I Gjesdal 1-21

l Gjesdal ÅRGANG 6 1-2021

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

TEMA LEDELSE

NÅ O S GJ VI GS ES LA Å T N D I HÅ AL, D + L BO BA FIGG GA - O JO , FJE G LL

Menneskeutvikler – Som lærere er vi menneskeutviklere.

Opplevelsen allerede etter ett år i barneskolen var at lærerjobben mest av alt handler om å møte elevene som mennesker, - mer enn hvor fort de leser eller hvor raskt de tar gangetabellen. Øystein Nybøe, lektor og doktorgradsstipendiat

06

KORONA:

Smittesporerne lokalt

10

BRODERING SPESIALISTEN:

Nytt nisjeprodukt

44

PORSELEN PÅ NETT:

Doblet omsetningen

I GJESDAL 1/21

INNHOLD 4 LEDER

SLAKTHUSBAKKEN:

Snart byggestart for Perlå Panorama

8

6 Smittesporerne i Gjesdal 8 Slakthusbakken: Byggestart like over sommeren 10 Munnbindet nytt nisjeprodukt 12 Lokale serveringssteder frir til hyttefolket

HELLAND SILOSYSTEM:

14 På full fart inn i oppdrettsnæringen

På full fart inn i oppdrettsnæringen

TEMA: LEDELSE

14

16 Relasjonsledelse, tillit og samarbeid 18 – Å være lærer er en daglig detektivjobb 22 – Vår oppgave er å motivere alle. Her må vi bli bedre.

26 Produserer melk av ypperste kvalitet 30 Prosjektleder hos Ålgård Offset 32 Når hjemmet er en arbeids­ plass med ni ansatte 36 Bygger hytter på Giljastølen 38 Samlingspunktet i bygda 40 Hva er gevinstene med Ålgård som by?

GB BYGG:

Nå bygger de på Giljastølen

36

42 – Rogalandinger holder Sirdal høyt, som en merkevare 44 Nettsalget doblet hos Figgjo Fabrikkutsalg 46 Fotograferer for lokale bedrifter 47 GLAD AV MAT 48 Jobbsøk 49 Et tidenes strikkeår 50 Nye selskaper i Gjesdal

TORE KVÆVEN:

Mannen som vil ha Sirdal inn i Gjesdal

42 2

VELKOMMEN TIL VÅR VERKTØYAVDELING VERSJON 2.0 I disse dager bygger vi om vår avdeling for håndverktøy og elektroverktøy.

Vi har verktøyet du trenger til ditt neste prosjekt!

ÅLGÅRD

7-21 (8-20) TLF: 51 61 20 00 Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard

LEDER HVORDAN SLUTTREGNSKAPET BLIR, ER DET INGEN SOM VET. MEN DET VI VET ER AT DE ALLER FLESTE GJØR SITT ALLER BESTE. FOR Å FÅ DET TIL. SAMMEN.

F

For en fantastisk start på et år som likevel ikke starter der mange nok hadde håpet. Koronaen henger fortsatt over oss.

Tradisjonsrike Figgjo har skåret bemanningen inn til beinet grunnet svikt i det internasjonale markedet, og Jæder, som i likhet med Figgjo har stor­hus­holdningene som viktig kunde­gruppe, rammes også av pan­demien. Likefullt satser den tradisjons­rike bedriften sammen med Fatland 60 millioner på nytt slakteri i Gudbrands­­dalen. «Det er givende å ta vare på lokale arbeidsplasser når engasje­mentet og viljen er så sterkt til stede», sier forretnings­utvikler Noralf Espeland i en presse­melding.

Lokale serveringssteder må tenke nytt for ikke å tape omsetning. Denne vinteren har både Lura Turistheim, Bankers Pizza og Byrkjedalstunet henvendt seg til hyttefolket med ulike take-away-varianter, en bølge nå også Pizzabakeren kaster seg på. De tilbyr pizza som kan stekes på hytta. Med litt godvilje kan vi si at dette faller inn under «uvanlig-paraplyen», men mest av alt viser det vilje til å få det til, noe vi selvsagt applauderer!

4

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

Uvanlige tider or ikke lenge siden opplevde vi tidenes vinter i Gjesdal. Å treffe skiløpere på andre runden rundt Øygardsvatnet på Ålgård, bivåne ivrige barn på start­streken under Gjesdal Ils ski­karusell samme sted, lese om fullt ski­trekk på Giljastølen, kaos i Brekko og treffe barn på vei til skolen med ake­brettet under armen i ukesvis, er uvanlig. Frostrøyk og kuldegrader med to siffer er også det.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

Det er noen ganger som å gå på tå hev. Blir det nedstenging eller ikke?

Kan vi ta imot besøk? Hvor kan vi reise, eller får vi reise noe sted i det hele tatt?

Koronapandemien virker inn på livene våre, på tilbud og aktiviteter lokalt, på storsamfunnet, på marked og strukturer.

Hvordan sluttregnskapet blir, er det ingen som vet. Men det vi vet er at de aller fleste gjør sitt aller beste. For å få det til. Sammen. Både utdannings­ institusjoner, kommuner, helse­ arbeidere, næringsliv, - og du og jeg.

I dette nummeret av I Gjesdal er «ledelse» tema, der «relasjonell ledelse» belyses fra flere hold. Vi har også snakket med smittesporerne i kommunen som forteller om hvordan de jobber, og vi har snakket med Figgjo Fabrikkutsalg som midt i en vanskelig situasjon likevel dobler nett­ salget. Vi anbefaler at du tar deg tid gjennom hele magasinet – og takker samtidig våre trofaste annonsører som gjør det mulig å skape dette produktet.

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Utgis 26. mai 2021.

Tema er “Service i sentrum"

MER MUSKLER OG FINESSE MER MUSKLER OG FINESSE MER MUSKLER OG FINESSE

NYE HILUX NYE HILUX NYE HILUX INVINCIBLE X INVINCIBLE X INVINCIBLE X

Дț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄Ỳ̄​̄ŕ̄Λ˛Ō

ŔŎśŗ ŔŎśŗ ŔŎśŗ

Дț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄Ỳ̄​̄ŕ̄Λ˛Ō Дț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄Ỳ̄​̄ŕ̄Λ˛Ō

Hilux Invincible X er tilbake, og her har det skjedd saker siden sist.

Med motor på liter, 204 dreiemoment på 500 NM sist. kan den Hiluxny Invincible X 2,8 er tilbake, ogHK herog har det skjedd saker siden nå laste 1 tonnpå og trekke tonn!

Og skjedd mens den grovarbeidet Hilux Invincible X 2,8 er tilbake, og3,5 her har det saker siden Med ny motor liter,hele 204 HK og dreiemoment pågjør 500 NM sist. kan den kan du nyte turen.

Den har nemlig fått full overhaling på fjæring ogden Med ny motor liter,hele 204 3,5 HK tonn! og dreiemoment pågjør 500 grovarbeidet NM kan nå laste 1 tonnpå og2,8 trekke Og mens den styring, noe du og vil merke godt på veien.

Ogoverhaling på ofroadegenskapene. nå 1 tonn trekke hele 3,5 tonn!

Og mens den på gjørfjæring grovarbeidet kanlaste du nyte turen.

Den har nemlig fått full og kan du nyte Den har nemlig fått full på fjæring og styring, noe turen. du vil merke godt på veien.

Ogoverhaling på ofroadegenskapene. styring, vil merke godt på veien. Og ofroadegenskapene.

LASTEVEKTnoe du HENGERVEKT 0-100 KM/T 2.8 Lpå MOTOR APPLE CARPLAY/ 1 TONN LASTEVEKT 1LASTEVEKT TONN 1 TONN

3,5 TONN HENGERVEKT 3,5 TONN HENGERVEKT 3,5 TONN

10 SEKUNDER 0-100 KM/T 10 SEKUNDER 0-100 KM/T 10 SEKUNDER

УБ̄ЀЁИПТ̄ЁЮ—ỲЮЪỲẀˆЉ̄Т ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŖŒŖŐŒŚŚŎŏŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț УБ̄ЀЁИПТ̄ЁЮ—ỲЮЪỲẀˆЉ̄Т ИЉț˜ỲЮẅ̄Њ˛ț̄ŔŐŔŕśŎŏőˇЫŌŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț УБ̄ЀЁИПТ̄ЁЮ—ỲЮЪỲẀˆЉ̄Т ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŖŒŖŐŒŚŚŎŏŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț

500 NM 2.8 L MOTOR 500 2.8 LNM MOTOR 500 NM

ANDROID AUTO APPLE CARPLAY/ ANDROID AUTO APPLE CARPLAY/ ANDROID AUTO

ИЉț˜ỲЮẅ̄Њ˛ț̄ŔŐŔŕśŎŏőˇЫŌŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŖŒŖŐŒŚŚŎŏŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț ИЉț˜ỲЮẅ̄Њ˛ț̄ŔŐŔŕśŎŏőˇЫŌŌ̄ЉЇ˜Őˇ—ț ёәẸắẹчắẴằẲчẬẸầằẺѓчẬẻẲẲчẺầẴằѓẲẫẼѕчẵậчẸẫậѕẵẳằѕчјћѕџќїѓєчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчёҲẰẫẲẪẫẸчẼẫẪчһẫầẹắẴậчәẲẻẹчẼắầчẁẵếẵẺầчүắẴầẴẩắầẲчẀẫẸẼắẩẫẹчẨầẹẫẸẺчẶλчњѝчẳẪчẨắẴẪắẴậẹẺắẪѓчћќчїїїчằẳѓчẹẺầẸẺẲẫắẫчắẴằẲчẫẺầẨẲѕậẫẨếẸчч Ґїѕїїїѓєч ѕẁẫẸẳắẴậẫẨếẸч јљќѓєч ẁẵẺầẲằẵẹẺẴầẪч јўћѕќѝњѓєѕч ẃẫẪч ẁẵếẵẺầч һẫầẹắẴậч әẲẻẹч ẳλч Ẻẵч ầẼч Ẫắẹẹẫч ẺắẲẲẫậậẹẺẰẫẴẫẹẺẫẴẫч Ẽ‹Ẹẫч ẳẫẪґч ẀẫẸẼắẩẫầẼẺầẲẫѓч ңẸắẼẹẺẵẬẬằẵẸẺѓч ңẫằằẮẵẺẫẲẲч ẫẲẲẫẸч ẁẵếẵẺầч үẵẸẹắằẸắẴậѕчҺẵẹẺẴầẪẫẸчẼẫẪчẪắẹẹẫчằẵẳẳẫẸчắчẺắẲẲẫậậѕчҜẲẲẫчẶẸắẹẫẸчẫẸчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчүẵẸẨẸẻằчẨẲầẴẪẫẺчằẰⁿẸắẴậѓчẻẺẹẲắẶẶчҢӘљчẵậчůӘẾґччẬẸầчїѓўчẲіẳắẲѓчẬẸầчјҐћчậіằẳѓчẬẸầчњјѓћчẳậіằẳѕчҜẼẨắẲẪẫẺчẳẵẪẫẲẲч ёәẸắẹчắẴằẲчẬẸầằẺѓчẬẻẲẲчẺầẴằѓẲẫẼѕчẵậчẸẫậѕẵẳằѕчјћѕџќїѓєчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчёҲẰẫẲẪẫẸчẼẫẪчһẫầẹắẴậчәẲẻẹчẼắầчẁẵếẵẺầчүắẴầẴẩắầẲчẀẫẸẼắẩẫẹчẨầẹẫẸẺчẶλчњѝчẳẪчẨắẴẪắẴậẹẺắẪѓчћќчїїїчằẳѓчẹẺầẸẺẲẫắẫчắẴằẲчẫẺầẨẲѕậẫẨếẸчч ằầẴчẮầчẫằẹẺẸầẻẺẹẺếẸѕчẃắчẺầẸчẬẵẸẨẫẮẵẲẪчẵẳчẹằẸắẼẫẬẫắẲѕ Ґїѕїїїѓєч ѕẁẫẸẳắẴậẫẨếẸч јљќѓєч ẁẵẺầẲằẵẹẺẴầẪч јўћѕќѝњѓєѕч ẃẫẪч ẁẵếẵẺầч һẫầẹắẴậч әẲẻẹч ẳλч Ẻẵч ầẼч Ẫắẹẹẫч ẺắẲẲẫậậẹẺẰẫẴẫẹẺẫẴẫч Ẽ‹Ẹẫч ẳẫẪґч ẀẫẸẼắẩẫầẼẺầẲẫѓч ңẸắẼẹẺẵẬẬằẵẸẺѓч ңẫằằẮẵẺẫẲẲч ẫẲẲẫẸч ẁẵếẵẺầч ёәẸắẹчắẴằẲчẬẸầằẺѓчẬẻẲẲчẺầẴằѓẲẫẼѕчẵậчẸẫậѕẵẳằѕчјћѕџќїѓєчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчёҲẰẫẲẪẫẸчẼẫẪчһẫầẹắẴậчәẲẻẹчẼắầчẁẵếẵẺầчүắẴầẴẩắầẲчẀẫẸẼắẩẫẹчẨầẹẫẸẺчẶλчњѝчẳẪчẨắẴẪắẴậẹẺắẪѓчћќчїїїчằẳѓчẹẺầẸẺẲẫắẫчắẴằẲчẫẺầẨẲѕậẫẨếẸчч үẵẸẹắằẸắẴậѕчҺẵẹẺẴầẪẫẸчẼẫẪчẪắẹẹẫчằẵẳẳẫẸчắчẺắẲẲẫậậѕчҜẲẲẫчẶẸắẹẫẸчẫẸчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчүẵẸẨẸẻằчẨẲầẴẪẫẺчằẰⁿẸắẴậѓчẻẺẹẲắẶẶчҢӘљчẵậчůӘẾґччẬẸầчїѓўчẲіẳắẲѓчẬẸầчјҐћчậіằẳѓчẬẸầчњјѓћчẳậіằẳѕчҜẼẨắẲẪẫẺчẳẵẪẫẲẲч Ґїѕїїїѓєч ѕẁẫẸẳắẴậẫẨếẸч јљќѓєч ẁẵẺầẲằẵẹẺẴầẪч јўћѕќѝњѓєѕч ẃẫẪч ẁẵếẵẺầч һẫầẹắẴậч әẲẻẹч ẳλч Ẻẵч ầẼч Ẫắẹẹẫч ẺắẲẲẫậậẹẺẰẫẴẫẹẺẫẴẫч Ẽ‹Ẹẫч ẳẫẪґч ẀẫẸẼắẩẫầẼẺầẲẫѓч ңẸắẼẹẺẵẬẬằẵẸẺѓч ңẫằằẮẵẺẫẲẲч ẫẲẲẫẸч ẁẵếẵẺầч ằầẴчẮầчẫằẹẺẸầẻẺẹẺếẸѕчẃắчẺầẸчẬẵẸẨẫẮẵẲẪчẵẳчẹằẸắẼẫẬẫắẲѕ үẵẸẹắằẸắẴậѕчҺẵẹẺẴầẪẫẸчẼẫẪчẪắẹẹẫчằẵẳẳẫẸчắчẺắẲẲẫậậѕчҜẲẲẫчẶẸắẹẫẸчẫẸчẫằẹằẲѕчẳẼầѕчүẵẸẨẸẻằчẨẲầẴẪẫẺчằẰⁿẸắẴậѓчẻẺẹẲắẶẶчҢӘљчẵậчůӘẾґччẬẸầчїѓўчẲіẳắẲѓчẬẸầчјҐћчậіằẳѓчẬẸầчњјѓћчẳậіằẳѕчҜẼẨắẲẪẫẺчẳẵẪẫẲẲч ằầẴчẮầчẫằẹẺẸầẻẺẹẺếẸѕчẃắчẺầẸчẬẵẸẨẫẮẵẲẪчẵẳчẹằẸắẼẫẬẫắẲѕ

www.toyotasorvest.no #lokaltilhørighet www.toyotasorvest.no

STAVANGER

SANDNES (Bilhuset)

BRYNE

Langflåtveien 35

STAVANGER 4017 STAVANGER STAVANGER Langflåtveien 35

Vestre Svanholmen 9 - 11

SANDNES (Bilhuset) 4394 SANDNES SANDNES (Bilhuset) Vestre Svanholmen 9 - 11

(fra april 2021)

Tlf 51 82 25 00 Langflåtveien 35 4017 STAVANGER

Tlf 51 82 25 00 Vestre Svanholmen 9 - 11 4394 SANDNES

4341 BRYNE (fra april 2021) Eskervegen 1 A,

BRYNE Eskervegen 1 A, BRYNE (fra april 2021)

Hallo, det er smittes Ikke rent få i Gjesdal har fått denne beskjeden på øret i løpet av de siste månedene. For selv om smittetallene i kommunen er lave, er det mange som skal kontaktes. I Gjesdal har snakket med to av smittesporerne.

