I Gjesdal 3-18

l Gjesdal NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

ÅRGANG 3 3-2018

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

«Etterspør lam!»

Sauer og lam omgjør utmark og fjellbeite til kjøtt og er fantastiske ressursutnyttere vi alle bør være stolte av, vi som bor så tett på naturen som her i Gjesdal.

Hilde Elin Østerhus, sauebonde og rådgiver i Nortura

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING 8

REISELIVSNÆRINGEN:

Rekordsommeren 2018

13

BOLIGUTBYGGING:

Øster Hus inn i Kodlidalen

26

EN REVOLUSJON:

1

Før og etter melkeroboten

INNHOLD

INNHOLD

REISELIV:

For første gang gratis buss tur/retur Stavanger-Ålgård

4 Leder

8

6 Ny bedrift: Catering og takeaway i Kongsgata 8 Reiseliv: Rekordbesøk og økende samarbeid 10 Camping og sentrumsbesøk 11 Frafjord og Byrkjedal godt besøkt 12 Flere cruiseturister velger Gjesdal 13 Opp mot 200 nye boliger i Kodlidalen 14 Utbyggere sier om Kodlidalen 15 Utbygging: Større tilbud, større interesse

TEMA: ET LANDBRUK I ENDRING

BOLIGUTBYGGING: Øster Hus bygger ut i Kodlidalen på Ålgård

13

16 KRONIKK: Aldri har landbruket hatt større behov for nyskaparen 18 Sauebonde på si 20 Vil profesjonalisere norsk storfeproduksjon 26 Gårdseffektivisering og identitet

SILOKUNST:

Kunstturistene kommer til garden på grensa til Time

31 Silokunst, et varemerke for Gjesdal?

31

32 Ålgård Landbrukssenter: Bedre med bonden 34 Sauebønder i generasjoner 38 Ravndal Stålbygg: Bygger for bonden 40 Innerommet: Ny møbelbutikk på Ålgård 42 Årets Blink Classics 46 Aktuelt 47 NYTT OM NAVN 48 NYE SELSKAPER 50 MAT: KEBAB 51 Kunstverk i Hunnedalen

2

BLINK CLASSICS: Viktig investering for framtiden

42

!"#"!$d%&'()d &²º­²§­¦°©)dd !

YHET

-.d/0"1$02-&3-0d4(''$5!-!d6-3d4&.-55-0d

N

+,/8; 581'(5 2* .200(5 1% , (1 52%867 -8%,/(80687*$9( 0(' 1<( '(6,*1'(7$/-(5 2* 6257 ,17(5,&5 0(' 6(7(5 , 3(5)25(57 6.,11 35,6(1 ,1./8'(5(5 $8720$7*,5 !"#"!$d%&'()d50od&.1&.7&2'-d)d40$dx|wr yttd&.8d61$pqd

,QNOXVLYH IUDNW KMXORSSKHQJ GLQWLWUROEHKDQGOLQJ IXOO WDQN OHY RJ UHJ RPN )RUEUXN EODQGHW NM·ULQJ XWVOLSS &2 RJ 12[ IUD O PLO IUD J NP IUD PJ NP $YELOGHW PRGHOO NDQ KD HNVWUDXWVW\U 9L WDU IRUEHKROG RP WU\NNIHLO

()*)'+,!"#$%&',-!

45654&*578)*4.'5

!"#$%"&'()*+,-."*&/011 !"#"$%&'(')* +,-./$0#$12$20$33

3

LEDER

FOR AT REISELIVET I GJESDAL SOM ET HELE SKAL HØSTE PÅ SIKT, BEHØVES ET MÅLRETTET OG STRATEGISK SAMARBEID, NOE SOM FORDRER EN STYRT PROSESS. Bethi Dirdal Jåtun

Reiselivsrekorder og ekstremtørke

M

ens bøndene fortviler over sommerens tørke, jubler reiselivet her i regionen. Reiselivsdirektør i Rogaland, Elisabeth Saupstad, kunne allerede i mai melde om en økning i utenlandske turister på 21,6 prosent. Kongeparken, selve flaggskipet i reiselivsnæringen både lokalt og regionalt, oppnådde i fjor for første gang en driftsomsetning på over 100 millioner kroner. Med denne sommeren vil de mest sannsynlig klatre ytterligere oppover. Til Stavanger Aftenblad opplyser Håkon Lund om en økning på 18 prosent bare i juli måned.

Det gratis busstilbudet Kongeparken, Gjesdal kommune, Norwegian Outlet, Lura Turistheim og AMFI Ålgård denne sommeren gikk sammen om, er prisverdig. Et gratis busstilbud t/r StavangerÅlgård tre ganger om dagen er et tiltak som sammen med andre tiltak garantert bidrar til å sette Ålgård og Gjesdal på kartet. Vi håper at bussen kommer til å bli et fast innslag i somrene som kommer.

Samarbeid har lenge vært etterlyst i reiselivsnæringen såvel lokalt som regionalt.

Nå tyder flere ting på at dette er i ferd med å snu. I juni var et kobbel av reiselisvaktører i Gjesdal for første gang på busstur sammen – for å bli kjent både med hverandre og hverandres tilbud. Dette har mest sannsynlig allerede gitt resultater.

Men for at reiselivet i Gjesdal som et hele skal høste på sikt, behøves et målrettet og strategisk samarbeid, noe som fordrer en styrt prosess. Etter det vi forstår jobber gode krefter for nettopp dette.

4

Uten kommunens bidrag til Blinkfestivalen, hadde nok Blink Classics i Gjesdal hengt i en tynn tråd. I sommer ble arrangementet avholdt for tredje gang. De langsiktige fruktene av dette vil framtiden vise, men også her bygges relasjoner og høstes det lærdom og erfaring gjennom viktige samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillighet.

Tema i dette nummeret av I Gjesdal er ”Et landbruk i endring”, og årets tørkesommer er et tydelig bevis på at klimaet i aller høyeste grad er en viktig endringsfaktor i bøndenes tilværelse. Vi har likevel valgt å fokusere på også andre endringsaspekter ved landbruket. Alt med lokale aktører som utgangspunkt, selvsagt.

Hva vil du lese om i I Gjesdal? Vi tar imot innspill og tips, ros og ris. Neste nummer kommer ut 21. november, da med ”Å handle lokalt” som tema. Ønsker dere alle en fin høst.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mangfoldige næringsliv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Norpost

Bethi Dirdal Jåtun, redaktør

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og næringsadresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Kommer ut 21. november 2018.

Tema er “Å handle lokalt”.

Da er tiden vår som frittstående butikk over og vi ønsker alle velkommen til vår nyåpnede Sport Norge butikk på Amfi Ålgård.

Kom innom og sjekk ut vårt nyoppusset lokale og se vårt spennende utvalg.

Sport Norge Ålgård MAGNETEN SPORT AMFI ÅLGÅRD TELEFON 51 61 50 55

Helt ny sportskjede for deg som vet å nyte Norge MAGNETEN SPORT

Vi leverer, monterer, og utfører service på: GARASJEPORTER, INDUSTRIPORTER, RULLEPORTER, FOLDEPORTER BRANNVERNPORTER, SKYVEPORTER, STÅLDØRER, LASTERAMPER, VÆRHUS, SPORTSBODER, BOMMER og mye mer.

Med 10 montører er vi klare for å ta ditt oppdrag. Raskt og effektivt.

TA KONTAKT PÅ 400 05 113, så ser vi på ditt prosjekt sammen.

5

PÅ PLASS I KONGSGATA:

Catering og takeaway med mors oppskrifter Mandag 27. august åpnet ”Mor sin hent heim og catering” i Kongsgata på Ålgård. Kafé Jærbuens Jette Bjorland er i gang i lokalene til Audhilds Catering og lover smørbrød, middager, salater, tapas og kaker til alle som vil ha.

–V

i tilbyr enkle varmretter som lasagne, gryteretter og mye, mye mer, ramser hun opp og forteller at hun umiddelbart likte Kongsgata og kjøkkenet til Audhild.

– Atmosfæren her var god. Jeg likte stedet og gata. Det var ikke vanskelig å bestemme seg, sier Jette og understreker at hun har vært mange steder for å se på mulighetene til å starte opp noe liknende, men aldri kjent at det stemte, før nå.

NYE MARKEDER. Beliggenheten på Ålgård gir henne tilgang til markeder hun per i dag ikke har nådd gjennom Kafé Jærbuen på Nærbø.

– Her når jeg først og fremst Ålgård, men også hele Gjesdal. Dessuten er Sandnes rimelig tett på og Stavanger heller ikke langt unna.

I Gjesdal treffer henne i Kongsgata bare uker før åpningsdagen.

– Jeg har hatt enormt god hjelp av eldstesønnen min som er elektriker, og senere i dag kommer flere av ungene mine for å male, smiler seksbarnsmoren som er oppvokst på gård og vant med at hele familien bidrar, noe hun også selv 6

KAFÉ JÆRBUENS JETTE BJORLAND åpnet dørene til ”Mor sin hent heim og catering” i Kongsgata på Ålgård i slutten av august.

har videreført. ”Mor sin hent heim og catering” på Ålgård er i første omgang et stort, godt kjøkken der all maten tilberedes fra bunnen av. Men Bjorland legger ikke skjul på at det hadde vært kjekt med en kafé á la Kafé Jærbuen på Ålgård også.

I første omgang konsentrerer hun seg imidlertid om matproduksjon, bestilling

og levering fra lokalene i Kongsgata på Ålgård.

FIRE NYE ANSATTE. – Kan man bare komme på døra å bestille?

– Selvsagt, men da må man påregne noe ventetid. Vi kommer imidlertid til å lage et koselig venterom med kaffe og det hele, lover hun og legger til at

GJESDALBUEN

NY I KONGSGATA PÅ ÅLGÅRD

MUR?

FLISER? Vi er en lokal bedrift med faglærte håndverkere du kjenner!

VARMRETTER, SMØRBRØD, SALATER, KAKER og mye, mye mer er hva Jette Bjorland tilbyr i sin nye “Mor sin hent heim og catering” i Kongsgata på Ålgård.

ALT HJEMMELAGET. Alt Jette Bjorland og

hennes folk serverer enten det er på Kafë Jærbuen eller i Kongsgata, er hjemmelaget og tradisjonsrikt.

Bjorland skryter av de ansatte: – De er helt fantastiske, alle som én.

Også familien løftes fram: – De stiller alltid opp og tar i et ekstra tak når det trengs.

Hun nevner spesielt moren, som hun mistet for snart to år siden.

– Det var derfor naturlig å ta med mor videre, - i navnet, sier hun forklarende.

Frank og Rune Medalen Brødrene Medalen AS

Brødrene MEDALEN as 911 37 019 Kuhagen 13, ÅLGÅRD

07 Media Sør

de anser både bedrifter og privathusholdninger som viktige kundegrupper, med levering til jubileer, konfirmasjoner, brylluper osv.

Hun har fire nyansatte, alle dedikert til kjøkkenet i Kongsgata på Ålgård, - kokker, konditor og pølsemaker. I starten er et mannskap på ni knyttet opp mot nysatsingen.

– Jeg har i første omgang med meg folk fra kafeen på Nærbø og kommer også selv til å være på Ålgård noen dager i uken slik at vi får alt på plass og i god gjenge. Åpningstidene er 9-18 hver eneste dag, unntatt søndag, informerer hun.

– Søndag holder vi stengt i Kongsgata, men middag kan selvsagt bestilles hos Kafe Jærbuen på Nærbø, smiler hun.

Vi utfører både småog store prosjekter - også for privatkunder.

Vi har lang erfaring i murerfaget og tilbyr et bredt spekter av tjenester.

Ta kontakt for tilbud i dag!

Sense

100% kontroll

EN TILFELDIG KOMMENTAR AVGJORDE.

– Jeg hadde ikke sett for meg at det var her jeg skulle utvikle virksomheten videre, men er det ikke litt sånn livet er?

Det var en av de ansattes kommentar som førte til at hun dro opp for å se på stedet.

– Hun fortalte at Audhild skulle slutte på Ålgård.

Jeg ba henne spørre henne om vi kunne få kjøpe utstyret, hvorpå hun svarte: “Kan ikke du bare overta det hele?” Og slik ble det.

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst?

Med Gilje Sense har du full oversikt. gilje.no

7

Rekordbesøk og økende samarbeid Kongeparken, flaggskipet blant reiselivsaktørene både regionalt og lokalt, melder om stor økning i antall tilreisende. De har også i større grad samarbeidet med andre reiselivsaktører denne sommeren.

H

åkon Lund beskriver en enorm utvikling i det regionale reiselivet siden de først gikk inn i Kongeparken for tjue år siden.

MER SAMARBEID REGIONALT...

1. ETASJE b.young Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floriss Gullfunn Hey Honey KappAhl Kitch’n Linus og lykke Magneten Sport fotballbutikk.no

8

Me Amore Nille Norli Oliviers & Co Posten Reidun Salongen SR Bank /EM1 Sunkost Vinmonopolet Vita Vitusapotek Ålgård sko

REISELIVSSAMARBEID. Kongeparkens Håkon Lund forteller om økt samarbeid reiselivsaktørene imellom. Akrivfoto: Bethi Dirdal Jåtun

2. ETASJE Frisørstuå Herligheden Irinas systue (Renseriet) Princess Ringo Sushi Way

Mer enn

30 butikker

Åpent

10-20 (18)

10-20 (18) AMFI.NO/ÅLGÅRD

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

– Den gang snakket man om alt regionen ikke hadde. Hver enkelt kommune hadde sine prosjekter, budsjetter og satsinger. Vi så gjerne til Bergen og snakket om hvor mye mer de hadde der, beskriver han overfor Aftenbladet.

– Nå jobber mange aktører sammen om å gjøre det enklere å legge ferien sin til Rogaland, mener han.

REISELIV

tid for å sette seg, folk skal bli kjent med tilbudet, sier han. Wiinberg mener at dette helt klart har vært positivt for næringslivet i Gjesdal, og skryter av samarbeidet med de andre involverte.

