Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug
4 AUDIENS
Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug: Halve kongeriket 1: Arvingen, 2020
ANNE GUNN HALVORSEN OG RANDI FUGLEHAUG: Halve kongeriket 2: Drømmeprinsen, 2021 Halve kongeriket 1: Arvingen, 2020 Halve kongeriket 2: Drømmeprinsen, 2021 Halve kongeriket 3: På tronen, 2021
Sangteksten på side 54 er hentet fra: «Riv i hjertet» – Sondre Justad (2015, Petroleum Records) Sangteksten på side 194 og 195 er hentet fra: «Har du fyr» – Hekla Stålstrenga, skrevet Ola«Faded» Bremnes (2011, ta:lik) (2015, Mer Recordings) Sangteksten på side 91 er hentetavfra: – Alan Walker Dette Detteer er et et skjønnlitterært skjønnlitterært verk. verk.Alle Alle personer personer og og hendelser hendelser er er fiktive. fiktive. Tusen takk til Muna Jibril, Sabina og Eva Bjelland Müller Tusen takk til Emil og Majaliwa Eva Bjelland Müller forgode gode innspill innspillii arbeidet arbeidet med med denne denne boka. boka. for
© 2022 2021 H. H. Aschehoug Aschehoug & & Co. Co. (W. (W.Nygaard), Nygaard),Oslo Oslo © www.aschehoug.no www.aschehoug.no Omslag og design: Bransjen Omslag og design: Bransjen Satt med 11,4/16 Sabon hos Type-it AS, Trondheim Satt med 11,4/16 Minion Pro hos deTuria design/ Gisle Vagstein Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 70 g Holmen BookPrint, Cream 1,8 2021 TrykkPapir: og innbinding: Livonia Latvia Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 ISBN 978-82-03-36595-9 ISBN 978-82-03-37849-2
1.
Sterk start
Tjue til. Det hadde han i seg. Kalle lot seg senke kontrollert mot gulvet på nytt, men nå brant det heftig i både triceps, skuldre og bryst. Hvis en kvinne avviser deg, er det ikke hun som har et problem. Det er du, sa den mørke stemmen i ørene hans. Du har vist for mye svakhet. For lite initiativ. Det kvinner vil ha, er en tydelig og sterk mann. Shit! Dette var nesten skummelt. Det var jo akkurat sånn det hadde vært med Lena! Nettopp det hadde hun sagt i en av kranglene deres – at Kalle var blitt tiltaksløs og slapp. Hun hadde hatt helt rett. Han var blitt sløv. Det var det slutt på nå, tenkte Kalle idet han presset seg gjennom den trettende pushupen og kjente tyngden av sin egen kropp altfor godt. Nå skulle han ta seg sammen. Det var den andre episoden av Man, Get What You Want han hørte på rappen. Selv om det var første gang han trente til noe annet enn musikk, savnet han ikke lista si på Spotify i det hele tatt. I podkasten gikk en professor gjennom helt 5
basic psykologi, og det var faktisk sykt interessant. Det handlet om å være mann, og om hva som gjorde en mann attraktiv. Det føltes som om han snakket direkte til Kalle. Nitten! Han måtte ta i alt han kunne for å heve seg på den aller siste armhevingen. Like etter falt han sammen som et korthus på tregulvet. Armene kjentes som de skulle falle av. Han var helt ferdig. Kalle tok ut airpodsene og ble i stedet liggende og høre på pulsen som dunket i halsen. Etter en stund reiste han seg opp på albuene og kikket ut av vinduet på den irrgrønne plenen. Så plutselig for seg Lena som løp der ute, slik hun kunne ha gjort om de fremdeles hadde vært sammen, kanskje en dag foreldrene var borte og Margrethe heller ikke var her. Han hadde gledet seg sånn til i sommer, til alle dagene de skulle ha sammen, alle nettene, uten å måtte tenke på skole og plikter. Nå kom han kanskje ikke til å få se henne i det hele tatt. Faen, altså! Han dunket hånda hardt i gulvet. Det hjalp litt, men det var ikke nok til å avlede den rivende smerten som dukket opp i brystet hans. Det handlet ikke om treningsøkta. Det handlet om Lena. Det gjorde på ekte vondt i kroppen å ikke få lov til å lukte på henne, ikke få prate med henne hele tiden, ikke få ta på henne. Han hadde aldri hatt det sånn før. Det var tretten dager siden hun hadde sagt at hun bare ville være venner. Det kjentes som et føkkings år. 6
