Helena Lindholm Alexander H. Sandtorv
VÅRTVERDENSROMVANVITTIGE
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2024
ISBN 978-82-02-81862-3
1. utgave, 1. opplag 2024
Illustrasjoner: Helena Lindholm
Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio
Konsulent: Eirik Newth
Sats: Trine + Kim designstudio
Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2024
Forfatter har mottatt støtte fra NFFO
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Velkommen til laboratoriet 8
Astronautens ordbok 13
Del 1. Hva er en stjerne? 19
Den hemmelige hulen 21
Er jorda rund? 24
Tre rare måter å se verden på 26
Stjernebilder 27
Fem fakta om stjernebilder 29
Var jorda eller sola i sentrum? 30
Hvorfor er det ikke natt alle steder samtidig?
Og tre spørsmål til 32
På vei til en ny tidsalder! 37
Del 2. Solsystemet 41
Det store smellet 42
Hvorfor er ett år på Uranus 84 år på jorda? 51
Det regner fra verdensrommet 52
Stjernelys fra fortiden 57
Hva skjedde med dinosaurene? 58
Har du hørt om Edvard Munch-asteroiden? 59
Svarte hull 60
Når en stjerne dør 62
Del 3. Reisen til verdensrommet 65
Apollo 11 66
Hvordan virket Apollo 11? 69
Ting vi har lagt igjen på månen 71
Hvor kom månen fra? 70
Månesyk 70
Verdensrommet er livsfarlig 74
Dyr og insekter i verdensrommet 78
Historien om Laika 80
Bjørnedyr i verdensrommet 82
Hvordan er livet som astronaut? 85
Hva er en UFO? 91
Planeten i en flaske 93
Helt alene, langt hjemmefra – Voyager 1 og Voyager 2 98
Avslutning 104
Kilder 106
Innhold
vitenGALskap
Velkommen til laboratoriet
Det er en stjerneklar natt, og jeg står midt oppi noe spennende. Nå nettopp laget jeg en episk glitterbombe. Jeg fylte den med glitter i alle regnbuens farger og ante fred og ingen fare.
Men så gikk noe galt! Glitterbomben eksploderte i trynet mitt. Så nå er det regnbue-glitter overalt, til og med i øyet mitt. Ikke alle
eksperimenter er en suksess. Ja ja, det er bare å gå i gang og rydde. Hvor er feiebrettet?
Jeg legger merke til nattehimmelen gjennom vinduet. Så mange stjerner! Jeg klarer ikke å telle dem, så kanskje jeg må lage en stjernetellemaskin? Det er nesten så jeg kan se mønstre i alle de hvite lysene. Er det … en dinosaurmåke? Eller kanskje en rakett med partyhatt?
Verdensrommet er fullt av gåter og mysterier. Jeg klarer ikke engang stå stille når jeg tenker på det! Hvor kom verdensrommet fra?
Hvordan ble jorda til? Finnes det romstasjoner? Hvorfor er det natt og dag, og kommer vi noensinne til å bo på en annen planet?
vitenGALskap
Nei, blås i å få ryddet her! Dette får bare være et glitter-laboratorium. For jeg har kommet på et nytt prosjekt. Dette blir mye mer spennende. Et eventyr – i vitenskapens navn!
Jeg skal ut i verdensrommet!
Men jeg har et lite problem. Verdensrommet er nemlig livsfarlig. Det er ingen luft å puste der. Og så er det fryktelig kaldt! Skal jeg ut på reise i verdensrommet, må jeg nesten ha litt hjelp. Skal vi se, jeg vet at jeg har noen løse deler her et eller annet sted …
Møt BipBoop, min fantastiske robot-hjelper! Han er utstyrt med alle de nyeste appene, og har banebrytende teknologi. Han kan lage oksygen, har dødsbra raketter, tilgang på all informasjon på hele internett, og er til og med en liten tidsmaskin. Hendig nok har han brødrister også! Nam, toast!
Selv om han er et høyteknologisk vidunder, har BipBoop en og annen liten skavank jeg ikke helt har tålmodighet til å rette opp. For eksempel funker tidsmaskinen superbra, men når vi reiser i tid, går batteriet hans raskt tomt. Da kan vi bare være i fortiden i noen minutter, før vi må hjem igjen for å lade. Men det får vi bare leve med.
Vi mennesker har kanskje alltid vært fascinert av stjernene. Men hva har vi sagt om dem? Når forstod vi hva de var, at jordkloden var rund, og at det finnes andre planeter? Den beste måten å finne ut av noe, er å gjøre et eksperiment, så jeg programmerer BipBoop til å dra tilbake til steinalderen. Men jeg vil ikke bare høre hva vi mennesker har sagt om stjernene. Jeg vil se dem selv! Innledning
Så vi må reise ut i det store verdensrommet, for jeg vil se sorte hull, og planetene rundt jorda, og oppdage enestående galakser. En av de største tingene vi mennesker har fått til, er å dra til månen.
