FLUKT
KRISTINA QUINTANO
11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet
Til alle de unge menneskene som er ute og går alene, og til alle hjelperne deres.
Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten og har ansvaret for at jorda når fram til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet og si hva du mener.
Kolbein Falkeid – fra diktsamlingen Redningsforsøk
INNHOLD
Verdens største massegrav
Jeg sitter med en tom notatblokk i fanget, og i fugleperspektiv ser jeg på at mennesker drukner. Jeg har ingen ord som kan beskrive det jeg ser. Likevel vet jeg at jeg må forsøke. Alt jeg ser nå, må jeg skrive ned.
Militærhelikopteret som letter fra den lille øya Malta, veier 8 600 kilo. Det kan fly i fire timer i inntil 290 kilometer i timen. Det er av typen AW149 og er tre meter bredt, fem meter høyt og atten meter langt. Vi flyr over Middelhavet.
Jeg har sett denne lille øya fra luften mange ganger.
Men det er annerledes å sitte i et helikopter enn i et fly. Gjennom det store vinduet føles alt der nede mye nærmere. Jeg får lyst til å stikke ut hånden og strekke meg mot fiskerlandsbyen under oss.
Ute på havet ser jeg fargerike fiskebåter i gult, grønt og blått. Foran på alle båtene er det skåret ut to øyne.
De kalles Osiris’ øye, og ifølge gamle legender skal de beskytte fiskere ute på havet. De menneskene vi er på vei ut til, har ikke noen beskyttende øyne på båten sin.
Middelhavet er stort. På kartet ser det ikke så enormt ut, men det er 2,5 millioner kvadratkilometer.
Det føles endeløst. Etter noen minutter i helikopter ser jeg bare hav i alle retninger.
Foran meg sitter fire italienske soldater. To piloter, en mekaniker og en vinsjer. Vinsjerens jobb er å fire seg
ned fra helikopteret og løfte mennesker i havsnød opp av vannet. Han har den vanskeligste jobben i dag.
Alle fire er konsentrert og alvorlige i blikket.
Vi er oppe i maks fart. Hvert sekund teller.
Pilotene snakker lavt med hverandre. En stor båt med hundrevis av mennesker om bord er i ferd med å synke. Ingen av dem har på seg redningsvest. Vi er den redningstjenesten som er nærmest båten.
En stålkurv står festet på høyre side av døren inni helikopteret. Det er plass til fire mennesker av gangen i kurven. Inni helikopteret er det plass til atten.
Vi kan redde tretten mennesker.
Journalister som meg får nesten aldri være med på redningsoppdrag. De kaster ikke bort en plass på det.
Likevel sitter jeg her. Noen må dokumentere det som skjer ute på havet, og fortelle det videre til resten av verden.
Jeg sjekker klokken hele tiden.
Plutselig peker den ene piloten mot noe i det fjerne. Vi nærmer oss. Sakker farten.
Det føles som om vi står helt stille i luften. Gjennom kikkerten ser vi det vi har fryktet. Hundrevis av mennesker kjemper for livet i de iskalde bølgene. Hver dag i flere måneder har de italienske soldatene trent på slike situasjoner. Jobben deres er å redde liv.
Nå gjelder det å handle raskt.
Kapteinen vet nøyaktig hvor langt ned mot havet han kan presse helikopteret før det er for farlig.
Vinsjeren vet akkurat hvor liten tid han har på å fire seg ned i stålkurven over bølgene for å redde menneskene før de drukner. Han vet han ikke kan klare å redde alle.
Jeg kan ikke tenke meg noe i hele verden som er skumlere enn å befinne seg i denne nesten 9 000 kilos jernfuglen akkurat nå. Bortsett fra å ligge i det iskalde havet under den.
Trykket fra rotoren skyver vannet til side. Vi lager enda mer bølger og et stort svart hull i vannet. Hullet trekker menneskene under oss dypere ned i havet.
Skaper vi ikke egentlig bare mer kaos nå?
Men vi har ikke noe valg. Redningsbåtene er flere timer unna.
Den gigantiske blå fiskebåten ligger på siden. Tiden er i ferd med å renne ut.
Utenfor vinduet ser jeg mennesker som i full panikk strekker armene mot oss før de forsvinner under bølgene igjen.
En mamma med to barn på ryggen kjemper i det kalde vannet. Jeg holder fingrene mot vinduet på innsiden av helikopteret. Det er ingenting jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Ansiktet med de hvite, livredde øynene dupper opp og ned i bølgene. Så blir hun helt borte. Det er som å se scener fra en skrekkfilm.
