Utdrag fra Superkrefter i dyreriket

DYRERIKET SUPER KREFTER I

INNHOLD

Introduksjon 4

SKARPE SANSER

Elektrisk ål: farlig spenning 6

Spøkelsesaper: nattsyn 8

Nebbdyr: føler elektrisitet 10

Hoppeedderkopp: panoramasyn 12

Åttearmet blekksprut: superintelligens 14

Hesteskoneser: ekkolokalisering 16

Røyskatt: sesongforvandling 18

METAMORFOSE

Pinnedyr og bladinsekter: totalt usynlig 20

Kameleoner: fargeimitasjon 22

Blomsterfluer: skremmende oppsyn 24

Stær: kan lage himmel-hologram 26

Dagpåfugløye: optisk illusjon 28

Skjelldyr: fryktinngytende rustning 30

Jordbærgiftfrosk: kraftig frastøting 32

Stor gaffelstjert-larve: skummel maske 34

FORFLYTNINGSMESTERE

Vandrefalk: rask som et lyntog 36

Flygeekorn: kan fly uten vinger 38

Gepard: verdens raskeste akselerasjon 40

Dovendyr: ekstrem slow motion 42

Tårnseiler: uslåelig utholdenhet 44

Grønn basilisk: løper på vann 46

Kolibrier: kan fly baklengs 48

Gekkoer: kan gå opp ned 50

Tiarmet blekksprut: jetdrift 52

TILPASNINGSMESTERE

Klovnefisk: usynlig vernedrakt 54

Keiserpingvin: ekspert på å holde varmen 56

Axolotl: regenering 58

Pinnsvin: å ta det med ro 60

Bjørnedyr: tåler alt 62

Dromedar: å gå lenge uten vann

KUNSTEN A FORFORE

JEGERMESTERE

INTRODUKSJON

Denne boken vil vise deg noen av de lure og oppfinnsomme triksene som naturen har gitt dyrenes superhelter.

Mange skapninger har fantastiske krefter, for eksempel ekorn som kan fly, eller de geniale blekksprutene med alle sine mini-hjerner. Men hvordan klarer dyrene å utvikle sine superkrefter? Vel, små endringer i DNA (en slags oppskrift i cellene som bestemmer hva vi blir) kan gi store utslag i en arts utseende eller oppførsel. Disse endringene kan overføres fra foreldre til barn. Hvis endringene gjør arten sterkere, vil de som arver dem trives, mens de som ikke har blitt sterkere kan dø ut. Denne prosessen kalles «naturlig seleksjon» og fører til «de best tilpassede overlever». Mesterne som du møter i denne boken, er arter som har utviklet de skarpeste sansene eller andre ferdigheter som gir dem en fordel mot byttedyr eller rovdyr. Men det betyr ikke at de er de sterkeste, eller at de alltid har knust konkurrentene. Alle er del av et større økosystem, hvor de gjør sitt beste for sine samfunn. I denne boken kan du lese om både jegere og byttedyr, men uansett hvilken rolle de har, så bidrar de alle til å gjøre planeten vår helt fantastisk!

Denne boken ble skrevet av en annen mester i evolusjon: mennesket. Vi mennesker er ikke spesielt begavet når det gjelder fysiske krefter, men ved å ta i bruk vår utrolige hjernekapasitet så har vi klart å fly høyere, bevege oss kjappere eller dykke dypere enn noe annet dyr. Vår neste og viktigste utfordring blir å finne løsninger på hvordan andre arter kan reddes.

Denis ODY, oseanolog, WWF Frankrike

SKARPE SANSER

Det er alltid fristende å sammenligne dyrenes evner med menneskets.

Når det kommer til skarpe sanser, så føler vi oss ofte overlegne, men ved å se nærmere på det som lever i verden rundt oss, så blir vi raskt satt på plass! Våre øyne fungerer helt annerledes enn øynene til virvelløse dyr, og luktesansen vår er en vits sammenlignet med slangens. Flaggermus kan høre ultralyd, det kan ikke vi, og noen fisker kan føle vibrasjoner under vann som er helt ukjente for oss. Med andre ord: Når vi sammenligner sansene våre med de som finnes ellers i dyreriket, så burde vi vise mer ydmykhet!

