe produksjonen når det er identifisert feil som må rettes opp.

Norsk Industri, Norges Forsk-

▷ Ca. 1700 personlige medlemmer.

La etterspørselen styre produksjonstempoet.

Hos Gilje produserer vi med min/ maks mellomlager gjennom hele produksjonsflyten. Dette hindrer overproduksjon og unødvendig lagerhold.

5.

Engineering, NCE Raufoss, Abelia,

▷ Ca. 100 bedriftsmedlemmer.

Ta raske beslutninger, men tenk langsiktig.

Beslutninger må tas løpende for å sikre drift og fremdrift, men beslutningene må bygges på Giljes visjon og langsiktige mål.

DIALOG. Lean-koordinator Kenneth Gilje er daglig i samtaler med de ansatte. – Helt avgjørende, fastslår han.

som støtter ansatte og definerte arbeidsprosesser i å lage best mulig verdi for kunden.

7.

Som leder skal du etterleve Giljes filosofi og lære den bort til andre.

Vi skal ha en inkluderende og lærende organisasjon. Som leder må du forstå arbeidet og retningen videre og evne å føre dette videre til dine medarbeidere og inspirere dem.

8.

Motiver og vis tillit til ansatte.

Det skaper stolte, delaktige og lojale medarbeidere.

Hos Gilje har vi alltid erfart at det er gode og inspirerte medarbeidere som flytter bedriften videre. Det skal vi fortsette med.

9.

Baser beslutninger på fakta. Gå og se med egne øyne om nødvendig.

Sørg for å ha objektiv kunnskap før beslutninger fattes. Ikke la deg styre av magefølelse.

10. Lær av feil. Det er grunnlaget for forbedringer.

Hos Gilje er det lov å gjøre feil, men vi skal lære av de feil som begås og dele våre erfaringer for å unngå dem i framtiden.

10 BUD. Giljes 10 leveregler for ledere: Utviklet for å styrke og videreutvikle Lean-tankegangen i bedriften.

9

Må jobbe mer

EFFEKTIVT – Med en raskt økende oppdragsmengde og ressurser som ikke øker tilsvarende, er vi nødt til å ta tak.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

10

NAV

FORBEDRINGSPUNKTER: I rosa, gult og oransje festes de til veggen.

LEAN-KURS: Helene Ahlstrøm fra Samarbeidsutvikling Norge AS sammen med Odd Kåre Asheim og Hanne Kristin Ahlstrøm Strand i Nav Gjesdals Lean-team.

innføringen med Nav Sandnes, men omstendigheter gjorde at prosessen stoppet opp. Gjesdal kommunes tilbud om støtte til organisasjoner som ønsket å innføre Lean, kom som bestilt. Nav Gjesdal søkte om å bli tatt opp i pilotprosjektet og fikk plass sammen med Oltedal barnehage, Bamsebo barnehage og Ålgård skole.

Siden november i fjor og fram til februar i år, har Hess og tre av de ansatte deltatt i et intensivt opplæringsopplegg. Nå er de i gang med implementeringen.

“ LEAN-TEAM: Stig Hess, Ingrid Valde og Hanne Kristin Ahlstrøm Strand i Nav Gjesdal er klare for å innføre Lean i organisasjonen.

D

et sier Stig Hess, leder av Nav Gjesdal. Helt siden han for flere år siden var på bedriftsbesøk hos Gilje Tre, har tanken om å innføre Lean-filosofien i egen organisasjon ligget latent.

STORT POTENSIALE. – De første

årene hadde vi nok med å etablere organisasjonen, men nå er vi klare til å gå i gang, sier han og understreker at de også er nødt. Nav Gjesdal har i dag 21 ansatte, men merker likevel at ressursene er knappe.

– Oppdragsmengden har økt kraftig, noe som ikke minst skyldes økt arbeidsledighet og flere flyktninger.

– Vi er nødt til å jobbe mer effektivt og har allerede sett oss ut flere områder med stort forbedringspotensial, sier han.

PILOTPROSJEKT. Den opprinne-

lige planen var å samkjøre Lean-

Kulturendringer tar år. Men at vi kommer til å få på plass store forbedringer ganske fort, er jeg ganske overbevist om.

Stig Hess

ALLE MED. – Det kjekke med Lean er at det involverer samtlige i organisasjonen. Vi har 21 hoder som alle sammen jakter på forbedringspunkter, sier Hess fornøyd og legger til at det også er de ansatte som kommer fram til løsninger. Han tror de kan tjene mye på Lean-innføringen.

– Vi har mange prosesser som kan strømlinjeformes og løses på enklere vis, mener han.

At brukerne etter hvert vil merke forbedringer i form av raskere saksgang, er han ikke i tvil om.

– Vi har såvidt begynt å jobbe med de prosessene publikum ikke ser.

Mange av sakene våre krever interne drøftinger og diskusjoner for å komme frem til best mulig løsning. Også disse prosessene må gjennomgås.

LEAN-KULTUR. Hess forteller at

mange Nav-kontor anerkjenner Lean og kunne tenke seg å innføre systemet, men vegrer seg for å gå i gang på grunn av en stadig økende saksmengde.

– Men det er jo akkurat derfor vi trenger Lean nå! mener Hess som regner med at antall saker vil fortsette å øke: – Og da må vi ha gode og effektive systemer som kan ta unna, påpeker han.

At det vil ta tid å utvikle en Lean-kultur i organisasjonen, har han et realistisk forhold til: – Kulturendringer tar år. Men at vi kommer til å få på plass store forbedringer ganske fort, er jeg ganske overbevist om.

OMSTILLING MÅ TIL. Den økte arbeidsledigheten her i regionen har ikke bare resultert i flere antall saker, men krever også omstilling i Hess sine rekker.

– Mens de som strevde med å finne seg jobb i gode tider ofte hadde flere utfordringer, er de som kommer i dag gjerne folk med høy utdanning, mye jobberfaring og med en langt mer selvstendig atferd. Det krever en annen type oppfølging og gjør at også vi må omstille oss, sier han.

Stig Hess trekker også frem flyktningsituasjonen. Mens Gjesdal tok imot 15 flyktninger i 2014, er tallet på antall flyktninger som skal bosettes og integreres i år, 45.

– Dette er en stor økning, og vi er spent på hvordan vi for eksempel skal klare å finne arbeidstreningsplasser nok.

Men det jobbes med saken. De 21 ansatte ved Nav Gjesdal har fullt opp.

Nå gjenstår det å se hvordan de med Lean kan få en mer effektiv arbeidsdag.

DETTE ER LEAN ▷ Ordet «Lean» er engelsk og betyr slank eller det å gjøre slankere.

▷ Å jobbe etter Lean-prinsipper innebærer at man i virksomheten gjennomfører de riktige tingene på de riktige stedene til rett tid og i riktig mengde. Samtidig må man være fleksibel og åpen for forandringer.

▷ Lean er systemtenkning med fokus på prosesser, men også en ledelsesfilosofi.

▷ En metode for å optimalisere prosesser ved å ta bort sløsing og det som er unyttig, og slik gjøre ting bedre og mer effektivt.

11

LEAN I KOMMUNAL REGI

Budeia fra Østerdalen:

Ny daglig leder av Byrkjedalstunet Også Ålgård skule, Oltedal Barnehage og Bamsebo barnehage skal bli Lean-virksomheter.

Kommunen satser på Lean I tillegg til Nav Gjesdal jobber også Bamsebo barnehage på Ålgård, Oltedal barnehage og Ålgård skule for å bli Lean-virksomheter.

K

nut Underbakke, rådmann i Gjesdal, går inn for å legge Lean-tankegangen inn i flere kommunale virksomheter etter mønster fra blant annet Bærland skule på Ålgård som allerede har jobbet med Lean i flere år.

MOTIVASJON AVGJØRENDE. – Vi har mye å lære fra Gilje Tre og Bærland skule som begge er blitt lagt merke til landet over på grunn av fokuset de har på forbedringskultur med Lean, uttalte rådmann Knut Underbakke til Gjesdalbuen like før jul i fjor.

De fire virksomhetene er plukket ut blant organisasjoner som selv ønsket å være med i Lean-opplegget Gjesdal kommune nå legger til rette for.

– En må ha motivasjon for å ta verktøyet i bruk. Det er en investering som krever tid, men som en vil vinne igjen på lang sikt. En får ikke innføre Lean på en dag, sier Underbakke videre.

ERFARING FRA KOMMUNER. Gjesdal kommune har blant annet hatt kontakt med Molde og Vestre Toten kommuner som begge driver Lean-arbeid i flere av virksomhetene sine.

– Flere kommuner har allerede lyktes med dette. Fra de andre kommunene har vi lært at ledelsen må følge arbeidet systematisk opp og at det er viktig å være tålmodig. Dessuten har vi sett at det er lurt å ikke begynne med for mange virksomheter de første årene, sier Underbakke til avisen.

FORBEDRINGSKULTUR I GJESDAL.

De fire utvalgte virksomhetene i Gjesdal får 12

alle et tilskudd på kr 25.000 for å sette i gang Lean-arbeidet. Kommunens økonomiplan viser dessuten at det settes av 100.000 kroner hvert år fram til 2019 med samme mål for øyet, ifølge Gjesdalbuen.

– Det er viktig å gi insentiver til de som ønsker å utvikle tjenestetilbudet til beste for innbyggerne, uttaler Underbakke til Gjesdalbuen. Han tror innbyggerne i Gjesdal vil komme til å merke fokuset på forbedringskultur.

Knut Underbakke, rådmann i Gjesdal.

Ingvild Østgaard (41) fra Dalsbygda, i nabolaget til langrennsstjerna Therese Johaug, er ny daglig leder av Byrkjedalstunet.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

Ø

stgaard har lang erfaring fra hotell- og reiselivsbransjen og gleder seg til å videreutvikle en av regionens fremste turistattraksjoner.

VERTSKAP. – Jeg skal inn i vertskapsrollen, noe som betyr at jeg gjerne tar på meg bunaden om det er påkrevd! Vi hører smilet i stemmen til Østgaard som I Gjesdal har lyktes å få på tråden mellom to møter.

Det er travelt nå i starten, men hun gleder seg allerede nå til å fyre opp bålet på tunet i Byrkjedal og servere besøkende skikkelig bålkaffe.

BOR PÅ MADLA. – Jeg er budeie fra Østerdalen og går rett inn i profilen til Byrkjedalstunet, sier hun fornøyd.

Med bosted på Madla i Stavanger, skulle man tro at reiseveien ville være en faktor som trakk ned, men Østgaard velger å vinkle det annerledes.

– Det tar meg knapt én time fra jeg går ut døra hjemme til jeg går inn på tunet i Byrkjedal.

Og i løpet av den tiden har hun tatt mange telefoner.

– Ring meg gjerne på morgenen eller ettermiddagen, når jeg sitter i bilen, for da har jeg best tid til en prat, ivrer hun.

BRED ERFARING. I tillegg til hotelldrift, nå sist fra Viste Strandhotell i Randaberg, har Østgaard blant annet jobbet som salgs- og eventansvarlig i Kongeparken en periode og har også erfaring som salgs- og marketingsjef fra Destinasjon Røros, som virkelig har gjort seg bemerket for sitt arbeid blant annet med Rørosmat. Rørosmat har blitt et begrep og utvilsomt styrket sin merkevare gjennom et tett og godt samar-

ANNONSE

MAGNETEN SPORT BRYR SEG OM DEG

POPULÆRT. En av regionens best besøkte attraksjoner.

beid med reiselivsnæringen, noe hun håper også Sirdalsmat skal gjøre.

HEREFORD STORFE. – Sirdalsmat ønsker å utvikle seg etter modell fra Røros og har nettopp vært der for å lære av deres erfaringer, sier Østgaard som ser et stort potensiale i å knytte Sirdalsmat opp mot Byrkjedalstunet spesielt og reiselivsnæringen i området generelt.

At Byrkjedalstunet serverer blant annet kjøttkaker og –burgere med kjøtt fra egne kyr, tror hun mange ikke har fått med seg enda.

– Kyrne våre går på utmarksbeite store deler av året og er av rasen Hereford, en storferase spesielt godt egnet til kjøttproduksjon der kjøttet er svært smaksfullt og saftig, ivrer hun.

TORGERSEN STYRELEDER. En av budeia fra Østerdalens viktigste oppgaver framover blir å drive et aktivt salgs- og markedsføringsarbeid for Byrkjedalstunet, noe hun gleder seg til å ta fatt på.

– Vi har et fantastisk produkt, som jeg kan identifisere meg helt og fullt med, fastslår hun.

Magne Torgersen, som fra årsskiftet fungerte som daglig leder i påvente av ny, kan nå konsentrere seg om oppgavene som styreleder i Byrkjedalstunet AS. Byrkjedalstunet er eid av Øvstebø-gruppen der Daniel Øvstebø er styreleder og daglig leder.

Magneten Sport ble etablert i 2003, på Magneten kjøpesenter på Ålgård. I 2013 flyttet butikken til AMFI-senteret på Ålgård. Butikken eies og ledes av Tor Knoph, Bjørn Ørstavik og Egil Andre Ravndal.

FRITTSTÅENDE. Magneten Sport er en frittstående fullsortiments sportsbutikk. Vi tilbyr varer som er «skreddersydd» kundenes ønsker og behov enten det gjelder ski, sykkel, trening eller fritid. Sommer som vinter. Dette opplever vi at kundene setter stor pris på. Butikken har et nært og godt samarbeid med kjente merker som bl. a. Adidas, Norrøna, Bjørn Dæhlie og Bergans for å nevne noen.

GLAD BUTIKK-GJENG. Når du kommer inn til Magneten Sport blir du tatt imot av en sporty gjeng med glade og stolte medarbeidere. Fire heltids- og sju deltidsansatte har alle den fag– og varekunnskapen du forventer å finne i en spesialbutikk. En stab som har respekt for deg, ønsker å være der for deg og vet å sette deg som kunde i sentrum.

FIKSER DET MESTE. Har du en brukt sykkel, brukte ski eller andre sportsartikler du ikke riktig vet om kan settes i stand, anbefales du å ta disse med til butikken. «Gutta» på verkstedet fikser det meste.

SUPPORTERUTSTYR. Vi er store på supporterutstyr og selger både i butikken og i egen nettbutikk. Utvalget er størst til engelske lag, men du finner også utstyr til norske, italienske og spanske klubber. Se fotballbutikk.no.

KLUBBAVTALER. Magneten Sport har klubbavtale med flere lag og foreninger i distriktet.

NY. Daglig leder ved Byrkjedalstunet, Ingvild Østgaard.

PREPARERING AV SKI TIL PÅSKE. Har du behov for å «preppe» skiene til påske, anbefales sportsbutikken på AMFI Ålgård. Skiene prepareres mens du handler.

SOM FAR OG MOR, SÅ SØNN. Tor Knops foreldre drev velkjente «Knophen» på Ålgård i mange, mange år. «Knophen» var i sin tid et av de mest kjente firmanavn på Ålgård. I likhet med dagens drivere hadde butikken den gang kunder fra hele distriktet. På tur til hytta, var en stopp hos «Knophen» nærmest obligatorisk. Den tillit forfedrene hadde hos sin kundekrets, er med stolthet videreført av dagens drivere.