Jeg har selv vært med på mange redningsaksjoner. Jeg vet hvordan redde, våte, tunge mennesker ser ut. Dette er likevel annerledes enn alt annet jeg har sett.
I helikopteret føles alt så meningsløst.
Fra en båt eller en strand kan du gjøre noe. Du kan hjelpe, dra noen opp av vannet, starte livredning.
Fra luften kan jeg bare dokumentere.
Jeg sitter med en tom notatblokk i fanget, og i fugleperspektiv ser jeg på at mennesker drukner. Jeg har ingen ord som kan beskrive det jeg ser. Likevel vet jeg at jeg må forsøke. Alt jeg ser nå, må jeg skrive ned.
På det dypeste er Middelhavet 5 267 meter. Så mange mennesker har druknet i Middelhavet de siste 25 årene at det nå omtales som verdens største massegrav.
Etter tre timer på havet er vi på vei tilbake til trygghet med atten mennesker mannskapet har klart å redde. Helikopteret er helt fullt. Mannskapet har tatt med fem mennesker mer enn det egentlig er plass til, men vi har forlatt flere hundre mennesker i de kalde bølgene.
Jeg kan se kysten av Malta.
Idet vi flyr over stranden, begynner jeg å skjelve. Under oss ligger turister på fargerike badehåndklær. Barn på vannskuter jubler i bølgene. Det er ikke til å fatte at mennesker på flukt drukner i Middelhavet hver dag. Flyktningkrisen er så nær og likevel så fjern for de fleste.
Redningsbåten ankom stedet en time etter oss. De fant ingen overlevende.
Ingenting er stillere enn området rundt en båt som nettopp har gått ned.
Som om havet gjør narr av oss, se hva jeg har slukt.
De aller færreste som drukner, blir noen gang funnet.
120 mILliONer meNNesKer på flukt
Hver eneste dag må mennesker forlate landet sitt og familien sin for å komme seg i sikkerhet. Annethvert år kommer den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, ut med en rapport om flyktningsituasjonen i verden.
I rapporten fra 2024 står det at for første gang i historien er nesten 120 millioner mennesker på flukt. Ifølge
FN kom over halvparten av verdens flyktninger i 2022 fra bare tre land: Syria, Ukraina og Afghanistan. I denne boka er det historier om ungdommer fra alle de tre landene.
Ofte finnes det ingen trygge veier ut av et land i krig eller konflikt. Derfor er fluktruten både lang og farlig. På
FNs nettsider står det at 47 millioner av verdens flyktninger er barn, og ifølge Flyktninghjelpen drives et nytt barn på flukt hvert femte sekund.
Mange av dem er på flukt alene, enten fra krig eller fra nød og fattigdom. Dette er fortellingene til elleve av de unge menneskene jeg har møtt i løpet av de nesten tjuefem årene jeg har dokumentert fluktruter rundt i verden.
Når jeg skal skrive om andre menneskers liv, er det viktig å fortelle historiene videre slik de har fortalt meg dem. Det er ikke alltid lett å finne de riktige ordene når jeg skal beskrive hvem ungdommene på flukt er, eller hva de har opplevd på veien. For mange er det veldig vanskelig å snakke om det vonde de har vært gjennom. Å beskrive flukten kan ta lang tid og er ofte en krevende prosess. Historiene i boka har jeg skrevet i jeg-form for å komme tettest mulig på ungdommene og deres stemme. I etterordet kan du lese litt mer om hvordan jeg har jobbet for å få frem ungdommenes egne fortellinger. I boka omtales ungdommene ofte som flyktninger, men først og fremst er de mennesker.
Det er også min oppgave som voksen å sørge for at de unge flyktningene ikke blir utsatt for enda mer fare fordi de har fortalt om flukten sin. Selv om menneskers navn er en stor del av deres identitet, har vi sammen valgt å endre navnet til nesten alle som er med i boka. For at navnet likevel skal føles riktig, har de fleste ungdommene selv bestemt hvilket navn de vil at jeg skal bruke.
Alle flukthistorier er ulike. Disse ungdommene har likevel én ting til felles: De vil at du skal vite hva som skjer med mennesker på flukt.
Quintano, august 2024
Kristina
ARIF – FRA SYRIA TIL
MIDDELHAVET
Pappa kom til slutt hjem med pass til oss, men vi fikk aldri brukt dem. Da vi endelig hadde fått de nye passene, fikk ikke syrere lenger lov til å fly inn i Europa. Etter hvert fant vi ut at alle veier ut av Syria var stengt.
1 Sitt Zaynab i Syria
2 Darayya
3 Damaskus
4 Homs
5 Idlib 6 Osmaniye
Adana 8 Mersin
Izmir 10 Middelhavet