– At vi også har hatt en utmerket profilering på bussen har også gitt oss mye oppmerksomhet rundt om i regionen, - det blir lagt merke til. Erfaringene denne sommeren har gitt oss et godt utgangspunkt for en vurdering med tanke på neste år!

BESTE REISELIVSÅRET NOENSINNE. I Stavanger, Sandnes, Gjesdal,

ØKNING. Kongeparken melder om en merkbar økning i antall tilreisende blant de besøkende denne sommeren.

... OG LOKALT. Lokalt har Kongeparken sammen med Gjesdal kommune, Norwegian Outlet, Lura Turistheim og AMFI Ålgård denne sommeren for første gang gått sammen om et gratis busstilbud mellom Stavanger og Ålgård, - med tre avganger om dagen.

– Den økonomiske veksten i parken er en forutsetning for å kunne opprette et slikt tilbud. Trafikken ut til parken gjør at det har blitt økonomisk forsvarlig å tilby et kollektivtilbud ut hit, påpeker Lund overfor avisen.

Sola og Jæren var det fram til og med juni solgt 45.600 flere romdøgn på hotell enn i tilsvarende periode i fjor, noe som betyr en økning på 11,8 prosent. Allerede i mai måned rapporterte reiselivsdirektør Elisabeth Saupstad i region Stavanger om en økning på 21,6 prosent i utenlandske turister. Overfor Nrk sier hun at hun tror 2018 kommer til å bli Rogalands beste reiselivsår noensinne.

GRATISBUSS-ERFARINGER.

– For vår del er erfaringene med gratisbussen absolutt positive, sier Anker Wiinberg, Norwegian Outlet, til I Gjesdal.

– Vi var noe uheldige med oppstarten, da det viste seg at Vågen i Stavanger er stengt store deler av sommeren. Bussen kom derfor ikke helt ned på kaien, som ønsket. Avgangen gikk fra Atlantic Hotel, noe som gjorde at vi mistet litt oppmerksomhet og synlighet i sentrum. Og så er det jo alltid slik at nye konsepter trenger

GRATIS BUSS. I sommer gikk for første gang Kongeparken, kommunen, AMFI Ålgård, Norwegian Outlet og Lura Turistheim sammen om gratisbuss mellom Ålgård og Stavanger.

NYHET! BUKSE M/STRETCH FRA HELLY HANSEN

ALT INNEN

ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR

BESTSELGER! VERNEJOGGESKO, GOD KOMFORT

Kvednaveien 8, 4330 Ålgård Tlf: 96901075 / 51123290 www.triobutikken.no Mandag - fredag: 08.00 - 16.00 9

KONGEPARKEN CAMPING GODT FORNØYD – Denne sesongen har vært veldig god. Vi har hatt en god økning fra i fjor både når det gjelder hytter og campingleie.

Det sier daglig leder i Kongeparken Camping på Ålgård, Ingve Lima, til I Gjesdal.

Han forteller at sommerens unormalt solrike vær har bidratt til at særlig turister med campingvogner, bobiler og telt har «roet» seg mer ned på campingplassen i finværet, - og blitt flere dager.

MYE ENKLERE. – Det har ikke minst vært mye enklere å drive camping dette året. Alt regnværet i fjor skapte

utfordringer på så mange områder, fortsetter han.

August måned var noe roligere på campingen hos Lima, men Countryfestivalen 17.-19. august resulterte i fullbookede hytter og campingplass og Tempoklubbens utstillingstreff helgen etter ga også godt belegg.

GJESDAL GJESTGIVERI SATSER PÅ HØSTEN. For Gjesdal

Gjestgiveris vedkommende, melder Lima om mindre økning: – Vi har hatt få ordinære sommergjester på besøk, men har likevel hatt et brukbart belegg på grunn av faste kunder, ulike arrangementer og kurs.

I august begynte trafikken å ta seg opp igjen, opplyser han.

ØKNING. Ingve Lima i Kongeparken Camping er godt fornøyd med sommerens belegg og har hatt en god økning i forhold til i fjor.

NYE ÅLGÅRD SENTRUM:

Folksomt ute, færre inne De to store handelsaktørene i Ålgård sentrum melder om mindre vekst grunnet det fantastiske sommerværet.

Turid Larsen Skjæveland, senterleder på AMFI Ålgård, løfter likevel fram sommerens folkeliv i Ålgård sentrum.

– Denne fantastisk flotte sommeren har gitt oss et yrende liv på torget og i Ålgård sentrum, og et levende sentrum er hva vi alle vil ha, påpeker hun.

GLAD FOR SENTRUM. Senterleder på AMFI Ålgård, Turid Larsen Skjæveland framhever sommerens folkeliv i sentrum, - her under Blink Classics.

10

FORNØYD MED OMSETNINGEN

Larsen Skjæveland håper at sentrum fortsatt vil være en møteplass, selv om gradene kommer til å gå ned framover.

– Været har hatt sin påvirkning på handelen, da det i varmen blir mer interessant å sole seg og bade, sier hun, samtidig som hun understreker at hun er fornøyd med en omsetning på nivå med fjorårets.

– Det kommer hele tiden flere grunner til at folk vil legge handelen til Ålgård. Vi er derfor optimistiske med tanke på høsten som ligger foran oss, sier hun.

OUTLETEN MED LITEN VEKST TROSS ALT. – Vi kan ikke dele tall

dessverre, men det vi kan si er at sommeren for vår del har vært som forventet når vi ser hvilket vær vi har hatt mer eller mindre sammenhengende siden midten av mai, sier destinasjonssjef Anker Wiinberg ved Outleten til I Gjesdal.

GODT VÆR, MINDRE HANDEL. Norwegian Outlet melder likevel om en liten økning i salget.

Han melder om en liten vekst, noe han tilskriver nyåpning av flere butikker i senteret.

– En fantastisk værmessig sommer er ikke like fantastisk for kundetilstrømmingen til sentrene. At vi likevel klarer å generere vekst, er veldig positivt, fastslår han og legger til at det for året totalt sett ser vesentlig bedre ut.

REISELIV

Frafjord godt besøkt Frafjord Spa opplever at stadig flere finner veien til Frafjord, og sommerens rekordhøye temperaturer har også gitt Frafjord Sup og Kayak et løft. ”En meget god sommer” er uttrykket Reidun Frafjord ved Frafjord Spa benytter i sin beskrivelse: – Vi hadde fullbooket i fjor sommer og det er fullt også denne sommeren, sier hun til Gjesdalbuen.

BÅDE MENN OG DAMER. Sammen med mannen Terje Frafjord har hun

FULLBOOKET. Frafjord Spa har hatt fullt belegg hele sommeren.

drevet Frafjord Spa i over ti år. For tre år siden utvidet de virksomheten og etablerte en egen overnattingsdel, og de siste tre årene har de kontinuerlig utvidet og tilbyr i dag 15 sengeplasser.

Terapibad, massasje, badstu og leirebehandling er noe av det Frafjord Spa lokker med.

– Det er like mye menn som damer som kommer hit. Par er det vi har mest av, og selv om noen menn er litt skeptiske når de kommer, ser de oftest mest fornøyd ut når de drar, forteller Reidun Frafjord til avisen.

TRENGER TID. Hos Frafjord Sup &

Kayak har de hatt en eventyrlig sommer, men: – Det tar tid å utvikle et nytt tilbud, sier daglig leder Gabriel Croswell som legger til at turistsesongen ikke er over enda.

– Hit kommer fortsatt mange folk fra flere forskjellige land, - spesielt mange fra Tyskland, Danmark, Nederland, Storbritannia, Polen og Russland. Nå, når sommeren er på hell, begynner også ulike firma å booke sine ‘Fall Kick

MODERAT. Frafjord Sup og Kayak har hatt en god økning fra i fjor, men sier det tar tid å bygge opp et nytt tilbud.

Off ’ med teambuilding, smiler han og oppfordrer virksomheter til å ta kontakt.

Dette året har Frafjord Sup og Kayak også arrangert Sup-kurs for nybegynnere både på Melsvatnet og i Perlå. Det siste kurset arrangeres i Perlå 6. september.

– Folk kan melde seg via Facebook, eller bare stille opp. Vi har utstyret og det som trengs, er oppfordringen fra Croswell.

Pilene opp for Byrkjedalstunet – Det har kokt her oppe i sommer, spesielt i juli, men også i august, forteller salgssjef Monica Regine Waldemar ved Byrkjedalstunet.

Totalt har de hatt cruisegjester fra 52 forskjellige skip på besøk denne sommeren. Cruiseturistene ankommer i buss fra Stavanger, får lapper og kaffe i Gloppehallen og en handlerunde i lysbutikken, der de ifølge Waldemar handler godt.

CRUISETURISTENE LEGGER IGJEN MYE. – Cruiseturistene legger igjen mye og er verdifulle for oss, sier hun med henblikk på diskusjoner oppigjennom der det blant annet har vært hevdet

at denne gruppen i for liten grad kaster av seg.

– Vi ser at de legger igjen viktige bidrag, sier hun.

OPP OGSÅ FRA 2016. Ifølge tallene per juli kan Byrkjedalstunet vise til en økning på 15 prosent fra i fjor.

– Noe vi regnet med. Fjoråret med stengt vei, var spesielt. Men sammenlikner vi med året før, har vi en økning på 10 prosent, noe vi er fornøyd med, sier hun.

Allerede nå har de mottatt flere overnattingsbestillinger for neste vår og sommer.

– Mange bestiller tidlig, men vi opplever også mange drop ins.

Folk vet om oss og ringer samme dag, eller bare kommer innom.

Som regel går det bra.

NÅ JOBBES DET MOT JUL. Kursog konferansedelen begynner å ta seg opp igjen, og selv jobber Waldemar nå mye med julebordsbestillinger.

– Allerede?

– De store firmaene er tidlig ute.

Det må man også være skal man få Gloppehallen.

11

REISELIV

Flere cruiseturister velger Gjesdal ”Lett å være enig med utlendinger på tur i Gjesdal”, skriver varaordfører Henry Tendenes på sin Facebookside etter at han en ettermiddag i juli var bussjåfør for cruiseturister på besøk i Gjesdal.

FØRSTE STOPP er Røyrdalen med utsikt over fjorden og Dirdal. Foto: Henry Tendenes

BYRKJEDALSTUNET er et naturlig stopp for cruisturistene på besøk i Gjesdal. Foto: Henry Tendenes

”Wonderful! Impressive! Beeindruckend!

Erstaunlich! Incroyable! Sorprendente!” var ord som gikk igjen da turistene fikk se Oltedal, Dirdal, Byrkjedal og Gloppedalsura. ”Kjekt at fungerende ordfører kunne være sjåfør for disse en sen sommerkveld”, konkluderer Tendenes.

reisemål, og Kjell Haaland i Frafjord Bilrute AS, frakter flere av dem tur/retur Byrkjedal på fylkesveg 45.

FRAFJORD BILRUTE KJØRER.

GLOPPEDALSURA, en betydelig severdighet i Gjesdal kommune, som nå er i ferd med å jobbe mer målrettet med turismen.

I løpet av sommeren har Stavanger, ifølge Stavanger Aftenblad, tatt imot over hundre cruiseskip. De fleste av dem har over tusen gjester ombord, klare for å se og oppleve noe av det Rogaland har å by på. Noen av disse velger Gjesdal som

OLTEDAL, DIRDAL OG BYRKJEDAL. – Vi stopper i

Røyrdalen der vi har utsikt over fjorden og kjører også innom Gloppdalen, forteller han til Gjesdalbuen. Det lokale busselskapet får oppdragene fra Boreal.

– Det er de som har hovedkjøringen for cruisebåtene i år, fortsetter han.

– Når de ikke greier å stille med egne busser, ringer de til oss eller andre, legger han til.

MED HUD OG HÅR 5161 51610009 0009

AMFI 2 etg.

12

5161 9070

ÅLGÅRD

BOLIGUTBYGGING

BYGGESTART 2019:

OPP MOT 200 BOLIGER I KODLIDALEN

ØSTER HUS ved Njål Østerhus på befaring i Kodlidalen sammen med ordfører Frode Fjeldsbø. Faksimile: Stavanger Aftenblad OPP MOT 200 BOENHETER er planlagt i Kodlidalen, der flere utbyggere ønskes velkommen.

Ill.: Link Arkitekter

– Det er et klart politisk mål at lokale byggefirma skal få komme til som utbyggere, sier ordfører Frode Fjeldsbø i forbindelse med utbyggingen av Kodlidalen på Ålgård som mest sannsynlig starter neste sommer.

U

ttalelsen står i Aftenbladet i begynnelsen av august, noen dager før oppstarten av den nye tunnelen som nå anlegges gjennom Husafjell til Kodlidalen. Tunnelen skal etter planen være ferdig til nyttår og deretter benyttes i forbindelse med byggearbeidene på Solås skole og boligfeltet i Kodlidalen. Det skriver kommunen på sine nettsider.

ØSTER HUS GIR TYNGDE.

– Gjesdal kommune har i flere år hatt ambisjoner om å etablere et godt boligtilbud for førstegangsetablerere og hensiktsmessige boliger for eldre, og satsingen i Kodlidalen er et resultat av samarbeidet mellom kommunen og Øster Hus, oppgir ordføreren som

understreker at Øster Hus sin medvirkning gir både trykk og tyngde til prosjektet. I tillegg fordeles risikoen.

I intensjonsavtalen mellom de to er området fordelt 50/50 mellom dem.

– Vi ønsker å åpne opp for at andre aktører kan komme inn. Det ideelle vil være at vi begge kan gå ned fra å eie 50 prosent til 35 prosent, slik at de resterende 30 prosentene er åpne for andre aktører, uttaler de to partene.

PROSJEKTKONKURRANSE. Mens Øster Hus vil operere på tradisjonelt vis, har kommunen et eget konsept for sin del av tomten og skal både arrangere prosjektkonkurranse og åpne opp for lokale byggefirma.

– Øster Hus er en stor aktør som opererer i mange kommuner. Mindre aktører har ikke en sjanse til å ta et slikt

felt helt alene, men kan klare en mindre del, sier ordføreren.