–M

ange stusser over at vi ringer så sent om kvelden, men forklaringen er at vi først får testsvarene fra sykehuset i Stavanger klokken 17.00 eller klokken 22.00, forteller Hilde Frafjord. Hun er leder for smitteteamet i kommunen og tar imot oss i kontorlokalene i Kongsgata 21 på Ålgård, like ved den nye brann- og redningsstasjonen.

– For oss er det viktig å sørge for at de som er koronasmittet isoleres raskest mulig, og at de som skal i karantene ikke raser av gårde på jobb eller skole tidlig neste morgen. Derfor må vi ringe så snart vi kan, kveld eller ikke, legger hun forklarende til.

I alt åtte smittesporere kalles inn så snart nye smittetilfeller avdekkes.

Som regel innebærer det en omfattende etterforskningsjobb med telefonen som viktigste arbeidsverktøy. Smittede skal trygges og nærkontakter spores, og så gjelder det å nøste seg bakover i tid for å finne smittekilden.

ETTERFORSKNINGSARBEID. De fleste smittesporerne i Gjesdal-teamet har vanlige jobber ved siden av. Her er en fysioterapeut, en psykiatrisk sykepleier, en helsesekretær, en vernepleier og sykepleiere, forteller Frafjord som til daglig er virksomhetsleder for helse-, bo- og hjemmetjenestene i Gjesdal kommune.

Smittesporing har klare fellestrekk med etterforskningsarbeid. Gjesdalteamet har så langt ingen fra politiet blant sine smittesporere, men Hilde kjenner til andre team som har det.

– Vi er på en måte detektiver og jobber for å finne smitte­veier. Samtidig skal vi drive personlig smitteveiledning, kartlegge smitte­situasjonen, finne smitte­kilder og snakke med nær­kontakter, sier hun.

Den ene kortveggen i det store møterommet i Kongsgata 21 på Ålgård er dekket med hvite A3-ark, alle med tusjede tidslinjer i rødt der navn på personer skrives inn alt etter hvor i tidsløpet de befinner seg.

MÅ SOM REGEL BEGYNNE SENT.

HILDE FRAFJORD er leder for smitteteamet i kommunen som jobber fra kontorer i Kongsgata 21 på Ålgård, like ved den nye brannog redningsstasjonen.

6

– Så snart vi får informasjon om positive tilfeller fra kommuneoverlegen, går vi i gang med sporingsarbeidet. Vi er på 24/7 og jobber enten fra kontoret eller hjemme, fortsetter Frafjord.

Noen ganger er hele teamet i sving, andre ganger bare deler av det.

Det kommer an på antall smittede, nærkontakter og på smittekilden – om den er kjent eller ukjent.

De første prøvesvarene kommer ikke inn til smitteteamet i Gjesdal før ved 1600-1700-tiden om ettermiddagen. Ofte kan de også få prøvesvar så sent som klokken 2100 - 2230.

– Og da har jo de som vi skal ha tak i tatt kvelden, noe som kan være utfordrende. Men vår jobb er å sørge for

INE HETLAND HENRIKSEN, som til daglig er fysioterapeut i Gjesdal kommune, følger opp kontakter i forbindelse med tre smittetilfeller som ble meldt inn kvelden før.

SMITTESPORERNE I GJESDAL

porer Ine som ringer. at de som er smittet kommer i isolasjon raskest mulig og at deres nærkontakter settes i karantene. En del stusser over at vi ringer så sent, men forklaringen er at vi ikke får gjort noe før prøvesvarene fore­ ligger, og da må vi handle omgående, sier Frafjord som forteller at de også har fått prøvesvar så sent som opp mot midnatt.

– I akkurat det tilfellet valgte vi å sende en sms som vi så fulgte opp tidlig neste morgen, smiler hun.

FANTASTISK TEAM. Ine Hetland Hen-

riksen, som til daglig jobber som fysio­ terapeut i Gjesdal kommune, sitter med headset foran to PC-skjermer og følger

opp kontakter i forbindelse med tre smitte­ til­feller som ble meldt inn kvelden før.

– Da var det hektisk her, smiler Hilde Frafjord som skryter av teamet sitt. At de må mobilisere på minuttet og jobbe intenst når det kreves, gir et helt eget samhold og overskudd.

– Hvordan reagerer folk når de får

7

SMITTESPORERNE I GJESDAL

Slakthusbakken:

Byggestart like over sommeren

SMITTETEAMET tegner smittelinjer for hvert tilfelle, som en tids­ linje, for å legge inn hendelser og kontakter slik at alle som skal ha beskjed får beskjed.

beskjed om at de er koronasmittet?

– Veldig forskjellig. Men for mange er det et sjokk å få beskjed om at de har avlagt positiv test og blir naturlig nok stresset. Det er viktig at de får absorbere dette før vi sammen begynner å spore hvem de har vært i kontakt med.

– Er smittekilden ukjent skal vi helst gå fjorten dager tilbake i tid, noe som er ganske krevende, skyter Ine inn.

– VI HAR TAUSHETSPLIKT. Mange blir veldig redde for at

de har smittet andre og opplever det som en stor belastning.

– Vil du si at de som har fått covid19 opplever skam?

– Ja, mange kjenner nok en form for skam og kanskje også skyld. Men ingen kan for at de blir smittet og får en sykdom som korona. Den kan man få hvor enn man beveger seg i dag, under­streker Frafjord som opplever at de av og til sliter med å få tilgang på informasjon fordi folk ikke vil eller tør fortelle alt.

Mange blir ifølge Frafjord også utfordret på de mange spørsmålene de blir stilt og føler nok at smittesporerne blander seg opp i ting de ikke har noe med.

– Det er viktig å huske på at vi har taushetsplikt og at det er opp til den smittede selv om nærkontaktene skal få vite at vedkommende har fått korona. De fleste smittede er heldigvis OK med at vi oppgir dette, men noen ønsker å være anonyme, noe de har krav på og noe vi må forholde oss til selv om det gjør smittesporingen ganske mye vanskeligere.

SETT OG VERDSATT. Pandemien har gjort at langt flere har

fått øynene opp for helsepersonellet i den enkelte kommune.

– Jeg opplever at folk på en helt annen måte ser og verdsetter jobben vi gjør. Pandemien har synliggjort hvor sårbare vi kan være. Da en av de ansatt på Solåsheimen ble smittet her tidligere, kunne det ha blitt katastrofalt. Men gode planer, gjentatte øvelser og ikke minst et fantastisk personale og ledere på Solåsheimen, gjorde at vi greide å håndtere situasjonen uten at det ble et større utbrudd, forteller Hilde Frafjord stolt.

Selv om koronavaksineringen har startet og Gjesdal kommune jevnlig får sine tilmålte doser, vil det ta tid før alle er blitt vaksinert. Hvor lenge smitteteamet skal holde det gående, vil ikke Hilde Frafjord spå, men hun tenker at de nok ikke kommer til å bli arbeidsledige med det første.

– Vi må mobilisere når det kreves. Så lenge viruset fortsatt er her, må også vi være det. Så får vi håpe at vi får bukt med pandemien i løpet av dette året. Vi skal i alle fall gjøre vårt.

8

De gamle fabrikkbygningene i Slakthusbakken på Ålgård er tømt og skal snart rives. Får Asgaut Kalsås det som han vil, starter byggingen av det nye leilighetsbygget med utsikt til Perlå og Edlandsvatnet på Ålgård like over sommeren.

–J

eg snakket nettopp med de som har reservert den andre toppleiligheten. Mye tyder på at de signerer, smiler han. Åtte av fjorten leiligheter er solgt. Så snart den niende er i boks, går de i gang med planleggingen av byggestart.

POPULÆRE LEILIGHETER. Nordbohus kjøpte området

med den gamle slakthusfabrikken på Ålgård av familien Espeland for noen år tilbake. I fjor valgte de to å gå sammen om etableringen av Slakthusbakken AS, der blant annet leilighetsbygget «Perlå Panorama» med utsikt mot Edlandsvatnet inngår. Det er dette komplekset som nå skal settes opp. Salget har gått unna, og det er en fornøyd Asgaut Kalsås I Gjesdal treffer i området en fredag i februar.

– Akkurat i disse dager leggers rivningssøknaden inn.

Trolig starter rivearbeidene til våren, og kommunen har planer om å begynne allerede nå med klarlegging for vann, avløp og kloakk, forteller han.

Det er ikke lite som skal rives. Dessuten skal alt av materialer sorteres og kjøres bort. En relativt omstendelig prosess med andre ord, og Kalsås kribler etter å komme i gang.

– Det skal bli godt å få ryddet området, smiler han.

GOD SPREDNING. Bak Slakthusbakken skal i tillegg seks

rekkehus bygges. Tre av dem er lagt ut for salg og ett av dem er allerede solgt.

– Markedet har virkelig tatt seg opp, fastslår Kalsås som legger til at rekkehusene er godt egnet for familier. Når det gjelder leilighetene, påpeker han den gode aldersspredningen: – Her er alt fra ungdommer i 25-30-årsalderen til folk i 40-50-årsalderen og opp til dem som nærmere seg pensjonistalder.

Han tror aldersspennet gjenspeiler variasjonen i leilighetsstørrelser fra de minste på 50 til toppleilighetene på 138 og 165 kvadratmeter.

FLERE PROSJEKTER PÅ GANG. Asgaut Kalsås og Nordbohus har også flere ting på gang på Ålgård: – Vi skal sette opp fem eneboliger på høyden du kan se når du står med ryggen til Amfi mot Litlehølen, sier han.

BYGGESTART I SLAKTHUSBAKKEN

1.

2.

3.

4.

1.

SKAL RIVES. Disse gamle bygningene skal jevnes med jorden for å gi plass til nytt.

2.

SLAKTHUSBAKKEN. De nye leilighetskomplekset legges helt ned mot veien og får en herlig utsikt.

3.

SNART BYGGESTART. Asgaut Kalsås, daglig leder i Nordbohus, egner med de begynner å bygge like over sommeren. Sytti prosent av leilighetene er solgt.

4.

RYDDER FOR RIVING. Skurve Maskin er med i ryddearbeidene som skal til før de gamle slakthusfabrikklokalene skal rives i vår.

– Vi har allerede sendt inn et planinitiativ til kommunen. Dette blir rimelige og gode eneboliger i funkisstil. Med nærheten til sentrum og de fine omgivelsene rundt, tror jeg dette kommer til å bli et veldig attraktivt alternativ for familier på boligjakt.

9

LOGOMUNNBIND. Flere lokale bedrifter bestiller nå munnbind med logo på hos Brodering Spesialisten Sabilis langs E39 på Ålgård.

Munnbindet nytt nisjeprodukt Hos Brodering Spesialisten Sabilis på Ålgård regner de med å ha munnbind i sortimentet også etter at alle er blitt koronavaksinert.

–J

a, det tror jeg. Når vi først har opplevd smitte på denne måten, kommer vi til å tenke annerledes. Mange vil beskytte seg så de ikke utsetter andre for smittefare, tror Stig Sabilis som daglig er innom den gamle Jæderfabrikken på Ålgård, der Brodering Spesialisten flyttet inn i januar i fjor og der kona, Marianne, er daglig leder.

STADIG FLERE PRIVATKUNDER. Et resultat av flyttingen er at stadig flere bilister på E39 har blitt oppmerksomme på den lokale bedriften som leverer brodering, gravering og trykk på drikkeflasker, kopper, glass, solbriller, håndklær, luer, caps, skjorter, jakker, hoodies, piquet-skjorter og nå altså også munnbind. Og det er ikke rent få som velger å legge turen innom.

Antall privatkunder er merkbart økende, og munnbindet er i vinden.

– Vi har så langt levert godt over femten hundre munnbind til både bedrifter og privatpersoner, oppgir Marianne Rosland Sabilis, som er eier og eneste ansatte i bedriften. I dag ferdiggjøres munnbindene til Lima Rør, rørleggerbedriften på Opstad, som har valgt et fasongsydd sort munnbind med hvitt påtrykk, noe også kebaben på Ålgård har gjort. De har imidlertid valgt å trykke «Yummy» over hele flaten – i gult –

10

mens Lima Rør går for en mer diskret variant. Stig, som er Kissfan, har selvsagt fått seg et munnbind med favorittbandet på.

FÅ DITT EGET, EKSKLUSIVE MUNNBIND. – I kvantum leverer vi mest til bedrifter, men mange enkeltpersoner kommer innom for å få sine helt egne varianter. Her en dag ville en kunde ha ett lilla, ett rosa og ett munnbind med lilla på den ene siden og rosa på den andre. Flere har bestilt munnbind med fotballogoen til favorittlaget sitt, andre har bilder fra en konsert eller av bilen sin, forteller Stig.

Selv om munnbindene er et nytt og stadig mer populært profileringsprodukt, er det brodering på ulike klesplagg som så langt utgjør den største andelen av porteføljen til den lokale bedriften.

– Det går mye i piquet-skjorter, finskjorter og jakker, forteller Marianne som er glad i jobben sin. Innimellom blir det lange dager, men det veies opp av dager der oppdragene ikke på samme måte står i kø.

JEVNT ØKENDE ETTERSPØRSEL. Munnbindene de tilbyr

er for privat bruk, ikke helsebruk, understreker ekteparet. De har for øyeblikket fire-fem forskjellige typer i sortimentet. En av dem er nøyaktig den samme som de norske langrenns- og

MUNNBINDSPRODUKSJON PÅ ÅLGÅRD

1.

2.

3.

1.

EIER OG DAGLIG LEDER. Marianne Rosland Sabilis leverer profilartikler til mange bedrifter i Rogaland. Munnbindet er blitt det nye profileringsproduktet.

2.

KLARGJØR MUNNBIND. Stig Sabilis i lokalene til Brodering Spesialisten Sabilis i første etasje i den gamle Jæder-fabrikken på Ålgård.

3.

VELG DESIGN. Hos den lokale bedriften på Ålgård kan du få ditt helt egne munnbind med det påtrykket du ønsker. Stig går for Kiss.

skiskytterstjernene benytter når de gjør intervjuer før og etter renn. Munnbindet er flatt med stor profileringsflate.

– Vi regner med at etterspørselen kommer til å holde seg jevnt framover, kanskje vil den også stige noe. Stadig flere bedrifter legger inn bestillinger på munnbind med logo, forteller ekteparet som legger til at også Gjesdal Blikk har valgt å kjøpe inn munnbind til sine ansatte.

– Vi selger både i esker og enkeltvis. Kommer folk innom for å kjøpe over disk, får de et enkelt munnbind uten trykk til 50 kroner. Med trykk er prisen 150 kroner, forteller Stig.

FORTSATT GOD AKTIVITET. Den største kundegruppen hos

Brodering Spesialisten Sabilis er reklamebyråene. De besørger som regel profilartikler til kundene sine og benytter i stor grad spesialistene på Ålgård til jobben.

– Noen bedrifter bestiller også direkte. Her utpeker de lokale bedriftene seg, forteller de to.

Og mens stadig flere kunder legger merke til det store skiltet over inngangsdøra, finner andre Brodering Spesialisten på Facebook og Instagram der de jevnlig legger ut poster med bilder av det de produserer.

At aktivitetsnivået er noe redusert grunnet restriksjoner

og nedstengninger som følge av korona, merkes. Likevel går hjulene rundt.

