Oversattav
NinaAspen,MNO
©MoaBackeÅstot,2023 OriginalenstittelFjärilshjärta
OversattavNinaAspen
UtgittetteravtalemedSalomonssonAgency
Thecostofthistranslationwassupportedbyasubsidyfromthe SwedishArtsCouncil,gratefullyacknowledged.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024
ISBN978-82-02-81375-8
1.utgave,1.opplag2024
Omslagsdesign:EvaLindeberg
Omslagsfoto:FredrikSchlyter/JohnérRF,LovelyBird/Shutterstock
Illustrasjoner:MoaBackeÅstot
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,2024,Latvia SattiSabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpus igenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnhold oguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
KoftaerforlitentilVilda.Deterdengamletilmamma, denhunhaddepåsegdahunblekonfirmert–enmørkeblå,knelangJokkmokk-koftemedrøde,guleoggrønne detaljer.Mammamåhaværtveldiglitensomfemtenåring,forarmenetilVildaerforlangeogmagenforstor, selvomhunikkeengangharfyltfjortenennå.
«Uffda»,siermamma.Huntaroppenavisogvifterdenforandenblankepannen.«Vimåfåtakinoen somkansy.Isånnesituasjonerangrerjegskikkeligpå atjegikkebamammaomålæremegdetmenshun levde.»
Vildaharaldrihattsinegenkofte.IkkelillesøsterIrmaheller.Detersålengesidenáhkkodødeat Vildaegentligikkeharnoenegneminneromhenne. Hunkjennerhennebarefrafotografierogvideofilmer.Ogframinnenetiláddjá,selvfølgelig.Hansnakkerofteomáhkko,somomhunfortsattvarblantdem. Menselvomáddjákanveldigmye,kanhanheltklart ikkesy.
Mammadrarikoftaensistegang,mendenpasser fortsattikke.Vildafølersegsomenballonginnider,som omstoffetvilkunnerevnenårsomhelst.Likevelsnurrer hunenrundeforanspeilet,forestillerseghvordanhun
kunnesettuthviskoftahaddepasset.Kanskjehuntilog medhaddeværtvakker.
«Vifårordnedensenere»,siermamma.«Dethaster joikke.Etterdetjegvet,erdetingenbrylluperellerbegravelserdennesommeren.»
Dethunikkeforstår,eratdetabsolutthaster.Detføles idetminstesånn.Vildaharaldrihattsålystpåkofte somnå.Hunvetnemlignoemammaikkevet:Ingenpå skolentrorpåhennenårhunsierathunersame.Ingen andreennAlma,menhunharjoalltidvisstdet.De andreklassekameratenestillertusenvisavspørsmålog bliraldrifornøydemedsvaret.Snakkerdusamisk?Bitte litt,bare.Hardureinsdyr?Nei,ikkeVilda,menmorfar har.Erfarendinsame?Nei,determammasomersame. Jaha,kandesida,somomdebråttskjønneralt.Duer barehalvsame. Bare,somomsamiskhetenhennesikke erbranok.
Iåttendebegyntenyeeleverpåskolen.Dehaddegått påsameskolentilogmedsjuende,ogblederetterslått sammenmeddengamleklassentilVildapåungdomsskolen.Dahunsådemikoftepåskoleavslutningen,ble detsåtydelighvahunselvsavnet.
Hunhåperdetblirannerledestilhøsten,nårdebegynneriniende.Daskalalleforståathunersame.Hvishun barefårenegenkofte,kommeringentilåsettespørsmålstegnvedhennelenger.
MammastrykerenhåndoverskulderentilVilda. «Áddjákommertilåblisåstoltnårhanfårsedegikofte førstegang.Lillesommerfugljentahans.»
Vildaprøveråforestilleseghvordanmorfarenvilreagere.Hvordanøynenehansvillyseopp,kanskjehantil ogmedvilklappe.Hunblirvarmimagenbarevedtanken.Gode,kjæreáddjá.
«Kanjegdratilhamsnart?»
«Klartdukan,hvishanhartidførvireisertilSundsvall.»
«Kanviikkesjekkeomnoenavkoftenetiláhkkopasser?»
«Detmåduogáddjábestemme.Deerjohjemmehos ham.»
MammamåhjelpeVildamedåfåavkofta.Denhar sattsegfast,nekteråslippetaket.Dadeendeligfår denav,fallerVildabakoverpåsengaibareundertøyet. Mammavifterhennemedavisaogåpnervinduetmed denandrehånden.Enbriskommerinnirommetogfår densvettehudentilånuppeseg.
Hunlukkerøynene.Hørerfuglenesomlekeritrærne utenfor,ogenhumlesomsummerpådenandresiden avvinduet.Kjennerattusenmulighetervirvleroppinni henne.
