MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 3 av 631) NOT PRINT READY!
Jo Nesbø
Kongeriket Roman
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 5 av 631) NOT PRINT READY!
Prolog
Det var den dagen Dog døde. Jeg var seksten år, Carl femten. Noen dager før hadde pappa vist oss jaktkniven som jeg drepte ham med. Den hadde et bredt blad som blinka i sola og hadde riller på sidene. Han hadde forklart at rillene var der for å lede bort blodet når du parterte byttet. Carl hadde blitt bleik allerede der, og pappa spurte om han hadde tenkt å bli bilsjuk igjen. Jeg trur det var derfor Carl forbanna seg på at han skulle skyte noe, hva som helst, egentlig – og partere det – skjære det i føkkings småbiter, om det var det som skulle til. «Og så skal jeg steike det, og vi skal spise det,» sa han der vi stod utafor låven, jeg med huet ned i motoren på pappas Cadillac DeVille. «Han, mamma, du og jeg. Greit?» «Greit,» sa jeg mens jeg vrei på fordeleren for å finne tenningspunktet. «Og Dog skal også få,» sa han. «Det skal bli nok til alle.» «Selvfølgelig,» sa jeg. Pappa hadde gitt Dog navnet fordi han i farten ikke hadde kommet på noe anna, påstod han. Men jeg trur han elska det navnet. Det var som han sjøl. Sa ikke mer enn høyst nødvendig og var så amerikansk at det måtte 5
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 6 av 631) NOT PRINT READY!
være norsk. Og han elska dyret. Jeg mistenker ham for å ha satt mer pris på selskapet til den bikkja enn noe menneskes. Fjellgården vår har kanskje ikke mye, men den har utsikt og utmark, nok til at pappa kalte den sitt kongerike. Og fra min faste posisjon bøyd over Cadillacen kunne jeg dag etter dag se Carl traske i vei med pappas bikkje, pappas hagle og pappas kniv. Kunne se dem bli prikker inne på snaufjellet. Men jeg hørte aldri noe skudd. Og da de kom tilbake til gården, sa Carl alltid at han ikke hadde sett fugl, og jeg holdt kjeft sjøl om jeg hadde sett det ene rypetrekket etter det andre lette fra fjellsida og vise omtrent hvor Carl og Dog befant seg. Så kom dagen da det endelig smalt. Jeg skvatt så jeg dunka huet i undersida på motorpanseret. Tørka olje av fingra og så mot den lyngkledte fjellsida mens lyden rulla videre ut, som torden, over bygda der nede ved Budalsvannet. Ti minutter etter kom Carl løpende mot gården, sakka farten da han var så nær at han visste at han kunne bli sett av pappa eller mamma i våningshuset. Dog var ikke med ham. Ikke hadde han hagla heller. Jeg skjønte vel alt da halvt hva som hadde skjedd, og gikk ham i møte. Da han så meg, snudde han og begynte å gå sakte mot dit han hadde kommet fra. Da jeg tok ham igjen, så jeg at kinnene hans var våte av tårer. «Jeg prøvde,» hiksta han. «De fløy opp foran oss, de var så mange og jeg sikta på dem, men så greide jeg det bare ikke. Og så ville jeg at dere skulle høre at jeg i alle fall hadde prøvd, så jeg senka børsa og trakk av. Og da fuglene var borte og jeg så ned igjen, lå Dog der.» «Død?» spurte jeg. «Nei,» sa Carl, og nå tok gråten ham for alvor. «Men 6
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 7 av 631) NOT PRINT READY!
han … han dør. Han blør fra munnen og begge øynene er i stykker. Han bare ligger der på bakken og klynker og rister.» «Løp,» sa jeg. Vi løp, og etter noen minutter så jeg noe bevege seg i lyngen. Det var en hale. Halen til Dog, han lukta at vi kom. Vi stilte oss over ham. Hundeøynene så ut som to istykkerrevne eggeplommer. «Han er ferdig,» sa jeg. Ikke fordi jeg er en fullbefaren veterinær, slik alle cowboyer i alle westernfilmer synes å være, men fordi hvis Dog på mirakuløst vis klarte seg, var ikke et liv som blind jaktbikkje verdt å leve. «Du må skyte ham.» «Jeg?» utbrøyt Carl, som om han ikke kunne tro at jeg engang hadde foreslått at han, Carl, skulle ta livet av noe. Jeg så på ham. På lillebroren min. «Gi meg kniven,» sa jeg. Han rakte meg fars jaktkniv. Jeg la den ene hånda på huet til Dog, og han slikka meg på underarmen. Jeg greip ham i nakkeskinnet og skar i halsen med den andre hånda. Men jeg var for forsiktig, det skjedde ikke noe, Dog bare rykka til. Først på tredje forsøk kom jeg ordentlig gjennom, og da var det som når du har skåret hølet for lavt på juicekartongen, blodet liksom velta ut som om det bare hadde venta på å få slippe fri. «Sånn,» sa jeg og slapp kniven ned i lyngen. Så blodet i rillene og lurte på om jeg hadde fått noe av blodspruten i ansiktet, for jeg kjente noe varmt renne nedover kinnet. «Du gråter,» sa Carl. «Ikke si det til far.» 7
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 8 av 631) NOT PRINT READY!
