I Gjesdal 3-20

l Gjesdal NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

ÅRGANG 5 3-2020

5 ÅR

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB A OGA FJEL L

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Kulturlandskapet i fokus – Ønsket er å gjøre folk mer oppmerksomme på hvor mye av landskapet vårt som er formet av jordbruket, sier gjesdalbu og bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit om Bondelagets «rammekampanje» denne sommeren.

06

REKORDSOMMER:

Enorm turisttrafikk på Outleten

18

GRÜNDERVIRKSOMHET:

På hesteryggen i Oltedal

42

NY BEDRIFT PÅ SKURVE:

Farstad Aluminium bygger nytt

INNHOLD

INNHOLD

HANDEL:

Søndagsåpent på Outleten?

4 LEDER 5 Pizza i Lokstallen 6 Søndagsåpen Outlet?

6

8 Eventyrlig omsetning 8 Jakten på ny rådmann 9 Populære "Herr og fru Larkin(s)"

ATTÅTNÆRING:

10 Mangfold på Byrkjedalstunet

Hesteinteressert? I Oltedal kan du ri og stelle hester

11 Glamping i Kongeparken

18

TEMA: FRA JORD TIL BORD 12 Bondens #kom hit kampanje 14 En fordel å overta som ung 18 Hestesatsing på Oltedal 22 Landbruksselgeren 24 Ålgård Landbrukssenter på egne bein 25 Nå går de "all in" 30 Michelinstjerner i blikket 33 Årets matkulturpris 34 Drømmen er eget bakeri 37 Strenge krav til omdisponering av matjord 38 Mulen og Ramnstoknuden

KOKKELÆRLING: Renaa valgte Sander fra Ålgård

30

41 Dokkolstølen populær 42 Ny bedrift klar for Skurve 45 Aalgaard Bygg inn i Hellvik Gruppen 46 De ansatte i Gjesdal Regnskap får over 200 nye kolleger 48 Nye virksomheter i Gjesdal 50 Matoppskrifter 51 Blinken med høye seertall

TURLØYPE:

Bli med til Mulen

38

2

Comfort

VA RMEP UMP E K L A SSEL EDENE

- prisvinnende design

INKLUDERT MONTERING*

13.990

FUJITSU COMFORT 12 KM – KLASSELEDENDE DRIFTSØKONOMI SOMMER SOM VINTER • A++, høy ytelse (5,3 kW) • Komfortabel luftgjennomstrømming i rommet • Lav driftsstøy (20 dB) • Tilbudet gjelder t.o.m. 31. september 2020

INKLUDERT MONTERING*

12.990 FUJITSU COMFORT 09 KM (4 KW) • Tilbudet gjelder t.o.m. 31. september 2020 *En standard montering med inntil 4 meter rør. Tillegg for boring i betongvegg/tømmervegg. Kjøring inntil 50 km totalt tur/retur fra utsalgsstedet. Standard km satser tilkommer utover dette.

El. arbeid er ikke med i prisen, må tilkobles utvendig jordet kontakt

ÅLGÅRD: 7-21 (9-18) Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard

TLF: 51 61 20 00

BYGGEVARER - MALING - VERKTØY - BADEROM - GULV - DØRER - HAGE

LEDER

FOLK BLIR FØRST OPPMERKSOMME NÅR DE FÅR KJENNSKAP TIL TING. SLIK ER DET OGSÅ HER. HAR MAN IKKE ET FORHOLD TIL MATJORD OG KULTURLANDSKAP, GÅR DISSE TINGENE LETT UNDER RADAREN.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Landbruksnæringen må åpne opp

D

et er utrolig inspirerende å møte unge folk med visjoner og handlekraft, som gutser til, våger og ta den nødvendige risikoen og sørger for utvikling ikke bare for seg selv, men også for de som kommer i kjølvannet. Håkon Oftedal, Anders Kommedal og Sander Rosenlund representerer hver på sin måte nettopp dette. Vi har besøkt dem alle tre, og dere får være med!

Mye har skjedd siden Norge ble koronanedstengt, forsiktig gjenåpnet og nå befinner seg på gult nivå i forhold til en potensielt ny smittebølge.

Vi har blant annet opplevd et økende fokus på selvforsyning, på matjord og svenskehandel. Fulle kjøttlagre ble plutselig tømt, og bøndene har en tid levert melk og kjøttvarer så det koster etter.

Bondelagsleder i Rogaland, Marit Epletveit, håper at folk husker og tar med seg dette også videre framover. For vi har ikke mer matjord i Norge enn vi må ha. Denne gangen har spesielt Østlandet merket konsekvensen av den stengte grensa til Sverige og både produsert og solgt mer mat. En annen gang kan det være land som stenger sine grenser til Norge, som gjør at vi ikke får de varene vi trenger. Da er det viktig at vi kan klare oss selv. Matjorda er betydningsfull.

4

Det samme er kulturlandskapet.

Takket være bøndenes kultivering av jorda og av dyr på beite, har vi enda et åpent og fint landskap mange steder i dette landet. Bildene fra Blinkfestivalen i Gjesdal er et ypperlig eksempel.

Landbruket har flere funksjoner, og derfor er det gledelig at unge bønder er seg dette bevisst. Det er også viktig at landbruksnæringen byr på seg selv, viser åpenhet og sørger for at flere får innblikk i en verden mange står et godt stykke ifra. Folk blir først oppmerksomme når de får kjennskap til ting. Slik er det også her.

Har man ikke et forhold til matjord og kulturlandskap, går disse tingene lett under radaren.

Tema i dette nummeret er «Fra jord til bord», men vi har også mye annet spennende å tilby. God lesning og god høst med I Gjesdal.

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE

Utgis 18. november 2020.

Tema er “Handelsnæringen"

PIZZA I LOKSTALLEN

Bankers Pizza åpner snart i Lokstallen Bankers Pizza, som har grunnleggeren av Dolly Dimple's i spissen, åpner om ikke lenge pizzautsalg i lokalene til Lura Turistheim på Ålgård.

D

en tidligere pizzagründeren Andreas Hatjoullis er blitt 76 år, men det forhindrer ham ikke i å engasjere seg som medeier og produktansvarlig i nye Bankers Pizza som blant annet har pizzautsalg ved Fretex i Sandnes. Bankers Pizza blir en butikk i butikken i Lokstallen på Ålgård.

GODE FOLK (F.V.): Børge Skjæveland, Hedda Nevland, Tore Ravndal og RuneSUKSESS. Friestad hosHatjoullis Byggmester Tore Ravndal og Svend Erik Håland, STOR som flyttet salgssjef Mercedes-Benz og Peugeot varebil hos Bertel O. Steen.

til Oltedal fra Kypros i 1978, fikk stor suksess med pizza-restauranten Dolly Dimple’s som åpnet sin første restaurant i Kirkegata i Sandnes og senere også fikk utsalg på Ålgård.

På det meste hadde Dolly Dimple´s rundt 90 utsalgssteder i Norge. For noen år siden solgte Andreas Hatjoullis Dolly Dimple’s til Norgesgruppen som deretter solgte den videre til Domino’s.

MANGE SAVNET DOLLY. – Jeg hadde ingen planer om å starte opp igjen med pizza, men så ble jeg kontaktet av ganske mange tidligere kunder som savnet Dolly.

Etterhvert som tanken modnet i meg, ble det fristende å starte opp igjen med samme oppskrift, men med unge folk på laget, sier gründeren til Aftenbladet.

I 2008 utgjorde 70 prosent av omsetningen i Dolly Dimple’s bedriftsleveringer. Men så kom finanskrisen.

– Markedet falt med 25 prosent.

Samtidig kom andre pizzautsalg på markedet, som satset på billigere lokaler og henting, sier Hatjoullis videre.

Gründeren har nå ansvaret for produktet i den nye pizzakjeden, der mye handler om å håndtere deigen riktig.

JEG HADDE INGEN PLANER OM Å STARTE OPP IGJEN MED PIZZA, MEN SÅ BLE JEG KONTAKTET AV GANSKE MANGE TIDLIGERE KUNDER SOM SAVNET DOLLY. DOLLY-GRÜNDEREN Andreas Hatjoullis er medeier og produktansvarlig i nye Bankers Pizza som åpner i Lokstallen i august/september. Foto: Bankers Pizza på FB

DOLLY-SMAKEN. – Siden dette dreier seg om gjærbakst, er det mange hensyn å ta. Både værforhold og månefaser spiller inn, forteller pizzagründeren og legger til at han har justert noe på kryddersammensetningen. Bortsett fra det skal den kjente Dolly-smaken være på plass.

Det er datteren til Hatjoullis som er

styreleder i det nye selskapet som med opp­starten på Ålgård vil få tre utsalgssteder i området: Ett på Forus, ett i Sandnes og nå det nye stedet i lokstallen i sentrum av Ålgård. Foruten servering av pizza i restauranten, tilbyr Bankers Pizza også takeaway og hjemkjøring. Og åpningen? I månedsskiftet august/september.

5

BUTIKKENE PÅ OUTLETEN kan bli søndagsåpne neste sommer. Foto: Norwegian Outlet på FB

Et rekortstort antall turister kan gi søndagsåpen Outlet Rundt 70 prosent av alle besøkende på Norwegian Outlet denne sommeren har vært turister. Det har gitt Anker Wiinberg et viktig kort på hånd overfor Fylkesmannen som avgjør om Outleten kan holde søndagsåpent i sommerhalvåret.

N

orwegian Outlet har tidligere søkt og fått nei.

Denne sommeren har imidlertid destinasjonssjef Anker Wiinberg gått mer systematisk til verks for å dokumentere hvem som besøker Outleten i sommer­ halvåret. Resultatet er ifølge Wiinbergs egne ord intet mindre enn «ellevilt».

MARKANT ØKNING. – I sommer har vi

opplevd en markant økning av «innenlandsturister» fra store deler av landet, spesielt fra fylkene Vestland, Møre og 6

Romsdal og Agder - egentlig helt i tråd med markedet vi retter oss mot, sier han til I Gjesdal.

Norwegian Outlet har opplevd nok en rekordsommer. Omsetningen i perioden 22. juni til 1. august viser en omsetningsvekst målt mot fjoråret på hele 70 prosent.

– Besøksveksten i samme periode har vært over 40 prosent, og det til tross for at cruise­markedet har vært helt fraværende, fortsetter Wiinberg begeistret.

Dette hadde han ikke sett for seg da I Gjesdal snakket med ham i mai.

Koronanedstengningen og den videre utviklingen av pandemien gjorde at destinasjonssjefen da, i likhet med de fleste andre, stilte seg spørrende til hvordan sommeren ville bli. Til I Gjesdal uttalte han da følgende: ATTRAKTIV DESTINASJON. – Som-

meren er vår desiderte høysesong. I år blir nok utenlandsturistene så å si fraværende, noe vi kommer til å merke. Det er ikke til å legge skjul på at de er svært viktige for oss, for de bruker mye penger. Vi er rett og slett spente på hvordan dette vil slå ut på totalen.

TURIST-BOOM

VI VET AT MANGE REISER LANGT FOR Å HANDLE PÅ OUTLETEN, OG DA ER DET HELGER OG FERIER SOM GJØR DET MULIG. REISELIVET STÅR SENTRALT I GJESDAL, OG SØNDAGSÅPENT HER VIL STYRKE DET. DESTINASJONSSJEF Anker Wiinberg har søkt og fått avslag tidligere, men gjør nå et nytt forsøk for å få søndagsåpent på Outleten.

At totalen skulle gi en omsetnings­ vekst på 70 prosent, en besøksvekst på 41 prosent og en snitthandelsvekst på hele 25 prosent, var på det tidspunktet nærmest utenkelig.

–Tallene bekrefter så definitivt at vi oppleves som en attraktiv destinasjon og er et foretrukket reisemål for nordmenn som ferierer i eget land. Vi har denne sommeren naturlig nok et stort bortfall i antall utenlandsturister, men ser samtidig at spesielt dansker og tyskere øker i antall målt mot fjoråret. Nær 70 prosent av alle våre besøkende kan dermed defineres som turister i henhold til Statistisk Sentralbyrås definisjon av begrepet, påpeker Wiinberg.

KOMMUNEN POSITIV. Et viktig argu-

ment for søndagsåpent på Outleten er at

merkevarebyen i sentrum av Ålgård kan betraktes som reisemål.

Gjesdal kommune stiller seg positiv.

I et intervju med Gjesdalbuen tidligere i sommer uttaler fungerende ordfører Unn Birkeland dette: – Vi ser behovet for å ta en bredere politisk debatt rundt dette etter ferien.

En samlet, bred vurdering fra Gjesdal kommune vil da bli sendt Fylkesmannen.

Ifølge Wiinberg er Outleten definert som et fabrikkutsalg, noe som ytterligere styrker søknaden til Fylkesmannen.

VIL STYRKE REISELIVET I GJESDAL.

Næringssjef i Gjesdal kommune, André Andreassen, stiller seg også positiv til søndagsåpent på Outleten.

– Næringsutviklingsmessig vil dette være positivt. Vi vet at mange reiser

langt for å handle på Outleten, og da er det helger og ferier som gjør det mulig.

Reiselivet står sentralt i Gjesdal, og søndagsåpent her vil styrke det ettersom shopping er en viktig del av ferien for mange. Dette vil også kunne gi et fint samspill med blant annet Kongeparken, sa næringssjefen i et intervju med Gjesdalbuen tidligere i sommer.

Anker Wiinberg mener at sommerens besøks- og omsetningstall danner et godt grunnlag for søknaden om søndagsåpent i sommerhalvåret.

–Vi vil forfølge dette så snart vi har alle tall på plass og kan konkludere for sommeren som helhet, avslutter han.

I SOMMER HAR VI OPPLEVD EN MARKANT ØKNING AV «INNENLANDSTURISTER» FRA STORE DELER AV LANDET, SPESIELT FRA FYLKENE VESTLAND, MØRE OG ROMSDAL OG AGDER.

NÆRINGSSJEF i Gjesdal, André Andreassen, er positiv til søndagsåpent på Outleten.

Foto: Arkivfoto

7

SMÅNYTT

Eventyrlig omsetning for Viking garn Slik det nå ser ut kommer Viking Garn til å omsette for 120 millioner dette året. Det er 20 millioner over budsjett.

V

iking of Norway har de siste årene opplevd jevn vekst, men ingen hadde engang drømt om at de i år kunne nå en omsetning hele 20 millioner over budsjett.

STOR PÅ NETT. – Vi får nye kunder hele tiden og er nå blant de åtte største nettbutikkene i Skandinavia, oppgir daglig leder Ivar Ullebust overfor Gjesdalbuen og framhever god og riktig kvalitet og gode design som viktige suksesskriterier.

Etter fem måneder av 2020 lå garnbedriften allerede tolv millioner kroner foran fjoråret i omsetning og hadde 6,5 millioner i resultat.