Vindenførermedsegenduftavsommerfrasyrinene. HårettilVildaervåttogflokete,deteringenvits iådrafingrenegjennomdet.Dekommerbaretilå settesegfastogbliværende.Babyhåretvedøretløftersegivinden,dettørkerfortereennresten.Deter såmyktogtynt.Oglyst,lysereennaltdetandre.
Hunvilklippedetav,dettynneoglyse.Detserså rartut.
«DeterlittmorsomtatakkuratduheterVilda»,sier Alma.«Hardutenktpådet?»
«Hvamenerdu?»
«Dusomikkeervillidetheletatt.»
Vildaskifterstillingisolstolen.Denløfterseglittfra bakken,holderpååtippeoveravtyngdenhennes.Alma liggeristolenvedsidenav,lukkerøynenemothimmelen. Enlysstripeløperlangshårfestet.
«Detvisstedevelikkedadefikkmeg.»
«Santnok.Syntesdetvarkult,bare.»
BikinioverdelentilAlmaersjokkrosa.Iglipeneskimteshvithud.Vildaharfortsattbikinimedjordbærmønster,brystvortenesynesgjennomstoffet.Hunhaterden, menmammasierhunikkefårnyttbadetøyennå.Detvar ikkesålengesidendekjøptedennebikinien,sierhun.
Hvorforskjønnerhunikkeatdenerforliten?Vildaer liksomikketolvlenger.
AlmamysermotVilda.«JegskrevtilCasperigår.»
«Hæ?Erdetsant?»Solstolenknirkerunderhenne. «Hvaskrevduda?Hvasvartehan?»
«Jegspurtebarehvahangjorde.Hanlestedet,men svarteikke,såetterenstundskrevjegigjen,ogdenmeldingenkomikkeengangfram.Kanskjehanikkehadde dekning.»
«Kanskjehanlestedenførsteogblesågladforåhøre fradegathanmistetmobilenido.Sådakunnehanikke svare,ogsåhellerikkedenandremeldingen.»
Almahimlermedøynene.«Menhallo,nåmådusi hvemduerforelsketi!»
«Ingen»,svarerVilda.Somalltid.
«Menheltærlig.Detervelnoenduliker?»
Hunristerpåhodet.Detersant,hunlikeringenspesiell,ogdetvetAlma.Hvemskullehunliksomværeforelsketi?Ikkeinoenavgutteneiklassenihvertfall.Alma traffCasperienskibakkeipåsken.Hanskalbegynne påvideregåendeogserutsomgutterifilmergjør–høy, medbølgetehårogøynesomstråler.Sånnseringeni klassenderesut.Flereavdemerlavereennjentene,går ijoggebukseoggamersammenhelenatten.
«Erdugirapååreiseimorgen,da?»
«Ikkeskiftsamtaleemnenå!Menja.Ogjegkommer antageligtilåmøtemangepenegutterpåKypros.»Alma smilermotsolamedlukkedeøyne.«Lykketilmedå finneensånnfyr her !Kanduikkeprøveåfinnenoeni Sundsvallnårderedrardit?»
Vildafnyser.Hunvilikketenkepåathunmåvære sammenmedmamma,pappaogIrmaitouker.Oghele pappasfamilie,somomdetikkevarnokmeddeandre.
KanskjehunkanflytteinntiláddjáoglarestenavfamilienreisealenetilSundsvall,ogbohoshamhelttilskolen begynnerigjen.Avogtilfølesdetsomomáddjáerden enestesomaldriblirirritertpåhenne.Somikkesynes hunmåværepånoenannenmåteennhuner.
«Tenkatjegskalværeiutlandetitreuker.Tre!Du kommerikketilåkjennemegigjennårjegkommer hjem.»
«Ogdukommerikketilåkjennemegigjenetteratfarmorogfarfarhartvungetimegkakerhverenestedag.»
Almafniser.Hunfåralltidsmågroperikinnenenår hunsmilerpådenmåten.HvordanskalVildaklareseg utenhenneitreuker?Detersåmyehunkommertilå savne.Altdetullerom,somingenandreenndetoforstår.Hvordanhunsnakkerisøvnenårdeovernatterhos hverandre.Ikkeengangdaerhunstille.Stemmenhennes haralltidværtklarogsterk,somomhunalltidvethva hunvilsi.Hunharaldriværtreddforåsiifra,tilforskjellfraVilda.Oglikevel,tiltrossforulikhetene,harde alltidværtbestevenner.
«Hvamerskaldugjøremensjegerborte?»
«Savnedeg,vel.»
«Aww.SkalduikkehengemedEricaogde?»