«At du gråt?» «At du ikke greide å avlive … greide avlivinga. Vi sier at jeg bestemte at det måtte gjøres, men at du gjorde det. OK?» Carl nikka. «OK.» Jeg bar hundekadaveret over skuldra. Det var tyngre enn jeg hadde trodd og sklei fram og tilbake. Carl tilbød seg å bære, men jeg så lettelsen i blikket hans da jeg avslo. Jeg la Dog foran rampa til låven, gikk inn i huset og henta pappa. Ga ham den avtalte forklaringen på vei tilbake. Han sa ingenting, satte seg bare på huk ved sida av bikkja si, og nikka som om dette var noe han på en eller anna måte hadde forutsett, som om det var hans egen feil, liksom. Så reiste han seg, tok børsa fra Carl og liket av Dog under armen. «Kom,» sa han og gikk opp rampa til høyloftet. Han la Dog på et leie av høy, og denne gangen knela han, bøyde huet og mumla noe, det hørtes ut som et av de amerikanske salmeversene han kunne. Jeg så på faren min, en mann jeg hadde sett hele mitt korte liv, men aldri sånn. I oppløsning. Da han snudde seg mot oss, var han fremdeles bleik, men leppa hadde slutta å skjelve, og blikket hadde fått tilbake den bestemte roen. «Da var det oss,» sa han. Og det var det. Sjøl om pappa aldri hadde slått noen av oss, var det som om Carl krøyp sammen ved sida av meg. Pappa strøyk over løpet på børsa. «Hvem av dere var det som …» Han lette etter orda, strøyk og strøyk den børsa. «Som skjærte opp bikkja mi?» 8
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 9 av 631) NOT PRINT READY!
Carl blunka og blunka som en vettskremt. Åpna kjeften. «Det var Carl,» sa jeg. «Men det var jeg som sa at det måtte gjøres, og at han måtte gjøre det sjøl.» «Jaså?» Pappa lot blikket gli fra meg til Carl og tilbake. «Veit dere, hjertet mitt gråter. Det gråter, og jeg har bare én trøst. Og veit dere hva det er?» Vi stod tause, for det var ikke meningen at vi skulle svare når pappa spurte slik. «Det er at jeg har to sønner som i dag har vist seg som menn. Som har tatt ansvar og tatt beslutninger. Valgets kvaler, veit dere hva det er? Når det å velge er det som kveler deg, og ikke valget du faktisk tar. Når du veit at uansett hva du velger, skal du ligge våken om nettene og pine deg sjøl med spørsmålet om du gjorde det riktige. Dere kunne flykta fra denne avgjørelsen, men dere gikk i strid med det vonde valget. La Dog leve og lide, eller la Dog få dø og bli hans morder. Det krever mot å ikke vike unna når du plutselig blir stilt overfor slike valg.» Han strakte ut de store hendene sine. Én rett fram som la seg på min skulder, én litt høyere som la seg på Carls. Og stemmen hadde fått en vibrato predikant Armand verdig da han fortsatte: «Det er evnen til da å ikke velge minste motstands vei, men høyeste morals vei, som skiller mennesker fra dyr.» Han hadde tårer i øynene igjen. «Jeg står her som en knust mann, men jeg er så veldig stolt av dere, gutter.» Det var ikke bare det sterkeste, men sannsynligvis det lengste sammenhengende utsagnet jeg noensinne hørte faren min framføre. Carl begynte å grine, og jeg hadde faen meg en ganske stor klump i halsen sjøl. «Nå går vi og forteller det til mamma.»
9
MAL Gamma C Sabon, Sabon, 10.9/13.4 pkt, 90 mm, 33 linjer (Ordrenr: 50543) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 6. juli 2020 - 20:24 (side 10 av 631) NOT PRINT READY!
Vi grudde oss. Mamma som måtte gå en lang tur hver gang pappa skulle slakte en geit, og kom rødøyd tilbake. På vei mot huset holdt pappa meg litt tilbake, så vi fikk avstand til Carl. «Før hun får høre denne versjonen, er det best at du vasker henda dine grundigere,» sa han. Jeg så opp, klar for det som måtte følge, men i ansiktet hans så jeg bare mildhet og trøtt resignasjon. Og så strøyk han meg over bakhuet. Han hadde aldri gjort det før som jeg kunne huske. Og gjorde det aldri sia. «Du og jeg, vi er like, Roy. Vi er tøffere enn sånne som mamma og Carl. Så vi må passe på dem. Alltid. Skjønner du?» «Ja.» «Vi er familie. Vi har hverandre og ingen andre. Venner, kjærester, naboer, sambygdinger, staten. Alt det er en illusjon og ikke verdt en dritt den dagen det virkelig gjelder. Da er det oss mot dem, Roy. Oss mot absolutt alle andre. OK?» «OK.»