Overveldende tall hos garnbedriften på Oltedal.

Faksimile: Stavanger Aftenblad

GODE AMBASSADØRER. Ullebust framhever også profilerte ambassadører som Team Ingebrigtsen, Kathrine Sørland og Hanne Sørvaag.

– Vi har Norges beste ambassa­dører, sier Ullebust.

Nå holder designerne i Viking Garn på med å lage en ny kolleksjon til Team Ingebrigtsen.

– Kolleksjonen består av tynne og tykke gensere, sportsundertøy og alt mulig av tilbehør. Dette håper vi å få ferdig i løpet av en måned eller to, sier Ullebust til Aftenbladet.

Jakten på ny rådmann Målet er å ansette Knut Underbakkes etter­følger i kommunestyremøtet 14. september. Et rekrutteringsfirma er valgt for oppgaven. I mellomtiden er Jone Haarr rådmann i Gjesdal.

K

ommunens intervjuutvalg som består av ordfører Frode Fjeldsbø (Ap), varaordfører Unn Birkeland (Sp), Espen Aaserud Karlsen (Frp) og Eva E. Pettersen signerte tidlig en avtale med rekrutteringsbyrået A´head i prosessen med å finne ny rådmann.

KJENNER MARKEDET GODT. Til Gjesdalbuen sier Hard Olav Bastiansen, partner i A´head, at de skal identifisere mulige kandidater og samtidig være et kontaktpunkt for søkere til stillingen.

– Vi har kontakt med mange samtidig som vi kjenner markedet godt. Det gjør at vi også kan spille inn kandidater som i utgangspunktet ikke har tenkt å søke, sier han.

VANLIG Å BRUKE EKSTERN PART. Bastiansen sier videre at det er vanlig å bruke en ekstern part i en ansettelsesprosess som denne, der flere interne kandidater kan komme på banen.

8

Hard Olav Bastiansen, partner i hodejegerbyrået A´head i Stavanger, har fått i oppgave å finne den rette kandidaten.

Foto: A´head

Knut Underbakke slutter som rådmann i Gjesdal kommune.

Hvem blir hans etterfølger?

– Da er det enklere for oss å komme med nye perspektiver, sier han.

VIL ENDRE TITTELEN. Om den nye rådmannen i Gjesdal får tittelen «rådmann» eller «kommunedirektør» vil tiden vise. Ordfører Frode Fjeldsbø har spilt inn at tiden er kommet for å endre rådmanntittelen til den mer kjønnsnøytrale «kommunedirektør». Også dette vil bli vurdert i kommunestyret til høsten.

«HERR OG FRU LARKINS» slår an hos stadig flere nordmenn. Olaug Bollestads Instagramkonto har nå 63.000 følgere. Av politikerne er det bare statsminister Erna Solberg som har flere.

JEG HAR INGEN STRATEGI BAK, INGEN TANKE OM Å BRUKE DETTE POLITISK, OG DET ER INGEN SOM FÅR BESTEMME HVA JEG SKAL LEGGE UT.

«Herr og fru Larkins» på topp i sosiale medier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har 63.000 følgere på Instagram.

Det er dobbelt så mange som Jonas Gahr Støre og tre ganger flere enn Sylvi Listhaug. Bare Erna Solberg har flere.

H

err og fru Larkins» er navnet hun bruker på seg selv og ektefellen Jan Frode Bollestad. Begrepet har hun hentet fra den britiske TVserien «Livet med Larkins», og «Herr og fru Larkins» fra Ålgård kan sannelig by på seg selv. Til Stavanger Aftenblad sier ministeren: INGEN STRATEGI. – Jeg har ingen strategi bak, ingen tanke om å bruke dette politisk, og det er ingen som får bestemme hva jeg skal legge ut. Jeg gir blaffen i kommentarer fra kommunikasjonsavdelingen.

Ektefellen, som til vanlig er styrer i Flassa­bekken barnehage på Ålgård, følger opp: – Det er mange som tenker at når du er statsråd, så er du noen hakk bedre enn alle andre. Det flotte med denne Instagram-kontoen er at den jekker det ned, sier han.

VI LIKNER LARKINS. Når en journalist fra abc Nyheter spør om hvorfor hun bruker navnet til ekteparet fra 90-tallsserien «Livet med Larkins», svarer minister Olaug Bollestad: – De var en del av vårt liv. Da vi skulle på tur, hadde vi en Ford Transit med fire unger, fotballmål, dukkevogner, små sykler, en haug med klær og fotballer, og vogn til de minste. Da sa jeg til mannen min at vi ligner på «Livet med Larkins» slik vi peser av gårde. Siden da har vi vært herr og fru Larkin. Men mannen min er ikke så fri med damene som Sidney «Pop» Larkin, det kan jeg si med én gang.

VG FASCINERT. I fjor sommer fikk

Bollestads instagram­konto god drahjelp av VG, som hadde latt seg fascinere. Kommentator Kari Spets skrev blant annet: «Blant jovial-stylede statsråder og forseggjorte Instagram-bilder finnes en oppsiktsvekkende autentisk landbruks- og matminister. Jeg var lenge usikker på om

kontoen @olaugjohanna var ekte, så til slutt spurte jeg rett og slett. «Hehe! Jo da, den er ekte og dette er den ekte Olaug», svarte kommunikasjonssjef Mona Høvset.

Absolutt alle vil ha en bit av den nye Insta-dronningen. Omtalen er enorm og utelukkende positiv, og all oppmerksomheten har gitt henne massevis av nye følgere som alle fryder seg over bilder og videoer av Herr og Fru Larkins, hundene Filip og Marley, matvarer og måltider, for å nevne noe.

VANLIGE FOLK. Krfs medlemsblad

«Idé» skriver dette: «Det har ikke vært lett for journalister å komme med kritiske inn­ vendinger, men noen har forsøkt seg på å spørre om det hele kan bli for useriøst – og om hun burde snakket mer om politikk også på Instagram. Til det svarer Olaug: – Useriøst? Det er vanlige folk som styrer i Norge. Det er en verdi å hegne om. Folk har valgt meg for den jeg er, ikke noen andre. Det er godt nok, den vi er.

9

SMÅNYTT

Byrkjedalstunet nominert til Mangfoldsprisen Med sju nasjonaliteter blant de ansatte er Byrkjedalstunet nominert til Mangfoldsprisen 2020 som er statens utmerkelse for fremragende bruk av innvandreres kompetanse i norsk arbeidsliv.

F

or Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) handler det om å løfte fram virksomheter som ser verdien av å ha ansatte med ulik bakgrunn.

Ferske tall fra Institutt for samfunnsforskning viser at ledere flest er positive til å ha en nær kollega med innvandrerbakgrunn.

FORTSATT EN VEI Å GÅ. – I en globalisert verden er kunnskap om ulike språk og kulturer en viktig kompetanse. Men da må vi både se og utnytte potensialet. Vi må ha ledere som er opptatt av det.

Her har Norge fortsatt en vei å gå. Derfor er det viktig å hedre de som faktisk klarer det, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

– Forskning viser at virksomheter som har ansatte med ulik bakgrunn ofte har høyere lønnsomhet og bedre trivsel, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

DELES UT 14. SEPTEMBER. Alle kan nominere kandi­ dater til prisen som i fjor hadde over 350 nominerte.

Byrkjedalstunet kan vinne statens Mangfoldspris for sin bruk av innvandreres kompetanse. Foto: Byrkjedalstunet

Mangfoldsprisen deles ut i alle fylker, i kategoriene små, mellomstore og store virksomheter. De regionale vinnerne går videre i konkurransen om å vinne nasjonale priser.

Nominasjon av kandidater skjer digitalt på mang­ folds­prisen.no. De regionale prisutdelingene finner sted i august, mens de nasjonale prisene deles ut av kunnskaps -og integreringsministeren på Regjeringens integreringskonferanse den 14. september.

5161 9070 10

Frisørstuå 30 år AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

Foto Linda Tungland GB

Klær fra Me amore

GLAMPING I KONGEPARKEN

«BRUMLECAMP» er Kongeparkens nye, populære overnattingstilbud og inkluderer eksklusive aktiviteter på kveldstid: Foto: Kongeparken.

Mange har besøkt Kongeparken også denne sommeren, selv om antall dagsgjester var halvert grunnet korona.

Selv om juli-været i Gjesdal var ekstremt vått, koste likevel folk seg i Kongeparken også denne sommeren.

Glamping i Kongeparken populært «Brumlecamp», årets nyhet i Kongeparken, ble utsolgt både i juli og august. ­Overnatting ­i familietelt med teltmadrasser, strøm­camping­lampe og opp­varmingplass, fristet mange.

D

et forteller den nye Kongeparken-sjefen, Therese Oddsen til Stavanger Aftenblad. 13 familie­telt med plass til fire personer i hvert er årets nye attraksjon i opplevelses­parken på Ålgård.

EGET OPPLEGG PÅ KVELDSTID. – Vi ser at norske ferie­ gjester setter pris på det nye tilbudet. Vi ble tidlig utsolgt både i juli og august, fortsetter Oddsen i intervjuet med Stavanger Aftenblad.

Brumlecamp-gjestene får i tillegg til overnattingen oppleve parken på kveldstid med eksklusive aktiviteter for barna.

Også Kongeparkens ulike hotell­pakker har vært ekstra populære i år: – Vi har hatt en tredobling i salget av hotellpakker, sier Oddsen.

MAKS 2000 GJESTER PER DAG. Etter store utfordringer under koronakrisen, fikk Kongeparken endelig åpne dørene for årets sommersesong 1. juni. Til vanlig har parken plass til rundt 4.000 gjester per dag. På grunn av smittevernhensyn ble antall gjester per dag halvert til 2.000.

– Tiltakene er viktige på lang sikt. Det skal være god plass til de besøkende, og de skal kjenne seg trygge, sier Therese Oddsen som har hatt flere ulike stillinger i Kongeparken i de åtte årene hun har vært ansatt. I vår overtok hun stillingen som øverste leder etter Pål Winter, som høsten 2018 kom til opplevelsesparken på Ålgård fra Dyreparken i Kristiansand.

Samme år sluttet Håkon Lund som toppsjef etter 20 år i jobben som lekemester.

11

TEMA: FRA JORD TIL BORD Under koronapandemien har Norges evne til selvforsyning kommet i søkelyset. Har vi produksjon stor nok til å brødfø nasjonen, - har vi jord nok?

I dette nummeret av I Gjesdal ser vi nærmere på viktigheten av landbrukets plass, på ung satsing, kulturlandskap, matjord og nydyrking.

Bøndenes #komhit-kampanje, I koronaperioden har det vært mye snakk om samfunnskritiske oppgaver.

Produksjon av mat er en av dem, og etterspørselen etter norske kjøtt- og melkeprodukter har økt betraktelig, spesielt i vår.

–P

lutselig var verden og livet for mange av oss snudd på hodet.

Jeg som bonde kunne stolt sende melka mi med melkebilen. Vi var en del av det samfunnskritiske apparatet. Jeg og mine yrkesfeller var med på å holde hjulene i gang og skaffe mat til folket, noe jeg også opplevde ble verdsatt, sier Marit Epletveit, leder av Rogaland Bondelag, som driver gård på Gjesdal sammen med mannen Tarjei.

LANDSKAP FORMET AV JORD­ BRUKET. Dette sammen med at «alle»

nordmenn i år skulle på Norgesferie gjorde at bondelag over hele landet satte opp hundrevis av bilderammer på steder med flott utsikt over jordbrukslandskapet eller foran konkrete produkter fra bonden.

– Vi ønsket rett og slett å gjøre folk mer oppmerksomme på hvor mye av landskapet vårt som er formet av jordbruket, sier Epletveit.

12

Kanskje har de dukket opp i feeden din? Store, røde rammer plassert i flotte åkre og gjerne også på beiteområder med kyr og sauer.

GJENNOM GENERASJONER.

– Kulturlandskapet er skapt fordi bønder oppigjennom tidene har dyrket opp og lagd beiter for å kunne brødfø seg og sine. Viktigheten av dette har vi alle kjent på kroppen spesielt nå, da Covid-19 gjorde sitt inntog, påpeker bondelagslederen på Gjesdal.

Etterspørselen etter basisprodukter gikk opp i vår både fordi folk var mer hjemme og fordi grensen til Sverige var stengt, noe som stoppet grensehandelen.

Hun undrer hva som vil skje nå når grenseovergangene til Sverige delvis er blitt åpnet igjen. For hvor lenge vil folk huske at bøndene i eget land leverte når andre muligheter falt bort.

– Jeg håper at folk fortsetter å velge kvalitet og at de verdsetter jobben vi gjør.

Håpet er at vi skal slippe situasjoner som denne igjen, men hva om det i framtiden

blir matmangel i land vi importerer mat fra? Hva skjer da?

MÅ TA VARE PÅ MATJORDA. – For

å være trygge på at vi har nok mat, må vi sikre vår egen produksjon, og da kan vi ikke bygge ned mer av matjorda vår. Det tar så lang tid å danne ny at vi ikke kan se på matjord som en fornybar ressurs å sløse med. Det vi har nå, er det vi kommer til å ha i framtida. Hun viser til at matjord i lang tid er blitt redusert som følge av nedbygging av areal.

– Fra nå av må vi tenke oss godt om og akseptere at det vil koste mer å bygge på fjell, på skrinn skog og i tunnel når vi vil ha ny vei, jernbane eller datasentre.

Matjord må håndteres med varsomhet, sier hun og viser til arbeid nedlagt i generasjoner.

– Vi er der og skal også produsere mer når det trengs, fastslår hun og kommer tilbake til landskapet vårt som så mange denne sommeren har satt ekstra stor pris på.

14 Satser på FRAFJORD:

melk og gris

22 Store

SELGEREN:

land­bruksmaskiner

25 Nydyrking og 37 Omdisponering OLTEDAL:

STRENGT:

ny start på melk

av matjord

kulturlandskap og matjord STELT AV NOEN. – Det flotte kulturlandskapet vi har blir stelt av noen. Var det ikke for bøndene, ville det gro igjen.

Et flott landskap henger sammen med aktivt jordbruk. Med sommerkampanjen håper vi at flere er blitt oppmerksomme

på det og ikke minst at flere tar det med seg videre og husker det når de skal gjøre sine innkjøp.

MARIT EPLETVEIT (t.v.) står sammen med sønnene sine i rammen som setter fokus både på bonden og kulturlandskapet.

13

TEMA

FRA JORD TIL BORD

ANDERS KOMMEDAL (27) satser på landbruksnæringen i Frafjord og har nettopp bygd nytt melkefjøs. Om ikke lenge står grisehuset for tur.

LEIEKJØRING. Å kjøre for andre i slåtten, er også en del av gårdsdriften til Kommedal.

– En fordel å overta som ung Det var ikke planen at Anders Kommedal (27) skulle overta og drive farsgarden allerede som 24-åring. Men når han nå har erfart dette, er han ganske overbevist om at det er en fordel å komme i gang tidlig.