13

OMVISNING: Tom B. Norland (t.v.) forteller Næringsforeningens ressursgruppe i Gjesdal om utbyggingsplanene. T.h. Coops Knut Mjølhus.

Ålgård Offset utvider og bygger nytt Trykkeriet på Ålgård, Norges største i sitt slag, skal bli enda større. Tom B. Norland investerer i nytt bygg og nye maskiner og regner med at byggestart blir allerede nå i vår.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

Å

lgård Offset som ligger langs Figgjoelva ved inngangen til Gjesdal kommune, investerer ikke utelukkende i større arealer og nye maskiner, men i en helt ny og moderne fasade. Når bygget står ferdig vil virksomheten spres på 10.000 kvadratmeter hvorav nybygget utgjør 4.500.

Næringsansvarlig i kommunen, André Andreassen, beskriver nye Ålgård Offset som et ”signalbygg”. Og flott ser det ut. Tom B. Norland viser 3D-skissene til Næringsforeningens ressursgruppe i Gjesdal som er på bedriftsbesøk hos trykkeriet. De lytter oppmerksomt:

SATSER I SKANDINAVIA. Mens oljerelaterte virksomheter sliter grunnet lav oljepris, gir en lav kronekurs 14

“

DMene til Europris trykker vi for eksempel i et opplag på 1,3 millioner 60 ganger i året.

Utvilsomt en viktig kunde for oss!

Tom B. Norland

Ålgård Offset nye muligheter.

– Vi kan ta jobber hjem igjen, sier Norland og forteller at norske trykkerier i stadig større grad utkonkurreres av utlandet der lønnskostnadene ligger på et helt annet nivå.

– Utenlandske trykkerier innkasserer milliarder takket være norske kunder, sier Norland, som tross knallhard konkurranse likevel fortsetter å vinne terreng.

– I fjor kjøpte vi opp et trykkeri i Helsingborg i Sverige, noe som gjør at vi nå begynner å få innpass på det svenske markedet. Også Danmark er et interessant marked for oss, sier Norland og påpeker at veien fra Helsingborg til Danmark er kort.

– Europris-DMen trykker vi for eksempel i et opplag på 1,3 millioner 60 ganger i året, forteller han og viser til at lavpriskjeden har vært en kunde hos dem helt siden starten.

– Utvilsomt en viktig kunde for oss!

Tom B. Norland ville nok ikke ha vært like optimistisk om samtlige trykkejobber skulle vurderes ut fra pris alene. Men for mange kunder er tidsaspektet avgjørende, og da vinner Norland og Ålgård Offset i konkurransen med de utenlandske trykkeriene.

– Vi trykker for eksempel Hegnars ”Kapital” der vi kun har ett døgn å gjøre det på. Det er umulig å få til i utlandet.

Kapital er bare ett av mange eksempler.

TID EN SUKSESSFAKTOR.

VIKTIG INNSIKT. Med nye maskiner kommer også behovet for flere ansatte. Akkurat hvor mange vil ikke

Ålgård Offset er alene i Norge om å kunne trykke store opplag:

ÅLGÅRD OFFSET BYGGER NYTT

RESSURSGRUPPA

IMPONERENDE BYGG: Ifølge André Andreassen, næringsansvarlig i kommunen, et signalbygg for Gjesdal.

Norland si noe om i dag, men at de etter hvert vil ha behov for nye folk, er sikkert.

Ressursgruppa er synlig imponert.

– Dette er inspirerende! utbryter leder for gruppa, Anniken Øgreid, som til daglig jobber ved Ålgård Landbrukssenter.

– Bedriftsbesøk er viktig! Det handler om å bli bedre kjent med selve bedriften, ikke bare med personen som fronter den, sier hun.

▷

Anniken Øgreid, Ålgård Landbrukssenter, leder

▷

Stig Brekke, Asko Rogaland AS

▷

Noralf Espeland, Ådne Espeland AS

▷

Knut Mjølhus, Coop Gjesdal BA

▷

Marit Epletveit, Gjesdal Bondelag

▷

Kenneth Gilje, Gilje Tre AS

▷

Solfrid Sivertsen, Westernbyen

▷

André Andreassen, Gjesdal kommune

▷

Anne Woie, Næringsforeningen sentralt

▷

Sissel Nedrebø, Hey Honey

HØYE TALL. Med sine nær 60 ansatte er Ålgård Offset en betydelig næringsaktør i Gjesdal kommune. I perioden fra 2011 til 2015 har Norland og hans folk økt omsetningen fra 100 til 210 millioner kroner. Årets budsjett er på 250 millioner, og i løpet av fire års tid regner direktøren med at de totalt skal omsette for hele 350 millioner kroner.

Jobber for næringslivet lokalt og regionalt Næringsforeningen i Stavanger-regionen har flere lokale ressursgrupper, en av dem er i Gjesdal.

MÅLET ER Å BEDRE VILKÅRENE for næringsdrivende i Gjesdal kommune samtidig som det regionale perspektivet også holdes for øyet. Gruppa møtes 5-6 ganger i året og I Gjesdal fikk overvære årets første møte i lokalene til Ålgård Offset i slutten av januar.

SAMFERDSEL VIKTIG. Fire strategiske områder står alltid på agendaen når ressursgruppen samles.

Disse er: Nettverksbygging, samferdsel, dialog mot offentlige myndigheter og egenprofilering.

– For oss er det viktig å etablere møteplasser for næringslivet i kommu-

nen, på tvers av bransjer og kommunegrenser, sier leder av gruppa, Anniken Øgreid. Hun ble medlem av gruppa som et resultat av den nye firefelts motorveien på E39 som først var tenkt som en utvidelse av dagens trasé, altså midt gjennom Ålgård.

– For Ålgård Landbrukssenter og de øvrige næringsvirksomhetene som ligger i randsonen av Kongeparken, ville dette ha vært katastrofe!

DET NYTTER. Øgreid gikk først til Gjesdal kommune så til Næringsforeningen. I dag sitter hun som leder av ressursgruppa i Gjesdal. Det opprinnelige trasévalget er historie.

Anniken Øgreid, leder av næringsforeningens ressursgruppe i Gjesdal.

Nå foreligger den såkalte indre traséen der store deler av veien legges i tunnel utenfor Ålgård. Spørsmålet nå er hvorvidt forslaget om å legge traséen over Høg-Jæren vinner fram.

Saken diskuteres rundt bordet i kjelleren hos Ålgård Offset. Det samme gjør spørsmålet om tematikk for neste næringstreff. Hva er interessante temavalg og hvor skal møtet holdes?

– Målet er å arrangere to lokale næringstreff i året. Dessuten deler vi ut næringsprisen til en bedrift i Gjesdal som har utmerket seg spesielt i året som er gått, sier Øgreid.

15

KØER: Lange køer utenfor Norwegian Outlet i Vestby på Black Friday. Slik blir det også trolig på Ålgård åpningsdagen. Foto: Daniel Tengs

”Jeg håper det blir kaos!” ”Positivt kaos, altså.” Det er knappe tre uker igjen til Norwegian Outlet åpner dørene, og destinasjonssjef Anker Wiinberg er blitt vant til trøkket.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

D

et tok ikke lang tid fra han ble tilbudt jobben til telefonene begynte å kime.

– Jeg var overhodet ikke forberedt på det medietrøkket som ventet.

Det startet med en telefon fra en journalist i lokalavisa. Saken ble lagt ut på nett. Dagen etter våknet Wiinberg til sitt eget speilbilde på forsiden av Stavanger Aftenblad. Og så tok det helt av.

vanger og ser blant annet store muligheter i cruisetrafikken.

Sammen med Kongeparken og Håkon Lund er han allerede i gang med planer som kan gagne dem begge.

– En idé er å sette opp en egen busslinje fra Stavanger til Kongeparken og Outleten, sier han.

– Foreløpig har vi ikke landet på noe bestemt, men at det er store muligheter i samarbeidet mellom oss, er vel ingen i tvil om.

SJOKK I OSLO. – Sjefene fra Oslo var sjokkert, smiler han og tror at det store påtrykket fra lokale og regionale medier like mye som interessen for noe nytt, skyldes markedssituasjonen i regionen.

– 200 nye arbeidsplasser betyr ganske mye! Dessuten er det store forventninger til selve konseptet og til hva det vil bety for Rogaland som destinasjon, sier han.

– Mange har store forventninger til hva Norwegian Outlet kan bety for turiststrømmen her til området.

UTESERVERING. Målet er å holde åpent hver eneste dag, også søndag.

– Som turistdestinasjon er søndagen minst like viktig som de øvrige dagene i uken.

Wiinberg har søkt om å få holde åpent søndagen i åpningsuken, men har ikke fått svar enda.

– Vi håper på positivt svar. Dette er en viktig sak for oss ikke bare når det gjelder åpningshelgen, men generelt.

– Hva med det lokale markedet?

– Det er selvsagt av stor betydning!

Han forteller om restauranten og viser I Gjesdal hvor uteserveringen skal være. Der, utenfor de store vinduene som vender ut mot Ole Nielsens vei, kommer bord og stoler og finvær.

DESTINASJONEN. En viktig del av Wiinbergs jobb blir å utvikle Norwegian Outlet til en turistdestinasjon på lik linje med Kongeparken, Byrkjedalstunet og Månafossen.

Destinasjonssjefen har innledet samarbeid med Greater Sta16

NORWEGIAN OUTLET ÅPNER 6. APRIL

Mange nye kunder – Sammen får vi et veldig stort vareutvalg i Ålgård sentrum!

Og betydelig flere kunder.

KLAR: Outlet-sjef Anker Wiinberg forventer kaos åpningsdagen 6. april. – Kontrollert kaos! er planen.

– Her kan Ålgårdbuen sette seg ned med utepilsen, tror du ikke det blir bra?!

Det er den lokale bedriften, Hey Honey, som står for det totale serveringstilbudet ved Norwegian Outlet. Både kaféen og restauranten skal driftes av Sissel Nedrebø, Marit Kommedal og Kenneth Hansen i Hey Honey.

– Vi synes det er veldig kjekt at en lokal aktør kom med det beste tilbudet. Det manglet ikke på interesserte.

DETTE ER BUTIKKENE*

PARKERING. De overordnede strategiene er klare, men

Craft

for øyeblikket er det mest oppgaver av praktisk og teknisk karakter som dominerer arbeidshverdagen til destinasjonssjefen der han sitter på kontoret i korridoren like innenfor Helsestasjonen på Ålgård. Nærmere 30 leietakere skal være klare til åpningsdagen 6. april. Lamper skal skinne, terminalene skal funke, alarmpunktene være på plass. Og så er det parkeringen. I utgangspunktet hadde han 800 plasser foran hovedinngangen. I dag er antallet noe mindre grunnet kommunens påbegynte arbeid med utviklingen av sentrum.

Han ser på flere muligheter, en av dem er å leie plasser fra Kongeparken og busse kundene videre, en annen er å leie området vis-a-vis Ålgård Landbrukssenter ved innkjørselen til Kongeparken Camping og Westernbyen.

– Jeg håper på kaos, men det må være et kontrollert kaos. De besøkende må få en god opplevelse allerede fra første stund, sier han.

Ifølge Wiinberg kommer det til å bli ”tidenes premiedryss” åpningsdagen.

– Det gjelder ikke minst for de som melder seg inn i kundeklubben via Facebooksiden før den 6. april, sier han.

– En av premiene er å få anledning til å stå for åpningen av sin favorittbutikk, samt få et gavekort i samme butikk.

Det tror vi kundene våre vil sette pris på!

IMPONERT OVER KOMMUNEN. Anker Wiinberg

skryter over Gjesdal kommune. Kaller den ”framoverlent”.

– Kommunen har tilrettelagt for oss på en helt fantastisk måte. Mens Norwegian Outlet i Vestby selv måtte finansiere rundkjøringen i forbindelse med atkomsten til senteret, har Gjesdal kommune investert 100 millioner for å legge til rette på alle måter. Vi er imponert og takknemlige!

Pågangen fra butikker som ønsker å etablere seg i Norwegian Outlet på Ålgård har vært så stor at planleggingen av byggetrinn to allerede er i gang.

– Dette kommer til å bli bra! smiler Anker Wiinberg under hjelmen.

Snart åpner han dørene inn til det som i alle fall har vært de mest omtalte hendelsen i Gjesdal på veldig, veldig lenge.

Allsport Bergans Bjørn Borg Briis Devold Eldorado Follestad Gant Hallhuber Helly Hansen Hey Honey Høyer Kari Traa Le Crueset Lee Lille Vinkel Sko Nike Peak Performence Vossatasser *Bekreftede butikker da I Gjesdal gikk i trykken.

GLEDER SEG: Vi får et langt større kundegrunnlag takket være Norwegian Outlet, sier Amfi-sjef Turid Larsen Skjæveland.

TURID SKJÆVELAND, senterleder ved Amfi Ålgård, er ikke i tvil. Inntoget til Norwegian Outlet er en vinn-vinn situasjon.

– For vår del handler det om å trekke kunder til Ålgård sentrum, og Norwegian Outlet vil utvilsomt bidra til at vi får et betydelig større kundegrunnlag, sier hun til I Gjesdal.

FASADELØFT. Byggearbeider har preget Amfi Ålgård en tid, men om få dager feires utvidelse, tre nye butikker og et betydelig fasadeløft.

– Det har sine utfordringer å ta fatt på endringer i et allerede eksisterende bygg, det kan fort bli hummer og kanari. For vår del har det vært en utfordring at den siden som får mest eksponering ut mot E39, er den minst iøynefallende. Nå får vi ny fasade, noe som vil gjøre oss langt mer synlige fra veien, påpeker hun.

GOD VAREMIX. – Hva betyr denne oppgraderingen og utvidelsen for dere?

– Det betyr selvsagt mye for oss å få et større vareutvalg. Spesielt bokhandelen som har stått på innbyggernes ønskeliste i såpass lang tid var det godt å få på plass. Men også Dressmann og Vita. Vi ønsker at innbyggerne ikke skal måtte reise ut for å handle, men finne det de trenger her. Nå får vi et veldig godt vareutvalg totalt sett!

Floriss vil få en ny og attraktiv plassering som følge av påbygget og trekkes helt ut mot inngangspartiet.

– På den måten kan blomsterbutikken ha søndagsåpent de datoene det er aktuelt, påpeker senterlederen.

SØNDAGSÅPENT? – Norwegian Outlet har ikke lagt skjul på at de vil ha søndagsåpent og jobber for å få det til.

Vil Amfi Ålgård gjøre det samme?

– Vi er ingen destinasjonsadresse, som outleten er det.

De baserer sitt konsept på tilreisende i langt større grad enn oss, sier hun.