– Her gjør vi det som kreves når det kreves, smiler Marianne.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

11

Lokale serveringssteder frir til hyttefolket I siste halvdel av januar introduserte Byrkjedalstunet sine take away-fristelser til hytte­ folket på vei til fjells, noe også Lura Turistheim og Bankers Pizza er godt i gang med fra sin matbod i Oltedal.

L

okale serveringssteder satser på hytteturistene som hver helg kjører i kø gjennom Gjesdal på vei til Sirdal. Som alle andre i bransjen tvinges de til å tenke nytt.

ÅPENT FREDAG OG SØNDAG. Katre Tamm klar for dagens innrykk i matboden en fredag i januar.

Re-lansering fra Byrkjedalstunet.

Overfor Gjesdalbuen sier Byrkjedals­ tunets Mette R. Mollerin at «Hytte­ pakken» med middag og dessert er en re-lansering av et tilbud Byrkjedals­tunet tidligere har hatt.

– Vi ønsker å gi hyttefolket et tilbud hvor turistene kan plukke med seg mat på vei til hytta, sier hun.

Bestillingen må legges inn på nettet to dager i forveien, mens bakervarer kan bestilles rett før henting og plukkes opp på Byrkjedalstunet på vei til hytta.

NISSAN ARIYA Årets største nyhet!

Kommer til Ålgårds Auto i 2021.

Inntil 500km rekkevidde WLTP

SUV 4x4

Ulike batteri­ størrelser: både som 2wd 1500kg og 4x4 henger­ vekt

Velkommen innom vår moderne butikk på Vibemyr, Sandnes, eller ta kontakt for mer informasjon. 51 68 22 00 salg@nissan.as 12

TAKE AWAY-HYTTEMAT

Enkelt for kundene. I matboden til Lura Turistheim utenfor Spinneriet i Oltedal er opplegget slik: – Vi legger til rette for et «Kjørstopp-bestill-vent litt-kjør»-konsept.

Det skal være så enkelt som mulig for kundene, sier Christian Waage til Aftenbladet.

Vognen holder åpent fredager og søndager fra 13.00 til 19.00, og ifølge Katre Tamm, daglig leder ved Lura Turistheim på Ålgård, som betjener matvogna fredagen I Gjesdal legger turen innom, er antall kunder stigende.

Også lokalbefolkningen handler.

– Stadig flere stopper på vei til hytta eller på vei hjem igjen, men også lokalbefolkningen i Oltedal er i ferd med å bli gode kunder, smiler hun.

Foreløpig er menyen i matvogna biffgryte og halvstekt pizza fra Bankers, men ifølge Christian Waage skal menyen utvides:

– Det er viktig å ikke brenne inne med varer i denne spesielle tiden.

Så vi må være forsiktige, og ta ett skritt om gangen, sier han til avisen.

NYTT TILBUD PÅ BYRKJEDALSTUNET. Alltid mye trafikk i helgene der nå hytteturister kan kjøpe med seg «Hyttepakken» til fjells. FOTO: Byrkjedalstunet

Tannregulering og tannbehandling på Ålgård Colosseum Ålgård Tannregulering knytter nå til seg allmenntannlege.

Timer utenfor ordinær arbeidstid kan avtales ved særskilte behov.

Christina Maria Langhelle Allmenntannlege

Spyros Psonis Spesialist i tannregulering Utdannet tannlege ved Universitet i Aten i Hellas og spesialist i kjeveortopedi ved Universitet i Göteborg, Sverige. Spyros har 7 års klinisk erfaring som spesialist og utfører alle typer behandlinger med tannregulering: • • • • •

Ordinær tannregulering Usynlig tannregulering (Invisalign: retter opp tenner med gjennomsiktige plastskinner ) Skjult tannregulering (Incognito eller WIN: limte klosser på innsiden) Behandling som krever kjeveortopedisk mini-implantat Behandling som trenger kombinasjon av tannregulering og kirurgisk tannbehandling

Utdannet ved Universitet i Oslo, med 10 års klinisk erfaring.

Christina utfører alle typer moderne tannbehandling: • • • •

implantatbasert protetikk digitale avtrykk/scanning datastyrt anestesi (smertefri bedøvelse) estetisk tannbehandling (f.eks bleking)

51 60 91 00 • algard@colosseum.no Krambugata 1, 4330 Ålgård 13

PÅ FULL FART INN I OPP Helland Silosystem har levert fôrtanker til fiskeoppdrettsanlegg i Norge helt siden 80-tallet, men nå melder familiebedriften på Ålgård seg for alvor inn i en oppdrettsnæring i stor utvikling og er i gang med nye produkter.

–F

ôrbiten har vi levert på lenge, men de nye landbaserte oppdrettsanleggene skal ha både salthåndteringsanlegg, kalk for å balansere Ph-verdien i vannet og lagringsanlegg for fiskeavføring. Dette åpner helt nye muligheter for oss. Nå skjer det mye i næringen, og da er det viktig å være med fra starten av, ivrer Inge Stian Helland som sammen med sine to brødre gikk inn i ledelsen av familiebedriften på Ålgård i fjor.

KONTINUERLIG PRODUKTUTVIKLING. – Planlegger dere å ansette flere

folk framover?

– Vi har faktisk ute en stilling akkurat nå, smiler Helland.

– Vi trenger flere folk i produksjonen.

I fjor høst leide vi inn folk, noe som alltid er en mulighet, men nå trenger vi å utvide teamet, legger han til. Ålgårdsbedriften har lenge levert siloer og fôrtransportører til oppdretts­ næringen, men er nå i gang med flere nye produkter og produserer blant annet fôrautomater til Laksesystemer AS. – Vi begynte å levere automatene i fjor sommer og har så langt produsert for flere anlegg både i Norge og utlandet, forteller Helland. Det er Laksesystemer som står for salg og markedsføring av fôrautomatene som Helland Silosystem ifølge avtalen årlig skal produsere 200 stykk av.

MÅ BLI MER AKTIVE PÅ SALG.

Helland innrømmer at de har mer å gå på når det gjelder salgsbiten i selskapet.

14

PÅ HUGGET. Inge Stian Helland, daglig leder i Helland Silosystem, er klar for å ta store steg inn i oppdrettsnæringen.

Planen er å bli mer aktive dette året.

– Potensialet er stort. Vi må sørge for at vi kommer i posisjon til å bli valgt når landanleggene skal bygges. Det skjer mye på dette feltet, og da må vi være med, understreker han.

Han er ikke i tvil om at de kan utvikle konkurransedyktige produkter til salt- og avføringshåndteringen i de nye landbaserte oppdrettsanleggene

og regner med at over 50 prosent av årets omsetning vil komme fra havbruksnæringen. I vår skal de blant annet levere utstyr til et oppdrettsanlegg utenfor Bodø til en pris av rundt fem millioner kroner.

– Dette er så langt den største kontrakten Helland Silosystem noen gang har inngått, slår Helland fast.

Fra og med koronaned­stengningen

ET STØRRE SKRITT INN I OPPDRETT

DRETTSNÆRINGEN 1.

2.

4.

3.

i mars i fjor og fram til sommeren var driften preget av uvisshet og ustabilitet.

Både leverandører og kunder var avventende. Men så begynte hjulene å rulle igjen mot slutten av sommeren, og høsten ble travel, noe som etter alt å dømme også dette året kommer til å bli, tror Helland.

LANDBRUKET FORTSATT VIKTIG.

Landbruket har helt siden starten i 1965 vært det viktigste markedet for bedriften på Ålgård og er fortsatt viktig. Helland Silosystem produserer og leverer siloer til

1.

RUTINERTE FOLK. Folk som har vært i produksjonen lenge får selskap av nye folk. Akkurat nå er Helland Silosystem på jakt etter folk.

2.

LANDBRUKET VIKTIG. Siden 1965 har Helland levert siloer til landbruket, noe de fortsetter med.

3.

FÔRAUTOMAT TIL OPPDRETT. Disse produserer Ålgård-bedriften 200 i året av. En kontrakt med Laksesystemer AS sikrer det.

4.

I PRODUKSJON. Her produseres deler av fôrautomatene i Kvednaveien like ovenfor Rema1000 i Meierikrossen.

gårdsbruk over hele landet, noe de har til hensikt å fortsette med.

– Åja, landbruket er et viktig fundament for oss. Selv om vi nå satser sterkere på havbruk betyr ikke det at landbruksdelen svekkes, understreker Helland.

Produktutvikling er en vital del av virksomheten hos produksjonsbedriften i Kvednaveien. I et eget testrom prøver de ut nye produkter og løsninger.

– Det går mye på å fange opp signaler fra brukerne og jobbe videre med disse. Akkurat nå er vi godt i

gang med uttesting av nye løsninger til oppdrettsnæringen, smiler Helland fornøyd. Han har forventninger til tiden som ligger foran og tror at 2021 kommer til å bli et spennende år med mange nye muligheter.

– Vi håper å runde 20 millioner, noe som i så fall blir en ny milepæl for oss. De siste årene har vi hatt en gradvis god økning fra en omsetning på 10-11 millioner for fem-seks år siden til 17 millioner i 2019. 20 millioner er absolutt innen rekkevidde.

15

TEMA: LEDELSE Vi har sett nærmere på ledelse i skolen og har snakket med to representanter som belyser ledelse med utgangspunkt i sin kontekst og erfaring.

Vi har også snakket med Reidun, som har ni ansatte i eget hjem. En prosjektleder forteller om sin jobb, og så har vi besøkt bonden som gir oss innblikk i hvordan de jobber for å få premie for beste melk. Men først, relasjonsledelse, som er den toneangivende i norsk ledelsesteori.

AKTUELT Relasjonsledelse,

tillit og samarbeid – Noe av det viktigste en leder utvikler i sitt lederskap er evnen til å ta opp noe vanskelig med et annet menneske, sier Jan Spurkeland som sertifiserer veiledere og ledere i relasjonsledelse.

Jan Spurkland Forfatter, relasjonsekspert og foredragsholder

Jan Spurkland har lang erfaring innen personalspørsmål og organisasjonsutvikling og har vært en foregangsmann innen utviklingen av teorien rundt relasjonsledelse.

16

H

an kaller det «relasjonelt mot» og sier at det krever «emosjonell modenhet». Det mot­ satte er «relasjonell feighet». Eksempler på feighet er når ting feies under teppet, når skriftlig kommunikasjon brukes isteden­ for direkte kommunikasjon og når konflikter tas opp eksternt isteden­for å ha gode interne varslings­rutiner.

et intervju med lederne.no.

Spurkeland har lang erfaring med ledertrening og organisasjons­ utvikling blant annet fra Statoil der han jobbet i til sammen 20 år.

Han opplevde her hvordan den amerikanske ledelses­litteraturen ikke passet til norske forhold og utviklet etter hvert modellen for relasjonsledelse.

OGSÅ INN I DET UBEHAGELIGE.

PENSUM PÅ UNIVERSITETER OG HØYSKOLER. Boken «Relasjon-

– Det handler om å kunne gå inn i det ubehagelige også, og ikke bare være i det positive. Et lignende ord som gjerne blir brukt, er «emo­ sjonell intelligens». Emosjonell modenhet innebærer at man har evnen til å forstå andre mennesker og kan leve seg inn i deres opplevelser.

Noe av essensen i emosjonell modenhet er å bruke empati. Å anvende empati, gjør at man kan bygge en relasjon sterk over tid. Det inne­ bærer god dialog, sier Spurkeland i

sledelse» ga han ut i 1998, - en ledelses­modell basert på tillit og samarbeid, - et fundament for det som senere skulle bli Norges mest brukte ledelses­litteratur og pensum på universiteter og høyskoler.

– Dessverre er ofte ledelse for mange snakk om kunstig autoritet, der ledere bruker makt for å få ting gjennom. Konsekvensen blir gjerne at med­arbeiderne ikke har tillit, lukker seg eller mot­arbeider organisasjonens mål og mister

22 Alle elever

AVDELINGSLEDEREN:

skal motiveres

26 Premiert for

MELKEBØNDER:

ypperlig drift

30 I krysslinjen

PROSJEKTLEDEREN:

32 I konstant

LEDER I EGET HJEM:

beredskap

AVGJØRENDE. Tillit og gjensidig respekt er avgjørende elementer i relasjonsledelse. Foto: Illustrasjon

motivasjonen til å arbeide sammen med lederen, sier Jan Spurkeland til lederne.no.

RESULTATER GJENNOM STERKE RELASJONER. Relasjonsledelse

bygger på et menneske­syn med gjensidig respekt og troen på at mennesker utvikler seg og kan lære. Relasjons­ledelse handler om å skape resultater gjennom sterke relasjoner. Det motsatte er det Spurkeland kaller «kunstig autoritet», når lederen må bestemme

eller bruke makt for å få noen til å gjøre noe, fremfor den naturlige autoriteten som oppstår gjennom tillit.

Relasjonsledelse bygger på tre bære­bjelker: Dialog, likeverd og tillit. Her skapes «naturlig autoritet» istedenfor «kunstig autoritet».

HA FOKUS PÅ TILLIT OG TEAM.

– Ledere må på den ene siden være opptatt av enkeltindividet og på den andre siden teamet og laget. Gode relasjoner er nøkkelen til gode team, sier Spurkeland.

– Er det noe spesielt ledere må huske på nå som digitale medier har blitt en viktig del av kommunikasjonen?

– Det er viktig å sette relasjonen først og fortsatt ta seg tid til å snakkes «face to face» på tradisjo­ nelt vis. Relasjonen bør bygges på den gode, gammeldagse måten.

Deretter kan man anvende elektro­ niske hjelpemidler for å effektivisere kommu­ni­ka­sjonen i hverdagen.

Grunn­laget for en sterk, god og tillits­ full relasjon må først være etablert, er Spurkelands råd. (Kilde: lederne.no) 17

TEMA

LEDELSE

– Å være lærer er en daglig detektivjobb – Vi skal lede barn inn til kunnskap de ikke har og til å få holdninger, erfaringer, følelser og ferdigheter de ikke alltid har lyst til å ha. Det er utfordringen vi som lærere står overfor.

Ø

ystein Nybøe fra Ålgård har vært lærer i 27 år, de fleste av dem ved Solås barneskole på Ålgård.

Han brenner for å utvikle elever og lærere og har parallelt med lærerjobben fylt på med flere fag og tilleggs­utdanninger, nå sist en master i utdannings­vitenskap ved universitetet i Stavanger, et studium som skulle lede den erfarne læreren inn på nye veier.

2020 ble hans siste år som lærer ved Solås skole. Nå er arbeidsstedet universitetet i Stavanger der han allerede er i gang med undervisning av lærerstudenter og der han i høst begynner på en doktorgrad med anerkjennelse som tema, en filosofisk teori som han skal forsøke å omdanne til pedagogisk teori.

om at alle må kjenne at de er like mye verdt i klassen. At alle får bidra og få de samme muligheter. Og så kommer det kuleste: Det handler om solidaritet med alles særegenheter, - og det er her det store potensialet ligger: Alle elever er unike og sære! Og alle må få lov til å være annerledes. Det er summen av annerledes­hetene som gjør det så rikt, sier Øystein Nybøe med stor begeistring i stemmen. Han er allerede godt i gang med refleksjonene rundt tema for doktorgraden han skal i gang med, et tema som er en naturlig fortsettelse av lærergjerningen han begynte ved barneskolen på Lura tilbake i januar 1994.

Etter sitt første år som lærer i barne­ skolen, utformet han sin visjon som lærer, en visjon han siden har fulgt:

SUMMEN AV ANNERLEDES­HETENE.

MENNESKEUTVIKLER! – Som lærere

– Det handler om at elevene må bli glade i seg selv. Har man det ikke godt med seg selv, er det vanskelig å lære. Det handler

er vi menneskeutviklere. Allerede etter ett år som lærer i barneskolen opplevde jeg at lærerjobben mest av alt handler om

å møte elevene som mennesker, - mer enn hvor fort de leser eller hvor raskt de tar gangetabellen. Livet i friminuttene, dialogen, gleden, humoren og hva som gjør at ting er kjekt, er vesentlig både for læring og utvikling. Mye handler om måten vi er sammen på, sier han.