–S

om ung har man stor arbeidskapasitet og våger kanskje i større grad å satse og ta sjanser enn det man gjør om man har levd en stund. Det kan i mange tilfeller tjene gårdsdriften på lengre sikt, tror han.

INTENSIVE ÅR. Etter at Anders Kom-

medal overtok gården i Frafjord for tre år siden, har han bygd nytt løsdriftsfjøs med tilhørende gjødselkum, nytt bolighus og blitt far for første gang.

14

Den unge bonden, som er landbruks­ tekniker av utdanning, pendlet en periode mellom leiligheten på Bogafjell i Sandnes og gården i Frafjord. For å få kabalen til å gå opp, bodde også han, samboeren og sønnen noen måneder på campingen i Frafjord før de kunne flytte inn i eget hus. Det har med andre ord vært nok å henge fingrene i de siste årene.

– Alt går, sier han på sin rolige måte.

Anders måtte snu seg fort rundt da faren ble alvorlig syk og etter hvert døde av sykdommen i 2017. Tanken var at han skulle vente noen år før han ble bonde

på heltid, men livet ville det annerledes.

Han legger ikke skjul på at starten var rimelig tøff. Rent arbeidsmessig startet tilværelsen som bonde i et år med regnværsdager langt utover det normale.

Det var så det aldri ville stoppe, husker han. Året etter kom tørken. Likevel er ikke Anders i tvil når vi spør om hvordan han trives med tilværelsen: SKIKKELIG «JILLT». – Jeg ville ikke

ha byttet med noen. Å kunne rå over egen tid og legge opp arbeidsdagen som jeg selv vil, trives jeg veldig godt med.

Dessuten er det «jillt. Det gjør at ting er ganske greit selv når vinden pisker og regnet ligger flatt i lufta.

Akkurat i dag viser været i Frafjord seg imidlertid fra sin beste side. Det er en tidlig sommerdag. Himmelen er aldeles blå og fjorden så blank at fjellene kan speile seg i

GÅRDSOVERTAKELSE I FRAFJORD

DET NYE MELKEFJØSET på gården er bygd med tanke på større volum enn i dag. Den unge bonden planlegger for vekst.

den uten så mye som en eneste forstyrrende krusning. Laksefiskerne er allerede på plass i elva, og på gården har arbeidet for lengst startet. Anders er som regel oppe i femtida og er godt i gang med dagens gjøremål når I Gjesdal svinger inn på tunet.

– Arbeidet på gården tilsvarer rundt 3,5 årsverk, forteller han og legger til at han har ansatt en mann og også får god hjelp fra farfaren som i dag er å finne i verkstedet med en gammel veteranbil fra 1913.

FARFAR. Farfaren rister smilende på ho-

det idet vi kommer inn. Bekrefter at dette er et skikkelig tålmodighetsarbeid og sier at han ikke akkurat er ekspert. Det var det sønnen hans som var, - far til Anders, altså.

Han hadde ikke bare interessen, men også den nødvendige kompetansen. Som biloppretter var det ikke få biler han tok imot på gården i Frafjord oppigjennom årene.

Anders tar oss med inn i den andre delen av verkstedet. Også her er vegger og skuffer fulle av verktøy og deler i alle størrelser og fasonger. Trolig et eldorado for folk som forstår seg på slikt.

FAMILIE. Sammen med samboer og sønn er det ikke lenge siden Anders Kommedal flyttet inn i nytt hus på gården.

– En god plass å være, kommenterer Anders, som ikke i samme grad som faren skrur på biler, men som absolutt er interessert. Han er veldig glad for hjelpen han får fra farfaren, men er samtidig realistisk: – Han nærmer seg åtti og kan ikke jobbe på samme måte som før.

KU OG GRIS. Gården, som er en av

de siste på sletta før veien innover mot Månafossen kveiler seg oppover fjellsida, har en rimelig stor utstrekning ikke bare i landområde, men også i bygningsmasse.

Det nye bolighuset til Anders, samboer Maren Haukali og sønnen Emil på 15 måneder, er plassert et stykke fra de gamle driftsbygningene, på enden, med det nye løsdriftsfjøset i god avstand på et lite høydedrag over der igjen.

De øvrige driftsbygningene ligger på den andre siden av det nye huset, der det gamle melkefjøset fyller tunet ved det eldste bolighuset. Ved siden av det igjen kommer grishuset, «bilverkstedet» og et stykke lengre innover i retning

Månafossen også flere bygg for ulike maskiner og verktøy og et fjøs til stutene.

Gården har to hovedproduksjoner: Melkeproduksjon med en kvote på rundt 300.000 liter og griseproduksjon med full konsesjon. I tillegg til dette selger bonden olje, noe som gjør at han jevnlig treffer flere forskjellige folk. Og som om ikke dette er nok, driver Anders Kommedal også maskinstasjon i mindre skala. Uka før vi treffer ham har vært usedvanlig travel grunnet førsteslåtten.

KAPASITET TIL MER. – Jeg har en åtteti bønder rundt her som jeg kjører for, smiler han.

–Vi fikk tatt det meste i uka som var.

Anders er også grunneier i Frafjord­ elva med tilhørende fiskerettigheter, noe som gir inntekter til gården. Ikke de store beløpene, men likevel.

Før Anders overtok, var melkekvoten på gården rundt 200.000 liter. Nå er den på 300.000.

– Jeg har både kjøpt og leid for å komme høyere opp, forklarer han.

FOR MEG SOM ER LANDBRUKSMEKANIKER, KAN JEG TA DET MESTE AV REPARASJONENE PÅ UTSTYRET SELV.

Kommedal har ikke robot i løsdriftsfjøset, men har valgt en mekanisk løsning enn så lenge.

16

GÅRDSOVERTAKELSE I FRAFJORD

Det nye løsdriftsfjøset er bygd for enda større volumer og har ifølge bonden en kapasitet på opp mot 500.000 liter.

Han forteller at inntjeningen på melk og gris er omtrent lik, og akkurat nå er også etterspørselen etter melk høyere enn den har vært på lenge. Han har derfor valgt å ikke slakte storfe i denne omgang, men heller holde igjen så lenge markedssituasjonen er som den er.

Melkerobot har han så langt ikke investert i.

– For meg som landbruksmekaniker kan jeg ta det meste av reparasjonene på utstyret selv. Derfor er det viktig at jeg har en så stor mekaniseringsgrad som mulig.

Med automasjon må jeg ha andre folk til å ta det som jeg i dag fikser selv, oppgir han.

VIL BYGGE OM GAMLEFJØSET. Da

bolighuset stod ferdig i fjor høst, var det rart å ikke skulle gå rett videre til et nytt byggeprosjekt.

– Jeg har en plan om å gjøre om det gamle melkefjøset til grisene og legge til rette for fødeavdeling i første etasje og en avdeling for smågrisene i andre, forteller han.

– Det er et omfattende arbeid. Mye må gjøres, men det står på planen som et neste prosjekt.

SAMBOER OG SØNN. Samboer Maren

Haukali har ikke selv bakgrunn fra gård.

Hun er vernepleier, oppvokst på Stan-

geland i Sandnes, og selv om Anders hadde leilighet på Bogafjell, visste hun at livet med ham ville gå hele veien inn til Kommedal.

– Men det var ikke meg imot. Frafjord er en veldig fin plass, smiler hun i de sterke sollyset denne sommerdagen.

Sønnen deres, Emil, ligger i vogna på terrassen og sover.

– Han har hatt en urolig natt, så han trenger den søvnen han kan få, legger Anders forklarende til.

Med sine 15 måneder er lille Emil allerede i gang med gårdslivet. Han er stadig med pappa i traktoren, og «a-to» var et av de første ordene han lærte seg.

– Livet får en helt ny dimensjon, og gårdsdriften blir bare enda mer betydningsfull nå når vi har blitt foreldre, fastslår Anders idet vi rusler fra huset og over mot «gamletunet» på gården.

LANDBRUKSPOLITIKK OG FELLESGODER. Han lar seg i liten grad affisere

av diskusjonene i og rundt landbruket når det gjelder dyrevelferd, tilsyn, miljøkrav, kvalitetssikring, automasjon og presisjon. Det viktigste er å ha riktig fokus ut fra forutsetningene og forholde seg til de rammene som til enhver tid er satt opp, mener han.

– Noen ganger kan man jo stusse over for eksempel all dokumentasjonen som skal sendes inn til myndighetene, men energien må brukes der den trengs mest,

og det er i selve gårdsdriften, sier han og stiller seg selv spørsmålet om bøndene kanskje er for snille og godtar for mye.

– Det er i alle fall sikkert at landskapet hadde vært et ganske annet i dette landet var det ikke for alle gårdene rundt omkring. Han peker oppover de bratte fjellsidene bak gården.

– Her skoger og rydder vi jevnt og trutt slik at landskapet holdes åpent, noe folk flest tar for gitt. De tenker ikke over det engang, noe jeg på ingen måte klandrer dem for. Jeg vil bare understreke at Norge hadde vært langt mer gjengrodd var det ikke for landbruket. For fellesskapet har dette stor betydning.

STOR VERDI. At han skulle komme

i gang med gårdsdriften allerede som 24-åring, ja, også noe før det, hadde ingen planlagt. Men når det nå ble slik, er han mest av alt glad for det.

– Jeg tenker at det er godt å komme i gang tidlig, så også neste generasjon kan få muligheten til det. Han har allerede lille Emil i tankene, noe som gir arbeidet en ytterligere dimensjon av verdi.

Foreløpig har han ingen planer om å endre produksjonene ved gården. Det har vært ku og gris i mange år nå og skal fortsatt være det. Spørsmålet er bare hvordan. Med den utviklingstakten Anders Kommedal har lagt opp til, kommer trolig fortsatt mye til å skje, og vi gleder oss allerede til å komme tilbake ved neste anledning.

17

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Hesteinteressert?

I Oltedal kan du både ri og stelle hester Den direkte foranledningen til at Monica B. og Morten Fuglestad startet Kjellebakken Islandshest i Oltedal i fjor høst, var Monicas bacheloroppgave ved HGUt, Høgskulen for grøn utvikling på Bryne.

I

slandshester har de hatt over flere år, men aldri i næringsøyemed.

Valgfaget «Hest i næring» på studiet nyskaping og samfunnsutvikling, gjorde imidlertid at Monica begynte å spekulere på muligheten for å skape en bærekraftig virksomhet rundt islandshestene. Bacheloroppgaven fikk tittelen: «Vil man kunne skape en økonomisk bærekraftig hestebasert virksomhet i et ruralt område i Rogaland med de ressursene som allerede er til stede på et småbruk?» Og nå, etter snart ett års drift av Kjellebakken Islandshest, ser ting lovende ut.

PLASS TIL FLERE. Monica glirer mot

sola der hun står i stallåpningen på Rage nederst i Oltedal denne forsommerdagen i juni og venter på dagens innrykk.

– Vi har rundt 20 stykk som kommer fast hver uke for å ri og for å stelle hestene. De fleste er jenter i 10-14-årsalderen, men vi har også en mor og datter fra Ålgård og en morfar fra Dirdal som kommer med barnebarnet sitt. Noen kommer også fra Sviland, og så har vi en del fra Oltedal, forteller hun.

– Hvor mange har dere plass til?

– Vi kan nok ta imot rundt ti til i alle fall.

18

Noen kommer utelukkende for å være sammen med hestene, gå sammen med dem, klappe og stelle dem. En av dem er Lea (9) fra Oltedal.

Hun begynte tidlig å ri, men opplevde å falle av hesten, noe som naturlig nok har satt sine spor. I stallen hos Monica og Morten kommer hun hver tirsdag for å bli fortrolig med hestene igjen og for å gjenoppbygge tryggheten og tilliten hun tidligere hadde.

Moren sørger alltid for at hun har med seg enten gulrøtter eller epler, noe hesten Silja, som Lea steller i dag, tydeligvis husker veldig godt. For hun kommer tett på 9-åringen i håp om å få noen godsaker.

SAU OG HEST. Gårdsbygningene og

jorda på Rage, som området heter, tilhørte i utgangspunktet en gård på toppen av Oltedal. I 2010 skilte gårdseier Halvard Oftedal ut Rage-delen av drifta og solgte den til søskenbarnet, Morten Fuglestad.

– Dette var en plan vi hadde gått med en god stund, oppgir Fuglestad som er oppvokst på Ålgård, men som reiste inn til søskenbarna i Oltedal, til

gården med sauer og hester, så snart han hadde anledning. I dag er han og Monica naboer med Halvard på toppen av Oltedal, men Rage-delen av gården, ligger altså nederst i dalen, eller rettere, i den første store svingen etter Oltedalsletta.

Verken Morten eller Monica er gårdbrukere på heltid, men har gjennom de siste årene jevnt og trutt omgjort de gamle hønsehusa på Rage til stall og sauehus. Akkurat nå er imidlertid bygningene tomme. Sauene er på beite i nærheten av Gjesdal kyrkje og islandshestene på et jorde på andre siden av veien i retning Dirdal.

SMÅ OG STORE kommer til Kjellebakken Islandshest for å ri og stelle hester. Her er det Lea (9) fra Oltedal som er på plass.

Mens Morten har en full stilling ved jærbedriften TKS, driver Monica et enkeltpersonforetak der hun oversetter forskningslitteratur fra engelsk til norsk. I tillegg er hun mentor for en høgskolestudent ved HGUt gjennom NAV. Og så er hun i stallen så å si hver dag.

BILVANTE HESTER. – Jeg er stort sett

sammen med dem som kommer for å ri.

De som kan litt fra før av får også prøve seg litt alene eller i grupper på to og tre, forteller Monica, som akkurat nå rammer inn gårdsrommet til rideplass slik at de ridende skal få prøve seg i trygge omgivelser.

–Vi rir her på tunet, og så tar vi

gjerne de som kjenner seg trygge med over til jordene på andre siden av veien, oppgir hun.

En jevn trafikk med biler og motorsykler suser forbi. Monica forteller at de har planer om å ta kontakt med Vegvesenet for å få satt ned fartsgrensa fra 80 til 60 kilometer i timen.

– Det positive med trafikken som går forbi her er imidlertid at hestene blir vant med biler og derfor ikke lar seg affisere som mange andre hester gjør, kommenterer Morten.

SIDEN DE VAR BARN. Både Monica

og Morten har hatt hesteinteressen siden

de var barn og tatt diverse kurs med ulike instruktører oppigjennom. Monica har også tatt et rideinstruktørkurs gjennom Norsk Islandshestforening. Etter at de kjøpte gårdsbruket på Rage, drev de i flere år med islandshester på hobbybasis.