Noen av eneboligtomtene vil bli solgt direkte til private slik at de kan bygge eget hus med det selskapet de selv måtte velge. Boligfeltet vil dessuten bli sammensatt:

VARIERT BOLIGTILBUD. – Det blir et variert tilbud fra forskjellige aktører, sier Njål Østerhus, konsernsjef i Øster Hus til Aftenbladet.

Den formelle politiske godkjenningen av prosjektet gjenstår. Til det sier ordfører Fjeldsbø følgende: – Det vil skje i første anledning etter sommerferien, men jeg har vært i dialog med andre politikere gjennom prosessen og er trygg på at dette får sin politiske godkjenning. Det er å realisere et politisk ønske som har ligget der lenge.

13

JADARHUS har fortsatt store utbyggingsprosjekter i tilknytning til Solbakkane og kommer ifølge adm. dir. Rune Hatlestad av den grunn ikke til å gå inn i Kodlidalen.

Foto: Jadarhus

Rune Hatlestad, adm. dir. i Jadarhus.

Utbyggere om Kodlidalen Aalgaard Bygg er interessert i Kodlidalen, mens Jadarhus foreløpig har nok med sine nåværende prosjekter på Ålgård.

A

algaard Bygg, en av de lokale boligbyggerne, ser på Kodlidalen som et interessant utbyggingsområde. Til I Gjesdal sier daglig leder Svein Olav Aalgaard: – Vi er absolutt interessert i å kunne tilby boliger for salg også i Kodlidalen.

Jo flere aktører som retter øynene mot Ålgård og Gjesdal, jo større blir tilbudet.

POSITIVT AT ØSTER HUS INVESTERER. Han ser utelukkende positivt

på at regionens største boligbygger nå investerer i gjesdalmarkedet: – Det vil i neste omgang kunne føre til økt attraktivitet og dermed også økt tilflytting til kommunen, påpeker han.

EN GAMECHANGER. Aalgaard

Bygg har de siste årene satt opp flere boliger i nabokommunene til Gjesdal.

– Vi har solgt mange boliger til folk som flytter hit til regionen. Disse kunne like gjerne ha bosatt seg på Ålgård om 14

tilbudet hadde vært tilstede, påpeker han og understreker: – Jeg håper og tror vi får se gode boligprosjekter på markedet i Gjesdal både fra Kodlidalen, Solbakkane, sentrum og Midtfjell i årene fremover.

Det vil bli en gamechanger for Gjesdal.

Hatlestad framhever også valget av indre trasé på E39 som et positivt bidrag i denne sammenheng: – Trafikken mellom Sandnes og Ålgård er til tider svært utfordrende.

Den nye traseen vil gi et helt annet trafikkbilde, noe som er positivt, mener han.

JADARHUS OPTIMISTISKE.

Jadarhus, som fortsatt har et felt D som skal utvikles i Solbakkane-området, med hele 350 nye boliger, tenker ikke å engasjere seg i Kodlidalen.

– Vi har så vidt mange boliger igjen på våre felt på Ålgård at vi ikke går inn i noe nytt nå, sier administrerende direktør Rune Hatlestad til I Gjesdal.

HAR GITT VEKST. Etter tider med oljekrise og negativ vekst i kommunen, tror han trenden er i ferd med å snu: – Våre kunder kommer i stor grad utenfra og har allerede bidratt til vekst, sier han, noe som også kommer til å skje videre.

AALGAARD BYGG ved Svein Olav Aalgaard er derimot svært interessert i det nye utbyggingsområdet på Ålgård.

BOLIGUTBYGGING

STØRRE TILBUD GIR STØRRE INTERESSE – Vi har lenge poengtert at det å kunne tilby flere forskjellige boligfelt samtidig vil trekke flere folk til Ålgård.

D

et sier Kjell Fjeldheim i Midtfjell Utviklingsselskap som gleder seg over at utbyggingen i Kodlidalen nå er nært forestående og som ikke er fremmed for at denne vil kunne være interessant også for deres eller deres aksjonærers del.

– Kodlidalen er et spennende prosjekt. Vi har aktører hos oss som bygger hus, påpeker han.

SKYNDER SEG LANGSOMT. Når

det gjelder Midtfjell, vil det imidlertid gå noe mer tid før gravemaskinene er klare til å gå i gang.

– For inntil tre år siden ble det bygget rundt 100 nye boliger i året her på Ålgård. Nå bygges bare en tredjedel av dette. Det vil ta tid før markedet tar seg opp igjen, noe som gjør at vi velger å bruke noen år framover på å legge

grunnlaget for en best mulig oppstart.

Vi har anledning til å ligge på været, fastslår han.

INDRE TRASÉ EN GLADMELDING. Meldingen i begynnelsen

av august om at statsråd Solvik-Olsen går for indre trasé når det gjelder E39, mener han er av stor betydning i denne sammenheng: – En firefelts motorvei fram til broa på Skurve vil helt klart gjøre det lettere for folk å velge Ålgård og Gjesdal. Det har vært en hemsko for oss at folk først og fremst snakker om rundkjøringer og kø når de snakker om Ålgård.

TROR TILFLYTTERNE VELGER MIDTFJELL. Han tror at Midtfjell

vil foretrekkes av innflytterne, mens Kodlidalen i større grad vil preges av gjesdalbuene selv.

– Det har vist seg at JUS og Rossåsen, som ligger i samme område som Midtfjell, i stor grad er blitt valgt av tilflytterne. Det samme tror jeg vil skje med Midtfjell, sier han.

ØKT AKTIVITET TJENER ALLE.

At Gjesdal kommune og Ålgård nå har flere områder å tilby, både Kodlidalen,

PRODUKSJON AV AVANSERTE PRODUKTER www.msas.no

Ett kontaktpunkt Ett verksted En faktura En dokumentpakke

KJELL FJELDHEIM i Midtfjell Utviklingsselskap sier de lenge har poengtert at å kunne tilby flere forskjellige boligfelt samtidig vil trekke flere folk til Ålgård.

sentrum og Midtfjell, tror han vil øke attraktiviteten for dem alle.

– Å få store aktører som Øster Hus på banen, trekker helt klart i positiv retning. Etter vårt syn er alt som kan skape blest og liv og oppmerksomhet rundt Ålgård og Gjesdal positivt for oss som holder på med dette.

BLINKFESTIVALEN TELLER OGSÅ. Fjeldheim løfter også fram

Blinkfestivalen i denne sammenheng: – Selv om de lokale dominerer, kommer en god del tilreisende som alle ser den store forandringen som foregår i Ålgård. Fra første året å komme til et sentrum nærmest som en anleggsplass til nå å finne samme sted i en helt annen forfatning, - med restaurant og det hele, har betydning. Det er jeg ikke i tvil om.

RØRINSPEKSJON, SLAMTØMMING OG SPYLING AV TETTE AVLØP KONTAKT OSS PÅ TLF. 916 13 405

15

TEMA: ET LANDBRUK I ENDRING Årets tørkesommer er et tydelig bevis på at klimaet i aller høyeste grad er en viktig endringsfaktor i landbruket. Vi har likevel valgt å fokusere også på andre endringsaspekter ved landbruket i dette nummeret av I Gjesdal.

Alt med lokale aktører som utgangspunkt, selvsagt.

KRONIKK

Aldri har landbruket hatt større behov for nyskaparen.

Dersom me framleis skal ha som mål at landbruket skal vera med og skapa levande lokalsamfunn, busetnad og aktiv ressursutnytting over heile landet, treng me desperat til heilt nye tankar og grep.

Dag Jørund Lønning Rektor for bygdeutvikling ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, Bryne

Dag Jørund Lønning er professor i nyskapning og aktiv i landbruksdebatten, spesielt når det kommer til innovasjon og nyskaping, nye metoder og nye innfallsvinkler. I fjor ga han blant annet ut «Jordboka», om å fange karbon og bedre klimaet ved å bygge opp ødelagt matjord.

16

Den norske bonden er i den absolutte verdstoppen når det gjeld å ta i bruk ny teknologi. Det er ei kolossal tru på teknologiske vedunder, og ei veldig vilje til å ta dei i bruk. Den nye maskinen gjer at arbeidet blir enno litt meir lettvint, men behovet for menneskehender blir tilsvarande redusert. Det er dette heile den moderne landbrukshistoria har handla om. Foredlingsleddet får rikeleg tilgang på rimeleg råstoff, forbrukaren fleire og billegare produkt. Alt medan talet på bønder berre fell og fell.

DET ER FOR FÅ BØNDER ATT Avviklinga har alt gått for langt.

Det er for få bønder att. Ikkje minst langs kysten vår, der store område held på å gro igjen. Dette skjer midt i dei fremste satsingsområda for både bioøkonomi og reiseliv i landet. Men bonden står utanfor denne verdiskapinga, grunna rådande snevre forståingar av kva landbruk er og skal vera. Når

måleeiningane for «godt landbruk» er arealstorleik, volum og vekt, fell den vesle fjordgarden ut. Kystbonde etter kystbonde legg ned, fordi ein kjenner på å ikkje strekka til.

Nyskaping er å reia grunnen for retningsendring. Nyskaping handlar om menneskeleg kreativitet og tankekraft, om evne til å sjå bortanfor dei etablerte sanningane. Det er å utfordra desse, å våga å tenkja heilt annleis. Framfor å la seg styra blindt av teknologiutvikling og marknadskrefter, er nyskaparen den som bevegar verda. Nyskaparen er premissleverandør, det er ho som koplar ressursar på nye måtar, ho som går på tvers av sektorar og set saman det som før var avskilt, ho som evnar å sjå at ein kan koma lenger ved å ta andre vegar gjennom eit landskap enn den grå vegen «alle» synest å gå.

BYGDENÆRING NUMMER EIN BLIR UTFORDRA FRÅ BYEN. Alternativet til å vera ein verdiskapar,

20 Sier de fleste 26 Roboten ga GALSKAP:

REVOLUSJON:

om nybygget

ny hverdag

er å bli verdiskapt. Med andre ord, dersom ikkje me i landbruket aktivt arbeider fram nye idear og praksisar for alternativ bruk av garden, molda og landbruksareala, kjem andre til å gjera det i staden.

Og det er nettopp dette som no er i ferd med å skje. Der det erkekonservative industrilandbruket opplever produktivitetsstopp, avlingsfall og skaper den eine miljøkrisa etter den andre, har heilt nye og kreative krefter kasta sine auge på molda. Det som skulle vera bygdenæring nummer ein, blir, av alle ting, utfordra frå byen og bynære område. Innanfor det urbane, har mold blitt noko av det mest «trendy» og spennande ein kan halda på med. Langt over 800 millionar menneske er no involverte i parsellhagedrift, og talet berre stig.

Me snakkar i praksis om millionar av mål med høgproduktivt, og i all hovudsak miljøvennleg landbruk.

GARDEN OG MOLDA SOM MANGFALD OG FELLESSKAP. Fleire og fleire historier tikkar inn frå heile verda om korleis nye grupper menneske er i ferd med å oppdaga molda og garden som kjelde både til trygg og giftfri mat, og som arena for nye fellesskap mellom menneske og mellom menneske og natur. Landbruk er mat, folkehelse, samvær, identitet, kulturarv, naturforvalting. Lista blir stadig lenger ettersom nye blikk gir nye perspektiv og idear. Tradisjonelle og snevre skilje mellom «forbrukar» på

32 I utvikling MASKINER:

med bonden

den eine sida og «produsent» på den andre, blir sprengte ettersom den som dyrkar og den som et søkjer direkte saman.

PRODUKTIVE BØNDER. Eg har møtt det som kan vera verdas økonomisk mest produktive bønder. På eit småbruk på under 40 mål lønar dei sju fulltidstilsette og produserer og sel grønsaker for nærare 9 millionar kroner.

Og det utan å pløya, sprøyta, gjødsla eller luka. Innsatsfaktorane består av ein småtraktor, nokre trillebårer og engasjerte menneske.

Løyndomen? Å spela på lag med det uhyre produktive livet i molda, det som gjer naturen til verdas desidert mest vellukka gartnar og jordbrukar.

Eg har kome langt tettare på det

34 Utfordrende SAUEDRIFT:

i dag

regenerative landbruket, det som aktivt legg til rette for å henta ned CO2 og lagra den som karbon i molda. Ikkje berre kan dette visa seg å bli det mest effektive av alle klimatiltak, det fører og til ein eksplosjon av liv og fruktbarheit i molda. Fordi karbon er grunnlaget for alt levande. Resultat: Klimaet vinn, bonden vinn, den som skal eta maten vinn, notida og framtida vinn.

Desse bøndene er i ferd med å utvikla det høgproduktive og klimapositive framtidslandbruket.

Suksessfaktorane er ikkje gardsstorleik og volum, men menneske, kreativitet og reell evne til å spela på lag med natur. Då snakkar me verkeleg retningsendring, då snakkar me nyskaping.

DERSOM IKKJE ME I LANDBRUKET AKTIVT ARBEIDER FRAM NYE IDEAR OG PRAKSISAR FOR ALTERNATIV BRUK AV GARDEN, MOLDA OG LANDBRUKSAREALA, KJEM ANDRE TIL Å GJERA DET I STADEN. 17

SAUEBONDE PÅ SI De to må ikke drive med sau. De må ikke sette av en måned til lemming om våren, ei heller til sauesanking om høsten. De må ikke spekulere i om de burde ha gjødslet mer eller om ugresset kunne ha blitt fjernet mer effektivt.

Men – de gjør det likevel.

H

vorfor? Mye fordi Thor-André Fredheim er satt til å forvalte jorda på dette småbruket i Dirdal som ble anlagt av Alma og Tobias for snart over 100 år siden. Det forteller Hilde Elin Østerhus, som opprinnelig er fra Ryfylke, men som etter endt utdanning som agrotekniker husdyr og ulike jobber på Østlandet etterhvert ble ansatt som rådgiver i det som da het Gilde Agro, i dag Nortura. Da møtte hun dirdølen Thor-André og slo seg sammen med ham. I dag har paret to gutter på ni og seks år og driver småbruk i Dirdal: 47 mål dyrka mark, 28 mål leiejord, 100 vinterfôra sauer, høner, tre katter, en hund og en kanin.

