I Gjesdal 2/21, magasinet om folk og næringsliv i Gjesdal

l Gjesdal ÅRGANG 6 2-2021

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

NÅ OGS Å TIL SVILAN D + GJESDA L, FIGGJ O, HÅBA- O G BOGAF JELL

Spent på sommeren Jette Bjorland, innehaver av Mor Sin i Kongsgata på Ålgård, er takknemlig for godt besøk og fine tilbakemeldinger, samtidig som hun kjenner på pandemiens virkninger. Nå håper hun på en god utesommer med mange rundt Mor sin-bordene.

TEMA SERVICE I SENTRUM

08

ROGALAND FASADEVASK:

Enorm respons i markedet

12

WILLY STEINSKOG:

Går filmens vei

40

BYGGER «FARMEN»:

Smiå får oase i skogen

I GJESDAL 2/21

INNHOLD 4 LEDER 6 Kongeparken øker overnattingskapasiteten

FILMFOTOGRAF:

Willy Steinskog har store vyer

12

8 Overveldende respons for lokale fasadevaskere 11 Westernbyen: I dialog med nye interessenter 12 Flere må få oppleve det fantastiske vi har å by på her i Gjesdal

NATTERAVNENE: «For at ungene skal føle seg trygge»

TEMA: SERVICE I SENTRUM

30

16 Hva er god service i butikk?

18 KappAhl Ålgård: I toppsjiktet 22 Vi driver litt med oppdragelse 26 Å yte god service, hva betyr det?

29 Nettbutikk uten nettbutikk?

Ja, det går an.

30 For at ungene skal føle seg trygge i nærmiljøet sitt 32 Ny turstøl i Dirdal 34 Saleem A. Rana: Gjesdals nye politikontakt

GJESDALS NYE POLITIKONTAKT: Saleem gleder seg til å ta fatt

34

36 Mor sin: Knallhard jobbing 38 God start for Bankers 40 Bygger "Farmen" på Eikelandsmyrane 43 Folk må ikke gi opp selv om livet går dem imot 44 Landbruksvikarene i Gjesdal 48 Gründer: Vil hjelpe andre 50 MATOPPSKRIFT: Glad av mat 51 NYE SELSKAPER I GJESDAL

PIZZA I SENTRUM:

Ålgård foretrekker nr. 10

38 2

OBS BYGG HAGEMARKED - ALT TIL HAGEN!

Godt utvalg i: Sommerblomster Stauder Prydbusker Frukttre Potter og balkongkasser Jord Gjødsel

ÅLGÅRD

7-21 (8-20) TLF: 51 61 20 00 Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard

LEDER NÅR SENTERLEDER OG DRIFTSLEDER PÅ AMFI ÅLGÅRD GÅR I DIALOG MED UNGDOMMER MED UØNSKET ATFERD, ER OGSÅ DET EN FORM FOR SERVICE.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Mange former for service

O

m Eyvind Hellstrøms besøk hos Mor Sin i Kongsgata sammen med Truls og resten av crewet som lager serien «Truls og Hellstrøm», har generert flere gjester, vites ikke. Men at mange syntes det var stas, er hundre­ vis av likes både på Facebook-siden til Mor Sin og I Gjesdal tydelige beviser på.

Kjendiseffekten lever i beste vel­gående, også i Gjesdal. Ifølge ryktene var kjendiskokken på Ålgård i forbindelse med filmopptak i Westernbyen.

Vi besøkte Mor Sin noen dager etter Hellstrøm og fikk kjenne litt på stemningen når solen skinner og man kan sette seg ned ute og bli servert.

Fantastisk! Håpet er at sommeren 2021 skal gi mange slike utedager, noe ikke bare spisesteder i og rundt Gjesdal vil tjene på. Men også andre utendørs aktiviteter.

For butikkene, og kanskje spesielt for Outleten, som i stor grad er en aktivitet for tilreisende og turister når været ikke er det beste, er ikke solrike dager drømmen, men erfaringen tilsier at det nok ikke bare blir solen som skinner denne sommeren heller.

Vi har valgt temaet «SERVICE I SENTRUM» for denne utgivelsen av I Gjesdal både for å sette søkelyset på hvordan lokale bedrifter definerer kundeservice og på hvordan de gjør det i praksis, men også for å vise andre former for service som vi i vårt lokalsamfunn har uten at vi kanskje tenker over det. Når senterleder og driftsleder på Amfi Ålgård går i dialog med ungdommer med uønsket atferd, ja, at de endog til innkaller foreldre til 4

samtale om det behøves og sammen med dem i enkelte tilfeller kommer fram til tiltak for «å gjøre opp for seg», er også en form for service ikke bare overfor de involverte, men også overfor lokalsamfunnet som sådan.

Når natteravnene går runden sin hver fredag og lørdag kveld, så er også det en ekstraservice til lokalsamfunnet.

Vi kunne ha trukket fram mye mer, for i Gjesdal er det mange som strekker seg langt både i jobbsammenheng og som frivillig. Det setter vi og mange med oss pris på!

Så er det kjekt å treffe gründere med ekstra stor entusiasme, som Andreas Eidsaa Jr. med det nyetablerte selskapet Rogaland Fasadevask. Han har fått fore­spørsler fra dag én og har nå utfordringer med å ordne køen.

I dette nummeret har vi også besøkt det kommende friluftshuset til Smiå, et prosjekt virkeliggjort gjennom velvilje og samarbeid fra både kommunale instanser, lokalt næringsliv, grunneier og frivillige. Fantastisk!

Vi vil takke alle annonsører som gjør utgivelsen av I Gjesdal mulig. Takk også til ivrige lesere som gir tilbake­ meldinger.

Det inspirerer!

God i Gjesdalsommer til dere alle.

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Utgis 2. september 2021.

Tema er “Fokus på landbruket"

Byggingen er i gang!

B14

Kodlidalen | B14 og B12 | Ålgård

Visning på tomt hver tirsdag, hele dagen. Meld deg på!

*

FAMILIEBOLIGER PÅ KREMPLASS MULIGHET FOR HYBEL Eneboliger i kjede B14 | Fra kr 4 560 000** | BRA: 159 m2 | Soverom: 3–4 | Bad: 2–3 | Stuer: 3 | Mulighet for hybel Eneboliger B12 | Fra kr 4 500 000** | BRA: 156 m2 | Tomt: ca. 233 m2 | Soverom: 4(5) | Bad: 2 | Stuer: 2

B12

Nå kan dere kjøpe huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen på Ålgård har super beliggenhet med tanke på barnehage, skoler og idrett. Er du glad i fjell og mark, starter turen på din egen trapp. Supereffektive boliger med spennende uttrykk og masse godt innhold over tre etasjer. I midtetasjen er det stue/kjøkken på hele 51 m2.

Utgang til stor terrasse på taket av carporten. Carport og stor sportsbod på nederste plan. I denne etasjen er det vaskerom, bad, stue/kjøkken og et soverom. Mulighet for egen hybel og bad nummer tre! På øverste plan er det to soverom, bad og loftstue med mulighet for et fjerde soverom. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Kodlidalen neste!

VI BYGGER UANSETT! OSTER-HUS.NO

Våre visninger skal være trygge for alle. Ta kontakt for å avtale tid.

Markedets beste betalingsbetingelser: kr 0,- ved kontrakt + 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi. ** Forutsetter egeninnsats. *

Bjarne Edland | 47 41 68 95 | edland@proaktiv.no Torbjørn Mannes Johansen | 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no

Kongeparken øker ove Med årets nyhet, «BrumleLodge» tar Kongeparken overnattingstilbudet i parken til neste nivå. Ti nye glampinghytter, alle med innlagt vann, stue, bad, soverom og balkong, venter parkgjestene i tillegg til de ti mindre glampingteltene som ble satt opp i fjor.

–I

BrumleLodge er teltene større og ser ut som hytter, sier en fornøyd og for­ventnings­full daglig leder i Kongeparken, Therese Oddsen.

– De ti nye glampingteltene har alle inn­lagt vann og tilbys med dusj og toalett, fortsetter hun. Størrelsen på de nye «glamping­hyttene» i Kongeparken er førti kvadrat­meter, og så snart tilbudet ble lansert i midten av april, begynte bestillingene å strømme inn, noe som lover godt.

GLAMPING-HYTTER. Slike 40 kvadratmeters hytter med innlagt vann, bad, soverom og oppholdsrom er nye av året i Kongeparken. Foto: Inspirasjonsbilder/Kongeparken

stor pågang som i fjor, da det var Norges­ ferie som gjaldt for de aller, aller fleste av oss. Det var også i fjor at Konge­parken for første gang testet ut over­natting i park, noe som ga umiddelbar uttelling i markedet. Allerede etter fire dager var glamping­teltene i «Brumlecamp» fullbooket. Med årets nye glamping­hytter

har Kongeparken doblet overnattings­ kapasiteten og tilbyr nå totalt rett over hundre senge­plasser.

– Har dere lagt en større plan for overnattingstilbudet i parken?

–Vi har ingen videre konkret plan for utviklingen av overnattingstilbudet, men at dette er et satsingsområde, er helt klart.

Det handler om å kunne tilby gjestene våre en helhetlig opplevelse, sier Oddsen.

GLAMPINGTELT. I fjor introduserte Kongeparken for første gang glampingtelt, noe de også tilbyr i år. Foto: Kongeparken

STABIL DRIFT. Og den helhetlige opplevelsen i Kongeparken ser det ut til at mange ønsker seg. I skrivende stund begynner både juni og juli å fylles opp med gjester på parkovernatting.

Nye «BrumleLodge» ligger i skrån­ ingen med utsikt over parkens flo og fjære-område og gir, ifølge Oddsen, overnattings­gjestene sol fra morgen til kveld. Det kan her legges til at daglig leder i Konge­parken forventer en skikkelig godværs­sommer.

Koronasituasjonen til tross, 2020 ble

UMIDDELBAR RESPONS I MARK­ EDET. I Kongeparken forventer de like

6

totalt sett et godt driftsår for Konge­parken.

– Vi hadde veldig god drift i fjor og klarte å tilpasse oss på kostnadssiden. I en normal­situasjon, uten Covid-19, er park­hverdagen langt mer forutsigbar. Vi fikk derfor en stabil drift gjennom hele sommeren, noe som ga oss en enklere drifts­planlegging, forklarer hun.

VIP-OPPLEVELSE. Som i fjor er det på grunn av smittevernsrestriksjoner også i år tak på hvor mange gjester Oddsen kan ta inn i parken per dag.

– Vi kan bare ta inn et visst antall gjester, noe som betyr at de som kommer, får en skikkelig VIP-opplevelse med lite kø og god boltreplass, understreker

KONGEPARKEN MED GLAMPINGTELT OG –HYTTER

rnattingskapasiteten

DOBLING. Brumle og Therese Oddsen, daglig leder i Kongeparken, inviterer til 100 overnattingsplasser i Kongeparken noe som er en dobling av fjorårets kapasitet.

Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Oddsen som stolt forteller at de til nå ikke har hatt et eneste Covid19-smitte­ tilfelle verken blant ansatte eller gjester i Kongeparken. Forhåndsbestilling er påkrevd, og mange gjester er tidlig ute med å sikre seg plass.

Therese Oddsen forteller at de ser en liten endring i forhold til hvor i landet gjestene kommer fra. Med direktefly fra nord, kom langt flere av fjorårets gjester fra nord i Norge. Ellers kommer veldig mange av Kongeparken-gjestene fra Hordaland, Oslo og Kristiansand.

HEMMELIGHET AVSLØRES I JUNI.

– Har dere andre nyheter å by på denne sesongen?

– Vi åpner ny familie-style pizza­ restaurant, noe vi tror mange vil glede seg over. Vi har jo også «Bruslabben» som vi introduserte i fjor, der barna kan lage sin egen brus og velge mellom 128 forskjellige smaker. Og så har vi en hemmelighet på lur, smiler Oddsen som nekter å lette noe som helst på sløret før senere i sommer, mest sannsynlig mot slutten av juni.

Når I Gjesdal snakker med Therese Oddsen har de nettopp hatt halvparten av de rundt 350 ungdommene som jobber i parken om sommeren på opplæring.

Kongeparken begynte for et par år siden også så smått å rekruttere pensjonister som parkverter, en ordning Oddsen ikke

utelukker at de kommer til å ta opp igjen, men for denne sesongen har de så langt ikke jobbet videre med akkurat det.

7

TERRASSEVASK. I dag er det blant annet terrassene til et hus på Ålgård som rengjøres.

OVERVELDENDE RESPONS FOR LOKALE FASADEVASKERE – Rogaland Fasadevask er på mange måter et resultat av korona, der flere av de aktivitetene jeg vanligvis fyller fritiden min med, nærmest ble borte over natten.

Jeg hadde ikke hatt anledning til å gripe denne sjansen om ting var som normalt.

A

ndreas Eidsaa jr fra Ålgård, av mange kjent som lokalpolitiker for Krf og leder for tweenstilbudet «Fin Fredag» i Ålgård kirke, etablerte i januar selskapet «Rogaland Fasadevask». Siden lanseringen i slutten av mars, har han ikke hatt problemer med å fylle kornaledig tid. Tvert imot.

– Kan du ringe opp igjen? Jeg er litt forsinket. Står med et hus her nå som jeg ikke er helt ferdig med.

firmaet til Eidsaa jr. rengjør ikke utelukkende husvegger, men også betongmurer, gjerder og belegningsstein. Også tak kan de ta, de tre karene som foreløpig utgjør teamet til det nye firmaet på Ålgård som allerede de første ukene i drift har fått prøve seg både på privatboliger, offentlige bygg og næringsbygg.

– Responsen vi har fått er helt overveldende. Vi har hatt oppdrag fra dag én og har nå så mange forespørsler at vi må ordne køen, sier Andreas Eidsaa jr. gledesstrålende.

UTNYTTER DØGNET. Klokken er 20.00. Det er kveld og midt i april. Andreas Eidsaa jr. stod opp med fuglene i dag og var på kontoret i Sandnes, der han jobber som kirkeverge, klokken halv seks. Vel hjemme ved firetiden var det bare å ikle seg Rogaland Fasadevask-«uniformen» og kjørte av gårde i den nye, kritt­hvite firmabilen, tydelig merket «Rogaland Fasadevask», til enda en huseier som etter utført oppdrag fornøyd kunne konstatere et tydelig før- og etter-resultat på hus og eiendom. For det nye

NØYE PLANLAGT. – Hva er grunnen til dette, tror du?

8

– Én ting er timingen. Folk er mye mer hjemme og derfor mer oppmerksomme på grønske og sopp på hus og eiendom.

Dessuten dreier det seg om å trykke på de rette knappene, sende ut et budskap som treffer, skape et marked og ikke minst dekke et behov som folk i utgangspunktet kanskje ikke engang var klar over at de hadde, svarer han.

I tillegg kommer selvsagt folkene som utfører jobben og

1.

NY BEDRIFT: ROGALAND FASADEVASK

2.

3.

1.

TIL BILEN. Alt av nødvendig utstyr rulles ut fra Rogaland Fasadevask-bilen.

2.

HUSVASK. Her er det en villa på Ålgård som blir rengjort.

3.

FØR OG ETTER. Resultatet er påfallende.

snakker med den enkelte kunde. Eidsaa jr. er ikke utelukkende ute etter arbeidskraft, sier han, men folk med spesifikke kvaliteter. Kunden skal sitte igjen med en god opplevelse, Personen som utfører arbeidet er derfor helt avgjørende.

– Jeg har ikke spurt hvem som helst, men plukket fra øverste hylle, smiler Eidsaa jr. Politibetjent Ola Oftedal og brannmann Kåre Gilje, som begge jobber turnus og derfor har noe ledig tid inni­mellom, er begge karer med stor arbeidsglede og -kapasitet, som liker å omgås folk, har hjertet på rette plassen og alltid et smil på lur, oppsummerer han. Beskrivelsen passer ganske så godt også på gründeren selv, som imidlertid ikke jobber turnus, men som foreløpig får kabalen til å gå opp ved å strekke dagen i begge ender.

