I Gjesdal 4-19

l Gjesdal NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

ÅRGANG 4 4-2019

TIL G FIGG JESDAL , J OG B O, HÅB AOGA FJEL L

TEMA

KULTURLIV

På vei mot elevøkning Ingvild Arnevik Aadnøy er ikke i tvil: Gjesdal Kulturskole kommer til å få mange flere søkere i tiden som kommer. Med tilpassede rom for dansere, skuespillere, barnekunstnere, musikere og sangere, ligger alt til rette for at dagens elevtall på 290 kommer til å øke.

06

NÆRING & KOMMUNE:

Gjør Gjesdal attraktiv

38

NY GRÜNDERBEDRIFT:

Finner hjertet i bedriften

44

INDUSTRI:

Møt stålspesialistene på Skurve

PB

INNHOLD

INNHOLD

STÅLPRODUKSJON: Edland Rørbøying tilbyr varige løsninger

8

4 LEDER 5 Grep mot matsvinn 6 Attraktive Gjesdal 8 Spesialsøm i stål på Skurve

TEMA: KULTURLIV 12 KRONIKK: Jane Merete Jonassen 14 På vei mot elevøkning 18 Lever av musikken 21 Ildsjeler har stått på for Veveriet 24 Kirka som konsertarrangør 26 Ålgårdkonsertene: På nivå med tilbudet i konserthuset

ÅLGÅRDSKONSERTENE:

28 Høytid hos forleggeren på Ålgård

Konserter med konserthus­ kvalitet

30 Kundemøter på Kodlifjell

26

33 Matkurs på Bjelland 36 Skurve trenger bedre kollektivtilbud 37 600 jobber på Skurve 38 Gründer hjelper gründere 39 Ny pris til Ålgård sentrum?

40 Overtar gård i full drift 44 Hyttebygging på Giljastølen: Ingen salg så langt 45 Aalgaard Bygg-hytter i Sirdal 46 Rift om vannkringlene

GODT SAMARBEID:

Matkurs på Bjelland

33

48 Prisutdeling i Lokstallen 50 NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

UNG LANDBRUKS­ SATSING: 24-åring kjøper storbruk

40 2

PB

MED TOYOTA I RYGGEN Full service ter på 60 minut

12 måneder veihjelp

Legendarisk t driftssikkerhe

Rask levering ler av originalde

PROACE Lang(L2) Comfort fra 332.409.- ekskl. mva*

HILUX Topp SR+ Invincible X fra 407.546.- ekskl. mva*

LAND CRUISER Topputstyrt GX fra 587.350.- ekskl. mva*

DU FÅR MED DEG MYE MED VAREBIL FRA TOYOTA

Sørvest

*Pris ekskl. mva inkl frakt,full tankt,opphengsdetaljer dinitrolbehandlet, lev. og reg.omk. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace fra 0,55 l/mil, fra 144 g/km, fra 48.2 mg/km. Hilux fra 0,70 l/mil, fra 185 g/km, fra 82,2 mg/km Landcruiser fra 0,77 l/mil, fra 203 g/km, fra 37,1 mg/km Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om skrivefeil.

Toyota Sørvest AS toyotasorvest.no

Vestre Svanholmen 9–11 4313 Sandnes Tlf.: 51 82 25 00

Åpningstider 5 Julen 2019

FRA 12. DES. SØN. 15. OG 22. DES. JULAFTEN

10-21 (18) 14-18 9-13

NYTTÅRSAFTEN

10-15

STENGT

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

1. OG 2. JULEDAG

Velkommen til en hyggelig julehandel!

Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floriss Floyd Frisørstuå Gullfunn

Hey Honey Herligheden Irinas systue KappAhl Kitch’n Magneten Sport Me amore Nille

Norli Oliviers &Co Posten Princess Ringo Reidun Salongen SR-Bank/EM1 Sunkost

Sushi Way Vinmonopolet Vita Vitusapotek Zavanna Ålgård Sko 10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD

PB

LEDER

FOR ET LOKALSAMFUNN ER DET VIKTIG Å SYNLIGGJØRE UTVIKLING, BYGGE STOLTHET OG VÅGE Å SATSE FOR I NESTE OMGANG Å VINNE.

Prioriteringens kunst

D

et var en fryd å vandre rundt i nye Veveriet på Ålgård fredag 4. oktober, da dørene for første gang ble åpnet for offentligheten. At det gamle DFUbygget er ivaretatt og videreutviklet på denne måten, er fantastisk.

De som kjenner historien vet at dette ikke har vært en lett vei å gå. De vet også at ildsjeler har kjempet hardt for oppnåelsen av det vi ser i dag. Det har kostet å prioritere bevaringen av det gamle industribygget – og langtifra alle har vært enige i disponeringen – men den gleden vi sporet i ansiktene til alle fremmøtte 4. oktober, gjenspeiler takknemlighet, engasjement og tro på framtiden. Dette betaler ikke regninger, men er likevel en viktig input i totalregnskapet.

Biblioteket er tilbake igjen, nå også med kafé og ”folkeverksted”. Gjesdal Kulturskole har endelig, etter nesten femti år, fått sin egen plass med egne kontorer og undervisningsrom. I tillegg har de fått dansesal, black box-rom og konsertsal med plass til rundt 230 mennesker. Ikke rart rektor Ingvild Arnevik Aadnøy smiler fra øre til øre.

Det vil alltid være ulike meninger om prioriteringene som til enhver tid gjøres enten det er på hjemmebane, på arbeidsplassen eller i kommunen der vi bor. Ikke alt oppleves rettferdig, og ikke alt er det heller.

Men prioriteringer er en dyd av nødvendighet.

Selv om stemningen i Veveriet 4. oktober var euforisk, finnes det i dag også dem som mener at man burde ha prioritert annerledes. Det samme gjelder for Ålgård sentrum, som har medført en langt større investering.

Disse prioriteringene har helt klart gått på bekostning av andre ting.

Viktige ting. Nødvendige ting. Men 4

for et lokalsamfunn er det også viktig å synliggjøre utvikling, bygge stolthet og våge å satse for i neste omgang å vinne.

Hvordan ting hadde vært i dag om sentrumsutviklingen ikke var gjort, får vi aldri vite. Viktigere er det å se på gevinstene vi nå høster som følge av satsingen og det store utviklingspotensialet dette har gitt.

Interessen for Ålgård har økt og øker.

Estetikken begeistrer og har allerede gitt oss én pris og nominasjon til en annen. Flere bruker sentrum, og flere lar seg overraske – og forteller selvsagt dette videre i sine miljøer.

Ringvirkningene skal ikke underskattes.

At Ålgård Handelsforening nylig inviterte til sitt eget første arrangement med fokus på personer og virksomheter i handels- og servicenæringen lokalt (se side _____), viser også en viktig bevegelse.

Norwegian Outlets inntog og utviklingen av AMFI Ålgård er viktige bidrag i utviklingen av Ålgård og Gjesdal. En økt bevissthet rundt denne satsingen og på bransjen som sådan, bidrar også til å bygge stolthet og derigjennom også lokalsamfunnet.

For oss er det en stor glede å kunne være med og synliggjøre alt det positive som skjer i Gjesdal og videreformidle det ikke bare til egne innbyggere, men også til gode naboer.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Gunnarshaug Trykkeri/ Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Gunnarshaug Trykkeri

TRYKK Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON Schibsted

OPPLAG 7.500.

Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

FORSIDEFOTO Bethi Dirdal Jåtun

NESTE UTGAVE

Utgis 4. mars 2020.

Tema er “De som tar sjansen”.

PB

GREP MOT MATSVINN

HAR FORHINDRET KASTING AV 2.000 MÅLTIDER: To-tre Gjesdal-virksomheter har så langt sørget for at 2.000 måltider har blitt solgt over disk til en billig penge istedenfor å havne i søpla.

Flere gjør grep mot matsvinn I løpet av knapt tre år har til sammen over 50.000 måltider fra Gjesdal, Sandnes og de tre jær­kommunene til sammen havnet på folks matbord isteden­for i søpla.

Det har appen Too Good To Go sørget for.

I

Gjesdal er det foreløpig bare Kongeparken, YX 7-eleven og Circle K Ålgård som har tatt appen i bruk, men det alene har ført til at 2.000 måltider har mettet gjesdalmager istedenfor å gå i søpla.

VINN-VINN-VINN-SITUASJON.

På landsbasis er 1.700 spisesteder over hele landet med. Rundt 60 av disse befinner seg i de fem nevnte kommunene, der Sandnes, naturlig nok, så langt er den største.

– Det er helt fantastisk at dette samar­beidet mellom næringslivet og befolkningen har resultert i at så mye mat har unngått å havne i søpla, både i Sandnes, Gjesdal og jærkommunene - og at appen vår har blitt tatt så godt imot. Nå håper vi at enda flere butikker, spisesteder, produsenter eller andre aktører i området som av og til har mat til overs vil ta kontakt med oss slik at de også kan få en profil i appen, sier Hanne Johansen, kommunikasjons­ rådgiver i Too Good To Go. Hun kaller det en vinn-vinn-vinnsituasjon: – For miljøet, for forbrukeren som kan redde god og billig mat og for butikkene som tjener på noe som ellers hadde endt

opp som svinn, forklarer hun.

VIKTIG FOR OMDØMMET.

Ifølge Johansen er dette også rent omdømmemessig et pre i dag.

– Stadig flere kunder er opptatt av hva bedriftene gjør av miljøtiltak. Too Good To Go kan i så måte bidra til at et spise­sted for eksempel oppdages av nye kunder.

Ifølge Johansen kaster vi til sammen minst 385.000 tonn mat i Norge hvert år, noe som er nok til å mette 800.000 mennesker.

– Når vi kaster mat, sløser vi ikke bare med mat som kunne ha blitt spist, vi sløser også med alle ressursene som ligger i produksjonen. Å sørge for at maten som produseres havner i magen og ikke i søpla, er derfor et miljøtiltak i seg selv, understreker Johansen.

FLERE ULIKE AKTØRER. Alle aktører som av og til har mat til overs kan bruke Too Good To Go: Daglig­ vare­butikker, hoteller, restauranter, bakerier, kafeer, kantiner, kiosker, bensinstasjoner, cateringselskaper, produsenter, fabrikk­utsalg med flere.

TOO GOOD TO GO LOKALT Gjesdal kommune: Circle K Ålgård Kongeparken YX/7-Eleven Ålgård Sandnes kommune: Circle K Lura Coffeeberry Sandnes Espresso House Kvadrat Gamlaværket Gjestalveien Conditori Gjestalveien Helgø MENY Bogafjell Helgø MENY Kvadrat Helgø MENY Sandnes Helgø MENY Sandved IKEA Forus Jordbærpikene Bystasjonen Jærbakeren Apetino Jærbakeren Arne Johannesen - Ganddal Jærbakeren Arne Johannesen - Lura Maple Tree Narvesen Rutebilstasjon Pastabakeriet Romsøes Conditori Forus Selma Kafé og Konditori Amfi Vågen Starbucks Kvadrat Steam Kaffebar Kvadrat Thon Hotel Sandnes YX/7-Eleven Sandnes Hå kommune: Circle K Nærbø Nærbø Bakeri & konditori YX/Joker Ogna Klepp kommune: Circle K Klepp Kleppetunet Kafeteria Jordbærpikene Jærhaugen Jærbakeren Arne Johannesen - Kåsen Jærbakeren Klepp Time kommune: Bintang Take Away Jordbærpikene Bryne Jærbakeren Arne Johannesen - Bryne Narvesen Bryne M44

5

PB

ALDERSSPENN. Varaordfører Unn Birkeland viste bilde av oldemor og oldebarn og trakk utviklingslinjer for Gjesdal både bakover og framover i tid.

Hvordan gjøre Gjesdal mer attraktivt?

Bare dager etter rådmannens tydelige beskjed om behovet for innbyggerøkning, var representanter fra næringsliv og kommune samlet til temaet «Hvordan gjøre Gjesdal mer attraktivt?»

V

araordfører og næringssjef, representanter fra industri, eiendomsutvikling og -salg pluss mobilitetsleverandøren Kolumbus var alle invitert av Nærings­ foreningens ressursgruppe i Gjesdal til å belyse temaet, noe vi gjerne også vil invitere dere inn i. Vi presenterer derfor utdrag fra innleggene både her og på side 36 og 37.

6

RASK UTVIKLING. Varaordfører Unn Birkeland startet med å trekke linjene gjennom den utviklingen som har vært og den som kommer.

– Dagens unge kommer til å jobbe med ting vi i dag ikke engang vet hva er. Så raskt går utviklingen. Gjesdal har utviklet seg fra et industrieventyr til befolknings­ vekst, utvikling av byggefelt, handel og tjeneste­tilbud til dagens Gjesdal som er et slags forsted til Sandnes og Stavanger. Vi kommer framover til å trekke til oss folk

VARA­ ORDFØRER. Unn Birkeland (Sp).

PB

ATTRAKTIVE GJESDAL

som både jobber og bor her eller utenfor kommunegrensene. Videre vekst og utvikling fordrer et enda tettere samarbeid mellom kommune og nærings­liv, påpekte Birkeland som også viste til en viktig endring i kommunenorge:

INNBYGGERINVOLVERING.

– Fra en tid der folk opplevde liten påvirkning på kommunens bestemmelser, befinner vi oss nå i en tids­alder der innbygger­involvering og samhandling gjør seg gjeldende. I Gjesdal kommune har vi også klare mål om at vi skal være mye tydeligere på samhandling og involvering. Det kommer til å bli mer høringer, folkemøter, debatter, åpne folkemøter og medvirkningsverksteder, lovet varaordføreren. Å vite hva man kan forvente seg av kommunen, både som innbygger og som representant for næringslivet, er ifølge Birkeland også en vesentlig del i dette.

– Det er næringa som må gjøre jobben, men kommunen vil være en viktig samhandlingspartner og tilrette­ legger, sa varaordføreren.

EIENDOMSMEGLER 1. Markedssjef Arild Slettebø hevdet at Gjesdal har mye å spille på i sin omdømmebygging og markedsføring av Gjesdal.

EN ATTRAKTIV BOLIGMENY.

En av de som nå er direkte involvert i tilrette­leggingen for økning av innbygger­ tallet i Gjesdal er Aalgaard Bygg og Svein Olav Aalgaard som nylig la ut eneboliger for salg i Kodlidalen.

– Vi er en lilleputt i Kodlidalensamarbeidet, men har både ambisjoner og posisjoner til å utvikle Gjesdal framover, sa Aalgaard.

I første omgang utvikles 50 boliger i området like overfor Gjesdal idrettspark på Solås. Totalt skal 150 nye boliger settes opp i området, som ifølge Aalgaard scorer høyt på de fleste parametre viktige for folk på boligjakt: Gode sol- og lys­forhold, natur- og turområder omtrent like utenfor døra og kort vei til både skole, barnehage, idrettsanlegg og daglig­varebutikker.