– Per i dag har vi ikke noe ønske om å holde søndagsåpent rett og slett fordi søndagen er en veldig dyr dag. Her på senteret har vi en god del butikker som er egeneide, noe som da vil bety at butikkeierne selv må ta søndagen, og det ønsker vi ikke å presse fram slik ting er nå.

17

Sykkelekspert på Ålgård Han er sykkelmannen på Magneten Sport, men like mye er Helge Løge fra Klepp en mann i det lokale sykkelmiljøet.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun 22 LYSEBOTN OPP: Denne mannen er en over snittet aktiv turrytter.

Nordsjørittet har han også fått med seg hvert eneste år, bortsett fra ett.

Hvor mange andre ritt han har på merittlisten, vites ikke, men de er nok ikke få.

HOS MAGNETEN SPORT.

– Jeg har syklet aktivt i 24 år.

Like før jul i fjor ble Løge ansatt hos Magneten Sport med et spesielt ansvar for sykkel.

– Vi har et bredt produktspekter, alt fra brukssykler til barn og unge,

“

mødre og fedre, til high end-typer for aktive syklister som vet nøyaktig hva de skal ha, forteller han og trekker fram en moderne, sort racersykkel i merket ”Specialized”.

– Rammen er av karbon og giret er elektrisk, forteller han og viser fram off roadere i samme merke.

Det finnes så mye bra utstyr, også innen sykkelbekledning, at været ikke lengre er en fullgod unnskyldning for ikke å sykle.

BRUKSSYKLER OG HIGH END. – Dette er sykler for kjennere, nikker han.

– Vi har dem også for kvinner, i flere ulike farger og design.

Helge Løge framhever verkstedtjenestene hos sin nye arbeidsgiver.

– Vi har alltid folk i verkstedet og fikser det meste rimelig raskt, sier han.

– Det kommer selvsagt an på om vi må bestille deler eller ikke, men vi gjør alt for å betjene kundene våre så effektivt som råd er.

Helge Løge

PÅ SYKKELSETET. Som regel

sykler han til jobb.

– Jeg bruker rundt halvannen time hver vei, da med innlagt omvei, smiler han mens han viser fram den rikholdige utstyrsveggen med sykkeltilbehør, deriblant flere ulike setetyper, hansker og hjelmer.

Etter Løges mening fins der i dag så mye bra utstyr, også innen

FAGMANN: Helge Løge er ny sykkelmann hos Magneten Sport og sykler så sant han kan.

sykkelbekledning, at været ikke lengre er en fullgod unnskyldning for ikke å sykle.

– Det er dessuten bra for miljøet, legger han fornøyd til.

Kurs og Konferanse i Fjellet Det Blå Hos oss får dere den nødvendige ro for å legge strategier og ta de store avgjørelser. Vi har lokalet som passer for akkurat din samling enten det er Seterhuset fra 1600-tallet eller moderne lokaler i fjellet. Vi har dessuten utendørs teambuildingsaktiviteter hele året gjennom og 32 fantastisk hotellrom med varme og sjel.

...så mye mer enn du tror

Vi skreddersyr samlingen som passer akkurat dere.

Hjertelig velkommen.

Kontakt: 51 61 29 00, post@byrkjedalstunet.no www.byrkjedalstunet.no

18

SMÅNYTT

Vil bygge på Høljaberget.

Ny selvbetjent fyllestasjon på Skurve I begynnelsen av februar åpnet Jæren Olje AS en ny selvbetjent fyllestasjon på Skurve, den 30. i rekken.

SAMMEN MED AGDER OLJE har Jæren Olje nå til sammen 30 selvbetjente fyllestasjoner i sør-Norge.

MULTIANLEGG. Anlegget på Skurve er det første såkalte multianlegget i Norge med 100 prosent fornybart drivstoff. Her tilbys både bensin, farga diesel og blank diesel på en og samme stasjon.

– Stasjonen er ideell for alle bilister, men kanskje spesielt for trailere, da det er flere hurtigleverende pumper på stasjonen, skriver Jæren Olje i en pressemelding.

MANDAGSPRISER. Stasjonen på Skurve tar VISA-kort. I tillegg kan Jæren og Agder Oljes egne kunder benytte firmakort. Stasjonen på Skurve er en miljøstasjon, med «mandagspriser» hele uka.

Algaard Bygg AS ber kommunen revurdere deres søknad om å bygge boliger på Høljaberget.

– Skal du ha næringsliv og folk i sentrum, må du bygge rundt sentrum, sier Svein Olav Aalgaard til Gjesdalbuen.

– Det trengs ikke tunge investeringer til for å komme i gang på Høljaberget. Infrastrukturen ligger klar, så det er mulig å bygge boliger til en rimeligere pris, fortsetter han.

Da rådmannen anbefalte å avslå søknaden om boligbygging på Høljaberget i september i fjor, var ett av argumentene at grøntområdet burde bevares. Til avisen sier Aalgaard: – Vi har planer om å bevare grøntområdet. Hvis det blir bygging, vil grøntområdet på Høljaberget fremdeles være større enn noen av de andre sentrale grøntområdene på Ålgård.

Aalgaard Bygg har også tilbudt seg å gjøre området lettere tilgjengelig for innbyggerne.

TOR EGIL BAKKEN, daglig leder ved Gjesdal Gjestgiveri, opplever omsetningsøkning i restauranten, men har færre overnattinger. Nå håper han på Norwegian Outlet-effekten.

MATSERVERINGEN ØKER I FJOR HØST startet Gjesdal Gjestgiveri med take away, noe som har slått an.

– Torsdager mellom 15-17 har vi merkbart større pågang enn ellers i uken, sier han og forteller at kundene kan velge mellom tre ulike hamburgermenyer.

HAMBURGER GIR SYNERGIER. For Bakken var det viktig å få flere kunder inn i Gjestgiveriet.

– Mange har ikke vært her før.

Jeg har flere eksempler på at hamburgerbestillingen har resultert i bordbestillinger til restauranten, sier han fornøyd.

Også i restauranten registrerer han en økning, men når det gjelder selve kjerneproduktet, overnattingene, så er kurvene på nedadgående.

FÆRRE OVERNATTINGER. – Oljenedgangen merkes. Vi har inntil nå for eksempel hatt en god

del overnattinger i forbindelse med ulike kurs ved Kranskolen på Skurve.

Nå sender ingen folk på kurs uten at de må.

Gjestgiveriet hadde tidligere også 8-10 årlige såkalte pårørendekurs i regi av Sjømannsmisjonen, alle med en varighet over flere dager og med mange deltakere.

Disse er relatert til oljeindustrien og har derfor blitt kraftig redusert i antallet. I år har Bakken bare tatt imot bestilling på to eller tre slike kurs.

HÅP TIL NORWEGIAN OUTLET. Bakken er likevel forsiktig optimist med tanke på Norwegian Outlet som nå nærmer seg åpningsdagen.

– Vi håper blant annet å kunne huse flere av folkene som kommer for å sette opp de enkelte butikkene og gjøre dem klar til åpningsdagen. Og så er vi selvsagt spent på hvordan den nye attraksjonen vil slå ut i forhold til turisttrafikken hit generelt sett, sier han.

Vi i Gilje er fleksible på det meste, bortsett fra kvaliteten.

gilje.no

19

ENGASJERTE: (F.v.) Øystein Hovden, Hilde Hompland, Bente Hovin Thorsen, Terje Friis Thorsen og Anne Rørnes.

Hvordan blir Ålgård torg? Ålgård torg er stort og utgjør nær fem og et halvt mål. Til sammenlikning er Jernbanetorget i Oslo fem mål. Hvordan skal denne plassen bli et innbydende torg som innbyggerne i Ålgård faktisk tar i bruk?

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

F

or å skape et intimt og forhåpentligvis levende torg, har arkitektene som mandag 22. februar presenterte sine forslag til utforming av Ålgård torg, alle skissert torget i ulike soner eller delområder.

TILFREDSSTILLENDE OPPMØTE. I overkant av 50 frem-

møtte hadde fordelt seg rundt bordene i lokalet i andre etasje på Amfi Ålgård denne kvelden. Ifølge arkitektene Ragnhild Momrak og Marit Justine Haugen, et imponerende antall.

– Vi har vært på liknende arrangementer der det kun har sittet fire personer i salen, så dette er meget bra, sier Haugen i Haugen/Zohar Arkitekter som står bak alternativ én. De to kan ikke få fullrost Gjesdal kommune nok.

– Medvirkning er noe av det viktigste i prosesser som dette. At folk 20

får muligheten til å ytre seg bygger eierskap, påpeker Haugen.

– Det typiske er jo at folk kommer med negative reaksjoner i etterkant.

Her har innbyggerne i Ålgård og Gjesdal anledning til å komme med sine innspill og reaksjoner nå, ivrer Momrak som står bak alternativ to.

MÅ VÆRE ENKELT Å HOLDE.

På ett av bordene sitter Øystein Hovden, Hilde Hompland, Bente Hovin Thorsen, Terje Friis Thorsen og Anne Rørnes og diskuterer ivrig. Hovin Thorsen er blant annet opptatt av solforholdene: – Vi må unngå at det settes opp bygninger som skygger for solen. Jeg ser bare hvor lite lys som slipper til i for eksempel Langgata i Sandnes. Vi må passe på at vi ikke får slike tilstander hos oss, påpeker hun.

Bordet er skjønt enige om at både

“

Medvirkning er noe av det viktigste i prosesser som dette. At folk får muligheten til å ytre seg bygger eierskap, Marit Justine Haugen

sand og plen i seg selv er fint, spørsmålet er bare om det funker på Ålgård.

– Vinden kommer til å ta sanden, smiler Hovin Thorsen hoderystende.

– Nei, mest mulig stein som gjør det ryddig og enkelt å holde.

LOKSTALLEN VIKTIG. Haugen/ Zohar Arkitekter er opptatt av å fremheve lokstallen som torgets generator og vitale sentrum, noe som gjør at de også har etablert en romslig torgplass foran lokstallen for å kunne skape tilleggsarrangementer og –aktiviteter.

Ragnhild Momrak og Dronninga Landskap har på sin side gitt lokstallen et mer grønt og intimt preg slik de også tenker seg torget oppdelt i ulike lunder som for eksempel kirsebærlunden.

Mens Per-Olav Hagen i C.F. Møller ser for seg et tilbygg til Lokstallen, terrasser for uteservering og en karakteristisk pergola til det de har kalt ”bystranda”.

ÅLGÅRD TORG BESTEMMES

ARKITEKTER: Marit Justine Haugen (t.v.) og Ragnhild Momrak presenterte hvert sitt forslag til Ålgårds torg.

De tre Oslobaserte arkitektkontorene har selv om de presenterer ulike forslag, samarbeidet fram til nå og ser også for seg at de skal gjøre det i fortsettelsen.

– Løsningen vil nok bli en slags fusjon av disse tre, tror Haugen og Momrak.

BOLIGER RUNDT TORGET. I alt 600 boliger skal etableres i Ålgård sentrum, de fleste av dem rundt Ålgård Torg.

– Det er også lagt opp til nærings-

INNSPILL: Alle som kom fikk muligheten til å levere sine forslag og innspill.

SKISSE 1: Her presenteres alternativ én.

ÅLGÅRD ER ÅLGÅRD. Alle som var til stede under møtet den 22. februar fikk anledning til å krysse av for det torgalternativet de likte best og ellers komme med innspill og reaksjoner i forhold til området som sådan.

Tidligere på dagen hadde ungdommer i Ålgård fått anledning til å komme med sine synspunkter. De hadde et samstemt innspill til arkitektene fra hovedstaden: Husk at sol og finvær ikke akkurat er det Ålgård har mest av.

områder på bakkeplan, forteller Sven Olav Jensen, prosjektleder for sentrumsutviklingen i Ålgård. Han forteller at de smale blokkene som planlegges langs elvebredden på nedsiden av Norwegian Outlet, kan bli opptil åtte etasjer høye og viser ellers hvordan grøntområder skal anlegges langs elvebredden i sentrum.

– Her skal det være trær og lekeområder, viser han.

Ifølge planen skal Ålgård Torg være ferdig innen utgangen av 2017, mens sentrumsgata åpnes i oktober i år.

VI SØKER TOMTER I HELE ROGALAND! Å bygge ny bolig eller den ultimate familiehytta er drømmen for våre kunder, men ikke alle eier egen tomt. Derfor søker BoligPartner tomter i hele Rogaland for våre kunder.

Har du stor hage eller eiendom som kan utvikles til boliger eller hytter? Kontakt BoligPartner i dag og få rask og god fortjeneste! BoligPartner ordner alle formaliteter.

Tjen gode penger på din eiendom!

Tomter i Stavanger, Sandnes og Sola Kontakt daglig leder Guttorm Skretting 98 28 57 45 | guttorms@boligpartner.no

Tomter i Ryfylke og Randaberg Kontakt daglig leder Øyvind Hebnes 908 28 531 | oyvindh@boligpartner.no

Tomter på Jæren, Dalane og Gjesdal Kontakt daglig leder Martin Vold 976 63 633 | martinv@boligpartner.no

21

TARGET INTERVENTION MED NY TEKNOLOGI

TIL EKSAMEN I SAUDI-ARABIA I over tre år har de jobbet med å utvikle en helt ny teknologi. Nå er de like ved målet.

I mai tester verdens største oljeprodusent Ålgård-bedriftens nye brønnteknologi.

T

estutstyret sendes fra Opstad til Saudi Arabia denne måneden. Daglig leder, Monika Bakke Malmin, drar om ikke lenge etter sammen med fire av de ansatte som til tider har jobbet natt og dag for å utvikle og teste det nye utstyret som verden så langt ikke har sett.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

PÅ DEN SIKRE SIDEN. – Det er viktig at vi får være med å overvåke utstyret i funksjon, sier hun og forteller at selve operasjonen ikke tar mer enn et par-tre døgn, men at det vil bli en god del arbeid både i for- og etterkant.

Samarbeidspartneren i Saudi-Arabia er ingen ringere enn Saudi Aramco, landets eget oljeselskap og verdens desidert største oljeprodusent.

– Nervepirrende?

– Vi har sendt ned to nøyaktig like utstyrssett for å være på den sikre siden, smiler hun.

UTSTYR SOM TENKER SELV.

Den nye teknologien er det man på fagspråket kaller et intelligent nedihullsverktøy.

– Med denne teknologien har vi til enhver tid kontroll på hva som gjøres i brønnen og hvor. Vi kan konsentrere innsatsen om et tydelig avgrenset område, få beskjed om når utstyret begynner å jobbe og om det oppstår vansker undervegs. Så snart operasjonen er utført, gir utstyret selv beskjed til datamaskinen på overflaten, forklarer hun.

Målet med utstyret er å øke produksjonen i eksisterende olje- og gassbrønner.

– I mange tilfeller kan vårt utstyr bidra til at produksjonen øker med opptil femti prosent, sier hun.

Daglig leder, Monika Bakke, kan endelig se målstreken.

Snart er verktøyet verden aldri før har sett, ferdig.

T.v. Kenneth Øksnevad, bak Sondre Frantsen Tolo.

22

TOVEIS KOMMUNIKASJON.