Kalles eneste håp, hvis ikke dette skulle bli den absolutt jævligste sommeren i hans liv, var at faren sa ja til forslaget hans. Han sjekket telefonen. Ingen nye meldinger, ingen snaps verken fra Lena eller Arnie. Han orket ikke denne stillheten og skyndte seg å sette på en ny episode av podkasten. Den eneste måten å skaffe seg noe på, er gjennom hardt arbeid, sa den trygge professoren igjen. Ikke sant, tenkte Kalle og gikk ned på gulvet igjen. Han klarte sikkert tjue pushups til. Han rakk bare fire før han hørte en veldig kjent jentestemme bryte gjennom podden: – Kronprins Karl Johan! Kalle tittet opp. Søstera hans stod med hendene i kors og kikket rundt seg. Hun stirret på de halvt nedtrukne persiennene, putene på gulvet og alle de tomme Monster-boksene som lå strødd mellom ladere og skitne treningsklær. Det var en grunn til at hun brukte hele navnet hans. – Dette er så stusslig, Kalle. Du kan ikke begrave deg helt i denne kjærlighetssorgen, du må komme deg ut litt! Han satte seg opp, irritert over at Margrethe avbrøt runden. – Jeg har ikke kjærlighetssorg, sa Kalle. – Jeg prøver bare å trene! – Ja, det lukter jeg, sa hun og rynket på nesa. – Men uansett, det er middag. Med pappa. Kanskje han endelig har bestemt seg?
2.
En sjanse til
Faren satt alene og leste på iPaden som stod oppstilt foran tallerkenen hans. Han myste mot skjermen med brillene på nesa. Kongen lignet plutselig på en gammel mann. – Det er bilde av Arnie i avisen, sa han. – Festivalsommerens yngste håp, står det. Er ikke det artig? Både Kalle og Margrethe lente seg fram for å få tak i iPaden. Søstera rakk fram først. Kalle dumpet ned på den myke spisebordstolen, vippet bakover og balanserte på to av stolbeina. Heldigvis skulle ikke Arnie spise med dem i dag. Kalle klarte bare ikke å bli vant til det. Køddetrynet Arnie, bestekompisen hans gjennom hele livet. De som alltid pleide å henge og melde hverandre hele døgnet. Arnie hadde alltid bare vært der. Helt til han plutselig var absolutt alle andre steder. I vår hadde en av tullesangene til Arnie blitt plukket opp og gått viralt, og nesten samtidig hadde han blitt kjæreste med Margrethe. Søstera hans! Da hadde Arnie tydeligvis alt han trengte her i verden. Iallfall var det ikke behov for Kalle lenger. Arnie hadde ikke besøkt han på ukevis, selv om han hadde vært hjemme hos dem hver eneste dag. 8
Føltes det som. Kalle overtok iPaden og studerte det frimerkestore bildet av DJ Arnie i ironiske, raske briller i neonfarger. – Fint bilde, sa han tørt. – Det er morsomt, da! sa Margrethe. – Funker for målgruppa. Kongen humret litt, før han kremtet alvorlig og søkte blikkene deres. – Angående denne reisen, sa faren. Kalle smalt begge stolbeina tilbake i gulvet. Han trengte ikke å se på Margrethe for å vite at hun tenkte det samme som han. Kom det nå? Hadde faren bestemt seg? På et blunk rettet Kalle seg opp og satte på seg sitt beste ansvarlig-ung-kronprins-uttrykk. – Det viktigste er at du, Kalle, kjenner din plass og din rolle, sa kongen og holdt blikket hans en stund, før han kikket raskt bort på Margrethe. Hun så spent ut, hun også. – Så ... det betyr at vi får dra? sa Kalle. Kongen kikket på dem begge, før han smilte og nikket. Det var som om korken spratt av en champagneflaske inni Kalle. Det bruste i hele kroppen. Men han kunne ikke boble over, ikke her, foran faren. Han måtte holde seg rolig, så ikke kongen skulle ombestemme seg. – Så fint, sa han. – Tusen takk, pappa. Og du tenker fremdeles at alle sammen kan bli med, ikke sant? Margrethe og 9