DREVET MED EIENDOM I 20 ÅR. Det er ikke første gang Eidsaa jr. etablerer sitt eget firma. Gjennom selskapet sitt Un­ Futuro Forvaltning as leier han ut boliger på vegne av bedrifter og privatpersoner, leverer vaktmestertjenester og bidrar også med teknisk forvaltning for sameier.

– Jeg har drevet med eiendom i en eller annen form de siste tjue årene. Slik sett er Rogaland Fasadevask en naturlig del av noe jeg allerede har lang erfaring med, sier gründeren og legger leende til at han må legge bånd på seg for ikke å trekke i arbeids­klærne for ofte.

– Det er utrolig kjekt å se hvor fint det blir. Vi får jo resultater med en gang, og det inspirerer. Dessuten blir folk så takk­nemlige og glade.

Hadde døgnet hatt flere timer, ville Eidsaa jr. garantert håndtert et stort antall flere fasadevasker med et like stort smil, men familien, jobben som kirkeverge og øvrige engasjementer skal også ha sin del av ham, så han må begrense seg.

«ALL IN?» – Er planen å gå «all in»?

– Nei, jeg stortrives i jobben som kirkeverge i Sandnes. Men at Rogaland Fasadevask har et stort potensial, er det ingen tvil om. Jeg blir imidlertid rådet til å skynde meg langsomt, noe som ikke ligger til min natur, men som jeg har bestemt meg for at jeg likevel skal forsøke å innrette meg etter.

Han forteller lattermildt at han aldri tidligere har sett så mange fasadevaskere som han nå gjør.

– Det er som når du vurderer å kjøpe ny bil, du ser plutselig enormt mange av akkurat den bilen på veiene, ler han og legger til at det er en viss konkurranse i markedet. De fleste konkurrentene tilbyr imidlertid høytrykksspyling.

SKÅNSOM BEHANDLING. Vi driver med lavtrykksspyling, noe som gir en langt mer skånsom behandling av overflaten.

9

NY BEDRIFT: ROGALAND FASADEVASK

MUR OG TRE. Grønske og sopp fjernes skånsomt og effektivt av fasadevaskerne fra Ålgård. Her er Ola V. Oftedal i aksjon.

Rengjøringsmidlene vi benytter trenger dessuten dypere ned i materialene, noe som gjør at flatene hold­ er seg bedre over lengre tid, sier han.

Han kaller seg «gründer-light». Sier han er heldig som har en trygg og god jobb i bunn og ikke trenger å satse liv og familie på bedriften.

– Jeg har investert en halv million. Med «cashflow» omtrent umiddelbart og bestillinger i kø, er jeg ikke bekymret, sier han.

TESTER UT DRØMMENE. Andreas Eidsaa jr. stor­ trives med å skape og se at ting vokser.

– Egentlig var det bonde jeg skulle ha vært, ler han før han blir sjelden alvorlig: – Jeg hørte en gang noen si at «de mest verdifulle områdene i verden er kirkegårdene. For der ligger tusenvis av mennesker med drømmer begravd.» Jeg har tenkt å utnytte livet til fulle og teste ut drømmene mine, sjekke dem ut før det er for sent. Det betyr ikke at jeg kommer til å holde på med fasadevasking til jeg er nitti. Men jeg vil ikke sitte som 90-åring å angre på alt jeg ikke gjorde.

Han oppsummerer: – I Rogaland Fasadevask setter vi sikkerheten først. Dernest kommer fornøyde kunder. Vi skal jobbe effektivt, og så skal vi ha det gildt når vi er på jobb - og le mye. Det kan i grunnen ikke bli så mye bedre enn det.

10

SMÅNYTT

Westernbyen:

I dialog med nye interessenter

De siste årene har Jette Bjorland og Kafé Jærbuen stått for driften av Westernbyen. Hun trakk seg imidlertid ut ved nyttår til fordel for etableringen av «Mor Sin» i Kongsgata. Nå melder andre sin interesse.

W

esternbyens Solfrid Sivertsen forteller at flere interessenter kan tenke seg å overta etter Jette Bjorland, men at de har anledning til å ta seg god tid. Til Gjesdalbuen uttaler hun: KAN TA SEG TID. – Vi har ikke landet en konkret avtale, men er «heldige» i den forstand at vi kan bruke tid på dette. Hele bransjen ligger litt brakk på grunn av korona. Det er dyrere å åpne enn å holde stengt.

Om de kommer til å ende opp med en utleieavtale eller salg av eiendommen som har vært i familiens eie siden 1997, er ikke klart på nåværende tidspunkt.

– Vi pleier å si at den er til leie, skråstrek til salgs.

Det er ikke noen endelig beslutning som er tatt, fortsetter Sivertsen.

POPULÆR KULISSE. Enn så lenge benyttes Westernbyen blant annet som kulisser til ulike innspillinger. I april var artisten Carina Dahl på plass og spilte inn musikkvideo. Sivertsen sier at de prøver å si ja til det meste av henvendelsene de får.

– Det har vært flere sånne små ting, typisk lokale band som spiller inn musikkvideo og fotografer som spør om de kan ta bilder. Vi tenker at det er god reklame og at det er kjekt at de vil bruke plassen, sier hun.

I vår var også et TV-team fra Oslo på plass for å gjøre opptak til en populær TV-serie. Mer kan ikke Sivertsen si om den saken, men Westernbyen kommer mest sannsynlig til å dukke opp på norske TV-skjermer til høsten.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

I DIALOG Solfrid Sivertsen og moren Olaug Sofie Stople er i dialog med flere interessenter til Westernbyen, men forhaster seg ikke. Foto: Arkiv

• Arbeidsrett

• Kontrakter og næringsliv

• Arv og dødsboskifte

• Odel og landbruksjus

• Barnesaker og barnevern

• Separasjon og skilsmisse

• Erstatning og forsikring

• Trygderett - NAV-saker

• Fast eiendom

• Tvisteløsning og prosedyre

    Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal

Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende Hetlandsg. 5, 4340 Bryne

www.jaeradvokatene.no

11

Store vindusflater med minimalt vedlikehold

Fleksible på det meste – bortsett fra kvaliteten

Nyhet! Figgjo Pax i pastell

Se alle vårens nyheter på figgjofabrikkutsalg.no. mandag - fredag 10 -17 | torsdag 10-19 | lørdag 10-16 | søndag stengt figgjofabrikkutsalg.no | Aaslandsbakken 1 | #figgjo_fabrikkutsalg

12

«Flere må få oppleve det fantastiske vi har å by på her i Gjesdal!»

Like før nedstengningen av Norge i mars i fjor, etablerte Willy Steinskog (57) Facebook-siden «Gjesdal i bilder».

Han hadde en gryende tanke om å vise fram Gjesdal som turistdestinasjon.

Koronatiden har ikke bare styrket tanken, men også egen innsats på området.

M

ange har nok fått med seg de spektakulære filmene fra etableringen av Dokkolstølen, fra turen opp til Ramnstoknuten en kvelds­time i solnedgang, fra snødekte fjell og istapper i formasjon på vei opp til Frafjord­hatten, fra en skitur i bomullshvitt uberørt landskap til Vådlands­nuten på Madland og fra majestetiske Trollkyrkjå i Maudal.

NATUR OG MENNESKER. Plutselig dukket de opp i feeden, disse fantastisk sterke, enestående og levende natur­ bildene fra Gjesdal, dyktig filmatisert og redigert av Willy Steinskog. Hvorfor?

– Jeg har alltid fokusert mye på Lysefjorden, men med koronaen slo det meg at vi har veldig mye å by på i egen kommune. Jeg ønsker rett og slett å bidra til å skape større interesse for Gjesdal som turistmål, sier Willy Steinskog, opprinnelig fra Dirdal, nå bosatt på Ålgård.

Han er stort sett på tur til en eller annen fjelltopp hver eneste dag, eller som nå i det siste, til en eller annen person i kommunen. For Willy Steinskog tror nemlig at turistene ikke utelukkende fristes av spektakulære naturbilder, men også av ekte mennesker, hverdagsheltene, de som bor i Gjesdal og utgjør Gjesdal. I april var han i fjøset hos sauebonde Håland, måneden før foreviget han en hel gjeng som badet i sjøen i Frafjord, intervjuet driftige damer hos Frafjord Spa, Søya Gardsutsalg og Byrkjedalstunet og besøkte Jørn Helland som ikke hadde noe valg, men måtte rive den gamle driftsbygningen på gården – for å nevne noe.

GRATIS? – Og dette gjør du helt gratis?

– Det er ingen som lønner meg for dette, nei, smiler han og forteller at fotografering alltid har vært en interesse.

For ti år siden begynte han så smått med filming, først og fremst for egen del, men de siste årene har han perfeksjonert

FILMER FOR GJESDAL

WILLY STEINSKOG begynte for alvor med filming da koronaen satte inn og har en visjon om å få flere turister til Gjesdal-naturen. Foto: Bethi D. Jåtun

1.

2.

4.

3.

1.

DANIEL ØVSTEBØ i et av filmintervjuene Willy har gjort med folk i Gjesdal.

Foto: Skjermdump

2.

NASJONALROMANTIKK I Gjesdal.

Foto: W. Steinkog

3.

SAU på toppen av Ramnsto. Foto: W. Steinskog.

4.

TRAPPER. Her legger Willy Steinskog steintrapper på stien til Ramnstoknuten i Dirdal. Foto. Privat

arbeidet, noe som også har blitt lagt merke til av flere.

Gjesdal-filmene til Steinskog har allerede gitt spin offs. Nylig ble han også hyret inn som frilans filmfotograf for Nrk Rogaland og til å dekke Norges lengste trailrun fra Oslo til Bergen 2.-10. juli.

Forespørslene om reklamefilming blir også stadig flere, noe han har lyst til å gjøre mer av.

– Men, hva med jobben i selskapet SKT Tran og Truckskole som du startet for 23 år siden?

– Med nedstengningen av Norge i mars i fjor, stoppet kursbestillingene omtrent opp over natten. Jeg har stort sett olje­selskaper på kundelisten, og de er restriktive med tanke på å sende elever på kurs når ting er som de er. Det har derfor blitt mye mindre undervisning det siste

året, og det var da det slo meg: Jeg må finne tilbake til mine gamle røtter i Dirdal.

MANGE «BEDRIFTER» For en mann

som Willy Steinskog, som har gått i fjellet siden han var guttunge, som ikke bare går turer som oss andre, men som gjerne setter seg store mål og legger ut på store ekspedisjoner, - som i en alder av 40 plutselig melder seg på sitt første maraton 13

2.

FILMER FOR GJESDAL

1.

4.

3.

uten å ha trent til det, består med glans og siden har sprunget maraton på alle verdens kontinenter pluss på Nordpolen.

Som for sju-åtte år siden etablerte Lyse­ fjord Running med ultraløp i Lysefjorden, og som sammen med sønnen i kjølvannet av dette også etablerte Lysefjord Running AS med salg av ulike løps- og Lysefjord­ enrelaterte produkter og som nå altså tar filmfotograferingen til nye høyder, ikke utelukkende for seg selv, men også med et større mål i sikte, er det kanskje un­ ødvendig å stille spørsmålet «Blir du lett engasjert?» Men vi gjør det likevel: – Ja! Det kommer raskt og kontant.

– Jeg har en skapertrang som gjerne inn­retter seg etter nye muligheter. Denne gangen var det korona som ga støtet til noe nytt.

GODT Å BO, GODT Å REISE TIL. Etter hans syn er det en kjensgjerning at steder som er gode å bo på også fungerer godt som reisemål.

– Ekte mennesker og ekte historier 14

1.

WILLY STEINSKOG i aksjon ved Fløflitrappene. Foto: Privat

2.

PÅ FRILANSOPPDRAG for Nrk. Foto: Privat

3.

STEINKNUTEN mot GIlja. Foto: W. Steinskog

4.

STEMNINGSFULLT ved Limavatnet.

Foto: W. Steinskog

vekker følelser hos folk, nærmest fastslår han og er tilbake på filmsporet, til historiene han vil fortelle om folk i Gjesdal. Han er opptatt av å synliggjøre ikke bare de kanskje mest umiddelbare kandidatene, men også de i bakre rekker.

– Alle er viktige. Vi må ikke glemme at vi er et lag og kan få ting til sammen.

DIRDALSHEIENE. Da Tom Kenneth Gilje satte i gang sitt arbeid på Dokkol­ stølen, stilte Willy som filmfotograf, men det skulle bli mer.

– Både far og bestefar vandret i sin tid i disse heiene. Jeg hadde lyst til å ta min økt for vår generasjon, sier han.

Steintrappa på 1440 steiner er mest sannsynlig Rogalands lengste. Det tok ham seks måneder å få den på plass, og nå er han nettopp ferdig med nye trappetrinn i stein, denne gangen på stien opp til Ramnstoknuten i Dirdal. 400 steiner er lagt slik at det skal være lettere for folk å komme til topps, en opplevelse han unner alle å få med seg.

– Det er viktig å sørge for at attraksjonene våre blir tilgjengelige for så mange som mulig. Min tanke er å gi ikke bare én dags opplevelser til turistene som kommer, men en pakke over flere dager.

– Drivkraften til å bygge Gjesdal som destinasjon, hvor kommer den fra?

Han har fått det samme spørsmålet flere ganger i forbindelse med de mange maratonløpene han har gjort, sier han.

Det finnes ikke ett enkelt svar, men det dreier seg om både indre og ytre motivasjon. I tilfellet maraton går det blant annet på mestringsfølelse og på gleden over å nå et mål, samtidig som det selvsagt også betyr noe i forhold til helse og fysikk.

– Slik er det også med filmingen i Gjesdal. Det går både på indre og ytre motivasjon, smiler han og konkluderer: – En viktig drivkraft er at andre må få oppleve det fantastiske vi har å by på her i kommunen. Mitt ønske er å gi denne gleden videre til andre.

SMÅNYTT

Langløpet går 8. august Søndag 8. august arrangeres Blink­festivalens langløp i Gjesdal på samme måte som i fjor.

R STIAN HOELGAARD gikk teamet sitt inn til seier under fjorårets langløp i Gjesdal. Foto: Axelar/Hans Lie

ulleski-anlegget i Melshei var arena for Blink i 2020, uten publikum. Slik det ser ut i dag, vil også Blink 2021 bli arrangert her, forhåpentligvis med tilskuere.

Rulleskifestivalen starter med Lysebotn Opp torsdag 5. august og fortsetter med langrenn og skiskyting i Melshei fredag 6. og lørdag 7. august. Søndag 8. august avsluttes festivalen med langløpet i Gjesdal.

Arne Idland håper at Blink får muligheten til å ha en større bredde blant løperne i år. I fjor var det 30 løpere av hvert kjønn i skiskyting og 25 av hvert kjønn i langrenn.

– Vi er i dialog med de ulike forbundene og mye tyder på at vi kan ha flere løpere i år, sier Idland.

Flere kunder i butikk?

S

om regel er det summen av flere ting som gir flere kunder. Hadde det vært enkelt, kunne alle gjort det. Men det trenger ikke nødvendigvis være så vanskelig heller. Det sier Gøril H. Florvaag i butikkveileder.no. Her er hennes «oppskrift»: 1. Ha fokus på kunden, ikke på deg selv. Alt for mange butikkdrivere har fokus på seg selv, og ikke på kunden. Kunden er sjefen. Du er ikke viktig. Kunden din er det.

2. Driv en god butikk. Du må vite hva som trengs, hva du må gjøre, og hva du ikke må gjøre.

3. Ha fornøyde kunder. Ingenting skaffer flere kunder enn fornøyde kunder. Det å tilfredsstille

de kundene du allerede har, er mye enklere, bedre, og billigere enn å skaffe nye. Tilfredse kunder kan også finne på å anbefale butikken din videre.

4. Fortell folk om butikken din. Ja, du må faktisk markedsføre butikken. Hva er det som gjør din butikk interessant å besøke? Hvorfor skal noen gidde å ta turen til akkurat din butikk?