– Det finnes mye godt verktøy på markedet i dag, utfordringen er om det faktisk fikser det vi ønsker at det skal fikse, sier Bakke Malmin.

Med Target Interventions intelli-

Ålgård

SOLBAKKANE | REKKEHUS K12

VISNING ETTER AVTALE

gente løsning sørger sensorer for at informasjon ikke utelukkende går fra datamaskinen og ned til utstyret under vann, men også fra utstyret og opp. Det gir helt andre muligheter.

BEGYNNER MED DE STØRSTE. – Hvorfor satser dere utelukkende i Saudi-Arabia og Nord-Amerika og ikke i Norge?

– Norge er et lite marked sammenliknet med disse to. Dessuten er prosessene mer omstendelige.

Men både Norge og etterhvert også Asia er interessante markeder for Bakke Malmin og co., med tiden.

– Vi må først konsentrere oss om de markedene vi har jobbet oss inn i. Mest sannsynlig er vi i gang med kommersiell drift allerede før årsskiftet og kan begynne å produsere utstyr for utleie, sier hun.

Fram til nå har Target Intervention utelukkende drevet med utvikling, noe som krever store investeringer.

– Vi hadde aldri vært der vi er nå uten investorene fra Saudi-Arabia og Nord-Amerika, sier hun enkelt.

– For oss var det viktig å få med oss oljeselskaper på eiersiden.

Kunder som ser behovet for det vi holder på med, som kan bidra til å justere løsningene vi kommer med og som også kommer med behov for nye løsninger som vi igjen kan utvikle, sier hun.

Prisantydning: 3 490 000 BUD ØNSKES!

Lave omkostninger Adresse: Blåklokkeveien 57 BRA: ca. 103 m2 Soverom: 2 Byggeår: 2015 Visning: Etter avtale med selger.

Salgsansvarlig: Unni Oftedal | Tlf. 400 73 450 unnio@jadarhus.no www.jadarhus.no

ORDEN

BLEST

OGSÅ NORD-AMERIKA. Da hun sammen med oljegründer Stig Bakke for noen år tilbake dro til Nord-Amerika for å diskutere nedihullsteknologi med oljeselskaper der, var oljekursen på et lang høyere nivå enn dagens. Amerikanerne var opptatt av å utvinne mest mulig olje og mindre interessert i hvordan de bedre kunne utnytte eksisterende brønner.

– For dem kostet det lite å bore nye hyll, sier Bakke Malmin.

Dagens ekstremt lave oljekurs tvinger imidlertid også amerikanerne til å tenke nytt. For Target Interventions del innebærer det blant annet at det amerikanske selskapet Chevron har gått inn på eiersiden i selskapet, og til høsten kjøres den nye teknologien til Ålgård-bedriften i en av Chevrons brønner.

– Nedgangstider er gode tider for oss som jobber med ny teknologi. Markedet jakter på nye løsninger og folk er langt mer lydhøre, erfarer Bakke Malmin.

Populært rekkehus med flott utsikt mot vest.

God planløsning.

Oppgradert kjøkken.

på økonomien med ditt lokale regnskapsfirma.

Vi tar imot deg til en regnskapsprat enten ditt regnskap er stort eller lite.

Vi tilbyr tjenester innen blandt annet: regnskap lønn årsoppgjør rådgivning / budsjett Kontakt oss for tilbud og tjenester, og få orden på økonomien.

Gjesdal Regnskap AS I Postboks 166 I Krambugata 15, 4330 Ålgård I Tlf. 51 61 54 00 I Fax 51 61 54 01 I E-post: gjesdal@gjr.no I www.gjesdal-regnskap.no

UNIKT MANNSKAP. Bakke Malmin er klar på at Target Intervention skal være en teknologibedrift og har allerede nye prosjekter på vent.

– Vi skal være et innovasjons- og utviklingsmiljø, og den gjengen vi har her nå, er helt unik, fastslår hun.

– En ting er fagkunnskapen. Den er på plass og vel så det. Men like viktig er innstillingen. For å utvikle produkter ingen har sett før, kreves folk med drive og stayerevner. Folk som ikke lar seg vippe av pinnen når det butter imot, for det gjør det garantert!

Monika Bakke Malmin skryter av de ansatte i bedriften.

– Vi hadde aldri vært der vi er nå uten dem!

23

GLEDER SEG: Pizzabakeren-eierne Tor-Jan Stokkedal og Ingunn Stokkedal, sammen med daglig leder for Pizzabakeren på Opstad, Marianne Tjetland.

Nå med enda bedre service – Kapasiteten var rett og slett sprengt i Meierikrossen. Nå kan vi love kortere ventetid også i travle kampanjeperioder, ivrer ekteparet Stokkedal som har drevet Pizzabakern på Ålgård i til sammen 12 år.

D

en 1. mars klokken 11.00 kunne endelig daglig leder Marianne Tjetland åpne dørene til det flunkende nye pizzalokalet på Opstad. Sammen med Nordbohus, som eier det nye bygget, har Pizzabakeren fått planlegge lokalene sine ned til minste detalj, og I Gjesdal får en omvisning én uke før åpningsdagen.

EGET BAKERI. – Her er bakeriet!

Ingunn Stokkedal åpner døren til et langstrakt, lyst rom med avsug og golv24

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun belegg ikke bare der vi trår, men også på veggene rundt.

– Så det skal være enklest mulig å holde rent, forklarer hun og gjør oss oppmerksomme på døren inn til kjølerommet.

– Pizzabunnene trilles direkte inn her og hentes enkelt ut på andre siden.

Her skal også pizzabunnene til Ålgård-utsalget bakes ut.

4-6 MILLIONER. Marianne Tjetland kommer direkte fra pizzabunnbaking i det gamle til det nye lokalet.

– Jeg har vært gjennom det meste

av driften og er klar, smiler hun før hun legger til at det selvsagt ikke går an å forberede seg på alt. Som eierne er hun spent på hvor stort trykket vil bli på Opstad.

– Vi har budsjettert med rundt 4 millioner i omsetning dette året, - eller mellom fire og seks millioner, opplyser Tor-Jan Stokkedal. Årsomsetningen i Meierikrossen ligger til sammenlikning på rundt 12 millioner kroner.

– Vi regner med at tallene mest sannsynlig vil falle noe der dette året, - som følge av at vi nå får to utsalgsst-

NYTT PIZZASTED PĂ… OPSTAD

Hun har ansatt ti personer til det nye utsalget pü Opstad. – I starten skal vi ogsü ha med oss noen folk fra Pizzabakerne pü Ålgürd, fortsetter hun.

eder pü Ålgürd. Det blir spennende ü følge utviklingen, fastslür han.

60.000 PIZZAER I ÅRET. NÌr 60.000 pizzaer selges ürlig over disk hos Pizzabakeren i Meierikrossen pü Ålgürd. – Det blir seks pizzaer i üret per gjesdalbu det, gliser Tor-Jan Stokkedal.

Med det nye utsalgsstedet pü Opstad hüper de tre ü tiltrekke seg ikke bare Ålgürdsbuer, men ogsü folk fra Rossüsen og Figgjo. Trafikken til og fra Kongeparken er ogsü tatt med i regnestykket. – Beliggenhet har om ikke alt ü si, sü utrolig mye. I Meierikrossen har vi en av de beste eksponeringene i hele Pizzabakeren-kjeden, mener ekteparet Stokkedal. – Men kundene vüre er ikke et resultat av E39, det er først og fremst de lokale som handler hos oss, legger Tor-Jan til. Ifølge ham har de drevet godt siden dag Ên, men det har ikke utelukkende med beliggenheten ü gjøre.

â–ˇ

PERFEKT LOKALE. Den lange disken du møter nür du kommer inn i det nye lokalet har plass til to kassaapparater. Det blir ogsü fire ventebord

NĂŚr 60.000 pizzaer selges ĂĽrlig over disk hos Pizzabakeren i Meierikrossen pĂĽ Ă…lgĂĽrd.

VĂ…RNYTT Dekk vĂĽrens bord med fargerikt porselen fra Figgjo fabrikkutsalg.

GODE FOLK. – Vi har gode folk med oss! Dessuten jobber vi i bedriften selv. Jeg kan godt fü en telefon fra en av de ansatte som lurer pü om jeg kan ta hans eller hennes vakt, forteller Ingunn. Noe hun gladelig ogsü gjør. – Men det betyr at vi ogsü kan stille krav andre veien, smiler hun og skryter av de ansatte som i Meierikrossen teller 24 stykk. – Ingen gür hundre prosent, og de fleste er skoleelever eller studenter som jobber ved siden av skolegang og fritidsaktiviteter. – Vi vil helst ha folk som er aktive! ivrer Ingunn som ektemannen presenterer som �direktøren� i selskapet. – Det viser seg at de som har mange jern i ilden som regel ogsü har mest kapasitet, skyter Marianne inn.

Åpningstider Man-ons, fre 10-17|Tor 10-19|Lør 10-15|Søn 12-17 Mail butikk@figgjo.no Telefon 94 00 10 43/94 00 10 44 Du finner oss ved E39 like før Kongeparken, 25 min fra Stavanger.

Facebook figgjobutikk Instagram figgjo_fabrikkutsalg

www.figgjo.no

LA 2016 BLI DITT STERKESTE Ă…R r 5SFO BMMF EBHFS r QS NOE r *OHFO CJOEJOHTUJE

ved vinduet. De ansatte har fullt overblikk over lokalet selv nür de stür ved disken og kutter grønnsaker. – Vi er utrolig godt fornøyd og gleder oss til ü ta imot nye og gamle kunder, sier de tre.

GRATI

PRĂ˜VE

S

UKE

4FOE 1 3‹7&6 ,& til 204 0

Meld deg inn pĂĽ evofitness.no EVO Ă…lgĂĽrd, Ă…lgĂĽrdsheia 6 25

GJESDAL KONSERTHUS ÅPNER MED ISAAC ELLIOT

Stjernespekket i Gjesdal konserthus Med Isaac Elliot som første artist i Gjesdal Konserthus, viser Håkon Lund og Kongeparken at det er fullt mulig å innhente dagens stjerner til 80-tallets store konsertarena.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

A

t det kommer flere både internasjonale og nasjonale stjerner til den nye scenen i Ålgård, er hevet over enhver tvil. Men akkurat hvem som kommer og når, holder Lund og hans team foreløpig ganske tett til brystet.

team i organisasjonen som jobber med program og booking for konserthuset og for de øvrige fasilitetene i bygget.

Produksjonsselskapet PAP as som i mange år har vært leietakere, fortsetter sitt leieforhold med Gjesdal Konserthus.

TO SCENER. Gjesdal Konserthus blir ellers et lokale og en scene som kan leies ut til ulike formål som konferansSOLIDE NAVN. I Gjesdal møter er, årstreff, storsamlinger eller konsertlekemester og nå også konsertmester Håkon Lund i et kaldt, men imponeren- er hele året gjennom. de amfi med plass til 3.500 mennesker.

Selve amfiet er ikke isolert, men kan varmes opp, noe som blant annet – Kan du gi eksempler på artister blir gjort under det årlige Landstreffet dere tenker som aktuelle for denne til russen. Det store sceneområdet deriscenen framover? mot, er tett, varmt og godt og så stort at – Idol, The Voice og So you det er et konsertlokale i seg selv. think you can dance er eksempler på – Her får vi plass til opp mot 1000 interessante konsepter for oss. Ellers ser vi på gode, solide internasjonale og mennesker, mener Lund som ser for seg dette lokalet brukt til mer intime nasjonale navn, svarer Lund.

Han påpeker at Kongeparken Amfi, konserter og til lokale oppsetninger.

– En ypperlig konsertscene for nå altså omdøpt til Gjesdal Konserthus, er perfekt for de gode, intime konsertene. band, korps, dansegrupper og kor i området, mener han.

– Her er det ikke så stort at det blir upersonlig. Mange har hatt flotte konsertopplevelser her, noe vi nå også KOMMUNENS KULTURHUS? skal sikre for framtiden.

Gjesdal Kulturskole er allerede invitert til å benytte seg av denne konsertsceFAMILIEPROFIL. Kongeparken nen som en gave i forbindelse med kommer først og fremst til å kjøre Kongeparkens 30-årsjubileum i år. arrangementer og konserter i Gjesdal – Det er vår 30-årsgave til kommuKonserthus i sommermånedene, når nen, smiler Håkon Lund. fritidsparken har sin høysesong. For dem – Vil dette også bli en ordning i er det viktig å signere artister som passer fortsettelsen? det familiemarkedet de opererer i.

– Akkurat det har vi ikke tatt still– Vi kommer til å ha en klar og ing til, sier han. tydelig familieprofil på det vi står bak Til Nrk Rogaland tidligere i år utav arrangementer og konserter, sier talte Lund at de ville se på muligheten Håkon Lund. Landstreffet kommer for amfiet som et kulturhus for komimidlertid til å gå av stabelen som munen. Ordfører Fjeldsbø imøtegikk tidligere, med artister og program som initiativet og mente at amfiet kunne passer russen som målgruppe. være én av flere alternative kulturscen– Landstreffet ansees som et eget er og slik spare kommunen for en tung konsept og vil bli arrangert i samme investering. form som tidligere, sier han og forteller Hvor langt har kommunen og at Kongeparken har etablert et eget Kongeparken kommet i forhold til dette?

26

– Vi har ikke fått snakket i detalj om saken enda, svarer Lund som imidlertid er i full gang med oppgraderingen av tidligere Kongeparken Amfi.

“

Her er det ikke så stort at det blir upersonlig.

Mange har hatt flotte konsertopplevelser her, noe vi nå også skal sikre for framtiden.

Håkon Lund

BYGGET OPPGRADERES. – Vi går gjennom alt av utstyr, sikkerhet og publikumstilbud, forteller han.

Det meste er ting publikum verken vil se eller merke, men også toalettfasiliteter, garderober og serveringstilbud blir oppjustert, godt synlig og merkbart for de fleste, skulle vi tro.

Håkon Lund har ikke eksakte tall på hvor mye som må investeres, men vil heller ikke antyde noe. Sier bare at det er betydelige beløp. Planen er at første fase skal være ferdig til april-mai, like før årets Landstreff går av stabelen.

NYE STORHETSTIDER. Kongeparken Amfi var den største konsertarenaen i Rogaland på midten av 1980-tallet.

Nå ser det ut til at også dagens stjerner og artister fra både inn- og utland vil innta scenen i Gjesdal Konserthus som altså gründeren Gabriel Ålgård først anla for 30 år siden.

GJESDAL KONSERTHUS ▷

Størrelse: 3000 m2

▷

Hovedscenen: 500 m2

▷

Sitteplasser: 3.500 stk

▷

Antall scener: To

▷

Lagerplass

▷

Lyd- og TV-studioer

▷

Øvingslokaler

▷

Mediesenter

▷

Backstageområde

Kongeparken Amfi blir Gjesdals nye konsertscene. Her fra et tidligere sommerarrangement.