– Vi må tilby et variert tilbud, noe vi i større grad sørger for når flere ulike aktører bygger i samme felt, påpekte Aalgaard som har erfaringer fra dette i tidligere prosjekter.

– Vi ønsker at folk skal kunne bo samme sted hele livet fordi det skaper gode bomiljø. Et variert boligtilbud tiltrekker seg folk. En del boligkjøpere lar dessuten boligen styre hvor de bor.

Det er flere innganger inn til et boligfelt, understreket Aalgaard.

NÆRHET TIL TUROMRÅDER VIKTIGST. Eneboligen står fortsatt

sterkt i Norge, noe blant annet den nyeste

VARIERT BOLIGMENY. Svein Olav Aalgaard i Aalgaard Bygg, som nå skal bygge i Kodlidalen, framhevet et variert boligtilbud som en styrke.

boligundersøkelsen til Eiendomsmegler1 bekrefter. Hele 80 prosent oppgir at de helst vil bo i enebolig, noe bolig­utviklerne i Kodlidalen også har tatt høyde for.

Arild Slettebø, markedssjef i Eiendoms­megler1, tidligere markeds­sjef i Jadarhus, viste i sitt innlegg til under­ søkelsen der «Nærhet til tur­områder» fikk høyest score på spørsmålet om hva man legger mest vekt på i søket etter ny bolig. Nærhet til dagligvarebutikker, skole, barnehage, transport­muligheter, idrettsanlegg, kafé, restauranter og kultur­tilbud fulgte så.

– Ikke mange kan konkurrere med Kodlidalen på dette, smilte Slettebø som også var opptatt av gode naboforhold som et viktig kriterium.

GODE NABOLAG. – 26 prosent av de spurte oppgir «godt naboskap» som viktig.

Og her kommer vi inn på omdømme og hva som kan frontes i markeds­føringen.

Gjesdal kan tilby rolige og trygge nabolag, noe som gir gode forutsetninger, mente Slettebø og oppfordret salen til å bruke dette i markedsføringen.

Slettebø framhevet også samarbeids­ ånd, frivillig sektor, nettverk og toleranse som viktige kriterier for omdømme.

– Gjesdal har unike muligheter med kort vei mellom aktørene, med Blinkfestival, samarbeid, dugnadsånd og et prisbelønt sentrum mange misunner dere. Blir det fortgang i kollektivtilbudet nå, ligger det aller meste godt til rette for vekst i Gjesdal.

7

PB

STOR AKTIVITET HOS EDLAND RØRBØYING PÅ SKURVE

Stort spekter av spesi De produserer rekkverk, espalier, porter og gjerder til private, bedrifter og kommuner, samtidig som de utformer små og store deler til forsvar, oljeindustri, oppdrett, og handel.

E

dland Rørbøying på Skurve er en bedrift som fikser det meste når det gjelder produkter i stål, livstidsvarige, galvaniserte og gjerne også lakkerte deler eller fullverdige produkter, som regel spesialdesignet og tilpasset den enkelte kunde.

med spesialbestillingene, der flere av oppdragene gjerne er å utvikle noe som ennå ikke finnes.

– Kunden gir oss gjerne bare en beskrivelse av hvordan han ønsker at noe skal fungere, og så løser vi det, smiler eier, gründer og daglig leder Per Torbjørn Edland og fortsetter:

VARIERT HVERDAG. – Hos oss driver vi lite med serieproduksjon, sier Johannes Våge fornøyd idet han tar av seg sveisemaska. Han står midt i utformingen av et rekkverk og forteller at han har jobbet i bedriften i rundt åtte år og gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.

– Vi vet aldri helt hva som venter oss og gjør aldri det samme, legger han forklarende til og sender en kommentar til sjefen som kommer mot ham fra en annen del av den romslige produksjonshallen på Skurve. Han får en kjapp replikk tilbake før de begge bryter ut i latter, noe som skal vise seg å betegne dialogen mellom de to.

Selv om bedriften har noen få, store seriebestemte kontrakter, jobber Johannes sammen med eier og daglig leder, Per Torbjørn Edland, stort sett

– Johannes og jeg snakker og tenker i bilder sammen. En setning er ofte nok til at den andre forstår. Og så skisser vi kjapt noen streker og mål med kulepenn og går i gang. Edland kan ikke få skrytt nok av sine tre ansatte.

– Vi har de rette folkene, og vi har det utrolig gøy på jobb, smiler han, noe som merkes fra vi kommer inn i det 325 kvadrat­meter store produksjons­bygget like bak fyllestasjonen på Skurve. Her har han drevet siden 2013. Men Edland Rørbøying har en historie mye lengre tilbake i tid enn det.

Allerede som 22-åring etablerte odelsgutten Per Torbjørn Edland sin egen rørbøyingsvirksomhet på gården han med tiden skulle overta. Med vinterlandbruksskole, fagbrev som

REKKVERK som varer livet ut – minst.

8

OPPSTART I GARASJEN.

PRAKTISK ståltrapp.

landbruksmekaniker og bibelskole i bagasjen og 30.000 kroner i banken, startet han sitt eget firma i farfarens garasje.

– Jeg visste at bøndene trengte grinder, og jeg hadde lagt merke til at ikke alle postkassestativ var like velholdte, så forretningsideen var klar, smiler han forklarende.

INN I INDUSTRIEN. I 1994 leverte han stolt sitt første produkt utenfor landbruket. Det var et lyskasterstativ til Ewos i Dirdal, fiskeoppdrettsbedriften som i dag har navnet CarGill, og som den dag i dag står på kundelista til Edland Rørbøying. Det er ikke mange dagene siden Per Torbjørn fikk en telefon fra Dirdal med bestilling av et stativ til en varme­pumpe med ønske om levering påfølgende dag.

– Da er det bare å hive seg rundt, kommenterer Edland, som liker variasjonen, hasteoppdragene, de ulike kundene, problemløserrollen, produksjonsfellesskapet og kontakten med alle de forskjellige folkene bak hvert eneste oppdrag.

Garasjen til farfaren ble etterhvert byttet ut med et mer tilpasset produksjonslokale på gården, men steget derfra og til Skurve kjentes likevel stort og skummelt da han stod der og skulle ta avgjørelsen. Hadde det ikke vært for kontrakten med Euroskilt om produksjon av selvlukkende bommer, spørs det om

RAMME til varmepumpe.

PB

alsøm i stål

STORTRIVES PÅ JOBB. – Vi har de rette folkene, og vi har det utrolig gøy på jobb, sier eier og daglig leder i Edland Rørbøying, Per Torbjørn Edland.

9

PB

ARBEIDSUKE. Hun har arbeidsuke hos Edland Rørbøying, der Johannes Våge passer på at hun har oppgaver nok.

RADARPAR. – Johannes og jeg snakker og tenker i bilder sammen.

En setning er ofte nok til at den andre forstår, beskriver Edland.

han hadde gjort det.

SELVLUKKENDE BOMMER. – Min

yngre bror overtok gården, så jeg stod fri til å satse, noe jeg også ønsket. Da kontrakten med Euroskilt gikk i boks, visste jeg at dette kunne gå, sier han.

Kontrakten utgjør i dag rundt seksti prosent av omsetningen i Edland Rørbøying og er for serieproduksjon å regne. Og mens Per Torbjørn og Johannes stort sett tar seg av spesialoppdragene, er det Kristoffer, sønn av Johannes, som produserer det meste på Euroskilt-kontrakten.

– 100 selvlukkende bommer i året, opplyser Edland og sier at dette er en fin, fast jobb for bedriften som i tillegg til de tre i produksjonen også har en mann i administrasjonen. I et lite tilbygg utenfor produksjonslokalet sitter Lars Jan Dalen med ansvar for alt av innkomne mailer og bestillinger, regnskap, lønn osv.

LEVERER MEST HER I REGIONEN. På hjemmesiden til

Edland kommer de tre verdiene til Edland Rørbøying tydelig fram: – Vi skal ha det gøy, vi skal tjene penger og v i skal være ærlige, siterer 10

eieren og fortsetter: – Hva er det som er viktig, egentlig?

Folk går på jobb, spiser middag, kjører ungene på trening og andre aktiviteter før de til slutt lander i sofaen på slutten av dagen. Så kommer spørsmålet: Er dette livet? Er dette alt? Det er viktig å sørge for at vi om søndagskvelden kan kjenne at vi gleder oss til å gå på jobb mandag morgen. At jobben er et godt og utviklende sted å være.

De fleste oppdragene Edland Rørbøying utfører leveres til kunder her i regionen, fra Egersund i sør til Tau i nord.

– Vi har blant annet levert mye til Gjesdal kommune. Talerstolen i kommunestyresalen, for eksempel. Den med spinnekjerringa på. Den ble i sin tid bestilt av daværende ordfører Olaug Bollestad. Og så har vi levert rekkverket utenfor Veveriet og Storahuset, ved Europris og Rema 1000 i Meierikrossen.

– Og porter til flere av barnehagene, supplerer Johannes.

OPPDRAGENE KOMMER.

Produktene fra Edland Rørbøying er unike i den forstand at de er håndarbeid,

SERIEPRODUKSJON. Kristoffer Våge har ansvar for serieproduksjonen av selvlukkende bommer, en kontrakt de har med Euroskilt.

spesialtilpasset hver enkelt kunde og med levetid på opp mot hundre år.

– Selv om tilbudsprisen for noen kan synes høy, er det verdt å tenke på at man ikke behøver å skifte ut produktene på to-tre generasjoner, understreker Våge og ser på klokka. De må snart gå.

– Vi skal til Rema 1000 sitt hovedlager på Ganddal, opplyser Per Torbjørn og forteller at de skal teste ut de nye soklene de har levert.

– De opprinnelige tålte ikke medfarten fra truckene. Nå skal vi teste våre i samme miljø, forklarer Edland fornøyd. Han har tydelig tror på at varene de leverer holder mål. Noe han også har grunn til. Kundelisten er lang og han har så langt aldri behøvd å springe etter kunder. Oppdragene har kommet til ham, som resultat av tidligere jobber.

– Noe av grunnen til at vi har mye jobb er at vi er likandes folk i all enkelhet, smiler han og tar en siste telefon før de setter seg i bilen mot Sandnes, Ganddal og Rema 1000 – og forhåpentligvis et nytt oppdrag for en ny kunde.

PB

STOR AKTIVITET HOS EDLAND RØRBØYING PÅ SKURVE

REKKVERKPRODUKSJON. Her er det et stålrekkverk som er under produksjon.

4

SOLGT!

skarp.no

SVEISING. Johannes Våge er sveiser og tar seg av sveise­ oppgavene i de ulike oppdragene.

BOMPRODUKSJON. Her er det de selvlukkende bommene til Euroskilt som er under produksjon.

Figgjo

Rossåstoppen

11 ENEBOLIGER FOR SALG BRA 122-200 m² • 4-5 soverom Pris fra

3 990 000 kr

Ålgård

Kodlidalen

ATTRAK TIVE OMGIV ELSER!

4 ENEBOLIGER I NYTT FELT BRA 144 m² • 3-5 soverom Pris fra

4 190 000 kr aalgaardbygg.no JÆRMEGLEREN RANDI TVEIT, MEGLER MNEF,

JÆRMEGLEREN RANDI TVEIT 952 90 691 • randi.tveit@em1sr.no 952 90 691,•RANDI.TVEIT@EM1.NO

11

PB

TEMA: KULTURLIV Begrepet «kultur» er omfattende og brukes med forskjellig meningsinnhold og i mange sammenhenger. I denne sammenheng ser vi på kultur med utgangspunkt i Veveriet på Ålgård, Gjesdals nye hus for kunst og musikk, der Gjesdal Kulturskole for første gang i historien har fått sine egne lokaler, og der Gjesdal også har fått en ny konsertscene. Vi ser også nærmere på hva det vil si å jobbe som musiker og hvordan konsertscene- og tilbud utvikles lokalt.

KRONIKK Hva vil nye Veveriet kunne bety for kunstog kulturlivet framover?

Gjennom dugnad og samarbeid, og med drahjelp fra kommune og næringsliv, har idretten de siste årene utviklet flere flotte anlegg. Det øvrige kulturlivet har fremstått mer fragmentert og uten et felles tilholdssted.

Jane Merete Jonassen Kronikken er skrevet av Jane Merete Jonassen, kulturleder i Gjesdal kommune. Kultur­ avdelingen spiller en viktig rolle i tilrette­legging og utvikling av kultur­ tilbudet i kommunen.

12

Øvingslokaler for band og korps, visningssted for billedkunst og en scene tilrettelagt for ulike former for formidling har vært savnet og etterlyst. I Veveriet byr det seg nå en mulighet for å samle deler av kulturlivet under ett tak, i lokaler egnet for øving og formidling.

IKKE ET TYPISK KULTURHUS Nye Veveriet er utformet slik at bygget passer til tjenestene som gis av biblioteket, kulturskolen, avdeling for kvalifisering og integrering, ungdomshelsestasjon og kulturavdeling. Det vil si

at bygget inneholder kontorer, bibliotek, klasserom, møterom, grupperom, utstillingsvegger, øvingsrom for band, amfi, ungdomshus, verksteder, kjøkken og kafe, musikk­under­visnings­rom, dansesal, teatersal og storsal.

Nye Veveriet er altså ikke et typisk kultur­shus som er designet rundt en stor formidlings­sal. Det er først og fremst et hus som legger til rette for den aktiviteten som skjer hver dag - men i tillegg er det flere rom som kan brukes til konserter, forestillinger og annen formidling:

PB

18 Det er et

LEVER AV MUSIKKEN:

kombinasjonsliv

21 Fantastisk for 24 Evaluering og 28 Julens NYE VEVERIET:

KONSERTSCENE:

DREYER FORLAG:

kulturlivet

nyskaping

bestselgere

FUNKSJONER Utstillingsveggene i gangene i 2. og 3. etasje kan brukes til å vise 2-dimensjonale kunstverk. Storsalen, Ålgård Blå, er spesielt tilrettelagt for forsterket musikk og er fleksibel og kan brukes på mange ulike måter, for eksempel som kommunestyresal, til konserter og for kulturskolens forestillinger. Møteplassen rommer ca 100 publikummere og er lokalisert ved kafeen i første etasje. I tillegg har vi Ungdomshuset og amfiet.

i skolens bomberom. Det sier seg selv at akustikken ikke blir god, og at dette påvirker øvingssituasjonen.

Fine og egnete lokaler kan gi økt trivsel, bedre kvalitet og etter hvert større rekruttering til aktiviteten. Det vil også være mer attraktivt å jobbe som instruktør, dirigent og lærer i lokaler som er tilrettelagt for det du driver med. Veveriet kan dermed gi et løft for den delen av kulturlivet som har behov for bedre øvings- og produksjonslokaler.