Mange av elevene Øystein har hatt er voksne i dag, og mye har forandret seg i skolen siden han begynte.

– En lærer i dag er en viktig del av et kollegium og en ledelse som har som jobb å nettopp støtte deg som lærer. Du står ikke alene. Her er ukentlige møter med teamet du tilhører, og med ledelsen.

Vi har rutiner og standarder. Skolen er blitt et stort «vi-prosjekt»!

– Når lærerne i perioder har elever de ikke klarer å hjelpe godt nok eller elever som utfordrer mer enn normalt, så er det hjelp å få. Slik var det nok ikke i like stor grad tidligere.

I RIKTIG RETNING? – Da jeg startet

som lærer i 1994, var jeg alene i klasserommet med 26 elever i alle timer jeg hadde. Teamarbeid fantes ikke, vi skrev for hånd, brukte lapper og elevene hadde bøker. Det gikk bra, men som lærer var du alene om alt.

Han peker videre på at samfunnet i dag er blitt mye mer aktive i å sette søkelyset på de elevene som trenger hjelp.

– I beste mening identifiseres og diagnostiseres flere barn og stadig flere kompetanser, yrker og behov kommer inn i skolen. Kravet til lærerens kompetanse har økt, det samme har antall ansatte og støtteapparatet rundt, sier Øystein som opplever at det er blitt et stadig større fokus på å sette riktig merke­lapp på ulike utfordringer, kriser og menneske­typer i klasserommet. I 1994 var det ikke så mye snakk om akkurat det.

KRITISK TIL DIAGNOSTISERING OG BÅSSETTING. – Som ung og uerfaren

Å MØTE ELEVENE. – Lærerjobben handler mest av alt om å møte elevene som mennesker mer enn hvor fort de leser eller hvor raskt de tar gangetabellen, sier Øysein Nybøe.

18

fikk jeg beskjed av de andre lærerne om å sørge for å passe ekstra godt på de som strevde litt med norsk og matte. Å gi dem litt ekstra hjelp. Det gikk ofte veldig godt.

Verken jeg eller medelevene tenkte over at de hadde en spesiell diagnose.

UNIVERSITETSLEKTOR NÅ. Øystein Nybøe er på vei inn i nye utfordringer som lærer for lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger, og i høst begynner arbeidet med doktorgraden med «anerkjennelse» som tema.

ALLEREDE ETTER ETT ÅR SOM LÆRER I BARNESKOLEN OPPLEVDE JEG AT LÆRERJOBBEN MEST AV ALT HANDLER OM Å MØTE ELEVENE SOM MENNESKER, MER ENN HVOR FORT DE LESER ELLER HVOR RASKT DE TAR GANGETABELLEN.

19

TEMA

LEDELSE

FORSKER PÅ ANERKJENNELSE

AV OG TIL SLÅR ELEVENE SEG, AV OG TIL KRANGLER DE, OG AV OG TIL BLIR DET KONFLIKTER. DET ER HELT NORMALT. JEG TROR VI MÅ FOKUSERE MER PÅ AT ELEVENE TRENGER Å ØVE SEG I Å TÅLE TING.

SNART I SAL. Enn så lenge underviser Øystein på nett. Han gleder seg til han får studentene i forelesningssalen på Ullandhaug.

Øystein Nybøe er kritisk til utviklingen i skolen, der diagnostisering og bås­setting etter hans syn får for stor plass. Han viser til at flere teoretiker og pedagoger nå også problematiserer dette.

Blir det slik at hver elev i klassen skal ha sine spesialister, kan klassemiljøet pulveriseres og splittelser oppstå, noe som igjen kan føre til økt utenforskap.

– Jeg tror læreren må være den samlende personen i klasserommet.

Skulle det i perioder bli ekstra tungt og krevende, må fellesskapet på skolen støtte læreren. Skolen i dag har en rekke dyktige mennesker med ulike kompetanser. Men elever må få lov til å være «feiltastiske».

Etter mitt syn bør skolen kunne romme alle elever, og elevene må få lov til å erfare at de er «gode nok». Å være best i alle tester er ikke nødvendigvis det viktigste.

Jeg tror vi trenger å gå litt tilbake til: «Han datt og slo seg, vi må finne et plaster». Av og til slår elevene seg, av og til krangler de, og av og til blir det konflikter. Det er helt normalt. Jeg tror vi må fokusere mer på at elevene trenger å øve seg i å tåle ting.

HER LIGGER GULLET! Han viser til et

forsknings­prosjekt som pågår i Norge i dag der man ser på hva som gjør at noen 20

barn er robuste, mens andre, og det i et voksende antall, synes å være mer sårbare.

– Hvis vi blir for opptatt av å søke etter barn som er sårbare, går det også mye tid til det. Kanskje burde vi heller bruke mer tid på å se hva som kan utvikle barn til å bli mer robuste?

Når vi spør hvordan han tenker når han går inn i klasserommet, som leder av klassen, svarer han: – Utfordringen er å lede barn til å gå veier de ikke vet om og heller ikke vil.

Så har du kanskje 30 elever i klassen, alle ulike individer med ulike tanker om dette, - og det er her gullet ligger!

SAMHANDLING ER NØKKELEN.

Nøkkelen til å få elevene til å ville gå denne veien og lære det de i utgangspunktet ikke vil, være sammen med de elevene de ikke ønsker og sitte i ro når de ikke har lyst, ligger ifølge Øystein i måten læreren er og bygger relasjonen til den enkelte elev på.

– Nøkkelen til å få det til, ligger i samhandlingen mellom læreren, eleven og elevens foresatte, understreker han og legger til at forskning har vist at lærere som er autentiske, altså ekte, har lettere for å oppnå god kontakt med elevene.

– Du har vært lærer i 27 år og er

fortsatt ikke lei. Hvor ligger din motivasjon?

– Å få oppleve at noen elever blir med på den utviklingen de i utgangspunktet ikke ønsker og oppleve at de erfarer «wow, nå har jeg lært noe nytt, nå forstår jeg.» Å få se at de bygges, vokser og blir stolte og mer glade i seg selv og andre.

Det er fantastisk! stråler Nybøe.

EN DETEKTIVJOBB. – Det gjelder å finne veien inn til elevene. Å være lærer, er å drive detektivarbeid. Hver eneste dag. Som lærere er vi på en reise der vi får se elevenes liv på en del av reisen. Vi er ikke der når de kommer i mål, men vi får være med å legge grunnlaget fra de er små barn til de blir ungdommer.

– En klasse er ikke en bukett med roser, men haugevis av blomster i samme bukett! Å klare å favne alle elevers annerledes­het, er oppgaven! Og ja, jeg har møtt mange annerledes elever oppigjennom.

Nå gleder den erfarne læreren seg til å få inspirere lærer­studenter og til å forske på om teorien om anerkjennelse lar seg over­ føre til pedagogikkens verden. Gjør den det, kan framtidens lærerstudenter få en helt ny inngang til hvordan de skal motivere og lede elevene i den norske skolen.

skarp.no

SALGSSTART

PERLÅ PANORAMA

2 stk ledig på siden 50 kvm

ledig

ledig

ledig

14 leiligheter fra 49,1 m2 til 166,1 m2

Sørvendte og romslige leiligheter mot Edlandsvannet.

Flott utsikt!

Alt på ett plan og parkering/bod i lukket anlegg.

KUN FÅ IGJEN!

STORE, LEKRE LEILIGHETER MED NYDELIG UTSIKT MIDT I ÅLGÅRD Nå har du en sjelden mulighet til å sikre deg en romslig leilighet med stor terrasse midt i Ålgård. Perlå Panorama består av lekre leiligheter i ulike størrelser med fantastisk utsikt over Edlandsvatnet. Leilighetene er plassert rett over veien for friområdet Perlå og den sørvendte beliggenheten gir solrike forhold.

KONTAKTINFO Selger Torill Kalsaas Eiendomsmegler MNEF EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS Telefon: 959 06 795, e-post: torill.kalsaas@em1sr.no Ole Nielsens vei 28, 4330 Ålgård For mer informasjon, kontakt Asgaut Kalsås Telefon: 414 26 040 e-post: asgaut.kalsaas@nordbohus.no

TEMA

LEDELSE

Å OPPLEVE RELEVANS. Når elevene ikke er motivert, henger det blant annet sammen med at de opplever fagene som irrelevante. Å få elevene til å erfare at det faglige er en del av deres verden, er avgjørende, sier avdelingsleder ved Gjesdal Ungdomsskole (GUS), Asbjørn Hjørnevik.

Asbjørn Hjørnevik er avdelingsleder på 8. trinn ved Gjesdal ungdomsskole.

– Vår oppgave er å motivere alle. Her må vi bli bedre.

– For å lede skoleelever i dag, må vi etablere et godt forhold til den enkelte. Får vi ikke det, er det vanskelig å få respekt.

22

D

et sier Asbjørn Hjørnevik, avdelingsleder ved Gjesdal Ungdomsskole. Han har jobbet som skoleleder i fem-seks år, først ved Rosseland barneskule i Time, så på Wang ungdomsskole i Sandnes og nå altså på ungdomsskolen i Gjesdal. Før det jobbet han som lærer i ti år.

BYGGER RELASJONER. Som avdelings­ leder i skolen er han både leder for lærerne på åttende trinn og for elevene han under­ viser, - et todelt lederskap som begge fordrer relasjonsledelse, men som likevel blir forskjellig idet elevene fortsatt er barn.

– Norske ungdomsskoleelever respekterer deg stort sett når de kjenner deg. Av og til kan vi som voksne tenke

AVDELINGSLEDER PÅ GUS

klasserom. Vår oppgave er å motivere alle. Her må vi bli bedre.

Opplevelsen av at lærerne nærmest skal være supermennesker og tidvis også fungere som både psykologer og syke­pleiere kan være en frustrasjon innimellom.

– Det er jo først og fremst fagpersoner vi er!

SPINDELVEV AV STRUKTURER.

Gjesdal ungdomsskole er med sine rundt 60 ansatte for en relativt stor ungdomsskole å regne, og det skjer veldig mye mer enn undervisning i klasseroms­ situasjonen, noe Asbjørn tror mange ikke kommer på.

– Vi har fått stadig flere oppgaver i tillegg til undervisningen. Mange hadde blitt overrasket om de fikk se strukturene vi jobber etter. Skolen er mye mer enn selve klasse­roms­undervisningen. For eksempel har vi mange ulike nettverk med tilhørende møte­virksomhet. Det er som et stort spindel­vev av strukturer, sier han.

STADIG FÆRRE FELLESNEVNERE.

AVDELINGSLEDER GUS: Asbjørn Hjørnevik er lærer og avdelingsleder på Gjesdal Ungdomsskole (GUS).

«Hvorfor har barn og unge så lite respekt i dag?» Men dette er jo et resultat av måten vi oppdrar barna våre på. Vi forteller dem at de må stå opp for seg selv, at de har en viktig stemme, at de må stole på seg selv og at de må si ifra, påpeker skolelederen som selv er trebarnsfar.

BYGGER SAMFUNNSBORGERE.

Dagens samfunn krever nye ting av oss, andre ferdigheter og tilnærminger. For skolen, som er et stort og tregt system, er dette utfordrende. Like fullt er det en vesentlig del av skoleoppdraget.

– Vår oppgave er å serve samfunnet med samfunnsborgere. Derfor må vi til enhver tid tune oss inn på det som trengs for at elevene skal fungere i samfunnet de er og skal bli en del av, sier Hjørnevik.

Og i skolen er det nå mange

spennende og nye ting på gang, forteller han. Blant annet jobbes det aktivt med å gjøre skolen mer praktisk og relevant.

FAGENE MÅ OPPLEVES RELEVANTE. – Når elevene ikke er motivert,

henger det blant annet sammen med at de opplever fagene som irrelevante. Å få elevene til å erfare at det faglige er en del av deres verden, er avgjørende. For mange elever faller ut av skolen i dag, og det i en tid hvor kunnskap er viktigere enn noen gang.

Hjørnevik kaller skolen for «den siste skansen alle i samfunnet er innom».

Tidligere hadde vi flere fellesarenaer i samfunnet, som for eksempel verneplikten, men slik er det ikke lengre.

– I klasserommet på ungdomsskolen sitter bussjåføren og legen i samme

Han er opptatt av at skolen både skal utruste og støtte elevene.

– Tenårene er en sårbar tid. Vi har et tøffere samfunn enn noen gang. Tidligere holdt det å være god i håndball. I dag føler mange at de må være gode i alt.

Elevene har for lett for å fokusere på det de ikke får til, sier Hjørnevik som også påpeker at fellesnevnerne elevene imellom stadig blir færre.

– På godt og vondt har vi blitt mer ulike. Det merkes overalt i samfunnet, også i skolen. Å LEDE LÆRERE . Den relasjons­

baserte ledelsen gjelder ifølge Hjørnevik både i møte med elever og lærere. For å lykkes, hjelper det å ha gode mellommenneskelige ferdigheter. Man må rett og slett være god med folk.

– Dette ligger ikke akkurat i lærerutdanningen. Man kan ha master i norsk og matte, men det hjelper lite om man ikke finner veien inn til elevene. Å være god på relasjoner, er en forutsetning for å lykkes i den moderne skolen.

Dialogen er viktig for Asbjørn Hjørnevik.

– Jeg sitter ikke nødvendigvis på svarene, men må holde i trådene. I mange av prosessene jeg leder, finnes det ofte flere lærere med høyere kompetanse enn min.

Nettopp prosessene er viktige når man er leder i en kunnskapsbedrift, sier han. Å få alle til å stille seg hundre 23

TEMA

LEDELSE

Attraktive Gjesdal Etabler næring her Gjesdal har i dag et mangfoldig og spennende næringsliv bestående av blant annet landbruk, industri, handel og FOR Å LYKKES. – Å være reiseliv. Vi har byggeklare tomter på sentrale god på relasjoner, er en næringsområder med strategisk plassering i forhold E39 i forutsetning for til å lykkes og fylkesvei 45, god tilgang på lokal arbeidskraft ogskolen, en er den moderne erfaring. samarbeidsvillig kommune som ønskerHjørneviks næringsutvikling.

NOE Å LEVE ETTER. På veggen i det store atriet på Gjesdal Ungdomsskole er skolens visjon eller motto tydelig.

prosent bak en beslutning, hører med til sjeldenhetene, men Hjørneviks erfaring er at lærere følger lojalt opp så lenge prosessen i forkant har vært ryddig og alle har fått sagt sitt.

ALLTID KOMPROMISSER. – For å få respekt, må man vise respekt, sier han og legger til at det alltid vil være mange kompromisser i skolen. Det har både med ulike fag å gjøre, ulike mennesker

med ulike holdninger og verdier å gjøre og ikke minst også med ressursene man har til rådighet å gjøre. Det er kanskje den største utfordringen.

– Den norske offentlige skolen skal være gratis. Det legger selvsagt sine begrensninger på handlingsrommet. Det samme gjør kommunebudsjettene. Jeg savner av og til, som jeg hadde på Wang, følelsen av at alt var mulig. Det var bare å sette i gang. Veien fra idé til handling var

utrolig kort. Ulempen med å jobbe i det offentlig er at det er mange ting man rett og slett bare ikke får gjort noe med.

Asbjørn Hjørnevik har jobbet ved Gjesdal ungdomsskole i rundt ett år nå og er imponert.

– Jeg opplever kulturen som veldig profesjonell. Folk er stolte av yrket sitt.

Det er lett å være leder i skolen når du har med flinke folk å gjøre.

Gjesdal Næringspark - Skurve

Er du på utkikk etter næringsarealer?

Gjesdal kommune kan tilby flotte byggeklare tomter med umiddelbar nærhet til E39 til fornuftige priser.