Sceneområdet i konserthuset rommer opptil 1000 mennesker og kommer også til å bli brukt til ulike konserter.

Kongeparken Amfi, omdøpt til Gjesdal Konserthus.

STORE PLANER: Lund ønsker konsepter som Idol, The Voice og So you think you can dance velkommen til Gjesdal Konserthus som nå oppgraderes.

27

28

Fiskeforskning setter Dirdal på verdenskartet TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

Tor Andre Giskegjerde, Per Marton Hølland og Ine Østrått Egeland i EWOS Innovation i Dirdal sjekker laksestørrelsen ved forskningsanlegget i Dirdal.

29

LAKSELUS: Tove Helen Gilje fra Gilja frir laksen fra lakselus som så skal videre i forsøkskjeden.

I sommer ble Ewos Innovation i Dirdal kjøpt opp av amerikanske Cargill, et av verdens største privateide konsern med totalt 154.000 ansatte fordelt på 70 forskjellige land. Dette gir ifølge den norske ledelsen enorme muligheter for forskningsanlegget innerst i fjorden.

NØYAKTIG: Lab-koordinator Kristine Fjermestad kontrollerer deler av forskningsforsøkene.

blir Cargills flaggskip for forskning og utvikling innen akvakultur, fiskefôr og -helse. En ting er alle de nye mulighetene det gir de rundt 40 ansatte ved forskningssenteret i Dirdal. Som del av et stort konsern kan de i prinsippet søke seg inn i prosjekter de fleste steder i verden og opparbeide seg verdifull kompetanse både rent faglig og kulturelt. I tillegg ser Giskegjerde for seg at anlegget i Dirdal kommer til å få besøkende fra hele verden, og det i langt større grad enn de fram til nå har opplevd. Dessuten er det åpenbart at den kompetansen som er utviklet i Dirdal nå tenkes anvendt og tilpasset også andre fiskeslag.

BEST I VERDEN. – Laksen utgjør bare en bitteliten del av all fisken i verden, men det er på laks forskningen i måtte sørge for at ingen har kommet lengst og det er her den av de ansatte var på jobb er absolutt mest sofistikert, forteller da vi viste amerikanerne Giskegjerde. Han har ikke anledning til å uttale seg om anlegget i Dirdal rustes for rundt på anlegget her ytterligere vekst, men viser til det måli sommer, humrer Tor rettede oppkjøpet som et svar i seg selv.

Andre Giskegjerde. Ifølge visittkortet – Det amerikanske gigantkonsernet bærer han tittelen ”Director Operation prikket oss ut. De hadde prøvd Nuand Infrastructure”, noe som betyr at han har ansvar for alt av teknisk utstyr treco, et av verdens ledende selskaper i Ewos Innovation. I tillegg til anlegget på området, men det ble ikke aktuelt.

Av alle verdens forskningsmiljøer på i Dirdal innebærer det også et forskfiskeoppdrett, –fôr og havbruk, kastet ningsanlegg i Chile. de altså øynene på Dirdal. Det er klart Amerikanerne ble synlig impodet gjør oss stolte! nert over det de fikk se ved anlegget Foreløpig er de eneste merkbare i Dirdal, og det tok ikke lang tid før endringene for de ansatte ved anlegget i salget var et faktum. En ny æra for Dirdal et forsterket fokus på sikkerhet. forskningsanlegget i Dirdal har med Hjelmbruk, vernebriller og ulike former andre ord allerede begynt. for merking enten det gjelder dørterskler, trappetrinn el.l., er påkrevd.

EN VERDEN AV – Cargill er ekstremt opptatt av sikMULIGHETER. På skiltet langs kerhet og har folkene i fokus, påpeker veien står det fortsatt ”EWOS Innova- Giskegjerde og finner fram Cargills tion”. Dette skal etterhvert endres til etiske retningslinjer. Å forankre virkCargill, som er navnet på det amerisomheten i etiske verdier, er viktig for kanske selskapet. Oppdrettsanlegget amerikanerne og er nå også styrende i Dirdal er satt på verdenskartet og for virksomheten i Dirdal.

V

–

30

Maskiner sørger for at laksen kommer i hvert sitt kar, alt etter størrelse.

DER SJØ OG ELV MØTES.

▷ Oppdrettsanlegget i Dirdal er satt på verdenskartet og blir amerikanske Cargills flaggskip for forskning og utvikling innen akvakultur, fiskefôr og -helse.

Hvorfor nettopp Dirdal i sin tid ble valgt som et sted for forskning og utvikling på oppdrettslaks og fiskefôr, ligger 30 år tilbake i tid. Det var på midten av 80-tallet at Sandnesgründer Sjur Svabø bestemte seg for å satse på oppdrettslaks. Flere lokasjoner ble vurdert, men plasseringen i Dirdal, i ”Osen”, der sjø og elv møtes, pekte seg ut. Og våren 1986, samme året som Kongeparken stod ferdig, startet Norsk Bioakva sin virksomhet. Lite ante Svabøe og Co. den gang at dette skulle bli starten på et innovativt eventyr.

– Vi var bare tre ansatte til å begynne med, minnes stasjonsbestyrer Per Marton Hølland, som fortsatt jobber ved anlegget og som ikke kan tenke seg noe annet. Han husker blant annet at ysteriet ved Byrkjedalstunet ble benyttet til rognproduksjon det første halvåret og må smile ved tanken.

Mye har skjedd siden den gang...!

FISKEFÔR OG FISKEHELSE. I dag gjennomføres rundt 80 forskjellige fiskeforsøk i året på det over 20 måls store området. I 17 bygg utføres kontinuerlige forsøk for å forbedre fiskefôr og sikre fiskehelsen. Ewos Innovation har 480 kar med laks i alle størrelser, en MR-maskin verdt flerfoldige millioner der alt av næringsstoffer gjennomgås til minste molekyl og et fiskeforsøksanlegg som kan omrokkeres alt etter omfanget av det enkelte forsøk.

– Her tester vi fôrkvalitet og laksens opptak av næring, ser på hvilke næringssammensetninger som gir det beste og mest effektive fôret, og vi jobber kontinuerlig med utviklingen av antistoffer mot lakselus, forteller Hølland.

Anlegget i Dirdal mottar bestillinger fra forskere over hele verden.

EWOS Innovation har utviklet en kompetanse i verdensklasse.

– De tre hovedfeltene våre er råvar-

DIRDAL PÅ VERDENSKARTET

NÆRINGSOPPTAK: Tove Gilje sjekker hvordan laksen tar opp næringen fra fôret.

er til fiskefôr, fiskehelse og prosessteknologi, oppsummerer Giskegjerde.

EVENTYRLIGE PRISER. Mens Rogaland preges av nedslående nyheter fra oljeindustrien, opplever oppdrettsnæringen stigende kurver.

– Akkurat nå er prisene eventyrlige.

Næringen har ikke klart å produsere nok laks i forhold til etterspørselen, sier Giskegjerde.

– Derfor stiger prisene til himmels. Men bransjen har likefullt et PR-problem. Det er en myte at antibiotika tilsettes i fiskefôret. I dag blir det praktisk talt ikke brukt antibiotika i fiskefôr i det hele tatt, men stadig opplever vi presseoppslag som sier det motsatte. Han forsikrer at EWOS produserer funksjonelle fôr basert på naturlige råvarer, og forebygging av lakselus står sentralt ved anlegget i Dirdal.

– Vi utvikler fôr som skal holde fisken frisk når den går gjennom perioder preget av stress, eller fôr som skal sørge for at laksen blir raskere frisk etter en sykdomsperiode, forklarer han.

– I tillegg utvikler vi fôr som gjør at lakselus ikke fester seg på laksen, noe som betyr at livssyklusen til lusa brytes. Også dette fôret baserer seg på naturlige råvarer.

NY: Ine Østrått Egeland er ikke helt ferdig med Masterstudiet, men er allerede i gang i sin nye jobb ved EWOS Innovation i Dirdal.

Fra Orre til Dirdal Elin Grødeland kjører fra Orre langs jærkysten og til EWOS Innovation hver eneste dag, - noe hun har gjort siden 2007.

– DET ER ET STYKKE Å KJØRE, du blir ikke lei?

– Jo, kommer det kontant fra Grødeland som bestyrer produksjonsanlegget til EWOS Innovation i Dirdal. Her kjøres prøveproduksjoner på ulike pellet blant annet for å teste ut hardhetsgrad og effekten av ulike råvaresammensetninger.

MATFAG. Hennes vei til oppdrettsforskningen gikk via matfag og industrielle prosesser på videregående. Det var læreren som skaffet henne arbeidstrening i Dirdal.

– Jeg kan huske at jeg ikke hadde det spor lyst. For det første var EWOS Innovation helt ukjent for meg, og for det andre var Dirdal langt borte.

FÅ UTSKIFTNINGER. Lang reisevei til tross, Elin Grødeland følger ikke med på stillingsannonser. Til det trives hun for godt ved forskningsanlegget i Dirdal.

– Det er et utrolig godt miljø her.

Veldig få utskiftninger. Dessuten er arbeidet spennende.

NI ÅR. Men det skulle ikke gå lang tid før Elin ikke kunne tenke seg noe annet. Da hun fikk tilbud om lærlingeplass var hun snar til å takke ja. Nå har hun jobbet i bedriften i ni år.

FLERE FAGRETNINGER. De som jobber ved anlegget i Dirdal har ulike bakgrunner og utdannelser. Mange av dem kommer fra fiskenæring og helse, men flere er også ingeniører, fysiologer, biologer og økonomer.

At EWOS Innovation, eller Cargill som virksomheten nå kommer til å hete, er et interessant sted for unge gjesdøler, kan det ikke være tvil om.

– Halvparten av dagens stab bor i Gjesdal.

Resten kommer stort sett fra Sandnes og Jæren, sier Giskegjerde og Hølland som ser store muligheter for forskningsmiljøet i Dirdal. Dessuten er oppdrettsnæringen i vekst.

Joda, det kommer til å foregå mye interessant langs sjøkanten i Dirdal framover.

NI ÅR GÅR FORT: Elin Grødeland fra Orre på Jæren begynte som lærling. Nå har hun jobbet ved forskningsanlegget i Dirdal i ni år.

31

I BUTIKK: Greta Holsvik stortrives blant kvalitetsporselen i Fabrikkutsalget til Figgjo.

32

FABRIKKUTSALGET PÅ FIGGJO FORTSATT NYTT FOR MANGE

Porselen i verdensklasse Kvalitetsporselen fra Figgjo etterspørres av kunder over hele verden. Til Fabrikkutsalget på Figgjo kommer de fra Australia, USA, Canada og Japan. Likevel er det fortsatt mange i Gjesdal som ikke aner at butikken fins.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

T

–

uller du?

– Vi har stadig kunder innom, fra nærområdet, som er her for aller første gang. Som ikke har visst om oss, eller som har trodd at Figgjofabrikken var nedlagt.

Butikkleder Jane Herigstad smiler avvæpnende.

– Det hadde jeg aldri forestilt meg da jeg begynte her som butikkleder for rundt to og et halvt år siden.

NORSK INDUSTRIHISTORIE.

Herigstad, som bor på Ålgård, har en nærmest livslang historie med Figgjo.

Foreldrene jobbet begge i produksjonen, noe hun selv også etterhvert gjorde, og allerede som 15-åring stod

INNOVATIVE: Først ute med #-dekor.

hun bak disken i fabrikkutsalget den gang det var en del av fabrikken. I dag er utsalget anlagt i egne lokaler like ved Figgjoelva, en lys og tiltalende butikk med museum innerst i lokalet.

– Vi tar kunden gjennom en viktig del av norsk industrihistorie, sier Jane Herigstad stolt.

– Figgjo viser at det går an å drive produksjon i Norge, og dette gir oss et mye større register å spille på enn i en vanlig butikk.

Herigstad har blant annet butikkerfaring fra Princess: – Der er det varer fort inn og fort ut som gjelder. Her jobber vi helt annerledes.

– Vi har for eksempel 3557HH, alt går på artikkelnummer her, ser du,

“

Vi tar kundene gjennom en viktig del av norsk industrihistorie!

Jane Herigstad

- som ble lansert i 1962, som vi selger enda! supplerer kollega Greta Holsvik som har jobbet i Figgjo i til sammen ni år. Mest i Fabrikkutsalget, men hun har også jobbet på kundeservice og kjenner på samme måte som Herigstad godt til hele produksjonskjeden.

POPULÆRE VERDE. – Vi opplever for eksempel at kunder kommer inn og skal ha Verde-servicet som de tydeligvis ikke vet hva er, men som de har fått anbefalt, smiler Jane.

– Verde er blitt et merkenavn som flere har festet seg! fastslår Holsvik. På nettsidene beskrives det slik: ”Figgjo Verde er en hensiktsmessig og fokusert, funksjonell og elegant serie som har et moderne skandinavisk formspråk med

NOSTALGI: Flere kjenner nok igjen disse...!

33

FABRIKKUTSALGET PÅ FIGGJO FORTSATT NYTT FOR MANGE

formelementer fra Østen. Tallerkenene har åpen og stor spiseflate. Seriens krus er blant Figgjos mest populære.” Serien ble da også tildelt Merket for God Design i 1996.

– Du har garantert sett koppen, med hank fra topp til bunn, - god å holde i, beskriver Greta.

75 ÅR I ÅR. Figgjo-fabrikken med sitt Fabrikkutsalg ble grunnlagt i 1941 og runder 75 år i år.

– Det må du få med, ivrer de to damene.

Som kunde får du del i hele den 75-årige historien om du vil. Innerst i lokalet står de nemlig utstilt, noen av de kjente og kjære Figgjo-servicene som du garantert har sett på farmors kaffebord, i et forsamlingshus på bygda eller på middagsbordet hos klassevenninna fra barneskolen. ”Kom og se, - dette hadde mormor og dette fikk vi i bryllupsgave...” Det er ikke få ganger i løpet av en arbeidsuke at oppglødde kunder vinker Greta eller Jane inn i museumsdelen for å vise dem sin Figgjo-historie, en historie som flere av dem tar med seg og bygger videre på.

– Ja, for selv om vi fortsatt tilbyr modeller lansert for flere tiår siden, kommer også nye utgaver til. Jane viser oss sin favoritt for øyeblikket, - tallerkener, fat og skåler med farger, noen helt, andre bare delvis.

MOT PROFESJONELLE. Siden 1994 har Figgjo konsentrert seg om

det profesjonelle markedet og selger til kantiner, hoteller og spisesteder rundt omkring i hele verden. Men i Fabrikkutsalget på Figgjo kan du og jeg få kjøpt nøyaktig de samme produktene som proffene benytter. Eksklusivt!

– Vi har forhandlere rundt omkring i Norge, men det er bare her privatkundene får dette store utvalget, forklarer Holsvik og slår ut med armene.

– Figgjo blander sin egen leire. Så lenge vi primært selger til storkjøkkener, må porselenet tåle hyppig og hard bruk, beskriver de to og forteller at Figgjo som kvalitetsstempel lever i beste velgående. Det er ikke få kunder som kommer inn i butikken med samme startreplikk: ”Me må ha någe sjikkeligt”.