Arnie og Lena og alle? Kongen nikket kort. – Hvis du tror det er det som skal til for å få Ingrid hjem. For første gang på tretten dager hadde Kalle lyst til å danse. Faren deres, Hans Majestet Firkant, selveste Kong Streng, hadde gitt dem lov til å dra til Lofoten en hel uke sammen med vennegjengen. Med Lena! Nå fikk han en sjanse til! En ny mulighet til å ordne alt! – Får håpe Ingrid synes det er greit at vi kommer, sa Margrethe. – Ja, grunnen til at vi sier ja til denne turen, er at jeg, mamma og Ingrids foreldre tror det vil være formålstjenlig for å hjelpe henne, sa faren. – Vi gir dere stor tillit her, men også et stort ansvar. Dere må få kronprinsessen hjem. Margrethe fniste, og Kalle klarte ikke la være å si noe, selv ikke nå, når han egentlig kunne tåle alt mulig av faren sin. – Pappa, ikke kall Ingrid for kronprinsessen! Det var kanskje søtt da vi var små, men nå går vi på videregående. Det er dritkleint. Faren trakk liksom-unnskyldende på skuldrene. – Hva? Skal ikke kongen få lov å bestemme sin egen svigerdatter heller nå lenger, sa han og klukket litt for seg selv mens han blunket til Margrethe. Kalle ristet på hodet. Helt siden han og Ingrid hadde «giftet seg» som fireåringer, hadde det vært en running joke i familien at barndomsvenninna var Norges neste kronprinsesse. En running joke som begynte å bli sliten. Det begynte faren også å bli, tenkte Kalle mens han så på faren, som vag10
get gammelmannsaktig med kroppen. Kongen burde begynne å løpe eller komme seg ut på sjøen igjen. Det hadde kanskje hjulpet med litt friskt oksygen til de døende vitsene hans. – Det tar seg ikke så godt ut at en gammel mann vil bestemme hva unge jenter skal gjøre med livet sitt, sa Kalle og så på søstera. – Eller hva, Margrethe? – Nei da, sa hun lett. – Men Ingrid er jo faktisk skapt for å sose rundt sammen med deg. Du må bare bli moden nok i hodet ditt til å innse det. Det er det alle venter på. Margrethe slapp ut en slags blanding av snøft og latter, før en stillhet gled over det store spisebordet. Den eneste lyden kom fra den tikkende bestefarsklokka i hjørnet. Kalle orket ikke krangle mer med den ertelystne familien sin, men tanken på barndomsvenninna gjorde at champagnen inni han dovnet. Jo da. Han hadde følelser for Ingrid. Ekte følelser. Sterke følelser. Av bekymring.
3.
Prins Fuckboy
Kalle kom tilbake til rommet sitt med en helt ny energi i kroppen. Han samlet Monster-boksene i en plastpose, plukket opp puter fra gulvet og hentet til og med en klut, selv om noen fra renholdspersonalet antagelig kom til å kaste seg over rommet hans nå som det var mulig å vaske her. Da han var ferdig, lot han blikket gli fornøyd over rommet. Så slengte han seg ned på senga med telefonen. Han ble straks litt skuffet. Meldingen han hadde sendt til Lena rett etter middagen, et helt vennskapelig og ikke-pushy meme om turen til Lofoten, hadde bare fått en tommel opp. Fra Ingrid hadde han ikke fått svar i det hele tatt. Det var ikke så rart. Hun hadde vært sparsom med kommunikasjonen etter at hun stakk av i forrige uke. Ingrid hadde virkelig sjokkert alle da hun ikke hadde dukket opp på skoleavslutningen. Eller, sjokkert og sjokkert. De var vant til at Ingrid lot seg rive med i ny og ne. Hun var hippien i gjengen, og Kalle hadde ikke tall på hvor mange ganger hun hadde adoptert katter, gitt bort penger til tiggere eller Amnesty eller ... andre greier. Nesten hver uke hadde 12