Kontakt næringssjef André Andreassen på 95 93 52 46 eller andre.andreassen@gjesdal.kommune.no

Foto: Ålgård Offset og Gjesdal kommune

24

Bjarne Edland, m 474 16 895 edland@proaktiv.no

Vi tar nå fatt på et nytt, spennende kapittel med hyttebygging i Sirdal. Med hjelp fra arkitektkontoret ARC kan vi nå tilby 29 arealeffektive hytter som glir fint inn i terrenget, med en sentral beliggenhet i Sirdal.

Hyttene er inkludert eiertomt, carport, skibod, 4 soverom og bad. Hyttene ligger i stigende terreng med fri og fin utsikt, og med mange soltimer både sommer og vinter.

Kodlidalen ligger i naturskjønne og attraktive omgivelser. Området er sentralt og like i nærheten finnes både Kodlidalen banehage og Flassabekken barnehagen, Solås skole, Gjesdal ungdomsskole, samt et stort idrettsanlegg med mange tilbud som bl.a. kunstgressbaner og to haller.

Boligene leveres som standard med 4 soverom, 2 stuer og 2 bad. Mulighet for 3-5 soverom.

www.aalgaardbygg.no Aalgaard Bygg AS, Industriveien 9A, 4330 Ålgård Tlf. 99 69 68 22, post@aalgaardbygg.no

Randi Tveit, Eiendomsmegler MNEF m 952 90 691 / randi.tveit@em1sr.no

TEMA

LEDELSE

PRODUSERER MELK AV YPPERSTE KVALITET I desember i fjor mottok Torbjørn og Bjørg Egeland Madland i Brekko Tines «Sølvtina» som tegn på at de har levert feilfri melk i 15 år på rad. Norske bønder leverer jevnt over kvalitetsmelk, men feilfritt over en så lang periode, sees på som en bragd. Hvordan har de fått det til?

–D

Båsfjøset på gården til Torbjørn og Bjørg er fra 1987. Akkurat nå har de 15 kyr som melker, men det blir flere utover våren. Dyra virker trygge og affiseres ikke i særlig grad når vi kommer inn i fjøset der vinduer gir et fint lys inn i rommet som fremstår som usedvanlig rent og ryddig. De som driver med fjøsstell vet

et er ikke så spesielt.., begynner Torbjørn Madland.

Han er nettopp ferdig med morgen­ stellet i båsfjøset på gården innerst i Bekko, like ved firluftsområdet, og får nå et aldri så lite korrigerende blikk fra ektefellen.

– De fleste bønder i Norge leverer det Tine kaller elitemelk, fortsetter han.

– Men 15 år på rad... Han snakker seg ned, kommenterer Bjørg som er syke­ pleier og jobber ved Jæren Øyeblikelig Hjelp i Sandnes i tillegg til jobben som praksis­lærer ved sykepleierutdanningen på Universitetet i Stavanger. Det betyr imidlertid ikke at hun ikke deltar i driften på gården. Torbjørn anslår at hun i alle fall jobber godt over 500 timer i året på garden. Spesielt fra lemminga og utover.

150 sauer og et titalls ammekyr i tillegg til melke­kyrne krever arbeidskraft utover det bonden alene kan håndtere – i alle fall om de skal få til et visst familieliv. Med fire aktive barn i alderen fem til fjorten er det ikke bare skolearbeid som skal følges opp, men også fritidsaktiviteter som for familien Madlands del stort sett ligger en halv­times kjøretur unna. Brekko er ikke akkurat verdens navle, men for en plass!

Akkurat i dag er landskapet snøkledt. De to forteller om stor trafikk i helga som var.

MELKER SELV. På gården i Brekko

melker de kyrne selv, og kjenner kyrne godt, noe Torbjørn trekker fram som en faktor i forbindelse med tildelingen av Sølvtina.

– Det kommer an på interessen. Er man opptatt av dyra, bruker man tid på dem, sier Torbjørn enkelt. Akkurat det gjør arbeidet med å finne fram til smitte­ kilden dersom verdiene i melka en dag ikke skulle være som ønsket, mye lettere.

26

MÅKING AV SKIT. – Når jeg først er i fjøset går jeg nok med «skjublå» (red.mrk: redskap til å måke skit med) nesten hvert femte minutt, sier Torbjørn.

PREMIERT. I desember i fjor fikk Torbjørn og Bjørg Egeland Madland i Brekko Tines «Sølvtina» som tegn på at de har levert feilfri melk i 15 år på rad.

27

TEMA

LEDELSE

150 SAUER. To av de i alt 150 sauene på gården tar imot oss i sauefjøset hvor de oppholder seg vinterstid.

hva det innebærer: Bonden her er nøye med måking av skit. For det er ikke lite kyrne gjør fra seg i løpet av en dag.

– Når jeg først er i fjøset går jeg nok med «skjublå» (red.mrk: redskap til å måke skit med) nesten hvert femte minutt, oppgir Torbjørn.

At måkearbeidet har høy prioritet, synliggjøres også med de fire «skjublene» som er plassert langs hver av de fire veggene i fjøset, lett tilgjengelig for noen raske «skjuble-tak» så snart det trengs.

GOD HYGIENE VIKTIG. Renhold og god hygiene i fjøset er en viktig forutsetning for produksjon av feilfri melk, leser vi når vi googler «Sølvtina», der flere rådgivere i landbruket uttaler seg om hva som skal til for å levere feilfri melk.

– Gode rutiner er viktig, fastslår Torbjørn Madland som har sine ting han følger ekstra nøye med på.

– Hva da?

– Tankprøver! Vi får Tines analyser av melka flere ganger i måneden. Der kommer blant annet verdiene på de hvite blodlegemene i melka fram. Bakterietall, frie fettsyrer og sporer i melka vises også på analysen. Holdes disse på et lavt nivå, betyr det at melka er frisk og fin.

– Hva gjør du om verdiene ikke er så lave som du skulle ønske?

– Da gjelder det å finne synderen, gliser han og legger til at det nok er en enklere jobb for ham som ikke har så 28

LIVET! Torbjørn Madland har vokst opp på gården og vært med i gårdsdriften siden han var guttunge.

OGSÅ AMMEKYR. I tillegg til melk og sau, har Torbjørn og Bjørg også ammekyr på gården.

mange kyr som for melkebønder med mange flere kyr.

Protein og fett er også viktige parametre i melka, men spiller ikke i samme grad inn på elitemelkkravet, snarere på økonomien i det hele.

– Jo høyere grad av protein og fett du har i melka, jo bedre betalt får du.

FLEKSIKYR. Torbjørn Madland har bodd

på gården i Brekko hele livet, bare avbrutt av ett år i militæret. Han har vært med i gårdsdriften så lenge han kan huske, og har aldri kommet på at han går glipp av noe ved å bo der han bor, snarere tvert imot.

– Jeg husker en kamerat spurte meg en gang hva jeg gjorde viss jeg plutselig fikk lyst på chips en kveld... Han ler.

– Problemstillingen var helt ukjent.

Da han overtok gårdsdrifta i 2005, var han 22 år gammel. Arbeidsdagen startet i sekstida og var som regel ikke slutt før i 2300-tida om kvelden.

– Foreningsvenninnene mine var skrekk­­slagne da de fikk med seg at Torbjørn satt ved bordet og spiste kvelds­mat i halv tolv-tiden på kvelden, smiler Bjørg.

Slik er det ikke lengre. Men Torbjørn kan gjerne gå i fjøset for å melke etter klokken 1900, sier Bjørg og understreker: – Vi har fleksikyr.

– ??

– Vi har lært dem opp til at de ikke behøver å melkes til faste tider.

– Er det uvanlig?

– Det er ikke spesielt vanlig. Men far har alltid praktisert fleksikyr, noe han var nødt til så lenge han også arbeidet utenom gården, svarer Torbjørn.

BARNA MED. For hans del dreier det seg om fleksibilitet i forhold til flere ting.

Andre arbeidsoppgaver på garden og familielivet er hovedgrunnen. I går for eksempel, da de forstod at været framover kom til å bli regnfullt, ble de enige om å ta seg en skitur, hele familien.

– Med fleksikyr går det helt fint.

De forteller at ungene er flinke til å være med i både fjøsstell og lemming.

Kanskje spesielt i lemminga. Med 150 sauer er det travelt, og da er det viktig med mange hender.

– Barna er blitt skikkelig flinke og er til god hjelp, sier Bjørg. Utover våren og sommeren, når slåtten er i gang, tar hun og ungene seg mer av arbeidet med dyra så lenge Torbjørn i større grad jobber ute på jordene. Gårdsarbeidet på gården i Brekko innebærer en god del mer enn de tre dyreproduksjonene. Beiteområder og tjelver skal gjødsles, grøftes og vedlikeholdes og graset skal slås og balles for å nevne noe. Når de i tillegg leier en gård på Madland, blir det også en del avstander som skal forseres.

LØSDRIFT ELLER BÅS? Ifølge norske

myndigheter må alle melkebønder på sikt legge om driften fra bås- til løsdriftsfjøs.

MELKEPRODUKSJON I BREKKO

Sørg for god og allsidig fôring Vårt Formelsortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov.

BÅDE UTE OG HJEMME. Bjørg Egeland Madland er sykepleier og jobber utenfor gården, men deltar også i driften, spesielt vår- og sommerstid.

Hva tenker Madlands om det?

– Jeg trives godt med å melke morgen og kveld. Skulle vi ha bygget nytt fjøs snakker vi fort om en investering på minst fem millioner kroner, noe som er helt bak mål med en kvote på 125.000 liter. Nei, vi venter heller til eksperter sier at det ikke er så galt med båsfjøs likevel, smiler Torbjørn avvæpnende.

Han har ikke noe imot løsdrift, sier han, men med en flokk på under 20 dyr, vil det ikke svare seg å gjøre de investe­ ringene som skal til med produksjonen de har per i dag.

Bjørg og Torbjørn Madland skryter av miljøet blant bøndene i Gjesdal og forteller om godt samhold og samarbeid.

MER PAPIRARBEID. – Livet er godt, fastslår Torbjørn

som stortrives som bonde blant annet fordi han får brukt så mange forskjellige sider av seg selv. En ting han imidlertid ikke er like begeistret for er kontorarbeidet som de siste årene har økt i omfang.

– Et stort fokus på kvalitet i landbruket, som i nærings­ livet ellers, innebærer mer papirarbeid. Det kan mange ganger være nyttig, men jeg finner lite glede i det. For meg er det arbeidet ute på gården som er mest interessant. Det er det jeg trives med, fastslår han.

Og selv om Bjørg første gang hun skulle besøke sin framtidige ektemann i Brekko stoppet på Ålgård og fylte tanken på mopeden sin til randen så hun skulle være sikker på at hun kom seg hjem igjen, trives også hun veldig godt på gården i Brekko selv om livet til tider kan være hektisk.

Nå har familien Madland i Brekko fått Sølvtina for sine leveranser av feilfri elitemelk i 15 sammenhengende år. Blir det «Mjølkespannet» neste, Tines utmerkelse for 25 sammenhengende år med feilfri melk?

– Slike ting må en aldri snakke høyt om, sier Torbjørn med et smil.

Formel Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Tilsatt ekstra Evitamin for søyer med 3 lam eller mer, og metionin for mer levedyktige lam.

Formel Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Formel Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Formel Lam Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.

Husk å gi dyra mineral- og vitamintilskudd: Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Appetitt. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

29

TEMA

LEDELSE

Andreas er prosjektleder for Ålgård Offset

NYBYGG. Andreas Lande jobber som prosjektleder for Ålgård Offset og sitter i nybygget med utsikt over Figgjoelva.

– Du må være systematisk og holde god oversikt, sørge for at du får all den informasjonen du trenger og ikke minst kunne videreformidle denne på en god og forståelig måte.

D

et er Andreas Lande som forteller. Han jobber som prosjekt­leder på Norges eneste rotasjonstrykkeri, Ålgård Offset på Ålgård. Rotasjon­ strykk betyr at man trykker på papir fra rull i motsetning til arktrykk. Og de er verken få eller små de papir­rullene som står lagret oppå hverandre i flere meter høye stabler i den nye lager­hallen langs Figgjoelva.

MANGE ULIKE OPPGAVER. Prosjekt­

leder Landes ansvar er å påse at alle inn­lagte bestillinger trykkes i den papir­ 30

kvaliteten som er bestilt, med de eventuelle spesial­­trykk­effektene som ønskes, i riktig opp­lag og med levering som fore­speilet.

For så vidt ingen heksekunst, men når flere titalls jobber skal gjennom trykkeriet hver eneste uke og når trykk­saken for eksempel skal produseres med ulike logoer og leveres i forskjellig antall til flere adresser rundt omkring i landet, ja, kanskje til og med utenlands, kan det inni­mellom være krevende å holde tunga rett i munnen.

– Når jeg går hjem for dagen kan tvilen noen ganger komme over meg; fikk jeg lagt inn riktig opplag eller adresse­ fordeling? Det er rimelig mange ordrer som går gjennom systemet her hver eneste dag, for ikke å si uke, og rimelig fort gjort å blande. Heldigvis har jeg muligheten til å logge meg på hjemme­fra slik at jeg kan sjekke hvis jeg er i tvil, sier Lande som bor på Hommersåk og har jobbet i Ålgårds­bedriften siden 2011. Å GJØRE TING FORSTÅELIG. Det har hendt at produksjonen har ringt midt på

natta, men det hører til sjeldenhetene, forteller han.

Som prosjektleder befinner han seg i krysslinjen mellom selger, kunde og produksjon. Hovedoppgaven er å få på plass all input og samtidig oversette denne til et språk som gjør at produksjonen ikke behøver å tenke, men konsentrere seg om å utføre.

– Ideelt sett skal all info komme inn på mitt bord slik at jeg kan konsentrere meg om å legge den inn og sørge for at produksjonen får det de trenger, men slik er det jo ikke alltid, smiler han.

– Som regel må jeg innhente infor­ma­ sjon både fra selgere, fra distribu­tører og gjerne også fra kunder for å komme i mål, men det er jo nettopp det som er mitt ansvar – å sørge for at vi kommer i mål.

MODERNE TRYKKERI OG KONTORER.

– Er dere flere prosjektledere på huset?

– Som ren prosjektleder er det bare meg. Men vi er to som deler på jobben.

Han som har produksjonsansvar gjør

SYSTEMATISK & STRUKTURERT

også mye av det jeg gjør i tillegg til selve produksjonsplanleggingen, som er hans hovedansvarsområde.

Andreas har kontorplass i nybygget i tredje etasje med utsikt over Figgjoelva, E39 og brann-og redningsstasjonen på andre siden av veien. Etter oppgraderingen for få år siden har ikke bare selve trykkeriet blitt modernisert, men også administrasjonsbygget der tidsriktige trespiler dekorerer resepsjonsdisken og hele den ene veggen innover i lokalet hvor kontorene ligger ut mot elva. En dør leder direkte inn i produksjonslokalene, noe som er praktisk både for Andreas og de andre.

BEHOLDER ROEN. – Omgivelsene har mye å si for trivselen, sier Ålgård Offset-prosjektlederen som har fast arbeidstid fra 0700 til 1500. Som regel klarer han også å bli ferdig med dagens gjøremål innen klokken 1500.

– Kreves det at jeg må jobbe lenger for å komme i mål, gjør jeg selvsagt det.

– Du høres ut som en mann som beholder roen og ikke så lett stresser deg opp?

Han ler en tanke avvæpnende.

– Når du for eksempel sitter med store og omfattende jobber, må du bare starte ett sted og jobbe deg gjennom dem.

Rolig. Blir du stresset, er det fort gjort å blande både informasjon og tall.

– Kunne du vært prosjektleder i en annen bedrift i en annen bransje?

– Jobben som prosjektleder handler mye om å tilrettelegge og samle inn informasjon til produksjonen, så ja, det tror jeg nok.

TRIVES VELDIG GODT. Men han har

ingen planer om å skifte arbeidssted.

– Her har jeg en god miks av utford­ rende arbeid og litt mer «bare jobb»oppgaver.

Andreas har tidligere erfaring fra reklamebransjen og fra produksjonsdelen i et annet trykkeri. Opplevelsen er at det er befriende å kunne jobbe med organisering og prosjektering.