Yngstegutten passer på at alle dyra blir nevnt.

JOBBER OGSÅ UTENOM GÅRDEN.

SAUER OG LAM OMGJØR UTMARK OG FJELLBEITE TIL KJØTT, EN FANTASTISK RESSURSUTNYTTER VI ALLE BØR VÆRE STOLTE AV, SOM BOR SÅ TETT PÅ NATUREN SOM HER I GJESDAL. HILDE ELIN ØSTERHUS sammen med kopplammet Racer på jordet utenfor småbruket i Dirdal som hun driver sammen med Thor-André Fredheim.

18

Thor-André jobber 80 prosent som landbruksvikar, mens hun har en femti prosent stilling som rådgiver i Nortura.

– Vi er derfor ikke avhengige av inntekten fra sauene, sier hun forklarende.

– Men vi vil jo gjerne drive lønnsomt.

Sommerens tørke gjorde at førsteslåtten kun utgjorde 39 prosent av den mengden de vanligvis slår.

– På andreslåtten fikk vi heldigvis berget 71 prosent av normalmengden, og vi kan også gjøre noen justeringer med hensyn til høstbeitingen, slik at vi kan ta noe av tredjeslåtten også, sier hun.

– Tørken har fått store konsekvenser for

TEMA

NYTT SAUEFJØS i tre ble satt opp på gården i 2008.

mange, men for oss, som ikke er direkte avhengig av inntektene fra sauene, er det ikke i samme grad avgjørende. Jeg tenker mest på de som har investert mye og som har store saueflokker, mange melkekyr eller kjøttfe. Å mangle fôr til dyrene, er en svært vanskelig situasjon å havne i. Når det i tillegg er overproduksjon av både sau og gris med påfølgende reduserte inntekter av den grunn, er det for mange en svært krevende situasjon.

OVERPRODUKSJON OG REDUSERTE PRISER. Slakteprisene

er allerede på nedadgående på grunn av overproduksjon av lammekjøtt og sauekjøtt, - og det før de store sauefjøsene fullt ut har kommet opp i forventet produksjon. Det gjør ikke bildet bedre.

Hun forteller at Nortura har utviklet flere nye produkter for å få opp salget, men at de ikke kan gjøre annet enn å legge disse fram for butikkene.

– Det er de tre store matvarekjedene som avgjør hva som skal selges, sier hun en tanke oppgitt.

– Noe som betyr at veldig mange butikker ikke får inn lammekjøttvariantene til sine ferskvare- og kjøledisker.

– Etterspør lam, er hennes anbefaling.

Sauer og lam omgjør utmark og fjellbeite til kjøtt, en fantastisk ressursutnytter vi alle bør være stolte av, som bor så tett på naturen som her i Gjesdal. Noen tror at sauen ikke kan spises. Men det er ikke riktig. Den trenger bare noe lengre tilberedningstid.

PRØV HVERDAGSLAM! Hun

ET LANDBRUK I ENDRING

MED KRAFTFÔR i bøttene på vei til sauene som holder til langs fjellsiden ved bruket.

anbefaler å prøve produktserien ”Hverdagslam” – der blant annet kebabkjøtt inngår som en av flere varianter.

– Kjempegodt – og enkelt!

Selv om det er Thor-André som har hovedansvaret for saueflokken på bruket i Dirdal, er Hilde Elin absolutt både engasjert og delaktig.

– Hun er helseminister, smiler han på vei ut døra.

– Og vedlikeholdssjef.

– Vi tar alle beslutninger i driften sammen, og deler på oppturene og utfordringene, sier hun og skryter av landbruksmiljøet i Gjesdal som også har såpass mange damer i front.

– Vi etablerte blant annet ”Sauegruppa” i 2012. Damer som driver med sau, enten i stor eller mindre målestokk.

Akkurat nå er vi vel ni stykker som møtes 6-8 ganger i året både til sosialt og faglig påfyll.

Fôring har vært det tema, gjødsling, parforhold og gårdsdrift.

– Jeg liker også veldig godt de gangene vi gjør noe praktisk, som da vi trente på å benytte motorsag. Det var både kjekt og lærerikt.

FORSKJELLIGE KULTURER. Mens sauebonden helst snakker om slaktevekt og indekser og ikke vil inn på dekningsbidrag og totalregnskap, er grisebøndene i langt større grad opptatt av økonomi og resultater, er hennes erfaring. Kulturen er forskjellig alt etter hva man driver med.

– En sauebonde kan snakke i et kvarter om én sau, - noe som er helt fremmed for grisebonden. Sauebonden

er i mye større grad individfokusert, mens grisebonden er mer volumfokusert, oppgir hun.

Småbruket i Dirdal er ett av 119 som driver med sau her i kommunen, - dette ifølge tall fra Gjesdal kommune. Ifølge disse er antall vinterfôra sau de siste fem årene blitt redusert med 1.000, noe som gir et totalt antall sauer på 12.000. 100 av disse tilhører småbruket i Dirdal, der det nok kommer til å bli drevet med sau i lange tider ennå.

– Om ikke hadde vi ikke bodd her, sier hun enkelt.

NED 11,50 PER KILO – Vi har tapt 11,50 kr per kilo de siste tre åra, noe som lett utgjør 345 kr i tapte inntekter per sau som går til slakt, påpeker Hilde Elin.

Normal slaktevekt på sau er om lag 30 kilo.

– Tallene viser prisene i noen få utvalgte toppuker. Mange slakter sauene i andre uker og kan i verste fall ende opp med en slaktepris helt ned på 3 kr per kilo.

2013 2014 2015 2016 2017

kr per kg kr 17,00 kr 17,50 kr 18,00 kr 15,50 kr 6,50

(Kilde: Nortura)

19

Vil øke profesjonaliteten

TID MED DYRA. – Nøkkelen ligger i å bruke tid med dyra, spesielt i kritiske faser. er bonde Trond Vidar Berges erfaring. Foto: May-Linda Schjølberg

20

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

i norsk storfeproduksjon Storfebonde Trond Vidar Berge på Nordåsen gård i Gjesdal har allerede en ammekubesetning langt over gjennomsnittet. Nå bygger han nytt fjøs for til sammen 110 ammekyr.

N

oe som av mange i bransjen karakteriseres som “galskap”.

En norsk gjennomsnittbesetning ligger på rundt 25.

“AVL ER GØY”. Da han sammen med kona Ruth Birgitte kjøpte Nordåsen gård i Gjesdal for snart fem år siden, var det 40 ammekyr på garden, de fleste krysninger med Charolais. I dag er besetningen doblet og vel så det. Målet er å runde 100, et mål som er like rundt hjørnet.

– Jeg måtte bestemme meg om jeg skulle jobbe videre med franske Charolais, eller gå for Angus.

Med såpass god tilgang på utmarksbeite som vi har her på gården, ville nok mange ha valgt det siste.

Men jeg landet på Charolais.

I dag har han en skikkelig kvalitetsflokk og er “Godkjent Aktiv Avlsbesetning “ for Charlois. Og nå kommer snart også Angus-dyrene til Nordåsen.

– Avl er gøy. Neste år kommer det første Anguskyrne. Målet er avlsbesetning på Angus innen to år, sier han.

Den framoverlente bonden befinner seg i et landskap der underskudd på norsk storfekjøtt er vedvarende og dels økende, og der det er et uttalt nasjonalt mål at ammekupopulasjonen skal økes med over 4.500 mordyr i året. Gjesdal-bonden gjør jammen sitt.

MÅ PROFESJONALISERES. Ifølge Berge, som både er styreleder i foreningen Norsk Charolais og aktivt medlem i TYR, interesseorganisasjonen for norske storfeprodusenter, er norsk ammekuproduksjon i for stor grad preget av at mange driver med dette “på si”.

– Mest fordi det er ansett å være en relativt lite krevende produksjon sammenliknet med melkeproduksjon. Etter mitt syn må vi øke det generelle kompetansenivået. Et godt «management” er nøkkelen til gode resultater, noe som igjen gir bedre 21

DET NYE AMMEKUFJØSET (fremst i bildet), som er meget stort i sitt slag, er i ferd med å ta form på Nordåsen gård i Gjesdal. Foto: Trond Vidar Berge

økonomi for bonden, er hans erfaring.

Den rådende oppfatningen er at det blir for mye uro både blant kyr og kalver dersom besetningene blir for store. Trond Vidar Berge har imidlertid helt siden han overtok Nordåsen gård jobbet svært bevisst med hvordan han og folk med ham skal omgås dyrene og merker liten forskjell om det er 40 eller 80 mordyr i beite.

SAMSPILLET MED DYRENE.

– Nøkkelen ligger i å bruke tid med dyra.

Det gjelder å være konsekvent. Bygge opp tillit og spille på lag med dyrene. Hos oss er det for eksempel forbudt å jage dem, men heller få dyrene til å komme til oss, forteller han.

22

Kraftforbøtte, jevnlig klipping og mye kos er en god vei til tillitsfulle dyr.

– Målet er å tilby markedet så gode avlsdyr som mulig, - rolige og funksjonelle dyr. Okser på 1200 kilo bør være vant med mye håndtering. En sky og uforutsigbar avlsokse hører hjemme i slaktekroken. Det samme gjelder for kyrne, mener han og legger til: – Jeg har erfart at det viktigste er å investere tid med dyrene i kritiske faser.

Det gjelder å knytte bånd til dyrene slik at de blir trygge. Gjør man ting riktig er det ikke problem å ha mange dyr.

STOR INVESTERING. Innovasjon Norge, som har gitt Berge 1,2 millioner i støtte til nytt ammekufjøs, har allerede forespurt ham om de kan benytte det

som visningsfjøs. Det er ikke bonden imot: – Kan vi inspirere andre, er ingenting bedre, er hans utgangspunkt.

Den opprinnelige totalkalkylen på fjøset var på 8 millioner kroner, en pris han har fått ned til 6,7 millioner.

– Jeg har blant annet fått felle en lerkeskog hos naboen. Det blir kledningen til det nye fjøset, smiler han og legger til: – Kortreist og bærekraftig.

Han innrømmer at det nye fjøset på 2024 kvadratmeter også er et resultat av norsk landbrukspolitikk.

– Vi må tenke dekningsbidrag per ku. Å bygge nytt, koster. Inntektene er det dyra som gir. Det sier seg selv at et visst antall dyr må til om satsingen skal bli lønnsom.

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

FORMEL til sau og lam

Drøy grovfôret med FORMEL Sau Intensiv • FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau • Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett til oppfôring før lemming

Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne lam VI MÅ TENKE DEKNINGSBIDRAG PER KU. Å BYGGE NYTT, KOSTER. INNTEKTENE ER DET DYRA SOM GIR. DET SIER SEG SELV AT ET VISST ANTALL DYR MÅ TIL OM SATSINGEN SKAL BLI LØNNSOM. Trond Vidar Berge, bonde

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust • Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust.

Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har spørsmål om fôring.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640 23

EN SAUEFLOKK på 85 vinterfôra sauer hører også til på garden, et antall som er blitt redusert siden Berge overtok for fem år siden. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

JEG HAR ERFART AT DET VIKTIGSTE ER Å INVESTERE TID MED DYRENE I KRITISKE FASER. DET GJELDER Å KNYTTE BÅND TIL DYRENE SLIK AT DE BLIR TRYGGE. GJØR MAN TING RIKTIG ER DET IKKE PROBLEM Å HA MANGE DYR. Trond Vidar Berge, bonde

24

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

OG STOR INNSATS.

Idet I Gjesdal svinger inn på tunet hos den arbeidsomme bonden en morgen i slutten av juli er han i full gang med å losse innredningselementene til det nye fjøset fra Håkull-traileren som står foran det gamle fjøset.

– Fransk innredning til franske kyr, smiler han bredt før han understreker at kvalitet og funksjonalitet ligger til grunn for type innredning.

Det går imidlertid noe tid før innredningen kan settes opp. En lang vinter forsinket byggestart, noe som gjør at han tidligst i september kan begynne med reisverket. Nå er det betongarbeidene som gjelder.

– I februar lå snøen fortsatt meterhøy her oppe, beskriver han.

Noe som gjorde at han måtte vente til langt uti mars før han kunne tilkalle entreprenørene, som på det tidspunktet ikke bare fikk telefon fra Berge. Flere med ham hadde ventet på at telen i jorda skulle gi slipp. Det ble derfor mer

NORDÅSEN GÅRD Beliggenhet: Nordås i Gjesdal kommune, 250 m.o.h., ved enden av en 4,2 km lang grusvei opp av Kyllingstad langs E39 14 km sør for Ålgård Jord: 7300 dekar, hvorav 4.320 eget. Beitene strekker seg oppover til over 400 m.o.h.

Vilt: På eiendommen er det både hjort, elg, rådyr, kongeørn og småørret i vatnene. I fjellene over gården har unge kongeørner sin overvintringsplass Dyrka mark: 240 dekar Kulturbeite: Ca. 1050 dekar Utmarksbeite (avgjerdet): ca 1800 dekar Produksjon: Slaktegris, NKS-sau, Charolais kjøttfe

DEN NYE FJØSINNREDNINGEN kom den dagen I Gjesdal var på besøk. Her er Trond Vidar Berge i ferd med lossingen av innredningen. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

egeninnsats i starten enn han hadde sett for seg. Den tidligere tømmermannen har selvsagt også vanskelig med å ikke engasjere seg i byggearbeidene.

– Jeg er fortsatt tryggere som tømmermann enn som bonde, selv om læringskurven de siste årene har vært enorm, smiler han.

Nå går imidlertid arbeidet rette veien. Dagene strekkes så langt det lar seg gjøre. Som regel er han i gang rundt fem på morgenkvisten og holder det gående til langt utover kvelden.