–I forkant av bacheloroppgaven gikk jeg ut med en spørreundersøkelse der jeg spurte hva folk tenkte om å ha et hestetilbud i nærheten og om det var noe de i så fall ville benytte seg av. Responsen var svært positiv, og da vi startet Kjellebakken Islandshest i fjor høst, tok det ikke lang tid før vi hadde to-tre som meldte seg. Deretter har jungeltelegrafen gått, smiler Monica.

19

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Om det ikke akkurat er med livet som innsats, så er det ikke helt ufarlig å krysse veien fra beite over til stallen på andre siden av veien.

NYDELIGE ISLANDSHESTER på markene langs veien i Oltedalsvingene.

Nå i høst kommer Morten til å invitere til åpne rideturer der de som har lyst kan melde seg på. Akkurat nå har de tretten hester, inkludert de som ikke er innridd.

EN GOD PLASS Å VÆRE. Monica stortrives med hestene og over at hun her har muligheten til å gi andre opplevelsen hun fikk som jente.

– Jeg var bare seks år gammel da en klassevenninne dro meg med i stallen, noe som skulle vise seg å få stor betydning for meg og mitt liv. Jeg er overbevist om at livet i stallen var avgjørende for at jeg holdt meg unna mye trøbbel oppigjennom, sier hun ettertenksomt.

– For meg som alltid har vært sjenert

20

og tilbaketrukken, ble hestene et trygt tilholdssted. De var der uansett, bare jeg var god mot dem. De krevde ikke noe mer. Å være i stallen ga meg dessuten mestringsfølelse. Dessuten var det et godt sted å være om livet var vanskelig. Det er det forresten enda. Er noe leit eller frustrerende, slipper det taket når jeg kommer inn i stallen, og etter en stund sammen med hestene kan jeg dra glad hjem igjen. Det er befriende!

De to har et sterkt ønske om at Kjellebakken Islandshest skal være et fristed for alle.

GJENSIDIG RESPEKT. – Her skal folk

kunne være seg selv og komme uansett hva som er motivasjonen, hvor man kommer fra eller hvem man er. Hestene

skiller ikke mellom farger, personlige utfordringer eller enkeltmennesker så lenge de blir behandlet bra og respektfullt. Da gir de oss respekten tilbake i form av

Monica er som regel innom hestene hver eneste dag. Her er hun på vei for å hente noen av dem.

hengivenhet og det faktum at de faktisk lar oss få sitte på dem og herje rundt med allslags utstyr de i utgangspunktet ikke er skapt for å ha på seg, sier Monica enga­

PARET MORTEN OG MONICA har begge hatt hesteinteressen siden de var barn og tatt diverse kurs med ulike instruktører oppigjennom.

sjert og avslutter: – Min lærer i Hest i Næringskurset ved HGUt, Rhys Evans, sier ofte at vi som driver med hest og som er «hestefrelste»

ofte er halvt menneske - halvt hest fordi vi har en unik evne til å kommunisere med dem gjennom kroppsspråket vårt.

Det er både fint og fascinerende.

21

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Selgeren:

– DET VIKTIGSTE ER RELASJONER VIKTIG. – Det handler om å lytte til kunden, sier Lars Arild Borsheim (35), selger ved Ålgård Landbrukssenter.

– Å høre etter hva kunden sier, er noe av det viktigste i denne jobben. Jeg har flere kunder som stikker innom for en prat over en kopp kaffe der vi gjerne tenker høyt om ting som ligger fram i tid, sier Lars Arild Borsheim (35).

H

an har hatt jobben som selger ved Ålgård Landbrukssenter i snart ti år nå, og stortrives.

– Som selger kan du ikke være en surmine. Godt humør er avgjørende, men aller viktigst er evnen til å lytte, fastslår han med ettertrykk.

KUNDENS BEHOV MÅ STYRE. Han forteller om en jobb med stor frihet og følgelig også stort ansvar, noe han liker.

– Jeg har jobbet såpass lenge nå at jeg vet hva som gjelder. Selv om vi ikke setter spesifikke budsjettmål, er jeg veldig klar over hvor vi bør ligge og ønsker selvsagt å gjøre mitt til at virksomheten gjør det så godt som overhodet mulig. Men det viktigste er å få til ting sammen med kunden.

Med det mener han å sørge for at kunden, som i hans tilfelle like gjerne er større og mindre entreprenører som bonden selv, får en best mulig løsning i forhold til behovene de melder inn.

– Har du en 305-er?

En kollega stikker hodet inn den åpne døra til kontoret.

EN GÅRD PÅ RAVNDAL. – Robotklipper, sier Lars Arild Borsheim forklarende.

–Selv om jeg primært jobber med «kapitalprodukter», altså traktorer, store maskiner og redskaper, hjelper jeg gjerne til når det behøves. Akkurat nå er robotklippere et etterspurt produkt, og da trår vi til alle sammen.

Det var ikke bare tilfeldig at han som 25-åring leverte CV og søknad hos John 22

Å SELGE LANDBRUKSMASKINER

EVNEN TIL Å LYTTE

SJELDEN VARE. Dette er en av de største skurtreskerne de noen gang har solgt i dette området, der korn ikke akkurat er det mest vanlige.

Inge Øgreid på Ålgård Landbrukssenter.

Gårdsdrift har alltid interessert ham.

Moren kommer fra Ravndal på Gjesdal, der søskenbarnet Åshild Ravndal i dag driver gården som Lars Arild Borsheim omtaler som sitt andre hjem.

– Jeg var mye på Ravndal hos morfar i oppveksten. I lemminga var jeg selvskreven, og ellers tilbrakte jeg så mye tid som mulig på gården.

Og det var her at en selger fra Ålgård Landbrukssenter var innom og traff unggutten som han mente ville passe godt inn som selger hos dem.

– Ingenting ble sagt da, og jeg fikk heller ikke vite dette før etter at jeg hadde begynt i jobben, smiler han.

HELDIG SITUASJON. Når vi spør om

hvordan han jobber, om han er mye ute hos kundene eller tilbringer vel så mye tid på kontoret, svarer han at han egentlig er for mye på kontoret.

– Vi er i den heldige situasjonen at vi slipper å jage etter kunder. Et stort nettverk og mange kunder gjør at vi på det jevne har stor trafikk både her i butikken, på telefon og nett, sier han, men legger til at han også prøver å komme seg ut. Det er viktig både for ham selv og for kundene.

– Det er relativt mange som opererer

i markedet for landbruksmaskiner og -verktøy her i området. Hva gjør Ålgård Landbrukssenter for å skille seg ut?

– Det er veldig viktig å ha maskiner på huset, både med tanke på vurdering og kjøp. De kundene som funderer på om de skal kjøpe en maskin, setter selvsagt stor pris på å få anledning til å ta den i øyesyn. Og for de som trenger noe her og nå, som kunden vi hadde inne i dag som trengte ny traktor, så er det selvsagt en stor fordel at vi kan levere den nærmest omgående.

Han legger til at det selvsagt er en viss risiko forbundet med et stort varelager, men deres erfaring så langt er positiv.

– Min oppfatning er at vi tjener på denne policyen, sier han.

OPPLYSTE KUNDER. Borsheim har i årenes løp opparbeidet seg et godt kundenettverk med mange faste kunder.

– Mange kunder i dag er veldig opplyste, og etter hvert kan også jeg ringe dem dersom jeg trenger innspill og råd.

Det er de som har direkte erfaring med produktene. Å sparre med kundene, er viktig.

Han selger mest av alt redskaper som skal festes til traktoren; såmaskiner, sprøyter, gjødselmaskiner og slike ting.

– Traktoren vil alltid være det

gjeveste, men den den skal brukes til mange ting. Et redskap skal perfeksjoneres, og da er det viktig at det blir så optimalt som overhodet mulig.

Han beskriver selgerstillingen som å jobbe i team med kunden.

–Jeg liker å få ting til. Når kunden er fornøyd, føler jeg at vi har gjort det rette sammen. Å selge for å selge, er lite interessant.

– En vinning på kort sikt, kanskje, men det holder ikke i det lange løp. Det som er viktig er å være lydhør for det kunden trenger. Det gir langt flere og bedre handleopplevelser både for kunden og for meg. Og så kommer kundene tilbake, og det er når alt kommer til alt det som betyr noe. Det gjør rett og slett noe med deg.

PRIVILEGERT. Han er heldig, sier han. Å kunne jobbe med landbruk i en region der landbruket står såpass sterkt, der det satses og der kundene er med på å drive dem videre, er et privilegium. Og så treffer han utrolig mange hyggelige og forskjellige folk.

– Alt fra bønder i Sirdal med noen titalls sauer til noen av Norges største bruk. Det er fascinerende, sier han.

– Og gjør det også jobben veldig interessant!

23

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Ålgård Landbrukssenter ut av A-K kjeden Etter over tjue år velger Ålgård Landbrukssenter å avslutte samarbeidet med AK-kjeden.

–I

over 20 år har vi vært et stolt og aktivt medlem av A-K kjeden, men nå har vi bestemt oss for å gå ut og sa derfor opp avtalen 30. juni i år. Vi ser frem til å kunne utvikle forretningen slik vi ønsker det og takker A-K for et langt og godt samarbeid.

Vi skilles som venner og ser frem til å konkurrere med A-K og andre aktører som vi også har stor respekt for, sier Anniken og John Inge Øgreid til Norsk Gardsbruk.

VIL VOKSE VIDERE PÅ EGENHÅND.

Ålgård Landbrukssenter ble startet av Magne Øgreid i 1980 og har vært medlem av A-K kjeden siden 1997. De siste årene har ålgårdsbedriften hatt en omsetning på over hundre millioner kroner i året. Hva som skjer videre etter at samarbeidet med A-K er over, er ikke helt klart enda.

–Vi kommer til å være en del av A-K-kjeden fram til årsskiftet og vil i den gjenværende perioden ha fokus på å ivareta kunder og samarbeidspartnere, poengterer Anniken Øgreid som sammen med ektefellen ser fram til å fortsette veksten videre på egenhånd.

Anniken Øgreid i Ålgård Landbrukssenter ser fram til å videreutvikle selskapet som et frittstående selskap. Her er hun avbildet under Agrovisjon i Stavanger i fjor.

KOMPROMISSLØST FOKUS PÅ KUNDEN. – Vi skal bruke vårt unike og

kompetente team til et fortsatt kompromissløst fokus på kunden og på å levere en attraktiv totalpakke. Vi har spennende planer på gang, og har så langt i 2020 fått rekordresultater både på topp- og bunnlinje, fortsetter hun. Ålgård Landbrukssenter opplever stor

Hos JÆDER Ådne Espeland AS er vi over 100 dyktige medarbeidere fra 23 ulike nasjoner.

Vi står på for å lage kvalitetsmat til storhusholdningskjøkken i hele Norge.

Mange fristende produkter av storfe, svin og kylling, men også en økende andel vegetar.

24

pågang og har aldri vært så travle som nå.

– Vi tror dette skyldes at kundene ser vår fagkompetanse og opplever at vi forstår deres behov. De ser også at vi evner å levere når det gjelder. Vi gleder oss til fortsettelsen sammen med verdens beste team på Ålgård Landbrukssenter, sier Anniken Øgreid.

Å FÅ UTVIKLE NOE PÅ EGENHÅND OG SKAPE SIN EGEN ARBEIDSPLASS, ER HELT ENESTÅENDE. DETTE ER JO DET MEST MENINGSFULLE YRKET I HELE VERDEN. NEVN ÉN TING I EN MATBUTIKK SOM EN BONDE IKKE HAR PRODUSERT.

NÅ GÅR DE «ALL IN»

25

TEMA

FRA JORD TIL BORD

I KYLLINGHUSET. Håkon bygde det første kyllinghuset på gården allerede som 18-åring. Han og Marita bytter på å ta de daglige rundene i de to kyllinghusene på gården.

Håkon Oftedal (27) legger hammeren på hylla og blir bonde på heltid. Sammen med Marita (25) starter han opp med melk i tillegg til kylling på gården øverst i Oltedal, men først skal han bli far.

H

an kan ikke huske at han noen gang har tenkt at han ikke skulle bli bonde. Håkon Oftedal vokste opp på en gård på Øvre Oltedal, like ovenfor sanduttaket, sammen med far, mor og lillebror Bjarte. Allerede som 18-åring bygde han gårdens første kyllinghus.

TETT PÅ TALLENE. – Jeg var avløyser

på en gård med kylling og likte produksjonen, svarer han og legger til at kylling er en kapitalkrevende produksjon som med stor vekt på nøyaktighet i forhold til både temperatur, luft, vanntilførsel, fôring, smittevern og timing.

– Til gjengjeld er det mulig å drive godt, legger han til og forteller at de totalt har investert vel 11,5 millioner kroner i de to kyllinghusene. Noen år etter at det første huset stod ferdig ble konsesjonsgrensen for kylling utvidet, noe som gjorde at Håkon valgte å sette 26

opp kyllinghus nummer to.

Han leverer kyllinger til Den stolte hane og har sju-åtte innsett i året med til sammen 40.000 kyllinger per innsett, en produksjon som krever 140 tonn kraftfôr per innsett.

– Omsetningen er på rundt 750.000 kroner per innsett med et dekningsbidrag på 8,50 per kylling. Den unge bonden har god kontroll og er tett på tallene.

KONTROLLERT SATSING. – Margin­ene i landbruket har blitt mindre med årene. Du må være mer skjerpet og følge med i tiden – og du er nødt til å satse, fastslår han.

– Jeg liker å ha kontroll. Det gjelder å ikke investere for mye, men man må tenke framover. Fôrhøster og tårnsilo er ikke framtiden på en gård, men vi bruker det nå, sier han med et smil og ser ut vinduet mot den gamle låven på tunet.

Planen er og bygge nytt løsdriftfjøs med plansilo med tiden.

– Vi må jobbe smart slik at vi kan bygge

oss opp og satse videre når vi kan, sier han.

Sanduttaket på gården avsluttes i 2021-2022, noe som betyr at Håkon og Marita kan anlegge løsdriftsfjøs ved siden av de to kyllinghusene når det blir aktuelt.

– Oldefar solgte cirka 50 dekar med sand for 5000 koner per dekar til Magnus Vølstad med lovnad om en utbetaling på 15.000 kroner per år. Dette var på 1960-tallet, og kontrakten var ikke indeks­regulert. Bestefar solgte også sand på gården, og far fikk alt arbeidet med å dyrke områdene opp igjen. Verken han eller jeg er blitt rike på sandsalg akkurat, smiler han og legger til at Lillebø Sand og Transport er i ferd med å ta ut den siste skalken med sand på grustaket som altså snart går inn i siste fase.

PAUSE SOM TØMRER. Det dufter nystekte vafler og kaffe idet Håkon og ektefellen Marita (25) tar imot I Gjesdal i sitt nye hus på gården. Inntil nylig bodde

100% BONDE

BRØDRE. Bjarte (t.h.) er to år yngre enn Håkon og begynner nå i jobb som revisor, men er likevel til god hjelp på gården.