Veveriet er ikke egnet for alle typer konserter og forestillinger. Klassisk musikk vil for eksempel passe bedre i Ålgård kirke. Likevel gir bygget mange nye muligheter for å vise frem ulike kunst- og kulturuttrykk.

Formidlingslokalene vil bli brukt til kommunens egne produksjoner, men kan også lånes og leies ut til andre.

EN VERDIFULL OG UERSTATTELIG RESSURS Veveriet er et av de viktigste kulturhistoriske byggene vi har på Ålgård og i Gjesdal, og det at vi nå tar vare på det gjennom ny bruk, har en verdi i seg selv. Ole Nielsen bygget første del av fabrikken i 1898 og utvidet med en ny del i 1912.

Tettstedet Ålgård vokste fram som et resultat av Nielsens virksomhet, og bygget blir således et sterkt symbol for vår historie og identitet.

MER ATTRAKTIVT På kveldstid og i helger vil mange rom i Veveriet være tilgjengelige for innbyggere, lag og foreninger og andre interesserte. Ved stor pågang vil kor, korps og andre kulturaktivitet prioriteres. Det å ha gode og funksjonelle lokaler å drive aktivitet og øve i, er utrolig viktig. For idretten er dette en selvfølge, men for det øvrige kulturlivet er situasjonen gjerne en annen. Det er for eksempel ikke uvanlig at skolekorps må øve

I Veveriet vil vi formidle ulike sider av historien knyttet til Ole Nielsen, DFU og Ålgård. Vi jobber nå konkret med to utstillinger som skal være ferdige i løpet av året. Integrert i bokhyllene på biblioteket, i spesiallagde bokser, formidles prosessen fra ull til vevd tekstil og garn. I trappeoppgangen kommer det en tidslinje som viser

viktige hendelser og fakta om bygget og DFU. Fremover vil vi se etter andre vinklinger og formidlingsformer, slik at historien stadig løftes frem på nye måter.

DEN VIKTIGE MØTEPLASSEN Bygget, med lokaler egnet for øving og formidling, vil i seg selv kunne gi et løft for det lokale kunst- og kulturlivet. Like viktig er imidlertid muligheten for å samles under ett tak, møte nye mennesker og få nye opplevelser. Erfaringen viser at dette vil gi resultater i form av nye samarbeid, på tvers av sjanger og uttrykk. Veveriet kan på denne måten også bli et sted hvor det lokale kulturlivet styrkes og videreutvikles i et fellesskap. Dette vil vi være med å legge til rette for.

Satsingen på Veveriet kan altså bety mye for det lokale kunst- og kulturlivet, i form av egnete lokaler, nye samarbeid og fellesskap.

Veveriet kan imidlertid også gi andre positive effekter. Byggets historie og formidlingen av denne vil for eksempel kunne inngå som en del av satsingen innenfor turisme og reiseliv. Vi er fremdeles i oppvarmingen. Den offisielle åpningen av nye Veveriet finner sted 12. februar, og da vil mange av mulighetene som finnes i bygget visualiseres - velkommen!

13

PB

TEMA

KULTURLIV

ENDELIG I EGET HUS:

På vei mot elevøkning

Ingvild Arnevik Aadnøy er ikke i tvil: Gjesdal Kulturskole kommer til å få mange flere søkere i tiden som kommer. Med tilpassede rom for dansere, skuespillere, barnekunstnere, musikere og sangere, ligger alt til rette for at dagens elevtall på 290 kommer til å øke.

F

or første gang i Gjesdal Kulturskoles snart femtiårige historie, har skolen fått sitt eget tilholdssted med egne undervisningsrom som de kan disponere som de vil og når de vil. Egen dansesal, black box-rom og konsertsal med plass til 230 tilskuere har de også fått, pluss et rom der elevene kan gjøre lekser mens de venter på sin time.

EN HELT NY TILVÆRELSE.

– Lærerne våre, som tidligere ikke har hatt tilgang på undervisningsrommet sitt før ti minutter før undervisningsstart, kan nå disponere rommene sine som de selv ønsker. For dem blir dette en helt ny tilværelse, smiler kulturskolerektor Ingvild Arnevik Aadnøy som I Gjesdal treffer mitt i flyttinga fra Bærland skole til tredje etasje i Veveriet.

Det var i 1972 at Gjesdal kommune opprettet sitt kulturskoletilbud, da med utvidet musikkundervisning i skoletiden.

Siden da har kulturskolen hatt mange forskjellige tilholdssteder i kommunen og mer eller mindre vært en omgangsskole, hvor lærerne reiste rundt. De siste årene har likevel administrasjon og deler av undervisningen hatt fast tilhold, først på Solås skole, deretter på Ålgård og nå sist på Bærland skole.

I dag har skolen 330 elevplasser og rundt 290 elever, et tall Aadnøy er skråsikker på vil øke.

14

DANS MEST POPULÆRT AKKURAT NÅ. – På Veveriet blir vi

langt mer synlige for omverden. Barn og unge kommer til å tilbringe mer tid her både fordi biblioteket ligger i første etasje og fordi noe av den kulturelle skolesekken også får sin scene hos oss.

Det blir også her vi kommer til å øve på og invitere til større oppsetninger og konserter. Vi kommer i det hele tatt til å bli mer kjent for barn og foreldre i Gjesdal, noe som er en betydelig forskjell i forhold til tidligere, framholder Arnevik Aadnøy.

Kulturskolen i Gjesdal har opplevd en jevn økning av elever de siste årene. Akkurat nå er det dans som står høyest i kurs. Rundt 70 elever følger danseundervisningen i ulike partier alt etter alder og nivå.

– Det var fascinerende å se hvordan de som var her fredag (red.anm.: Fredag 4. oktober da nye Veveriet for første gang åpnet dørene for publikum) kastet av seg jakkene idet de kom inn i dansesalen og begynte å bevege seg helt automatisk.

Dette rommet innbyr til utfoldelse, sier hun begeistret.

Da Alexander Rybak vant Eurovision, steg antall søknader til fiolin, og da Siri Vølstad Jensen vant Idol, ønsket plutselig langt flere sangundervisning.

– Det er ingen tvil om at slike ting spiller inn, men vi opplever en generell etterspørselsøkning uavhengig av slike

konjunkturer, noe som er svært gledelig, oppgir Arnevik Aadnøy som ikke selv trakterer noe instrument, men som har jobbet inne kunst- og kulturfeltet hele sitt yrkesaktive liv. Stillingen som rektor i Gjesdal Kulturskole har hun hatt siden 2012.

LEGGER TIL RETTE FOR MANGE. Kulturskolen har ett årlig

hovedopptak, men tar opp elever gjennom hele året så sant de har plass.

– Link til søknadsskjema ligger på hjemmesiden vår. Alle må søke via dette, opplyser Arnevik Aadnøy som legger til at de ved ledig kapasitet også har åpnet opp for å ta inn elever fra Figgjo på lik linje med voksne.

– Det vil si at de får plass ett år om gangen. Ved fortsatt ledig kapasitet kan de fortsette året etter og så videre, forklarer hun.

Ifølge kulturskolerektoren opplever mange barn og unge at en dør de kanskje ikke engang visste fantes, åpnes opp for dem når de kommer inn på kulturskolen.

– For mange barn og unge er vi den første inngangsporten til kunst- og kulturopplevelser. Det er viktig å ivareta bredden og møte hver enkelt elev der de er. Samtidig ønsker vi å ta vare på talentene gjennom et fordypningstilbud.

Vi tilbyr tjue minutters ekstra undervisning per uke til utvalgte elever som legger ned større innsats i sin kunstutøvelse, oppgir hun.

Nytt av året er kulturskolens 15 friplasser, noe som skal åpne muligheten også for elever som i utgangspunktet ikke har anledning til å søke.

– Her har vi søkere allerede, og ved hovedopptaket neste år, håper jeg vi kan ta inn flere nye, sier Arnevik Aadnøy og legger engasjert til: – Tenk bare hvor mange

PB

FOR MANGE BARN OG UNGE ER VI DEN FØRSTE INNGANGSPORTEN TIL KUNST- OG KULTUROPPLEVELSER. DET ER VIKTIG Å IVARETA BREDDEN OG MØTE HVER ENKELT ELEV DER DE ER. SAMTIDIG ØNSKER VI Å TA VARE PÅ TALENTENE.

GLEDER SEG. Lærerne ved Gjesdal Kulturskole får en helt ny tilværelse i det nye Veveriet. Her er de i den nye dansesalen.

15

PB

TEMA

KULTURLIV

SANGERNE. Her øver sangelever ved kulturskolen til stor­ oppsetningen på Veveriet i februar 2020.

TOPP. Rektor Ingvild Arnevik Aadnøy er strålende fornøyd med å kunne tilby både elever og lærere egne lokaler, og tror elevtallet vil stige.

barn og unge som finnes der ute, som ikke vet hvilket potensiale de har!

STORE OPPSETNNGER ET SATSINGSOMRÅDE. Kulturskolen

har alltid invitert til konserter både i større og mindre format, men de store samproduksjonene som er blitt satt opp de siste årene, er nytt og noe rektor Ingvild har til hensikt å fortsette med.

Linn Ellise Hovland, som har vært fungerende rektor det siste året, er ansatt i en tjue prosents stilling for å lede dette arbeidet, og i februar i forbindelse med den offisielle åpningen av Veveriet, settes den neste, store samproduksjonen opp.

– Det er både ufattelig kjekt og krevende å jobbe på tvers av disipliner.

Elevene har veldig godt av å bli kjent med andre kunstuttrykk, de lærer å vente, å ha 16

respekt for andre og lærer ikke minst hva det innebærer å sette opp slike store produksjoner, sier hun.

Produksjonen i februar er skrevet av Linn Ellise Hovland sammen med dramalærer Helena Sandvik og tar for seg Veveriets historie. Det blir til sammen tre forestillinger 14. og 15. februar. Neste prosjekt er ikke helt bestemt, men ifølge Arnevik Aadnøy planlegger de oppsetningen av en kjent publikumsfavoritt til jul 2020.

UANTE SYNERGIER. Kulturskolen skal også i gang med et spennende samarbeid med Gjesdal ungdomsskole, forteller rektoren. Dette har sin bakgrunn i resultatene fra Ungdata-undersøkelsen som kommunen nå ønsker å ta tak i.

Skolen ser i den forbindelse på nye

GITARROMMET. Lærerne disponerer nå sine egne rom. Tidligere var de prisgitt at skoledagen var slutt.

samarbeidspartnere og –former, der altså Kulturskolen er en av dem. Nøyaktig hva det blir, kan hun ikke røpe enda, men sier overbevisende: – Elevene kan glede seg!

Kultursklerektoren gleder seg til å komme skikkelig i gang i nye lokaler og tror også på synergier med de øvrige aktørene på Veveriet.

– Jeg tror det vil oppstå synergier vi aldri har tenkt på tidligere. På frokostmøtet vi hadde før åpningen 4.

PB

GJESDAL KULTURSKOLE INN I VEVERIET

FIOLINUTØVERE. Da Alexander Rybak vant Eurovision, var det plutselig mange som ville spille fiolin. Nå er det dans som er mest populært. Foto: Arkiv

GJESDAL KULTURSKOLE KJAPP HISTORIE 1972: Utvidet musikkundervisning i skoletiden, - forløperen til Gjesdal Kulturskole.

1973: Åsta Heien etablerte kortilbud i Gjesdal.

EGEN OPPSETNING. Gjesdal Kulturskole har de siste årene satset på store oppsetninger.

Det kommer de også til å gjøre framover.

1987: Musikktilbudet ble organisert som musikkskole med Per Heien som rektor. Kortilbudet ble innlemmet som en del av musikkskolen.

1988: Ny rektor i 20% stilling: Toril Tveit Munthe-Kaas 1990: Vikarrektor: Irene Ivesdal

oktober kom for eksempel ideen om å lage et kor for de som går på norskopplæringen. Jeg vet at dette både blir utrolig kjekt og spennende, sier Arnevik Aadnøy og løfter fram et siste poeng: – Å være elev ved kulturskolen, er en dannelsesreise. Barna lærer så utrolig mye mer enn selve faget, spesielt når de er med på større oppsetninger.

TILBUDET VED GJESDAL KULTURSKOLE Fag ved Gjesdal Kulturskole: Piano, keyboard, fiolin, gitar, sang, band, dans, teater, billedkunst.

Det er opp til kommunen å bestemme innholdet i sin kulturskole.

1994: Vikarrektor: Lisen Haugen Dahl 1997-98: Skolen flytter til Solås skole 2000: Skolen flytter til Ålgård skole 2002: Rektor: Lisen Haugen Dahl, skolen får navnet Gjesdal Kulturskole 2010: Rektor: Siri Andersen 2011: Skolen flytter til Bærland skole 2012: Rektor: Ingvild Arnevik Aadnøy

17

PB

TEMA

KULTURLIV

UTØVER. Kersti har mange oppdrag som sanger ved siden av jobber som dirigent og sanglærer.

VIRTUOS. Jaak er en virtuos på trekkspill, noe han også har vist i Norske Talenter på TV2.

LEVER AV MUSIKKEN Flere av de fjorten timelærerne ved Gjesdal Kulturskole er selv utøvende musikere og kombinerer egne konserter og turneer med musikkundervisning. To av dem har også nylig gjort gjesdalbuer av seg og flyttet inn i nytt hus på toppen av Solbakkane på Ålgård.

F

lytteeskene fyller fortsatt deler av stua, men på kjøkkenet, der Kersti Ala-Murrr og Jaak Lutsoja tar imot I Gjesdal, er alt i sin skjønneste orden. Et stort vindu tar inn masse lys der Jaak sitter ved datamaskinen og jobber med flere av musikkarrangementene til Kulturskolens selvproduserte forestilling i forbindelse med den offisielle markeringen av nye Veveriet i februar neste år.

MUSIKER ALLEREDE I LØPET AV VIDEREGÅENDE. På stolen

ved siden av ham står trekkspillet, som han trakterer så virtuost og mesterlig at han har kunnet leve som utøvende musiker i nærmere tredve år. Allerede i løpet av videregående hadde han etablert seg som musiker hjemme i Estland, og da han gikk ut av skolen hadde han så vidt mange engasjementer at han kunne brødfø seg som musiker.

Som regel øver han opp mot fire timer til dagen, men akkurat nå må han ta det litt roligere. Lange øvingsdager i forbindelse med Spelemann på taketoppsetningen i Sandnes Kulturhus har medført ryggproblemer.

– Slitasje, sier han forklarende.

18

– Trekkspillet er tungt, og med opptil åtte timers spilling hver dag, har det satt seg i ryggen.

GIR NOE EKSTRA. Kersti, som er utdannet sanger, dirigent og lærer, har sangelever ved Gjesdal Kulturskole i en 53 prosents stilling. I tillegg jobber hun som dirigent for tre kor, to av dem gjennom Stavanger Kulturskole. Som sin mann er også hun utøvende musiker blant annet gjennom gruppa Opera Volume. At de jevnlig selv presterer på ulike scener både i Norge og Estland, tenker hun gir en ekstra dimensjon til undervisningen ved kulturskolen.

