KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Fugler vi fôrer
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
1
2
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Fugler vi fôrer «Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat i vinterhalvåret. Flere og flere nord menn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby.» Fra en pressemelding utsendt av Norsk Ornitologisk Forening i januar 2019 i forbindelse med den årlige internasjonale hagefugltellingen som alle kan delta i.
Fugler vi fôrer
3
10
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Fuglefôring – en glede i hverdagen
D
et er ikke til å undres over at de fleste av oss liker fugler. De er ikke bare pene å se på – mange av dem er også en fryd for øret. Enda en positiv egenskap er dessuten at de skaper liv og røre omkring seg, til stor glede for oss mennesker. Som følge av vår positive holdning til fuglene går mange av oss aktivt inn for å legge forholdene til rette for dem med både bolig og mat. Ved utal lige hus og hytter henger det fuglekasser som synlige tegn på at vi ønsker å ha fugler omkring oss. Om vinteren vitner fôringsplasser og fuglebrett utenfor kjøkkenvinduer, på verandaer og i hager om det samme. Også da kommer for øvrig fuglekassene til nytte ved å bli brukt som overnattings plass og beskyttelse mot nedbør, sur vind og vinterkulde. Men å like fugler og hjelpe dem med rugekasser og mat er ikke det samme som å kjenne dem. Mange mennesker gleder seg over fuglenes nærvær uten å vite så mye om dem og får dermed ikke så mye ut av kon takten med dem som de kunne ha fått. Å kunne skille de enkelte artene fra hverandre og kjenne dem ved navn er bare en del av dette; like viktig er det å ha noen grunnleggende kunnskaper om de krav og behov som må dekkes dersom fuglene skal trives og komme på besøk om og om igjen. Ornitologer får ofte henvendelser fra folk som klager over at små fuglene uteblir fra fôringsplassen eller fuglebrettet. Bekymret spør de om årsaken. Er fuglene i ferd med å bli borte? At mange fuglearter er mindre tallrike enn før, er det da heller ingen tvil om. Årsakene er ifølge Norsk Ornitologisk Forening sammensatte, men noen
Fuglefôring – en glede i hverdagen
11
av de viktigste er forstyrrelser og at stadig større deler av fuglenes leveområder blir tatt i bruk til andre formål. «På 30 år har hele 421 millioner fugler forsvunnet fra Europa,» skrev foreningen i en pressemelding høs ten 2016 og pekte på som spesielt foruroligende at «90 prosent av tilbakegangen er (registrert) hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt». Ifølge foreningen er kjente og kjære arter som stær, gråspurv, sanglerke, kjøttmeis og gulspurv blant artene som er berørt av en til dels betydelig nedgang. Bildet er imidlertid ikke entydig, og mye tyder på at den negative utviklingen har rammet mange av trekk fuglene i større grad enn arter som holder til hos oss året rundt. Ja, noen av de såkalte standfuglene våre har faktisk økt i så vel antall som utbredelse i løpet av det samme tidsrommet. Eksempler på dette er arter som spettmeis, pilfink og grønnfink. Som årsaker pekes det på både klimaendringer og økt vinterfôring. Årsaken til at mange som fôrer opplever at fuglene ikke kommer til matfatet i ønsket grad, kan derfor i mange tilfeller være en annen enn at «kundegrunnlaget» svikter. Det kan for eksempel være at maten som legges ut, ikke faller i smak eller er av feil type (alle fugler spiser ikke det samme). Fuglebrettet kan også være galt plassert eller ha en utforming som fuglene ikke liker, og – ikke minst – omgivelsene kan være slik at fuglene føler seg utrygge og derfor ikke finner seg til rette. Hvor mange fugler du kan håpe på å få besøk av, er således avhengig av hvor og hvordan fôringen foregår. Er det på en veranda midt i byen, vil antallet arter og Grønnsisik og blåmeis er to av småfuglartene som snart dukker opp hvis man begynner å legge ut mat til dem.
12
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Fuglefôring – en glede i hverdagen
13
individer så godt som alltid være lavt og mindre enn i et villastrøk med trær og busker. Og bor du landlig til med kulturlandskap og skog i nær heten, vil matgjestenes antall normalt være enda større. Som vi senere skal komme nærmere inn på, er vegetasjon en meget viktig betingelse for fuglene og dermed også for fuglefôrerens suksess.