HOVEDPRODUKSJON. Kyllingdriften er hoved­ produksjonen på gården. De unge bøndene leverer kyllingene til Den stolte hane.

de to i leiligheten til Håkons foreldre mens han bygde både det nye gårdshuset og hus for andre. Som tømrer har han jobbet for både Jadarhus Gjesdal og for Aalgaard Bygg. De siste par årene har han imidlertid drevet sitt eget enkeltpersonforetak og leid seg inn til andre. Gårdsdrifta krever fleksibilitet, og til jul setter han også sitt eget tømrerfirma på pause for å jobbe som bonde på heltid.

– Vi starter med melkeproduksjon like over jul, noe som vil kreve oss på en helt annen måte enn det kylling­ produksjonen til nå har gjort, sier han og legger samtidig til at den innsatsen faren hans legger ned i gården, ikke minst når det gjelder nydyrking, betyr enormt mye.

KJØKKENET. Kjøkkenet i det nye huset er stort og romslig og har plass til mange.

– Vi har til nå dyrket opp cirka 30 mål. Planen er å dyrke mye mer fremover. Nydyrking krever mye tid og penger, men er veldig fremtidsrettet, understreker han.

Han ser fram til endelig å bli fulltidsbonde, men først skal han bli far.

– Jeg har termin i november, smiler Marita og byr på vafler. Vi sitter rundt spisebordet i det nye, romslige kjøkkenet med fantastisk utsikt til de grønne jordene som brer seg nedover mot vatnet og fjellene på den andre siden.

– Jeg skal innrømme at jeg aldri hadde tenkt at jeg skulle ende opp i Oltedal, ler hun.

– Men da hadde jeg ikke sett dette stedet.

BROREN OGSÅ MED. Hun er fra Frafjord og også oppvokst på gård. De to traff hverandre på en nyttårsfest hos felles venner for noen år siden og giftet seg i 2018. Nå er de i ferd med å bo seg inn i sitt nye hjem.

– Det gjelder å tenke praktisk.

Håkon viser oss vaskerommet med benker, skap og tørkeplass. Rommet er plassert mellom hovedinngangen og «fjøsinngangen».

Ifølge Marita har Håkon styrt my av romløsninger og eksteriør, mens hun først og fremst har konsentrert seg om interiøret.

– Jeg må bare få skyte inn at Håkon aldri hadde kommet dit han er i dag uten 27

TEMA

FRA JORD TIL BORD

PÅ BEITE. Sauene ta løpende imot matmor Marita.

PÅ BEITE. Både kyr og sauer beiter i Seldalsheiene.

POPULÆR. Marita har vært mest med sauene denne sommeren. De flokker seg rundt henne når hun kommer.

meg. Lillebror Bjarte står plutselig i døra og gliser ertelystent mot broren. Han er ikledt arbeidstøy.

Både bror og far hjelper gjerne til på gården.

–Begge har vært til god hjelp i hele sommer og pleier som regel å være med når kyllinghusene skal vaskes ned mellom hvert innsett. Det er en stor jobb som krever flere mann i arbeid over flere dager, sier Håkon.

MANGE OPPGAVER. En vanlig arbeids-

dag på gården øverst i Oltedal starter som regel i kyllinghuset ved halvsjutiden. De to bytter på å ta runden for å se til at alt er OK. Så drar de på jobb, hver til sitt. Marita har en hundre prosents stilling som ergoterapeut i Gjesdal kommune og jobber primært med hjelpemidler for barn.

Håkon jobber akkurat nå på en ene­ bolig for Aalgaard Bygg og har også en del av det han kaller «måjobber i vente.

– Vi skal blant annet fly inn materialer til en hytte på Frafjord, og så skal jeg bytte kledning og takplater på en 28

enebolig i Stavanger.

At det for hans del blir full gass på gården fra nyttår av, gleder han seg veldig til.

– Når vi nå begynner med melk føler jeg at vi har en god og stabil inntekt på gården.

Tilbake til en vanlig arbeidsdag for det unge paret i Oltedal. Etter jobb er det middag før en ny runde i kyllinghusene venter. Om høsten og vinteren er det også stell av sauer, ammekyr og stuter i fjøset.

I vår- og sommerhalvåret går dyrene på beite, noe som krever mindre. De trenger likevel aktivt tilsyn. Gården har beiteområder oppover i Seldalsheiene, langs veien fra Spinneriet og oppover.

Ugressbekjempelse er et annet arbeidsområde på gården, - og gjerding.

– Vi har vel 3.000 meter med gjerdeplikt i tillegg til mye gjerder internt som vi også skal holde orden på, sier han.

MOT OG ARBEIDSLYST. Å drive gård i

2020 krever både investeringsmuligheter og –vilje. Men like viktig er motivasjonen:

– Du må ha godt mot og godt med arbeidslyst. Det var ikke dyr på gården da jeg begynte med kylling og sau, men jord og bygninger har hele tiden blitt vedlikeholdt og stelt, og uten at far og mor stilte som kausjonister kunne jeg ikke ha bygd det første kyllingfjøset i 2012.

– Hva med risikovilje?

– Stillstand er det samme som tilbakegang. For å drive gård i dag, må man helt klart være risikovillig, men i kontrollerte former.

Håkon griper kjapt ordet. Marita sier mindre, men er hele tiden oppmerksomt til stede og smetter inn sine ting.

– Han vet veldig godt hva han mener og hvordan han vi ha det, smiler hun.

– Jeg har en tendens til å bli bremsen, den som stiller spørsmål og som sier vent eller nei. Mens han er optimisten, er jeg nok mer realisten og til tider også pessimisten. Forhåpentligvis gir det en god balanse.

Hun har i større grad enn ham fulgt opp sauene, som nærmest kommer galopperende mot oss og flokker seg

100% BONDE

ØVERST I OLTEDAL. Gården til Håkon og Marita ligger flott til øverst i Oltedal der det nye bolighuset står fremst på kanten.

GÅRDEN rundt henne idet vi så vidt har kommet gjennom grinda på beiteområdet bak Spinneriet der også ammekyrne går sammen med dyra til nabobonden, Halvard Oftedal.

GODT NETTVERK. De unge bøndene

har også flere venner som enten driver gård eller som snart skal overta – Vi er en god gjeng av unge bønder i Gjesdal, noe som betyr mye. Å ha noen i samme yrke å snakke med, er viktig. Jeg tror mange bønder rundt omkring i Norge sitter på hver sin haug uten å ha noen å diskutere med. Her er vi mange som driver med det samme og står i samme situasjon. Dessuten hjelper vi hverandre.

Han forteller at han har fått god hjelp av venner og familie i forbindelse med byggingen av det nye huset for eksempel, noe som gjør at han selvsagt stiller opp når andre trenger hans hjelp og ekspertise.

MENINGSFULLT. Hva er så drivkraften?

Å jobbe som bonde er mer enn et arbeid.

– Å få utvikle noe på egenhånd

og skape sin egen arbeidsplass, er helt enestående. Dette er jo det mest meningsfulle yrket i hele verden. Nevn én ting i en matbutikk som en bonde ikke har produsert.

– Jeg kjenner på mye av det samme. Hverdagen på en gård er både innholdsrik og meningsfull, sier Marita. Å satse for fullt som bonde i dag, krever mot. En ting er behovet for stadig større investeringer, en annen er skiftende rammebetingelser som følge av ulike politiske vinder, og en tredje er et stadig sterkere fokuse på dyrs rettigheter gjennom organisasjoner som for eksempel NOAH. ÅPENHET VIKTIG. – Jeg tror vi vil se flere kamper liknende de som minkbøndene har vært gjennom i fremtiden.

Mange unge i dag har verken vært i et fjøs eller tatt på ei ku. Jeg tror det kan bli en utfordring framover å skape forståelse rundt matproduksjon og landbruket generelt.

– Hvordan kan dere gjøre noe med dette?

– Jeg tror det er veldig viktig å

• •

• • • •

Totalreal: 1500 mål Dyrka mark: 160 mål, rundt 200 må når sanduttaket er ferdig 2020/2022 Kylling: Full konsesjon Ammeku: 10 Sau: 40 vinterfôra 120000l melk som skal produseres ifra 2021

vise hva vi har i fjøset. Å sette opp meterhøye piggtrådgjerder rundt produksjonsbygningene våre er i alle fall ingen vei å gå. Åpenhet er det beste.

I motsetning til på Jæren, der gårdene ligger plant omkranset av store åkrer og jorder i umiddelbar nærhet, ligger matjord og beiteområder mer spredt på Gjesdal-gårdene. Det krever mer, men stopper likevel ikke bonden i Oltedal som også snakker om å utvikle flere områder med dyrka mark.

– Ønsket er å komme opp i en melkekvote på 300.000 liter med nytt fjøs.

Men alt til sin tid.

29

TEMA

FRA JORD TIL BORD

SANDER ROSENLUND fra Ålgård begynte som kokkelærling hos Renaa i Stavanger denne sommeren og skal blant annet være i Michelinrestauranten læreperioden ut.

Michelinstjerner i blikket Sander Rosendal (17) fra Ålgård begynte i august som kokkelærling hos Re-naa i Stavanger og har med det sikret seg noen av landets beste læremestre i kokkefaget.

M

ed særdeles gode karakterer fra 10. klasse på Ålgård Ungdomsskole, kunne Sander velge fra øverste hylle. Mange forventet nok også at han skulle ta studiespesialisering, ikke minst så lenge han også er veldig interessert i biologi og fysikk. Så hvorfor kokk?

30

LEILIGHET I BYEN. – Matlaging har alltid interessert meg. Fra jeg var ganske liten har jeg fulgt matlagingen på kjøkkenet hjemme, gjerne fra kjøkkenbenken, smiler Sander, som I Gjesdal møter en sommerdag i sentrum av Ålgård. Han har sommerjobb hos Coop Mega og skal på tidligvakt i morgen. I natt overnatter han hos moren på Ålgård. Til vanlig pendler han Stavanger-Ålgård når han skal på

jobb. Han har nylig flyttet inn sammen med broren i en leilighet på Våland.

– Husleien skal betales, så jeg trenger penger, sier han og legger til at han også har hatt en del jobbøkter hos Re-naa i løpet av sommeren der han først hadde praksis og nå altså har fått lærlingeplass.

Fra hans kull er fem lærlinger fra hele landet tatt inn i Re-naa-systemet.

– Men vi skal ikke bare jobbe i Michelin-restauranten. Re-naa har flere konsepter, blant annet Re-naa Matbaren, Re-Naa Xpress og Re-naa Fabrikken, som er det nyeste konseptet til Sven Erik Renaa, oppgir han og understreker at det er viktig å få med seg så mye forskjellig som mulig.

KOKKELÆRLING

JEG TROR HOVED­ GRUNNEN TIL AT JEG FIKK EN AV LÆRLINGEPLASSENE HOS RE-NAA VAR ENGASJEMENTET.

HEY HONEY VIKTIG. – I restauranten

har vi i utgangspunktet kontroll over faktorene. Vi vet alltid hvor mange gjester som kommer, om de har noen matallergier eller annet vi må ta spesielle hensyn til, og så er det å følge planen, som i seg selv selvsagt kan være krevende nok, men alt er mer kontrollert. I Matbaren kan det plutselig dukke opp et følge på 15 som skal bespises, og da er situasjonen en helt annen, og stressnivået likeså. Det er viktig å få så bred erfaring som mulig, sier han.

Ungdomsskoleeleven Sander Rosendal fikk seg jobb hos Hey Honey på Outleten, noe som nok var en viktig faktor for avgjørelsen om å velge kokke-

og servitørfaget på videregående.

– Jeg jobbet primært som servitør, men var også i oppvasken og på kjøkkenet innimellom, noe som gjorde at jeg ble bedre kjent med kokken. Hun oppfordret meg sterkt om å gå videre med matfaget.

STRESS OG KJEFTING. Ifølge TV-pro-

grammer som «Hell´s Kitchen» og «Hellstrøm rydder opp», er temperaturen i grytene på et restaurantkjøkken rimelig høy, ikke minst blant kokkene, men også mellom kokker og servitører. Stemmer dette med virkeligheten?

– Gordon Ramsey kjører nok ekstra

på for å tilfredsstille underholdnings­ elementet, men at stressfaktoren på et kjøkken til tider er svært høy, er riktig. Vi er så fokusert alle mann. Og når man fokuserer for å oppnå et best mulig resultat, får det ulike utslag fordi vi mennesker er så vidt forskjellige. En i klassen min blir for eksempel rimelig aggressiv selv om han til vanlig ikke er det. Som kokk må man påregne en del kjeft. Men når vi er ferdige med å prestere, er alt greit, rolig og tonen avslappet og god, smiler han.

HARDHUDET? – Må man være spesielt

hardhudet for å bli kokk?

31

TEMA

FRA JORD TIL BORD

– På en måte. Men det viktigste er å plassere harde kommentarer, kjefting og spydige bemerkninger på riktig sted.

Sørge for at man ikke tar dem personlig, men heller ta dem med som erfaring og eventuelt punkter til videre læring.

Han forteller at de trener på stressituasjoner allerede første året på videregående og at de inviterer til flere bordsettinger på skolen for å kjenne på hvordan det er. Like før korona­ nedstengningen i vår hadde de for eksempel 60 til bords i skolebygningen på Jåttå, der han var ansvarlig for vamretten.

– Hvordan kjennes det når det koker som verst, når folk springer innimellom hverandre og man skal sørge for at maten holder seg varm, at tidsfrister overholdes osv.?

dyktige kokker og chefer.

Gjør du en feil, får du kjeft. Så enkelt er det.

Sander understreker at det viktigste for å bli en god kokk, er interessen for faget, at du er lærevillig og stadig ønsker å utvikle deg. Re-naa er et av de mest ettertraktede lærlingestedene i Norge, og lærlingene hentes ofte fra VG2-finalistene i Tine mat cup. Der deltok ikke Sander. Han var på utveksling i en restaurant i Frankrike.

TYDELIGE BESKJEDER. – Folk bev-

til at jeg fikk en av lærlingeplassene var engasjementet. At jeg sammen med en medelev i klassen tidlig tok kontakt for å spørre om muligheten til å lære og hjelpe til innimellom, at jeg var på utveksling i Frankrike, og at jeg har lærere som har bekreftet interessen og engasjementet, oppsummerer han.

eger seg kjapt og det kommer en del spydige kommentarer, men alle har jo samme mål. Det er viktig å huske på, smiler han avvæpnende og forteller at på Re-naa kommer beskjed ved hver minste feil.

– Gourmetrestauranten holder jo en svært høy standard og har enormt

KOKKELÆRLING. Mye å lære.

INTERESSE OG ENGASJEMENT VIKTIGST. – Jeg tror hovedgrunnen

– Hva er drømmen din framover?

– Det viktigste nå er at jeg til­egner meg mest mulig kunnskap og perfeksjonerer meg i alt jeg holder på med.