– Jeg mener det blant annet er med på å gjøre undervisningen mer vital, sier hun.

– At elevene kan se oss in action tror jeg dessuten både kan gi ekstra motivasjon og inspirasjon, supplerer Jaak.

IMPROVISASJON NØDVENDIG OG NATURLIG. Paret er vant

med å kombinere ulike roller, jobbe i helger og forholde seg til varierende stillingsstørrelser. Jaaks 70 prosents stilling i Gjesdal Kulturskole reduseres for eksempel betraktelig til sommeren, da vikariatet hans som pianolærer går ut.

– Hva gjør du da?

De to ser på hverandre en stund.

Akkurat nå vet de ikke. Men dette er ingen ukjent situasjon. Å leve av musikken, krever improvisasjon på så mange måter.

Det de imidlertid vet akkurat nå er for eksempel at Jaak skal spille 25 konserter i Estland i løpet av november og desember.

Og så blir det en god del øvelser og jobbing i januar og februar fram mot Gjesdal Kulturskoles stor­oppsetning i forbindelse med den offisielle åpningen av Veveriet.

– Jeg tror mye handler om hvilke forventninger man har til livet også, filosoferer Kersti.

– Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker om livet mitt, hvilken bil jeg kjører, hvilket hus jeg bor i eller hvor jeg ferierer.

Slike rammer har jeg aldri hatt, noe som henger mye sammen med bakgrunnen min.

MYE HAR SKJEDD PÅ KORT TID.

Det føles imidlertid godt å ha fått sitt eget sted på Ålgård. Paret flyttet inn i rekkehuset øverst i Solbakkane i midten av september.

– Jeg husker at vi var på trilletur her med Frank (red.anm.: Parets tre år gamle sønn) for tre år siden.

Da var det ingenting her, bare det røde flagget med

PB

KERSTI ALA-MURRR OG JAAK LUTSOJA ER VANT MED Å KOMBINERE ULIKE ROLLER, JOBBE I HELGER OG FORHOLDE SEG TIL VARIERENDE STILLINGSSTØRRELSER. ET FAST HOLDEPUNKT I TILVÆRELSEN ER DERES NYE BOPÆL I SOLBAKKANA PÅ ÅLGÅRD.

BOR I SOLBAKKANE PÅ ÅLGÅRD. Kersti Ala-Murrr og Jaak Lutsoja, musikere og begge lærere ved Gjesdal Kulturskole, flyttet i høst inn i nytt rekkehus på toppen av Solbakkana.

19

PB

TEMA

KULTURLIV

OPERAKAFÉ. Gjennom gruppa Opera Volume holder Kersti jevnlig foajékonserter i konserthuset i Stavanger.

ARRANGERER. Her, ved kjøkkenbordet i Solbakkane, sitter Jaak ved PCen og arrangerer flere av låtene til kulturskolens oppsetning i februar.

JUBILEUMSKOR. Kersti har begynt å øve inn repertoaret til den formelle innvielsen av Veveriet i februar neste år.

SPELEMANN PÅ TAKET. Jaak på scenen under Spelemann på taket-oppsetningen i Sandnes Kulturhus tidligere i høst.

«Jadarhus» på, ler Jaak.

Nå har flere rekker med boliger blitt satt opp, og paret fra Estland har valgt seg sin på et av de høyeste punktene der de fra stuevinduet kan se utover hele Ålgård og innover fjellene som omkranser bygda.

Mens Kersti snart har jobbet i kulturskolen i Gjesdal i ti år, ble Jaak engasjert for tre år siden, som lærer i keyboard og trekkspill.

NORSKE TALENTER. – Trekkspillet er

ikke like populært i Norge som i Estland?

– Det er som natt og dag.

Nå håper han at deltakelsen i TV2s «Norske Talenter» kan inspirere flere til å prøve.

Det var Kersti som meldte ham på, sikker på at han ville gå videre, noe han 20

også gjorde. Hvor langt han kommer i konkurransen, får han ikke si noe om, men han forteller at han er opptatt av å vise at trekkspillet kan anvendes i ulike musikk­genre. For sin del spiller han aller helst jazz, men også klassisk og tango.

En grammofon­plate med amerikanske Frank Marocco og hans trekkspill, gjorde at han valgte å satse på musikken allerede som 14-åring.

– Han spilte på en måte jeg aldri hadde hørt noen spille før. Det traff meg.

FANTASTISK MED NYTT BYGG. Paret gleder seg enormt til å ta

fatt på undervisningen i nye Veveriet.

– Vi får en helt annen verden der.

Med vårt eget undervisningsrom som vi har førsteretten på, noe vi aldri tidligere har hatt. Vi kan legge notene

OPPTRER SAMMEN. Paret opptrer også veldig gjerne sammen, som her.

våre fra oss, forberede oss når vi ønsker det og ta inn de flotte omgivelsene. Det blir fantastisk, sier Kersti som ikke er i tvil om at dette vil få stor betydning også for elevene.

– Dette viktige huset i Gjesdal får nå nytt liv. Her skal vi bygge et miljø, her skal vi ha konserter og her skal vi samarbeide med andre. Det blir veldig bra!

PB

FEIRING. Rundt bordet i den nye kafeen i Veveriet publikumsdagen 4. oktober, var noen av ildsjelene for bevaringen av Veveriet samlet.

Ildsjeler har stått på for Veveriet Det er ingen selvfølge at bibliotek, kulturskole, ungdomshus, helsestasjon for ungdom, kommunens publikumsmottak og språkopplæringen har kunnet flytte inn i det nyrenoverte Veveriet på Ålgård.

D

a DFU (De Forenede Ullvarefabrikker) la ned all tekstilproduksjon i 1993, hadde allerede kommunen begynt å overta gamle bygg og anlegg fra virksomheten, dels til eget bruk og dels for salg.

VEVERIETS VENNER. For Veveriet,

dette ruvende signalbygget vis-a-vis Storahuset på Ålgård, var forfallet påtakelig og diskusjonen raste om hva som burde gjøres. Politikerne var delte

i sitt syn på saken. Det ble snakket om kulturhus, om å selge bygget, om å gjøre det om til boliger eller rett og slett rive det. Frp foreslo sogar å sprenge bygget.

Midt oppi dette ble Veveriets Venner etablert. Året var 1998, og foreningen med Sigrun Peerstøe Kotthaus i spissen, satte inn en skikkelig offensiv for å bevare det gamle industribygget. På lederplass i Stavanger Aftenblad 9. juni 1999, etter at kommunestyret har besluttet å videreutvikle Ålgårds kanskje fremste signalbygg, beskrives foreningens innsats slik: ”En stor del av æren for mandagens

positive vedtak tilfaller foreningen Veveriets Venner, som utrettelig har stått på for å redde det hundre år gamle industribygget.

Visst har de drevet iherdig lobbyvirksomhet, men vel så viktig har alle de ulike tilstelningene og aktivitetene i Veveriet vært. De har vist at huset er liv laga.”

LOKALE INVESTORER. Sammen med kommunen gikk de tre lokale investorene Dag Leo Martinsen, Tom Bjarte Norland og Njål Østerhus inn med 25 prosent hver i Veveriet AS, 21

PB

TEMA

KULTURLIV

KULTURSKOLE OG KULTURKONTOR. Representanter fra kulturskolen og fra kommunens kulturkontor tok stolt imot publikum da Veveriet åpnet dørene for innbyggerne 4. oktober i år.

HELSESTASJON FOR UNGDOM. Synnøve Eidsaa (t.v.) og Kristin Wiinberg viste fram lokalene der de skal operere én gang i uken, når helsestasjonen for ungdom holder åpent.

ROCK ON. Initiativtaker til gratistilbudet for unge rockere i Ålgård, Svend Erik Håland, i det flotte øvingslokalet de har fått i Veveriet.

og nå, omtrent tjue år etter er endelig Veveriet blitt et kulturhus, som Veveriets Venner ønsket det. Ikke rart Sigrun Peerstøe Kotthaus smilte bredt under publikumsvisningen 4. oktober i år. Til Gjesdalbuen sier hun følgende: – Vi hadde planer om at dette skulle bli resultatet, men åpningen skjedde ett år før vårt skjema.

Kotthaus er glad for at de som har foretatt ombyggingen og rehabiliteringen 22

har lyktes i å gi bygget det hun kaller ”en kunstnerisk sjel av historisk betydning”.

Hun trekker spesielt fram fargene som er benyttet i den store salen med uttrekkbart amfi, der kommunestyret holder sine møter og der etterhvert også flere konserter skal avholdes.

– Her er blåfargene som DFU brukte i kolleksjonen med dressjakker benyttet.

Jeg er imponert over det meste her inne, konkluderer Kotthaus.

TORDAGSTORG. Kommunen

har flyttet sitt publikumsmottak fra Storahuset til nye Veveriet og opprettet et nytt tilbud: Hver torsdag ettermiddag fra 15 til 18 kan du som bor i Gjesdal komme med spørsmål og innspill til representanter fra avdelingene i kommunen.

De ulike avdelingene blir nemlig å treffe hver sin gang torsdager fra 15 til 18 i publikumsmottaket, det vil si omtrent like innenfor hoveddøren i første etasje.

Med dette tiltaket ønsker kommunen

PB

KONSERTLOKALE. I dette rommet kan kulturskolen og andre utfolde seg. Med plass til 230 publikumere, er dette en fin og passe stor scene for mange oppsetninger.

FIN PLASS FOR OPPGAVESKRIVING. Allerede dagen etter åpningen var disse to studentene på plass i kafeen i Veveriet, en perfekt plass for oppgaveskriving og eksamensforberedelser.

å komme nærmere innbyggerne.

Hvem som er der når, vil kommunen fortløpende bekjentgjøre.

UTLEIE AV VEVERIET. Feiringer, møter, øvelser, foredrag eller konserter.

Som innbygger i Gjesdal kan du også leie rom i Veveriet. Hovedregelen skal være at lag og foreningers ordinære aktiviteter, går gratis. For arrangementer med inntekter, gjelder imidlertid egne regler. Øvrige interesserte må betale noe for å

UNGDOMSHUSET. I dette lokalet har det kommunale ungdomshuset fått sin plass. Dette store rommet med kjøkken kan også leies ut.

leie de fleste lokalene i bygget. Takstene vil variere om man er privatperson bosatt i Gjesdal eller kommersiell aktør.

Trolig vil blant annet bibliotekets lånekort kunne fungere som nøkkelkort for blant annet bibliotekområdet i første etasje. En personlig kode tilknyttet kortet vil sørge for at Gjesdal kommune til enhver tid har kontroll på hvem som benytter lokalene.

Både innbyggere, lag, foreninger og næringsliv får muligheten til å leie

møterom, klasserom, folkeverkstedet, ungdomshuset med kjøkken, øvingsrom, amfi, dansesal, teatersal med garderobe og sminkerom og storsalen med tilhørende «green room». Kaféområdet i første etasje, der det også er tilgang til kjøkken, er også tiltenkt utleid.

Veveriet skal ifølge rådmannen være alkoholfritt, men det foreslås at man skal kunne søke om skjenkeløyve.

23

PB

TEMA

KULTURLIV

KREVENDE. – Enten vi arrangerer konsertene selv eller leier ut kirken til eksterne arrangører, går det mye arbeidstid med både administrativt og praktisk, sier daglig leder i Ålgård kirke, Bente Emberland Johnsen.

KIRKA SOM KONSERTARRANGØR:

Prøver å finne en god mal Ålgård kirke har markert seg som konsertscene allerede fra innvielsen for fem år siden. Nå til jul kommer Øklands 19. desember etterfulgt av unge gjesdalbuers «Hjem til jul» 21. desember.

B

ente Emberland Johnsen lover skikkelig julestemning og oppfordrer folk til å få med seg begge konsertene. «Øklands» begynner å bli en tradisjon, og «Hjem til jul» ble for første gang arrangert i fjor. Unge folk fra Gjesdal, som har reist ut for å studere musikk eller på andre måter driver med musikk der de nå bor, kommer hjem og presenterer i nydelig samspill sine julefavoritter.

MANGE VIL HA KONSERT I KIRKA. – Konserten i fjor var en suksess 24

og ble i tillegg en møteplass også for mange andre som kom hjem til jul og møtte hverandre igjen, smiler daglig leder i Ålgård menighet, Bente Emberland Johnsen.

– Tidligere år har flere kjente navn stått blant julekonsertarrangørene i Ålgård kirke, hvorfor ikke i år?

– Vi har fått flere henvendelser, men har måttet takke nei blant annet fordi de forespurte datoene har kollidert med egne faste arrangementer, sier hun.

Det startet ellevilt med Anne Grethe Preus i forbindelse med innvielsen av Ålgård nye kirke og fortsatte med Ole Paus, Sigvart Dagsland, Samuel

Ljungblad og Garness, for å nevne noen.

Flere andre lokale lag og artister har også benyttet kirken til konsertlokale, og også kulturskolen har lånt kirkerommet til noen av sine arrangementer, opplyser Emberland Johnsen.

KREVENDE MED FÅ RESSURSER.

– Vi ønsker å være en konsertscene, men ser at det er krevende å få til med den staben vi har i dag, sier Emberland Johnsen som påpeker at de har gjort seg en del erfaringer med utleie og egne arrangementer de fem årene kirken har vært i drift.

– Vi er i stadig læring og evaluering på hva som trengs for å gjennomføre gode arrangementer. Enten vi arrangerer konsertene selv eller leier ut kirken til eksterne arrangører, går det med mye arbeidstid både administrativt og praktisk. Vi holder derfor på med

PB

KIRKA SOM KONSERTSCENE

ØKLANDS. Søskentrioen fra Randaberg kommer også med sin julekonsert i år.

KJENTE ARTISTER. Her er Christian Ingebrethsen og Co. med sin julekonsert i Ålgård kirke i 2017.

GOSPELKOR. Flere kor har også gjestet Ålgård kirke, her Sandnes Gospelkor.

en evaluering nå og ser blant annet på betalingssatsene for utleie av kirken til konserter og andre arrangementer, forteller Emberland Johnsen.

For å kunne øke antall konserter i kirken, tror Emberland Johnsen at de skulle hatt en frivillig stab med konsert­

arrangementer som spesialfelt og interesse.

Samtidig påpeker hun at de fleste andre aktiviteter i kirka også er avhengig av frivillige, som alle gjør en stor innsats.

VIL VÆRE KONSERTSCENE. – Vi har mye godt utstyr for både bilde, lyd og lys,

PRODUKSJON AV AVANSERTE PRODUKTER www.msas.no

men det er relativt komplekse systemer med mange muligheter, noe som betyr at det også krever kompetanse og opplæring for å kunne ta det i bruk, sier hun og fortsetter: – «Ålgårdkonsertene» begynner å bli et fenomen. Konsertene arrangeres av en egen gruppe lokale ildsjeler fra menigheten. De har satt seg inn i alt det praktiske og drifter alt selv, sier hun.