En utmerket årstid For den som vil bli bedre kjent med fuglelivet, er vinteren en fin årstid å begynne. Med trekkfuglene ute av landet er antallet arter å holde rede på langt mindre enn i sommerhalvåret. Ved å bli kjent med «vinterfuglene» har du skaffet deg et godt utgangspunkt for å gå videre til nye arter når våren kommer og trekkfuglene begynner å vende tilbake. Fordi vinteren er en hard tid med kulde, snø, korte dager og knapphet på mat, vil mange fugler trekke inn mot bebyggelsen og la seg friste av maten som legges ut til dem. Ved å fôre kan vi derfor få mange av vinter fuglene på kloss hold for å studere dem gjennom vinduet og i løpet av kort tid bli dus med en rekke arter. Og selv om det saktens koster noen kroner å drive med fuglefôring gjennom en lang vinter, er det ingen tvil om at vi får mye igjen for det vi i dobbelt forstand legger ut.
Underholdning Livet på en fôringsplass er både interessant og fornøyelig. Her er det selskap og underholdning i massevis. Hele tiden skjer det noe. Fugler kommer, forsyner seg og flyr igjen, mens andre kan sitte pal og spise i lang tid. Noen, som enkelte spettmeiser, grønnfinker og dompaper, kan få det for seg at de eier hele fugle brettet og ha det like travelt med å jage andre som selv å få i seg mat. Den slags krangling kan imidlertid i stor grad avhjelpes med å fôre også på bakken (mange arter vil ha maten servert der) og ved å ha flere brett og automater. Arter som gråspurv, gulspurv, grønnsisik og gråsisik er på sin side ytterst sosiale og kan oppholde seg på fuglebrettet eller fôringsplassen i tette flokker. Noen i en slik flokk er imidlertid alltid mer skvetne enn andre
14
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Spettmeisen er en livlig gjest.
og kan plutselig ta flukten tilsynelatende uten grunn. Kanskje skjer det fordi en av fuglene tror at det er fare på ferde, eller som følge av en feide med kameraten ved siden av. Fordi brå flukt straks oppfattes som et faresig nal, kan hele flokken lette med et brus av rappe vinger og forsvinne. Andre ganger er flukten mer reell og skyldes besøk av store fugler som skjære og kråke, en nærgående katt eller enda verre – sett fra fuglenes synspunkt – at en spurvehauk, hønsehauk eller spurveugle feier inn over fôringsplassen. Uansett årsak er fuglene snart tilbake igjen for å fortsette måltidet. For tiden er knapp når målet hver dag er å få fylt «drivstofftanken» til randen før den lange og kanskje også meget kalde vinternatten kommer. Jobb nr. én er kort sagt å finne mat nok i døgnets lyse del til å holde den livgivende energiproduksjonen i gang gjennom de mange mørke timene.
Fuglefôring – en glede i hverdagen
15
Katter Katter er koselige dyr som mange holder som kjæledyr. De er imidlertid blant fuglenes verste fiender og kan være en pest og en plage ved enhver fôringsplass. Beregninger viser at mer enn syv millioner fugler drepes hvert år av katter i Norge, og mange av dem blir tatt ved fôringsplasser. Det gjelder med andre ord å være på vakt og holde kattene unna. Dette kan gjøres på flere måter, men bruk av vannslangen pleier å være virk ningsfullt. Dersom vannet er avstengt om vinteren, kan en bøtte også gjøre nytten. En dusj skremmer katten uten å skade den og sørger van ligvis etter et par «behandlinger» for at katten(e) holder seg unna fôrings plassen. En effektiv måte å beskytte fuglene på fôringsplassen på er ellers å lage (eller å få laget) et bur av «minkburnetting» der åpningene (maskene) bare er 5 cm store (se foto side 65). Det gir småfuglene tilgang, men stan ser om ønskelig både k atter og store fugler som duer, kråker o g skjærer. For øvrig kan problemene knyttet til katter og fuglefôring i mange tilfeller reduseres betydelig ved å ta saken opp med naboer som holder katt, og be dem om å holde katten mest mulig innendørs så lenge det er dags lys og trafikken på fôringsplassen går sin gang.
