ALEX HARIDI • CECILIA DAVIDSSON • FILIPPA WIDLUND
Etter en fortelling av Tove Jansson
julen kommer til
Mummidalen OVERSATT AV LINE ALMHJELL
Noen av innbyggerne i Mummidalen Mummitrollet er et vennlig
og nysgjerrig troll. Han legger gjerne ut på eventyr, spesielt hvis han kan dra sammen med vennene sine. Men hvis eventyrene blir for skumle, vil han hjem til Mummimamma.
Mummimamma er akkurat
passe myk og har vesken full av ullstrømper, magepulver og drops. Hun holder alltid hodet kaldt, og sørger for at stort og smått i Mummidalen har et sted å sove når de trenger det.
Mummipappa er et svært
bereist troll, i hvert fall ifølge ham selv. Innimellom savner han å dra ut på ville eventyr, slik han gjorde i sin ungdom. Da setter han seg på kammerset og skriver på memoarene sine, en tykk bok om alle strabasene han har vært gjennom.
Snorkfrøken elsker alt
som er vakkert, akkurat som hun selv. Hun er oppfinnsom og smart, men ønsker ofte at livet i Mummidalen kunne være litt mer storslagent og dramatisk.
D
et var vinter i Mummidalen. Havet lå taust og urørlig under isen, småkrypene lå og sov langt under bakken, og mummifamilien hadde gått i vinterdvale under teppene sine. De hadde sovet siden oktober, og planen var å sove helt til våren kom, slik de gjorde hvert eneste år.
Men det skjønte ikke Hemulen. Han sto oppe på taket og gravde i den dype snøen til ullvantene hans ble våte og ubehagelige å ha på. Han lette etter en luke. – Her driver jeg og strever og sliter bare for at det skal bli jul, og så ligger disse trollene bare og sover, mumlet han. Til slutt fant han endelig takluken. Men han kunne ikke huske om den åpnet seg innover eller utover. Han tråkket forsiktig på den. Plutselig gikk luken opp, og Hemulen falt rett ned i mørket.
– Dette er jo direkte uhemult! freste Hemulen da han landet i en haug med skrot som mummifamilien hadde lagt på loftet for vinteren. Nå var han skikkelig irritert. Han trampet videre ned trappen, rev opp døren til stua og ropte: – Det er snart jul, og her ligger dere og sover! Det går bare ikke an!
En kald vind blåste inn og forstyrret drømmene til Mummitrollet. Det kom et dypt sukk fra langt under teppet. Alt trollet ville var jo å sove videre og drømme om solvarme sommerettermiddager. Men det fikk han ikke, for nå dro Hemulen teppet av ham og ropte at han måtte våkne. – Er det vår allerede? mumlet Mummitrollet. – Har vi sovet ferdig? – Vår? sa Hemulen. – Julen står for døren. Skjønner du ikke det? Julen! Og jeg er ikke ferdig med noe som helst, og likevel er det meg de sender for å grave dere frem, midt oppi alt sammen. Alle løper rundt som gale og ingenting er klart. Jeg har fått nok av dere og denne sovingen deres! Så trampet han opp trappen igjen og forsvant ut gjennom takluken.
– Mamma, du må våkne, sa Mummitrollet. – Det er noe forferdelig som kommer! Det heter Julen. – Hva mener du? sa Mummimamma søvndrukkent og stakk snuten opp fra teppet. – Jeg vet ikke helt, sa Mummitrollet. – Men Hemulen sier at ingenting er ordnet og at alle løper rundt som gale. Det er best vi forbereder oss. Så vekket han Snorkfrøken og hvisket: – Ikke bli redd, men det er noe forferdelig på vei hit. – Ta det med ro, sa Mummipappa. – Dette må vi undersøke. De fulgte Hemulens våte fotspor opp til loftet og klatret ut på mummihustaket.
Hva var dette for noe? Hele Mummidalen var full av våt bomull. Den lå over fjellene og trærne og elven og hele huset. Og så var det kaldt. – Er det dette som er Julen? spurte Mummipappa forundret. Han fylte labben med bomull og kikket på den. – Jeg lurer på om dette har vokst opp fra bakken. Eller om det falt ned fra himmelen. Hvis alt kom på en gang, må det jo ha gjort vondt, sa han. – Men pappa, det er jo snø! Den kommer fra himmelen, men bare litt og litt, sa Mummitrollet.
Akkurat da kom en venn av familien kjørende forbi med et grantre, og hun fikk øye på trollene oppe på taket. – Jaså, har dere endelig våknet? Skynd dere å skaffe et tre før det blir mørkt! ropte hun. – Et tre? Hvorfor det? sa Mummipappa. Men hun hadde ikke tid til å stoppe og prate. – Hun sa at vi må skaffe oss et tre før det blir mørkt, hvisket Snorkfrøken. – Det må bety at det farlige kommer i kveld … – Vi må tydeligvis ha et slikt tre for å være trygge, sa Mummipappa. – Da får vi vel skaffe et, da! – Ta på dere skjerf og vanter når dere går ut og henter det treet. Så prøver jeg å tenne opp i kakkelovnen imens, sa Mummimamma, som ikke vil at et eneste levende vesen skal fryse. Som for eksempel knøtt. Under verandaen satt det et stakkarslig et og skalv. Hun spurte straks om det ville komme inn og få en kopp varm te.
Så gikk de ut skogen for å hogge et tre. Men hvilket skulle de velge? Hva om Julen krevde en spesiell type gran? – Tror dere at det er meningen at vi skal gjemme oss i treet? spurte Mummitrollet. – Jeg vet ikke, sa Mummipappa. – Jeg skjønner ingenting av dette, jeg. – I så fall er det nok best at vi tar et stort et, slik at alle får plass, sa Snorkfrøken. – Vi tar dette, sa Mummipappa og satte øksen i nærmeste grantre, som ikke var spesielt stort. Han orket ikke å lete lenger. Snøen var dyp og han var kald på labbene. – Vi får klemme oss sammen hvis det blir nødvendig, sa Mummipappa og hogde ned treet.