OGSÅ GRIS OG SAU. Garden på Nordåsen er på 4320 mål. I 2014, da ekteparet Berge overtok, bestod den av 720 griser, rundt 40 ammekyr og 125 vinterfôra sauer. I dag er antall slaktegris økt til rundt 1200 og ammekyrne til i overkant av 80. Saueflokken er imidlertid blitt redusert til 85.

– Økonomien i saueholdet er ikke den beste. Men den viktigste årsaken til at vi reduserer denne delen av driften er at vi i større grad satser på storfe.

For meg ligger mye av gleden i å følge dyrene, - og oppdra dem.

Berge er lidenskapelig opptatt av avlsarbeid. En fjør i hatten dette året er at en av kalvene på gården har blitt plukket ut blant 300 Charolais

oksekalver som én av 25, til Staur Teststasjon for kjøttfeavl på Østlandet. “NC Norseman P” kom gjennom nåløyet og er uttatt til såkalt fenotypetest Staur 18/19.

– Det blir spennende å se hvordan vår kalv gjør det sammenliknet med andre i likt miljø, sier han ivrig.

SOMMERTØRKEN. Når vi spør Trond Vidar hvordan han har opplevd denne sommerens tørke med tanke på fôrsituasjonen, sier han rolig: – I fjor regnet jordene nærmest bort og vi måtte finne fôringsalternativer. Disse erfaringene gjør jeg nytte av også i år.

Han innrømmer at dette selvsagt sliter på marginene og at det på sikt ikke er lønnsomt å måtte benytte større rasjoner kraftfôr og andre fôringsalternativer. Grovfôret fra egne jorder utgjør selve grunnstammen i fôrrasjonene.

– Rent historisk får vi ikke tørke neste år.

Men akkurat i dag drypper det litt på Nordåsen gård, ikke mye, men skylaget ligger lavt fra morgenen av idet bonden, som i dag er alene på garden, haster videre. Oppgavene står i kø.

25

”En gård driver du ikke Og du må jakte på de

Med melkerobot og ombygd fjøs bruker Gudmund Edland i dag bare to timer på et arbeid som tidligere tok åtte timer. – En revolusjon, fastslår bonden som overtok farsgarden på Gjesdal-siden av kommunegrensen til Time i 2013.

T

errenget som åpenbarer seg idet man tar av til høyre i retning Kverneland på veien fra Ålgård mot Undheim, ligger som i bølger på begge sider av veien, og fjell står som kulisser bak den rødmalte fjøsbygningen idet vi kjører inn på gårdstunet.

Gudmund Edland og familien har nettopp kommet hjem etter en drøy ferieuke i Sverige.

– Det er jo fascinerende..., nærmest utbryter han.

– En onsdag morgen i Sverige går jeg inn på

26

nettet for å legge inn bestilling på kunstgjødsel.

Da jeg tar en telefon til Felleskjøpet senere på dagen for å forsikre meg om at alt er i orden, har de allerede full kontroll på bestillingen og kan fortelle meg at de venter inn en last til Sirevåg havn samme kveld. Jeg fikk kunstgjødsel levert direkte fra båten. Imponerende...

Det sies at de teknologiske framskrittene i landbruket de siste tiårene langt overgår de i industrien, noe både dette og melkeroboten er gode eksempler på.

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

på plikt. Du må ha lyst. effektive løsningene.”

27

VIL LEVE AV GÅRDEN ALENE. Melkeproduksjon er kjernevirksomheten på grensegarden i Gjesdal. Med innleide kvoter har Gudmund Edland i dag rundt 340.000 liter i kvote. For fem år siden var tallet 240.000.

– Skulle vi først ta over gården, var det et mål at jeg skulle kunne leve av gårdsdriften og ikke måtte jobbe ved siden av, sier han forklarende.

Spørsmålet var om det ville la seg gjøre. Å bygge nytt, er kostbart. Han anslår i deres tilfelle, - en totalkostnad på i overkant av åtte millioner kroner.

– Noe jeg ikke vet om vi hadde klart.

Det skulle imidlertid vise seg at ny driftsbygning ikke var en nødvendig forutsetning for en mer effektiv drift på garden som nå drives i tredje generasjon.

Gode kolleger styrte ham mot en løsning til under halve prisen.

LOKAL OG REVOLUSJONERENDE FJØSLØSNING. – Vi har lett for å tenke at vi må reise langt, helst utenlands og gjerne på store messer for å finne de nye ideene, men ofte ligger de nærmere oss enn vi tror, smiler han.

I dette tilfellet fantes løsningen bare en liten kjøretur fra eget gårdstun til et annet i kommunen, der bøndene Torodd og Hildegunn Mydland hadde lagt om fra bås- til løsdriftsfjøs uten å bygge nytt, men ved å bygge om det eksisterende fjøset.

– De hadde selv utarbeidet løsningen der melkeroboten står i et eget tilbygg,

GUDMUND EDLAND melkebonde i Gjesdal.

28

KVIGENE har det fint ute på beite denne dagen, - og nyter solvarmen.

og det gamle fjøset er lagt om til løsdrift.

Jeg så det med en gang at slik kunne også vi gjøre det, forteller han.

– Hva med kostnadene?

– Under halvparten av hva det ville ha kostet om vi skulle ha bygget nytt.

Med melkeroboten ble totalkostnaden rundt 3,5 millioner.

NÅR DEN HALVE HÅBUEN VÅKNER. Det var ikke noe å vente på. Velvilje fra kommunens side, gode samarbeidspartnere og et pågangsmot utenom det vanlige gjorde at fjøsombyggingen på Lyngen ble foretatt i løpet av 23 regnfulle dager høsten 2013.

– Dette er typisk jærsk. I situasjoner som dette våkner den halve håbuen i meg, ler han og forteller at moren opprinnelig kommer fra Varhaug i Hå kommune.

– Det var galskap, men vi klarte det.

Det hører med til historien at ektefellen, Silje, hele tiden har hatt jobb ved siden av gårdsdriften og begynner

nå, etter flere år som miljøterapeut ved Bryne vidaregåande skule, som miljøterapeut ved Tryggheim ungdomsskule på Nærbø.

BLE PLUTSELIG BONDE. Da spørsmålet om gårdsovertakelsen først ble aktualisert, bodde Gudmund og familien i Trøndelag, der kona kommer fra.

– Far var ikke frisk. Skulle gårdsdriften opprettholdes, måtte andre inn, sier han og forteller at han snakket med sin eldre bror, som i utgangspunktet ikke var interessert, men som heller ikke avviste saken. Han skulle tenke over det, noe også Gudmund gjorde.

– Det var lurt av ham å si nei. En gård driver du ikke på plikt. Du må ha lyst.

For hans del vokste lysten fram, selv om tanken i utgangspunktet ikke var plantet.

– Hvordan stilte Silje seg til dette?

Han smiler og husker hvordan han etter en tur hjem til gården i Gjesdal var blitt overbevist om at han skulle overta, - selv uten at han hadde fått diskutert

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

MELKEROBOTEN sammen med det ombygde fjøset har revolusjonert arbeidet på gården.

saken med henne. Ektefellens svar på hans ”Hva sier du til at vi flytter vestover og overtar gården?” var enkelt og greit ”Ja”.

– Vi to tenker og handler veldig likt når det gjelder store ting i livet. Det har vi erfart flere ganger.

HÅNDTERING AV SOMMERENS TØRKE. Disse fem årene siden de overtok, har vært over snittet arbeidskrevende, men nå begynner ting å komme i gjenge.

Sommerens tørke har imidlertid også rammet jordene til Gudmund og Silje Edland. Regnet i slutten av juli og begynnelsen av august har imidlertid snudd situasjonen noe.

– Gresset er allerede blitt grønnere. Vi ser det nærmest dag for dag. Det som bare var tuster begynner nå å gro som det skal, som et teppe. Litt til regn nå, så er vi langt bedre stilt.

Faren hans kjører gjødsel i dag. Den store vogna fylles stadig med nye lass som spres utover beitemarkene i håp om å tilføre den ekstra boosten som trengs når

på løsninger heller enn på problemer.

Men for de som går alene med dette er situasjonen vanskelig.

GODT NABOSKAP. – Hva med naboskap og samhold

Foto: Linn Heidi Knutsen

nye, varslede regnbyger kommer inn over Gjesdal i kløpet av de neste dagene.

- Jeg forstår at situasjonen for enkelte har gått på helsa løs. For min del har jeg far å diskutere med, noe som gjør at jeg opprettholder fokus

FABRIKKUTSALG & MUSEUM

Følg oss på Facebook for gode tilbud!

Hos oss finner du alltid gode priser og høy kvalitet!

29

DEN FERSKE MELKA helles over på flasker – dagens rasjon.

MELK RETT FRA TANKEN er normalen hos familien Edland.

bøndene imellom, hvordan fungerer det hos dere?

– Veldig godt. Noe som også er helt avgjørende i situasjoner som dette, men også i hverdagen.

Han forteller om at de i år for eksempel har gått sammen om å legge fiber i jorda, noe han tenker er avgjørende for om neste generasjon i det hele tatt skal vurdere å fortsette som bønder i området.

– Med godt naboskap får vi til slike ting, fortsetter han og kommenterer idet sønnen Sondre går forbi, at han nok er den blant de fire barna som er mest interessert i gårdsdriften.

– Han får med seg det som skjer og forstår sammenhengene, legger han til.

Yngstemann dukker opp i døren: – Når skal du hente melk, far?

Hos Edlands hentes melka rett fra tanken i fjøset og drikkes med stor appetitt.

LEAN I LANDBRUKET. Gudmund Edland er lærerutdannet og har ikke annen gårdsbakgrunn enn oppveksten på gården i Gjesdal. Han valgte derfor 30

å ta agronomutdannelsen på Vinterlandbruksskolen - over fire år.

– Det gjorde at vi fikk tid til å tenke over hvordan vi skulle drive gården og hva vi ville bruke den til.

Han forteller at en tilfeldig samtale med en NorDan-ansatt om lean, blant annet har hatt en vesentlig betydning for hvordan han jobber med gårdsdriften: – Hans råd var å prioritere produksjonslinjen, - å få orden på den.

Nå er den i godt gjenge og jeg kan anvende samme prinsipper på andre områder, som for eksempel å sørge for at redskaper og maskiner får sine hensiktsmessige plasser.

Målet er å hele tiden etterstrebe en mest mulig effektiv drift. Han skriver ned og setter seg mål for arbeidet på gården.

– Det forplikter og gir retning.

MER DYRKA MARK. Akkurat nå er et viktig prosjekt å gjøre om beiteområder til dyrka mark.

– Vi trenger mer fôr, sier han forklarende.

Gudmund og Silje Edland har klare prinsipper for driften av gården. Blant annet ønsker de å videreføre den kulturen besteforeldrene og foreldrene hans har etablert: – Vi er glad i folk og vil gjerne at folk skal komme hit.

Noe ikke minst vårens silokunst er et godt eksempel på (se neste side).

Det er lett å legge identiteten sin i gårdsarbeidet, sier han, og tror at mange både har gjort og gjør det, - med de omkostninger det kan ha.

– Motivasjon og engasjement er avgjørende her som i andre bedrifter, men det er viktig å ikke knytte identiteten sin for sterkt inn mot det man gjør, men heller inn mot den man er.

FORNØYD når melka kommer i hus er Maren, som er yngst i barneflokken.

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

Silokunst, et varemerke for Gjesdal?

Med Garborg-portrettet på siloen i gårdstunet til Gudmund og Silje Edland, er et nytt begrep blitt til: Silokunst. Det kan bli et varemerke for Gjesdal.

–J

eg vet at et annet gårdsbruk i kommunen vurderer å gjøre noe liknende, smiler Gudmund Edland hemmelighetsfullt. Kan ikke si mer. I alle fall ikke enda.

GARBORG PÅ SILOEN. Du har kanskje ikke fått det med deg? Kunstverket som ble utformet på siloveggen til Gudmund og Silje Edland i vår og som ble avduket under et større arrangement med et par hundre gjester til stede, deriblant folk fra kommunen, sponsorer, kunstneren selv, folk fra Garborgsenteret på Bryne og andre interesserte.

– Det begynte egentlig da vi overtok gården for 5-6 år siden. En av ideene vi hadde var å gjøre noe utav siloen, gjerne noe visuelt, smiler Gudmund.

Tanken ble liggende til de i fjor høst ble introdusert for en portugisisk kunstner via en felles venninne. De fortalte ham om siloen og hva de hadde tenkt. Dagen etter hadde han ideen klar: Han ville lage et stort mosaikkbilde av Arne Garborg, som han allerede hadde laget et portrett av.

UTFORMET I MAI. – Vi likte ideen. Arne Garborg brukte mye av sitt liv og virke på å rakke ned på bøndene og bondekulturen, men forstod på tampen av livet at det var egentlig var det han selv ville; dyrke jorden. Men da var det for sent.

På en gård som grenser til Time kommune, med utsikt til vindmøllene på Undheim, der Garborgs Knudaheio

DEN PORTUGISISKE KUNSTNEREN var på plass i mai i år, noe Jærbladet raskt snappet opp.

VERKSTEDET på gården ble omgjort til kafelokale i forbindelse med avdukingsarrangementet i juni.

SILOKUNSTEN i tunet hos Silje og Gudmund Edland har allerede trukket flere turister til gards.

ligger, fant Gudmund og Silje Edland det naturlig å få den jærske dikteren på siloen. I mai kom portugiseren og det fine været som gjorde at han kunne jobbe konsentrert i noe over 20 dager – og portrettet var på plass med det fine sitatet under: Me byggjer det gode i oss når me gjer det gode ikring oss.

KUNSTTURISME. Og turistene kommer: – Vi har hatt flere kunstturister her i løpet av sommeren, ja, bekrefter Gudmund som liker tanken om silokunst som et varemerke for Gjesdal.

– Så langt vet jeg ikke om andre som har det samme. Vi kunne etablere en egen silokunstløype, - med den satsingen som nå synes å være i kommunen, burde det la seg høre.