5. Ha det gøy. Dersom du elsker jobben din, butikken din, kundene dine, faget ditt – vil din entusiasme og begeistring smitte. Vi elsker å ha godfølelse, så spre det. (Kilde: butikkutvikler. blog)

Norges Kuleste Ferie!

Nyhet: BrumleLodge!

I BrumleLodge er alt inkludert: To magiske dager i parken med egne kveldsaktiviteter, mat og egen balkong i ditt glampinghyttetelt!

Les mer og bestill på

kongeparken.no

15

TEMA: SERVICE I SENTRUM Hvordan yter din bedrift service? Vi har stilt spørsmålet til flere Gjesdal-bedrifter, ikke utelukkende de i «servicebransjen», men til representanter uavhengig av bransje. Svarene finner dere på side 26.

Vi har også tenkt helt bokstavelig på «service i sentrum», noe som ikke minst framkommer i intervjuet med AMFI-duoen Turid Larsen Skjæveland og Jostein Løland og i samtale med Natteravnenes mor på Ålgård, Mona Thorbjørnsen.

AKTUELT Foto: Susanne Holen

Gøril H. Florvaag Butikkekspert Erfaren butikkekspert som under firma­­navnet «butikkutvikler» hjelper selv­stendige butikker med å optimalisere driften og øke inn­ tjeningen. Hun holder til på Bryne, men jobber med butikker over hele Norge og i de fleste bransjer.

Hun brenner for god butikk­drift og jobber en-til-en online og i butikk, har online kunnskaps­ portal (medlemskap), holder kurs, workshops og kompetanse­ hevings­­programmer. Hun har en stor følgerskare i sosiale medier og deler der tips og triks til butikker.

16

Hva er god service i butikk?

Kundene skylder deg ikke å handle hos deg. De må velge det. Du gjør det uendelig mye enklere for kunden dersom du går drastisk til verks når det kommer til totalopplevelse.

H

va legger du i god service? Det å faktisk sette seg ned, utarbeide et eget service­manifest og gjøre alle ansatte kjent med hva god service inne­bærer for akkurat din butikk – da er du i gang.

Det med å gi kunden «god service» har vært kommunisert i en årrekke og er ikke akkurat noe nytt. Vi vet jo at kunden forventer det. Veldig mange butikkers svar på spørsmål om kundeservice er gjerne: «Vi gir veldig god service i vår butikk».

Men hva betyr EGENTLIG det?

Hva ER god service?

DET HANDLER OM TOTAL­ OPPLEVELSEN. Dessuten: God ser-

vice er en selvfølge, ikke noe du kan skilte med som på noen som helst måte gjør deg og din butikk unik.

Kundene forventer god service – og det skulle faktisk bare mangle.

Hva er så gjengs oppfatning av god service? Jo det handler om at man ser kunden, møter kunden, avdekker behov, hjelper kunden med å finne gode løsninger og avslutter besøket på en god måte. Og kanskje overgår forventningene kunden har på toppen. Men som sagt: Det skulle bare mangle og dette er et minimum av hva som forventes.

Når det er snakk om service i butikk, handler det om total­opp­

18 Eierskap uten 22 Strekker seg 26 Hva sier lokale 30 Passer ekstra KAPPAHL:

AMFI:

SERVICE:

NATTERAVNENE:

å eie

langt

bedrifter?

godt på

levelsen kunden får når han eller hun kommer til deg.

VIKTIGE SERVICE-ELEMENTER.

Hvordan ser det ut i inngangspartiet? Er det ryddig, rent, innbydende og inviterende? Får man lyst til å gå inn? Hvordan blir man møtt eller sett? Sier du hei og smiler? Sier du velkommen? Møter du bare blikket og nikker? Sier du hei, jeg skal hjelpe deg snart? Plinger det i en bjelle når kunden kommer inn? Kommer du «løpende» ut fra bakrommet? Må kunden gå noen runder rundt før det oppnås kontakt? Er du bare på lageret et øyeblikk? Står du med rompa i været og hue ned i pappeskene? Står du på en stige? Er du i telefonen med en selger, eller kanskje en annen kunde? Står du bak disken og leser på skjermen? Hvordan kommuniserer du hva du tilbyr? Er butikken lett å lese og så videre.

Det er hundrevis av ting som skjer i løpet av en dag i butikk, og stort sett handler det om «hverdagen» i butikk.

KRAVSTORE KUNDER. Jeg husker

selv en periode med omlegging av datasystem, jeg jobbet da i en kjede, og jeg tror jeg tilbrakte utallige timer i skytteltrafikk mellom bakrom, høyt i en stige oppunder

TOTALOPPLEVELSE. Når det er snakk om service i butikk, handler det om totalopplevelsen kunden får, skriver Gøril H. Florvaag.

taket, mens jeg hadde min nederlandske, skjønne IT-person på hovedkontoret på telefon, som skulle forklare meg hvilke ledninger som skulle krysskobles til kundeterminal, kasseområde og tilbake igjen. Sånn løp jeg som en tulling, mens jeg gjorde mitt aller beste for å samtidig være en god leder for mine ansatte, et godt «forbilde», en god selger og møte kundene på en god måte. Det føltes noen dager helt håpløst, fordi

«driftsting» spiste meg litt opp, og kundene umulig kunne ha fått den graden av service de fortjente.

Siden den gang har kundene i all sin rett blitt enda mer kravstore, fordi vi i dag har – eller i alle fall bør ha – systemer som er gode nok, rutiner som er på topp, hjelpemidler som faktisk hjelper oss og sist, men ikke minst: Struktur på aktivitetene vi utfører og en innsikt i og forståelse av at «ingen kunder, ingen butikk».

17

TEMA

SERVICE I SENTRUM

KappAhl Ålgård:

I TOPPSJIKTET På et tidspunkt i fjor vår var hun alene om å jobbe i KappAhl-butikken på AMFI Ålgård.

De øvrige ansatte var permittert. At 2020 skulle bli et «all-time-high-år», var utenkelig, - da. Men det utenkelige skjedde. Koronaåret 2020 er så langt det beste i historien til KappAhl Ålgård.

H

un smiler bredt der hun sitter ved bordet på personalrommet i et for kundene «usynlig» område av butikken. På toppen av kjøkkeninnredningen bak henne står fire skulpturer i gull, alle utmerkelser fra KappAhl Norge som bevis på at butikken på Ålgård er en av de beste av landets totalt hundre KappAhl-butikker, ikke bare på ett, men på flere områder.

at de ansatte kunne komme tilbake på jobb igjen etter et par måneder, men omsetningsrekord...

– Vi har det siste året opplevd et økende antall kunder som kommer langveisfra; folk fra Randaberg, Egersund, Flekkefjord, Sirdal, Jørpeland og Tau, lister hun opp.

FLERE KUNDER LANGVEISFRA.

nelig fra Jørpeland, nå bosatt på Hana i Sandnes, har vært butikksjef på KappAhl Ålgård siden 2015. At de skulle sette ny omsetningsrekord i fjor, hadde hun ikke drømt om, det er så hun nesten ikke skjønner det enda.

– Fjoråret var først og fremst et utfordrende år. Spesielt tøft var det da jeg måtte permittere alle de ansatte, noe som selvsagt skapte både usikkerhet og utrygghet, sier hun alvorlig.

At koronaåret skulle gi en slik overveldende uttelling, var overraskende.

Riktignok tok salget seg opp etter lockdownen i mars i fjor, noe som gjorde

– Hva skyldes det, tror du?

– Én ting er Outleten, den trekker, men så vet jeg at mange kunder liker senteret her og opplever at de får god service i de fleste butikkene. Det er selvsagt også veldig hyggelig å høre at de opplever vår butikk som en spesielt god KappAhl-butikk.

Tavis er opprinnelig utdannet helsefagsarbeider, men har jobbet i KappAhl-systemet i omtrent hele sitt voksne liv først som medarbeider i butikken på Jærhagen i Klepp, så som dekoratør, assisterende butikksjef og etter hvert butikksjef i Sandnes, og nå altså, som butikksjef på Ålgård siden 2015.

– Vi er en god gjeng som har jobbet sammen i ganske mange år og som alle opplever stort eierskap til det vi driver

FERIEBRILLER. Snart sommer.

GULL. Ålgård-butikken har fått flere utmerkelser.

UTFORDRENDE OG OVER­ VELDENDE. Tavis Nygard, opprin­

18

med, sier hun og forteller om innsats utover det vanlige, noe som også skaper en spesiell driv og ikke minst også et veldig godt samhold.

Hun trekker fram kollega og dekoratør Siv Sattler Broch som har ansvaret for utstillinger og vare­ presentasjoner i butikken.

– Siv er en av KappAhls dyktigste dekoratører og reiser også rundt i landet for å bistå andre KappAhl-butikker, forteller hun.

TAR GJERNE I ET TAK. Flere av de

ansatte i KappAhl-butikken på Ålgård er ganske nevenyttige og tar gjerne i et ek­ stra tak om det trengs. For en tid tilbake skrudde Tavis og Siv ned alle heng og maskerte og malte den store endeveggen innerst i butikklokalet. Også prøverom­ mene har de malt.

– Vi stengte av den ene siden og gjorde oss ferdig mens kundene benyttet prøverommene på den andre siden, og omvendt, - noe som gikk helt fint, sier Tavis som er opptatt av å holde butikklokalet rent og ryddig, noe som også gjenspeiler seg på lagerrommet bak endeveggen innerst i butikken. Her står

MÅLRETTET. Fokus på struktur og resultater.

VI ER EN GOD GJENG SOM HAR JOBBET SAMMEN I GANSKE MANGE ÅR OG SOM ALLE OPPLEVER STORT EIERSKAP TIL DET VI DRIVER MED.

STORTRIVES PÅ JOBB. Dekoratør Siv Sattler Broch (t.v.) og butikksjef Tavis Nygard stortrives i KappAhl-butikken på AMFI Ålgård.

19

TEMA

SERVICE I SENTRUM

KAPPAHL ÅLGÅRD I TOPPSJIKTET

1.

2.

3.

4.

1.

BUTIKKSJEF. Tavis Nygard har vært butikksjef på Ålgård siden 2015.

2.

TRIVSEL. God stemning i butikken.

3.

KONKURRANSEINSTINKT. Gode salg havner på tavla.

4.

DISK. Betty-Ann Auestad ekspederer kunde.

utstillingsdokkene linet opp på rekke og rad, julenissedraktene henger på innerste heng i hjørnet, de ulike kleshengerne ligger i hver sin boks og plakatene i sirlige bunker sortert etter størrelser.

STORT EIERSKAP. – Greier vi ikke å ha

det ryddig på bakrommet, vil det gjens­ peile seg også i butikken, sier butikksjefen enkelt der vi sitter på personalrommet som så absolutt ikke står tilbake for de øvrige lokalene når det gjelder orden. Ikke en kaffekopp på benken, ikke en tallerken, boks eller pose å se. På veggen henger en tavle med dagens gjøremål, nøye fordelt i sekvenser og oppgaver på den ene siden og med resultater fra de kontinuerlige kundeundersøkelsene på den andre. Tall­ ene er gode. Kundene er så fornøyde med KappAhl Ålgård at Tavis og hennes ansatte har fått sin utmerkelse i gull for resulta­ tene, best blant KappAhls hundre butikker i Norge. Men så jobber de også for det.

– Vi minner hverandre på det hver eneste dag. Uten kunden har vi ingen jobb å gå til. Vi lever av kundene våre. Derfor skal vi også behandle dem veldig godt. Å LESE KUNDEN. – Å sette kunden i sentrum, betyr først og fremst å se

20

kunden. Vise de som kommer inn i bu­ tikken at vi er oppmerksomme på dem, gjerne komme i snakk og tilby hjelp til de av kundene som ønsker det.

Hos KappAhl Ålgård får kunden også hjelp i prøverommet.

– Det der viktig for oss å bistå kunden så langt vi kan. I travle tider når vi ikke alltid over alt, og det er nok noen kunder da som ikke opplever den servicen de forventer, men vårt ønske er hele tiden å være fullt ut til stede for den enkelte.

Noen perioder er travlere enn andre, men å jobbe i en kjedebutikk, er generelt travelt. De fleste som er inne som ekstrahjelper kommer med samme tilbake­melding. «Dette er mye travlere enn jeg trodde.»

– Vi får for eksempel inn nye varer hver eneste dag. Disse skal pakkes ut, henges opp og plasseres i butikken, forteller Tavis som er opptatt av at de skal pakke ut varer med løftet blikk slik at de alltid har øye for kundene.

AMBISIØS. Hun liker at de når målene

de setter seg og helst vel så det.

– Du trigges du av budsjetter og salgsmål?

– Absolutt! Jeg liker å være på topp,

Å SETTE KUNDEN I SENTRUM, BETYR FØRST OG FREMST Å SE KUNDEN. men ser jo at vi ikke kan klare alt på én gang. Vi må prioritere.

Butikksjefen på KappAhl Ålgård legger stor vekt på at de ansatte skal trives på jobb, noe som betyr at de innimellom også tilbringer tid sammen utenom.

– Vi har et utrolig godt miljø her, noe jeg håper kundene merker når de kommer inn. Vi kan være oss selv og tar oss ikke så høytidelig. Jeg har kjekke jenter og damer med på laget, dyktige alle sammen. Og viktigst; alle ønsker det samme; at kunden skal ha en god opplevelse.

Foto: Nina Carlsen

Kjolene er fra Stars and stripes på Figgjo.

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

Tannregulering og tannbehandling på Ålgård Colosseum Ålgård Tannregulering knytter nå til seg allmenntannlege.

Timer utenfor ordinær arbeidstid kan avtales ved særskilte behov.

Christina Maria Langhelle Allmenntannlege

Spyros Psonis Spesialist i tannregulering Utdannet tannlege ved Universitet i Aten i Hellas og spesialist i kjeveortopedi ved Universitet i Göteborg, Sverige. Spyros har 7 års klinisk erfaring som spesialist og utfører alle typer behandlinger med tannregulering: • • • • •

Ordinær tannregulering Usynlig tannregulering (Invisalign: retter opp tenner med gjennomsiktige plastskinner ) Skjult tannregulering (Incognito eller WIN: limte klosser på innsiden) Behandling som krever kjeveortopedisk mini-implantat Behandling som trenger kombinasjon av tannregulering og kirurgisk tannbehandling

51 60 91 00 • algard@colosseum.no Krambugata 1, 4330 Ålgård

Utdannet ved Universitet i Oslo, med 10 års klinisk erfaring.

Christina utfører alle typer moderne tannbehandling: • • • •

implantatbasert protetikk digitale avtrykk/scanning datastyrt anestesi (smertefri bedøvelse) estetisk tannbehandling (f.eks bleking)

TEMA

SERVICE I SENTRUM

«Vi driver litt med oppdragelse» Både Outleten og AMFI Ålgård benytter overvåkings­ kamera i sin håndtering av uønskede hendelser. På Outleten går også vektere i tjeneste, noe AMFI-senteret så langt ikke har sett seg råd til, men de har til gjengjeld Turid Larsen Skjæveland og Jostein Løland.

S

om daglig leder og driftsleder ved AMFI Ålgård har de to helt siden starten inntatt en aktiv rolle i forhold til uakseptabel oppførsel og har til sammen hatt opp mot 70 møter med ungdommer og deres foreldre. Effekten er tydelig: Så å si ingen av dem som har vært inne til samtale setter seg i samme situasjon igjen.

Å GJØRE OPP FOR SEG. – Jeg husker at en mor i forbindelse med en hærverks­ sak spurte: «Hvor mye skal vi betale?»

Jeg svarte at vi ikke ville ha betaling, men at vi hadde et bed som trengte luking, smiler Jostein Løland. Få dager etter var bedet så fint som aldri før.

– Vi har også hatt gutter som har sopt hele dekket på parkeringen her oppe, skyter Turid inn og understreker: – Vi treffer mange kjekke barn og ungdommer hos oss hele veien og ser jevnlig at de dukker opp bak disken i butikkene våre, noe som er utrolig kjekt!

For vi ønsker jo også å være et sted der lokale ungdommer får jobb.

FARLIG TANKELØSHET. Men tankeløs

oppførsel, tyveri og hærverk, tolereres ikke.