Akkurat nå jobber Bente Emberland Johnsen med en konsert­forespørsel for februar neste år, samt påskekonserten «Gåten om korset» med duoen Garness, Jostein Ørum og Stefanusalliansen.

– Denne konserten hadde vi også før påsken 2019, og er veldig glade over å kunne gjenta arrangementet også neste år, sier hun og konkluderer: – At vi ønsker å være en konsertscene også for framtiden, er helt på det rene.

Det må bare henge sammen med menighetens aktiviteter og ressurser.

TRYKK DESIGN MEDIA gunnarshaug.no

Ett kontaktpunkt Ett verksted En faktura En dokumentpakke

25

PB

ÅLGÅRDSKONSERTENE:

På nivå med tilbudet i konsert Fem-seks ganger i året inviterer Ålgårdkonsertene til konserter med internasjonale og nasjonale musikere av høy kvalitet, med musikalsk spennvidde, allsidighet og repertoar fra ulike genre.

–Å

bygge opp et nytt konserttilbud, tar tid. Vi må være tålmodige, men målet er at hver konsert skal fylle kirken slik Tønes gjorde det i oktober, smiler Kari Margrethe Haugland, styreleder i Ålgårdkonsertene. Hun har vært med siden oppstarten i 2017 og gleder seg nå til å få på plass konsertene for neste år.

OGSÅ BREDERE APPELL. – Vi har et godt samarbeid innad i styret og med kulturkontoret i kommunen, som også støtter oss økonomisk nå i oppbyggingsfasen. Det betyr mye, poengterer Haugland.

– Men hvorfor Tønes? Han spiller vel 26

ikke akkurat klassisk musikk?

– Vi har blitt enige om at én av konsertene hvert år skal ha en bredere appell. For å kunne arrangere de konsertene vi ønsker, trenger vi et visst inntektsnivå, og da må vi friste med navn som trekker folk, smiler Haugland som allerede er godt i gang med neste års program.

Det blir nyttårskonsert i januar, med Strauss, strykere og operasangeren Linn Ellise Hovland fra Gjesdal på programmet.

– Vi kjører samme lyse, lette stil som den Nrk-overførte nyttårskonserten fra Wien, lover Haugland.

NASJONALT OG INTER­ NASJONALT FORMAT. Det var

polske Maciej Stroynowski, pianist og

organist i Ålgård kirke, som for et par år siden tok initiativ til Ålgårdskonsertene.

Han mente at Ålgård manglet et skikkelig klassisk konserttilbud.

– Maciej har et stort kontaktnettverk og er en fantastisk musiker. Han er også kunstnerisk ansvarlig, sier Haugland. Ålgårdkonsertene presenterer musikere og sangere både av internasjonalt og nasjonalt format, dyktige profesjonelle folk som spiller fletta av de fleste.

OVERRASKER OG IMPONERER.

– Og det er akkurat det publikum melder tilbake: «Vi visste ikke at vi kunne oppleve noe slikt her på Ålgård. Dette kunne jo ha vært i konserthuset». Det er Anne Marit Naustvik, en av styrets tre nye

PB

TEMA

KULTURLIV

KOM PÅ KONSERT. Anne Marit Naustvik og Kari Margrethe Haugland lover fantastiske opplevelser på Ålgårdskonsertenes konserter i Ålgård kirke. Neste er nyttårskonserten 19. januar.

JAZZ PÅ PROGRAMMET. En av årets Ålgårdskonserter presenterte lokale jazzmusikere i nydelig samspill.

huset medlemmer dette året, som beskriver publikums reaksjoner.

– Vi ser jo at folk har stjerner i øynene når de kommer ut av kirka. Å få en live opplevelse som her, er fantastisk uansett genre. Jeg unner folk å få dette med seg, fortsetter hun begeistret.

Konsertene har i gjennomsnitt hatt en publikumsoppslutning på mellom 60 og 100 personer, noe styret mener er altfor lite, men det tar tid å bygge opp et nytt tilbud, dessuten trenger folk ofte et push for å komme seg ut, tror de to.

LØFTER FRAM UNGE, LOKALE TALENTER. Styret har helt siden

starten vært opptatt av å presentere et lokalt talent på hver konsert.

– Det er inspirerende både for publikum og for utøveren selv, mener Haugland som forteller at de har et godt samarbeid både med kulturskolen i Gjesdal og tilstøtende kommuner.

Barn under 16 år har gratis entré på Ålgårdskonsertene, studenter betaler 100

kroner og ordinær billettpris har så langt vært 250 kroner. Billettprisen er et tilbakevendende tema i styret.

– Vi ønsker jo at flest mulig skal komme, samtidig som vi tror det er viktig at billettprisen gjenspeiler den høye kvaliteten på tilbudet, sier de to.

FÅR MANGE HENVENDELSER.

Ålgårdkonsertene får jevnlig henvendelser fra folk som ønsker å holde konsert i Ålgård kirke, som de har hørt mye positivt om.

– Vi har mange på lista, og så gjelder det å få de rette på plass, smiler de to og Anne Marit Naustvik oppfordrer: – Vi håper at folk hopper ut av godstolen og finner en god stol i Ålgård kirke der de kommer til å få en musikalsk opplevelse som sitter i kropp og sinn i flere dager etterpå.

I STYRET FOR ÅLGÅRDSKONSERTENE Kari Margrethe Haugland, Hermund Haugland, Christian Uhl, Leif Reiestad, Anne Marit Naustvik, Maciej Stroynowski, Anne Karin Austad Dubland og Randi Hjertvik.

KONSERTPROGRAM VÅREN 2020 19. januar 2020: Nyttårskonsert med Strauss, strykere og Nils Erik Steinsbø 8. mars 2020: Fransk aften med Debussy og andre kjente franske komponister.

Internasjonale musikere og sangere.

19. april 2020: Cohen på norsk

27

PB

TEMA

KULTURLIV

FORLEGGEREN PÅ ÅLGÅRD. Frank Robert Jacobsen er daglig leder av forlagene Dreyer Bok og Axelar Forlag og holder til på Ålgård, der han både har kontor og lager.

Høytid hos forleggeren på Ålgård Årets bok kommer til å bli boken om SKAGEN Fondene eller boken om Norges yngste globetrotter, Jørn Bjørn Augestad (29) fra Finnøy. Forleggeren på Ålgård er ikke i tvil.

D

u visste det kanskje ikke, men det gis altså ut bøker på Ålgård. Dreyer Bok og Ajax Forlag, begge med Frank Robert Jacobsen som daglig leder, har kontorplass i lokalene til Ålgård Offset på Opstad og boklager i Kvednaveien like ovenfor Meierikrossen, også det på Ålgård.

BÅDE HENVENDELSER OG EGNE INITIATIV. Dreyer Bok eier

Jacobsen sammen med Ålgård Offsets Tom Bjarte Norland, mens Ajax Forlag 28

eies av ham alene. Forlagsvirksomhet har han drevet med i rundt tjue år.

Han anslår at rundt halvparten av boktitlene han har gitt ut er resultater av henvendelser. Den andre halvparten er prosjekter han selv har initiert.

– Boken om SKAGEN Fondene, som jeg tror blir en bestselger, kom for eksempel til ved at en av gründerne tok kontakt.

Jeg hadde riktignok oppfordret ham om å gi ut en bok nå, 25 år etter at eventyret startet, men det var det hele, smiler han.

Boken om Jørn Bjørn Augestad, ”Reis, verden er ikke så farlig som

du tror!” er imidlertid et resultat av Jacobsens nese alene.

– Jeg leste artikkelen om Jørn Bjørn i Aftenbladet og tok kontakt umiddelbart.

Det var noe med fyren. Du vil forstå det om du snakker med ham. Han har noe helt unikt ved seg.

DEN GODE HISTORIEN. Og Frank Robert Jacobsen begynner å fortelle om denne karen på 29, som nå er Norges yngste som har besøkt samtlige land i hele verden. Han er oppriktig engasjert og kommer med flere eksempler på hva

han stort sett er på hjul, på besøk hos ulike bokhandlere i Rogaland for å supplere titler og ta imot bestillinger på nye.

Han anser den personlige kontakten med kunden som viktig. Mye av boksalget foregår i dag på nett, men kontakten med bokhandlerne er uansett viktig. Årets totale boksalg anslår han til å bli på rundt 20.000 eksemplarer, noe han kan leve med.

TA KONTAKT. Til å vurdere ulike bokideer og manu­skripter har forleggeren på Ålgård et bokråd bestående av tre bokansvarlige rogalendinger. Disse fungerer som sparrings­ partnere og kvalitetssikrere. Til Frank Robert BESTSELGER 1. Denne boken om BESTSELGER 2. Reiseboken med Jacobsen kommer også gjesdalbuer med sine SKAGEN Fondene har forlegger Jørn Bjørn Augestad er også en bok manuskripter.

Jacobsen store forventninger til.

Jacobsen regner med mange vil kjøpe.

– Bjørn Øfstaas har gitt ut to bøker hos meg, og Øystein Nybø én. Har man noe man vil ut med er det bare å ta kontakt, oppfordrer han. den unge globetrotteren har sagt, gjort og opplevd. Og det Men akkurat nå er det dagens ordrer som venter. Han må er vel akkurat dette jobben hans mest av alt handler om: Å pakke bøker før de neste bestillingene kommer, og kursen settes få tak på de som har en god historie å fortelle og som kan mot lageret i Kvednaveien, der han for øyeblikket har rundt formidle den.

50.000 bøker på lager.

– Jørn Bjørn har allerede startet på bokturneen sin, der planen er å besøke så å si hver eneste bokhandler langs kysten herfra og til Oslo og så videre nordover. Han skal innom flere titalls bokhandlere for å presentere, selge og signere boken sin. Dette blir det helt klart salg av. Jeg har aldri vært borti liknende, smiler Jacobsen som dette året til sammen har gitt ut elleve bøker på sine to forlag.

Det er ikke romantitlene som dominerer verken i Dreyer Bok eller i Ajax Forlag, men heller prydbøker, reisebøker, sakprosa og hobbybøker.

07 Media Sør

PB

BOKSALG

NÅ ER DET HØYTID. Akkurat nå er det full rulle.

Oktober, november og desember er høytid i bokbransjen.

– Hva går det mest i om dagen?

– Pakking av bøker.

Han klapper på en tjukk papirbunke foran seg.

– Alt dette er bestillinger fra bokhandlere landet over.

Så forteller han om boka ”Sandnes før i tiå”, som han ga ut for kort tid siden. 800 bøker forsvant i løpet av ett døgn.

– Fantastisk! Denne boka har virkelig truffet en nerve, noe folk interesserer seg i og identifiserer seg med. De gamle bildene er ikke eldre enn at mange kan huske når Sandnes så slik ut, sier han, og forteller at dette nok er bokas store suksessfaktor.

Boken for de som er interessert i fajanse, ”Klassisk fajanse fra Stavangerflint”, ble lansert på Figgjo Fabrikkutsalg i slutten av oktober. Lokalet var fylt til randen.

– 250 mann. Jeg måtte avgårde flere ganger for å hente nye bøker fra lageret i Kvednaveien. Jeg tror vi solgte rundt 100 bøker bare under dette arrangementet. Utrolig kjekt!

MØRKE SKYER, MEN OGSÅ LYS. Selv om

bokbransjen strever, noe også Jacobsen skriver under på, kommer inni­mellom noen skikkelige lysglimt og lyser opp veien videre.

– Dette er jo ikke bare en jobb, sier han og forteller at

Sense

100% kontroll

Har du noen gang vært i tvil om alle dører og vinduer er lukket og låst?

Med Gilje Sense har du full oversikt.

29

PB

NY BEDRIFT: HJERTE KRAFT

Kundemøter på Kodlifjell Lisbeth Ravndal i Hjerte Kraft hjelper bedriftsledere og gründere med å rendyrke sin merkevare. Kundemøtene holder hun helst på tur, gjerne til Kodlifjell, en av Ålgårds mange, flotte fjelltopper.

–A

lltid Kodlifjell?

– Løypa er helt fantastisk og skiftende vær og vind gjør at turen aldri blir helt lik, så gjerne det. Men jeg er selvsagt fleksibel. Det kommer også an på vær- og føreforhold, smiler Lisbeth som bor bare et steinkast fra turløypa. I Gjesdal treffer henne ved huset der hun vokste opp, og der hun nå bor sammen med mann og to barn. Noen dager har hun hjemmekontor, andre dager benytter hun kontorplassen i Smiå i sentrum av Ålgård. Men kundemøtene holder hun aller helst i bevegelse utendørs.

TENKER BEDRE UTE. Nyanser i gult, oransje, rødt og burgunder har overtatt sommerens grønnfarger.

Værmeldingen har de siste dagene, og for så vidt også ukene, stort sett varslet regn og vind, men i dag skinner solen.

– Vi tenker friere ute, fortsetter Lisbeth og forteller at hun for få dager siden hadde strategimøte med en av kundene sine i frisk gange oppover fjellsiden – med naturlige pauser der gode ideer og «to do»-punkter ble notert.

Hun viser til vitenskap og forskning og forteller at hjernen aktiviseres på en annen måte når vi er i bevegelse.

– Men det er for så vidt ikke det 30

viktigste. Jeg kjenner at det funker, fastslår gründeren som etter flere år i reklamebransjen og fire-fem år som kundebehandler i Noova på Ålgård valgte å etablere sin egen virksomhet i desember i fjor. Hun har et oppriktig engasjement for å hjelpe bedrifter med å bygge merkevare og rendyrke sitt særpreg.

FRYKT OG DRØMMER. – Jeg har egentlig alltid drømt om å jobbe for meg selv. Men slikt må modnes over tid. Ofte lar vi oss stoppe av frykten. Den ligger tett opptil det vi aller mest drømmer om, sier hun og legger til: – Hjernen er kreert for at vi skal overleve, ikke for at vi skal ha det godt.

Hun leder an oppover den tidvis bratte åssiden der stien enkelte steder er sleip etter de siste dagers og ukers regnbyger.

Poenget er ikke alltid å følge stien, understreker hun. Noen ganger er det langt mer lønnsomt å finne andre spor.

– Endring skjer først og fremst utenfor komfortsonen. Det er da det blir utvikling, noe vi mennesker trenger, fastslår hun mellom stegene.

– Om ikke stagnerer vi.

Lisbeth er opptatt av å ligge i forkant av kunden.

– Ledere og gründere trenger en samtalepartner, en pådriver som kan

inspirere og guide gjennom nytt terreng eller tilbake til det opprinnelige. Det er utrolig hvor fort ideen virksomheten startet med, engasjementet og begeistringen, etterhvert overskygges av daglige gjøremål, rutiner og drift. Min oppgave er å sørge for at så ikke skjer.

