kofter Kristin Holte
Gamle mønstre – ny design! Denne boken er en hyllest til koftene og den rike mønstertradisjonen vi har i Norge og Norden.
Du får nyttige tips og råd om forberedelser, teknikker og montering. Boken inneholder også forslag til hvordan du kan designe din egen kofte, inkludert hvordan du kan ta utgangspunkt i et ornament og forenkle eller videreutvikle det til du har et nytt mønster.
Kristin Holte (1963) er utdannet yrkesfaglærer i Design og håndverk. Hun har også svennebrev i strikkehåndverkerfaget. Kristin har i flere år drevet eget firma innen strikkedesign, og har formgitt og levert modeller til garnprodusenter, magasiner og ukeblad. Hun holder også kurs og foredrag, og er spesielt opptatt av å bevare, verne og videreutvikle det håndstrikkede tradisjonsmaterialet. Hun har tidligere utgitt boken Votter og Vanter (2010), sammen med Cathrine Glette.
www.vigmostadbjorke.no ISBN 978-82-419-0123-1
KOFTER
Vi håper denne boken kan inspirere deg til å lage nye vakre kofter slik at vi tar vare på mønstertradisjonene våre og får koftene tilbake som hverdagsplagg!
Kristin Holte
Kristin Holte har designet 17 vakre og fargesterke kofter som presenteres med oppskrifter, flotte bilder og lettfattelige mønsterdiagrammer. Koftene er inspirert av gamle kofteoppskrifter, mønstersamlinger, folkedrakter og vevde tekstiler. Det står litt om inspirasjon, mønstre og symboler til hver kofte.
Elg i kø Kort kofte med lang og smal vrangbord, rund halsåpning og rosa elg som går i kø. Koften er figurnær og strikket i lett finull fra Rauma. Den passer like godt til skjørt som til jeans.
inspirasjon
historikk
Jeg ville gjerne ha med en kofte med elgmotiv, og min første tanke var at elgen skulle være rosa. Isteden for å la den vandre over brystet som har vært vanlig på skigensere og kofter, lot jeg den heller gå i kø på hele koften.
Elgen er vanlig i norsk strikketradisjon, både på kofter og andre plagg. I selbutradisjonen finner vi elgmotivet blant annet på votter, og motivet er ett av mange i Annichen Sibberns mønsterbok fra 1929, hvor det er samlet gamle norske strikkemønstre. På den andre siden av grensen over til Sverige, i Dalarne, har også elgmotivet forekommet på votter.
mønster For meg er dette mønsteret en elg fordi den er litt tykkere enn de andre hjortedyrmønstrene jeg har, men geviret gjør nok at det likner mer på et reinsdyr. Mønsteret og borden fant jeg i Norsk Ukeblads koftebok fra 1952. Borden er en av mange på en koftemodell, mens elgmønsteret er et av motivene på en skigenser. For de som sverger til en mer naturtro elg, har jeg tegnet ut et mønster med elgmotiv og riktig gevir (se mønster s. 92).
12 | KOFTER
symboler Helleristninger og fangstgroper viser at det er blitt drevet elgjakt i Skandinavia siden steinalderen. En teori om innrissingene er at noen av dem er laget av sjamaner som symboler i jaktmagi, mens andre har vært laget av jegerne selv, som en forevigelse av fangsten. For urbefolkningen i Amerika var elgen et symbol for glede over prestasjoner og for selvrespekt.
KOFTER | 13
Kjærlighetskofte Strikk en eller flere; hvem vil ikke ha en kofte med så mange lykkebringende symboler? Koften er romslig oventil og med smal vrangbord i vakre jordfarger og naturhvit bunn.
inspirasjon Det var den nydelige hjerteborden som ga meg ideen til en kjærlighetskofte, og hva er vel mer naturlig enn å legge til mønsterborder med par og symboler for vern og kjærlighet når en skal lage en kjærlighetskofte?
mønster Både mann- og konebord og valknuter finnes i flere av de gamle mønsterbøkene. Mann- og koneborder som danserekker vises i flere varianter i boken Norske strikkemønstre. Hjerteborder har jeg ikke sett så mange av, men denne flotte borden fant jeg på en skigenser i Norsk Ukeblads koftebok fra 1952.
historikk Symbolspråket i folkekunsten er universelt og har hatt til hensikt å kommunisere et innhold ut over det å være dekorativt. Det var vanlig å strikke inn
24 | KOFTER
symboler for lykke og vern på for eksempel et par votter til et brudepar. I dag bruker vi nok mest disse mønstrene fordi vi synes de er dekorative, men det er en flott tradisjon som denne koften kanskje kan være med på å videreføre.
symboler Hjertet er for oss i dag et symbol på kjærlighet, forelskelse, glede og positive følelser; vi sier «å snakke fra hjertet», med henvisning til ærlighet og ren samvittighet. Men det kan også vise til sorg i form av et brustent eller såret hjerte. I faraoenes tid mente egypterne at hjertet var sete for fornuft, vilje og følelser, og hos aztekerne var hjertet sete for liv og sjel. Knutene er et symbol på å knytte fast, holde sammen, binde og løsne. Valknuten er både et vern- og lykkesymbol; den ble brukt både som kjærlighetsmagi og som vern mot trolldom. I dag kjenner de fleste igjen valknuten fra skilt for vern av kulturminner.