– Jeg trives godt i jobben og har kjekke folk rundt meg. En god tone oss imellom har mye å si for totaliteten, smiler han.

STOR PRODUKSJON. Ålgård Offset er Norges største og eneste rotasjonstrykkeri med moderne maskinpark og lokaler.

Lokalmegleren Vi kjenner nabolaget, gatene, folkene og miljøet.

Det er vi som selger flest boliger i Gjesdal.

Kontakt oss når du skal selge!

Torill Kalsaas torill.kalsaas@em1sr.no 959 06 795 Gro Anita Nøkland gro.anita.nokland@em1sr.no 900 14 328

31

FOR JOAKIM. Fire av de som jobber i hjemmet på Ålgård med mor Reidun som leder (f.v.): Jeanette Øverland, Bjørg Bjelland, Reidun Risøy Heyerdahl (mor), Karianne Stokka (24) og Ingelin Eliassen (23).

Når hjemmet er en arbeidsplass med ni ansatte 32

I tillegg til jobben som HRleder i et IT-firma på Forus, er Reidun Risøy Heyerdahl også arbeidsleder i sitt eget hjem på Ålgård. Her jobber ni fast ansatte og vikarer for å gi sønnen Joakim tilsyn 24/7.

Å LEDE I EGET HJEM

STIMULI. Lek er like viktig for Joakim som for andre barn. Her med moren, Reidun, som lekekamerat.

og nitten. Familien bor på Ålgård i en bolig som skiller seg fra de fleste andre familiers. Ikke fordi den ser veldig annerledes ut, men fordi den er arbeidsplassen til 13-14 personer i tillegg til et hjem for familien på fem.

Så mange ansatte på én person, er ikke det råflott? Men når et barn hvert eneste sekund i døgnet er avhengig av å ha minst et par øyne og hender ekstra rundt seg, begynner det å bli forståelig.

Målet er å få til et så normalt liv som mulig - for hele familien: Brødrene til Joakim går på skole og har sine fritidsaktiviteter og interesser, - mor og far går på jobb. Akkurat nå er Reidun sykemeldt. Joakim var veldig dårlig i fjor, noe som krevde mye.

PROFESJONELL ARBEIDSPLASS.

D

et skjedde i 2013. På få døgn gikk Reidun Risøy Heyerdahl og mannen Bengt Ståle Heyerdahl fra å være foreldre til en frisk gutt på 17 måneder til å bli foreldre til en hyperaktiv gutt med over 30 epileptiske anfall i døgnet.

SÅ NORMALT SOM MULIG. I dag er

Joakim blitt ni. Storebrødrene er elleve

– Vi er i konstant beredskap. I fjor måtte vi tilkalle ambulansen i gjennomsnitt to ganger i uka. Så langt i år har det heldigvis vært roligere, forteller hun.

I Gjesdal treffer Reidun hjemme på Ålgård sammen med fire av de ansatte: Jeanette Øverland (33), helsefagarbeider fra Sandnes, Ingelin Eliassen (23), ergo­ terapeut­student fra Ålgård, Karianne Stokka (24), helse­fag­arbeider fra Sandnes og Bjørg Bjelland (67), tidligere ansatt ved fiske­oppdretts­anlegget i Oltesvik og bosatt i Oltedal. De bærer alle tittelen «bruker­styrt personlige assistent», «BPA».

– Det er viktig å understreke at de ansatte får lønn etter kompetanse og

ansiennitet, sier Reidun som tror at flere syke­pleiere og vernepleiere ikke søker jobb hos dem fordi de regner med å måtte gå ned i lønn, noe som ikke er tilfelle.

– Noen tenker nok også at ting ikke er så nøye. Men vi er opptatt av å være en arbeidsplass på lik linje med andre arbeidsplasser, - med arbeidsavtaler, opplæringsprogrammer, plikter og goder, reguleringer og ordninger som ellers i arbeidslivet, understreker Reidun. Selv om hun er arbeidsleder og følger opp de ansatte, ligger arbeidsgiveransvaret likevel utenfor hennes råderett, - hos Mio BPA, som er en av Gjesdal kommunes samarbeidspartner på BPA-området.

MOTIVASJON FOR JOBBEN. Hva gjorde at Jeanette, Ingelin, Karianne og Bjørg valgte å søke jobb hjemme hos Joakim der de ikke bare kommer tett på ham, men også på de øvrige familiemedlemmene og inn i den private sfæren med alt det innebærer?

– Jeg trengte noe nytt. Her får jeg utfordre meg selv. Reidun setter ikke grenser. Har jeg ønsker og tanker om noe, sier hun som regel «go». Som nå, når jeg har fått ansvaret for kommunikasjons­ verktøy i hjemmet, oppdatering av talemaskin og oppfølging av andre ansatte innen bruk av disse kommunikasjons­ verktøyene, sier Jeanette (33).

Bjørg i Oltedal (67), som hadde sluttet i jobben ved fiskeoppdrettsanlegget i Dirdal, ble spilt inn til Reidun som en

33

TEMA

LEDELSE

MENINGSFULLT. – Jeg ønsket meg en jobb som betydde noe, sier ergoterapistudent Ingelin Eliassen fra Ålgård.

100%. Jeanette har en hundre prosents stilling som brukerstyrt personlig assistent (BPA) hjemme hos Joakim som trenger tilsyn 24/7.

mulig kandidat og valgte å ta en prat.

Hun prøvde seg først som nattevakt, syntes det gikk bra og bestemte seg for å ta flere. Etter hvert lærte hun seg å lese Joakim, være sammen med ham og inngå som en del av familien Risøy Heyerdahl.

I dag er hun tilkallingsvakt og jobber en god del i huset på Ålgård.

Alle som begynner som BPA for Joakim, får grundig opplæring.

–Det er viktig at de skal kjenne seg trygge i rollen og at jeg er trygg på dem, understreker Reidun.

– Her får jeg brukt både hode og kropp. Og så er det kjekt, sier hun.

– I starten var det både uvant og utfordrende å jobbe her. Jeg syntes også at det var ganske tøft de første ukene.

Ansvaret, det å skulle lese Joakim og forstå når han hadde anfall og da vite hva jeg skulle gjøre, var både litt skremmende og utfordrende, sier Karianne som er helsefagarbeider. En sms fra Reidun etter et par ukers opplæring snudde situasjonen.

– Hun skrev at det kom til å gå bra, at jeg ville klare det, smiler Karianne mot Reidun.

– Det var viktig for meg.

– GIVENDE OG MENINGSFULLT.

– Jeg ønsket meg en jobb som betydde noe. Hadde aldri hørt om BPA, men kom over stillingen som jeg syntes virket spennende. Nå anbefaler jeg andre studenter å ta seg denne typen jobb. Det er så givende, så meningsfullt! ivrer Ingelin (23) fra Ålgård, som er ergoterapeutstudent.

Hun hoppet i det og var med på ambulanse og akuttmedisinering allerede på første vakt uten at det skremte henne.

34

UFORUTSIGBARHET VANLIG. Alle fire forteller at folk stusser når de får vite at de jobber hjemme hos noen.

– Å ha folk i huset 24/7, hadde jeg aldri klart, sier folk til meg. Noe jeg kan forstå. Her ville de nok heller ikke akkurat valgt å ha folk i huset 24/7 om de ikke måtte. Nettopp derfor er det så

viktig for oss som jobber her å tenke over hvordan det oppleves for dem og ta hensyn til det, påpeker Jeanette.

Uforutsigbarhet er en viktig del av jobben hjemme hos familien Risøy Heyerdahl. Selv om dagene planlegges med aktiviteter og hendelser, kan de bli alt annet enn det.

– Vi må alltid gjøre daglige vurderinger på om Joakim skal på skolen for eksempel. Dessuten kan det oppstå akutte situasjoner, forteller de fire.

Får Joakim fire anfall i løpet av én time, er beskjeden at de skal kontakte foreldrene. Det samme gjør de om anfallene varer lenge, og blir det ambulanse og opphold på sykehus, drar den som er på vakt med i tillegg til foreldrene. Uansett.

GODT ARBEIDSMILJØ. Latteren sitter

løst rundt spisebordet i andre etasje i huset på Ålgård. Gjenkjennelse, felles opplevelser, episoder man nesten hadde glemt og andre man husker spesielt godt

Å LEDE I EGET HJEM

GOD ARBEIDSPLASS. Bjørg Bjelland fra Oltedal er tilkallingsvakt for Joakim og godt fornøyd med arbeidsplassen sin.

trekkes fram samtidig som Joakim svinser rundt i stua, sikkert litt forundret over situasjonen. I løpet av tiden vi er der, får han tilløp til anfall flere ganger, noe som for et utrent øye vanskelig oppdages, men som for de andre er dagligdags.

Selv om de ansatte som regel er på jobb én og én, bygges arbeidsmiljøet i vaktskiftene og på de månedlige personalmøtene. Reidun er opptatt av å legge til rette for godt samhold i flokken.

– Som leder er hun tydelig. Vi får svar på det vi lurer på og klare beskjeder. Det liker jeg, sier Bjørg. De andre nikker.

– Denne jobben er ikke for alle, oppsummerer Reidun som alltid er på jakt etter nye folk.

– Det gjelder å finne tryggheten.

De fire rundt bordet har funnet den og knekt koden som gjør at de kan slappe av og samtidig være på vakt. For Joakim kan aldri slippes av syne.

TRYGG NÅ. – I starten var det både uvant og utfordrende å jobbe her, men Reidun trygget meg, forteller Karianne Stokka.

BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

For å ha rett til å få bistanden organisert som BPA må man være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. Er hjelpebehovet mellom 25 og 32 timer per uke, har man rett på BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at BPAorganisering vil være vesentlig dyrere for kommunen sammenliknet med de ressurser kommunen ellers ville brukt på tjenestetilbudet.

Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker vurdere om det skal tilbys tjenester i form av BPA. Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt. (Kilde: helsenorge.no)

35

Bygger nye hytter på Giljastølen

GB Bygg har allerede lagt ut en prosjektert hytte på finn.no og er i gang med byggingen. Trolig står den første hytta ferdig til sommeren.

UTBYGGERE. GB Bygg AS, med brødrene (f.v.) Kjell Rune, Arvid og Bjørnar Gilje, står bak hytteutbygging på Giljastølen. Foto: Arkiv

36

I

følge daglig leder i GB Bygg, Bjørnar Gilje, har flere meldt sin interesse, men foreløpig har ingen kommet med konkrete forespørsler.

ET HYTTEMARKED I VEKST. – Men hyttemarkedet er i vekst, noe vi regner med også vil gi resultater hos oss. Det er satt opp forholdsvis få nye hytter på Giljastølen de siste årene, sier han.

I første omgang skal i alt fire hytter settes opp. Samtidig er GB Bygg i sluttfasen med reguleringsplanen til et nytt hyttefelt like i nærheten av Gilja Alpin med til sammen opp mot 30 hytter.

Byggfirmaet i Dirdal har også tilgang til et ytterligere utbyggings­ område på Stølen, men det ligger noe lengre fram i tid.

MYE FOR PENGENE. Hytta de nå er i ferd med å sette opp holder samme høye standard som de nye hyttene i Sirdal, men er langt rimeligere i pris. Den prosjekterte hytta med bruksareal på 70 kvadratmeter er prissatt til 2.590.000. For en tilsvarende hytte i Sirdal må man nok legge på millionen.

Når I Gjesdal snakker med Bjørnar Gilje, ligger det snø på halvmeteren på Giljastølen, noe som har gitt en foreløpig pause i hyttebyggingen. Men Gilje ser ikke mørkt på det, tvert imot.

– At vi får flere vinterdager her oppe, er gunstig med tanke på hyttesalget framover, smiler han.

NYE HYTTER PÅ GILJA

Velg miljødokumenterte vinduer og balkongdører for et godt inneklima – produsert i Norge for norske forhold.

HYTTEBYGGING. Her bygges den første nye hytta av flere på Giljastølen. Foto: Privat

Fleksible på det meste – bortsett fra kvaliteten

Klikk og hent på Figgjo

AKTIVITET SOM NORMALT. Koronaåret som vi har lagt bak

oss har ikke i særlig grad påvirket aktiviteten hos den lokale hytteutbyggeren og synes heller ikke å influere på det som ligger foran, verken den ene eller andre veien.

– Vi har stort sett hatt aktivitet som normalt. Nylig avsluttet vi nyoppføringen av en enebolig og holder også på med flere renoveringsprosjekter. Det blir også en del graving til eneboliger.

– Hva med levegger og terrasser, dere fikk ikke flere slike oppdrag i fjor?

– Ikke mer enn normalt. Vi har alltid hatt småjobber innimellom, noe vi også har nå. Men ikke mer enn normalt.

GODT MED ARBEID. Bjørnar Gilje har mange ting på blokka framover, sier han. Noe har de allerede gitt pris på, andre ting skal det skrives tilbud på.

– Og så håper vi selvsagt å få bygd ut en del hytter framover.

Bestill på nett, hent i butikk. Velger du «Hent» under leveringsmetode i nettbutikken vår, gjør vi klar varen for henting i fabrikkutsalget så fort som mulig. Du vil motta en e-post når varen din er klar. Velkommen! man- fre 10-17 | tirs stengt | tors 10-18 | lør 10-16 | søn stengt

37

STOR GAVE. Andreas Byrkjedal overrekker pengegaven fra avløyserlaget til Gjesdal Bygdahus ved Kjetil Nedrbø.

Samlingspunktet i bygda Takknemlige ledere for grendehusene i Frafjord, Byrkjedal, Oltedal, Gjesdal og Kyllingstad mottok i desember pengegaver på til sammen 660.000 kroner fra avløyserlaget i Gjesdal.

–E

tter det jeg har kunnet se, har vi aldri noen gang tidligere mottatt en så stor pengegave som dette, strålte Kjetil Nedrebø, styreleder for Gjesdal Bygdahus som ble tilgodesett med hele 420.000 kroner.

Det er de lokale lagene av Bondelaget, Bygdeungdomslaget og Bondekvinnelaget som eier grendehuset på Gjesdal. For avløyserlaget var det derfor naturlig å tilgodese dette huset med den største summen.

38

TILBAKEFØRING TIL BYGDENE.

– Vi ser på dette som en tilbakeføring av midler til bøndene og bygdene, sier Andreas Byrkjedal, styreleder i avløyserlaget som etter den nylige sammenslåingen med avløyserlaget i Bjerkreim har fått navnet Bjerkreim og Gjesdal Landbruks­ tenester SA. Avløyserlaget i Gjesdal, som hadde en eierandel på 22,5 prosent i Gjesdal Regnskap, fikk de 660.000 kronene da Tveit as kjøpte opp det lokale regnskapsbyrået i fjor sommer.

– Styret var enstemmige i sin

anbefaling om å fordele beløpet på grendehusene i Gjesdal, en avgjørelse også Bjerkreim avløyserlag var innforstått med, understreker Byrkjedal som mener disse husene ikke bare utgjør et viktig samlingspunkt på bygda, men også betyr mye for bygdeidentiteten.

VEDLIKEHOLDSARBEID. Grende-

husene i Oltedal, Byrkjedal, Frafjord og Kyllingstad fikk alle 60.000 kroner hver, og det var en takknemlig kvintett som mottok hver sin sjekk under tildelingen i Lokstallen på Ålgård i desember.

– Vi trenger nytt kjøkken, så dette kommer veldig godt med, smilte Tina Oftedal, leder for grendehuset «Samhald» i Oltedal. Siden hun overtok vervet som styreleder, har aktiviteten på huset fått et skikkelig oppsving.

– Det har vært viktig for oss å revitalisere huset og skape noe for

PENGEGAVER TIL BYGDEHUSENE I GJESDAL

1.

OM AVLØYSERLAGET •

•

•

2.

1.

OPPSVING. Bygdehuset Samhald i Oltedal har fått et oppsving de siste årene.

Her er det dugnad. Foto: Privat

2.

TIL BYGDENE. Takknemlige mottakere kan nå sørge for tiltrengt vedlikeholdsarbeid på de respektive bygdehusene.