INNGÅR MEDLEMSKAP. Så langt har hun primært jobbet med gründere, men inviterer også små og mellomstore bedrifter til medlemskap.

PB

MERKEVARE­ BYGGING ER PRØVING OG FEILING, DET ER INGEN FAST VITENSKAP, MEN DET ER Å SKAPE OG UTVIKLE. ENTEN VINNER DU ELLER SÅ LÆRER DU. DU TAPER ALDRI.

TENKER FRIERE UTE. Lisbeth Ravndal i Hjerte Kraft foretrekker å legge kundemøtene sine utendørs. Det gir bedre uttelling, er hennes erfaring.

– Jeg kaller det medlemskap, for det forplikter fra begge sider. Å jobbe med bedriften som merkevare, er en prosess. Skal jeg kunne bidra, er det helt avgjørende at jeg får være med over tid - gjerne både i strategi- og idéarbeid og i planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak, påpeker hun.

– Merkevarebygging er prøving og feiling, det er ingen fast vitenskap, men det er å skape og utvikle. Enten vinner du eller så lærer du. Du taper aldri.

I medlemskapet går kunden inn med en bestemt sum, alt etter omfang og behov. Denne justeres så ut fra det videre samarbeidet, der tillit er påkrevd.

Hun ler godt når vi spør henne om hvordan det har vært å bygge opp sin egen virksomhet.

– Jeg er jo optimist, sier hun og ler enda mer.

– Men ting tar tid. Livet er hver dag – og man må jobbe steg for steg. Jeg har lært mye om meg selv, fått mye kunnskap

og har, slik jeg opplever det, stadig mer å tilby kundene mine.

PÅDRIVER OG INSPIRATOR.

– Skal vi gå ned?

Vi har nådd toppen og beundret den formidable utsikten. Helt over til jær­ strendene ser vi, og innover de uendelige fjelltoppene, ned mot tett­bebyggelsen i Ålgård og videre innover forbi Skurve og sørover.

– Vi må skrive i boka 31

PB

NY BEDRIFT: HJERTE KRAFT

OPPDRAG I SIRDAL. Her er Lisbeth i aksjon under årets Sirdalsdager.

INSPIRASJON. Hjerte Kraft og Lisbeth Ravndal på inspirasjonsbesøk sammen med en av sine kunder.

STRATEGIMØTE PÅ TUR. Notisbok og penn til å skrive ned gode ideer og ”to do”-punkter fungerer like godt ute som inne.

Foto: Privat

først! sier hun og går mot den postkasseliknende boksen som står plassert ved varden. Hun finner fram den plastikkposeinnpakkede notisboka med penn, og vi skriver begge to. Dato og navn.

For ledere og gründere å ha med seg noen på sidelinjen som kan stille de gode spørsmålene, bidra til å justere kursen, som inspirerer, ser bedriften med andre øyne, 32

minner om visjonen og den opprinnelige ideen, og, ikke minst, sørger for at man får løftet blikket, er i de fleste tilfeller ikke bare nødvendig, men også lurt.

– Det er noe med reisen. Man skal ikke bare komme fram og være der, men man må være åpen og se seg om også undervegs, smiler hun.

– Og det kan være utfordrende når hverdagen tar over.

Hvordan Hjerte Kraft kommer til å utvikle seg, blir spennende å se. Lisbeth Ravndal har flere både mål og drømmer i sikte, men tar et skritt om gangen.

– Jeg har for eksempel muligheten til å starte onlinemarkedsføring for grupper på nett, men for meg er det personlige møtet med kunden både viktigere og mer inspirerende, sier gründeren.

PB

LOKALT SAMARBEID

KOKT PÅ HJERTEKRAFT. Grønnsaksgryta med chili og ingefær er kokt på en base av hjertekraft.

Matkurs på Bjelland er noe mer enn et vanlig matkurs 33

PB

GODE STØTTE­SPILLERE. Disse to har vært med på flere av kursene til Glad av Mat og bidrar til at alt kommer på plass. flere.

– Jeg har lenge drømt om å arrangere kurs, men det var først da Lisbeth kom inn i bildet at det ble noe av. Med hennes hjelp kan jeg konsentrere meg om maten, og så tar hun seg av det andre.

G

unhild Lovise Maudal i Glad av Mat arrangerer sitt sjette matkurs for året. Hun har skrevet mange kokebøker under samme navn, men det er først i år at hun begynner å få gang på kursvirksomheten hun lenge har drømt om.

EGET PINNEKJØTT OG FENALÅR.

På kveldens kurs tidlig i november er det partering av sau og lam som står på programmet. Kurset er fulltegnet, og mange er klare for å få lagd sitt eget pinnekjøtt og fenalår til jul. Det er Stian Espedal fra Nortura som er kveldens kursholder, ekspert på slakt og partering av dyr. En del av kursdeltakerne er derfor jegere med ønske om å lære mer av den erfarne eksperten. Blant disse er Martin Gilje og Kjartan Gilje fra Gilja som akkurat nå står i varmedress med hver sin kopp bålkaffe i god drøs med de andre kursdeltakerne.

Mørket er i ferd med å falle på, noe som bare forsterker de liflige flammene fra bålet.

34

HISTORIEFORTELLING.

Matkursene i regi av Glad av Mat har forskjellige tema. I desember-kurset står for eksempel juletapas og julebakst på programmet. Og mens kveldens aktiviteter stort sett foregår utendørs og på låven, er desemberkurset innomhus, i huset der Gunhild Lovise Maudal vokste opp og der de eldste veggene er over 200 år gamle, helt tilbake til 1812.

– Det er noe med å holde kurs i et hus der det er blitt produsert mat fra a til å i 200 år, like lenge som det her har blitt dyrket og alt opp dyr her på gården, understreker Gunhild Lovise.

Huset står mest tomt i dag, da foreldrene etterhvert bygde et nytt hus ikke langt fra det gamle.

– For meg har det gamle huset nærmest vært som en fritidsbolig, smiler hun.

– Nå er det et perfekt sted for mat­ kursene mine, der fokus er å lage mat fra bunnen av. Enkel mat som smaker godt, gjør godt.

BÅLET ALLTID MED. Bålet er alltid tent når Glad av mat arrangerer kurs eller eventer. I kveld samles også deltakerne der, rundt bålet, til kaffe og hjemmelaget krydder­te. Og siden det i kveld ikke skal tilberedes matretter, men snarere ingredi­ enser til fremtidige retter, serverer Glad av Mat derfor en egen gryte på hjerte­kraft, noe som nærmest blir et symbol på samarbeidet med Lisbeth Ravndals Hjerte kraft.

– Jeg har kokt kraft på sauehjerter fra våre egne sauer som ble slaktet i Maudal

og lagd en varmende grønnsaks-, chiliog ingefærgryte, smiler Gunhild Lovise og ser på Lisbeth Ravndal i Hjerte Kraft.

Glad av mat er kunde av henne og de to har det siste året blant annet jobbet for å blankpusse konseptet Glad av mat.

– Lisbeth stiller de gode spørsmålene, de som gjør at jeg kommer videre, sier Gunhild Lovise forklarende.

– Hun er god på orden og struktur og det lille ekstra, - på detaljene som skaper stemning, fortsetter hun.

Hjerte Kraft har blant annet tatt seg av promoteringen på Facebook og vært en viktig sparringspartner i forhold til nye ideer og videreutvikling av dagens aktiviteter.

MAGISKE OPPLEVELSER: – I kveld er det premiere. Det er første gang i historien at Glad av mat arrangerer parteringskurs, stråler Lisbeth som tenner lys, småsnakker med deltakerne og legger merke til når nye kommer til.

De to har så langt i år arrangert seks kurs sammen.

– Deltakerne beskriver det som en magisk opplevelse. Det er tydelig at de trives godt. Drøsen flyter i pausene og folk sier at de blir inspirert til å lage mat igjen. Vi har allerede tatt imot flere av de samme deltakerne på ulike kurs, noe som er et godt tegn, sier Lisbeth og understreker at de i tillegg til åpne kurs også arrangerer lukkede kurs: – For venne- eller venninnegjenger, jobbfellesskap og jubileer, eksemplifiserer

PB

LOKALT SAMARBEID

RUNDT BÅLET. Deltakerne møtes rundt bålet, denne kvelden til bålkaffe og krydderte.

SAMARBEID. Gunhild Lovise Maudal (t.v.) og Lisbeth Ravndal i henholds­vis Glad av Mat og Hjerte kraft, har i år arrangert seks matkurs på Bjelland sammen. Det blir garantert flere.

UT AV VANEMØNSTRE. – En perfekt gave, oppfordrer Lisbeth Ravndal.

– Dette handler ikke minst også om å ta folk ut av den vante hverdagen og få rom for samtale og opplevelser i helt andre omgivelser, sier de to som før jul inviterer til event i Maudal 23. november og 8. desember, der det blir hjortelår i

steikegrop. Og 12. desember blir det altså juletapas og julebakst på Bjelland.

– Vi trenger ikke vente til ferier og uten­ lands­turer for å gi oss selv og de vi er glade i opplevelser som beriker livet. I Gjesdal har vi en fantastisk natur, råvarer og folk som ønsker å dele inspirerende opplevelser med flere. Bruk dem, oppfordrer Lisbeth.

Foto Linda Tungland GB

hun. I tillegg til matkursene arrangerer de også eventer i Maudal, i marka ikke langt fra bostedet til Gunhild Lovise Maudal.

Også her er bålet og maten en viktig ingrediens, men istedenfor at deltakerne selv tilbereder det, blir man servert og får i tillegg påfyll av kunsteneriske innslag, samtale og ulike aktiviteter.

Klær fra Me amore

5161 5161 0009

0009

MED HUD OG HÅR AMFI 2 etg.

ÅLGÅRD

5161 5161 9070 9070 35

PB

ASKO VOKSER PÅ SKURVE. I dag har bedriften 250 ansatte, men trenger de neste årene flere. Et bedere kollektivtilbud er avgjørende. Foto: Arkivfoto

Skurve trenger bedre kollektivtilbud Rundt 600 mennesker jobber i dag i Gjesdal Næringspark på Skurve, men fortsatt er det omtrent umulig å komme seg dit uten bil.

N

å gir flere av de etablerte virksomhetene beskjed: Det må være mulig å jobbe på Skurve uten å ha tilgang på bil.

ASKO MED FORMIDABEL VEKST.

– Vi legger opp til en formidabel vekst det neste tiåret og vil mest sannsynlig utvide enda mer, påpekte Stig Brekke i ASKO under møtet til Næringsforeningens ressursgruppe i Gjesdal i begynnelsen av november, der tema var «Hvordan gjøre Gjesdal mer attraktivt».

Som en av de første som etablerte seg i næringsparken like utenfor Ålgård, er ASKO med sine 250 ansatte fortsatt den største virksomheten på Skurve.

ETTERLYSER KOLLEKTIV­TILBUD.

– For oss er gode ramme­betingelser for vekst viktig. Vi trenger at kommunen tiltrekker seg nye innbyggere, noe som krever et godt omdømme. Avgjørende er 36

også et nært samarbeid mellom nærings­ liv og kommune og et godt nettverk av bedrifter. Bare slik får vi kompetent arbeids­­kraft, konstaterte Brekke som framhevet dagens manglende kollektiv­­ tilbud som en voksende utfordring.

– Da vi først etablerte oss på Skurve, tok Kolumbus kontakt og ønsket å legge til rette for et kollektivtilbud. Vi tok ikke den ballen da. Men nå tror jeg tiden er mer enn moden for at vi tar opp tråden igjen, sa Brekke.

Er man for eksempel bosatt i Sandnes, avhengig av kollektivtilbud og skal være på jobb på Skurve klokken 0700, foreslår Google tog til Egersund og så buss til Skurve som raskeste kollektive reisevei.

Det sier sitt.

RISIKERER Å MISTE INTERESSENTER. Også Masivs

Frank Skjæveland var opptatt av kollektivtilbudet til Skurve: – Virksomheter med interesse for Skurve stiller krav til kollektivtilbudet. Vi

risikerer å miste potensielle tomtekjøpere på grunn av dette, så her må det handles raskt, var hans innspill.

Asgaut Ravndal i Ravndal Stålbygg på Skurve, fulgte opp.

– Det er på høy tid at bedriftene på Skurve går sammen for å se på felles muligheter og utvikling. Vi trenger å snakke sammen.

KOLUMBUS KONTAKTET.

– Kollektiv­tilbudet er et åpenbart punkt vi må adressere. Her må vi snakke sammen, og vi bedrifter må sukre karamellen, mente ASKOs Brekke.

Ifølge kommunikasjonssjef Grethe Skundberg i Kolumbus, som også var til stede på møtet, er det allerede opprettet dialog med kommunen om kollektiv­tilbudet.

– Kommunen jobber for dere, var hennes opplysning til Skjæveland i Masiv, som gjerne ville vite når ting begynte å skje.

Noe klart svar på det fikk han ikke der og da, men prosesser er tydeligvis igangsatt.

PB

ATTRAKTIVE GJESDAL

600 jobber på Skurve – Da vi først kom til Skurve for tolv år siden, hadde vi omtrent ingen ansatte fra Gjesdal.

I dag er 29 prosent av våre 250 ansatte bosatt her i kommunen.

D

et opplyste Stig Brekke i ASKO under nærings­ foreningens møte i Gjesdal, med fokus på Gjesdal som en attraktiv kommune.

FLERE KOMMER. Ifølge

NYE ARBEIDSPLASSER. – På Skurve ønsker vi oss bedrifter som genererer arbeidsplasser og helst også synergier med virksomhetene som allerede er etablert, sier næringssjef André Andreassen.

næringssjef André Andreassen er det i dag nærmere 600 som har sin arbeidsplass i Gjesdal næringspark.

– Vi har følt oss litt ensomme her oppe. Det er viktig at også de ledige tomtene fylles. Å få på plass ny E39 med riktig korridor og fire felt, vil selvsagt også styrke næringsparken, fremholdt Brekke.

Næringssjef André Andreassen inviterte til samhandling og uttrykte i sitt innlegg glede over at Jæder Ådne Espeland utvider, at Spennconn flytter sin virksomhet fra Sandnes til Skurve og at Stangeland Mølle snart begynner byggingen av sitt nye anlegg i næringsparken.

VIRKSOMHETER SOM GENERERER ARBEIDS­ PLASSER. – På Skurve ønsker vi oss bedrifter som

genererer arbeidsplasser og helst også synergier med virksomhetene som allerede er etablert, påpekte Andreassen.

I dag pendler 61 prosent av Gjesdals befolkning ut av kommunen for å jobbe mens 41 prosent pendler inn.

Kommunen er opptatt av å skape flere arbeidsplasser i Gjesdal, slik at flere av innbyggerne kan finne seg arbeid innenfor kommunegrensa, noe som da også var og er hovedmålet med Skurve.