Hvor mange slike hendelser AMFI Ålgård har hatt eller hvor mye det har kostet dem, har de to ingen fullstendig oversikt over, men de siste årene har det vært både brann på toalettet, knusing av dører og rekkverk og hull i veggene på senteret.

– Vi har også måttet skifte ut arma­ turene på toalettene da vi en periode opplevde at vaskene ble tettet med papir og vannet skrudd på, sier Turid som gjen­tatte ganger undres over den tanke­løsheten som synes å råde hos mange barn og unge.

– På vei hjem fra jobb en dag måtte jeg stoppe en gjeng med ungdommer som satt oppi en handlekorg på kjørebrua, klare for å sette utfor. Det er jo i seg selv farlig, men om en bil kom imot, kunne det ha gått skikkelig ille. Det samme fenomenet opplever vi på rulle­ båndet mellom første og andre etasje, og mange synes også det er gøy å snurre folk rundt og rundt i en handlevogn uten tanke for hvor «reisen» kan ende.

GIR RESULTATER. Ifølge Jostein har

utbedring av skader som hull i vegger, knusing av glass, stjeling av deler på vasker eller annet utstyr kostet dem over en halv million kroner.

Å TA HENSYN. Vennlig oppfordring for å bidra til alle aldersgrupper skal trives og ha det bra på kjøpesenteret.

22

– Det er trist, sier han. Samtidig er det givende å oppleve hvordan oppdrager­rollen han og Turid har valgt å innta gir resultater.

– Jeg husker en jente jeg måtte ta for meg for et par-tre år siden. Nylig møtte jeg henne igjen i kassen på en dagligvarebutikk her på Ålgård: «Hei, Jostein», smilte hun. Da kjenner jeg at vi gjør en viktig jobb, smiler han.

DET HANDLER OM LOKAL­ SAMFUNNET. – Både Jostein og jeg

er jo herfra og kjenner veldig mange av foreldrene eller besteforeldrene, tanter og onkler til de vi noen ganger må ta for oss. Vi ønsker jo det beste for samfunnet vårt. Det er derfor vi har valgt å ta tak i dette, og hvis vi kan klare å rettlede noen ungdommer til å tenke seg om neste gang de fristes til å gjøre noe dumt, så har vi gjort en viktig jobb.

– Hvis ikke vi gjør det, er det ingen som gjør det, og da får ikke disse ungdommene korreks. Vi mener det er viktig å bry seg, understreker Løland.

Alt av hærverk og tyverier, stort eller smått, blir politianmeldt. Turid og Jostein vil ikke selv vurdere den enkelte sak som de mener politiet er i langt bedre stand til å gjøre.

OVERVÅKINGSKAMERA. En butikk­

miks med store internasjonale kjeder i ryggen gjør at Outleten kan ta seg råd til vektere. AMFI Ålgård har så langt ikke hatt anledning til å gjøre det, men har overvåkingskamera.

FARLIG FOR LEK. Rulle­trappa er et hjelpe­ middel, ikke en plass for lek.

???

HVIS IKKE VI GJØR DET, ER DET INGEN SOM GJØR DET, OG DA FÅR IKKE DISSE UNGDOMMENE KORREKS. VI MENER DET ER VIKTIG Å BRY SEG.

AVDELINGSLEDER GUS: Asbjørn Hjørnevik er lærer og avdelingsleder på Gjesdal Ungdomsskole (GUS).

OPPDRAGERE. Jostein Løland og Turid Larsen Skjæveland på AMFI gjør en ekstra oppdragerinnsats for å sørge for at alle skal ha det trivelig på AMFI Ålgård.

23

TEMA

SERVICE I SENTRUM

BESØKSRÅD OG -REGLER FRA TURID OG JOSTEIN 1. Når du skal inn i en butikk, gå inn den vanlige inngangen og ut der kassene står. Om du går ut av butikken en uvanlig plass, lukter det tyveri.

FINT FOR LEK. Utenfor AMFI er det store områder å leke på.

– Jeg følger jevnlig med på kamera­bildet og vet i mange tilfeller nøyaktig hva som har skjedd når jeg snakker med de det gjelder. I starten pleier jeg å be dem selv fortelle hva som er skjedd. Det er tøffere om de innrømmer det selv. Rimer ikke storyen, kommer jeg med det jeg har sett, forteller Turid.

En periode inviterte hun seg til skolene på Ålgård for å snakke om dette og slik forebygge uønsket atferd på senteret. Kun én skole fulgte oppfordringen.

BESØKSREGLER. – Jeg skulle ønske alle hadde gjort det, for effekten var merkbar, oppgir hun og forteller at de har besøksregler på AMFI Ålgård.

– Jeg tenker at slike regler er universelle og noe vi alle kan ha med oss enten vi er på Veveriet, i håndballhallen, på skolen eller i andre offentlige rom. Når barn og unge kaster papiret rett ned der de står eller sparker flasker i gangene må vi spørre: Ville du gjort dette hjemme?

Det er viktig å ta hensyn til folk rundt seg. Det gjelder oss alle.

2. Om du er den eneste i gjengen som skal kjøpe noe, ikke ta med alle inn i butikken. Gå inn selv og handle det du skal ha. Dette er spesielt viktig i koronatid.

3. Spiser og drikker du noe du har allerede har kjøpt, gå ikke inn i en butikk før dette er fortært, men vent utenfor.

4. Det er lurt å bestemme seg for hva man skal handle på forhånd.

Ikke ta på «alle» brusflasker og energidrikker i skapet før du velger den du skal kjøpe.

5. Å ta med seg sykkel inn på senteret, er ikke akseptabelt. Kjøp en god lås, og sett sykkelen trygt på utsiden.

SJEKK UT WWW.SKAPE.NO

24

ANNONSE

– Det er ikke bilen som er dyr, men alt utstyret inni Oddbjørn Loftheim og Stian Underhaug åpner den skreddersydde velutstyrte Sprinteren som nærmest er som et rullende instrument med slanger og roboter for rørinspeksjon.

Bilen har til og med et eget kontor hvor instrumentene opereres via PC-skjermer.

ANNONSE ANNONSE

Spesialister på skreddersøm Spesialister på skreddersøm

Ikke et støvkorn er å se verken bak, i siderriktig dimensjonert – –ViVi leverer bådevarebiler varebiler traktorer leverer både ogog traktorer somsom er tilpasset kundenes og har en slitestyrke få andre GASELLEBEDRIFT TRE GANGER ommet eller i kupeen på den relativt nye liknende biler kan skilte med, sier Haugsgjerd.

At Loftheim Renovasjon ble gasellebedrift erbehov, tilpasset sier daglig sier kundenes daglig lederbehov, John Inge Øgreid hos Ålgård Landbrukssenter Mercedes-Benz Sprinter 516 som Stian For Oddbjørn Loftheim, som legger stor både i 2013, 2014 og 2015 er ikke til å unleder John Inge Øgreid hos Ålgård og salgssjef for varebiler hos Bertel O.LandSteen AS på Forus, Underhaug passer på som om det var hans vekt på kvalitet både i arbeidsutførelse og dres over. Fokus på kvalitet blandet med stor brukssenter og salgssjef for varebiler hos Svend Erik Håland. arbeidsinnsats og riktig satsing, gir resultater. egen.

Han er én av åtte mann i Loftheim materiell, er det naturlig å stille de samme Bertel O. Steen AS på Forus, Svend Erik For Svend Erik Håland, John Inge Øgreid er det viktig kjøretøyet Renovasjon på Håland på Bryne. høye krav også til kjøretøyet.

– ViØgreid har og heltAnniken sidenLima starten lagt vekt på atskikkeHåland. til kundens behov.

– Når vi investerer så myepasser inni bilen, er det lig arbeid til skikkelig pris, sier gründeren enkelt.

HOLDER SEGsamarbeider I VERDI Han forteller at de stort sett opererer fra EgerDe to bedriftene godt. Mens Bertel O.viktig at den skal vare. Vi kan ikke bare flytte Selskapet som Oddbjørn Loftheim startet i utstyret over i en annen bil.

Dette henger sund i sør Rennesøy i nord, et område også Steen ASÅlgård har etLandbrukssenter stort utvalg av står varebiler Merce-drar nytte av hverandres kunnskap og kompetanse Rykker uttil med egen verkstedvogn Utenfor et stortfra utvalg des-Benz og Peugeot, har Ålgård Landbrukssenslutten av 2008, med én bil og seg selv som sammen, fastslår han.

Bertel O Steen regner som sitt nedslagsfelt.

– «Kvalitet i arbeid» er mottoet til Mercedes-Benz av traktorer fra New Holland og Case IH side om så ofte vi kan, sier Anniken, som er økonomi- og terside traktorer fra New Holland og Case IH og retter arbeidskraft, vokste raskt.

Allerede etter et – Når vi bestemmer oss å kjøpe ny bil, markedsansvarlig på landbrukssenteret. nyttekjøretøy, og dette er enfor arbeidsfilosofi vi og nyter strålene fra sola. Like ved inngangsseg mot landbruket ogentreprenører. jobber i det daglige.

Kunden skal oppleve døra speiler nabobilen seg i deninvesterere nyvaskede, svarte halvår kunne jærgründeren i sin VEKTKONTROLL går det utfra fort, smiler Loftheim til Haugsgjerd samme kvalitet hos oss som forhandler, som i Mercedes-Benz med oransje Bertel Profesjonell hjelpdriver til skreddersøm andre bil, og Vito-en året etter kjøpte hanlogo sinfra første – Det Loftheim med krever spesom repliserer: – Hos oss Idet får døra kundene profesjonelle O.skreddersydde Steen. åpnes hjelp høres av kjappe replikker O. Steen harog rundt 150 ansatte,skyter mens Ålgård selve produktet, forklarer Svend Erik.

Mercedes-Benz Sprinter, en folkBertel sialkompetanse skreddersøm, som kjenner høy bransjen.

Vi er lytter tilunder deres behov ogLandbrukssenter har 20. De ansatte er spesialister etterfulgt latter.

Det taket bil han av har brukt helt framhøyt til nå.

Haugsgjerd inn og påpeker at Mercedes-Benz VIKTIG Å HA FOLK I PRODUKSJON utfordrer dem på hva de trenger, og sammen dis-på skreddersøm, og veileder kundene til å velge detfolk viktig at kjøretøyet og drøsen går er lettånår Svend Erik Håland tar turen opererer med vekt på samtlige spesialkompo- ––ViForvetbedriftskundene – Planen selge den i løpet av året.

Disse hvor viktig detvåre er åerha i produkskuterer vi oss fram til denJohn beste løsningen, sierdet fungerer optimalt, og detDerfor er avgjørende at innom samarbeidspartnerne Inge Øgreid kjøretøyet som har det nødvendige utstyret. nenter slik at de hele tiden kan justere disse bilene holder seg utrolig godt i verdi, sier Loftjon, noe vi tar på alvor. holder vi nedetiden også John Inge. Lima Øgreid på landbrukssenteret.

Svend Erik Håland John Inge Øgreid Anniken Lima Øgreidmulig. er detViviktig at kjøretøyet – HosFor oss får kundene hjelp(t.v.), av profesjonelle folk og på utstyret, er minst har begge egen verkog Anniken opppasser mot nyttelastbehovet. heim henvendt til «sin mann» hos Mercedesåpent hver dag fra klokka 0700. til kundens behov. stedvogn som rykker ut ved behov, og tilbyr låne- og som kjenner bransjen. Vi lytter til deres behov – Vekt på tilbehør som for eksempel seter, Benz på Forus, Espen Grov Haugsgjerd.

De to – Trenger de for eksempel en bil til å dra en tung leiekjøretøy dersom kjøretøyet skulle bli stående. og utfordrer dem på hva de trenger, og sammen Ålgård Landbrukssenter AS, som feirer 40-årsinnredning er ofte utslagsgivstår ier lagerhallen til forhandler Loftheim Renovasjon påvalget.diskuterer henger, Mercedes-Benz Vito – Vi strekker osstillangt for å løsningen, bistå kundene, og for å jubileum i år, har vært fordet A-Kbeste maskiner vi og ossdrivstofftank fram den beste Muskelkraften i kombinasjon med automatgirkasytenoe best mulig servicepåpeker har vi en egen08 verkstedvogn Håland påIBryne og beundrer varebilen ende, viGrov da kanHaugsgjerd, justere, Haugsgjerd.

Espen 922 183 John Inge. siden 1997.

2008 ble A-K maskiner en delfra av2009. sier Mercedes-Benz nyttekjøretøy tåler922 det meste, menTar hvisseg du tid til kundene Espen Grov Haugsgjerd, 08 183 sen er uslåelig, understreker Svend Erik, mens som vi rykker ut med ved behov, utdyper John Mercedes-Benz har til nå levert fire biler til Både Bertel O. Steen og Ålgård Landbrukssenter Bertel O. Steen-konsernet. Mens Bertel O. Steen AS allikevel skulle trenge oss, har vi eget kundemottak og verksted Aksel Oanæs, 909 13 617 Aksel Oanæs, 909 13 med 617 Grov Haugsgjerd, 08 183 John Ingepå nikker enig. retter Ålgård LandbruksInge.

SLITESTYRKE renovasjonseksperten på Bryne, noeetOddbdet bra, og trekløveret mener suksessfaktoren er UNIK store nyttekjøretøy, Begge har etEspen stort lager godt 922 gjør forbedriftene deg som næringskunde.

Aksel Oanæs, 909 13 617 er at de tar seg tid til å besøke kundene.

Bertel O.O.ikke Steen Rogaland AS Bertel Steen Rogaland AS – Sprinteren heltlandbruket unik. I motsetning til de jørn Loftheim noen grunn til å endre senter seg mer er mot og entreprenører. utvalg som dekker deser fleste behov.

Dersom Tlf: 93982 07 661790772/51 61 19 40 Tlf. Det fleste er viktig forbiler kundene kjøretøyet – Vi ikke tilbyr låne-skreddersøm og leiekjøretøy, og kunBertel O. Steen ASav ønsker kan deRogaland få mange – Du må ikke være redd for å by på deg selv, og det andre i denneatklassen, somfungerer gjerne eropti-kundene på framover. post@loftheimrenovasjon.no Ålgårdslåtten 2A,er 4330 Ålgård Når kun det beste er godt nok, malt, og det er avgjørende nedetiden på og utstyret,kjøretøyet deneomgående. har hente- og bringetjeneste som en er del av å treffe Når kun33, det beste godt nok, viktig kundene på4344 deres arena, mener – Vi utfyller har etatgodt skalert opphverandre, fra mellom klasse biler,samarbeid bygges denne – Det denne bilen koster oss mer, henter vi Hålandsvegen Bryne post@alg-land.no ved service eller skade, er minst mulig. rammeavtalen, legger Svend Erik til. snakker du med Espen eller Aksel Når detEspen beste ereller godt Svend Erik.www.loftheimrenovasjon.no snakker dukun med Aksel som en stor bil fra bunnen av. Det betyr at den er inn i andre enden, er hans erfaring.

De tøffeste velger ofte detnok, tøffe!

Når ergodt godtnok, nok, Nårkun kun det det beste beste er snakker du med Espen eller Aksel Når detEspen beste ereller godt snakker dukun med Aksel De tøffeste velger ofte detnok, tøffe! snakker du med Espen eller Aksel

Fra venstre: Aksel, Espen og Arill

snakker du med Espen eller Aksel

Espen Grov 922 08183 183 Mercedes-Benz nyttekjøretøy tåler922 det meste, men hvis du Espen GrovHaugsgjerd, Haugsgjerd, 08 allikevel skulle trenge oss,13 har vi eget kundemottak og verksted Aksel Oanæs, 909 617 Aksel Oanæs, 909 13 617 Espen Grov Haugsgjerd, 922 08 183 for deg som næringskunde.