31

ÅLGÅRD LANDBRUKSSENTER:

Stadig bedre sammen med bonden

EN HELT NY RUNDBALLEMASKIN er på plass hos AK Ålgård Landbrukssenter og monteres av Trond Løland (t.h.) sammen med en representant fra den kanadiske leverandøren.

Sandnes-bonden som oppdaget den nye rundballemaskinen på Youtube tok kontakt med Ålgård landbrukssenter. Bare måneder etter var en tilsvarende maskin på plass i Norge, - på Ålgård.

N

år I Gjesdal kjører inn på parkeringen foran senteret ved E39 i begynnelsen av august, er mekaniker Trond Løland sammen med en representant fra den kanadiske leverandøren, i full gang med monteringsarbeidet av nyvinningen.

Den selvlessende rundballemaskinen håndterer rundballene på en måte som gjør at plasten rundt ikke får rifter eller ødelegges. Ifølge John Inge Øgreid, daglig leder ved Ålgård landbrukssenter, er de 32

alene om maskinen her til lands.

JAKTER PÅ FORBEDRINGER. Han forteller at situasjoner som denne ikke tilhører sjeldenhetene.

– Bøndene følger med og er hele tiden opptatt av å finne løsninger som gir bedre drift. Det samme er vi.

Han er imidlertid snar med samtidig å understreke at ikke alle initiativ finner løsninger som denne.

– Mange faktorer skal klaffe. Pris, kvalitet, en solid leverandør. Akkurat i

dette tilfellet lyktes vi godt.

Nå er han spent på fortsettelsen.

UTVIKLER HVERANDRE. – Jeg tipper vi bruker én dag på monteringen, anslår Løland der han står ved langsiden av den store, røde vogna som glitrer i augustsola. Dialogen mellom ham og leverandørrepresentanten ser ut til å fungere godt.

Nye maskiner og kontakter bidrar ikke bare til utvikling hos bonden, men også på landbrukssenteret og for de rundt

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

11 AV 20 ANSATTE jobber innen service- og mekanikerfaget, her representert ved Jone Johan Johnsen.

20 personene som har sin arbeidsplass der. I alt 11 av de 20 jobber innen service- og mekanikerfaget.

TRAKTOREN VEIER TYNGST.

Det var i 2011 at John Inge Øgreid og kona Anniken Øgreid, som jobber som marked- og økonomiansvarlig i bedriften langs E39 på Ålgård ved avkjørselen til Kongeparken camping og Westernbyen, overtok virksomheten etter John Inges foreldre. I dag er de det største privateide landbrukssenteret i AK Maskiner-kjeden. Primærkunden er bonden, men også entreprenører, kommuner og private handler hos AK Ålgård Landbrukssenter der traktorsalget utgjør den største delen av omsetningen.

– Vi selger mellom 50 og 70 nye traktorer i året, i merkene New Holland og Case. Og cirka det dobbelte i brukte traktorer, forteller John Inge. Årlig selges rundt 3.500 nye traktorer i Norge.

MYE PÅ LAGER. Øgreid var

tidlig ute med å benytte finn.no som salgskanal for brukte traktorer, henger, redskaper og maskiner, noe som gjør at Ålgård Landbrukssenter har bygd seg opp et marked ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

– Vi har også et ganske stort lager, både i nye og brukte maskiner, noe som kundene våre setter pris på. I går hadde jeg for eksempel en bonde inne som skulle ha nye hjul til traktoren. Han

EIER OG DRIVER Ålgård Landbrukssenter; ekteparet John Inge og Anniken Øgreid.

endte i stedet opp med ny traktor.

– Kundene verdsetter at de kan få maskinene på dagen. Å bestille fra fabrikk, tar måneder.

ENORM UTVIKLING I LANDBRUKSMASKINER. Utviklingen i

maskiner og utstyr til landbruket har de siste tiårene vært nærmest eksplosiv.

– I dag er så å si alt mekanisert og automatisert. Ting går på GPS og registreres digitalt, - tilleggsutstyret forteller selv traktoren hvor og hvordan den skal operere.

STORE PÅ ROBOTKLIPPERE.

Ålgård Landbrukssenter var en av de første med robotklippere i sortimentet.

Allerede i 1998 solgte de sin første Husqvarna-robotklipper: – Og den virker den dag i dag, sier Anniken som har ansvaret for å bygge opp denne delen av virksomheten. Hun er stolt over å ha levert verdens største robotklippesystem fra Husqvarna til Bærheim Golfpark i Stavanger.

– Totalt 67 klippere, opplyser hun og forteller at Husqvarna Japan besøkte

anlegget i sommer sammen med noen av sine kunder - etter anbefaling fra Husqvarna Sverige.

Landbrukssenteret på Ålgård selger rundt 350- 400 robotklippere i året. Fortsatt går det meste av salget til privatkunder, men de siste årene har stadig flere proffkunder også valgt Ålgård Landbrukssenter som sin leverandør.

KUNDEFOKUS. Kundene kommer ikke av seg selv. Ekteparet Øgreid jobber målrettet og er opptatt av å være der folk er. Telefonen til John Inge dirrer og lyser ikke bare en gang under intervjuet.

Han har 5.500 kontakter på telefonen, forteller han. Det sier i grunnen sitt.

Slik det nå ser ut regner de med en årsomsetning på 120 millioner kroner dette året, noe som er seks millioner opp fra i fjor.

– Dette er en stabil bransje. Så lenge det produseres mat i Norge, har vi noe her å gjøre, sier John Inge og roser bøndene, som han mener er utrolig dyktige og ligger langt framme i utviklingen, spesielt de i Rogaland.

33

SAUENE har fulgt dem siden de var barn. I dag driver brødrene Oftedal fortsatt med sau, i større og mindre skala.

34

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

SAUEBØNDER I GENERASJONER – Du skal ikke langt tilbake i tid før de fleste på Ålgård hadde sauer eller kyr i hagen, smiler Ola Oftedal (43) som i dag er én av fire på Ålgård som driver med sau uten gård, mens broren, Halvard (38), har 170 vinterfôra sauer.

I

Gjesdal treffer de to brødrene i tunet hos Halvard, som driver farsgarden på toppen av Oltedal – vis-a-vis Gjestal Spinneri. Gården har vært i familien i generasjoner helt tilbake til 1700-tallet, får de opplyst når de tar en telefon til far.

NEDARVET. På spørsmålet om hvorfor Ola, som er politi i hundre prosents stilling, også har valgt å drive med sau, svarer han enkelt: – Det er dette vi har vokst opp med. Vi har sprunget rundt på gården her, vært med i lemmingen år etter år, - sittet på låvetrappa og sett bilene kjøre til påskefjellet og ned igjen, mens vi arbeidet... Likevel, det du ikke var så glad for den gang, blir etterhvert viktig.

Det er rart med det...

FLERE I ARBEID. For hans del begynte det med kopplam hos broren, så i egen hage før saueflokken vokste seg ut av den og inn på Limagarden, der han har fått leid plass til dyra.

Han har i alt 35 sauer og leier i tillegg et lite småbruk på Lomeland der han har

FLERE FORSKJELLIGE saueslag utgjør saueflokken til Halvard Oftedal.

35

HAN ER SPENT på hvordan fôrsituasjonen blir utover høsten. Nå har Halvard Oftedal bare halvparten av det han trenger, men bøndene østover har det langt verre, sier han.

MED LITT KRAFTFÔR i bøtta kommer garantert sauene løpende.

beite og gras. Tre avløysere, folk som slår graset, som pakker, frakter og som løfter rundballen fra bilen og inn til dyra, har han med seg i driften. Hver operasjon har forskjellige hjelpere.

– De sysselsetter mange, gliser han og broren skyter inn at det er en langt mer omfattende og tidkrevende jobb å fôre brorens 35 sauer enn hans 170.

– Her på gården har vi så vidt mange tekniske hjelpemidler at vi ikke bruker mer enn ti minutter på fôringen av alle 170, legger han til.

TØRKE OG FÔRBEHOV. Sommerens tørke gjør at han utelukkende sitter på halvparten av den fôrmengden han trenger framover. Håpet er at tredjeslåtten blir så bra at det retter seg tilstrekkelig opp.

– I fjor måtte jeg kjøpe jeg grovfôr fra Holland på grunn av alt regnet som ødela slåtten, men det ble såpass kostbart at jeg ikke gjør det samme i år. Da blir det heller mer kraftfôr.

De to siste ukenes regn har imidlertid gjort underverker.

– Det ser langt bedre ut her nå, 36

fastslår han der vi ser graset strutte lysegrønt i sollyset på jordene på begge sider av gårdstunet.

– Dette kan rette opp mye, sier han og legger til at Rogalandsbøndene tross alt er mye bedre stilt enn de på Østlandet. Han er også bekymret for sauebøndene i Setesdal, folk han kjenner godt i og med at han har og lenge har hatt sauene sine på fjellbeite i området der.

– Jeg tipper en del av dem som har nye driftsbygninger i 7-8 millionersklassen ikke sover så godt om nettene, sier han.

STORSATSING OG OVERPRODUKSJON. Selv bygde han også

nytt for tre år siden, da myndighetene hadde sau som satsingsområde og rundhåndet ga støtte til de som ville satse nytt eller utvide allerede eksisterende drift.

– Jeg valgte å bygge ut på en slik måte at driftsbygningen kan legges om også til annen drift, oppgir han og forteller at han også driver med ammeku der han per nå har rundt 100 dyr.

Ola er klar på hva han vil gjøre

dersom fôret ikke strekker til hos hans 35 sauer utover høsten.

– Da er det bedre at Halvard får det jeg har, - han som lever av dette.

STØRRE FLOKKER. – Store endringer har skjedd i landbruket de siste tiårene, hva med saueholdet?

– Ting blir større. Mens en saueflokk på 100 tidligere ble regnet som en stor flokk, regnes den i dag som mindre.

En sauebonde som driver stort i dag kan ha en flokk opp mot 400 sauer, svarer Halvard som dette året tok imot 310 lam.

Han driver en gård på 1200 mål og leier i tillegg 80-90 mål dyrka mark, noe som er en medium pluss-gard sammenliknet med andre garder i kommunen.

Den teknologiske utviklingen gjør seg gjeldende også i sauefjøset. Sauebonden har ikke bare fått tilgang på utstyr som letteregjør registrerings- og dokumentasjonsarbeid, men som også gir en langt bedre og mer effektiv hverdag.

– Vi har fått mange nye hjelpemidler som bidrar til å effektivisere driften, sier han.

TEMA

ET LANDBRUK I ENDRING

ENDELIG GRØNT igjen på beitene til sauebonde Halvard Oftedal i Oltedal.

VIKTIGE BEITEDYR. Saueskillingen starter noe ut i september, men noen av sauene har allerede kommet hjem fra fjellbeite.

– De som går sine egne veier og forsvinner fra flokken, må hjem, forklarer han.

Nå går de på beite like ved kirken i Oltedal, et område som da Halvard Oftedal tok over gården på 2000-tallet var skogkledt, men som han nå har kultivert til beitemark.

Han peker på en tistel et stykke ifra oss: – Denne må du ikke ta bilde av.

Slike skal nemlig fjernes fra beite, opplyser han og legger til at ugressfjerning er noe av det som tar mest tid. Broren nikker samtykkende. Han er glad han har god hjelp.

– Sauene sørger for at kulturbeite i dette landet opprettholdes. Ikke mange tenker over det.

KJØP LAMMEKJØTT! For øyeblikket er det overproduksjon av norsk lammekjøtt på markedet.

– Vi trenger at nordmenn spiser mer lammekjøtt – hele året gjennom,

SAUETEKKE er det sikkert noe som heter, Ola Oftedal ser ut til å ha det.

ikke bare høst og jul, sier de to som begge leverer sine dyr til Fatland for slakt.

– Sommerens grillforbud har ikke akkurat hjulpet på, sier Ola. Begge håper at grossistene som styrer det som kommer i disken i norske dagligvarebutikker, i større grad vil bidra til at lammekjøttet gjøres

tilgjengelig året rundt.

– Beitedyrene er både miljøvennlige og bidrar til å opprettholde kulturlandskapet i dette landet. Det er av stor verdi i seg selv, framholder de to som begge håper å kunne drive med sau i all overskuelig framtid. Det fordrer imidlertid at rammebetingelsene er levelige.

37

BYGGER FOR BON – Vi merker at det er en ny generasjon bønder på banen, som er bevisste i forhold til hvilke kvaliteter de ønsker driftsbygningene på gården skal ha.

D

et sier Asgaut Ravndal, daglig leder i Ravndal Stålbygg på Skurve, som i fjor leverte totalt 20 bygg, hvorav 8 av dem land-

bruksbygg.

– Det er veldig positivt å merke hvordan den nye generasjonen satser, sier han og forteller at dette året så langt har vært travelt for Ravndal Stålbygg, som også har en god ordrereserve. Bare i løpet av de tre siste årene har omsetningen økt fra drøye 13 millioner kroner til 28,5 millioner kroner.

EN JOBB GENERERER OFTE NYE.

Ifølge Ravndal er flere av prosjektene de får inn resultater av tidligere jobber.

– Det er ikke uvanlig at bonden som har benyttet oss til ett bygg, kommer igjen dersom et nytt skal settes opp eller et eksisterende rehabiliteres, sier han.

Nylig avsluttet de et større prosjekt for en bonde i Frafjord og er nå i gang med et nytt samme sted.

Når det gjelder landsbruksbygg er det særlig ammekufjøs og sauehus Ravndal Stålbygg har satt opp de siste årene. Krav fra myndighetene og effektivisering i landbruket har de siste årene ført til stor aktivitet med hensyn til nybygg i landbruksnæringen.

BEHOV OG FUNKSJON. Per i dag har Ravndal Stålbygg seks ansatte, alle med lokal forankring. I tillegg til Asgaut Ravndal og broren Knut Arve, som er gründer og driftssjef, er de fire faste montører: – Som det er om å gjøre å holde i gjenge, smiler han.

I travle perioder leier de også inn ekstra arbeidskraft.