«Jo,sikkertetteratviharkommethjemigjen.Menfør vidrartilSundsvallskaljegtiláddjáogseomhanhar enkoftesompassertilmeg.»
NåerdetAlmasomsnursegsåansiktetvenderrett motVilda.Hunserlittlurut,somomenspennende tankenettoppdukketoppihodetpåhenne.
«Gutterikofte,deerkrimineltpene?»
Vildastønner.Deterlikevelnoesomlyseroppinni henne.«Menhallo!»
«Skalduikkeblisammenmedensameguttsenere?»
«Detkanjegjoikkevitealleredenå.»
«Duerjosame»,sierAlmaogtrekkerpåskuldrene.
«Davildukanskjeværesammenmedenogså.»
«Menduerjoikkesame,ogjegerpraktisktaltsammenmeddeg.»
«Eh,youwish!»
AlmageipertilVilda.Vildarekkertungetilbake, bøyersegframforåtreffeansiktettilAlmamedden. SolstoleneholderpååveltedaAlmaprøverådyttebort Vildagjennomskrikelatteren.
DenenehåndflatentilAlmatrykkerfortsattmotVilda dahuntaropptelefonen.Skjermenerheltsvarttiltross forattelefonenerpå.Hunmysermenshunleser.Vilda seringenting.
«Hangreidenokåfåmobilenoppavdoogtørkeden medenfønerellernoe,fornåharhanjammenmeglest alt.»
«Menikkesvart?»
«Niks.MenvitrengerikkeCasperlikevel.»
Almaheisersegoppistolenogslengerhåretoverskulderen.Hunspretterutpåplenenienvingletedans.
Vildareisersegogså,gressetervarmtunderfotsålene. Desynger.AlmahøresheltgalutogsvingerVildarundt. Detverkerimagemusklene,AlmadansersåfortatVilda snubler.Destopperopp,hiveretterpusten.
«Egentligerdetsyndpåham»,hviskerAlmamedpannenmotVildas.Denervarmavsvette.«Somikkeforstår hvahangårglippavvedådissesåkulejentersomoss.»
MammaståroghakkergrønnsakermedIrmavedsiden avseg,Irmatyggerpåenbitagurk.VildasittervedkjøkkenbordetogrørerietglassO’boysådetklirrer.Hunser påmammaogIrma,pådenlysegrønnemosenimunnen hennes.Ipannenlysertoildrødemyggstikk.
Mammasnurseg.«Vilda,vennen,hardubegyntå pakke?»
«Hva?»
«DeterjobarenoendagertilvireisertilSundsvallnå. Jegkanskriveenlisteoverhvadumåhameddeghvis duikkealleredehargjortdet.»
Vildaslipperostebrødskivapåservietten.«Menjeg måjoinnomáddjáførvidrar!»
«Hvorfordet?»
«Detvetduvel,jegskullejoprøvekoftenetiláhkko!»
Mammasetterskjærebrettetpåhøykant,feieragurkbitenenedienskål.
«Tadetmedro,elskling.Dukanjosykleditidag?Vi tenkteåspiselunsjsnart,menduervelneppesultennå nårduakkuratharspist.»
Vildatarenbitavskiva.«Kanduikkekjøremeg?»
«Jegholderpåmedmaten,oglittmosjonskader ikke.»
VildadrikkeropprestenavO’boy-en,larskjeenståi glasset.Rydderikkeoppetterseg,forIrmaogmamma blokkererkjøkkenbenken.
Utepågårdsplassenklipperpappagresset.Vildasuger innduften.Deterfåtingsomluktersåmyesommerferie somnykliptgress.
Hunløperborttilham,vinkerogveiver.Hantarav segøreklokkene.
«Kandukjøremegtiláddjá?»
«Nå?»Pappagnirsegipannen.Denerrød.«Erdet ikkelunsjsnart?»
«Mammasajegkunnedra.»
«Javel?»
«Menhunkanikkekjøremegnårhunlagermat»,leggerhuntil.«Såjegtenkteåspørredeg.»
Hanserlittnølendeut.Såtarhanbilnøkkelenoppav lommaogsier:«Hoppinn,såkommerjegsnart.»
ÁddjáåpnerdøraførVildarekkeråbankepå.Hundetterinniarmenehans,larhamstrykedenstorehånden sinoverryggenhennes.TrykkernesenmotT-skjorten hansogdrarinnduften.Enblandingavfrisksommervind,morgenkaffeogskog.Noeannetogså,noehelt varmtogtrygt.Morfarlukt.
«Kjæresommerfugljentami»,sierhan.
Hunblirståendemedhodetmotbrystkassenhanså lyttetillydeneinnikroppen.Hjerteslagene,magerumlingen.