Aksel Oanæs, 909 Bertel Rogaland AS13 617 BertelO.O.Steen Steen Rogaland AS

Størst i distriktet

Bertel O. Steen Rogaland AS

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, Stavanger. Tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, Stavanger. Tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

TEMA

SERVICE I SENTRUM

Å yte god service, hva Vi har spurt bedrifter i Gjesdal, uavhengig av bransje, hva de legger i «å yte god service». Her er svarene:

Knut Lima Lima Rør – Et vanskelig spørsmål. Det betyr veldig mye. Det betyr fornøyde kunder. Jeg er jo slik at jeg tenker at vi har mye å lære av hotell- og restaurantbransjen. De er gode på dette. Vi har ikke samme problemstillinger som dem. Men jeg tenker jo at det å yte service av og

til handler om det lille ekstra, det som ikke forventes.

– Så gjelder det å finne hva det lille ekstra er, for det er forskjellig fra kunde til kunde og situasjon til situasjon.

Annica Njærheim Floriss Ålgård – Det er å få kundene fornøyde. Vi skal smile og være glade, kjenne at vi får den gode kontakten og at kunden kommer med fine tilbake­ meldinger. Det handler også om tilgjengelighet, mange kunder setter pris på det. Jeg benytter i stor grad sosiale medier.

– Jeg tenker jo at god

service også handler om at kunden kommer inn i butikken for så å forlate den med følelsen av å ha fått noe mer. Vi har mange kunder som kommer fra Stavanger, Sola og Sandnes fordi de har sett bilder på Insta og Facebook og gjerne vil oppleve butikken.

– Jeg har som mål å inspirere kundene og legger derfor ut film­snutter der jeg viser hvordan vi kan lage ting.

Det har gitt utrolig god respons.

Arnt Undem Obs Bygg – Personlig service går aldri av moten. Om det gjelder i fysisk butikk, netthandel eller andre plattformer for handel vil det alltid være viktig. Å yte service er i tillegg til møtet med kunden i butikk også å ha de rette varene, med andre ord de varene som kunden etterspør.

Det handler om å avdekke kundens behov og finne løsninger eller produkter som kunden er tjent med og ønsker. Å være ute på golvet og møte kunden, er vesentlig. Å 26

bygge relasjoner til kundene over tid er også ekstremt viktig. Det å bygge tillit gir troverdighet.

– Det handler om å avdekke kundens behov og finne løsninger eller produkter som kunden er tjent med og ønsker. Å være ute på golvet og møte kunden, er vesentlig. Å bygge relasjoner til kundene over tid er også ekstremt viktig. Det å bygge tillit gir

troverdighet.

– Å holde det vi lover, slik at kunden opplever trygghet, er viktig. Coop skal være til å stole på.

En del av servicen handler også om tilgjengelighet. Vi har for eksempel ekstremt lange åpnings­ tider og flere kanaler kunden både kan handle gjennom og finne informasjon om priser og produkter i. Vi skal gjøre det enkelt for kunden.

betyr det?

Hildegunn Espeland Byrkjedalstunet – Det er å gjøre slik at folk føler seg velkomne. Vi skal være blide og imøtekommende og hjelpe folk med det de ønsker enten det gjelder mat eller shopping eller overnatting. At de får det de forventer og litt til.

– Dette ligger i bakhodet til de aller fleste, håper jeg. Tenker jo at dette bør være retningslinjer for alle. De aller fleste av oss som jobber her på Byrkjedalstunet har jobbet her så lenge at vi har hjerte for plassen og vil at kundene skal ha det bra når de kommer hit.

Kristin Hodne Hetland, Ordremottaket Viking Garn – Jeg tenker jo at når noen ringer inn til oss, så sier vi hvem vi er og de sier hva de vil ha. Vi skriver opp og legger det inn i systemet. Spør de om noe, så svarer vi så godt vi bare kan.

Miriam Støylen Spinneriet – Det er først og fremst kunde­ behandlingen. Å hilse når kunden kommer inn døra, spør hva de trenger hjelp med og være tilgjengelige for kunden når de har behov.

– Det kan også være å komme med innspill, rett og slett være behjelpelige

Svein Olav Aalgaard Aalgaard Bygg Hellvik Hus – For det første er god service å tilby det som kunden vil ha.

Det er viktig. Men viktigst av alt er det å tenke at service ikke bare varer fram til huset er overlevert, det er egentlig da spørsmålet om god service begynner. Selv om mange liker å kalle seg feilfrie, kan det dukke opp ting, og da er det viktig å være der.

– Det begynner å bli lenge siden min første bankrådgiver ordnet forsikring til meg en fredagskveld i 22-tiden. Det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg har det friskt i minnet og har tatt det med meg videre. Det er viktig å være tilgjengelig for kunden, – jeg har for eksempel vært med på å skrive kontrakt på sykehuset.

– Servicen er at vi er «fjåge» og fornøyde. Vi får mange tilbakemeldinger på at kundene liker å ringe tilbake til oss. Lurer de på noe, ordner vi opp.

overfor kunden, komme med inspirasjon, forslag og innspill til hvordan ulike strikke­ teknikker kan benyttes. Det er viktig at kundene skal være fornøyde.

Gry Ildgruben Ålgård Sko – Vi begynner med at vi ønsker å se alle.

Kunden skal få et smil, det er viktig. Vi setter jo stor pris på alle kundene våre, om de er her for første gang eller om de er gode stamkunder.

– Det er veldig kjekt å se kunder igjen og viktig å snakke med kunden. Og så prøver vi å skaffe kunden det vedkommende ønsker. Har vi ikke varen i butikk, gjør vi alt vi kan for å skaffe den. Og så har vi det kjekt på jobb. Det er også viktig.

27

TEMA

SERVICE I SENTRUM

Liss Ege Stilbo Møbler – Vi gir god kundeveiledning, leverer på døra og har god kunnskap om varene vi selger. Det er ingen selvfølge forstår vi av kunder som kommer innom.

Når du skal sette ord på dette, er ikke det så enkelt. Men kundene er det viktigste vi har og må tas godt vare på. Det gjelder å være imøtekommende og hjelpe til med det de vil og finne det de er ute etter. Vi har et stort utvalg møbler til gode priser. Service er en hel pakke.

Kristine Räfle Edland butikksjef Coop Mega – Vi har en visjon som heter «For deg. Nær deg.» Det vi legger i dette er at det skal være personlighet bak butikken og de ansatte. Vi vil gi service gjennom inspirasjon til matglede. En ren og ryddig butikk, at de ansatte er opptatt av kvalitet og yter god service, ja, men det skal være en personlighet rundt dem.

– Atmosfære er like mye service hos oss. Vi har fiskebutikk, slakteri og bakeri – service gjennom «shop in shop», og vi jobber kontinuerlig med service. Det er noe vi aldri kan slippe fokus på. Service er så mangt – det er også godt arbeidsmiljø og riktig sammensetning av ansatte – ikke bare ut mot kunden. Trives

mine ansatte og vi har god kultur, yter vi service automatisk.

Marit Kommedal Hey Honey & Hey Honey Home – Det er å se kunden, møte kunden på en måte som gjør at ved­kom­ mende kjenner at det er godt å komme til oss. Smile og hilse blidt god dag. Det er kjempeviktig. Med alle de gode faste kundene vi har er det igjen å møte dem med de behovene de har, at vi husker hvordan de liker å få kaffen servert osv.

Er det spørsmål etter noe vi ikke har på menyen, prøver vi å finne en god løsning.

28

– Det er å ha det ryddig og fint, - legge til rette for at kundene skal trives.

Service er stikkord til så mangt. I kaffebaren er vi på tilbudssiden hele veien. Å gjøre at gjestene trives godt, at det er god stemning, latter, gode sitteplasser, at logistikken er god. Og i butikken er det å komme kundene i møte på en god måte. Gi hjelp til dem som ønsker det.

– I kaffebaren er det nesten så folk kommer hjem til oss. Vi ønsker å være der. Det må ligge i blodet. Du må være glad i mennesker for å gi god service.

Elisa Melberg R E Gjesdal – Det er å gjøre alt for kunden.

Det kan være alt fra å kjøre hjem lampene til kundene til å hjelpe til med montering om lampen kommer flatpakket for eksempel.

– Når det gjelder de som jobber ute, er det viktig at de kommer med forslag og gjør det lille ekstra.

SMÅNYTT

Nettbutikk uten nettbutikk? Ja, det går an.

Kan lokale butikker lykkes uten en solid nettløsning? Svaret er ja. Norske «Insp Retail Tomorrow» har laget en app som trekker kundene til de fysiske, lokale butikkene.

DEN NYE APPEN «Insp Retail Tomorrow» hjelper lokale butikker til en mer effektiv og enkel digital satsing.

S

tore deler av salget har flyttet seg til digitale kanaler, og de fleste lokale butikker har blitt nødt å foreta seg noe.

TIL LOKALE BUTIKKER. — Å starte en nettbutikk i dag er relativt enkelt og billig, men å drifte og lykkes med nettbutikk er en svært kostbar og tidkrevende oppgave.

For de fleste er nettbutikk et tapsprosjekt som gjør at butikken mister fokus på kundene i butikk og eierne sliter seg ut, sier gründer og daglig leder Tore Skjærgård, som står bak Insp Retail Tomorrow. Etter 20 år med jobb innenfor IT-løsninger for handel og retail, satset han som gründer i 2018.

Siden da har han jobbet med å utarbeide en tjeneste som skal styrke lokale butikker i kampen mot store nett­giganter. Løsningen ble «Insp», et verktøy som øker salg, gir trafikk til butikk og automatiserer netthandel og klikk & hent. Appen krever minimalt med tid og kunnskap for oppstart og er tilgjengelig i AppStore.

TIDSBESPARENDE. — Målet er å gi en rekke verktøy og automatisert netthandel til lokale butikker, slik at de skal klare å vinne konkurransen om lokale kunder så enkelt og tidsbesparende som mulig, forklarer Skjærgård.

Insp Retail Tomorrow er finansiert av Innovasjon Norge og er en av årets ti utvalgte virksomheter i mentorprogrammet Telia Startup.

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju.

Dette er en effektiv form for rekruttering.

Ta gjerne kontakt allerede i dag!

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

29

NATTERAVNENE. Trygge voksne, godt synlige i gule vester, stiller på kveldstid i Ålgård sentrum og områdene rundt hver eneste helg framover.

«For at ungene skal føle seg trygge i nærmiljøet sitt» Koronasituasjonen forsinket oppstarten på årets natteravn­ordning i Gjesdal, men nå er de i gang.

Trygge voksne, godt synlige i gule vester, stiller på kveldstid i Ålgård sentrum og områdene rundt hver eneste helg framover.

–D

e siste årene har det vært litt utfordrende å få folk til å møte selv om de har forpliktet seg, sier Roar M. Bore. Som leder av Frivillighetssentralen i Gjesdal 30

er han bindeledd mellom natteravnene og kommunen og sender eposter og sms-er til de som går slik at de får beskjed om dato, tidspunkt og møtested.

Vester er plassert i et rom på Åboas, der natteravnene også starter og avslutter runden sin.

ILDSJELER ORGANISERER. – Vi op­ pfordrer dem som går til å ha et spesielt øye på sentrum, der vi har inntrykk av at det er flest ungdommer i helgene. Men generelt melder natteravnene om at det er lite ungdom ute. De mener likevel ordningen er viktig. Ungdommene skal være trygge på at det er edru voksne i nærheten som kan hjelpe om noe skulle stå på, fortsetter Bore.

Det finnes natteravngrupper over hele landet, samtlige av dem organisert av ild­sjeler som foreldrearbeidsutvalg, frivillighets­­sentraler eller andre frivillige organisasjoner. I Gjesdal er det Mona Thorbjørnsen som i over tjue år har stått i

NATTERAVNENE PÅ ÅLGÅRD

TROFAST I TJENESTEN. Mona Thorbjørnsen har stått i bresjen for natteravnstilbudet lokalt i over tjue år.

at de har vært hos venner eller på ulike arrangementer.

bresjen for natteravns­tilbudet lokalt. Hun ble da også kåret til «Årets Natteravn» i 2019 for sitt store og mangeårige engasjement.

HJERTEBARNET! – Hva er det som gjør at du brenner sånn for dette?

– Dette er hjertebarnet mitt. Det er så viktig at vi er synlig til stede slik at ungdommene våre vet at vi er der om noe skulle skje.

Hun forteller at hun flere ganger har forsøkt å få andre til å overta, men at ingen så langt har sagt seg villig.

– Og da kan ikke jeg slutte. Dette er for viktig til det.

– Vi forstår at natteravnene som går i Gjesdal melder om lite ungdom ute?

– De siste årene har det vært roligere da det ikke er så mye tilbud til ungdommene. Men likevel, skulle noe skje rundt Outleten eller andre steder i Gjesdal og vi ikke var der... Jeg vil ikke tenke på det engang.

Hun vet at mange ungdommer er redde for å gå hjem om kveldene etter

RUSSEN TAKKER. – Da tenker jo jeg at det er veldig viktig at vi er til stede for å trygge disse, sier hun.

Mona Thorbjørnsen vet at natteravnene i Gjesdal har fått gode skussmål i forbindelse med de årlige russetreffene i Kongeparken.

– Sist det var russetreff her, i 2019, fulgte jeg russ fra festivalområdet og hjem til bobilen både fredag og lørdag og fikk telefon fra takknemlige besteforeldre, forteller hun.

– Hva var det som gjorde at du ble engasjert i første omgang?

– Jeg var leder av Gjesdal Røde Kors der vi blant annet gikk vakt når det ble arrangert diskotek på det gamle meieriet i Meierikrossen på Ålgård. De så at vi tok godt vare på ungdommene våre og spurte om vi ville gå natteravn. Jeg sa ja.

eller at ungdommene gjerne samles rundt ungdomsskolen eller Ålgård skole. Å gå natteravn er også en fin måte å bli kjent med stedet på.

TAKK, CIRCLE K! – Hvordan har det vært å hele tiden skulle rekruttere nye natteravner?

– Veldig bra! Jeg er på de nye ungdoms­skoleforeldrene på vårparten og får snakket med dem på foreldremøtene før ungene deres begynner på ungdoms­ skolen. De fleste skriver seg opp.

Som regel går natteravnene tre-fire stykker sammen, og Mona sier at det er utrolig mange kjekke foreldre som er med.

– Og så må jeg få takke Circkle K som spanderer gratis kaffe på oss og tar vare på oss. Er det kaldt, kan vi gå inn der og få varmen i oss igjen. De skal de ha en stor takk for!

SERVICE TIL LOKALSAMFUNNET.

Natteravnsordningen er på sett og vis en service til lokalsamfunnet, til foreldre, ungdommer, men også til alle øvrige innbyggere i Gjesdal. Alle er tjent med et trygt lokalsamfunn, framhever både Bore og Thorbjørnsen.

– Det er absolutt en service til lokalsamfunnet. Og jeg har gått med mange foreldre som har kommet nye til Ålgård og som ikke kjenner gatene her

ROAR M. BORE, leder av Frivillighetssentralen i Gjesda. Foto: Privat

31

1.

2.

3.

4.

1.

TOM KENNETH GILJE er i gang med å sette i stand Øvre Frlylandsstøl som skal stå ferdig til sommeren.

Foto: Fra film av W. Steinskog

2.

OM IKKE LENGE står Øvre Frøylandsstøl klar til bruk. Det sørger Tom Kenneth Gilje og dugnadsgjengen for.

Foto: Fra film av W. Steinskog

3.

HER FRAKTES TØMMER opp til stølen. Foto: Fra film av W. Steinskog.

4.

DOKKOLSTØLEN er blitt et yndet turmål for mange. Herfra går merket løype vivere til Øvre Frøylandstøl. Foto: Tom Kenneth Gilje

Ny «turstøl» i Dirdal Løypenettet i Gjesdal blir stadig større. Rundt 20 turer i kommunen er nå merket, og Dokkolstølenprosjektet har virkelig satt turstiene i Gjesdal på kartet. Nå er Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal i gang med sitt neste stølsprosjekt.

32

NY TURSTØL I DIRDAL

Ø

vre Frøylandsstøl med start ved Vegmuseet i Dirdal står for tur.

Målet er å bli ferdig før sommeren slik at mange kan gjøre seg kjent med det nye turmålet allerede i løpet av sommerferien.

Tømmeret ble flydd opp i midten av april, og arbeidet er allerede godt i gang.