38

RAVNDAL STÅLBYGG på Skurve, her representert ved daglig leder Asgaut Ravndal, leverte i fjor totalt 20 bygg, 8 av dem driftsbygninger til landbruket lokalt.

– Når kunden kommer til dere med sitt prosjekt, hvordan angriper dere saken?

– Det er først og fremst viktig å avdekke kundens behov og byggets funksjon, sier Ravndal som har lang erfaring med slike prosesser blant annet fra Solhytten, der han i flere år jobbet som daglig leder. Behovsavklaringsfasen er helt avgjørende for både prosess og resultat.

TAR GJERNE TOTALENTREPRISEN. – Tegner dere bygget sammen

med kunden?

– Her samarbeider vi blant annet med Fjøssystemer, Felleskjøpet og våre leverandører. For industribygg benytter vi ofte

ByggKon for tegning og prosjektering.

Noen ganger velger også kunden å benytte andre eller kommer med egne skisser som vi jobber videre med i en idéfase frem til avtalt leveranse og type bygg, forklarer han.

Ravndal forteller at de gjerne tar totalentreprisen: – Vi har gode samarbeidspartnere i alle fag og kan ta hånd om hele byggeprosessen, dersom kunden ønsker det.

Selv om navnet vårt tilsier at vi utelukkende jobber med stål, har vi også lang erfaring med betong og har satt opp flere bygg i betongelementer i løpet av de siste årene, både på industri- og

TEMA

NDEN

ET LANDBRUK I ENDRING

NYTT SAUEHUS hos Torstein Omdal på Åmdal i Egersund kommune ble nylig levert av Ravndal Stålbygg.

Foto: Ravndal Stålbygg

landbrukssiden, sier han og legger til at de alltid søker å samarbeid med lokale virksomheter.

FLERE VELGER ISOLERT. Det er først og fremst i sørfylket Ravndal Stålbygg opererer. Vi ser at prosjektene våre geografisk stort sett ligger i Sandnes, Gjesdal, Bjerkreim, Egersund, Hauge i Dalane, og Jærkommunene, noe som er naturlig i forhold til vår lokasjon, sier han.

Ifølge Ravndal velger stadig flere som i utgangspunktet hadde tenkt å sette opp en uisolert driftsbygning, å likevel gå for isolerte bygg.

– Vi oppfører stadig oftere sandwichbygg, sier han og viser oss en prøve med stål på begge sider og isoleringsmateriale i midten; brannhemmende PUR-skum.

– Produktet er meget energieffektivt og har en isolasjonsverdi nesten dobbel i forhold til eksempelvis Glava i tilsvarende tykkelse/dimensjon, forklarer han.

– De fleste blir overrasket over hvor relativt rimelig denne løsningen er i forholdt til et uisolert bygg, og velger ofte å oppgradere når de får se den beskjedne prisforskjellen, legger han til og forteller at han også merker at interessen for hvilken farge driftsbygningen skal ha, er tiltakende.

– Kanskje har dette noe å gjøre med at kona på gården nok har mer hun skulle ha sagt i dag, undrer han.

OGSÅ INDUSTRI. Ravndal Stålbygg har de siste årene også satt opp mange industribygg, flere av dem på Skurve, der nybygget til bobilspesialisten Ferda er et av de nyeste. De ferdigstilte også nylig bygget til Nettbuss i Hoveveien i Sandnes.

– Dessuten har vi satt opp fem bruer, to av dem på Øvstabø, opplyser Ravndal.

Han forteller at de jobber med organisk vekst for øyet. De siste årenes virksomhet har vist at pilene peker oppover, noe også dette året ser ut til å gjøre.

Peder Skåre Distriktssjef Sørvest peder.skare@landkredittbank.no Tlf. 911 01 528

Har du riktig rente på lånet ditt?

Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste betingelser på landbrukslån.

Kontakt Peder for et godt tilbud.

Landkredittbank.no | 815 52 245

39

NY BEDRIFT

LOKALEID:

Ny møbelbutikk på nettet Innerommet er navnet på den nye, lokaleide møbelforhandleren på nett, med showrom i Kongsgata 17 på Ålgård. Her kan du komme og se møblene, få råd og veiledning og hjelp til å bestille på nettet, om du har behov for det.

I

de gamle lokalene til Frisørstuå på Ålgård står en konjakkfarget skinnsalong som et blikkfang i rommet. Salongbord, puter, tepper, vaser og fat omkranser den moderne salongen som får følge av spisebord i ulike treslag med tilhørende stoler.

LOKALE EIERE. Ved et bord innerst i rommet sitter Karles Ravndal, AnnElisabeth Riise og Arnt Emil Søndenaa, alle med lang fartstid i bransjen, og planlegger lanseringen av den nye nettbutikken.

– Tidligst i midten av september, tror Karles Ravndal når vi spør om åpningsdato.

ET TILFELDIG MØTE mellom Karles Ravndal (t.v.) og Arnt Emil Søndenaa ble starten på nettbutikken som nå snart lanseres under navnet ”innerommet.no”.

– Men det kan også bli noe senere.

– Vi vil at alt skal være hundre prosent når vi først går ut, følger Riise opp.

De tre er tidligere kollegaer og kjenner hverandre godt.

ET MØTE PÅ FLYPLASSEN.

Prosjektet ble unnfanget da Arne Emil

MØBLER & INTERIØR utviklet og bestilt fra egne leverandører er resepten til innerommet.no, den lokaleide møbelnettbutikken med showrom i Kongsgata 17.

ENGASJERT sitter Ann-Elisabeth Riise, tidligere kollega av de to herrene og med lang fartstid i møbelbransjen og finpusser de siste detaljene.

40

Søndenaa, som var med i etableringen av Ålgård-selskapet Energi System AS, i dag NOOVA, og Ravndal møtte hverandre på flyplassen. Samtalen endte opp med at Søndenaa etter hvert gikk inn som investor i det nye, planlagte møbelkonseptet.

– Det er kjekt å engasjere seg, smiler han og viser oss rundt i showrommet som kommer til å være åpent for publikum.

– Her kan de se møblene vi har i nettbutikken, prøve dem og ikke minst også få råd i hvordan de skal ta vare på dem, noe vi ofte glemmer, påpeker Riise som gleder seg til å komme skikkelig i gang.

INNEROMMET.NO. – Innerommet.no er nettadressen, oppsummerer de tre og ønsker alle hjertelig velkommen inn både der og til showrommet i Kongsgata 17 der tidsriktige møbler produsert hos leverandører de tre har opparbeidet seg kjennskap til oppigjennom årene, kommer til å bli stilt ut.

– Vi utvikler, bestemmer, skaper våre egne modeller og tar møblene rett inn fra utlandet, sier de tre som gleder seg til å komme i gang.

Selvforsynt, kortreist og fornybar energi Landbruket er storforbruker av elektrisk strøm og har store takflater Dlgjengelig Dl produksjon av solenergi

Solcellene kan: • Halvere strømregningen • NedbetalingsDd ned mot 7 år • 30 år + leveDd • Minimalt vedlikehold • Reduserer globale CO2 utslipp • FramDdsreTet og posiDvt image Be om et Dlbud i dag og bli med på morgendagens energiløsninger.

Kom og se en av våre anlegg installert hos bønder i Rogaland

www.kvernelandenergi.no Tel 905 56 907 / 405 50 644

41

”En investering i fremtidig utvikli Ifølge ordfører Frode Fjeldsbø er kommunens støtte på 400.000 kroner helt nødvendig for at langløpet i Gjesdal er blitt en del av Blink.

–J

eg tror at de pengene vi bruker her kan sees på som en investering i fremtidig utvikling, at dette gjør at Ålgård og Gjesdal blir oppfattet som attraktivt og at vi kan få igjen pengene når vi selger tomter i sentrum og på Skurve, uttaler ordføreren til Gjesdalbuen.

FANTASTISK RAMME. I likhet med

42

mange andre gledet han seg over å kunne vise fram nye Ålgård sentrum under Blink Classics 1. august.

– Vi har sett at det er storveis å komme ned i sentrum, og når det nå blir oppbud av presse, tilreisende, tilskuere og toppidrettsutøvere, så blir det en fantastisk ny ramme rundt arrangementet, uttalte ordføreren til avisen i forkant.

Han påpeker at det i et fylke og

en region hvor det skjer veldig mye om sommeren er kjekt for Gjesdal at det også skjer noe her.

STORT SETT TOMMEL OPP. – De aller, aller fleste gir tommel opp til meg og synes det er viktig at vi er med på Blinkfestivalen. Dette vil vi ha i Gjesdal, fortsetter han.

Ordføreren tror at Blink bidrar til å gjøre Gjesdal mer attraktiv som kommune, noe som blant annet kan resultere i økt tilflytting. Dessuten skaper arrangementet et veldig engasjement langs løypa og i bygdene.

– Jeg håper Blink-sirkuset på sikt kan føre enda mer med seg. Flere dager med aktiviteter for barn og unge, for eksempel.

SOMMERENS FOLKEFEST ORDFØRERKOLLEGENE Stanley Wirak i Sandnes (t.v.) og Frode Fjeldsbø i Gjesdal (t.h.) åpnet Blink Classics og Blinkfestivalen 2018 sammen.

FELTET var innom sentrum flere ganger før de la ut på den seks mil lange løypa.

ng”

KLOVNEN som underholdt de minste før løpet fikk både små og store til å trekke på smilebåndet.

I STARTOMRÅDET begynte folk å stille seg opp i god tid før startskuddet gikk.

MANGE AKTIVITETER for barna i Ålgård sentrum i forbindelse med Blink Classics.

43

Årets Blink med seerrekord

ARNE IDLAND, sportssjef i Blink, i et konsentrert øyeblikk under årets Blink-løp, er meget godt fornøyd med arrangement og høye seertall.

En fornøyd Arne Idland melder at seerandelen på NRK1 økte fra rekordhøye 47 prosent i fjor til 52 prosent dette året

O

ver 1,5 millioner seere foretrakk Blinkfestivalen i løpet av de fire dagene arrangementet pågikk. Markedsandelen var høyest fredag med 55,2 prosent. I gjennomsnitt valgte 52.3 prosent av de som så på TV disse kveldene NRK og Blinkfestivalen.

Sportssjef Arne Idland tror mye av årsaken til de gode tallene handler om et større bilde. Til Aftenposten sier han: – Dette henger sammen med NRKs dekning ellers på vinteren, da det er mange og lange sendinger.

44

På den måten bygges profiler som idretten og TV er avhengige av. Samtidig er jeg overbevist om at vi får uttelling fordi vi har bygget en positivt kjennskap til Blink gjennom 13 år, noe som gir oss høyere seertall enn andre rulleskiarrangementer.

At verdenseliten stiller, er selvsagt viktig, dessuten har Blinkkonseptet hele tiden utviklet seg.

– Gjennom årene har vi utviklet et konkurransekonsept som funker veldig bra på TV. Tette dueller og korte runder i byen og en «Tour de Francefølelse» i Lysebotn Opp, sier han.

Stjern

STJERNELØPERE var også i år på plass under Blink

B

link Classics startet i sentrum av Ålgård, mellom AMFI Ålgård og Norwegian Outlet, fortsatte på E 39 til Vaule bru, videre innover Hunnedalsveien, innom sentrum av Oltedal, før feltet gikk tilbake over Seldal til Søredalen, innom den nye skiskytterarenaen i Melshei og så i mål i Sandnes sentrum.

STJERNELØPERE. Det var litt av et kobbel av løpere som gikk de 60 kilometerne på rulleski. Stjernene var på plass: Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger, russerne Sergej Ustiugov, Evgenij Belov og Alexander Bolsunov, franske Jean Marc Gaillard, canadiske Alex Harvey og finske Ivo Niskanen. I tillegg var også de norske langløpsspesialistene John Kristian Dahl, Tord Asle Arvesen,

BLINK CLASSICS 2018

er og lokal jubel

Classics, der til slutt en ung russer vant.

GOD STEMNING blant løperne i solskinnet på Ålgård. ET STORT FELT i Ålgårds gater der frivillige passer på.

Morten Eide Pedersen og og lokale Stian Hoelgaard på plass.

VINNERE. Og vinneren av mennenes eliteklasse Blink Classics? Det ble en

russer i år; unge Alexander Bolsunov som vi nok helt sikkert får se mye mer av gjennom den kommende vintersesongen.

I kvinneklassen vant lokale Linn Gjesdal (19) 20-kilometersløypa til stor jubel.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

45

AKTUELT

E39 GJENNOM GJESDAL:

Solvik-Olsen går for indre trasé – Når vi ser på dyrka mark, kostnadene til samfunnet og på reisetid, så er det den indre traseen som gir best resultat.

Det uttalte minister Ketil Solvik-Olsen på pressetreffet ved Slettebø nær Egersund første fredagen i august.

NYE VEIER STÅR FOR REALISERINGEN. – Vårt råd

til kommunal- og moderniseringsdepartementet er å legge den indre traseen til grunn i det videre arbeidet.

Det er i tråd med anbefalingene fra Vegvesenet, Nye Veier, Fylkesmannen og Rogaland fylkeskommune, sa SolvikOlsen videre.

Statens vegvesen skal jobbe videre med prosjektet før de gir det videre til selskapet Nye Veier som skal stå for realiseringen. Nye Veier etablerer seg nå med kontor på Forus.

VIL HA INNSPILL. Ministeren inviterer lokale aktører, kommuner, næringsliv og andre til å komme med innspill og gode råd slik at veien blir plassert best mulig og på minst mulig ugunstig sted.

– Det gjelder både i forhold til landbruk og næringsliv, understreket Solvik-Olsen og la til: – Men vi skal også sørge for at vi tar hensyn til skattebetalerne slik at trafikktryggheten blir best mulig.

”FORAN SKJEMA”, skriver statsråd Ketil Solvik-Olsen på sin Facebookside når han omtaler nye E39 mellom Stavanger og Kristiansand.

