Astrid Lindgren
har juletrefest ©Tekst: Astrid Lindgren 1950/Saltkråkan AB Originalens tittel: Pippi har julgransplundring Oversatt av Jo Tenfjord © Originalforlag: Rabén & Sjögren, Stockholm Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2012 © N.W. Damm & Søn AS 1979 ISBN 978-82-02-39527-8 1. opplag 2012 En tidligere utgave av denne boken ble først utgitt i 1979 på norsk av N.W. Damm & Søn AS. ©Omslag og illustrasjoner: Ingrid Vang Nyman 1950/Saltkråkan AB Omslagets nye komposisjon har blitt utført av Björn Hedlund, som også har revidert, digitalt restaurert og fargelagt samtlige illustrasjoner i samarbeid med Gustaf Brundin. Sats: Ingeborg Ousland/CMYK design Trykk og innbinding: Scangraphic, 2012, Polen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Illustrert av Ingrid Vang Nyman Oversatt av Jo Tenfjord
Pippi inviterer alle barna til juletrefest En dag i juleferien hendte noe merkelig i den vesle byen. På døra til det vesle rådhuset, som lå ved torget, var det spikret opp en stor plakat, og på plakaten stod det skrevet:
Pippi hadde naturligvis ikke skrevet det selv. Hun ville aldri klart sånne vanskelige ord som «hjertelig» og «juletre». Tommy hadde hjulpet henne. Hele dagen stod det fullt av barn utenfor rådhuset og leste på plakaten, og når de hadde lest ferdig, satte de i et høyt gledeshyl og løp hjem til mor så fort de kunne få bena med seg. Så fortalte de om innbydelsen og bad om lov til å få gå dit.
Det var jo en god stund siden Tommy og Annika fikk høre at Pippi skulle ha juletrefest og høste juletreet, men de var like spente for det. De satt hjemme og ventet og ventet på at det skulle bli kveld. Ellers pleide de å være borte hos Pippi hele
9
Pippi inviterer alle barna til juletrefest En dag i juleferien hendte noe merkelig i den vesle byen. På døra til det vesle rådhuset, som lå ved torget, var det spikret opp en stor plakat, og på plakaten stod det skrevet:
Pippi hadde naturligvis ikke skrevet det selv. Hun ville aldri klart sånne vanskelige ord som «hjertelig» og «juletre». Tommy hadde hjulpet henne. Hele dagen stod det fullt av barn utenfor rådhuset og leste på plakaten, og når de hadde lest ferdig, satte de i et høyt gledeshyl og løp hjem til mor så fort de kunne få bena med seg. Så fortalte de om innbydelsen og bad om lov til å få gå dit.
Det var jo en god stund siden Tommy og Annika fikk høre at Pippi skulle ha juletrefest og høste juletreet, men de var like spente for det. De satt hjemme og ventet og ventet på at det skulle bli kveld. Ellers pleide de å være borte hos Pippi hele
9
Å, for et juletre!
dagen, men nå hadde Pippi sagt at hun ville være alene mens hun stelte i stand til juletrefesten. Det hadde snødd mye i juleferien, men på den kvelden juletrefesten skulle være, var det stjerneklart og stille og sånn litt passelig kaldt da alle barna kom i rad og rekke til Villa Utsikten. Tommy og Annika gikk først i barneflokken. Men da
Ja, da var det vel bare å gå hjem igjen. De gikk mot grinda, en uvanlig dyster flokk med barn som prøvde å la være å se så triste ut som de egentlig var.
Tommy åpnet hagegrinda til Villa Utsikten, bråstanset han
Da kom herr Nilsen hoppende, den vesle apen til Pippi.
og satte i et rop. Hva var dette for noe? Det lyste ikke fra vin-
Han hadde en tykk kjeledress på seg. Den hadde Pippi sydd
duene i Villa Utsikten, ikke det aller minste lys. Der lå huset
til ham så han ikke skulle fryse i vintersnøen.
mellom snøtunge trær og virket helt tomt. Det ble uro blant barna. «Kanskje det ikke er i kveld,» var det en liten gutt som sa.
Herr Nilsen spratt opp på skulderen til Tommy og rakte fram en papirlapp. «Dere skal se at Pippi har funnet på en overraskelse,» sa
«Kanskje det ikke skal være juletrefest før i morgen.»
Tommy glad og leste på lappen. Der stod det med store bok-
Å, for en skuffelse! Nå som de hadde gledet seg så forfer-
staver:
delig. Tommy spratt opp på verandaen og tok i døra. Den var låst! En liten jente ble så lei seg at hun tok til å gråte.