En ting er imidlertid sikkert: Han skal etterhvert ut av landet. Det ultimate er Japan, men København og Stockholm har også mye spennende å tilby for en som har ambisjoner i kokkefaget, noe Sander Rosendal så utvilsomt synes å ha.

AMFI Ålgård - midt i smørøyet!

Siste stopp før Sirdal, med delikatesseforretning hos COOP Mega og sportsutstyr hos Magneten Sport. Velkommen innom oss for en trygg handel!

Sirdal

HER ER VI E 39 mot Sørlandet

Velkommen!

E 39 mot Sørlandet

Vi har åpne butikker og godt utvalg. Se mer på vår hjemmeside: amfi.no/algard 32

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

Kongeparken

SMÅNYTT

Hvem vinner årets matkulturpris?

Hvert år deles Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris ut til en person som har utmerket seg spesielt ved å formidle sunt kosthold og matkultur med hovedvekt på norske tradisjoner og råvarer.

P

risen ble opprettet som en hyllest til Ingrid Espelid Hovig på hennes 70-årsdag, og i år var fristen for å nominere kandidater 7. august.

DIPLOM OG STIPEND. Om det blir en lærer, kokk, bonde, matformidler, gründer eller en annen driftig matperson som får årets pris, skal juryen avgjøre.

Både folkets og fagjuryens stemmer teller likt.

Det er Matmerk som deler ut prisen som består av diplom og et stipend på 30.000 kroner. I

“Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn

Fjorårets prisvinner Maret Ravdna Buljo (midten) sammen med Nina Sundqvist, direktør i Matmerk (t.v.) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

fjor var det samiske Maret Ravdna Buljo som kunne motta prisen for sitt arbeid med å dokumentere og videreføre samisk matkultur.

DISSE HAR VUNNET. Tidligere vinnere av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris er blant andre

Maret Ravdna Buljo, reindriftseier og matformidler (2019), Gunnar Waagen, Tingvollost og tidligere styreleder i Norsk gardsost (2018), Inge Johnsen, kokk, Liantunet (2017) og Mikael Forselius, administrerende direktør Røros Hotell (2016).

Blir du med?

I Gjesdal tror vi at 1 + 1 kan bli 3. Sammen utretter

vi mye mer enn vi klarer alene.

Sammen skaper vi et inkluderende og trygt oppvekstmiljø.

Mulighetene finnes i hver enkelt relasjon - i små og store øyeblikk hver dag. Alle voksne i Gjesdal kan bidra til at barn og unge mestrer livet.

Mange har det vanskelig i hverdagen. De trenger kraften fra et trygt og raust lokalmiljø. Modige folk som ser, har tid, bryr seg og stiller opp sammen.

Illustrasjon: Pixabay

33

TEMA

FRA JORD TIL BORD

DRØMMEN ER EGET BAKERI – Jeg var ikke forberedt på en såpass god og rask respons, smiler Patrycja Jørgensen som produserer alt av baker­varer og leverer på døra til kunder mellom Oltedal og Stavanger.

V

irksomheten har hun kalt Tasty Bakery Oltedal, og siden hun startet i april i år har hun allerede opparbeidet seg en trofast kundekrets med Ålgård som tyngdepunkt. Til kundene leverer hun både kaker og gjærbakst, der så langt kanel- og pizzasnurrene har vist seg å være mest populære. Men også brødene til Patrycja får bein å gå på.

Akkurat i dag, når I Gjesdal er innom produksjonen er det primært kneippbrød som står på agendaen.

BESTILLINGER VIA FACEBOOK.

Foreløpig foregår alt av tilbud og bestilling

Her er det muffinsene som sjekkes. De skal leveres til et barneselskap senere i dag.

Hun lager også desserter. Denne smaker like godt som den ser ut.

34

på Facebooksiden Tasty Bakery Oltedal.

– Her legger jeg ut det jeg planlegger å bake den neste dagen, og så er det opp til kundene å sende inn bestillinger, sier hun.

Det er selvsagt også fullt mulig å bestille bakverk eller kaker som ikke står på dagsplanen.

– Ja, for all del. Jeg er klar og tar unna det jeg kan. Så langt har alle fått de de har bestilt, smiler hun.

Som regel starter Patrycja, som opprinnelig er fra Polen, arbeidsdagen sin klokken 0700 eller 0800, men i dag var hun i gang allerede klokken 0600. Nå står de fleste brødene til heving på benken mens hun sjekker muffinsene i ovnen.

– Det kom inn en ekstra kake­

bestilling i dag, så da var det bare å hive seg rundt, sier hun fornøyd.

STARTEN VAR CROISSANTER I OLTEDAL. Sammen med ektemannen,

som er fra Oltedal, flyttet de to fra Ræge i Sola til en leilighet i hjembygda i Gjesdal tidlig i vår. Patrycja, som kommer fra hotell- og renholdsbransjen, hadde en stund syslet med tanken om å gjøre hobbyen sin til levebrød. Baking har vært en lidenskap så å si hele livet.

– Men det er jo skummelt å si fra seg en fast jobb for å sette i gang med noe man ikke aner hvordan vil gå, sier hun.

En dag hun bakte croissanter hjemme i leiligheten i Oltedal, inviterte hun naboene til å smake. Responsen var overveldende og bestillingene kom prompte.

BAKER I LOKALER PÅ ULLANDHAUG.

– Jeg kan ikke drive næring fra eget kjøkken, som dessuten er for lite. Nå baker jeg i et kjøkken i et hus på Ullandhaug i Stavanger, kun til dette formålet, understreker hun.

Det var i april i år at Patrycja Jørgensen gjorde hobbyen om til levebrød. Mest sannsynlig må hun ha en jobb ved siden av, men drømmen er eget bakeri.

JÆRBAKST står hjertet hennes nærmest. Her baker Patrycja Jørgensen i Tasty Bakery Oltedal kneippbrød.

35

TEMA

FRA JORD TIL BORD

Få den Gilje døren du ønsker deg

Nutellaboller er en av favorittene.

Selv om hun som hun sier «baker alt», er det gjærbaksten som står hjertet hennes nærmest. Hun viser oss deigen til kneippbrødene som nettopp er ferdig med første heving og som hun nå elter på nytt sammen med smør for å gjøre det så saftig som mulig. Deretter skal det heves en gang til.

– Gjærbakst er nærmest en vitenskap. Knekker man koden, er det lite som kan måle seg med nettopp fersk gjærbakst, fastslår hun.

Fleksible på det meste - bortsett fra kvaliteten

OGSÅ SURDEIGSBRØD OG DESSERT. – Jeg tilbyr også

MÅ KANSKJE HA ÉN JOBB TIL. – Jeg er overveldet over responsen. Visste ikke helt hva jeg skulle våge å forvente, men at jeg allerede har en fast kundekrets på Ålgård og leverer langs hele ruta mellom Oltedal og Stavanger, er bare fantastisk, jubler hun.

Om hun kan leve av bakingen ene og alene, stiller hun seg imidlertid tvilende til.

– I helgene ramler bestillingene inn, men ukedagene er langt roligere. Jeg ser også at det blir langt færre bestillinger når finværet kommer, så det er mulig jeg må skaffe meg en jobb ved siden av. Men drømmen er å kunne drive med baking på heltid. Å ha mitt eget bakeri, der jeg kan tilby alt av bakst og kundene en plass der de kan innta en kopp kaffe sammen med nydelig ferskt bakverk, beskriver hun, vel vitende om at det kan ta tid å komme dit. Men håpet har hun – målet og planen.

36

Foto: "Sykt godt" - Erik Sæter Jørgensen

surdeigsbrød og ellers alle mulige bød folk måtte ønske, oppgir bakeren og viser oss ulike frø og korn som hun blander i deigen alt etter hvilke brød som skal produseres.

I det siste har hun også produsert sin egen dessert bestående av sjokolade, karamell, krem og peanøtter.

– Farlig god, smiler hun.

– Mannen min trodde nesten ikke det var jeg som hadde lagd den.

Familien har alltid skrytt av baksten hennes. Gitt henne selvtillit og pågangs­mot, men, som hun sier: – Familien er alltid på din side. Jeg var spent på om jeg virkelig var så god som de mente.

Responsen i markedet etter kort tids drift uten annen markedsføring enn Facebook og jungeltelegrafen, sier sitt:

Et grønnere porselen

Visste du at alle våre produkter er 100 % miljøvennlige, produsert av naturlige råmaterialer og at fabrikken vår har null utslipp til det ytre miljøet? Skulle bare mangle. figgjofabrikkutsalg.no | Aaslandsbakken 1 | #figgjo_fabrikkutsalg

2020_iGjesdal_mai_ORIG.indd 1

12/05/2020 13:43

MATJORDA MÅ IVARETAS

Gjesdal med strenge krav til omdisponering av matjord Gjesdal kommune var blant de første i landet som valgte å sette et konkret tall for jordvern. Ifølge kommuneplanen kan maks 20 dekar av dyrka jord omdisponeres per år.

H

adde det vært opp til Gudrun Kristensen, fagansvarlig for landbruk i Gjesdal kommune, skulle tallet vært enda lavere.

Helst ville hun hatt en null-visjon, men utviklingen på dette området har i løpet av det siste tiåret likevel gått i riktig retning, mener hun. ØKT MATPRODUKSJON. – Ifølge

statistikken ligger tallene for omdisponering av dyrka jord i Gjesdal kommune likevel et godt stykke over 20 dekar de siste årene. Hvordan henger dette sammen?

– Jordvernmålet ble først utformet i landbruksplanen og deretter tatt inn i kommuneplanen. I retningslinjene til kommuneplanen står det i bokstav A: «Det skal ikke tillates omdisponering av mer enn 20 dekar dyrka jord eller dyrkbar jord per år i planperioden.» Og i samfunnsdelen av kommuneplanen har vi en målsetning om å øke lokal matproduksjon. Strategien for å nå målet er blant annet å ikke omdisponere mer enn 20 dekar dyrka og dyrkbar jord, svarer Gudrun Kristensen.

Målene er tydelige, men kan ikke styre allerede planlagte prosjekter.

Kristensen utdyper:

PÅBEGYNTE PROSJEKTER. – I år vil for eksempel IVAR IKS sin hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll føre til noen «stygge» tall i forhold til omdisponering av dyrka jord. Mye dreier seg om midlertidig omdisponering, men det fremkommer ikke i tallene til Statistisk Sentralbyrå, påpeker hun.

Ellers driver også kommunen med reguleringsarbeid som for eksempel i forbindelse med Dirdal gravplass der

SATSING. Fagansvarlig for landbruk i Gjesdal kommune, Gudrun Kristensen, sier at det er en enorm vilje til satsing blant bøndene i Gjesdal.

rundt fire dekar fulldyrka jord blir omdisponert, og i 2021 vil sannsynligvis reguleringsplanen for E39 Lyngdal vest – Ålgård vedtas og føre til høye omdisponeringstall.

– Jeg håper vi klarer å få til gode erstatningsarealer, sier Kristensen.

STØRRE BEVISSTHET. Ifølge henne har jordvernet kommet mye lenger fram i pannebrasken hos samtlige i kommunen. Kristensen gir en spesiell honnør til politikerne som hun opplever tar dette skikkelig på alvor.

– Den viktigste årsaken til nedbygging av matjord i Gjesdal de siste ti årene har vært boligutbygging med tilhørende infrastruktur, skoler og barnehager, Gjesdal gravplass, med mer. Noe er også omregulert til massedeponier, men disse er midlertidig omdisponert og skal tilbakeføres til dyrka jord etter en viss tid, forklarer Kristensen.

I perioden 2006-2015 lå Gjesdal kommune på en fjerdeplass blant kommunene i Rogaland i forhold til om­ disponering av dyrka mark med et snitt på 102 dekar. Det ble derfor tatt grep.

JORDVERN FØRST. – Vi tok utgangspunkt i den nasjonale målsettingen om

at omdisponering av jord totalt sett skal ligge under 4.000 dekar. For Gjesdal kommune gir dette en maksgrense på 20 dekar, forklarer hun og fortsetter: –Vi er veldig nøye med dette.

Jordvernmålet er i dag noe av det første vi tar fram i oppstartsmøter i forbindelse med nye reguleringsplaner eller når vi får inn søknader om omdisponering.

– Hvordan er det med nabo­ kommunene, har de satt seg slike mål?

– Jeg vet ikke om de har et definert tall, som oss, men Hå kommune vet jeg i alle fall har fått mye skryt for sitt arbeid med jordvern i kommuneplanen.

UNG SATSING. Når det gjelder antall jordbruksforetak i Gjesdal, er tallet 140.

Som ellers i landet er tallet fallende.

Trenden er større bruk som disponerer både mer areal og dyr. Likevel noterer Kristensen seg at flere unge bønder velger å satse.

– Det er en enorm vilje til satsing her i Gjesdal, noe som er veldig gledelig og som nok også henger sammen med at Innovasjon Norge har hatt et større fokus også på mellomstore bruk med 15-25 melkekyr og på ammekuproduksjon. Vi ser derfor en større satsing både på melk og ammeku.

37

38

DUGNAD OG FRILUFTSLIV

DENNE UTSIKTEN FÅR DU FRA MULEN Inspirert av foreningen for støls- og friluftsliv i Gjesdal, har Per Dirdal, sønnene Aslak og Trygve og barnebarna Emil og Daniel gått opp og merket en turløype opp til Mulen på Dirdal og etterhvert også videre opp til en av de høyeste toppene i rekka, Ramnstoknuden.

S

iden Per Dirdal (70) med god hjelp fra sønnen Trygve og barnebarna Emil (12) og Daniel (14) merket turløypa fra munningen av Dirdalselva og opp via Mulen i vår, har opp mot et par hundre turgåere funnet veien opp til de fjelltoppene i rekka som skiller Dirdal og fjordarmen som går innover mot Frafjord.

KORONA OG STØLSFORENING.

Den pensjonerte læreren er ikke i tvil om at koronatiden og fokuset på tur og friluftsliv har bidratt til den økende turinteressen. Men han er heller ikke i tvil om at det arbeidet foreningen for stølsliv og friluftsliv i Gjesdal har satt i gang, så absolutt har betydning. Han er selv medlem

og det var på et møte i fjor at han sa seg villig til i første omgang å merke stien opp til Mulen, et sted han nesten ikke hadde vært siden han som ung gikk opp fjellsiden sammen med et par onkler for å merke området i forbindelse med en flyfotografering.

– Det er først i senere tid at turløyper er blitt tema her i området, smiler Per som bor på Dirdal ikke langt fra elva der turen starter.

der, følge elva innover til du kommer til broa, gå over og så følge skiltingen i retning «Mulen».

Vi følger de lyseblå stolpene og kommer etterhvert ut på den steinete elvebanken, går over strømgjerdet, eller det vil si, gjennom, for Per hekter av tråden - og så videre bortover til fotenden av fjellet der en lyseblåmalt trepinne skimtes mellom tregreinene. Her starter selve fjellturen.