Trappaknirkerpåveiopptilandreetasje.Daáddjá åpnerdøratilklesskapetinnepåsoverommet,blirde møttaveninnestengtlukt.Skapetersometegetlite krypinn.Langsveggeneerdetnoenhyller,derdetliggerluer,eskerogsko.Påenlangstanghengerkofterpå kleshengere.Vildatarbortietavermene,fingrermed mansjetten.Deterbånditrefarger–blått,gultogrødt.
«Javel»,sieráddjá.«Hvilkenskalduprøve?»
«Alle!»
Kofteetterkoftehavnerpåsengeteppet.Áhkkohadde mangekofter,deflesteiulikenyanseravblåttellersvart.
Vildaskalakkurattilåleteetteretbeltepådenøverste hylladaáddjástopperhenne.
«Ikkedenhyllader»,sierhan.«Dererdetingenting morsomt.»
Istedetdrarhanframenbruneskefrahyllaunder. Feierbortstøvetmedhåndflaten.
«Hvisduskalhakofte,mådujohaensliehppáogså.»
Oppiboksenliggerdetetrødtbarmklede.Kragener pyntetmedtinntrådbroderier,ogbryststykketerdekorertmedetlite,brodertkors.
«Trordudenpasser?»spørVilda.
Detgjørden.ÁddjáleggerhårettilVildaoverskulderenhennes,knepperigjenknappenepåsliehppáenog knyttersnoreneoverryggen.Denerbarelittvidrundt halsen,mendetgjøringenting.
«Ogsåkoftaover»,sieráddjá.
Hunprøvertokofterfraforskjelligeperioderiáhkkos livførdefinnerdensompasserbest.Stoffetfallerfint langskroppentilVilda.Tyngdenistoffetogdetsolide pressetfrabeltetfårhennetilåfølesegtrygg.Hel,påen måte.Somomkoftaholderhennesammen.
Detgårenstrømgjennomkroppen,etvirvlendelys. Smiletersåbredtathunmåle.Hunsvingersegforan áddjáogspør:«Hvasynesdu,da?»
Hankremterlitt.Stemmenhøresbråttgrøteteut. «Tjáppa,fávrosniejddam.»
Vildaslutteråsnurre.Vetplutseligikkehvahunskal gjøre.Selvomhunforstårhvahansier,fårhunsegikke tilåsvare.Áddjásnakkerbaresamiskmeddeeldrei familien,aldrimedVildaellerIrma.Ikkemedmorenheller.DetVildaforstår,harhunlærtvedålytte.
Hunhuskerfortellingenetiláddjáfradahanvarliten. Dahangikkpånomadeskolen,boddepåinternatog bletvungettilåsnakkesvenskistedetforsamisk.Det varvanskelig,hjemmesnakketfamilienbaresamisk,og
engangglemtehanåsnakkesvenskdadelektekalvemerkingiskolegården.Læreren,somhaddehørtáddjá, straffetham–medadvarendeordforbødhanhamå snakkesamiskigjen.
Vildaklarernestenikkeåforestilleseghvordandet måttefølesåblinektetåsnakkemorsmåletsitt.Detville væresomåhavneietannetland,medetspråkmanikke forsto,ogmåtteklaresegderutenforeldrenesine.
Hunristeravsegdenfrykteligetanken,prøverå kommepånoeåsi.Mendetspilleringenrolleathun gjerneskullehasvartham–hunmangleruansettordene.
Áddjásettersegpåsengekanten.Detblinkeribrilleglassetdahantaravsegbrillene.
«Dånlaáhkutmuoduk.»
Munnenhanseråpen,menhunforstårikkehvorfor. Håndenskjelverdahanførerdenopptilansiktetogtørkersegiøyekroken.Gråterhan?
«Boadediek»,sierhanogvinkerVildatilseg.Hunsettersegtettinntilogleggerarmenerundtham.Lenerkinnetmotskulderenhans.Hanstrykerhåndenoverhåret hennes,tungt,somomhanprøveråglattedetut.
Vildaskulleønskehunhaddenoeåsi.Akkuratnåer detikkenoehunhellervil,mendetgårikke.Detføles somomnoenharvriddavhodethennesogkoblettunga bortfrahjernen.Hunvilikkesnakkesvensk,menhun kanhellerikkesnakkesamisk.
Taushetenkjennesihelekroppen.Entrykkende smerteogettomrompåsammetid.
ÁddjáhysjertettinntilørettilVilda,somomhantrøster.Egentligerdetnokomvendt,tenkerVilda.Deter áddjásomtrengertrøstakkuratnå.
Hunlukkerøynenemotskulderenhans.Larhamvære ifred.