DET ER VELDIG MANGE SOM GÅR. DE MEST FORETRUKNE TURENE ER FORELØPIG DOKKOLSTØL, RAMNSTOKNUDEN OG TRODLAKYRKJA. VI SER AT UTSIKTEN, DET SPEKTAKULÆRE, TILTREKKER SEG FOLK.

ET KINDEREGG. – Folk setter pris på å

ha et turmål. Jeg hadde ikke forventet at Dokkolstølen skulle slå så godt an, men å ha en plass å gå til, synes å bidra til at flere kommer seg ut, sier Tom Kenneth Gilje, initiativtaker og pådriver i Forenin­ gen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjes­ dal. Friluftsliv og fysisk aktivitet har alltid hatt en viktig plass hos ham, men nå er nye dimensjoner nådd. Arbeidet med å legge til rette for et bredt og brukervenn­ lig løypenett i friluftskommunen Gjesdal er ikke gjort i en håndvending. Her skal nødvendige materialer skaffes til veie, det skal fraktes og bygges, organiseres og iverksettes. I tillegg skal det søkes om tillatelser og støtte, og så skal medlems­ register, nett- og Facebookside holdes oppdatert. Men når timene som legges inn gir såpass stor avkastning i andre enden, er det mye som går: – Det som gjør dette så kjekt, er blant annet at du treffer igjen gamle venner og kjente. At folk stiller opp og at vi kan gjøre ting sammen. Dugnadsarbeid skal være gildt. Gode kaffepauser og god drøs hører med. Dessuten kommer alle i kontakt med folk de ellers ikke ville ha truffet. Det er som et kinderegg; du får den sosiale biten, fysisk trening, naturopplevelser og bidrar til å ta vare på kulturhistorien.

TUREN STARTER VED VEGMUSEET.

At arbeidet blir satt pris på, varmer og gir ny giv. Neste prosjekt ble nylig godkjent i kommunen, en gammel gjeterbu som ligger nærmere Veen i retning Stakkvik.

Men først er det Øvre Frøylandsstøl som står for tur.

– Den ligger noe høyere over havet enn Dokkolstølen og ble fra gammelt av kalt «Gamlestølen». Sannsynligvis har den ikke vært i drift som seterbruk etter cirka 1900, men som slåttestøl fram til 50-60-tallet. Opprinnelig bestod den av tre byginger. Vi skal restaurere den største som er tre ganger fem meter, forteller Gilje.

Materialene ble flydd opp i midten av april, og målet er å torvlegge taket før sommer­ferien. Løypa opp til stølen starter

ved Vegmuseet i Dirdal og ble merket allerede i fjor. Det er også merket løype fra Dokkol til Frøylandsstøl og videre til Dirdalstøl, opplyser Tom Kenneth.

STADIG FLERE GÅR. Løypenettet i

indre Gjesdal blir stadig større og antall turgåere øker også betraktelig.

– Det er veldig mange som går. De mest foretrukne turene er foreløpig Dokkolstøl, Ramnstoknuden og Trodlakyrkja. Vi ser at utsikten, det spektakulære, tiltrekker seg folk, noe som gjør at spesielt de to sistnevnte turmålene trekker mer folk enn andre, sier Gilje.

– Hvilke forventninger har du til årets tursommer?

– Jeg håper jo at folk fortsatt benytter turmulighetene og turene i indre Gjesdal og besøker både Dokkolstøl og Øvre Frøylandsstøl. Han er takknemlig fra

den store velviljen de har møtt hos grunneierne og er opptatt av at områdene må forvaltes godt.

MÅ OPPFØRE OSS FINT. – Vi har

ikke fått noen klager så langt, men det er viktig at vi oppfører oss fint, at vi har hunden i bånd, farer fint med naturen og rydder opp etter oss, legger han til og forteller at Paul Moi hjelper til med å lage flotte turskilt. Dokkolstølen-skiltet er allerede på plass, og når I Gjesdal snakker med Tom Kenneth Gilje har nettopp to nye turskilt kommet på plass i Maudal.

Han gleder seg til å invitere turfolket til Øvre Frøylandsstøl i sommer og til å jobbe side om side med folk som har samme mål i sikte: Nemlig å gjøre de mange, fantastiske turene i indre Gjesdal tilgjengelige for flere.

Her finner du turer i indre Gjesdal På nettsiden til Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal, www.stølsliv.no, finner du alle turer i indre Gjesdal. Gå inn på linken «Kart» og du får lenke til «Digitalt kart». Lykke til!

FORENINGEN FOR STØLSLIV OG FRILUFTSLIV I INDRE GJESDAL

•

Formålet til foreningen er å verne gamle kulturminner og legge til rette for økt friluftsliv.

•

•

•

I fjellområdene i Dirdal, Gilja, Frafjord, Byrkjedal, Øvsta­ bødalen og Maudal har det vært nærmere 50 støler. I tillegg fantes det utallige høyløer/ utløer, hedlere og tilhørende ferdselsveier og stier.

Foreningen vil også jobbe for å samle inn gamle stedsnavn fra Indre Gjesdal.

Foreningen er medlemsbasert og åpen for alle som ønsker å delta.

33

Den nye politikontakten i Gjesdal:

KLAR TIL Å KOMME I SNAKK

– Etter mitt skjønn er synlighet noe av det viktigste vi i politiet driver med.

Men hva innebærer det? Jo, det betyr at vi må involvere oss i lokalsamfunnet, ikke bare kjøre rundt.

–H

– Hvordan vil samarbeidet med Gjesdal kommune fungere i praksis, tenker du?

– I samarbeidsavtalen står det at politikontakten skal ha kontortid i kommunen én gang i uken, men jeg kommer garantert til å være mer til stede. Noen uker vil det bety tilstedeværelse over flere dager, andre uker mindre. Det kommer alt an på hva vi til enhver tid jobber med.

vis vi sammen klarer å se på utfor­ dringer og finne løsninger, står vi sterkere. Mye arbeid er relatert til kommune og familie, der vi i politiet som regel er siste instans, og da er det ofte for sent, sier Saleem A. Rana, som er ny politikontakt i Gjesdal. Han brenner for det han kaller «det forebyggende sporet», altså å være i forkant og ikke alltid komme inn etter at ting har skjedd.

Akkurat dette gleder han seg til å ta fatt på som politikontakt i Gjesdal kommune, som på ingen måte er ukjent land for Sandnesmannen.

GJESDAL ER PÅ. – Jeg har flere kjente i kommunen, smil­ er han og sier at han oppfatter Gjesdal som en kommune som er «veldig på».

– Min opplevelse er at folk her både er ivrige og løsningsorienterte.

Jeg har også lest handlingsplanene til kommunen, der det ser ut til at Gjesdal allerede er godt i gang og har mange forebyggende tiltak både for barn, unge og voksne, sier han.

Det er en erfaren politimann Gjesdal kommune har fått på laget. Saleem A. Rana har jobbet som spaner i de tyngste kriminelle miljøene i Norge.

Han har bakgrunn fra forsvarets etterretningstjeneste i Afghanistan og hadde også en aktiv rolle i etterforskningen av NOKAS-ranet. Som etterforskningsleder for Office of Internal

34

SYNLIGHET I PRAKSIS.

Oversight Services (OIOS) jobbet han også med internettetterforskning av FN i Sør-Sudan og nylig fungerte han som politikontakt i Sandnes kommune en periode.

MER EN RÅDGIVER. Politikontakten er en relativt ny rolle i politiet og en ordning som på mange måter erstatter det gamle lensmannssystemet.

– Lensmannen hadde mange administrative oppgaver. Som politikontakt er du mer fristilt og kan i langt større grad jobbe som fagperson og rådgiver, påpeker Rana.

I utgangs­punktet er det SLT-koordinatoren i kommu­ nen, den som har ansvaret for samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak, som blir Saleem Ranas faste kontaktpunkt.

– Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan ha andre kontakter, men Monica Bjerkreim blir en viktig samarbeidspartner, sier han.

– At politiet er synlig i Gjesdal, hvor viktig er det?

– Etter at flere lensmannskontorer i Norge ble lagt ned, opplever nok mange kommuner at de har mistet polititjenesten. Det ligger mye følelser knyttet til dette, men vi skal selvsagt være synlig til stede. Etter mitt skjønn er også synlighet noe av det viktigste. Men hva innebærer det?

Jo, det betyr at vi må involvere oss i lokalsamfunnet, ikke bare kjøre rundt.

Det betyr for eksempel at vi må sette oss ned å snakke med folk på Circkle K, på AMFI og på Outleten og i idrettslag, fritidsklubber og andre lokale tilbud.

Det er i disse samtalene kontakten med lokalsamfunnet etableres. Relasjoner

NY POLITIKONTAKT I GJESDAL

VI VÆRE PÅ ARENAER DER BARN OG UNGE HOLDER SEG, JA, VOKSNE OGSÅ. FOREBYGGENDE POLITIARBEID HANDLER IKKE MINST OM RÅDGIVNING OG VEILEDNING AV DE VOKSNE SOM BARN OG UNGE HAR TETTE RELASJONER TIL.

bygges og folk får en person å forholde seg til, en person de kan ringe. Vi er veldig avhengige av en tett dialog med lokalsamfunnet, sier han ivrig.

FELLES FORSTÅELSE. Saleem Rana

gleder seg også til å bli bedre kjent med politikerne og administrasjonen i Gjes­ dal, høre hva de tenker og hvilke forvent­ ninger de har til ham som politikontakt.

– Og så kan jeg komme med

forventninger til dem. Det er viktig at vi etablerer en felles forståelse av de ulike oppgavene og av hvilke mål vi skal nå.

Rent statistisk ser Gjesdal ut til å være en trygg og god kommune. Men vet vi alt? spør Rana og fortsetter: – Det får vi ikke svar på før vi er tettere på folk og i posisjon til å snakke, og da må vi være på arenaer der barn og unge holder seg, ja, voksne også.

Forebyggende politiarbeid handler ikke

minst om rådgivning og veiledning av de voksne som barn og unge har tette relasjoner til.

GODT FORBEREDT. Han gleder seg til å komme i gang og er godt forberedt.

– Jeg har blant annet lest gjennom alle handlingsplanene til kommunen. Det gjorde jeg før intervjuet. Jeg fikk imidler­ tid ingen spørsmål om dette, men jeg liker alltid å være godt forberedt, smiler han.

Lokalmegleren Vi kjenner nabolaget, gatene, folkene og miljøet.

Det er vi som selger flest boliger i Gjesdal.

Kontakt oss når du skal selge!

Torill Kalsaas torill.kalsaas@em1sr.no 959 06 795 Gro Anita Nøkland gro.anita.nokland@em1sr.no 900 14 328

35

LUNSJGJESTER. Stadig flere legger lunsjen sin til Mor sin i Kongsgata som håper på mange uteserveringsdager denne sommeren.

KNALLHARD JOBBING – Vi klarer oss, men krevende er det. Jette Bjorland, innehaver av Mor Sin i Kong­gata på Ålgård smiler og sier hun er takk­nemlig for godt besøk og fine tilbake­meldinger, men kjenner samtidig på pandemiens virkninger. Nå håper hun på en god utesommer med mange rundt bordene.

F

or en som er vant med catering som en stor del av virksomheten, merkes det selvsagt når så å si alt av fester og jubileer avlyses, når folk ikke er på jobb, men på hjemmekontor og når man også i kafeen må legge til rette for god avstand mellom gjestene. Akkurat i dag ligger imidlertid været på godsiden, solen stråler og det er knapt et vindpust å merke. Utemøblene har allerede en stund fylt plassen foran Mor sin i Kongsgata, og Jette håper på mange slike dager.

Tusen takk til alle som har utfordret og inspirert oss til utvikling i 125 år. Vi er stolte av det vi har fått til og sammen skal vi fortsette å skape matglede i dag, i morgen og i fremtiden.

36

UTESERVERING HOS MOR SIN I KONGSGATA

GOD UTEPLASS. – I helga

var det nesten fullt her ute.

Folk koste seg i det fine været og satt langt utover ettermiddagen, forteller hun fornøyd. Nå er klokken snart halv tolv, og vi ser de første lunsjgjestene parkere og ankomme litt nølende.

Skal de plassere seg ute eller inne? De velger det første; mor, datter og en liten baby i babystol.

– Vi kjenner godt til Kafé Jærbuen på Nærbø, så nå ville vi prøve Ålgård, smiler den eldste av de tre og forteller at de bor på Vigrestad.

Jette kommer med menyen, forteller om dagens rett og gir damene ro til å bestemme seg. Hun er spent på sommeren som ligger foran. At Kongsgata har et stort potensial er hun ikke det minste i tvil om, og stadig surrer ideene rundt i hodet hennes om hva som kan gjøres både når det gjelder omgivelser og samarbeid. Jette Bjorland er en skikkelig gründer og har også store deler av familien med på laget.

FAMILIEN MED. – Det er helt avgjørende, sier hun.

– I perioder må alle trå til for at hjulene skal gå rundt.

Når det er sagt, driver hun godt, men det kommer på ingen måte av seg selv.

– Jeg har knapt hatt en fridag siden vi begynte på Ålgård, sier hun fortsatt med smilet på plass. Hun har bestemt seg for å være til stede i Kongsgata det første halve året slik at alt kommer i godt gjenge og alt av rutiner og måter å gjøre ting på er godt innarbeidet.

– Å drive med dette, krever at du legger inn mange timers arbeid hver eneste dag. Ingenting kommer av seg selv, sier hun.

SPENT PÅ SOMMEREN. Dette blir den første

sommeren med Mor sin, og Jette Bjorland er spent på om turistene som kommer for å oppleve Konge­ parken også vil finne veien inn til henne. Hun håper det og tenker det er positivt for turistene å oppleve et så bredt tilbud som mulig. Kongsgata har jo foruten Mor Sin også Lonestar, som blant annet har pizza på menyen, og kinarestauranten Great Wall. Noe for enhver smak med andre ord.

TRULS OG HELLSTRØM. Radarparet gjestet Mor Sin i midten av april. Stor stas. Foto: Privat

Hellstrøm og Truls hos Mor sin I midten av april gjestet Truls og Hellstrøm Jette Bjorlands kafé «Mor sin» i Kongsgata på Ålgård.

A

kkurat hvorfor de var der, kan hun ikke si noe klart om, men at de spiste på Mor sin, det bekrefter hun. Både Hellstrøm og Truls og resten av crewet: – Hva bestilte de?

– De hadde en veldig spredt meny, alt fra omeletter og salater til komler. Det var morsomt da vi kom ut med én komleporsjon og de trodde den skulle deles på tre.

Servitøren vår hadde svart at «Nå er dere på Ålgård, her «ede me godt». Tallerknene var helt tomme da de hadde spist.

Hun forteller at Hellstrøm & Co. lagde god stemning og at de alle sammen var veldig hyggelige.

– Etter maten serverte vi suksess­kake som konditoren nylig hadde lagd. Hellstrøm kommenterte det som en fantastisk opplevelse. Og før de reiste videre kom han bort og sa at dette var en plass med sjel og at maten smakte utmerket. Han ønsket oss lykke til videre, forteller hun.

– Og Truls?

– Han var akkurat den som vi ser på TV, med gode kommentarer og en herlig latter.

– Kom Hellstrøm inn på kjøkkenet?

– Nei, han sa han hadde fri og mente vi hadde god kontroll.

37

God start for Bankers Bankers på Ålgård har allerede fått flere stamkunder, og avdelingsleder Jonas Askeland er godt fornøyd både med beliggenhet og Lura Turistheim som samarbeidspartner. Nå ser han fram til sommeren der han håper å få skikkelig gang på uteserveringen.

D

en nye, lokale pizzakjeden fikk en overveldende mottakelse da de åpnet pizzaservering og take away på Lura Turistheim i Ålgård sentrum i fjor høst. En uforutsigbar smittesituasjon med påfølgende restriksjoner har gjort at trafikken har dalt noe, men avdelingsleder Jonas Askeland er likevel godt fornøyd med tingenes tilstand og spent på sommeren som ligger foran.