ALLE TYPER. Hva med prisene, synes folk det er dyrt?

– Hva er dyrt? Noen synes prisene er høye, andre er overrasket over at det ikke koster mer. Slik er det jo. Folk har forskjellige preferanser når det gjelder både pris og stil.

– Den typiske kunden, hvem er det?

– Vi har alle! kommer det kontant fra Greta.

– Fra de helt unge til de eldre. Her kommer foreldre for å kjøpe service til datteren som skal studere i Bergen, her kommer pensjonisten som har kvittet seg med mye gammelt og som kjøper fire kopper, fire middagstallerkener, fire frokosttallerkener og glass til sitt nye

En egen vegg tar deg med gjennom Figgjos historie.

34

“

Vi har stadig kunder innom, fra nærområdet, som ikke har visst om oss, eller som har trodd at Figgjo-fabrikken var nedlagt.

Jane Herigstad

hjem i generasjonsboligen til sønnen.

Her kommer bonden og den dresskledte forretningsmannen.

Mange kjøper også gaver på Fabrikkutsalget. Til barnedåpen, bryllupet eller jubileet.

– Og så tar de med seg gjestene sine hit. Ferievenner fra Spania, forretningsforbindelser og tidligere studievenner.

VIKTIG BIDRAG. Figgjo Fabrikkutsalg og museum holder åpent hver helg, lørdag og søndag.

– Da har folk bedre tid. Det merkes på atmosfæren, smiler Jane Herigstad.

– Folk kommer inn i turklær, har gjerne lagt søndagsmiddagen til Byrkjedalstunet, og så kommer de hit som en del av helgeprogrammet, legger Greta Holsvik til.

Selv om de har kunder fra alle verdenshjørner, er det likevel folk fra nærområdene som dominerer.

– Men det går i bølger. I turistsesongene har vi flest tilreisende, naturlig nok.

Figgjo-navnet er kjent, og damene i butikken gjør sitt til at det skal fortsette slik. Sammen med markedsavdelingen i Figgjo sørger de for å ha en appetittvekkende butikk der varene kommer godt fram og der Figgjos designprofil ikke gjøres skam på.

Greta Holsvik (t.v.) og butikkleder Jane Herigstad jobber stadig med vareplassering og presentasjon.

l a d s e j lG ÅRGAN

016 G 1 1 -2

R IN O G NÆ M FOLK O T T Y N

G JE S DA G S L IV I

L

NYT T MAGASI

N

ge r o N i t ke utelukkende om Bes ik n a h dler rden – Lean er for o re system enneth Gilje, å etable rK ighet, sie Gilje Tre som og rydd i r ordinato rske Lean-ko Årets no ” l ti t re å k le nylig b . somhet” Leanvirk

l Gjesdal når over 16.000* lesere I Gjesdal er et nytt magasin om folk og næringsliv i Gjesdal og Figgjo og distribueres til alle husstander og bedrifter i Gjesdal kommune, Figgjo, Håba- og Bogafjell.

10

SDA L: ed Lean ektive m Mer eff

NAV G JE

22

R IF T:

SB E D rabia Saudi A Tester i

Å LG Å R D

34

NÆ R B U

T IK K E N

:

lgård Joker Å

1

satser

DETTE SKRIVER VI OM. Her er reportasjer, artikler og faste spalter om folk og næringsliv i Gjesdal og Figgjo. Om personer som satser, om familier som har drevet i generasjoner, om unge som skal velge vei, - for å nevne noe. Fellesnevneren er at de alle har samme utspring: Gjesdal og Figgjo.

GOD EKSPONERING. Magasinet gis ut fire ganger i året i et opplag på 7.500 og finansieres gjennom annonser. Magasinformatet gir annonsene lang levetid: Et magasin tas ofte fram flere ganger, er vanskeligere å kaste og treffer folk ”i godstolen.”

4 UTGIVELSER I 2016: 16. mars, 15. juni, 7. september og 7. desember *Ifølge SSB regnes 2,15 personer per husstand (SSB 2014)

Vil du annonsere eller vite mer om I Gjesdal?

Ta kontakt med Bethiforlag AS v/Bethi Dirdal Jåtun på 450 440 29 eller bethiselskap@gmail.com 35

JOKER PÅ GOD VEI

Fortsatt plass for dagligvaren på hjørnet På Ålgård omsettes det dagligvarer for rett over 500 millioner kroner i året. To Kiwi-butikker, to Rema 1000, Coop Extra og Mega kjemper om de samme kundene. Midt oppi dette velger Nils Sverre Simmerøy (34) å etablere en Joker-butikk.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

A

t du tør, var reaksjonen fra familie, venner og bekjente. De mente han var gal som i det hele tatt vurderte tanken på å ta over dagligvarebutikken på Opstad i Ålgård.

SPAR LA NED. SPAR-kjeden valgte å legge ned. Riktignok var de inne i en fornyingsprosess med oppgradering av flere utsalgssteder, men Ålgård nådde ikke opp i kost-nytte-analysen, noe Simmerøy ikke har problemer med å forstå.

– For SPAR ville de investeringene som var påkrevd ikke ha betalt seg i forhold til fremtidig inntjening, sier mannen som ble ansatt som butikksjef halvannet år før beslutningen om nedleggelse kom. I dag er han eier og kjøpmann med hodet fullt av idéer.

– Nå kan jeg faktisk gå i gang med endringer, for nå er dette mitt!

Han har drevet dagligvarebutikken siden juni i fjor. Hva er status etter sjuåtte måneders drift?

– Følelsen er god! Noen millionær-kjøpmann blir jeg aldri, men det viktigste for meg er at det går rundt, at arbeidsplasser sikres og at vi har det kjekt på jobb.

HISTORIEN VIKTIG. Vi sitter på et kontor merket av tidens tann.

Lokalene er like gamle som Simmerøy selv.

36

– Martin Ravndal etablerte dagligvarebutikken her i 1981, samme år som jeg ble født. Han smiler og lar blikket gli gjennom rommet.

– Lokalene trenger absolutt et løft.

Jeg må etterhvert investere i oppussing, men først er det viktig å sette organisasjonen. Få på plass rutiner og systemer, noe vi har kommet godt på vei med.

– Var du gal som gjorde dette?

– Dagligvarebutikkene på Ålgård omsetter for rett over 500 millioner kroner i året, - får jeg bare en liten del av det, er jeg fornøyd!

Hadde det vært snakk om å etablere en ny butikk, ville imidlertid Simmerøy betakket seg.

– Det hadde jeg ikke gjort! Men denne butikken har lokal forankring og har vært nærbutikken for folk på Opstad i årevis. Det er noe å bygge videre på!

FERSKVARE OG CATERING.

Joker på Opstad tilbyr utkjøring av varer til både privatpersoner og bedrifter.

Butikken har en ferskvaredisk med blant annet varme lunsjretter, hjemmelaget rekesalat og roastbiff, - og så er det cateringen som hittil i år har tatt imot bestillinger på til sammen rundt 1000 smørbrød.

– Alt dette er ting vi skal videreforedle og dyrke, fastslår kjøpmannen.

Cateringvirksomheten leverer per i dag primært smørbrød og annet

“

Denne butikken har lokal forankring og har vært nærbutikken for folk på Opstad i årevis. Det er noe å bygge videre på!

Nils Sverre Simmerøy

TRIVES: Fornøyd kjøpmann på Joker Ålgård, Nils Sverre Simmerøy.

påsmurt, men Simmerøy har planer om å utvide sortimentet. Han har også planer om å utvikle butikken til å bli et frokoststed der folk på vei til jobb og skole kan stikke innom og få seg kaffe og noe å bite i.

– Man da må vi åpne tidligere.

Det kommer han helt sikkert også til å gjøre med tiden. For Simmerøy vet at han må kjøre på andre virkemidler enn pris.

– Vi må sørge for at vi foretrekkes av andre grunner. Når det er sagt har vi selvsagt også gode tilbud. Hver eneste uke har vi ”Ukens Joker”, og hver mandag gir vi 5% rabatt på alle varer.

Dessuten følger jeg jo med og justerer priser alt ettersom, smiler han lurt.

Kremmerinstinktet er i orden. Han liker det han holder på med, noe også de øvrige på jobb synes å gjøre. Smilet er aldri langt borte og kommentarene henger løst i Joker-butikken på Opstad.

“

DAGLIGVAREBUTIKKENE PÅ ÅLGÅRD OMSETTER FOR RETT OVER 500 MILLIONER KRONER I ÅRET,  FÅR JEG BARE EN LITEN DEL AV DET, ER JEG FORNØYD!

Nils Sverre Simmerøy

OMPROFILERT: I fjor ble den tradisjonsrike nærbutikken på Opstad en del av Joker.kjeden.

MERKEVARE: Ferskvaredisken har alltid vært og skal være en merkevare.

HUMØR: God stemning i Joker-teamet på Opstad.

37

LINUS OG LYKKE FÅR INNPASS

Har fått kunder fra hele distriktet Idéen til Linus og Lykke på Amfi Ålgård ble skapt en lørdagskveld i 2014. Trine Frøyland ble utfordret til å starte noe selv. Og gjorde det.

Etter halvannet års drift er hun klar for et nytt stort steg:

N

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

–

ettbutikk! Fortsatt er det bare på tankestadiet, ingenting er avgjort.

Men vi mottar allerede bestillinger fra folk andre steder i landet. I går sendt jeg for eksempel et par dresser til Bergen, og i sommer fikk jeg telefon fra en dame i Lofoten som lurte på om hun kunne få kjøpt en lue hos meg.

NETTBUTIKK? Trine Frøyland smiler. Etter bare halvannet års drift har hun ikke bare opparbeidet seg en fast kundekrets lokalt, men hun begynner også å få kunder andre steder i landet.

– Hvordan?

– Jeg er aktiv på Instagram. De fleste henvendelser kommer som et resultat av produkter jeg legger ut der.

Planen om nettbutikk har hun hatt med seg siden planleggingen av Linus og Lykke.

– En nettbutikk vil helt klart løfte omsetningen ytterligere. Dessuten ser jeg at vi kan kombinere pakking og utsendelser med selve butikkdriften, i alle fall i første omgang.

FØRST LOKALE, SÅ MERKER. Frøyland har lang fartstid fra

butikkvirksomhet og har alltid hatt en forkjærlighet for barneklær. Til etableringen av Linus og Lykke kom hun med blant annet ni års erfaring fra Barnas Hus på Forus, noe som har gitt henne både god oversikt og kjennskap 38

til så vel merker som leverandører.

– Jeg visste nøyaktig hvilke merker jeg ville ha med til butikken på Ålgård!

Men før hun tok kontakt med de ulike leverandørene måtte hun finne et egnet lokale. Hun visste at Amfi skulle utvide og ringte eiendomssjefen der.

– Jeg visste nesten ikke hvordan jeg skulle presentere saken, - sa bare at jeg hadde tenkt å starte butikk med barneklær her på Ålgård og lurte på om det var mulighet for å få et egnet butikklokale hos dem.

MYE FINT: Anette Andersen fra Rossåsen på handel sammen med barna Theo og Malie.

GOD PLASSERING. – Svaret hun fikk var nesten for godt til å være sant: Nøyaktig hva vi er på jakt etter, kunne eiendomssjefen fortelle.

Med lokalene i boks var det bare å ringe leverandørene.

– Jeg fikk dem alle sammen: Wheat, Memini, Reima, Joha og Miniatyr. Det hadde jeg aldri trodd...!

– Du har en butikk mange vil benevne som ”nisjebutikk”, hvorfor valgte du å legge den til kjøpesenteret?

– Jeg er ikke i tvil om at jeg får flere kunder med denne plasseringen. Hyttefolk på vei til Sirdal for eksempel hadde ikke oppdaget meg på samme måte om jeg hadde etablert meg utenfor senteret. Å starte for seg selv, krever mye jobbing, noe også Trine skriver under på. Men hun har kunnet ta ut lønn omtrent fra første dag.

– Det har gått utrolig bra så langt, og kundetrafikken er stadig økende, sier hun.

SOLBAKKANE SPESIELT. Det er like før åpningstid. Klokken nærmer seg ti en torsdag formiddag og det går ikke lang tid før mødre med barnevogner glir gjennom lokalet, plukker med seg utvalgte plagg, kjenner på kvalitet, måler størrelser med øynene og ender opp ved disken. Trine slår inn, småprater, bretter fint sammen og legger plaggene sirlig på plass i en dus rosa pose med påskriften ”Linus og Lykke”. En av kundene er Vibeke Solstad som bor i Solbakkane på Ålgård, boligfeltet som er under utvikling i området ved Kongeparken Camping og Ålgård Ridesenter.

– En av de mange gode kundene fra Solbakkane, smiler Trine bak disken.

– Ja, det er enormt mange småbarn i nabolaget, bekrefter Solstad som treffer en bekjent i butikkåpningen på vei ut og blir stående for en prat.

KUNDESERVICEN HELT AVGJØRENDE. – Jeg er veldig

opptatt av å gjøre kunden fornøyd. Det skal være koselig å handle hos oss, og kunden skal alltid få god hjelp, sier Trine som i dag har rundt 300 medlemmer i kundeklubben.

– Flere av dem kjenner jeg nærmest personlig. Det er noe av det som er så kjekt med å jobbe i butikk, fortsetter hun og forteller om en mormor fra Randaberg som hun først hadde som kunde da hun jobbet på Forus og som nå har blitt med videre til Ålgård.

– Utrolig kjekt!

INNEHAVER TRINE FRØYLAND: Kunder fra hele distriktet finner veien til Linus og Lykke på Amfi Ålgård.

39

SYR SLØYFENE: Bernard i Nairobi, Kenya, står i dag for sløyfeproduksjonen.

UNG GRÜNDER: I Gjesdal møtte den unge entreprenøren, Kim André Fladen, på Hey Honey på Amfi Ålgård.

EKTE VARE! Foreløpig har Real Bow Ties én produsent, - familiefaren Bernard i Nairobi i Kenya. Drømmen er imidlertid at nettbutikken realbowties.com skal livnære et lite lokalsamfunn som ikke har så mye å leve av i dag.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

D

et begynte med rollen som daglig leder i ungdomsbedriften ved Akademiet videregående skole i Sandnes. Kim André Fladen fra Ålgård, som nå går tredje året ved samme skole, fikk rollen som daglig leder for en av ungdomsbedriftene som hvert år etableres av medieelevene i andre klasse.

– Jeg hadde fire under meg. Ikke all verdens, men mange av utfordringene er nok de samme enten man leder få eller mange. Vi hadde en god del utfordringer undervegs, men gjennomførte med stil, mener Fladen.

PRISDRYSS. Og det skulle vi mene: Ungdomsbedriften til Fladen & Co. vant ikke mindre enn tre priskategorier under Entreprenørskapsdagen i Rogaland i fjor, der ungdomsbedrifter 40

“

Våre sløyfer er dessuten produsert i et mer hverdagslig materiale enn de tradisjonelle herresløyfene og tilvirket på en måte som tar vare på dem som syr dem.