KOFTER | 25
Festkofte Hvem har sagt at du ikke kan ha på deg kofte til fest? Med friske farger og innslag av gull- og bronsegarn er du klar enten du skal til stor eller liten tilstelning.
inspirasjon
historikk
Sommeren 2011 var jeg med som kursholder på et strikkesymposium på Færøyene, og på programmet stod heldigvis også et besøk på museet i Torshavn. Der er det utstilt mange strikkearbeider med disse små mønstrene som er så karakteristisk for mønstre fra Færøyene, og for meg som elsker å strikke med mange farger, er disse perfekte å bruke.
«Fårenes ull er Færøyenes gull» heter et gammelt ordtak. Fær betyr får på oldnordisk og derav øyenes navn. De eldste skriftlige kilder om strikking på øyene stammer fra slutten av 1500-tallet. Det var stor eksport av strømper og senere strikkede trøyer. Kvinnenes festdrakt på Færøyene har en kortermet trøye strikket i tynt garn og til herredrakten er det strikket jakke.
mønster Jeg har brukt tre mønstre fra Hans Debes mønstersamling, første gang utgitt i 1932 på oppdrag fra dronning Alexandrine av Danmark. Rapport 1 og 3 er fra mønstre til kvinnetrøyer og rapport 2 er en gammel mønsterbord fra en fiskerundertrøye.
48 | KOFTER
KOFTER | 49
Oktagonkofte Lang, innsvinget kofte med rund hals og 8-takkete stjerner i oktagoner over det hele. Denne koften er også strikket i spælsaugarn og holder deg garantert god og varm på sene høstkvelder.
inspirasjon
historikk
På de mange vakre bringeklutene til folkedrakter og bunader er det ofte perlebroderier med motiv av 8-takkete stjerner i et nett. På Osterøy museum i Hordaland har de lagt ut bilder på nettet av mange bringekluter, og en av disse inspirerte meg til å lage denne koften.
Dette mønsteret har vært mye brukt i tepper og fliser. Jeg har funnet mange varianter i bøker med illustrasjoner fra gamle nomadiske tepper og ornamenter fra blant annet persisk, tyrkisk og arabisk område. Vi finner også dette mønsteret mye brukt her hjemme til puter og klokkestrenger i klostersøm.
mønster Mønsteret er tegnet opp fra den 8-takkete stjernen og laget litt større enn de andre stjernene som er brukt i boken. Disse mønstrene, hvor stjernen ligger inne i oktagonet, er geometrisk bygget opp av kvadrater i nett og sirkler. De er så blitt tegnet ut og delt opp for å lage mønster. Denne måten å bygge opp ornamenter på er blant annet brukt i arabisk kunst. Oktagonet er to kvadrater som ligger skrått på hverandre slik at det dannes 8 hjørner.
52 | KOFTER
KOFTER | 53
Fuglekofte Med disse vakre mønsterbordene fra strikkeplagg på Island og votter fra Grønland er denne koften blitt til en av mine favoritter. Den er strikket i 3-trådsgarn fra Rauma og vil holde deg god og varm hele året.
inspirasjon
historikk
Fugler er et mye brukt motiv i strikking og det er mange fuglemotiver i de gamle mønsterbøkene. Jeg fant en bord brukt på Island, men omtrent det samme fuglemønsteret er også å finne i en mønstersamling fra Halmstad i Sverige, og fra Danmark vet vi at fuglemotivet var karakteristisk for strikketrøyer på Amager. Jeg ville egentlig ha en kofte med mye rødt, hvitt og blått i, men syntes at disse mønstrene kom best fram ved å tone ned det røde.
På Island var strikking en kjent teknikk på 1500-tallet, og både menn og kvinner strikket. Det er flere mønsterbøker for broderi på museet i Reykjavik som ble overført til strikkearbeid. Det ble drevet stor eksport av strikkevarer som strømper og vanter. På Grønland er strikketradisjonen ganske ung i forhold til på Island. Det kom sauer til øya med Eirik Raude i år 985 e.Kr., men 500 år senere forsvant både folk og dyr. Det ble senere innført sauer igjen fra Island og Færøyene, og kvinnene på Grønland lærte å strikke av sine lærere på den danske skolen på midten av 1800-tallet.
mønster Fuglemønsteret er fra en mønsterbok fra 1776 for broderi og vev som finnes på Nasjonalmuseet i Reykjavik. Borden med små kors er også fra Island og er hentet fra en gammel vott med korstingsbroderi på samme museum. De to små bordene er hentet fra strikkede genser på Grønland, men mønstrene er faktisk de samme som blir brodert på de tradisjonelle grønlandske kvinnestøvlene, som kalles kamikker.
70 | KOFTER
symboler Fugler har stort sett en positiv betydning som symbol og i mytologien. De står blant annet for fred, kjærlighet, sjelen, tanker, frihet og åndelig kommunikasjon. I den kristne tradisjon symboliserer en hvit due Den Hellige Ånd. Ulike fugleslag har også hatt spesielle egenskaper. For egypterne var ørnen en budbringer fra gudene, og for den amerikanske urbefolkningen var ørnen også et symbol på forbindelsen med Den Store Ånd.
KOFTER | 71