Men hvordan gikk det egentlig for seg? Og så må jeg finne ut om vi mennesker noen gang kan bo i verdensrommet, eller reise til andre planeter.
Fyr opp tidsmaskinen, BipBoop! Nå skal vi ut på en enestående oppdagelsesreise. Det blir helt vanvittig!
Astronautens ordbok
Universet er fullt av ting som skinner og stråler. Men hva er egentlig en stjerne?
Og hva er tyngdekraften? Skal jeg reise til verdensrommet, må jeg vite hva ting er! Kan du hjelpe meg, BipBoop?
Himmellegeme:
Ting som surrer rundt i verdensrommet: Sola, planeter, stjerner, månen og andre objekter er alle himmellegemer.
Stjerne:
Noe strålende som består av vanvittig varm gass. Stjerner lager energi, og derfor er de både varme og lysende.
Sola:
Sola er stjernen! Det er helt riktig, sola er en stjerne. Det er nok den viktigste stjernen vi vet om, fordi sola er en av grunnene til at det finnes liv på planeten vår. Jorda og de andre planetene i solsystemet går i bane rundt denne blendende kula.
Solsystem:
Et system av planeter og himmellegemer som går rundt en sol! Vårt solsystem består av åtte planeter.
Melkeveien:
En enorm samling med lysende stjerner, som ser ut som en skive som buler ut på midten. Eller, sagt med andre ord: galaksen som vi bor i. Dette er vårt lille nabolag i universet.
Det er mellom 100 og 400 milliarder stjerner her, og sola er bare en av dem!
Galakse:
Et system med stjerner, støv og gass som holdes sammen av tyngdekraften. Det finnes ekstremt mange galakser i universet, og selv om vi ikke vet sikkert, tror vi det er flere enn 100 milliarder av dem.
Astronautens ordbok
Tyngdekraft:
Alle objekter som finnes, trekker i andre ting. Dette er tyngdekraften. Det er ikke helt likt, men du kan tenke på tyngdekraften som en støvsuger. Jo større noe er, jo sterkere tyngdekraft har det. Eller: jo mer kraftfull støvsuger er det. Du merker tyngdekraften akkurat nå, faktisk. Hadde det ikke vært for den, ville du bare svevd bort fra jorda og ut i verdensrommet som en heliumballong. Det er jordas tyngdekraft som holder deg fast. Tyngdekraften er også viktig i verdensrommet. Den kan gjøre at stjerner blir født, eller at planeter og stjerner går rundt hverandre. Jordas tyngdekraft trekker til seg månen, slik at den går rundt oss, og ikke bare flyter bort. Månen er mye mindre enn jorda, så da er det jordas tyngdekraft som vinner. Solas tyngdekraft gjør at jorda går rundt sola. Og sola er mye større enn jorda.
vitenGALskap
Måne:
En måne er noe med en viss størrelse som går i bane rundt en annen planet. En måne er også en en naturlig satellitt.
Satellitt:
Noe som går rundt en planet. En satellitt kan være naturlig (som en måne) eller menneskeskapt. Vi mennesker har sendt opp mange satellitter som går rundt jorda akkurat nå. Vi bruker dem til å ha oversikt over været på jorda eller kommunisere med hverandre.
Planet:
En planet må gjøre tre ting: Den må gå i bane rundt en stjerne, den må være rund, og den må være stor nok, sånn at den har rensket veien for andre objekter der den går i bane. Planeter lager ikke eget lys som en stjerne gjør, men de reflekterer lyset fra stjernene. Det er derfor vi kan se dem.
Asteroide:
Mindre himmellegemer, ofte av jern og stein, som beveger seg i bane rundt sola. Asteroider er mye mindre enn planeter, men større enn meteoroider.
Meteoroide:
Små himmellegemer som varierer i størrelse, fra støvfnugg til store steiner.
Komet:
Består av is, frossen gass, grus og stein, nesten som skitne snøballer. Kometer går i bane rundt sola. Når vi ser kometer på himmelen, har de ofte en skinnende hale.
Meteoritt:
Ofte biter fra asteroider eller andre objekter fra verdensrommet som overlever reisen til jorda.
De består ofte av stein, metaller eller blandinger av stein og metaller.
Romsonde:
En robot eller et romfartøy uten astronauter som sendes bort fra jorda.