4.000 ARBEIDSPLASSER. – Toppen hadde vi i 2014.

Så kom oljekrisen og antall arbeidsplasser gikk nedover. Nå er trenden imidlertid i ferd med å snu, påpekte Andreassen og viste til at det per nå er like over 4.000 arbeidsplasser i Gjesdal, og da er offentlig sektor inkludert.

Når det gjelder fremtidsnæringer i Gjesdal, hadde Andreassen følgende å si: – Klarer vi å etablere bedrifter som kan sysselsette neste generasjoner, er det åpenbart noe vi må prøve på.

Endelig er Luren her – nå både på skål, tallerken og krus! Frem til 1. desember kan du spare 25 % på hele serien, i tillegg til alle andre ordinære varer i Figgjo Fabrikkutsalg. Vi sees!

mandag - fredag 10 -17 | torsdag 10 -19 | lørdag 10 -16 | søndag 12-16 www.figgjofabrikkutsalg.no | Åslandsbakken 1 | #figgjo_fabrikkutsalg

37

PB

GRÜNDER HJELPER GRÜNDERE Ådne Espeland, Ålgård, har startet eget innovasjons­selskap under navnet ”Spire Innovasjon”. I ryggen har han regnskaps­ byrået Oval Regnskap i Klepp på Jæren.

– Jeg har lang erfaring med dette. Målet er å bli en ledende innovasjonspartner på Jæren, uttaler Espeland til magasinet Næring på Jæren.

Da Gründerarenaen i Forum Jæren og Jæren Produktutvikling tidligere i år ble lagt ned og Validé sin satsing på Jæren nedskalert, sa Ådne Espeland opp jobben sin i Validé og etablerte sin egen bedrift. Målet er å hjelpe gründerbedrifter og industribedrifter slik at deres ideer og konsepter kan videreutvikles, bli lønnsomme og levedyktige.

– Skriving av søknader er en del av dette, sier Espeland som understreker at han også kan bistå med rådgivning, prosjekt- og økonomistyring, strategi- og budsjettarbeid.

Thomas L. Mæland og Kurt Sele i Oval Regnskap er med i styret til den nye bedriften.

– Vi har kontorfellesskap, kan tenke høyt sammen og hjelpe hverandre for eksempel når det gjelder potensielle kunder, sier Espeland som understreker at han ikke på noen måte er låst til Oval Regnskap av den grunn.

38

NYTT INNOVASJONSSELSKAP. Ådne Espeland, Ålgård, har startet sitt eget innovasjonsselskap under navnet Spire Innovasjon.

– Jeg vil også jobbe med andre regnskapsbyråer, understreker han.

Det finnes ikke mange selskaper som Spire Innovasjon her i området. Ifølge Espeland er det et par i Stavanger. De fleste holder imidlertid til i Oslo-området.

– Noen av disse opererer med vanvittige honorarer dersom prosjektet oppnår stor økonomisk vekst. Det vil ikke vi. Vi vil ha jærske priser, sier gjengen i Spire Innovasjon.

PB

SMÅNYTT

Ny pris til Ålgård sentrum?

I dag, onsdag 20. november, avgjøres det om Ålgård sentrum Kanalparken også kan motta prisen for beste utendørs belysning her til lands.

Ikke før har en delegasjon fra Gjesdal kommune, anført av ordfører Frode Fjeldsbø, tatt imot Statens pris for byggkvalitet i hovedstaden i september i år, så bekjentgjøres det at samme uterom er én av finalekandidatene til Norsk Lyspris 2019.

Vinneren kåres i Oslo under Lysets dag, som altså er i deg, 20. november.

Det er ”Lyskultur”, Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning, som står bak prisen som regnes som Norges gjeveste innen lysdesign og belysningsprodukter i Norge. Nettverket har de siste årene ifølge dem selv opplevd en eksplosiv økning i antall søknader.

Lyssettingen i Kanalparken er én av 19 kandidater som kan vinne prisen, der også to andre kandidater fra Rogaland er med: Sola Airport Arena og Kaizersplassen på Bryne.

LYSPRIS. Ålgård sentrum er én av 19 kandidater til å vinne Norsk Lyspris 2019 i dag 20. november.

Foto: Zenisk

THOMAS EGELAND Byggmester Egeland

LARS SIGVE OFTEDAL R.E. Gjesdal

KNUT LIMA Lima Rør

BJØRNAR GRØSFJELD Vikeså Golv

BRUK LOKALE FAGFOLK

NÅR DU SKAL PUSSE OPP SAMMEN LØSER VI DITT PROSJEKT FRA A TIL Å.

51 61 83 63

51 61 71 52

51 61 98 88

911 37 019

990 92 020

PB

KJØP AV GÅRD

UNG SATSING:

Overtar gård i full drift Suzann Pettersen (24) har betalt 13,5 millioner får gården på Auestad og går ”all in” sammen med samboer Egil Lunde (26) i en tid der landbruket er i stor endring og mange bønder sliter med både inntekter og motivasjon.

24 tidligere i høst.

-åringen fra Auestad ved Skurve har fått mye oppmerksomhet siden Gjesdalbuen omtalte gårdskjøpet

REPRESENTERER FRAMTIDENS LANDBRUK. – Neste uke kommer

ukebladet Hjemmet hit, smiler hun skjevt.

I Gjesdal møter henne på tunet utenfor kårboligen på gården som hun nå snart står som formell eier av. Hun og samboeren har bodd her siden februar i år, og i desember starter flyttingen til hovedhuset. Da flytter Johan og Maibrit Auestad fra gården som Suzann formelt overtar 31. desember.

– Jeg sier ikke ja til media fordi jeg har behov for å komme i søkelyset, men fordi jeg synes det er viktig å vise omverdenen at vi har lyst til å drive gård og at vi har tro på framtiden til norsk landbruk, fastslår hun.

Suzann som selv har vokst opp på nabogården, er svært bevisst behovet for å trekke vanlige folk nærmere gårdsdriften, slik at kunnskapsnivået om hva som faktisk foregår i norsk landbruk, blir bedre. Her er media en viktig kanal.

FRAMTIDSPLANENE KLARE.

Gården ligger ikke langt fra E39 og 40

har utsikt til Skurve industriområde og Suzannes arbeidsplass Jæder Ådne Espeland.

– Jeg kommer til å fortsette på Jæder, der vi er flere som har denne jobben ved siden av gårdsarbeidet, opplyser hun. For sin del kommer hun nok til å gå noe ned i stilling fra nyåret av, men hun sier ikke opp.

– Vi overtar en gård i god drift. Det er derfor ikke nødvendig å si ifra seg alt med det samme. Nå får vi se hvordan det går og hva som kreves først, er hennes tilnærming.

Samboeren har vokst opp i Sola kommune og har i likhet med Suzann erfaring som avløyser.

Han er medlåntaker og har også skutt inn penger i driften på gården. Mer enn én gang har vært innom tanken på om det store kyllinghuset med tiden kommer til å måtte lide samme skjebne som de mange minkhusene rundt omkring i landet.

ANLEGGSMASKINFØRER OG BONDE. – Men vi kan ikke la oss

stoppe av slike tanker, for vi har jo tro på dette, fastslår han.

For sin del kommer han til å fortsette i jobben som anleggsmaskinfører i Vanse-firmaet G. Thorkildsen der han arbeider i ulike prosjekter rundt omkring i landet, to uker på og to uker av. Det

siste året har han jobbet et halvt års tid i Hamar, så i Bamble i Telemark og akkurat nå er han engasjert i et prosjekt på Knaben. Med to uker sammenhengende fri, får han muligheten til å komme godt inn i gårdsdriften.

– Den første tanken da mamma informerte meg om at gården var lagt ut for salg, var selvsagt at jeg aldri hadde råd til dette, forteller Suzann Pettersen oppriktig.

Men med moren som rådgiver, pådriver og samtalepartner, gikk hun og samboeren til landbruksavdelingen i SR-Bank med caset. Etter en grundig gjennomgang av drift, inntekter, utgifter og potensiale, begynte ting å se overkommelig ut.

– Jeg har spart en god del penger oppigjennom, noe som skulle vise seg å være et stort pluss.

FELLES PROSJEKT. Samboerparet er opptatt av å gjøre mest mulig selv, for å kutte kostnader der de kan.

– Johan (red.anm.: Tidligere eier) har for eksempel leid inn folk til slåttearbeidet. Vi kommer til å gjøre det meste selv, bortsett fra raking og pressing, der vi per i dag ikke har utstyret som trengs, sier Suzann.

Egil har allerede vært med på én utvask av kyllinghuset, en stor jobb

PB

ENGASJERT. Suzann Pettersen (24) har vokst opp på gård og gleder seg til å ta skikkelig fatt på gården hun har kjøpt og skal drive sammen med samboer Egil Lunde (26).

41

PB

KJØP AV GÅRD

SAUEHUSET. Til gården hører 80-90 vinterfôra sauer. Da I Gjesdal besøkte gårdbrukerne var de fleste av dem ute i området rundt gården.

som må gjøres etter hvert påsett med kyllinger.

Totalt aler de opp rundt 230.000 kyllinger i året, 26.000 i hvert ”kull”.

Og hver gang disse er levert til slakt, må hele huset vaskes før neste ”kull” kommer.

Suzann har alltid vært interessert i dyr og var 12 år gammel da moren hennes overtok nabogården til bruket hun i dag selv eier.

– Mamma leier melkekvoten herfra og kjøper også en del grovfôr fra oss, opplyser Suzann som har en drøm om at hun i framtiden skal kunne innlemme morens gård i sin egen og slik også få melkeproduksjon som en del av gårdsdrifta.

– Kua er favorittdyret mitt, smiler hun og legger til at hun har odel på morens gård.

FLERE TING MOTIVERER.

– Hva er det som driver dere til å gutse til på denne måten?

– Vi blir ikke rike på dette, men vi får jobbe med dyr, og det er ufattelig kjekt. Dessuten får vi være vår egen sjef og styre egen hverdag. Arbeidet er variert og gir mange forskjellige utfordringer. Jeg, som de siste årene har stått ved en fabrikk der jeg ikke i særlig grad har behøvd å bruke hodet, er nå kjempeglad for at jeg skal få 42

AMMEKU. I det gamle båsfjøset holder ammekyrne på gården til, alle av rasen charolais.

skikkelig gang på tankevirksomheten igjen, smiler Suzann.

– Det er jo veldig greit å kunne begynne med en gård i drift og få inntekter allerede fra starten av. Ingenting må bygges opp eller kjøpes inn – alt

fungerer. Og så kan vi heller utvikle etter hvert, påpeker Suzann som er opptatt av at flere unge må få slippe til i landbruket så tidlig som mulig.

PB

KYLLINGPRODUKSJON. Det unge paret foran kyllinghuset på gården, der til sammen 230.000 kyllinger ales opp hvert eneste år.

Suksess med ammeku

Bærekraftfôr - redusert metanutslipp

Enkel fôring med Formel Ammeku Konsentrat Formel Ammeku Konsentrat sikrer god dekning av vitaminer og mineraler. Samtidig dekkes proteinbehovet gjennom vinteren. Det legger et godt grunnlag for friske kyr og kalver - og god lønnsomhet.

Visste du at: • Formel Ammeku Konsentrat inneholder organisk selen • Formel kraftfôr inneholder essensielle oljer som reduserer metanutslipp

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Formel_ammeku_184x138_IGjesdal.indd 1

28.10.2019 15:42:55

PB

HYTTEBYGGING PÅ GILJASTØLEN:

FLERE INTERESSERTE, MEN INGEN SALG SÅ LANGT GB Bygg AS har tegnet og lagt ut fire nye Giljastølenhytter på FINN.no, men så langt ikke gjort noe mer for å få i gang salget. Flere har imidlertid meldt sin interesse.

Det var i vår at GB Bygg AS, med brødrene Bjørnar, Arvid og Kjell Rune Gilja i spissen, overtok Øyvind Steinskogs hyttefelt på Giljastølen der de starter med de fire hyttene som nå ligger ute på FINN.no. I neste omgang kommer også reguleringen av et delfelt like ved Gilja Alpin med opp mot 20 hytter.

FØRSTE HYTTE KLAR VÅREN 2020. Da I Gjesdal snakket med daglig

leder i GB Bygg, Bjørnar Gilje i vår, forventet han at den første hytta ville stå klar til våren 2020. Det holder fortsatt stikk.

– Vi har anlagt vei og gjort klart for vann og kloakk, sier Gilje på telefon fra tomte­området når I Gjesdal ringer ham i oktober.

– Om vi ikke får et salg med det første, kommer vi likevel til å sette opp en hytte, sier han og legger til at de ikke har fått satt fokus på salg og markedsføring av prosjektet så langt.

Faksimile

– Vi har vært for travelt opptatt av andre ting. Nå håper vi imidlertid å bli ferdig med grunnarbeidene før vinteren, og så blir det bygging til våren.

KONTROLL PÅ HELE PROSJEKTET.

FINN-annonsen ble lagt ut i begynnelsen av august i år og viser tegninger av to hytte­typer, samt bilder fra natur og utsikts­områder i det gjeldende terrenget.

– Hvor mange klikk har dere hatt på annonsen?

l 2-19

a fra I Gjesd

– Det har jeg ikke tall på akkurat nå, men vi har fått en del henvendelser på epost.

Han anslår at de har fått henvendelser fra et titalls interesserte.

– Er dette først og fremst lokale folk?

– Nei, såvidt jeg kan huske er det få eller ingen gjesdalbuer som så langt har meldt sin interesse.

GB Bygg står selv for opparbeidelsen av tomtene på hyttefeltet gjennom sitt søster­ selskap GB maskin, noe som betyr at de har full kontroll over hele byggeprosessen.

Bruksarealet på de nye hyttene er på rundt 90 kvadratmeter.

Even Gjesdal ny daglig leder i Noova Even kommer fra stillingen som administrerende direktør i oljeteknologi­selskapet Cubility, og har lang erfaring med teknologi­ utvikling og kommersialisering.

Nå overtar han sjefsrollen i Noova på Ålgård (tidl. Energi System), et av Norges største private energiselskap, der han har vært styreleder siden 2017.

Noova ble etablert av Morten Eide i 2005. Alle produkter og tjenester i

44

selskapet handler om aktiv energi­ledelse, noe som ifølge bedriften inne­bærer at virksomheter som bruker Noova får et mer logisk og bærekraftig energi­forbruk, samtidig som de sparer penger.

De to siste årene har Even og Morten samarbeidet om å videreutvikle og rigge selskapet for fremtiden. I dag har selskapet 25 ansatte og bedriftskunder over hele Norge.

Even Gjesdal, ny daglig leder i Noova på Ålgård.