20 MINUTTER OPP TIL MULEN. – Du

FANT EN «SÅNN NOGENLUNDE» STI. Regnværet de siste dagene har gjort

må bli med opp! ivrer han.

– Hvor lang er turen?

– Cirka 20 minutter fra fjellveggen og opp.

Kommer du med bil, er det greit å kjøre til båthavna med Cargill og parkere

I BLÅTT. Turskilt etter inspirasjon fra Dokkolstølen.

bakken noe sleip. Heldigvis er det lagt inn noen steinhyller her og der, og man kan også ta seg for i trestammer og røtter.

– Det er Torbjørn Douglas Gilje som har lagt ned steinene, forteller Per.

SAMARBEID. Per Dirdal (bakerst) skryter av barnebarna som har vært ivrig med i merkingen.

39

Da han begynte stifinner­ arbeidet sitt, fant han et tråkk som var «sånn noenlunde» og gikk så dette opp og ned.

Han fant også utsiktsplasser på toppen, én med utsyn utover fjorden og én mot Dirdal.

Etterhvert ble ungene til Per med. Både sønnene Aslak og Trygve og barnebarna Emil og Daniel. De to yngste ble så gira at de foreslo å lage sti videre fra Mulen og til neste topp, Ramnsto, - og deretter videre helt til topps, til Ramnstoknuden på cirka 560 meter over havet.

PUST I BAKKEN. Turstien går ganske bratt oppover før vi tar oss en liten pust i bakken på et utsiktspunkt der vi allerede nå ser Dirdal i fint fugleperspektiv.

Videre går det ikke like fullt så bratt oppover, og før vi vet ordet av det er vi på Mulen.

Per finner notisboka som ligger godt beskyttet inni en vakuumpose inni plastboksen han har festet via en treplate til et tre, og blar gjennom side etter side med datoer og signaturer.

– Da jeg gikk opp via Skaret sist uke til Ramnstoknuden, var det 175 navn i boka. Her i boka på Mulen er ikke linjene nummerert, så vi må i tilfellet telle over, men du ser det er en god del navn.

Per synes det er kjekt å være med. Spesielt kjekt var det også å oppleve hvordan barnebarna lot seg engasjere.

GLEDER SEG. Per Dirdal, som bor på Dirdal ikke langt fra der turen til Mulen og Ramnsto starter, gleder seg over alle som knytter turskoene og begir seg oppover i fjellet.

MÅTTE KLIPPE BORT EN DEL. – De klippet bort einer

også, sier han fornøyd og forteller at de måtte ta en del av dem.

Men nå er det unnagjort, og turløypa ligger åpen for alle som har lyst.

Turen til Mulen er vel verdt å gå. Akkurat i dag passer det ikke å gå videre til den høyeste toppen, men turen til Ramnstoknuden må tilbakelegges. Tenk for et syn det blir fra toppen å se utover hele Dirdal og helt til enden av Høgsfjorden.

40

RAMNSTOKNUDEN. En fantastisk utsikt fra den høyeste toppen i rekka, der Mulen er den laveste.

Ramnstoknuden er verdt et besøk. Foto: Privat

MANGE GÅR TIL DOKKOLSTØL

Dokkolstølen populært utfartssted – At turstier merkes, forstår jeg har en mye større betydning enn hva jeg trodde, sier leder i Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal, Tom Kenneth Gilje, som er overveldet over hvor mange som denne våren og sommeren har valgt Dokkolstølen som turmål.

D

en formelle innvielsen av den gjenreiste stølen på Dirdal ble holdt i midten av juni. Men mange hadde gjort seg kjent med traseen opp og ned den bratte fjellsida lenge før den tid. Tom Kenneth Gilje har hatt mange gode hjelpere i stølsprosjektet, alle dugnadsvillige folk som har båret materialer og utstyr, gravd, snekret og bygd. På kort tid har Dokkolstølen blitt et yndet utfartsmål i Gjesdal.

TURSIDER MARKEDSFØRER DOKKOL. – Koronaeffekten har nok

også gjort sitt, men jeg tror trappene og det arbeidet Willy Steinskog har lagt ned for å gjøre veien opp mer tilgjengelig, også har hatt stor betydning, sier Gilje som også trekker fram den blesten stølen har fått i sosiale medier for turinteresserte, som betydningsfull. Flere tursider har markedsført turen, noe som selvsagt også bidrar til økt trafikk, mener han.

Gilje har ikke tall på hvor mange som har gått turen i sommer og fikk bare så vidt kikket i turboka sist han var oppe.

MANGE HAR GÅTT I SOMMER.

– Men det som er litt kult er å følge med på «Strava Global Heatmap», der folk logger sine gps-signaler slik at vi får overblikk over hvor mange som benytter ulike løyper og traseer. Jo flere folk som går en strekning, jo sterkere lyser den. Turen til Dokkolstølen ser jeg nå lyser sterkere enn noen gang, opplyser han fornøyd.

Tom Kenneth Gilje og foreningen har flere planer framover. Blant annet skal turen fra Giljabrua opp til Fladen, Tjelmen og Grøeknuden merkes. Det samme skal en av de gamle ferdselsveiene

POPULÆRT. Mange har gått til Dokkolstøl denne sommeren, uansett vær.

fra Frafjord over til Øvstebødalen og turen fra Maudal opp via Bleiefossen til Trollakyrkja.

MERKING GIR TRYGGHET. – For min

del handler dette om hobby. Det er kjekt å oppleve nye plasser, og det er kjekt med tilbakemeldinger om at traseene brukes.

For mange betyr det mye at løypene er merket. Det gir en trygghet som ikke skal undervurderes, påpeker han.

Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal sysler også med planer om å gjenreise en ny støl i 2021.

NY STØLGJENREISNING. – Per i dag står det mellom øvre eller nedre Frøylandstøl. Samarbeidet med grunneierne er viktig. Det samme er det å få finansieringen på plass, sier Tom Kenneth

Gilje som trolig bare står i startgropa av det som kommer til å skje på turfronten gjennom Foreningen for stølsliv og friluftsliv i indre Gjesdal. Det er mye å ta av og mye å glede seg til for alle turinteresserte i tiden som kommer.

Tom Kenneth Gilje. Foto: Privat

41

FLYTTER VIRKSOMHETEN. John Magne Johansen og Ole Sæland eier og driver Farstad Aluminium som nå bygger på Skurve.

De regner med å flytte virksomheten fra Opstad til Skurve i januar neste år.

NY BEDRIFT KLAR FOR SKURVE Farstad Aluminium på Opstad har kjøpt 1,8 mål på Skurve og starter trolig byggingen i mai neste år. Glassog aluminiumsbedriften på Opstad på Ålgård har de siste årene opplevd en svært positiv utvikling og ønsker å satse videre med eget bygg tilpasset driften.

D

en lokale glass- og aluminiumsbedriften leier i dag lokaler på Opstad på Ålgård med en leiekontrakt ut 2021. Planen er å bygge slik at de kan starte virksomheten i nye lokaler fra og med januar 2022.

42

PLANLEGGER EKSPANSJON. Vi er midt i fellesferien, men hos Farstad Aluminium har de knapt tid til ferie. Daglig leder, Ole Sæland, ferierer riktignok på hytta i Lyngdal, men har i dag kjørt til Ålgård for å klargjøre flere prosjekttegninger slik at bestillinger kan settes i

produksjon. Kollega og medeier, John Magne Johansen, er på sin side stand by hele ferien.

– Bare i sist uke fikk vi inn ordrer på langt over millionen, smiler han.

De to kollegaene har siden de tok over selskapet for tre og et halvt år siden, opplevd jevn vekst og leder i dag en virksomhet med sunn økonomi og planer om ekspansjon.

– Vi er i dag sju fast ansatte og leier inn fagfolk etter behov, sier Ole Sæland som har rollen som daglig leder i selskapet. Han eier 25 prosent av aksjene, mens Johansen har aksjemajoriteten med sine 62,5 prosent. De resterende 12,5

KLAR FOR SKURVE

De siste årene har bedriften investert i moderne utstyr og maskiner, noe som gjør dem mer konkurransedyktige.

prosentene er det tidligere eier Farstad Glass og Interiør som har.

NYINVESTERINGER. I produksjons­ hallen på Opstad står to nye maskiner som begge sørger for en mer effektiv drift, men også enda bedre produkter.

Fokus på kostnader og økt salg har gitt de nye eierne større handlingsrom og dermed også muligheten til å investere i moderne utstyr og maskiner.

– Disse maskinene gir svært god presisjon, fastslår Johansen stolt, og Sæland forteller hvordan tegninger overføres direkte til maskinen som lagrer all informasjon og produserer de

ulike aluminiumsdelene alt etter hvilket produkt som skal utformes. De ferdige elementene merkes og trilles så inn i monteringshallen der de settes sammen før de lastes inn i bilen og kjøres til bestillingsadressen der de blir installert.

MYE TIL BOLIG. – For det er først og

fremst i ulike boliger vi finner produktene deres?

– Det produktet vi leverer mest av akkurat nå, er foldedører til terrasser og vinterhager. Men vi produserer alt som kan lages i aluminium både til boliger og industriboliger; store fasader, skyvedører, foldedører, vindu og vinterhager, forteller

Sæland som legger til at de leverer skyvedører i fem forskjellige kvaliteter fra enkle uisolerte til dører til trelags glass. Aluminiumen importerer de fra Tyskland, glasset får de fra Vikeså.

– Vi leverer alt på mål og skreddersyr produktene, forklarer Sæland som forteller at de leverer mest til byggmestere som bygger på hus og setter opp vinterhager og utestuer. ØKENDE ETTERSPØRSEL. – Den siste

tiden har vi imidlertid også fått ganske mange forespørsler fra privatkunder som ønsker å sette opp levegger eller som pusser opp, legger han til.

43

Ole Sæland og John Magne Johansen har i løpet av de siste årene utviklet Farstad Aluminium til en bedrift med sunn økonomi og stort potensiale.

I dag jobber Farstad Aluminium ut fra leide lokaler på Opstad på Ålgård. I høst starter arbeidet med å sette opp eget bygg på Skurve.

Det er i dag sju fast ansatte i Farstad Aluminium, men de har flere fagfolk å spille på alt etter oppdragsmengde og -størrelse.

I likhet med flere andre aktører i bygge­bransjen har også Farstad Aluminium opplevd en økende etter­ spørsel i koronatiden.

– Rent arbeidsmessig har pandemien gitt positive utslag hos oss. Vi har fått veldig mange småprosjekter inn og har mye å prise. Jeg tror aldri jeg har opplevd maken. Vi må ruste opp for å kunne ta imot dette, sier han.

OGSÅ GLASSMESTERE. Da Sæland og Johansen overtok bedriften i 2016/2017, måtte de endre navn på virksomheten, noe som gjør at de har mistet ordet «glass» i navnet.

– Trolig har dette gjort at mange bygge­virksom­heter, også de lokale, glemmer at vi utfører glass­mester­

44

tjenester. Her må vi nok bli flinkere til å markeds­føre oss, for vi utfører fortsatt de samme glasstjenestene som vi gjorde før, påpeker Sæland.

– Hva med lærlinger, er det noe dere tenker på?

– Vi har ikke hatt lærlinger til nå, men har snakket om at vi skal ta inn to nå etter ferien.

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter hos en lærling?

– Vi henter dem jo fra byggfag, noe som betyr at de skal kunne bruke verktøy.

Resten lærer vi dem. Men det viktigste er egentlig at de kan klokka, at de kommer når de skal og ikke strekker pausene.

DET NYE BYGGET. Sæland og Johansen

ser for seg at nybygget på Skurve skal ha

en størrelse på rundt 1000 kvadratmeter.

Det er Ravndal Stålbygg som etter planen skal sette opp bygget.

– Og så skal vi selvsagt levere en del til det nye bygget selv, smiler de to.

Nå venter de på tegninger og tilbud og gleder seg til å komme i gang.

– Bortsett fra at dere får et nytt og mer tilpasset bygg, vil dette medføre andre endringer for driften?

– Vi kjører videre over samme lest, men kommer til å ha et større fokus på glassdelen av virksomheten. Per i dag er vi den eneste leverandøren av glassmestertjenester på Ålgård, vi både skifter glass og har også kompetanse på dusjvegger og interiør. Målet er at flere skal bruke oss også på dette området.

OPPKJØP

F.v.: Tore Vassvik, økonomisjef i Hellvik Gruppen AS, Svein Olav Aalgaard, daglig leder Aalgaard Bygg AS og Thor-Inge Thrana, adm. dir. i Hellvik Gruppen AS. Foto: Privat

Aalgaard Bygg solgt til Hellvik Gruppen Det var i juni i år at Hellvik Gruppen kjøpte alle aksjene i Aalgaard Bygg som med det blir et nytt datterselskap i boligkonsernet som startet som Hellvik Hus så langt tilbake som i 1947.

H

ellvik Gruppen AS er i dag en nasjonal aktør, men har fortsatt fokus på egen region.

Oppkjøpet av Aalgaard Bygg styrker det lokale nedslagsfeltet med Gjesdal og Sirdal, opplyser selskapet i en pressemelding.

FORTSETTER SOM FØR. Aalgaard Bygg AS går med sine åtte ansatte over i det nye boligkonsernet.

– Dette oppkjøpet styrker markedsandelen vår i Rogaland, og vi øker tilstedeværelsen vår i områder hvor vi ikke har vært sterkt nok til stede fram til nå.

Selskapene utfyller hverandre godt,

og det er derfor veldig gledelig at Aalgaard Bygg AS blir en del av Hellvik Gruppen AS. Vi ønsker alle medarbeiderne hjertelig velkommen, sier administrerende direktør i Hellvik Gruppen, ThorInge Thrana.

Det er i år ni år siden Svein Olav Aalgaard etablerte Aalgaard Bygg det som i dag er Gjesdals største boligutbygger. I pressemeldingen opplyses det at den daglige driften av Aalgaard Bygg fortetter som før.

aktør som Hellvik Gruppen AS med på laget. Vi har gjennom flere år hatt en jevn og god vekst, og vi har nå flere store og gode prosjekter på blokka. Derfor ser vi det som en betydelig fordel å ha en så erfaren og dyktig organisasjon som Hellvik Gruppen AS i ryggen i den videre satsingen. For oss er dette en stor dag, sier Aalgaard som fortsetter som daglig leder i Aalgaard Bygg AS og også blir aksjonær i Hellvik Gruppen AS. Med oppkjøpet av Aalgaard Bygg får Hellvik Gruppen AS tilgang til Midtfjell Utbyggingsselskap som eier rettighetene til 900 fremtidige boliger på Ålgård. Aalgaard Bygg er den største aksjonæren i Midtfjell Utbyggingsselskap.