STATSRÅDEN SIER: På sin Facebook-side skriver Solvik-Olsen: ”Visste du det tok nesten 50 år å bygge de første 20 kilometerne med firefelts motorvei på strekningen Stavanger-

Kristiansand? Nå skal vi bygge nesten 200 kilometer de neste ti årene. Dermed ligger vi cirka 576 år foran skjema. Det er verdt et smil.”

Lokal forhandler av industristøvsugere – Jeg bistår fra a til å, sier innehaver Oddleiv Fjetland som ikke bare selger, men som også installerer det gjeldende utstyret.

Det var rundt påsketider han fikk agenturet til italienske Delfin industristøvsugere med tilhørende kompressorer og flyttet inn i lokaler i Kongsgata på Ålgård. Her har han blant annet flere maskiner utstilt, slik at de som ønsker å kjøpe kan ta produktene nærmere i øyesyn om det er ønskelig.

KOMPRESSORERFARING. Fjetland Elektroservice AS er firmanavnet, et navn innehaver Oddleiv Fjetland har drevet under i flere år.

– Jeg har lang erfaring med blant annet kompressorer, forteller han.

– Det var derfor kjekt når jeg fikk muligheten til å selge en totalpakke.

46

Det italienske merket er ifølge Fjetland svært anerkjent og derfor ikke vanskelig å selge.

GOD HMS. Flere virksomheter går til anskaffelse av industristøvsugere for å sikre gode arbeidsforhold for sine ansatte.

– Det er god HMS, påpeker Fjetland og forteller at han er fornøy med pågangen.

– Det er absolutt et voksende marked for dette, smiler han og forteller at han er aktiv på Facebook i markedsføringen av produktene sine. Han oppfordrer interesserte til å ta kontakt og er fornøyd med sine nye naboer i Kongsgata på Ålgård.

ODDLEIV FJETLAND driver med salg og montering av industristøvsugere og flyttet inn med virksomheten i Kongsgata på Ålgård i vår.

NYTT OM NAVN

Gjesdal kommune får personvernombud

Personvernombudet skal sørge for at kommunen behandler personopplysninger i tråd med regelverk og god praksis.

Det skriver Gjesdal kommune på sine nettsider. Bakgrunnen for at kommunen nå har fått eget personvernombud, er at Norge fra i år forplikter seg til EU sitt regelverk for personvern. Dette innebærer blant annet at innbyggere som har personopplysninger registrert, får nye rettigheter.

NYTT OM NAVN Fortell oss om nye medarbeidere i bedriften, skifte av stilling eller annet nytt om folk i næringslivet i Gjesdal og omegn. Bilde, navn, alder, stilling og litt info i sakens anledning sendes til bethiselskap@gmail.com, eller på Messenger på I Gjesdals Facebook-side.

Eiendomsmegler BJARNE EDLAND har etter 11 år som eiendomsmegler for Eiendomsmegler1 begynt i PROAKTIV EIENDOMSMEGLING i Sandnes sammen med to kolleger. Selve selskapet eier trioen selv, men de driver under logoen til Proaktiv. Selv om Edland nå skal ha kontor i Langgata i Sandnes, vil han fortsatt selge boliger i Gjesdal.

ATLE PEDERSEN er ny mann på laget hos AALGAARD BYGG og ønskes velkommen på selskapets FB-sider.

HAAKON PEDERSEN starter i jobb hos AALGAARD BYGG. ”Nå er vi enda bedre rustet til å møte en travel høst og vinter!” skriver selskapet på sine FBsider.

RETTIGHETER OG INNSYN.

Alle innbyggere har rett til innsyn i all generell informasjon og opplysninger som er registrert på dem. Ansatte har på samme måte rettigheter til innsyn om hva kommunen som arbeidsgiver har registrert på dem. For mindreårige og umyndige har foresatte eller verge etter omstendighetene rett til innsyn i registrerte opplysninger.

Personopplysninger er all informasjon og/eller vurderinger som kan knyttes til den enkelte.

All behandling av personopplysninger er regulert av personopplysningsloven.

Denne skal ivareta den enkeltes personvern gjennom å sette krav til hvordan slike opplysninger skal behandles.

PERSONVERNOMBUDET SKAL

øke intern bevissthet og kunnskap om personvern i kommunen, og har ansvar for å passe på at kommunen håndterer personopplysninger etter gjeldende regler.

Ombudet skal på en uavhengig måte vurdere om reglene i personopplysningsloven blir overholdt i kommunen.

MARIANNE BERGSET TJETLAND er ansatt som daglig leder i en nyopprettet stilling i GJESDAL IDRETTSLAG, i første omgang en 60 prosents stilling. Viktige oppgaver blir administrasjons- og rekrutteringsarbeid, samt skape en forståelse blant publikum om hva Gjesdal idrettslag driver med.

AUD MARIT EIDSAA begynner som teamleder for Familiekontoret i GJESDAL KOMMUNE, fra og med 1. oktober. Hun kommer fra stillingen som kirkeverge i Gjesdal.

ROY SJURSEN er ny daglig leder av LURA TURISTHEIM i Lokstallen og startet i jobben 1. september. Sjursen kommer fra en stillingen som distriktssjef i Jæder og ser fram til å bidra til å bygge opp det nye konseptet rundt Lokstallen i sentrum av Ålgård.

(Kilde: Gjesdal kommune)

47

NYE SELSKAPER I GJESDAL

BAZIUK MARLENA

921 041 810 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst Ålgårdsveien 4, 4330 ÅLGÅRD

BLUE CHIP AS

920 848 354 Organisasjonsform: Aksjeselskap Vaktmestertjenester Heiasvingen 9, 4330 ÅLGÅRD

BOLLESTAD AS

921 095 465 Organisasjonsform: Aksjeselskap Reparasjon av maskiner Fridtjov Bollestad, Solåsveien 11, 4330 ÅLGÅRD

BYGGEFIRMA SKREGELID & GILJE AS

GRAVING & TRANSPORT AS

LILLEHEIM INVEST AS

GRØDEM SJØ AS

LIV’S BUDSERVICE AS

920 843 352 Organisasjonsform: Aksjeselskap Godstransport på vei Skurvebakkane 1, 4330 ÅLGÅRD

921 014 546 Organisasjonsform: Aksjeselskap Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers c/o Aalgaard Bygg AS, Industriveien 9A, 4330 ÅLGÅRD

INNEROMMET AS

921 044 909 Postordre-/Internetthandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler Kongsgata 17, 4330 ÅLGÅRD

920 958 699 Organisasjonsform: Aksjeselskap Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers Monabekkveien 6, 4335 DIRDAL

JOHAN RAVNDAL MASKIN

ELISABETH POLLESTAD

920 880 134 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Undervisning innen idrett og rekreasjon Bjørkeveien 3, 4330 ÅLGÅRD

921 104 375 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Andre helsetjenester Furuveien 6, 4330 ÅLGÅRD

921 210 442 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Gjesdal 55, 4330 ÅLGÅRD

K CHRISTOFFERSEN

KK BYGG AS

921 087 268 Organisasjonsform: Aksjeselskap Oppføring av bygninger Barkveien 7, 4330 ÅLGÅRD

48

920 935 036 Organisasjonsform: Aksjeselskap c/o Ole Andre Lilleheim Hunnedalsvegen 2559, 4335 DIRDAL

921 040 415 Organisasjonsform: Aksjeselskap Andre post- og budtjenester Husafjellveien 13, 4330 ÅLGÅRD

LT AASE EIENDOMSUTVIKLING AS 921 053 193 Organisasjonsform: Aksjeselskap Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers Berlandstien 3A, 4330 ÅLGÅRD

MIDTFJELL UTBYGGINGSSELSKAP AS 921 016 255 Organisasjonsform: Aksjeselskap Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers c/o Aalgaard Bygg AS, Industriveien 9A 4330 ÅLGÅRD

MÅNAFOSSEN OPPLEVELSER AS 820 902 432 Organisasjonsform: Aksjeselskap Opplevelsesaktiviteter Eikeskogvegen 141, 4335 DIRDAL

NOWEK BYGG

ZENSE AS

920 866 301 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Snekkerarbeid Klopphammaren 10, 4330 ÅLGÅRD

920 932 649 Organisasjonsform: Aksjeselskap Berlandsveien 60A, 4330 ÅLGÅRD

EPLEFRYD AS

REIERSEN UTVASK

921 207 697 Organisasjonsform: Aksjeselskap Produksjon av juice av frukt og grønnsaker Kyrkjeveien 6, 4330 ÅLGÅRD

921 205 937 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Personlig næringsdrivende Høljaberget 6, 4330 ÅLGÅRD

GJESDAL BILPLEIE MAJD OMAR ALZOUBE

921 238 681 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Nilsabakken 2B, 4330 ÅLGÅRD

GJESDALHALLEN 3 & 4 AS

921 163 320 Organisasjonsform: Aksjeselskap Industriveien 9A, 4330 ÅLGÅRD

ES CONSULT AS

SKÅRLAND BYGG II AS

821 213 312 Organisasjonsform: Aksjeselskap Berlandsveien 54A, 4330 ÅLGÅRD

921 040 032 Organisasjonsform: Aksjeselskap Oppføring av bygninger Nannas gate 2, 4330 ÅLGÅRD

TANNLEGE SPYRIDON PSONIS AS 921 108 796 Organisasjonsform: Aksjeselskap Tannhelsetjenester Krambugata 1, 4330 ÅLGÅRD

TANNLEGE TOMMASO PADULA AS 921 108 435 Organisasjonsform: Aksjeselskap Tannhelsetjenester Krambugata 1, 4330 ÅLGÅRD

VI KAN TALL! 5

4

3

2

Din lokale partner på regnskap og økonomisk rådgivning 1

Vi har et bredt tilbud av tjenester som kan tilpasses dine ønsker og behov - et totaltilbud som gir trygghet.

Autorisert Regnskapsførerselskap

51 61 54 00

gjesdal-regnskap.no • e-post: gjesdal@gir.no • Postboks 166 • Krambugata 15, 4330 Ålgård

49

MAT

HJEMMELAGET KEBAB

KEBABDRESSING Dressingen setter en viktig spiss på kababen.

Vi anbefaler at du bruker litt tid på å lage prikken over i-en.

DU TRENGER: (4 porsjoner) • • • • •

3 dl yoghurt naturell 1 båt knust hvitløk 1 ts chilipasta (sambal oelek) 1 ts malt spisskummen 1 ts ingefær, finrevet

Kebab med lam, - slik skal det skal være. Og spesielt om du bor i Gjesdal og omegn. Du finner lammeskav i butikken, tynne, fine små biter av lam, perfekt til kebab.

Denne må du prøve.

DETTE TRENGER DU: (4 personer) • • • • • • • • • • • •

50

300 g lammeskav 2 ts chilipulver 1 ts spisskummen 1 ts hvitløkspulver salt & pepper 1 pk cherry tomater 1 stk rødløk salat, gjerne hjertesalat en liten boks mais fersk koriander eller mynte kebabdressing (se venstre spalte) hvetelefser eller pitabrød

SLIK GJØR DU: Varm olje i en panne og stek lammeskav sammen med krydderet i 5 minutter på middels høy varme.

Varm hvetelefser eller pitabrød etter anvisning og fyll de deretter med skav, tomater, løk, mais, fersk mynte og/eller koriander, salat og kebabdressing.

Tips: Rist eller bank lett på pakken slik at kjøttet løsner fra hverandre og det blir lettere å tilberede.

Skavet kjøtt kan brukes til kebab, wraps, wok, pizza eller i gryter.

Kjøttet er skåret i tynne skiver, tiner på kort tid og stekes dermed ferdig i løpet av få minutter. Kan tilberedes direkte fra fryst tilstand.

Skaper kunstverk i Hunnedalen I juli ble flotte landskaps­ bilder utformet utenfor en hytte i Hunnedalen, ikke langt fra veien. ”The Choreography of Landscape painting” har kunstneren Kari Ann Lending (25) kalt prosjektet.

OVERSETTER STEMNINGEN.

– Jeg har lenge tenkt at jeg vil gjøre noe her. I sommer fikk jeg endelig muligheten, smiler Lending som har sin base på Orstad på Jæren, der hun bor sammen med ektefellen.

KUNSTNER Kari Ann Lending (25) inviterer til utstilling i sitt Studio K på Kverneland i september.

DET SOM SKAL BLI MALERIER ligger til tørk utenfor hytta i Hunnedalen.

– Målet er å oversette stemningen i naturlandskapet til maleriet. Det har vært fantastisk å kunne jobbe omgitt av fjellene i Hunnedalen. Elva har sildret forbi noen meter lenger nede og jeg har sittet i mykt gress og trukket inn duften av sommer og klar fjelluft.

Kunstneren har både arbeidet tradisjonelt med maling på oppspent lerret og gjennom farging av tekstiler som har ligget til tørk ute i naturen.

– Landskapet selv har vært med på å forme maleriene, sier hun.

”THE CHOREOGRAPHY of Landscape painting” er skapt i Hunnedalen.

UTSTILLING PÅ KVERNELAND.

Arbeidene fra Hunnedalen blir utstilt i Lendings Studio K på Kverneland i Time kommune fra slutten av august og ut september der hun denne perioden holder åpent tirsdager mellom 18.00 og 20.00 og torsdager mellom 16.30 og 18.30

Nå bygger vi klatrepark i Tjøromfjellet

NYHEvåT re Har du prøv nye Mountain Carts?

KLATREPARK I TJØRHOMFJELLET

se mer på hoytlavt.no og sirdal-skisenter.no 51

Ledige næringstomter Gjesdal Næringspark – Skurve Gjesdal kommune har byggeklare tomter i forskjellige størrelser for salg.

Flotte kontorlokaler til leie i Kongsgata 21 Gjesdal kommune kan tilby fleksible løsninger med enkeltkontorer, kontorer for flere personer og landskap.

Gjesdal kommune, Rettedalen 1, 4330 Ålgård Tlf: 51 61 42 00 www.gjesdal.kommune.no

Ta kontakt med André Andreassen på tlf. 959 35 246 eller epost Andre.Andreassen@gjesdal.kommune.no eller se www.gjesdalnaeringspark.no for mer info.