Kim André Fladen

fra videregående skoler over hele Rogaland hvert år konkurrerer om gjeve utmerkelser og priser. Fladens Real Bow Ties vant prisen for beste kundeopplevelse på nett, beste markedsføring og beste forretningsplan. De gjorde seg også bemerket i landsfinalen der de fikk en tredjeplass for beste markedsføring.

på dem som syr dem, forteller Fladen.

Han er opptatt av verdier og vil at sløyfene skal representere de verdiene han opplever som viktige. Hans ønske er å fremheve det ekte og ærlige som en reaksjon på den mer glansbildeaktige motebransjen. Sløyfene er dessuten like fine til hverdags som til fest.

EKTE VERDIER. Kim André Fladen og hans medarbeidere i ungdomsbedriften utviklet forretningskonseptet ”Real Bow Ties”, der det konkrete produktet er en herresløyfe til hverdagsbruk. Men i konseptet ligger langt mer enn sløyfen selv.

– ”Ekte” var et viktig stikkord for oss, derfor ”Real” Bow Ties. Våre sløyfer må knyttes av brukeren selv. De er dessuten produsert i et mer hverdagslig materiale enn de tradisjonelle herresløyfene og tilvirket på en måte som tar vare

REALBOWTIES.COM Ungdomsbedriften er nedlagt, men Kim André Fladen har etablert et enkeltpersonforetak og tatt med seg konseptet videre.

Real Bow Ties lever i beste velgående.

I samarbeid med faren har han nylig relansert nettstedet realbowties.com.

– Nettsiden er blitt langt mer brukervennlig og tydelig, og vi har fått på plass fortellingen bak produktet, sier han.

Foreløpig tilbyr Fladen fire ulike sløyfemodeller som alle kan kjøpes på

UNGT GRÜNDERSKAP: REAL BOW TIES

nettsiden: Real Stripes, Real Mustard, Real Royal og Real Squares.

Selv er han ikledt Real Stripes i dag.

– Går du alltid med sløyfe?

– Nei, men ganske ofte.

MADE IN KENYA. I starten var det moren som sydde dem. Nå er det Bernard i den kenyanske hovedstaden som står for produksjonen av sløyfene.

– Jeg fikk kontakt med ham gjennom kjente som jobber i området hvor han bor.

Dette er bare begynnelsen. Drømmen er at Real Bow Ties skal bidra til at et lite lokalsamfunn skal få det bedre, tenker Fladen.

– Men da må du vel utvide sortimentet?

– Ja, jeg har bestilt nytt stoff, og i løpet av våren kommer ni nye modeller.

Han ser for seg at det etter hvert blir tilleggsprodukter, men først skal sløyfene markedsføres.

– Jeg var ikke fornøyd med det opprinnelige nettstedet og har derfor ikke markedsført det i særlig grad. Nå er jeg klar for å gjøre mer.

Neste år blir et viktig år i så måte, smiler han.

SVENSK BIFALL. Han har så langt ikke fulgt en bevisst strategi på å få kjente personer til å gå med sløyfene, men forteller at de i starten faktisk tok kontakt med tidligere Idol-programleder Stian Blipp for å høre om han kunne fronte sløyfene.

– Vi fikk ikke ham på kroken da, men det kan jo endre seg.

Den svenske gospelstjernen Samuel Ljungblad som sang ”Joyful, Joyful” i bryllupet til den svenske prinsesse Madelaine, har imidlertid gått til anskaffelse av samtlige Real Bow Ties-modeller.

– Jeg tok kontakt med ham via Instagram og lurte på om vi kunne møtes i forbindelse med en konsert han hadde, smiler Fladen fornøyd.

UNG ENTREPRENØR. Kim André Fladen var én av 30 ungdommer fra hele Norge som ble utvalgt til å følge ledere som H.K.H. Kronprinsen, Anita Krohn Traaseth,

1

2

6

3

7

4

5

8

9

SLØYFEKNYTING: Hentet fra nettsiden realbowties.com.

Rune Bjerke og Hadja Tajik i oktober i fjor.

Ungt Entreprenørskap arrangerer ”Leder for en dag” der unge entreprenører inviteres til å lære mer om hva som kjennetegner god ledelse, hvem som passer til å være leder og hvordan en toppleders hverdag kan utarte seg.

– Vi fikk muligheten til å snakke med flere av dem, noe som absolutt kan ha sin verdi for oss senere i livet. Men jeg tror først og fremst

at vi 30 som fikk følge hver vår leder denne dagen, kommer til å ha mye nytte og glede av hverandre i yrkeslivet framover, sier Fladen.

Kanskje befinner en fremtidig businesspartner seg blant dem? I første omgang satser imidlertid Kim André Fladen på Real Bow Ties for egen maskin. Flere av kameratene har allerede ikledt seg sløyfene. Nå kan du gjøre det samme!

41

Bøndene låner mer Norske banker melder om at tallet på bønder med over 10 millioner kroner i lån, øker kraftig.

INVESTERINGER: Flere bønder har investert i nye, moderne driftsbygninger.

TALL FRA SPAREBANK 1-GRUPPEN, som har omtrent en tredjedel av jordbuksmarkedet, viser at minst 170 bønder har passert 10 millioner kroner i lån.

KRAFTIG GJELDSØKNING. – Det har vært en enorm utvikling i låneopptaket, sier Morten Malmin, banksjef for landbruk i Sparebank 1 SR-Bank. På fem år har banken hatt en økning fra 15 til 50 jordbrukskunder med tosifrede millionbeløp i gjeld.

Jordbruksdelen av den samlede lånegjelden til norske bønder var i 2015 beregnet til 55,7 milliarder kroner, noe som er en økning på over ti milliarder kroner fra 2010 og 30 milliarder sammenliknet med 2000.

IKKE BEKYMRET. I Danmark har stor landbruksgjeld ført til vaklende banker og krise i jordbruket. Norske bankfolk er derimot ikke bekymret for utviklingen.

– Nei. Selv om vi går i den retningen, er vi milevis unna danske forhold. Veldig mange bønder er dyktige, står på og tenker lite på timelønnen. Det er betryggende for oss når kundene viser stor vilje til å strekke seg, sier Malmin, som får støtte fra kolleger i flere andre banker. (Kilde: NTB)

HELSEFAG SIKRER JOBB HELSESEKTOREN I NORGE trenger folk til rundt 57.000 stillinger i løpet av de neste 20 årene.

– Dette er et tall omtrent like stort som det totale antall sysselsatte på norske sykehus per i dag, sier Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter som representerer 200 virksomheter med til sammen rundt 220.000 ansatte innen helse, kultur og samferdsel.

Vil man sikre seg jobb, er en helsefaglig utdannelse med andre ord et sikkert valg. Den gir garantert arbeid.

Til Jærbladet oppgir Wikdahl at halvparten av kommunene i Norge vil slite med færre innbyggere i arbeidsfør alder i årene fram mot 2040, mens antall personer over 67 år, vil øke.

– Alle kommuner vil få det tøft. Behovet for arbeidskraft er kjempestort, fortsetter Wikdahl som mener det er urealistisk å basere norsk arbeidslivspolitikk på arbeidskraft fra utlandet.

Ifølge direktøren blir det viktigere å jobbe på andre måter.

– Velferdsteknologi er vesentlig i denne sammenheng.

Kan flere bo hjemme lengre? Og kan andre arbeidsgrupper gjøre andre oppgaver, sier hun til avisen.

I dag er rundt 11 prosent av arbeidsstokken i Norge sysselsatt i helse- og omsorgssektoren.

Ålgård

SOLBAKKANE | LEILIGHET

VISNING ETTER AVTALE

Gratulerer med nytt magasin

Livet kan snus på hodet.

Ta kontakt med oss for rådgivning

02002

42

sr-bank.no

Flott leilighet med gode romløsninger. Fin utsikt. Parkering i kjelleren. Innflyttingsklar.

Prisantydning: 2 850 000 BUD ØNSKES!

Lave omkostninger Adresse: Høljaberget 6 BRA: ca. 75 m2 Soverom: 2 Byggeår: 2015 Visning: Etter avtale med selger.

Salgsansvarlig: Arild Slettebø | Tlf. 913 42 791 arilds@jadarhus.no www.jadarhus.no

SMÅNYTT

700 nye A-matkunder Rundt 9000 husstander i Rogaland får middagsmaten levert på døren. A-mat på Ålgård er en av de nye leverandørene.

– FOLK HAR DET TRAVELT og sliter med å planlegge, handle og lage middag, sier gründer Jon Snorre Rødal (38) i A-mat til Stavanger Aftenblad.

EKSPLOSIV VEKST. På få år har markedet for matkasser og middagsabonnementer gått fra null til flere hundre millioner. Veksten er eksplosiv, og de to største aktørene har mer enn doblet omsetningen fra 2014 til 2015. Godtlevert.no gikk i fjor fra 183 til over 400 millioner i omsetning, mens Adams matkasse økte fra 129 til over 300 millioner.

STARTET I AUGUST I FJOR. A-mat på Ålgård startet opp i august fjor og har nå 300 middagskunder. Gründer Jon Snorre Rødal visste ikke så mye om mat da han begynte, men sier til Aftenbladet at han har spurt alle slags folk om deres favorittoppskrifter og hva de liker å spise til middag.

EGEN KOKK. Målet i løpet av dette året er å vokse til 1000 kunder. På menyen står tradisjonelle retter som kjøttkaker og fårikål og enklere og raskere retter som lapskaus, bondeomlett og kyllingwraps. Rødal har ansatt Philip Skollevoll som kokk for å

MIDDAGSKASSE. A-mat på Ålgård har ambisjoner om å vokse fra 300 til 1000 middagskunder i løpet av året.

sette sammen menyene og ta seg av oppskriftene. Kona Brigitte Allen hjelper også til med å teste oppskifter og ta bilde av alle rettene. Skollevoll hadde læretiden på Charles & De i Sandnes og har også jobbet på Ostehuset i Stavanger og i Kystvakten i Forsvaret.

70.000 KUNDER PÅ TO. Godtlevert.no og Adams Matkasse er størst i bransjen og har til sammen over 70.000 kunder over hele landet. I Rogaland får rundt 5000 kunder jevnlig matkasser fra Godtlevert.no med kokken Ole Martin Alfsen i spissen. Adams matkasse har rundt 3000 kunder i fylket og leverer rundt 1500 matkasser i uken til middagsspisende rogalendinger.

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Maia

• Prisgunstig melkeerstatning produsert i Norge • Tilpasset moderat fôring og tilvekst • Inneholder 22% protein

NYHET

Pluss Pontus

Råprotein i melkeerstatning

• Velprøvd og etablert melkeerstatning • Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst • Inneholder 24% protein

Pluss Pontus Pluss Maia

Tilvekst på lamma

www.fkra.no, ordretelefon 994 30 640

43

TAR IMOT KUNDENE. Eli Nødland Knoph (midten), Mona Ingebrethsen og Heidi Malmin i SR Bank Ålgård Bjerkreim på Amfi Ålgård.

Fortsatt filial på Ålgård og i Bjerkreim Ni av ti kundehenvendelser i Sparebank 1 SR-Bank foregår på nett. Likevel holder SR-Bank Gjesdal og Bjerkreim stand og møter kundene ansikt til ansikt både på Ålgård og i Bjerkreim.

H

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

eidi Malmin, avdelingsleder for Sparebank 1 SR-Bank, møter I Gjesdal i bankens første etasje, i nordre enden av Amfi-senteret på Ålgård.

Hun tok over som leder i august i fjor, etter flere år som rådgiver i SR-Bank på Nærbø og i Sandnes. Nå er hun kommet hjem. Ålgård er stedet hvor hun bor, er født, oppvokst og nå altså også jobber.

PC-stasjon med flere sitteplasser.

– Her kan vi sette oss sammen med kunden og for eksempel gå gjennom de ulike funksjonene i nettbanken. Ikke alle er like trygge på hvordan de skal gjøre seg nytte av alt som ligger der, sier hun.

Det hører med til servicen. Banken er opptatt av å legge best mulig til rette for den enkelte.

BISTÅR KUNDEN. – Jeg trives utrolig

time for å få rådgivning hos dere?

– Nei, men vi anbefaler at folk gjør det.

Da kan vi gjøre de forberedelsene som trengs, og kunden vet nøyaktig hva han eller hun har å forholde seg til. Men vi har noen drop in-samtaler i løpet av dagen også og gjør det vi kan for å hjelpe folk raskest mulig.

godt både med kunder og kolleger, fastslår hun med et bredt smil og tar oss med innover i de moderne lokalene på Amfi Ålgård. Her er flere lyse møterom, alle med lokale navn og bilder, tiltenkt kundemøter og –samtaler. Langs den ene veggen er det satt opp en 44

ALT AUTOMATISERT. – Må man bestille

Kundevertene kan dessuten hjelpe til med mye. Eli Nødland Knoph har jobbet i banken i en mannsalder og har også årelange forhold til mange av bankkundene.

SR-BANK GJESDAL BJERKREIM ▷ BEDRIFT: SR-BANK Gjesdal Bjerkreim

▷ LEDER: Heidi Malmin, Ålgård ▷ ANTALL ANSATTE: 10 ▷ ETABLERINGSÅR: Gjesdal sparebank ble etablert i 1885

SR-BANK ÅLGÅRD OG BJERKREIM

ETABLERT I 1885. Gjesdal Sparebank ble etablert i 1885 av bonden Abel Braastein.

Foto: Ukjent

– For mange er det en trygghet, sier hun.

– Jeg har valgt kundevertrollen fordi jeg setter pris på den kontakten jeg får med folk.

– Har dere mange innom her i løpet av en dag?

– Det vil jeg si, men trafikken er helt klart mindre som følge av at kassafunksjonen er automatisert. Nå benytter kundene minibanken her inne.

Hun smiler og ser for seg damen på over 90 som kom inn for å ta ut penger med kort for aller første gang.

– Tenk, hun husket koden selv om det var måneder siden hun hadde fått den. Det var imponerende!

INDIVIDUELLE TILPASNININGER. – Hva er det

kundene i SR-Bank Gjesdal og Bjerkreim får her som de ikke får andre steder?

– Kompetanse og rådgivning, kommer det kjapt.

– Vi er genuint interessert i å finne den beste løsningen for kunden. Det som er riktig for deg og din familie er ikke nødvendigvis det beste for en annen familie. Vi er forskjellige, noe også banktjenestene skal gjenspeile.

Malmin påpeker at den lokale bankfilialen er en del av et stort fagmiljø, noe hun mener kundene kan gjøre seg mer bruk av.

– Vi sørger for at kundene våre får snakke med de rette folkene, sier hun og trekker fram et punkt hun er opptatt av, pensjonssparing.

– Stadig flere har skjønt at de bør gjøre noe her, men fortsatt har mange ikke foretatt seg noe. Her må vi som bank gjøre mer!