INTERESSANTE PROSPEKTER. – Vi i Aalgaard Bygg AS er stolte og glade over å få en solid, nasjonal 45

De ansatte i Gjesdal Regnskap har fått over 200 nye kolleger Gjesdal Regnskap er blitt en del av Tveit Regnskap og rådgivning som til sammen har 20 kontorer i Sør-Norge. – Dette gir oss tilgang til enda mer kompetanse, spesielt innen digitalisering. Å være del av et større miljø, gjør dessuten at vi lettere kan påta oss større ting, sier Pål Løndalen.

L

øndalen fortsetter som kontorleder, nå i regnskapshuset Tveit Regnskap og Rådgivning.

Det står fortsatt «Gjesdal Regnskap» på bygget i Krambugata 15 på Ålgård, men dette erstattes snart med et nytt.

KJENNINGER. – Vi har visst om og kjent til Gjesdal Regnskap

over flere år, sier Jone Tveit, som er andre generasjon Tveit og styreleder i regnskapshuset som har vokst seg til å bli den største uavhengige regnskapsaktøren på Vestlandet.

– Vi har lenge stått sterkt nord i Rogaland, i Sunnhordaland og i Bergen. Med Gjesdal Regnskap styrker vi ytterligere satsingen sør i Rogaland, fortsetter han og forteller at de i 2016 kjøpte opp Nord Jæren Regnskap i Stavanger, et selskap Gjesdal Regnskap den gang hadde eierandeler i.

I Krambugata 15 fortsetter de samme med samme arbeidsflokk og kundeportefølje selv om de får nytt skilt over

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

46

døra. Forskjellen er at de nå er blitt en del av et større system med tilgang til flere tjenester og kompetanseområder og derfor har flere kort på hånd overfor eksisterende og nye kunder.

VEKST VIKTIG. – Vi har

kunder i mange forskjellige bransjer, men landbruk, transport, bygg og anlegg er per i dag best representert, sier Løndalen som gleder seg over de nye mulighetene de får som del av regnskapsfamilien i Tveit.

Vekst har vært en viktig del av regnskapshuset i Vindafjord kommune helt siden Jarle og Marit Tveit startet opp i egen stue i Skjold på slutten av 60-tallet. I 2001 tok sønnen Jone over som daglig leder. Fra slutten av fjoråret ble han arbeidende styreleder.

– Vi jobber med noen av de mest interessante folkene i samfunnet. Kundene våre er drivere, folk som får samfunnet vårt til å gå rundt. Det er et privilegium å få være med kundene på deres reise gjennom livet – rett og slett givende, sier han.

PÅ VISITT. Jarle Haugen har overtatt som daglig leder i Tveit

og har sammen med styrelederen tatt turen fra Skjold til Ålgård for å hilse på de nye medarbeiderne i Krambugata på Ålgård denne dagen i august. Han er opptatt av Gjesdal og omegn som et vekstområde.

– Det er god vekst i området her, og det har vi lyst til å være med på, fastslår han. På I Gjesdals spørsmål om viktige mål for virksomheten framover, svarer han: – Nå skal vi først bli bedre kjent. I strategiplanen vår sier vi

TVEIT OVERTAR GJESDAL REGNSKAP

GJENGEN I GJESDAL REGNSKAP har fått over 200 nye kolleger når de nå er blitt en del av Tveit Regnskap og Rådgivning.

To av de 200 står fremst i bildet: Jone Tveit (fremst), styreleder og Jarle Haugen, daglig leder.

at vi skal ha ti prosent vekst. Hver dag er en mulighet til å vinne nye kunder og nytt arbeid.

– Det blir god stemning av vekst, og det ligger mange muligheter i vekst, supplerer Jone Tveit.

BONDEKULTUR. Landbruket har alltid

vært godt representert blant kundene hos Tveit, noe det også er hos Løndalen og Co på Ålgård.

– Alt stammer fra landbruket, sier Jone Tveit halvt spøkefullt, halvt alvorlig.

For regnskapsvirksomheten til foreldrene fikk en flying start i landbruksområdet Vindafjord for litt over femti år siden. Omtrent samtidig ble nemlig

merverdiavgiften i Norge innført, noe som gjorde at både bønder og næringsliv hadde behov for regnskapsførere med spisskompetanse. Ekteparet Tveit fikk raskt mye å gjøre.

–I dag utgjør bøndene opp mot 25 prosent av kundemassen vår, så andelen har gått ned, men landbrukskulturen står fortsatt like sterkt. Den nøkternheten og arbeidsomheten som preger bondekulturen, preger også vår måte å jobbe på, sier Jarle Haugen og trekker fram frisørbransjen, bygg og anlegg, varehandel og industri som viktige kundegrupper hos dem i tillegg til landbruket.

FELLESSKAP. – Med 20 forskjellige kontorer, hvordan sikrer dere felles kultur og samhandling?

– Til vanlig har vi en del treff gjennom året der både det faglige og sosiale står i fokus. Vi har kurs og fagdager og ulike bransjeerfarings­ grupper, slik at kompetansen vi sitter på kommer alle kontorene våre til gode.

– Jeg tenker også at vi trygger det enkelte kontor ved at vi er et stort lag som kan trå til når folk for eksempel har permisjoner eller blir syke. Kundene skal alltid få den hjelpen de trenger når de trenger den, avslutter Jone Tveit.

47

7SLIM ALSALIM Organisasjonsnummer: 925 137 197 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Butikkhandel med klær Forretningsadresse: Ole Nielsens vei 13, 4330 ÅLGÅRD A. SØRENSENS TRANSPORT AS Organisasjonsnummer: 925 315 893 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Godstransport på vei Forretningsadresse: Vaulakleivo 12, 4331 ÅLGÅRD DEKKSERVICE OLTEDAL HENDRIK LAMPRECHT Organisasjonsnummer: 925 101 125 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Forretningsadresse: Bygdaveien 113B, 4333 OLTEDAL

EGELAND GARASJE Organisasjonsnummer: 925 115 886 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Forretningsadresse: Myrullveien 15, 4330 ÅLGÅRD

GUTTORM SKJORESTAD LIMITED Organisasjonsnummer: 925 155 942 Organisasjonsform: Norskregistrert utenlandsk foretak Næringskode(r): Postordre-/ Internetthandel med annet spesialisert vareutvalg Forretningsadresse: Bjørnahiet 5, 4330 ÅLGÅRD

ESB HOLDING AS Organisasjonsnummer: 925 270 520 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: c/o Espen Bjelland, Mosabergsvingen 3, 4331 ÅLGÅRD

HAGE OG HYTTEFIGURER CHOMICZ KRZYSZTOF Organisasjonsnummer: 825 398 252 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Snekkerarbeid Forretningsadresse: Bygdaveien 132, 4333 OLTEDAL

FOREVER SYLVIA LATHAM Organisasjonsnummer: 825 371 702 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Agenturhandel med spesialisert vareutvalg ellers Forretningsadresse: c/o Sylvia Latham, Tors gate 8, 4330 ÅLGÅRD

HØGSET RØR OG BAD Organisasjonsnummer: 925 252 352 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Rørleggerarbeid Forretningsadresse: Bysteinveien 9, 4331 ÅLGÅRD

Vi finner kandidater med rett kompetanse og profil som du kan kontakte for intervju.

Dette er en effektiv form for rekruttering.

Ta gjerne kontakt allerede i dag!

Ingrid Valde, rekrutteringskontakt i Nav Gjesdal.

48

NAV GJESDAL ingrid.valde@nav.no

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

LANGVIK BLINKESERVICE Organisasjonsnummer: 925 310 395 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Andre post- og budtjenester Forretningsadresse: Holmaveien 1, 4330 ÅLGÅRD LBB HOLDING AS Organisasjonsnummer: 925 270 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: c/o Camilla Bjelland, Bærlandsnuten 23, 4330 ÅLGÅRD

SJOVKHALOV TRANSPORT Organisasjonsnummer: 925 345 261 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Andre post- og budtjenester Forretningsadresse: Kyrkjeveien 13, 4330 ÅLGÅRD STØILEHOMMEN HOLDING AS Organisasjonsnummer: 925 274 461 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Blåklokkeveien 24, 4331 ÅLGÅRD

MALERFIRMA THOR K GRAMSTAD Organisasjonsnummer: 925 371 726 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Skogveien 7, 4330 ÅLGÅRD

SVEN EGIL GILJE Organisasjonsnummer: 925 334 324 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Sauehold Forretningsadresse: Hunnedalsvegen 3285, 4335 DIRDAL

MARTA CHOMICZ Organisasjonsnummer: 925 415 472 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Rengjøring av bygninger Forretningsadresse: Bygdaveien 132, 4333 OLTEDAL

SYVALDSEN HOLDING Organisasjonsnummer: 925 167 789 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Postordre-/ Internetthandel med bredt vareutvalg Forretningsadresse: Krambugata 9, 4330 ÅLGÅRD

SØMME PRINT Organisasjonsnummer: 925 398 160 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet Forretningsadresse: Haraland 35, 4334 ÅLGÅRD TALIB SERVICE Organisasjonsnummer: 925 167 657 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Malerarbeid Forretningsadresse: Fiolveien 3, 4331 ÅLGÅRD TERJEPER KÅRSTAD Organisasjonsnummer: 925 282 251 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Programmeringstjenester Forretningsadresse: Øvre Vaulabakken 3, 4331 ÅLGÅRD

49

MATOPPSKRIFT

SYLTET RØDLØK Syltet rødløk smaker nydelig som tilbehør til både kjøtt- og fiskeretter, på smørbrød og i salater, og er et must for den som vil ha et fristende og lekkert tilbehør til grillmaten.

DETTE TRENGER DU: 4 porsjoner • • • • •

2 stk rødløk i skiver 1 dl vann 1 dl sukker 1 dl eplecidereddik 0,25 ts hel pepper

SLIK GJØR DU: Kok opp vann, sukker og eddik i en kasserolle. Legg i rødløk og pepperkorn når sukkeret har løst seg opp. Kok opp, trekk kasserollen av platen og avkjøl.

Løken blir best om den får stå og utvikle smak en stund. Skal du

FOTO: Matprat.no

oppbevare løken lenge, kan du fylle den på rene glass og helle på lake til det dekker. Skru på lokk og

oppbevar kaldt. Holdbar minst to uker i kjøleskap. (Kilde: Matprat.no)

BARNAS PASTASALAT De fleste liker pasta, ikke minst barn. Her har vi laget en enkel, men velsmakende pastasalat til barna.

Passer perfekt i matpakken.

DU TRENGER: 4 porsjoner • • • • • • •

150 g pasta 0,5 stk agurk 0,5 stk rød paprika 1 boks hermetiske maiskorn, liten boks 200 g smårettskinke 1 ss olje 1 ts sitronsaft (kan sløyfes)

SLIK GJØR DU Kok pasta etter anvisning på pakken og avkjøl. Skjær agurken i fire på langs og skjær vekk midten av agurken, så den holder seg friskere lenger i matpakken.

50

FOTO: Matprat.no

Del agurk i biter og paprika i små terninger. Bland sammen med mais, pasta og skinke.

Rør sammen olje og sitronsaft

og hell over. Som dressing kan du bruke melon- eller epleyoghurt.

(Kilde: Matprat.no)

BLINKFESTIVALEN

Flere seere enn i fjor Sportsredaktør i NRK, Egil Sundvor, roser årets Blink-arrangement både ut fra egne seertall og måten Blinkfestivalen har klart å finne alternative løsninger på under koronasituasjonen.

–V

i er veldig godt fornøyd med helgen, selv om ikke alle tallene er klare ennå. Men sendingene både onsdag fra Vågen og i Lysebotn torsdag viste imponerende tall. Faktisk høyere enn tilsvarende dager i fjor, oppgir Sundvor overfor Aftenbladet.

SKAPTE TROVERDIGHET. Torsdagens sending fra Lysebotn hadde i snitt hele 350 000 seere, noe som betyr at det i perioder var over 400 000 som fulgte sendingen. Daglig leder i Blinkfestivalen, Odd Langhelle, ver også veldig godt fornøyd.

– Vi må skape troverdighet til vårt eget arrangement, og tankene var at dette er noe vi ønsker å fortsette med i alle fall i 15 år til. Derfor var vi veldig klare på å levere et solid produkt, sier han til avisen.

Sportssjef Arne Idland måtte denne gang bruke ekstra mye tid og krefter på å planlegge arrangementet Blink Classics Team Challenge sammen med blant andre prosjektleder Terje Tjetland som til vanlig er daglig leder i Ålgård Fotballklubb.

Stian Hielgaard gikk først i mål under Blink Classics Team Challenge på Gjesdal under årets Blinkfestival.

LOKALT PRODUKT. – Mens forbundene og NRK la sine føringer for de andre dagene, fikk jeg arrangementet i Gjesdal i fanget, sier han til Gjesdalbuen og under­ streker at han var svært spent på det nye konseptet, og svært fornøyd under selve gjennom­føringen.

– Det som skjedde var karakter 10 på en skala fra 1 til 10, fortsetter han. At seieren i den tolv timer lange stafetten på Gjesdal til slutt gikk til hjemmehåpet Stian Hoelgaards lag Team Koteng, var prikken over i-en. Om det blir det et lignende arrangement neste år, kan ikke Idland svare på nå. Mange interessenter har sitt å si.

Men at årets langløp slo an, er hevet over enhver tvil.

På tide med regulering?

På Colosseum Ålgård Tannregulering jobber vi kun med tannregulering for barn og ungdom.

Bestill konsultasjonen hos oss på 51 60 91 00 eller algard@colosseum.no

Ålgård Tannregulering

51

Salget er i gang!

Ta kontakt for privat visning Kodlidalen | B12 | Ålgård

LETTSTELTE OG INNHOLDSRIKE ENEBOLIGER

PÅ KREMPLASSEN PÅ ÅLGÅRD Pris fra 4 190 000 * | BRA: 156 m2 | P-rom: 142 m2 | Tomt: 232–336 m2 Soverom: 4 | Bad: 2 | Stuer: 2

Nå kan dere kjøpe huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen er en kremplass. Beliggenheten er super med tanke på barnehage, skoler og idrett. Er du glad i fjell og mark, starter turen på din egen trapp.

Så bra plass fortjener like bra hus. Vi byr på supereffektive eneboliger med spennende uttrykk og masse godt innhold. Her kan det foregå mye samtidig. Det er stue og bad i begge etasjer. Stue/kjøkken er praktisk plassert nær carport og inngangsparti. Soverom er det både oppe og nede, ett av de store har egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige plan og i ulike retninger. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Kodlidalen neste!

VI BYGGER UANSETT! oster-hus.no

Tidenes beste betalingsbetingelser: 0,- ved kontrakt! + 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi, kommer i tillegg. * Forutsatt egeninnsats.

Bjarne Edland | 47 41 68 95 | edland@proaktiv.no Torbjørn Mannes Johansen | 94 83 24 52 | mannes@proaktiv.no