FLERE VELGER RESTAURANTEN.

– Vi er godt plassert mellom Norwegian Outlet og AMFI Ålgård. At vi også har annet enn pizza på menyen, er dessuten en fordel, sier han og tenker på samar­ beidet med Lura Turistheim som gjør at gjestene kan bestille fra begges menyer.

– Det er for eksempel ikke uvanlig at far og mor bestiller komle, mens barna foretrekker pizza, smiler han.

Han opplever at Ålgårdsfolk har tatt godt imot dem. Selv om take awaykundene fortsatt er i flertall, er antall kunder som velger å spise i restauranten økende. Avdelingslederen mener dessuten at baren med alkoholservering er et stort pluss og håper han får anledning til å servere mange utepils i løpet av sommeren.

BEST FERSK. Bankers tilbyr også halvstekt pizza slik at kundene kan kjøpe pizza med seg hjem eller til hytta og steke den akkurat slik de vil ha den når de vil ha den.

– Pizzaen smaker absolutt best når den serveres rett fra ovnen, rykende fersk, sier avdelingslederen som på langt nær er fersk i faget. Han har jobbet med pizza de siste ti årene. Først i Dolly, så i Domino og nå altså i Bankers. Han viser oss den store pizzaovnen i stein som står plassert på veggen ut mot Kanalparken.

En vifte høyt oppe på veggen sprer duften av nystekt pizza utover parken, noe som nok ikke bare har trukket en tilfeldig

HVER DAG. Avdelingsleder i Bankers Ålgård, Jonas Askeland, er på plass i lokalene til Lura Turistheim i Ålgård sentrum hver dag.

38

PIZZA I SENTRUM

1.

2.

1.

3.

1.

4.

DAGENS LUNSJ. Han er én av flere gjesdalbuer som har fått smaken på Bankers. Den lokale favoritten er nr. 10.

2.

I BAREN. Bankers Pizza har overtatt barområdet i lokalene til Lura Turistheim på Ålgård.

3.

SAMARBEID. Ikke sjelden bestiller foreldrene komle eller kjøttkaker, mens barna får pizza.

4.

GODT MED TOPPING. Ost er en viktig del av pizzaen. Her er det Snorre Flørli som raust legger på.

bunner levert hver eneste morgen.

– Det krever litt både fra bakerne og de ansatte å få deigen riktig hevet.

Dessuten må vi følge med på steikinga.

Steinovnen krever litt mer, men så gir den også mer, smiler han og er ikke i tvil: – Pizzaen blir bedre!

BESTILL GJERNE PÅ NETT. Jonas

kunde eller to inn i restauranten, men opptil flere og kanskje også ganske så mange.

– Vi har både barnefamilier som kommer for å spise middag og anleggs­ arbeidere som bestiller overtidsmat.

Inni­mellom leverer vi også til barnehager og skoler.

Han forteller at de får ferske pizza­

Askeland har ti ansatte i arbeid, inklud­ ert tilkallingshjelpene. Selv jobber han hundre prosent og er i restauranten hver dag. Han er stadig i kontakt med hoved­ kontoret og får god oppfølging, sier han.

Men stort sett styrer de seg selv.

Blir det travelt, kan det gå utover telefonen.

– Det er ikke alltid vi klarer å få tatt den, sier han og oppfordrer kundene

til å bestille på nett. Da blir bestillingen behandlet uansett.

– Trives du på Ålgård?

– Før var Ålgård en plass vi kjørte gjennom på vei til Sirdal. Men nå forstår jeg jo at det skjer ganske så mye her. Jeg har blitt positivt overrasket og gleder meg til sommeren som jeg håper blir veldig bra.

– Hvilken pizza foretrekker Ålgårdsfolket, da?

– Nummer ti! Kjøttdeig, bacon og løk, kommer det kontant. Selv foretrekker han den med cashewnøtter og søt chillisaus.

– På pizza?

– Jeg vet det høres rart ut, men det smaker himmelsk.

39

PÅDRIVER. Erfaringskonsulent i Smiå, Sven Eirik Lindberg, har vært en av pådriverne for Smiås «farmenprosjekt».

40

FARMEN PÅ EIKELANDSMYRANE

1.

2.

3.

4.

1.

DRØMMEPROSJEKT. – Dette er en drøm som går i oppfyllelse, sier fagleder i Smiå kurs- og kompetansesenter, Hege Østevik Bjerg.

2.

SKOGRYDDING. Området har Smiå fått til disposisjon av bonde Gudmund Edland. I starten var skog­rydding en helt nødvendig aktivitet.

Foto: Smiå

3.

DUGNAD. Hege Ø. Bjerg sammen med Maria Frøiland Kolle gjør ting de vanligvis ikke gjør.

4.

DREVNE FAGFOLK. Til byggingen av friluftshuset får Smiå uvurderlig hjelp fra Roar Eriksen og Erik Grude.

BYGGER «FARMEN» på Eikelandsmyrane – Jeg så ikke for meg at prosjektet skulle bli så stort så fort, smiler erfaringskonsulent i Smiå, Sven Eirik Lindberg, som har vært en av pådriverne for Smiås «farmenprosjekt» der friluftshuset nå reises og hagen begynner å ta form.

S

ven Eirik er ikledt spikerbelte og den som i dag går snekkerne Roar Eriksen og Erik Grude til hånde. I går var det fagleder i Smiå kurs- og kompetansesenter, Hege Østevik Bjerg, som jobbet sammen med Andreas Vedø og de to pensjonerte snekkerne som får uhemmet skryt.

– Det hadde ikke gått uten dem! De er jo fagfolk.

Gårsdagens snekkerinnsats kjennes fortsatt i høyre arm.

– Vi er jo ikke vant med slikt arbeid, ler hun der hun står med solbriller og hetta godt trukket over hodet. Solen skinner, men vinden blåser likevel kaldt, noe som er nokså vanlig her oppe.

HAR RYDDET HELE OMRÅDET. – Det kan være ganske vind­

fullt, ja. Derfor blir det så fint når vi får et sted hvor vi kan gå inn og varme oss, sier Bjerg som smiler fra øre til øre. Dette er en drøm som går i oppfyllelse. Hun ser for seg kurs av ulike slag, aktivitets­ dager, møter, ja, det finnes nesten ikke grenser for hva dette huset

kan brukes til for Smiåprosjektet som allerede i flere år har benyttet plassen på Eikelandsmyrane, stilt til disposisjon av grunn­eier og bonde Gudmund Edland. Først og fremst har de ryddet området, men de fikk ganske tidlig også satt opp en gapa­huk som har vært flittig i bruk, så også i dag. Bålpanna er fyrt opp og grønn­saks­poser og fiskekaker ligger på grillen. På bordet ved siden av står tre flask­ er av Smiås egen eplemost, - det er dagen for sperreskål.

– Du skulle ha sett hvordan det var her i starten, tett i tett med skog. Høye, gamle trær som vi først måtte skjære rene og så hogge ned nå for å sikre huset, forteller Hege mens vi går nedover mot bygget som de to pensjonerte snekkerne har reist på to dager. De regner med at det skal være ferdig kledt innen de neste to ukene.

FRUKTHAGE, GRØNNSAKER, BÆR OG URTER. På hele

området står trestammer på rundt halvannen meter. Det er nesten som de utgjør et fint mønster. Tanken er at skal de

41

FARMEN PÅ EIKELANDSMYRANE

benyttes til å sette opp små levegger for å skape så gode vekstvilkår som mulig for alt det som skal plantes og dyrkes av grønnsaker, urter, bær og frukt. Og inni huset, der hele fronten etter hvert skal glasses med vinduer de har fått fra Gilje Tre, skal de dyrke tomater og agurker og mere til.

Hege Ø. Bjerg peker mot området nedenfor huset der Smiås Sven Eirik Lindberg og de to snekkerne diskuterer neste skritt.

– Der skal frukthagen anlegges, sier hun.

– Hvordan skal dere klargjøre jorda her for planting og dyrking?

– Vi skal ikke gjøre noe med den, bare legge jord og plante­­ materialer oppå. Vi har vært på permakulturkurs, svarer hun.

1.

DYRKER OPPÅ JORDA. Vi går ikke nærmere inn på hva permakultur er, men Anette Montgomery, som i likhet med Sven jobber som veileder i Smiå, viser oss noe senere hvordan de skal plante. Langs steingården som skiller far­ men til Smiå fra nabobondens jorde, der traktoren akkurat nå sprer gjødsel over den mørkebrune jorda, ligger et godt stykke med småkvister.

– Vi bygger bedene slik at de lager seg selv. Kvist på bunnen, så et lag med rusk og rask, gjerne også noe tang og tare og til slutt litt jord på toppen, både hugelbed og høgbed.

Poenget er at når disse tingene etter hvert råtner, så skapes mikroliv med spesielt gode vekstvilkår, forklarer hun.

– Dette skal litt etter litt bli en skikkelig frodig plass. Vi skal være her i mange år.

Kongstanken var å skape en farm for hele Gjesdal og områdene rundt, men fylkeskommunen sa nei. Det ville bety for mye forurensning i et landbruksområde. Smiå fikk imidlertid ja til å kultivere området til eget bruk.

2.

BAKEROVN MED VEDFYRING. – Så blir det opp til oss

å invitere folk, sier Hege Ø. Bjerg, som håper det blir mulig å arrangere en skikkelig innvielse av det nye friluftshuset til høsten når Smiå fyller fem år.

– Da må vi tenke buss eller noe i den duren, legger hun ettertenksomt til. Seks parkeringsplasser er så langt anlagt like ved området. Trolig blir det heller ikke flere selv om både bonden og Smiå hadde ønsket seg det.

Store stabler med ved fra «egne trær» ligger langs grusveien som leder inn til området.

– Hva skal dere bruke veden til?

– Vi skal ha bakerovn. Den skal settes opp i enden av huset, og foran her kommer «festplassen», smiler Hege som ser for seg konserter og kulturarrangementer og sier at dette prosjektet ikke hadde vært mulig å få til uten uten hjelp fra lokalt næring­ sliv, frivillige og et godt samarbeid innad i kommunen.

EN FANTASTISK PLASS. Aggregatet til figgjobuen Alf Håland durer i bakgrunnen. Han har vært med på felling av trær og også anlagt grusstien inn til Smiefarmen. Når han dukker opp i dag er ikke Hege sen om å invitere på lunsj.

Samtidig lurer hun på om han har noen råd når det gjelder biotoalett. Hun har googlet og blir ikke helt klok på hva som er best. De to forsvinner inn i en ivrig samtale om saken.

– Det lukter ikke? Nettopp, det er akkurat det vi trenger, hører vi idet vi går videre.

Smiå har plass til 70-80 deltakere. Smiefarmen kommer til å bli et viktig sted for dem alle. Og selv om fagansvarlig Hege Ø. Bjerg helst ville ha vist oss en fiks ferdig «Smiefarm», er det ikke vanskelig å se for seg hvordan den kommer til å bli.

42

3.

1.

«UTEKJØKKENET». Gapahuken på området ble satt opp tidligere og har vært i flittig bruk.

2.

HAGEJOBBING. Erfaringskonsulent i Smiå, Anette Montgomery, jobber med hagen i dag.

3.

SET SPIRER. Plantekassene skal bort, nå skal det etter hvert sås over hele området.

HAR TRENT SEG OPP

«FOLK MÅ IKKE GI OPP SELV OM LIVET GÅR DEM IMOT!» Maria Frøiland Kolle (41) fra Ålgård vet veldig godt hva det dreier seg om. Hun har bokstavelig talt stått mellom liv og død, kjempet seg gjennom tre kreftoperasjoner, den siste med påfølgende lammelser, og så trent seg opp igjen til å bestige fjell.

D

et var i 2000 at svulsten i hjernen ble oppdaget med påfølgende operasjon på Haukeland sykehus i Bergen. Operasjonen var imidlertid ikke vellykket, noe som medførte at Maria måtte opereres på nytt året etter. Denne gangen med beskjed om at operasjonen var vellykket, men:

IKKE SOM DET SKULLE VÆRE. – De

hadde ikke klart å fjerne alt. En siste rest av svulsten lå igjen, forteller Maria som de tre siste årene har vært med i Smiå­ prosjektet. Hun er med på det meste i Smiå-regi, men favorittaktiviteten er helt klart eplemostproduksjonen. Nå har hun kommet så langt i løpet at hun er klar for tilrettelagt arbeid, noe erfaringskonsulen­ tene i Smiå jobber for å få til.

Hun regnet med at alt var i orden etter operasjonen i 2001. Det var jo beskjeden hun hadde fått fra sykehuset.

Etter hvert skjønte hun imidlertid at noe var galt. Ting var ikke som de skulle.

Men hun fikk ikke gehør før elleve år etter da store hodesmerter satte henne ut og hun til slutt falt om.

LIV ELLER DØD. –Da tok de endelig

avgjørelsen om at jeg skulle få en tredje operasjon, denne gangen på Rikshospita­ let i Oslo, forteller Maria som i mange år levde med en blanding av angst, redsel og uvisshet om hun i det hele tatt kom til å våkne opp neste dag.

– Jeg sparte ikke pengene mine, for jeg visste jo ikke hvordan livet mitt kom til å bli, sier hun. Jeg trodde ikke jeg skulle bli 30 år.

På Rikshospitalet var de tydelige: Operasjonen kunne bety døden for Maria.

– Det var egentlig ikke noe valg, sier hun bare.

GA IKKE OPP. Maria Frøiland Kolle har vært med i Smiå-prosjektet de siste årene og gir håp til mange gjennom sin historie.

STAHET ALFA OG OMEGA. Etter

operasjonen ble hun lam på høyre side.

– Jeg kunne bevege armen, men ikke løfte en eneste ting, forteller hun. Livet kunne ha endt i rullestol, men det ville ikke Maria ha noe av.

– Hvordan har du klart å komme dit du er i dag?

– Trening! Jeg er sta, smiler hun og legger til at staheten reddet henne. Hvor mange hundre turer hun har gått opp og ned Edlandsfjellet på Ålgård er hun ikke sikker på, men det er i alle fall flere hundre.

HÅPER PÅ TILRETTELAGT ARBEID.

Staheten til Maria, sammen med gode hjelpere, fikk henne på beina igjen. Alle disse årene med svulst på hjernen har likevel satt sine spor. Maria strever i dag

med hukommelsen, selv om også den har blitt mye bedre i løpet av de siste årene.

Og så har hun fått epilepsi.

– Det kommer som regel et anfall i uken, men ikke slik folk ser for seg.

Et anfall kan være mye forskjellig, sier hun og forklarer at det for eksempel kan være at hørselen brått forsvinner for så å komme tilbake igjen.

Målet nå er å få en tilrettelagt arbeidsplass. For Maria kan jobbe får hun bare jobbe som den hun er. Utfordringen er at Gjesdal kommune per i dag har uhyre få tilrettelagte arbeidsplasser. Men Smiå gjør det de kan for Maria. Det vet hun. Og det verdsetter hun.

Hun håper hennes historie kan være til inspirasjon for andre og sier: – Folk må ikke gi opp selv om livet går dem imot!

43

– Gjør nesten det samme som bøndene selv Erling Bårseth (25) er landbruksvikar og ansatt i Bjerkreim og Gjesdal Landbrukstenester SA, med Samuel Madland som sjef. I dag hjelper han til i sauefjøset hos Steinar Lima, som er sykemeldt for en periode.

–D

a er det fint å kunne ringe avløyserlaget?

– Ja, land­bruks­ vikar­ordningen er veldig god å ha. Den betyr mye for oss bønder, sier Steinar Lima som overtok gården i åssiden langs Limavatnet på Ålgård ved års­skiftet. Han er godt kjent med drifta etter flere års arbeid sammen med faren.

EN MULIGHET. – Men det er noe annet

når du sitter med ansvaret selv. Det tar tid å få oversikt over økonomien, men jeg ser at det er mye utgifter og begrenset med inntekter, sier han.

Landbruksvikar Bårseth har selv bakgrunn fra gård og vokste opp på Nevlandsheia der foreldrene driver med geit. Han har studert til bygningsingeniør og hadde tenkt å gå videre på masterstudiet, men skoletrett som han var, fristet utlysningen til landbruksvikarstillingen i Gjesdal og Bjerkrem mer.