Hun er opptatt av at kundene skal ivaretas: – Vi ser jo hva som skjer rundt oss. Med en oljepris på under 30 dollar fatet, begynner ringvirkningene å bli store. Vi som er i kundekontakt ser at det blåser kraftig rundt enkelte, og da skal vi gjøre det vi kan for å ivareta dem.

“

Her kan vi sette oss sammen med kunden og for eksempel gå gjennom de ulike funksjonene i nettbanken.

Ikke alle er like trygge på hvordan de skal gjøre seg nytte av alt som ligger der.

Heidi Malmin

I FORKANT. – Den teknologiske utviklingen går i en rasende fart. For oss er det viktig å hele tiden sørge for at vi har den kompetansen som trengs, både for at vi skal kunne rådgi, men også for at vi skal kunne tilby tjenester i tråd med utviklingen, sier lederen for SR-Bank Ålgård og Bjerkreim.

Hun forteller om hvor enkelt det er å betale med mobiltelefon, enten det er i butikk eller om det gjelder overføring av penger til andre.

– Istedenfor å logge seg inn på nettbanken og overføre beløpet til en oppgitt konto, kan man nå enkelt og greit overføre beløpet ved hjelp av mobilen. For lag og foreninger er dette en kjempeløsning. Det både forenkler og effektiviserer, ivrer hun.

FØLGER KUNDEN. Tre dager i uken jobber to av de bankansatte ved kontoret i Bjerkreim. Nå framstår snart lokalene bedre enn noen gang.

De er under rehabilitering grunnet flommen før jul i fjor.

Hvor lenge SR-Bank Gjesdal og Bjerkreim forblir en filial der kundene kan komme og gå, vil avdelingslederen ikke spå noe om, men en ting er sikkert: – Vi skal alltid være der kundene er!

SR-bank ser på filialnettet – Mye av forretningene foregår i dag via mobiltelefon og nettbank, og banktjenester blir stadig mer tilgjengelig via digitale kanaler. Likevel er det mange som oppsøker banken.

DET SIER KONSERNSJEF I SRBANK, Arne Austreid, når Aftenbladet i februar spør ham om hvorfor SR-Bank ser på filialstrukturen.

47 FILIALER. – Vi vurderer kontorstrukturen vår kontinuerlig og la ned 5 filialer i 2014. Ingen filialer ble lagt ned i fjor, sier han videre.

SR-Bank har i dag 47 filialer.

– Vi har 130.000 fysiske besøk i kontorene våre hver måned, opplyser konsernsjefen.

Sparebanken Vest melder på sin side at de legger ned 9 filialer, og landets største finanskonsern, DNB, legger ned 59 filialer.

GODT 2015-RESULTAT. Austreid er godt fornøyd med fjorårets resultat.

Bare fjerde kvartal viser et resultat før skatt på 477 millioner kroner.

– V leverer et godt resultat i en tid som er krevende for regionen, sier Austreid til avisen.

45

– Vi skal levere kvalitet, og vi skal levere ferskt, sier Frode Hansen som i november i fjor etablerte selskapet Gjesdal Catering AS sammen med Tor Egil Bakken.

❝Med fokus på råvarer❞ Det står svart på hvitt under logoen. Nystartede Gjesdal Catering med kokk Frode Hansen i spissen, har forpliktet seg på de gode råvarene.

TEKST FOTO Bethi Dirdal Jåtun

V

i skal levere kvalitet, og vi skal levere ferskt, sier Hansen som i november i fjor etablerte selskapet Gjesdal Catering AS sammen med tidligere kollega og hotellsjef ved Gjesdal Gjestgiveri, Tor Egil Bakken.

POINTET ER Å LAGE MAT.

– Matkasse-konseptet er i eksplosiv vekst. Dere vurderte ikke det?

– Ikke i det hele tatt. Jeg brenner for å lage mat, ikke for å kjøpe den, svarer Hansen med et skjevt smil.

– Men dere tilbyr ”Festkassen”?

– Festkassen er mat som er så godt som ferdig. Den skal bare varmes opp, og for at resultatet skal bli så perfekt som mulig legger vi med en grundig beskrivelse av hvordan de ulike rettene skal varmes opp, forklarer han og fastslår: – Festkassen passer veldig godt til 46

lørdagskosen eller som foreningsmat.

EKSTRA TROPPER. Hansen har lenge drømt om å starte noe for seg selv. Etter jobb som kokk først ved Gamla Værket i Sandnes og så ved Gjesdal Gjestgiveri, gikk veien til jærselskapet Prima Jæren der han promoterte kvalitetsbiff før han fikk muligheten til å bygge opp et kaffekonsept hos kontormøbelleverandør Magnar Eikeland. Der har han jobbet helt fram til i dag.

– I dag er min første skikkelige arbeidsdag i Gjesdal Catering, sier han.

Siden november har han mer eller mindre jobbet dobbelt.

– Det har vært mye arbeid, men ikke mer enn vi kan håndtere. Dessuten kaller vi inn troppene om det røyner på.

Og troppene, det er kona som også er kokk og jobber på Mega på Amfi Ålgård, og det er foreldrene som stiller

“

Jeg er opptatt av at folk skal være fornøyd og vil gjerne høre hvilken opplevelse de har hatt. Om de har noe å utsette på leveransen, er det viktig for oss å få høre slik at vi kan gjøre det bedre neste gang.

Frode Hansen

med bil og kan bidra til å få maten levert.

– Maten har vi alltid kontroll på, men det kan være en utfordring å få den kjørt ut.

FACEBOOK VIKTIG.

De hadde bestemt seg for å starte før jul slik at de kunne få med seg julebordsesongen. I starten gikk de fleste leveransene til bekjente. Gjesdal Catering fikk for eksempel servere julemiddag til 100 personer i en bedrift på Forus.

– Ribbe! Folk var imponert over at svoren var sprø, smiler han.

Ifølge Hansen tok det likevel ikke lang tid før de fikk bestillinger fra folk også utenfor egne rekker.

– Hvordan finner kundene dere?

– Først og fremst på Facebook. Der finner de både matbilder og fornøyde kunder.

Jungeltelegrafen bidrar også.

GJESDAL CATERING SATSER FERSKT

SMØRBRØDENE ER FUNDAMENTET.

Hansen og Bakke har investert rundt 300.000 i utstyr og oppgradering av kjøkkenet i kjelleretasjen av gjestgiveriet på Ålgård. Der tilberedes de ulike catering-rettene. I dag er det foruten festkassen, tapasmeny, koldtbord, lunsjmat og smørbrød på menyen.

– Må man ha smørbrød når man driver i catering-bransjen?

– De tradisjonelle, klassiske smørbrødene er selve grunnfjellet og noe vi leverer til både jubileer, barnedåper, begravelser og arbeidsplasser, smiler Hansen. Så, ja!

Søndag leverte de 240 smørbrød klokken 10 om formiddagen.

– Vi regner ett minutt per smørbrød, så da kan du selv regne ut når jeg måtte stå opp for å få det til, ler han.

For smørbrødene hos Gjesdal Catering gjøres ikke klare kvelden før. De tilberedes samme dag som maten skal på bordet. Det gjelder også de øvrige rettene. Alt skal være ferskt!

INNHENTER TILBAKEMELDING.

Målet er klart: Å bli den beste cateringbedriften

i området. De er allerede godt i gang og mener at markedspotensialet er stort. Selv om det er flere aktører på banen også lokalt, tror Hansen at det er rom for alle som satser seriøst.

– Det viktigste er å fokusere på å gjøre en god jobb for kundene, sier han. For hans del innebærer det også en telefon til kunden i etterkant av leveransen.

– Jeg er opptatt av at folk skal være fornøyd og vil gjerne høre hvilken opplevelse de har hatt. Om de har noe å utsette på leveransen, er det viktig for oss å få høre slik at vi kan gjøre det bedre neste gang.

Skreddersydde Garasjeportergarasjeporter i mange varianter Bilde øverst viser GS Slick garasjeport også brukt til bod og til å skjule bossdunker.

Garasjeporter i mange varianter Designporter ● Stålporter Industriporter ● Portåpnere

Kjempestort utvalg standard, skreddersydde størrelser NoenogTG 2013 Besøk oss!

30%

Ta kontakt post@gapo.no for priser Manog - freinformasjon.

08.00 - 16.00

Torsdager åpent til kl 18.00

Alltid konkurransedyktige priser Alltid

rabatt

GAPO AS 1 Opstadveien 9 1 konkurransedyktige 4330 Ålgård priser!

Tlf 51 61 20 80 1 post@gapo.no 1 www.gapo.no Bilde o ver viser GS Slick garasjeport også brukt til bod og til å skjule bossdunker.

Bildet Gapo har egen garasjeportfabrikk og kan skreddersy port til huset ditt. Vi har også standardporter.

Garasjeporter i ● Portåpnere. Vi har rullegitter, hurtigduk, branndører og mye mer Designporter ● Stålporter ● Industriporter mange varianter

Stolt sponsor av:

GAPO AS | Opstadveien 9| N-4330 Ålgård | 51 61 20 80| post@gapo.no | www.gapo.no

Designporter ● Stålporter Industriporter ● Portåpnere

Kjempestort utvalg standard, og skreddersydde størrelser Ta kontakt post@gapo.no for priser og informasjon.

47

Ålgård

SOLBAKKANE | LEILIGHET

VISNING ETTER AVTALE

Flott utsikt mot sør. Gode romløsninger.

Barnevennlig og populært felt.

Flytt rett inn!

Prisantydning: 3 590 000 BUD ØNSKES!

Lave omkostninger Adresse: Høljaberget 6 BRA: ca. 97 m2 Soverom: 3 Byggeår: 2015 Visning: Etter avtale med selger.

Salgsansvarlig: Arild Slettebø | Tlf. 913 42 791 arilds@jadarhus.no www.jadarhus.no

JUHUUU,

VI HAR ÅPNET

PÅ OPSTAD!

Opstad, Industriveien 16 51 61 00 02

MAT I GJESDAL

Ingredienser 6 porsjoner LAMMESTEKEN:

• • • •

Ca. 2 kg lammestek 2 ts salt 1 ts pepper 3 dl vann

APPELSIN- OG HONNINGSAUS:

• • • • • •

3 stk finhakket sjalottløk 1 ½ ss olje 7 ½ dl ferskpresset appelsinjuice 1 ½ ss honning 3 dl stekesjy fra stek eller kraft 1 ½ ss smør

STEKTE BÅTPOTETER:

• • • •

15 stk potet 4 ½ ss olje 3 ts urtekrydder 3 ts salt

KRYDDERGLASUR TIL LAMMESTEKEN:

• • • • • •

Saften av 3 stk appelsin 2-3 stk finhakket rød chili 3 båter finhakket hvitløk 3 ss finhakket frisk rosmarin 3 ss honning 1 ½ ss søt soyasaus (kecap manis)

GRØNNSAKER MED STING:

• • • • • •

1 ½ pk aspargesbønner eller harrisotbønner 1 ½ stk rødløk i skiver 1 ½ stk rød chili i tynne ringer uten frø 3 ss olivenolje 3 ss smør 375 g frisk spinat

M I G J AT ESD AL

Lam til påske

Mmmmmm, honningsmurt lammestek

Den glaserte lammesteken serveres med freste grønnsaker, ovnsbakte båtpoteter og krydret appelsin- og honningsaus. Søtt, litt sterkt og en herlig ny smaksopplevelse av den klassiske lammesteken.

LAMMESTEKEN. Sett ovnen på 125 °C. Krydre steken og legg den i en langpanne. Sett et steketermometer midt inn i kjøttet. Hell i vannet og stek lammet i ca. 3 timer til kjernetemperaturen viser 70 °C for rosastekt.

mens steken hviler. Bruk en spiss kniv for å kjenne om potetene er møre.

KRYDDERGLASUR. Lag krydderglasuren ved å ha ingrediensene i en liten kjele og la alt koke ned til halv mengde. Kryddersausen skal tykne så det får en nesten sirupliknende konsisSAUSEN. Fres sjalottløken i ett minutt i en kjele. Ha i appelsinjuice og tens. Hell krydderglasuren over steken honning. Kok ned til halv mengde. Ha i så snart den er ferdig og la kjøttet hvile sjy/kraft og kok opp igjen. Sil sausen og i 20 minutter på benken. pisk så inn smøret.

GRØNNSAKENE. Fres løk og POTETENE. Vask potetene godt og harricotbønner i smør og olje i 2-3 del dem i relativt tynne båter. Legg dem minutter. Tilsett spinat og chili og fres videre i ett minutt. i en langpanne og hell på olje. Bland godt. Dryss deretter over salt og urter.

(Kilde: Matprat) Stek potetene på 225 °C i 20 minutter 49

G

jesdal kommune har i overkant av 11 700 innbyggere, er i vekst og har en ung befolkning.

Kommune-senteret Ålgård ligger ca 14 km sørøst for Sandnes langs E39. Vi har nærhet både til unik natur og friluftsområder samtidig som vi er nær større byer.

kommune gir muligheter for næringsdrivende og arbeidstakere!

Fotograf: Kristian Konstali

Gjesdal kommune strekker seg langt - både for lokalsamfunnet, innbyggere og for ansatte.

Gjesdal

Jobbmuligheter Ansatte i Gjesdal kommune får faglige utfordringer og er med på å utvikle kommunen videre.

Vi satser på en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med godt arbeidsmiljø.

Vil du være med på laget?

Oversikt over ledige stilinger finner du på www.gjesdal.kommune.no.

Fotograf: Jonny Engelsvoll

Ledige næringsarealer i Gjesdal Næringspark – Skurve Byggeklare tomter med fleksibel størrelse, sentralt plassert like ved E-39.

Kontakt: André Andreassen, Næringsansvarlig, 959 35 246 andre.andreassen@gjesdal.kommune.no www.gjesdalnaeringspark.no

SMART City Kommunen jobber etter en smart city-strategi som forplikter oss til å redusere negative miljø- og samfunnspåvirkninger, øke effektiviteten ved å ta i bruk smart teknologi og styrke muligheten for innbyggerne, næringslivet og frivillige aktører til i fellesskap å bidra til kommunens utvikling.

BYGGEVARER TIL EXTRA LAVE PRISER PÅ ÅLGÅRD Coop Extra Bygg Ålgård 7-21 (7-18). Tlf: 51 61 20 00

EXTRA LAVE PRISER 166317 algard profilann 184x138.indd 1

23.02.2016 13.36

SUPERDEAL

LA ARKITEKTEN VÅR SKRIBLE PÅ DITT HUS.

LÅN AV BOLIG MENS VI PUSSER OPP!

Lurer du på å bygge om eller på huset ditt? Litt usikker på hva som blir fint, hva som vil fungere? Vi tilbyr komplett pakke: Gratis befaring. Fine tegninger som fungerer byggeteknisk. Erfaren prosjektledelse. Flinke tømmermenn.

Avtalt pris. Lån av bolig mens vi pusser opp!

LA OSS GJØRE DET GAMLE HUSET DITT NYTT! Arvid Braut 952 37 523 / 958 00 300 arvidb@jadarhus.no

www.jadarhus.no