PB

SMÅNYTT

Aalgaard Bygg-hytter i Sirdal Aalgaard Bygg er i gang med sitt første hytteprosjekt i Sirdal og har lagt ut 16 hytter for salg i Starekvæven hyttefelt ikke langt fra Haugen.

– Vi har opplevd stor forhånds­interesse, opplyser Bjarne Edland, eiendomsmegler i hytteprosjektet til Aalgaard Bygg. Ifølge ham er aktiviteten blant hytteutbyggerne i Sirdal for øyeblikket stor.

– Det har vel aldri vært så mange hytteutbyggere der som nå, mener den erfarne eiendomsmegleren og legger til at kampen om hyttekjøperne er stor.

Svein Olav Aalgaard, daglig leder av Aalgaard Bygg, sier at de i utgangs­ punktet ikke starter opparbeidelsen av infra­strukturen med vei, vann, kloakk, strøm og fiber før 70 prosent av hyttene er solgt.

– Dette er et nytt område for oss. Vi må

STAREKVÆVEN I SIRDAL. Slik anlegger Aalgaard Bygg hyttene i Starekvæven hyttefelt i Sirdal, hytter som nylig ble lagt ut for salg.

være tålmodige, er Aalgaards utgangs­punkt.

Totalt er 29 hytter regulert inn i Starekvæven-området, der Terje Sinnes er grunneier.

Aalgaard Bygg tilbyr tre hyttetyper i

størrelse fra 110 – 140 kvadratmeter. Det blir carport mellom hver av hyttene som alle er på eiertomter. Prisen varierer fra 3.490.000 – 4.490.000 kroner.

På tide med regulering?

På Colosseum Ålgård Tannregulering jobber vi kun med tannregulering for barn og ungdom.

Bestill konsultasjonen hos oss på 51 60 91 00 eller algard@colosseum.no

Ålgård Tannregulering

45

PB

Rift om vannkringlene

FORHÅNDSBESTILLINGER. Mange ringer inn sine bestillinger slik at de skal være sikre på at de får sine vannkringler når de kommer ferske til Lokstallen hver onsdag klokken 1200.

46

PB

BAKERVARER I LOKSTALLEN

Hver onsdag rundt 1200 ankommer Odd Oftedal og brødrene Fjermestad med rykende ferske vannkringler.

Som regel forsvinner de på minutter.

F

lere ringer inn sine bestillinger på forhånd, og trafikken foran disken i Lokstallen øker betraktelig idet klokka nærmer seg 1200. Det er stort sett de som har levd en stund som venter på den tradisjonelle kringla med lang historie på Ålgård.

– Du vet, det var ingen andre enn oss som kunne gjøre dette, sier Odd Magne Fjermestad og gliser før han blir litt mer alvorlig.

– Det er jo kjempekjekt å få ta videre tradisjonen etter morfar og bruke hans oppskrift.

Når vi ser at folk står i kø og smiler og gleder seg til vannkringle, er jo det den beste betalingen vi kan få.

– Jeg har sikret meg både kringler og wienerstang, sier en av de som går fornøyd forbi bordet til de tre bakerne som alltid setter seg ned og tar en drøs både med hverandre og andre etter at kringlene er levert. Det sosiale er en viktig bit av det hele.

EVALUERER TIL JUL. – Hvor lenge har dere tenkt å holde på med dette?

– Dette skal vi gjøre fram til jul, og så får vi evaluere, sier Fjermestad.

Odd Oftedal har lyst til å prøve ut flere gamle oppskrifter, spesielt ”eplestump”.

– Vet du hva det er?

Han ser på journalisten som blir svar skyldig og forklarer: – Vi benytter samme deig som til grovbrød med sirup, men så har vi i tillegg kokte poteter oppi, noe som gir et skikkelig saftig brød. Så saftig at det holder seg en hel uke.

214 kringler har de bakt i dag, de tre sammen med én av bakerne ved bakeriet i Sandnes.

– Når maskinen knurrer i tann­hjulene, er deigen ferdig, beskriver Odd Magne smilende.

– Så skal deigen hvile litt før vi deler den opp i tre kilos stykker som igjen deles opp i kringlestykker hver på én hekto, fortsetter Odd. MED SMØR PÅ. Det er han og Helge (red.anm: bakeren i Sandnes) som vrir kringla.

– Det gjelder å ha teknikken på plass. Jeg var usikker på om jeg hadde den inne etter såpass mange år, men den satt.

Og så røper de tre hva de pleier å unne seg hver onsdags morgen: – Det aller beste er å ta kringla med det

BRØDRE BAKER. Brødrene Torbjørn (bak) og Odd Magne Fjermestad har i dag bakt 214 vannkringler sammen med Odd Oftedal og en baker ved bakeriet i Sandnes.

FÅR BEIN Å GÅ PÅ. Vannkringlene får ikke ligge lenge på hylla i Lokstallen. Som regel er de borte i løpet av en halvtimes tid.

GOD DRØS. Baker Odd Oftedal og hans ”medbakere” tar seg alltid tid til en god drøs i Lokstallen etter at vennkringleleveransen er levert.

samme den kommer ut av ovnen, knekke den i to og dra den gjennom smøret. Da er vi i himmelen. Det er belønning nok.

Vannkringla MÅ nemlig spises med smør på. Meierismør. Mye meierismør.

47

PB

HANDELSNÆRINGEN:

Prisutdeling i Lok Ålgård er blitt en handelsdestinasjon med så og si alt av varer og tjenester. Dette er også noe av grunnen til at Ålgård Handelsforening i år har etablert og delt ut tre priser for å løfte fram personer og virksomheter som utmerker seg.

F

ørste lørdagen i november var et stort knippe representanter fra handelsstanden samlet i Lokstallen i sentrum, til Handels­ foreningens nye prisutdelings­arrangement.

Leder av Ålgård handelsforening, Turid Larsen Skjæveland, understreker viktigheten av butikk- og service­virksomhetene på følgende måte:

KUNDESERVICE OG HØY FAGKUNNSKAP.

– Butikkene sørger for liv på Ålgård og gjør slik en viktig jobb for hele lokalsamfunnet.

Ordfører Frode Fjeldsbø var på plass for å dele ut de tre prisene, og startet med ”Handelsprisen 2019”, som gikk til klesbutikken Floyd Ålgård og innehaver Annette Sviland med følgende begrunnelse: Bedriften er synlig både i og utenfor kommunen, har godt omdømme og stort engasjement for Gjesdal. Innehaveren er lidenskapelig opptatt av å skape gode opplevelser for kundene sine, utmerker seg med kvalitet og service, står sterkt i lokalsamfunnet, og har også imponerende mange tilreisende. Kundene blir møtt med utmerket kundeservice og høy fagkunnskap, og innehaveren fungerer både som regnskapsfører, butikksjef, rengjører og markedsfører. Hun er stort sett å se i buksedrakt og høyhælte sko, og har ingen planer om å bli lik alle andre.

ÅRETS ANSATTE. En overrasket og strålende fornøyd Kristoffer Haraldseid Espeland vant kundenes egen kåring.

HEDER TIL SVEN RAVNDAL. Hedersprisen gikk til Sven Ravndal, som under tilnavnet ”Sko-Sven” eller ”Blomster-Sven” så og si har drevet handelsvirksomhet på Ålgård et helt liv. I pris­begrunnelsen beskrives han som ”en bauta” og som ”en pionér”. I 1965 sa han opp jobben på ligningskontoret i Gjesdal for å steppe inn da sykdom rammet familiebedriften. Ravndal liker seg best i kulissene, het det videre i begrunnelsen. Han kunne også ha gått av med pensjon for lenge siden, men er med sine 74 år fortsatt aktiv.

Den siste prisen som ble delt ut, var publikumsprisen. Den kundene selv hadde kontroll over gjennom innmelding av navn og så stemming på de åtte mest populære.

Vinneren ble Obs Bygg sin unge mann, Kristoffer Haraldseid Espeland. Til jubel og klappsalver tok han noen raske skritt fram, sikret seg en selfie med ordføreren, tok imot prisen og holdt en improvisert og festlig takketale der han blant annet påpekte: SELGER ARBEID. – Det er i grunnen rart at jeg får denne prisen, jeg som er den eneste av de nominerte som ikke selger glede, men arbeid.

For når folk kommer til meg kjøper de seg arbeid. Det starter gjerne med én vegg som skal males, og fortsetter gjerne med en til, og da blir det tydelig at også listene trenger nye strøk – og taket – og så, når alt dette er gjort, må jo også gulvet fornyes... Han ler og salen ler med. En tydelig populær vinner.

Nærmere 6000 stemmer ble avgitt i kåringen av ”Årets ansatt”, noe som viser at dette engasjerer ikke bare handels­standen selv, men i aller høyeste grad også kundene lokalt.

48

HANDELSPRISEN: Floyd Ålgård og Annette Sviland mottok gledesstrålende Handelsprisen 2019 fra ordfører Frode Fjeldsbø.

PB

HANDELSFORENINGENS PRISUTDELING

stallen

HEDERSPRISEN. Kine Ravndal Mugås mottok Hedersprisen på vegne av sin far, Sven Ravndal for videreføring og utvikling av familiebedriftene Ålgård Sko og Ålgård Blomster.

ENTUSIASME OG ENGASJEMENT. En engasjert prisvinner, vakte også stort engasjement i Lokstallen denne kvelden.

49

PB

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL

ARKEN DYREKLINIKK AS Organisasjonsnummer: 923 659 803 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Industriveien 8, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 12.09.2019 AS-MA HOLDING AS Organisasjonsnummer: 923 618 589 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Furuveien 20, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 12.09.2019 BENTE T HOMMELAND Organisasjonsnummer: 923 530 193 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Gjesdalvegen 611, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.10.2019 BR SVÆRI Organisasjonsnummer: 923 335 293 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Godstransport på vei Forretningsadresse: Hodel 4, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 04.09.2019 FLØYSVIK CONSULTING Organisasjonsnummer: 923 590 390 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Elektrisk installasjons­arbeid Forretningsadresse: Bærlandsgeilane 13, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 10.10.2019

50

HUNDEHUSET ÅLGÅRD AS Organisasjonsnummer: 923 257 330 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Industriveien 10, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 01.07.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 26.08.2019 INDUSTRIVEIEN 6 ALGÅRD AS Organisasjonsnummer: 923 662 855 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Industriveien 6, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 08.10.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 22.10.2019 KHG EIENDOM AS Organisasjonsnummer: 923 493 352 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Mulebakken 1, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 27.08.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 01.10.2019 KS ENTREPRENØR AS Organisasjonsnummer: 923 445 722 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Grunnarbeid Forretningsadresse: Nibbalia 4, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 29.08.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 23.09.2019 LENE SIIRA Organisasjonsnummer: 923 253 580 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Allmenn legetjeneste Institusjonell sektorkode: Forretningsadresse: Nibbaberget 8, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 24.08.2019

MACURA Organisasjonsnummer: 823 330 162 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler Forretningsadresse: Holmaveien 2A, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 04.09.2019 MALENE WADEL Organisasjonsnummer: 923 551 093 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Utøvende kunstnere og underhold­nings­ virksomhet innen scenekunst Forretningsadresse: Bekkefaret 14A, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 07.10.2019 NATALIIA CROSS Organisasjonsnummer: 923 386 068 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Undervisning i kunstfag Forretningsadresse: Ålgårdsveien 23, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 11.09.2019 NEVLAND CONSULTING Organisasjonsnummer: 923 252 436 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Hogstadbakken 8, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 24.08.2019

PB

NILS OLAV EIE Organisasjonsnummer: 923 478 051 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Etterforskning Forretningsadresse: Vestlibakken 10, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 09.10.2019

RAVNDAL AS Organisasjonsnummer: 923 470 972 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Solkjen 24, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 12.09.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 26.09.2019

NORDIC GAME ADVENTURES AS Organisasjonsnummer: 923 601 996 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Andre sportsaktiviteter Forretningsadresse: Sandnesveien 20, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 24.09.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 14.10.2019

REIME FRAKT Organisasjonsnummer: 923 160 132 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Godstransport på vei Forretningsadresse: c/o Eirik Kvia Reime, Haugamorkvegen 44, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 05.08.2019

NORTENT AS Organisasjonsnummer: 923 257 748 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Engroshandel med sportsutstyr Forretningsadresse: Klopphammaren 5, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 08.08.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 26.08.2019

RENATA SULEJ Organisasjonsnummer: 923 373 314 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Rengjøring av bygninger Forretningsadresse: Mosabergsvingen 5, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 10.09.2019

NYE GILJE BETONGSERVICE AS Organisasjonsnummer: 923 630 295 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Frafjordstraen 5, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 08.09.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 17.10.2019

KAMPANJE

Vi hjelper deg igang kostnadsfritt!

SHORTT FILMS Organisasjonsnummer: 923 212 558 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Næringskode(r): Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer Forretningsadresse: Lauvveien 8, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 17.08.2019

SNAPCUT ÅLGÅRD AS Organisasjonsnummer: 923 635 467 Organisasjonsform: Aksjeselskap Næringskode(r): Frisering og annen skjønnhetspleie Forretningsadresse: Ålgårdsheiå 4, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 10.09.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 18.10.2019 SUZANN PETTERSEN Organisasjonsnummer: 923 653 570 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Europavegen 446, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 21.10.2019 TOMASS JAKUBAUSKS Organisasjonsnummer: 923 155 783 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Fiolveien 54, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 02.08.2019 ØG HOLDING AS Organisasjonsnummer: 923 449 582 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadresse: Frafjordstraen 5, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 08.09.2019 Registrert i Enhetsregisteret: 24.09.2019

Vil du ha tilgangViltildu regnskapet ha tilgangditt til regnska gjennom interaktiv gjennom webløsning? interaktiv webløs

Duett MinSide er en interaktivDuett webløsning MinSideforerdeg en som interaktiv vil hawebløsning for deg tilgang til regnskapet ditt, utentilgang å ha hele til regnskapet ansvaret. ditt, uten å ha hele ansvare

Kontakt oss for mer informasjon: 51 61 54 00 Kontakt | gjesdal-regnskap oss for mer informasjon: .no | e-post: 51 gjesdal@gjr.no 61 54 00 | gjesdal-regnskap .no | e-

51

Attraktive Gjesdal Etabler næring her Gjesdal har i dag et mangfoldig og spennende næringsliv bestående av blant annet landbruk, industri, handel og reiseliv. Vi har byggeklare tomter på sentrale næringsområder med strategisk plassering i forhold til E39 og fylkesvei 45, god tilgang på lokal arbeidskraft og en samarbeidsvillig kommune som ønsker næringsutvikling.

Gjesdal Næringspark - Skurve

Er du på utkikk etter næringsarealer?

Gjesdal kommune kan tilby flotte byggeklare tomter med umiddelbar nærhet til E39 til fornuftige priser.

Kontakt næringssjef André Andreassen på 95 93 52 46 eller andre.andreassen@gjesdal.kommune.no

Foto: Ålgård Offset og Gjesdal kommune