– Det var skralt i markedet med tanke på å få jobb som bygningsingeniør, så da denne muligheten dukket opp, søkte jeg.

Erling Bårseth fikk stillingen og begynte i fjor høst. Siden da har han jobbet i rundt ti forskjellige produksjoner. Som regel er det snakk om relativt korte perioder, gjerne bare en helg eller så. Men før han kom til Steinar Lima, var han én måned hos en bonde i Bjerkreim, så enkelte oppdrag kan også vare over en lengre periode.

44

LANDBRUKSVIKAR: Erling Bårseth har vært ansatt som landbruksvikar i Gjesdal og Bjerkreim Avløyserlag siden september i fjor.

PÅ TILKALLING. – Er stillingen hundre prosent?

– Den er vel femti pluss, men erfaringen så langt er at jeg jobber opp mot hundre prosent.

– Jobber du på tilkalling?

– Ja, det Samuel som organiserer. Vi

sendes ut om noen er syke, trenger ekstra fri eller hjelp, sier han.

– Du må være ganske fleksibel, da?

– Ja, vi gjør nesten det samme som bøndene selv.

I dag skal han være med på vaksinasjon av sauene på gården på Lima.

LANDBRUKSVIKARER I GJESDAL

De skal sprayes med flåttmiddel og vaksineres mot koksidiose, en parasittsykdom som angriper fordøyelses­systemet hos dyr der lam er spesielt utsatt.

UT PÅ BEITE. – Disse skal slippes ut i dag, opplyser Steinar Lima som har store beiteområder videre innover heia. Han har rundt hundre vinterfôra sauer. Lemminga begynner å nærme seg slutten. Nå, i månedsskiftet april/mai, har han rundt 25 sau­ er igjen. Den andre produksjonen på gården er melk. Han har en kvote på 340.000 liter, men på grunn av koronasituasjonen får han levere mer og har i år 370.000 liter disponibel kvote.

Vi spør Erling om han kunne ha tenkt seg å drive egen gard.

– Kanskje... Det er OK å være vikar. Bondeyrket er ikke lønnsomt lengre. Det krever stor arbeidsinnsats uten at bonden sitter igjen med så mye selv, mener han.

– Vi håper jo at myndighetene forstår viktigheten av å drive landbruk i dette landet, men jeg har ikke de store forhåpningene, sier Steinar Lima som viser til de pågående landbruksforhandlingene.

For sin del har han valgt bondeyrket. Nå håper han bare at politikerne forstår hva som står på spill.

– Det må være slik at det går an å leve av dette.

VAKSINASJON. Her er Erling «in action» sammen med bonden selv, Steinar Lima, i front.

Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floyd Floriss Frisørstuå Gullfunn Hey Honey Cofeebar Hey Honey Home Herligheden Irinas systue KappAhl Kitch’n Magnetne Sport (Sport Norge) Me amore Nille Norli Posten Princess Ringo Reidun Salongen SR-Bank /EM1 Sunkost Sushi Way The Loox Vinmonopolet Vitusapotek Zavanna Ålgård Sko

FØLG OSS FOR INSPIRASJON, INFORMASJON & NYHETER

VELKOMMEN TIL AMFI ÅLGÅRD EL-BIL LADING • GRATIS PARKERING • GRATIS WIFI

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

OVER 30 BUTIKKER

10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD

45

LANDBRUKSVIKARER I GJESDAL

Trives med variasjonen Klokken er fire og land­bruks­ vikar Even Idland Espeland (33) er klar for etter­middags­ stellet i et amme­ku­fjøs i Gjesdal. Hvor mange dager han skal hjelpe til på gården, vet han ikke eksakt, men i alle fall ut uken.

B

jerkreim og Gjesdal Land­ bruks­tenester SA disponerer totalt fire fast ansatte Land­bruks­vikarer. Even I. Espeland og Erling Bårseth jobber for det meste i Gjesdal, mens Tone Iren Gravdal og Alf Helge Søyland har Bjerkreim som sitt primær­område.

Ved behov benyttes de på oppdrag over kommune­grensene. I tillegg kommer Samuel Lima Madland, som er leder og admin­istrator for ordningen. Han har også enkelt­stående avløsere å spille på, men det er de fire fast ansatte landbruksvikarene som er støttene i systemet.

AVLØYSER «HELE LIVET» – Det er jo veldig greit om en bonde skulle bli syk, brekke foten, eller om det skjer et dødsfall i familien... så kommer vi med en gang, sier Even idet vi går mot fjøset.

– Jeg har jobbet med avløysing «hele livet» (red. anm.: Det vil si siden han var 16 år). Det er dette jeg kan, sier han med et halvt smil idet han ikler seg dress og støvler og gjør seg klar til kveldsstellet i fjøset.

Han har vokst opp på Sikveland der moren driver gård med melke- og saue­produksjon. Etter en periode som land­bruks­­vikar i Sandnes, søkte han Bjerkreim og Gjesdal Landbrukstenester SA da de lyste ut en hundre prosents stilling. Denne fikk han og begynte i jobben i november i fjor.

INGENTING ER LIKT. – Hva er det med

dette arbeidet du trives så godt med?

– Det er dette jeg kan. Det er «jillt» å stelle dyr, du får gjøre mange forskjellige oppgaver og treffer også mange forskjellige folk. Jeg liker variasjonen.

46

LANG ERFARING. Even I. Espeland har jobbet som avløyser siden han var 16 år. I dag er han landbruksvikar i Bjerkreim og Gjesdal Landbrukstenester SA.

– Men det må jo være krevende også?

– Ingenting er jo likt. Hver plass er forskjellig. Jeg har ikke vært et eneste sted som er likt et annet.

– Er du opptatt av å tilpasse deg?

– Ja, jeg prøver jo alltid å gjøre ting slik bonden selv ville ha gjort det.

Fra han begynte i november i fjor og ut mars i år, har han jobbet som land­ bruks­vikar på én og samme gård, noe som er uvanlig.

– Men det gikk også fint, sier han bare.

HÅPER Å TA OVER HJEMGÅRDEN.

Når vi spør om han har noen favoritt­ produksjoner, fremhever han ingen spesiell, men oppigjennom årene har han gjort desidert mest av ku og sau.

– Hva med gården hjemme. Skal du ta over?

– Jeg håper det.

Men nå er det først og fremst andres produksjoner det dreier seg om, som fulltidsansatt landbruksvikar i Gjesdal og Bjerkreim Avløyserlag.

Gi tilskuddsfôr på beite!

Dyra trenger tilskuddsfôr når det gis lite eller ikke noe kraftfôr.

Dette er viktig for god dyrehelse og gode produksjonsresultater.

Pluss Sau

Pluss Sau Mineralbøtte

Pluss Sau Mineralstein

Leveres i pellets og pulver.

Pellets skal ikke gis i fri tilgang.

Art. nr. 14032

Slikkestein i bøtte som gis i fri tilgang. Spesielt godt egnet på beite.

Art. nr. 38906

Slikkestein som gis i fri tilgang. Til bruk både på beite og ved innefôring.

Art. nr. 39035

Pluss Saltstein Rød

Saltstein KNZ Basic/ FK Saltstein Naturell

Til sau der det er fare for koppermangel. Kan benyttes i økologiske besetninger.

Art. nr. 36512

Inneholder kun salt.

Kan benyttes i økologiske besetninger.

Art. nr. 36516/36515

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Pluss Saltstein Hvit Til sau der det er fare for kopperforgiftning.

Kan benyttes i økologiske besetninger.

Art. nr. 36510

BasisFeeder Fôringsautomat for fri tildeling av mineral- og vitamintilskudd, passer til dyr med og uten horn. Er delt inn i tre rom på 17 liter, som gjør det mulig for flere dyr å ete samtidig Art. nr. 9000382504913

GRÜNDER: COACHING

Vil hjelpe andre Nina Evdardsen (58), opprinnelig fra Karmøy, men bosatt på Ålgård siden 1985, avsluttet coachstudier i vår og starter nå egen virksomhet under navnet «Kjernens Kraft». Motivasjonen er å hjelpe andre.

H

un har selv fått erfare hvordan det går an å endre på tankemønstre, innstillingen til seg selv og til livet som sådan.

– For meg begynte det med et mål om vektreduksjon. Jeg forstod det ikke i starten, men det som skjedde handlet vel så mye om det mentale som det fysiske, sier hun og forteller at denne perioden ga henne en kursendring i livet. Hun som ikke egentlig hadde trodd at hun skulle klare å gå ned i vekt, klarte det. Trening og nytt fokus har gitt henne ny energi, forteller hun, og i fjor høst bestemte hun seg for å ta et kurs i coaching med mål om å hjelpe andre.

TID Å TA AV. – Jeg har allerede sikret

meg domenet «kjernenskraft.no» og er veldig godt fornøyd med navnet, smiler hun.

Nina Edvardsen har fire voksne barn.

Tre av dem har også egne barn og bor nå i utlandet.

– Jeg har derfor mye tid å ta av, sier Nina og forteller at hun har skjev ryggsøyle, noe som gjør at hun må trene mye.

– Det er faktisk litt av jobben min, legger hun til.

Hun har tidvis jobbet i skoleverket, men sier at det ikke egentlig var noe for henne. Nå er planen å bruke tid på coaching-konseptet.

NY ENERGI. – Jeg har lyst til å hjelpe

andre, sier hun enkelt.

– Når jeg selv vet hva det betyr og har erfart at resultatene også kan komme fort og gi en viktig endring i livet, så har jeg lyst til at andre også skal få erfare det.

Mye dreier seg om å akseptere følelser, sier hun og forteller at hun i utgangspunktet egentlig er beskjeden, men at hun nå ikke lenger vil brenne inne med det hun har å si.

– Jeg har fått ny energi og er ikke redd, sier hun.

48

GRÜNDER. Nina Edvardsen fra Ålgård jobber med å etblere sin gen virksomhet slik at også andre kan få hjelp slik hun har fått det.

JEG SER FOR MEG DIGITALE SAMTALER, TELEFON­SAMTALER ELLER SAMTALER PÅ TUR. Denne dagen startet hun med å ringe skape.no, Rogaland-kommunenes tilbud om individuell rådgiving og opplæring til gründere i startfasen. Deretter ringte hun I Gjesdal.

– Noe jeg ikke hadde gjort dette for et par år siden, sier hun.

TORGET Meierikrossen, Ålgård: 51 61 91 91 // Opstad: 51 61 00 02

JOBBER MED KONSEPTET. Hun er helt i startfasen.

Coach-kurset hun deltok på ble avsluttet i februar i år, og hun jobber nå for å komme fram til hvilket tilbud hun skal tilby.

– Jeg ser for meg digitale samtaler, telefonsamtaler eller samtaler på tur. Når det gjelder tursamtalene, behøver ikke det nødvendigvis å være at vi faktisk går tur sammen, men det kan også være at vi går tur hver for oss og samtaler i telefonen mens vi går, sier hun ivrig.

– Hvilke forventninger har du til dette?

– Jeg må ikke bli millionær. Jeg klarer meg, men jeg vil gjerne at andre skal få del i det samme som jeg har opplevd.

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

901 90 355 // rolufsen.no

BYGGFORNYELSE MARKEDSFØRING. Som gründer er det mye nytt som skal gjøres og læres. Nina Edvardsen jobber blant annet med materiell.

WEB: rygehus.no TLF: 951 19 007

49

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

3D EOVISUAL ELENA OBUCHOWSKI Organisasjonsnummer: 926 620 290 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign Forretningsadresse: Fotlandsveien 21C, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 08.03.2021 ALSVIKINGUR AS Organisasjonsnummer: 926 866 249 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Annen teknisk konsulentvirksomhet Forretningsadresse: c/o Jone Alsvik, Navrabakken 6, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 02.03.2021 Registrert i Enhetsregisteret: 25.03.2021 ANGELSEN BYGG Organisasjonsnummer: 926 736 590 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Oppføring av bygninger Forretningsadresse: Per Spelemanns vei 2, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 05.03.2021

ANDREA EMILIE BARFOD Organisasjonsnummer: 926 965 514 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Kalaberget 34, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 19.04.2021 CRISTER BERGE Organisasjonsnummer: 927 022 192 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Navrabakken 26, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 27.04.2021

LUCBYGG LUCYNA RZEPECKA Organisasjonsnummer: 926 764 403 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Oppføring av bygninger Forretningsadresse: Klopphammaren 10, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 10.03.2021

DIDEX AS Organisasjonsnummer: 926 772 171 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Sandnesveien 40, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 21.12.2020 Registrert i Enhetsregisteret: 13.03.2021

MARCHING ON TOGETHER AS Organisasjonsnummer: 926 765 752 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Bysteinveien 8, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 23.02.2021 Registrert i Enhetsregisteret: 10.03.2021

DIRDALSTRAEN AS Organisasjonsnummer:927 011 840 Forretningsadresse: c/o Tore Hommeland, Dirdalsstranda 31, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 29.03.2021 Registrert i Enhetsregisteret: 23.04.2021

RATKEVICIUS SOLUTIONS Organisasjonsnummer: 926 744 585 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Elektrisk installasjonsarbeid Forretningsadresse: Bygdaveien 161, 4333 OLTEDAL Registrert i Enhetsregisteret: 09.03.2021

REGNSKAP OG RÅDGIVNING

l.

Tid

al

sd Gje

kap

ns reg

REGNSKAP FOR LANDBRUK OG BEDRIFT TAKST & EIERSKIFTE / LØNN & PERSONAL / IT & SYSTEM 50

MAT Flamberte fiken og valnøtter

Glad av mat «Glad av mat» er kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Maudal (fremst i bildet) fra Maudal. Hun sier: «Vi formidler enkle oppskrifter på mat som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat som fungerer både til hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på.

Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, her er det bare å komme og nyte og bli inspirert.

Denne retten ble til fordi vi ville lage en pavlovasaus til kokeboka vi holder på med. Senere har jeg laget dette som en egen dessert. Det er jo litt stas å flambere, men strengt tatt ikke nødvendig. Det blir uansett en nydelig, tyktflytende karamellsaus som kan brukes til både kaker og is. Flambere liker jeg best å gjøre utendørs, på bålpanne. Da er det ikke så farlig om flammene står litt høyt. Det er nødvendig å ha en stekepanne med langt skaft, og gjerne grillhansker.

INGREDIENSER • • • • •

•

4 ss honning 100 g smør 200 g tørkede fiken 100 g valnøtter 2 – 3 ss konjakk eller rom (kan sløyfes hvis du ikke flamberer) 2 dl kokosmelk

SLIK GJØR DU 1. Varm honningen i en vid stekepanne, tilsett smør og la det smelte inn i honningen mens du rører med en sleiv.

2. Tilsett tørkede fiken og valnøtter og bland godt sammen. Lager du retten ute på bål, er det en fordel å ha flammer og god varme. Er du innendørs på komfyr, skrur du opp varmen.

3. Når du har god temperatur i pannen, heller du på konjakk eller rom og bikker litt på pannen slik at ilden tar fatt i spriten. Eller hvis du er innendørs: Pass på at pannen ikke står under kjøkkenviften eller noe annet brennbart, og tenn på med en peistenner.

4. La flammene brenne ut, rør inn kokosmelk og la koke inn noen minutter slik at sausen tykner.

Mer på www.gladavmat.no

51

ENSIGN

FLYTT TIL UTSIKT, LYS OG LUFT Sa lg ss u k s e ss!

7 SOLGT

Rekke i BK1

Ålgårdtoppen

REKKEHUS PÅ 136 M2 BRA FOR 4.090.000,God takhøyde i stue med fantastisk utsikt • Solrike uteplasser; hage og balkong 2 stuer • 4 soverom • 2 bad og vaskerom • Carport, sportsbod og klargjort for anneks Sjekk også ledige rekkehus BK2 på 93 m2 til kr. 3.090.000,-

aalgaardtoppen.no

2 SOLGT I BK1

Geir Helgeland 45 00 77 62, gh@aktiv.no