16
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Korte dager Undersøkelser omkring fuglenes døgnrytme som i sin tid ble foretatt av den norske fugleforskeren Svein Haftorn (1925–2003), viser at småfugler som meiser, gråspurv og dompap ikke er aktive mer enn fem–seks timer i døgnet i den mørkeste delen av året. Selv med så kort aktivitetstid må fuglene som lever i de nordligste delene av landet, ut på matleting i mørket for å få samlet nok næring. Ja, også sørpå kan fuglene ved streng kulde ankomme fôringsplassene før det blir skikkelig lyst for påfyll av mat og livsnødvendig energi. Resten av døgnet, og midtvinters altså i opptil 18–19 timer, tilbringer fuglene på nattekvisten med hodet under vingen og tærer på fettlaget som de hvert døgn må bygge opp i løpet av den korte aktive perioden. Skal dette gå bra, må det med andre ord spises jevnt og trutt i løpet av de få timene fuglene er på vingene. Forbrenningen er stor, og selv med «full tank» kan småfugler ikke klare seg uten mat i mer enn om lag tyve timer når temperaturen synker til minus ti grader. Det er altså tale om en hårfin balanse mellom liv og død, særlig for de av fuglene som lever ute i skogen langt fra den tilgangen til næring som fuglebrett og fôringsplasser representerer. Hvis mildvær blir etterfulgt av streng kulde, slik at både trærne og bakken får et lite islag, kan dette være nok til at mange fugler ikke klarer seg. Det vil da ta lengre tid å få tak i maten, og dagen kan bli for kort til at de rekker å få spist den mengden som er nødvendig for å klare seg gjennom natten. I det hele tatt er det nok mang en liten «fjærball» som må gi tapt og stuper fra nattekvisten når kuldegradene virkelig herjer i skogen. Vi må imidlertid huske på at dette er noe naturen har «tatt høyde for». Det store antallet unger som produseres hvert år, er de enkelte artenes garanti for at mange nok over lever vinteren til at slekten kan bli ført videre når våren og sommeren endelig kommer.
Fuglefôring – en glede i hverdagen
17
Er fôring nødvendig? Ornitologer og fuglevenner har fra tid til annen diskutert om det er nødvendig å fôre fuglene. For er det ikke slik at de egentlig klarer seg selv, uten vår hjelp? Jo da, i stor grad gjør de nok det, og mange av dem lever jo også hele vinteren på steder hvor de aldri kom mer i kontakt med fuglebrett og fôringsplasser. I løpet av de ti tusen årene som er gått siden siste istid sluttet, har våre vinterfugler i det hele tatt tilpasset seg et liv her nord og utviklet metoder som gjør dem i stand til å overleve. At fôring bidrar til å gjøre livet lettere og sør ger for at flere overlever, kan det imidlertid ikke være tvil om. Et annet spørsmål som også har vært reist, er om fuglefôring i det hele tatt er ønskelig, eller om dette i rea liteten bidrar til å opprettholde kunstig høye bestander. Det er i dag imidlertid bred enighet om at fuglefôr ing er positivt. At dette skulle føre til «overbefolkning», er lite sannsynlig. Innenfor et bestemt areal er det aldri plass til mer enn et visst antall fuglepar. Tettheten reguleres av tilgangen på egnede reirplasser, mattilgang, vegetasjon, terrengformasjoner og andre forhold. Når våren kommer, vil fugler lavt på rangstigen bli fortrengt ut i marginale hekkeområder, hvor hekkesuksessen blir lav, hvis de da i det hele tatt hekker. I en tid som vår, da fuglelivet i bety delig grad er utsatt for negative påvirkninger av mange slag, er det nok snarere slik at fuglefôring – og opphen ging av rugekasser – er med på å opprettholde bestanden av mange arter.
Kjernebiteren ser sint ut og kan ikke forveksles med noen annen fugl.
18
KARL H. BROX OG ØIVIND LEREN
Fuglefôring – en glede i hverdagen
19