11
Å, for et juletre!
dagen, men nå hadde Pippi sagt at hun ville være alene mens hun stelte i stand til juletrefesten. Det hadde snødd mye i juleferien, men på den kvelden juletrefesten skulle være, var det stjerneklart og stille og sånn litt passelig kaldt da alle barna kom i rad og rekke til Villa Utsikten. Tommy og Annika gikk først i barneflokken. Men da
Ja, da var det vel bare å gå hjem igjen. De gikk mot grinda, en uvanlig dyster flokk med barn som prøvde å la være å se så triste ut som de egentlig var.
Tommy åpnet hagegrinda til Villa Utsikten, bråstanset han
Da kom herr Nilsen hoppende, den vesle apen til Pippi.
og satte i et rop. Hva var dette for noe? Det lyste ikke fra vin-
Han hadde en tykk kjeledress på seg. Den hadde Pippi sydd
duene i Villa Utsikten, ikke det aller minste lys. Der lå huset
til ham så han ikke skulle fryse i vintersnøen.
mellom snøtunge trær og virket helt tomt. Det ble uro blant barna. «Kanskje det ikke er i kveld,» var det en liten gutt som sa.
Herr Nilsen spratt opp på skulderen til Tommy og rakte fram en papirlapp. «Dere skal se at Pippi har funnet på en overraskelse,» sa
«Kanskje det ikke skal være juletrefest før i morgen.»
Tommy glad og leste på lappen. Der stod det med store bok-
Å, for en skuffelse! Nå som de hadde gledet seg så forfer-
staver:
delig. Tommy spratt opp på verandaen og tok i døra. Den var låst! En liten jente ble så lei seg at hun tok til å gråte.
11
Det var en underlig skrivemåte, men Tommy skjønte at det skulle bety: «Følg sporet og spis det opp!» Hva for et spor? Og hva betydde «spis det opp»? Ingen kan vel spise et spor?
spor, et spor som var laget av sukkertøy og som ble borte bak hjørnet på Villa Utsikten. Et minutt etter hadde barna spist opp sporet helt bort til hjørnet, og bak det – ja, bak hjørnet fikk de nesten sukker-
«Se,» ropte Tommy plutselig. «Der! Se på snøen!» Og så sannelig, på den hvite snøen ringlet det seg et rødt
12
tøyet i halsen, så forundret ble de. «For et juletre,» hvisket Annika.
13
Det var en underlig skrivemåte, men Tommy skjønte at det skulle bety: «Følg sporet og spis det opp!» Hva for et spor? Og hva betydde «spis det opp»? Ingen kan vel spise et spor?
spor, et spor som var laget av sukkertøy og som ble borte bak hjørnet på Villa Utsikten. Et minutt etter hadde barna spist opp sporet helt bort til hjørnet, og bak det – ja, bak hjørnet fikk de nesten sukker-
«Se,» ropte Tommy plutselig. «Der! Se på snøen!» Og så sannelig, på den hvite snøen ringlet det seg et rødt
12
tøyet i halsen, så forundret ble de. «For et juletre,» hvisket Annika.
13
«Å, for et juletre!» Og det måtte alle være enig i. Det vokste mange trær i hagen til Pippi, og rett bak huset stod en svær gran, en stor, mørkegrønn, vakker gran. Nå strålte den av lys, ikke små juletrelys, men store, kraftige lys som lyste opp i hele hagen.
Men det var ikke bare lys i granen. Der hang kjempestore pepperkakemenn og veldige kurver av glanspapir og sukkertøy som var pakket inn i silkepapir med nydelige frynser og fullt, fullt av flagg. Og det fineste av alt: Der hang en hel masse pakker! Først stod barna helt stille. Men så satte de i et høyt gledeshyl. «Å, så snill som Pippi er,» ropte de.
14
15
«Å, for et juletre!» Og det måtte alle være enig i. Det vokste mange trær i hagen til Pippi, og rett bak huset stod en svær gran, en stor, mørkegrønn, vakker gran. Nå strålte den av lys, ikke små juletrelys, men store, kraftige lys som lyste opp i hele hagen.
Men det var ikke bare lys i granen. Der hang kjempestore pepperkakemenn og veldige kurver av glanspapir og sukkertøy som var pakket inn i silkepapir med nydelige frynser og fullt, fullt av flagg. Og det fineste av alt: Der hang en hel masse pakker! Først stod barna helt stille. Men så satte de i et høyt gledeshyl. «Å, så snill som Pippi er,» ropte de.
14
15