Avløyserlaget i Gjesdal, som ble stiftet i 1982, har slått seg sammen med Bjerkreim avløyserlag under navnet Bjerkreim og Gjesdal Lanandbrukstenester SA og representerer totalt 250 bønder.

Daglig leder er Samuel Lima Madland som har rundt 500 avløysere på lønningslista, alle landbruksvikarer som stiller opp når bøndene trenger avlastning.

Som styreleder i avløyserlaget i Gjesdal har bonde Andreas Byrkjedal også sittet i styret i Gjesdal Regnskap AS, som i fjor ble kjøpt opp av Tveit Regnskap. Dette skjedde parallelt med fusjonen av de to avløyserlagene.

gjøres, og selv om den ikke er så synlig, er den desto viktigere, sier han og forteller om et hus i utstrakt bruk. Ja, så stor er pågangen at de ikke ønsker å markedsføre det for mye heller.

– Huset er til for bygdefolket. Fyller vi opp med leieavtaler hver eneste helg, risikerer vi at våre egne ikke kommer til, og slik vil vi ikke ha det. Dette er først og fremst bygdas eget hus, understreker han.

alle aldersgrupper, sier hun og forteller om bygdekino, halloweenfeiring, pensjonistbingo og påskequiz. Flere har også valgt å arrangere barneselskap på Samhald.

MYE AKTIVITET. Thea Frafjord, leder av Frafjord ungdomslag,

forteller at mange unge deltar på arrangementene på grendehuset, ikke bare bygdas egne ungdommer. Et gammelt hus trenger vedlikehold, så pengegaven kommer godt med, sier hun.

Det gamle skolehuset i Byrkjedal ble bygd på slutten av 1950-tallet. Leder Irene Høyland forteller i likhet med Thea om vedlikeholdsbehov. Huset benyttes til ulike formål, blant annet jubileer og feiringer, religiøse møter og 17. maifeiring.

Formann for grendehuset på Kyllingstad, Vigdis Kyllingstad, omtaler huset som et viktig knutepunkt og forteller om julegudstjenester, bryllupsfeiringer, konfirmasjonsfester og jubileer.

STOR INSPIRASJON. – Denne gaven er ikke minst til inspirasjon for de som kommer etter oss. Å oppleve at det satses på bygda, er viktig, sier hun.

For Kjetil Nedrebø er det en spesiell oppgave som trer fram når han står med sjekken i hånda: Taket på grendehuset.

– Taksteinene begynner å gå i oppløsning. Denne jobben må 39

Hva er gevinsten med Ålgård som by?

– Noen umiddelbare gevinster i kroner og øre får vi ikke, men jeg tror det blant annet vil gjøre Ålgård og Gjesdal til et enda mer attraktivt område for tilreisende, noe vi på sikt vil tjene på, sier ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) som i starten av februar blåste liv i tanken om Ålgård som by.

R

eaksjonene lot ikke vente på seg. I kommentar­­feltene leste vi blant annet: «Tror vi skulle brukt energien og økonomien på viktigere ting enn bystatus.» «Vi må heller bruke energi på å være ei god bygd med godt samhold.» «Hva er gevinsten med å erklære seg som by?» Og i et leserinnlegg skriver Krf-politiker Magnar Mæland blant annet: «Gjesdal er en langstrakt

kommune, og om Ålgård får bystatus, kan det medføre større motsetninger innad i kommunen.»

– VI DRIVER ALLEREDE BY­UTVIKLING. Andre støtter

ordførerens initiativ, og etter en orientering i kommunestyret i februar, fikk han grønt lys for å gå videre med saken som nå ligger på kommunedirektørens bord. Mest sannsynlig blir bystatus tema på et av kommunestyremøtene til våren.

– Hva er gevinsten om Ålgård får bystatus?

– Vi driver allerede med byutvikling. Dette er en erkjennelse av det arbeidet vi så langt har gjort i sentrum av Ålgård og det vi fortsetter å gjøre. Vi er i gang med å lage en liten by, og da synes jeg vi skal ha status som det også, sier ordfører Frode Fjeldsbø til I Gjesdal. ØKER ATTRAKTIVITETEN. Ordføreren viser til kommune-

planen der attraktive lokalsamfunn er et viktig mål: – Å jobbe for Ålgård som by, vil gjøre oss mer

AMFI Ålgård - midt i smørøyet!

Siste stopp før Sirdal, med delikatesseforretning hos COOP Mega og sportsutstyr hos Magneten Sport. Velkommen innom oss for en trygg handel!

Sirdal

HER ER VI E 39 mot Sørlandet

Velkommen!

E 39 mot Sørlandet

Vi har åpne butikker og godt utvalg. Se mer på vår hjemmeside: amfi.no/algard 40

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Kongeparken

ÅLGÅRD MED BYSTATUS?

attraktive for tilreisende, for næringslivet og for nærings­aktører som ønsker å etablere seg her. Det gir oss en viss pondus, og vi tar steget opp, fortsetter han.

Ifølge ord­føreren har Ålgård lenge kjempet for økt status og betydning i regionplanen for Jæren: – Bystatus vil kunne gi oss større strategisk tyngde og status regionalt, påpeker han.

VIL IKKE STJELE RESSURSER. Gjesdal-ordføreren har forståelse for at ikke alle tenner på ideen og for at noen engster seg for at Ålgård skal få for stort fokus på bekostning av bygdene.

– Ny barnehage i Oltedal, idrettshall i Dirdal og nå planer om det samme i Oltedal, viser at vi satser på alle tettstedene.

– Vil et eventuelt arbeid mot bystatus stjele fokus og ressurser fra andre viktige områder?

– Nei. Dessuten er arbeidet for å holde korona­ smitten på avstand ti eller hundre ganger viktigere enn spørsmålet om bystatus.

VIL HA BY. Ordfører Frode Fjeldsbø mener Ålgård vil tjene på bystatus. Foto: Arkiv

Foto: Nina Carlsen

Kjolene er fra Stars and stripes på Figgjo.

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

41

DET VIKTIGSTE FOR MEG VAR RETT OG SLETT Å FÅ SAGT KLART IFRA! NOEN GANGER KNYTTER MAN NEVENE I LOMMEN OG LAR DET BLI MED DET, ANDRE GANGER BLIR DET PLUTSELIG NOK.

42

TORE KVÆVEN, her ved Dirdal skule i Gjesdal kommune, gikk i bresjen for folkeavstemningen i Øvre Sirdal i november i fjor. Hva har skjedd siden?

VIL HA ØVRE SIRDAL INN I GJESDAL

Rogalendinger holder Sirdal høyt, som et godt varemerke Han mener fortsatt at Øvre Sirdal vil være bedre tjent med å bli en del av Gjesdal kommune. Stemningen blant sambygdingene er blandet, noe folkeavstemningen i november i fjor da også viste. Hva skjer videre, Tore Kvæven? Eller var dette alt?

D

et er en morgen i januar. Vi er på tråden med læreren, sauebonden og den prisbelønte forfatteren, Tore Kvæven, bosatt på Kvæven i Øvre Sirdal. Han har nettopp kommet inn etter morgenstellet i fjøset og skal ha skrivedag. De neste par-tre dagene venter undervisning ved Dirdal skule, der han jobber som vikar.

ENDRET FOLKEAVSTEMNING.

Det var i fjor høst at han tok til orde for folkeavstemning om et ja eller nei til Gjesdal kommune. Bakgrunnen var lang tids misnøye med det han og flere med ham mener er kommunens mangelfulle prioritering av øvre Sirdal.

På grunn av det Kvæven omtaler som «et høyt konfliktnivå», valgte han like før avstemningen å justere denne til å dreie seg om hvor fornøyde innbyggerne var med utviklingen og vedtakene for Øvre Sirdal de ti siste årene og på hvilken kommune de ville foretrekke ved en eventuell framtidig kommunesammenslåing. 66 av i alt 205 innbyggere valgte å stille, et frammøte Tore Kvæven hadde forventet skulle være høyere: – Men med en del unge ute av dalen og flere eldre som nok ikke var delaktige i debatten fordi den stort sett gikk digitalt, er ikke tallet så verst likevel, sier han.

SKUFFET. Politikere i Sirdal har imidler-

tid valgt å sette er-lik-tegn mellom lav oppslutning og lavt engasjement. Deres konklusjon er at det kun er noen få som

stiller seg bak Tore Kvæven og hans syn.

– Der ble jeg skuffet. Jeg hadde håpet at ordfører og varaordfører ville tatt initiativ til dialog, men de velger å fokusere på lavt oppmøte og har så langt heller ikke imøtegått de mange konstruktive innspillene som kom inn som resultat av avstemningen, sier han.

STOR MEDIEOPPMERKSOMHET.

Når vi spør om han er forundret over den store medieoppmerksomheten saken fikk, svarer han: – Jeg hadde ikke regnet med at det skulle bli så mye. Når det er sagt må jeg si at spesielt Nrk Sørlandet og avisen Agders dekning av saken, var inspirerende. Det valgte å gå inn i problemstillingen og ga den en balansert framstilling.

– Flere vi har snakket med mente at ditt egentlige prosjekt ikke handlet om å bli en del av Gjesdal eller ikke, men snarere om å få fokus på den splittelsen som mange opplever er mellom øvre og nedre Sirdal. Hva sier du til det?

HOLDER GJESDAL FRAM. – Jeg er nok delvis på den, men fortsetter utviklingen som vi har sett gjennom de siste ti årene med tanke på kommunale prioriteringer her oppe, mener jeg oppriktig at vi hadde hatt det bedre i Gjesdal kommune. Rogalendinger holder Sirdal høyt, som et godt varemerke. Mellom øvre og nedre Sirdal snakker ingen slik til hverandre.

– Hva var det egentlig som gjorde at du

valgte å ta til orde for Øvre Sirdal som en del av Gjesdal kommune?

– Det viktigste for meg var rett og slett å få sagt klart ifra! Noen ganger knytter man nevene i lommen og lar det bli med det, andre ganger blir det plutselig nok, sier han og tar oss gjennom de konkrete tingene han som mange andre i Øvre Sirdal reagerte på: En oppheta skoledebatt i forbindelse med utbyggingen av Sinnes skule, kutt av kommunale stillinger og nedskjæringer i mattilbudet ved sykehjemmet.

– Frustrasjonen var stor. «Det er helt vilt hvordan vi blir behandlet her oppe, sa folk.» Slik følte jeg det også.

I debatten som fulgte tok flere bladet fra munnen, blant dem Sirdal Huskyfarms Odd Kvinen, som bor mellom nedre og øvre Sirdal. Til Nrk Sørlandet uttaler han blant annet: KOMMUNEN FOR LITEN. – Man kan

bli så navlebeskuende at man glemmer de viktige spørsmålene. For Sirdal sin del er det at folketallet minker. Det er et mye større problem enn at man misunner hverandre fordi de andre har fått mer enn man mener de burde ha fått.

Kvinen tror mye av det som skjer i Sirdal skyldes at kommunen har blitt for liten og mener de bør se på muligheten for å slå seg sammen med andre. Knapt 1800 innbyggere bor i Sirdal i dag.

– Det er spesielt å tenke på at en kommune som Sirdal, som bruker så mye penger på innbyggerne sine, har en misnøye som er så stor at den havner i media, sier Kvinen videre til Nrk. Tore Kvæven håper at ting skal snu.

– Et første skritt ville være om politikerne så nærmere på de konkrete innspillene som innbyggerne kom med i forbindelse med folkeavstemningen, sier han og legger til at han har sagt sitt.

43

Nettsalget doblet for Fabrikkutsalget på Figgjo PLUKKER PRODUKTER. Christian Vassdal (t.v.) og Jane Herigstad planlegger ukens tilbud i nettbutikken til Fabrikkutsalget, som det siste året kan skilte med doblet omsetning.

Og økningen fortsetter. Tallene så langt i år tyder på at 2021 kommer til å gi en omsetning dobbelt så høy som fjorårets igjen. Butikkbetjeningen, som tar seg av nettsalget, pakker og sender Figgjoporselen til folk over hele landet.

M

ange velger «klikk og hent», et godt alternativ hvis man ikke ønsker å betale for frakt og bor i nærheten. I tillegg kommer det ordinære salget over disk, som til tross for at Fabrikkutsalget i perioder har vært koronastengt og butikkpersonalet helt eller delvis permittert, har holdt seg på samme nivå som tidligere.

POSITIVE GLIMT. – Nettsalget har ligget på rundt fem prosent

av salget i Fabrikkutsalget de siste årene. Fjoråret startet på samme vis, men så kom koronanedstengningen, noe som satte fart på sakene. Totalt endte vi opp med dobbel omsetning i nettbutikken i forhold til året før, forteller markedsansvarlig Christian Gjerdevik Vassdal til I Gjesdal.

44

Dette er positive nyheter for Figgjo-fabrikken som strever om dagen. En storkjøkkenbransje i krise bestiller ikke nytt porselen når det viktigste er å kutte kostnader for i det hele tatt å overleve. Koronapandemien har rammet hardt.

– Dette er ekstra tøft for dem som er permittert, og for oss som er på jobb, har det heller ikke alltid vært like lett med flere og nye arbeidsoppgaver, innrømmer Vassdal.

BYGGER MERKEVAREN. Figgjo-ledelsen jobber aktivt for at

merke­varen «Figgjo» skal komme seg gjennom korona­pandemien.

– Vi har det siste året jobbet med å holde merkevaren ved like og samtidig satt ekstra fart på den digitale utviklingen.

Gjennom nye verktøy og et nytt virtuelt arbeidsrom for kundemøter, forsøker vi å forberede oss på «en ny normal» etter pandemien. Vi ønsker å fremme det unike ved fabrikken og våre produkter, som tidligere krevde at man fysisk var til stede, forteller Vassdal.

I fabrikken jobbes det på en helt annen måte for tiden, med stor vekt på fleksibilitet.

– Det er primært dekoravdelingen som produserer varer, og så kommer folk i produksjonen innom i perioder for å produsere opp nytt porselen. Nå når eksporten er nedstengt, har vi i større grad lagt vekt på Fabrikkutsalget og nettbutikken, opplyser Vassdal.

FIGGJO ØKER PÅ NETT

PAKKER FOR UTSENDELSER: – Nå har vi fått vår egen pakkedisk i butikken, noe som sparer oss for mye tid, smiler Jane Herigstad.

DIGITALT FOKUS. – Vi har det siste året jobbet med å holde merkevaren ved like og samtidig satt ekstra fart på den digitale utviklingen, sier markedsansvarlig i Figgjo, Christian Vassdal.

UKENTLIGE TILBUD. Noe butikkansvarlig, Jane Herigstad, er

veldig glad for. Hun har innført ukentlige tilbud både i nettbutikken og på Fabrikkutsalget. Dette har slått an hos kundene.

Når I Gjesdal er innom, er det de fargede kulebollene som skal frontes. Disse er nettopp levert til fotograf for produktfotografering og legges ut om få dager.

Vassdal kaller den nye nettsatsingen for «en digital oppgradering».

– Vi er blitt mer aktive og gjør mer på digitale flater, påpeker han.

– Eksempelvis har antall kunder som mottar nyhetsbrevet vårt doblet seg det siste året, følger Jane Herigstad opp.

NYE RUTINER. Den nye nettbutikken har krevd opplæring

og tilpasning til nye rutiner. Mangel på skikkelig pakkedisk og utallige turer mellom butikk og lager for å sende nettordrer har ikke vært en optimal løsning.

– Nå har vi fått vår egen pakkedisk i butikken, noe som sparer oss for mye tid, smiler Jane.

Både Christian og Jane har tidvis jobbet redusert som følge

av pandemien og den påfølgende ordretørken. Nå er imidlertid begge tilbake i hundre prosent.

– Et sterkt fokus på merkevarebygging har vist seg å være positivt, og det er utrolig gøy at tallene på privatsalget både i nettbutikken og i Fabrikkutsalget stadig øker, sier de to.