hun en ny visjon om hva hun skulle bruke livet sitt til. Dette var likevel i en helt annen liga. I all hemmelighet hadde hun droppet eksamen og stukket av til en fyr hun hadde møtt på Instagram: surferen Falk Beyer. Nå befant de to seg, nyforelsket og tilsynelatende lykkelige, på en strand i Lofoten. Ingrids foreldre hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få datteren hjem. De hadde vært klare til å reise oppover, men da Ingrid hadde fått vite det, hadde hun svart rasende at dersom hun så dem der oppe, kom hun til å stikke til fjells, og de kom aldri til å klare å få tak i henne. Tvang var med andre ord ikke et alternativ. Det var da Kalle hadde kommet med ideen om at det kanskje var de, vennene hennes, som burde dra til Lofoten, for å overtale Ingrid til å komme tilbake på en litt smoothere måte. Han hadde fortalt at de hadde kontakt med henne på Snap og SMS – selv om Ingrid i realiteten bare hadde svart et par ganger – og Kalle hadde argumentert for at det ville være mye mindre dramatisk at de dro for å besøke henne i sommerferien enn at de bekymrede foreldrene dukket opp. Det banket på. Faren og søstera stod i døråpninga og så på han. – Jøss, har du ryddet? sa Margrethe og sniffet ut i lufta. – Og jeg synes det lukter … rent her? Kalle nikket kort. Nå var det slutt på tiltaksløsheten. Turen de skulle på, var en gyllen sjanse til endelig å få gjort noe. Få fiksa ting. De skulle sjekke at Ingrid hadde det bra, selvfølgelig, men han skulle også vinne Lena tilbake. I Lofoten skulle han vise henne at han fremdeles var den mor13
somme og ville Prins Fuckboy som hun en gang hadde blitt forelsket i. Han tittet bort på boka som lå på nattbordet, Hvordan få det du vil ha, skrevet av Peter Jordan, professoren bak podkasten han hørte på. Selv om han ikke hadde fått lest så mye ennå, virket det som stod der, veldig klokt. Første kapittel hadde handlet om hvor viktig det var å rydde i eget hus. Professoren mente det sikkert som en metafor – for hvem vil vel være sammen med noen som har et rotete hode eller en deigklump av en kropp? Det funka uansett. Kalle kikket på nytt tilfreds rundt seg på det ryddige rommet. – Jeg ville bare minne dere om noe jeg ikke fikk sagt under middagen, sa kongen. – At dere reiser som privatpersoner. Det betyr lav profil og ikke mer oppmerksomhet enn nødvendig: Ikke finn på noe dumt. – Nei da, sa Margrethe og nikket alvorlig. Søstera visste nok at hun fortsatt var på prøve etter Trysil-oppstyret. Kalle klarte ikke å la være å smile. Han hadde drømt om en sånn tur i årevis. Ikke den vanlige familieferien til sydhavsøyene eller til en av kongehyttene i fjellet, men en reise sammen med vennene, lenger av gårde enn en time utenfor byen. Være en helt vanlig ungdom. Være fri! – Karl Johan? sa faren. – Ja, pappa. Privat tur, lav profil, ikke dumme meg ut. Got it. En hel uke, tenkte Kalle. Han så for seg smilet til Lena, 14
øynene hennes og T-skjorta som gled over hodet. Det dirret i hele han. – Var det alt? Jeg skal ut og løpe, sa Kalle og reiste seg. – Selvfølgelig, sa kongen og gikk tilbake til stua. Margrethe ble stående igjen og se mistenksomt på Kalle. – Trene igjen? Hva er det du er så gira for, egentlig? Kalle reiste seg og slo ut med hendene. Han greide ikke å la være å slippe løs gliset. Snart skulle han få se Lena både dag og natt. Lena! Døgnet rundt! – Hva? Det er galt når jeg er lei meg, og galt når jeg er glad! Kan jeg ikke bare få holde meg i form? Margrethe ristet på hodet. – Jo da, jeg håper bare du virkelig … går videre. – Dersom du flytter deg nå, kan jeg kanskje faktisk komme meg videre, sa han og trippet. Hun flyttet seg og lot han småjogge forbi. – God tur da, bolla, sa Margrethe. Kalle grøsset. Kallenavnet søstera hadde hatt på han da de var små, pleide å irritere han intenst, men nå løftet han bare en hånd og småløp ned trappene. Han så for seg Lena i tettsittende ullgenser, og det lange håret piskende rundt røde kinn på toppen av et fjell. Dette kom til å bli en så sinnssykt bra tur!