AUSTRALIA CALLING. De får jevnlig kundehenvendelser både i sosiale medier og på mail, noe som viser den posisjonen Figgjo har i markedet, mener Jane og forteller: – Vi ble kontaktet av en kunde i Australia som ønsket å kjøpe Figgjo-servise til sin datter i Bergen. Etter å ha ordnet både med frakt og betaling, ble serviset sendt fra Figgjo som en betydningsfull gave fra Australia.

Fabrikkutsalget på Figgjo har hatt litt utradisjonelle åpningstider det siste året, men fra april er planen å holde åpent seks dager i uken, mandag til og med lørdag. Jane ser fram til vanlig drift, til mer nettsalg og til sommeren, som hun tror kan bli like eventyrlig som i fjor, med mange nordmenn på Norgesferie.

45

PRODUKTFOTOGRAFERING

1.

2.

1.

PRODUKTFOTOGRAFERING. Her er det kulebolla til Figgjo som fotograferes til nettbutikken.

2.

TEKNISK. Her jobbes det med de tekniske detaljene slik at bildet skal fungere og se likt ut på alle flater.

3.

MESTER. Fotografmester Alexander Enoksen i Ålgård Foto fotograferer produkter for flere lokale bedrifter.

3.

Benytter den lokale fotografen Når Figgjo skal lansere en ny porselensserie eller legge inn nye produkter på nettsiden, ringer de Ålgård Foto, som de siste årene har tatt seg av produktfotograferingen for Figgjo-bedriften og flere andre lokale virksomheter.

–V

anligvis kommer en av fotografene deres hit til oss. Vi har et eget oppsett for formålet med riktig lys­setting og det trengs, sier markeds­ansvarlig i Figgjo, Christian Gjerdevik Vassdal.

Denne gangen har imidlertid Ålgård Foto benyttet sitt eget studio i Kongsgata til fotografering av flere ulike produkter, deriblant de fargerike kulebollene som til «ukens tilbud» på nett og i butikk.

LOKALT SAMARBEID. – Hva betyr

oppdragene fra Figgjo for dere?

–Vi setter pris på samarbeidet med Figgjo som jevnt og trutt kommer med produkt­fotograferinger til oss, sier daglig leder i Ålgård Fotostudio, Alexander Enoksen.

Han forteller at de samarbeider med 46

flere lokale bedrifter, deriblant Viking garn, som de fotograferer nøstene for. Ålgård Landbrukssenter benytter den lokale fotografen til fotografering av de ansatte, det samme gjør landbruksavdelingen i SR-Bank og flere lokale Rema 1000-kjøpmenn.

Fotografene hos Ålgård Foto har svenne­brev, noe som begynner å bli sjelden vare.

FAGFOLK. – Vi er håndverkere. Fagfolk.

Vår styrke er det tekniske, noe som er veldig viktig spesielt når det gjelder produkt­ fotografering, men også når det gjelder portretter, der man ønsker å ha samme fargetone og stil fra gang til gang, forklarer Enoksen som i likhet med mange andre merker at ting ikke er helt som de pleier.

– Vi har nok å gjøre, men burde hatt mer, sier han med et smil. Portrett­

fotograferingen har ikke stoppet opp selv om koronapandemien har gjort at ikke like mange oppsøker fotografen på Ålgård som normalt.

ALT UNDER SAMME TAK. Ifølge Alexander Enoksen er Ålgård Foto en sjelden blomst blant fotografene fordi de har så vidt mye spesialkompetanse og flere maskiner under samme tak. Nylig ansatte han også en retusjør.

– Der andre fotografer må sette jobben ut, gjør vi alt selv, noe som også gir kortere leveringstid, sier han og understreker at produktfotografering bør gjøres riktig. Han forklarer: – En bolle fra Figgjo skal se lik ut i Fabrikk­utsalget som den gjør på nett og i katalogen. For å få til det, må bildet tas teknisk korrekt, noe vi både kan og har alt som skal til for å gjøre på best mulig vis.

MATOPPSKRIFT

MAT

Bouillabaisse fiskesuppe Glad av mat «Glad av mat» er kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Maudal (fremst i bildet) fra Maudal. Hun sier: «Vi formidler enkle oppskrifter på mat som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat som fungerer både til hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på.

Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, her er det bare å komme og nyte og bli inspirert.

Mer på www.gladavmat.no

Vi holder på med ny kokebok som har fått arbeidstittelen «Høst». I oktober besøkte vi onkelen min, Torstein Flatøy, for å ta bilder. Han bor på en liten øy utenfor Kristiansund.

Her var vi også for å ta bilder til kokeboka «Hav», der vi blant annet lagde fisksuppe, noe som for meg har blitt en favorittsuppe. Bruk gjerne buljongterning og vann, men koker du egen kraft, får du mye igjen smaksmessig. Selve suppen kan du lage ferdig uten fisk dagen før, eventuelt fryse hvis den skal oppbevares lenge. Det er best å trekke fisken i suppa like før servering. Lykke til!

INGREDIENSER (6 personer) • • • • • • • • • • • • • •

2 dl olivenolje 2 løk 1 fennikel 1 fersk chili 0,25 g safran 2 ts estragon 2 laurbærblad 2 ss tomatpuré 8 tomater 8 dl fiskekraft eller buljong 40 g smør ½ sitron, saften Havsalt og nykvernet pepper 500 g torskefilet

SLIK GJØR DU 1. Hakk løk, fennikel (ta med dusken) og chili og fres i olje til det blir blankt.

Tilsett så safran, estragon, laurbær­ blad og tomatpuré og rør godt.

2. Del tomatene i fire og ha i gryten.

Hell på fiskekraft til det dekker ingrediensene og kok opp. Fjern skummet som dannes.

3. La suppen småkoke uten lokk en times tid. Ta ut laurbærbladene og rør inn smøret. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

4. 4. Like før servering, legger du fiskefileter i gryten og lar trekke på lav varme under lokk til fisken har flaket seg, det tar bare noen minutter. Bon appétite!

47

JOBBSØK

Hvordan få jobbene som ikke lyses ut?

Syv av ti ledige jobber lyses ikke ut. Hvordan kan du gjøre deg attraktiv for nye arbeidsgivere? Her er karriereekspertenes beste jobbsøkertips.

H

elene A. Formo, karriere­ veileder i Sens Gruppen, har fem konkrete tips til hvordan du kan gjøre deg attraktiv for nye arbeidsgivere: GODT FORARBEID KAN GI OPTIMAL JOBBMATCH. Husk du er mye mer enn utdanning og jobb­ erfaring. Har du verv, interesser eller annet som kan gi verdi til din CV? Finn ut hvem som har behov for din nøkkel­kompetanse, og let etter jobb­match. Dette er viktigere enn mange er klar over. Jobbmatch

handler om å utforske både egne og arbeids­givers behov. En god jobb­match kan sikre et bærekraftig og lang­siktig arbeidsforhold.

familie. Er du i en forening og har et verv, så ta kontakt med nettverket her. Nett­verket vårt er ofte mye større enn vi tror.

VÆR AKTIV OG SØKBAR. Ha en god og opp­datert CV og profil og få den ut i riktige kanaler.

LinkedIn blir stadig viktigere. Det er en profesjonell kanal i innhold og form, og skal ikke behandles som en privat Facebookside. Ha et proft bilde! Sørg for en kort og god beskrivelse av dine nøkkel­ egenskaper innledningsvis, og fyll ut med fire-fem punkter skreddersydd til bransjen du søker. Andre aktuelle nett­steder du bør ha profil på, er finn.no, nav.no, arbeidsplassen.no, vikar­byråer, bemanningsbyråer innen din bransje og webcruiter.no.

SØK OPP NYE ARBEIDSGIVERE. Utforsk virksomheter innen det området du ønsker å jobbe med, og les hjemme­sidene deres nøye. Se på strategiplaner og årsrapporter.

Der finner du satsingsområder og vekst­planer hvor du får innsikt i behov og mål. Ta kontakt med HR eller avdelings­leder og spør om de har tid til et kort møte. Nå i koronatider kan du be om video­ møte, eller spørre om de kan de ta imot en åpen søknad. Husk og følg opp din egen søknad.

OPPSØK EGET NETTVERK. Bruk tidligere kollegaer, venner og

TA KONTAKT MED REKRUTTERINGSBYRÅER. Finn det som matcher deg, din bransje og ditt behov best. (Kilde: lederne.no)

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju.

Dette er en effektiv form for rekruttering.

Ta gjerne kontakt allerede i dag!

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

48

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

STRIKKING

Et tidenes strikkeår

TORGET Din blomsterforhandler på AMFI Ålgård.

LOKALE MODELLER: Ålgårds Malene Wadel, kjent fra TV-serien «Lykkeland» og skiskytter Martin Nevland.

House of Yarn, som står bak Spinneriet i Oltedal og holder til på Bryne, slår alle rekorder i korona-året 2020, og Viking Garn melder om en omsetnings­økning på 50 prosent.

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

–D

et har vært et fantastisk år for oss, slik det har vært for resten av bransjen. Vi nådde nesten 300 millioner kroner i omsetning, sier Tor Henrik Knutsen til Aftenbladet. Han er administrerende direktør i selskapet, som eier Dale Garn, Du Store Alpakka og Gjestal Garn.

DOBLET STRIKKEPINNESALGET. Den forrige rekorden ble satt i 2018. Da omsatte selskapet for 270 millioner kroner. I 2019 endte omsetningen på 250 millioner.

– Vi har også doblet omsetningen av strikkepinner, noe som tyder på at det har kommet mange nye stikkere til det siste året. Salget av garn øker i alle kanaler. Vi selger mer både til fagbutikker, kjeder og på nett, fortsetter Knutsen.

Han tror ikke på videre vekst i 2021, men mener at tallene vil holde seg stabilt høye.

– Dette bidrar til å trygge arbeids­plasser. Nå tror vi at omsetningen stabiliserer seg på et veldig høyt nivå.

– ET GULLÅR! Daglig leder av Oltedal-selskapet Viking Garn, Ivar A. Ullebust, går ikke ut med tall i denne om­ gang, men melder om et tidenes år. 2020 startet med nedgang, men i mars begynte pilene å peke oppover.

– Det har vært et gullår. Vi ender på 50 prosent økning i omsetningen sammen­lignet med året før, sier Ulle­bust som varsler offensiv satsing fremover.

– Vi tror 2021 kommer til å bli et nytt, godt år. Akkurat nå holder vi på å ansatte en femte designer, forteller han.

Viking Garn får god hjelp av kjente ansikter som blant annet Team Ingebrigtsen, artist Hanne Sørvaag og tidligere modell Kathrine Sørland.

– Gode profiler betyr mye for salget. Jeg har lagt merke til at strikk fra Viking-garn stort sett er på forsiden av ukebladene hver eneste uke. Det er et godt tegn, sier Ullebust.

WEB: helland-silo.no TLF: 51 61 25 80

901 90 355 // rolufsen.no

BYGGFORNYELSE

WEB: rygehus.no TLF: 951 19 007 49

BARNESTREKER HAUGE Organisasjonsnummer: 926 375 016 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Selvstendig kunst­ nerisk virksomhet innen visuell kunst Forretningsadresse: Blåknappveien 15, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 12.01.2021 BIRGER HELLAND Organisasjonsnummer: 926 427 601 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Institusjonell sektorkode: Personlig næringsdrivende Forretningsadresse: Bærlandsnuten 31, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 21.01.2021 HOOK NORGE AS Organisasjonsnummer: 826 114 622 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Engroshandel med sportsutstyr Forretningsadresse: c/o Kristine Mustafa Solli, Myrullveien 23, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 20.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 07.12.2020

C.S DAUGAARD Organisasjonsnummer: 926 116 223 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære Forretningsadresse: c/o Connie Sele Daugaard, Kuhagen 21, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 07.12.2020

GREEN SOLUTIONS AS Organisasjonsnummer: 926 287 117 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Kongsgata 9, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 10.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 22.12.2020

FJERMESTAD ARBEIDSVARSLING V/ERIK Organisasjonsnummer: 926 376 233 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Forretningsadresse: Nordhagen 6, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 12.01.2021

HERLIGHEDEN HUDPLEIE & MAKEUP AS Organisasjonsnummer: 926 317 059 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Frisering og annen skjønnhetspleie Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 25, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 15.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 04.01.2021 GREEN RECYCLING AS Organisasjonsnummer: 926 431 846 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Behandling og disponering av ikke-farlig avfall Forretningsadresse: Kongsgata 9, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 10.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 22.01.2021

JONAS TJÅLAND Organisasjonsnummer: 926 139 568 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Sauehold Forretningsadresse: c/o Jonas Tjåland, Kyllingstad 116, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 09.12.2020

REGNSKAP OG RÅDGIVNING

sd

je l. G

Tid

kap s n eg al r

REGNSKAP FOR LANDBRUK OG BEDRIFT TAKST & EIERSKIFTE / LØNN & PERSONAL / IT & SYSTEM 50

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

HET AS Organisasjonsnummer: 926 025 422 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Smånutveien 11, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 16.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 24.11.2020

HUSSAM ALMOZAYAN Organisasjonsnummer: 926 176 935 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Drosjebiltransport Forretningsadresse: Fiolveien 3, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 15.12.2020

DOGNEBU AS Organisasjonsnummer: 925 978 140 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: c/o Eirik Stene Eide, Blåknappveien 22, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 01.09.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 18.11.2020

HS&MG AS Organisasjonsnr.: 926 119 729 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Postordre-/ Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg Forretningsadresse: Krambugata 9, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 24.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 07.12.2020

INNOTEK DATA AS Organisasjonsnummer: 926 018 590 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare Forretningsadresse: Djupedalsveien 26, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 02.11.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 23.11.2020

K-NUT INVEST AS Organisasjonsnummer: 826 525 592 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: c/o Knut Arve Johnsen, Barkveien 17, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 11.01.2021

DYNAGILE AS Organisasjonsnummer: 926 359 649 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Konsulent­virksomhet tilknyttet informasjons­teknologi Forretningsadresse: Smånutveien 13, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 18.12.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 08.01.2021

INGER MIRJAM MADLAND Organisasjonsnummer: 926 086 790 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Forretningsadresse: c/o Inger Mirjam Madland, Nedre Vaulabakken 17, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.12.2020

DIN ANNONSE HER?

l Gjesdal

Registrert i Enhetsregisteret: 04.02.2021

KVIKKBUTIKK TRYGGVASON Organisasjonsnummer: 926 495 135 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Kjeldeveien 10, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 29.01.2021

• Arbeidsrett

• Kontrakter og næringsliv

• Arv og dødsboskifte

• Odel og landbruksjus

• Barnesaker og barnevern

• Separasjon og skilsmisse

• Erstatning og forsikring

• Trygderett - NAV-saker

• Fast eiendom

• Tvisteløsning og prosedyre

Neste nummer av i Gjesdal utgis 26. mai 2021

Kontakt Bethi Diral Jåtun på 450 440 29 eller bethiselskap@gmail.com

    Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal

Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende

Årsavtale: 25% rabatt

Hetlandsg. 5, 4340 Bryne

www.jaeradvokatene.no

51

Ålgårdtoppen

ENSIGN

KOMMER FOR SALG!

STILIGE REKKEHUS MED FLOTTE FORMER

FLYTT TIL UTSIKT, LYS OG LUFT Å bo i høyden er godt – å bo i høyden på Ålgård er best. De nye rekkehusene på Ålgårdtoppen øverst i Solbakkene får maksimalt ut av både sol, utsikt og omgivelser. Øverst i trinn 1 vil det komme varierte rekkehus, både med tanke på størrelser, løsninger og utseende. Rekkene er varierte og innbydende, og ligger i terrenget uten å ta hverandres utsikt. Noen rekker er lengre, andre små. Alle får store vindusflater og gode uteplasser, det varieres mellom flotte balkonger og terrasser, og alle får hage og carport. Alle ligger sørvestvendt, og mellom husene blir det veier, stier og lekeplass. Her blir det godt å bo for hele familien!

MELD DIN INTERESSE! Registrer deg og du vil være først til å motta tegninger og priser:

aalgaardtoppen.no aalgaardtoppen.no Geir Helgeland 45 00 77 62 gh@aktiv.no