ELEKTRISK AL

SUPERKRAFT:

FARLIG SPENNING

SUPERINFO:

VITENSKAPELIG NAVN: Electrophorus electricus

Størrelse: 2,5 m lang

Vekt: 20 kg

Utbredelse: Sør-Amerika

SUPERFAKTA:

Denne ålen kan gi elektrisk støt på opptil 600 volt. Det er nok til at noen kan få problemer med hjertet eller besvime.

Ål er en elektrisk fisk! De kan gi elektriske støt, og de kan også føle endringer i det elektriske feltet rundt dem.

Støtene gitt av elektriske ål kan komme opp i 600 volt og 2 ampere, det er 10 ganger mer strøm enn det en TV bruker. En annen fisk som kan gi slike elektriske støt, er den svarte el-rokken, en art av elektriske rokker; den kan gi sjokk på 200 volt og 30 ampere. Både åler og rokker bruker sine elektriske ladninger til å skremme vekk rovfisk hvis de kommer for nærme, og til å bedøve byttedyr.

Elektriske åler er følsomme for de svakeste forandringer i det elektriske feltet som de former rundt seg, ned til en tiendedel av en mikrovolt. Dette betyr at de lett kan oppdage både byttedyr og hindringer rundt seg i vannet. De bruker også denne evnen når de skal navigere eller «snakke» med hverandre. Selv om de normalt blir regnet som ufarlige for mennesker, så har det skjedd ulykker.

SPOKELSESAPER

SUPERKRAFT: NATTSYN

SUPERINFO:

VITENSKAPELIG NAVN: Tarsius

FAMILIE: Tørrneseaper (Haplorhini)

Størrelse: 15 cm (uten hale)

Utbredelse: Sørøst-Asia

SUPERFAKTA:

Spøkelsesapene er de minste primatene i verden.

En spøkelsesape er så liten at den kunne fått plass i hånda di, men øynene, med sine 1,5 cm i diameter, er kjempestore sammenlignet med resten av kroppen, og de kan bare se rett fram. For å kunne se seg rundt så kan denne lille skapningen vri hodet helt rundt, 180 grader.

Spøkelsesapene kan se i mørket. De spiser bare om natta, da fanger de insekter eller samler planter. De lever livene sine oppe i trærne og kan hoppe fra gren til gren med sine spretne bein. De lange bakbeina gjør at dyrene lett kan hoppe mellom greiner og trær, og de putelignende tuppene på fingre og tær fungerer som sugekopper. Sugekoppene gjør at de kan sitte på loddrette trestammer og ta seg fram nesten overalt.

Spøkelsesapene blir jaktet på av mange rovdyr, men den verste fienden er mennesket. De har nesten blitt utryddet på grunn av alle trærne som hugges i Sørøst-Asia (Malaysia, Indonesia og Filippinene).

NEBBDYR

SUPERKRAFT:

FØLER

ELEKTRISITET

SUPERINFO:

VITENSKAPELIG NAVN: Ornithorhynchus anatinus

ORDEN: Monotremata

Størrelse: 40-50 cm

(inkludert halen)

Utbredelse: Australia

Navn på babyer: Puggler

SUPERFAKTA: Hunnen kan legge egg, akkurat som reptiler eller fugler, men hun mater ungene med melk, akkurat som andre pattedyr.

Dette pattedyret, som lever i australske ferskvann, har et merkelig andenebb som kan føle elektrisitet.

Eksperimenter har vist at nebbdyrets nebb er følsomt for det elektriske feltet skapt av selv de minste bevegelser fra byttedyr i vann. Men det er ikke den eneste superkraften i nebbdyrets verktøykasse.

Nebbdyret har også en slags beverhale som det bruker til å styre under vann med, og til å lagre fett i. Dette fettet kan nebbdyret leve av hvis det er lenge til

neste måltid. Dette hybriddyret har pels, som andre pattedyr, men legger egg –som en fugl! Hannen har også en ekstremt giftig pigg på innsiden av ankelen.

Det er vanskelig å putte dette uvanlige dyret i samme klasse som andre pattedyr, så vi har laget en helt egen orden for det, kloakkdyr (Monotremata) for å skille dem fra de «egentlige pattedyrene» (Theria).

Nebbdyret deler denne ordenen med et annet eggleggende australsk vesen: maurpiggsvinet.

HOPPEEDDERKOPP

SUPERKRAFT: PANORAMASYN

SUPERINFO

VITENSKAPELIG NAVN: Prostheclina pallida

FAMILIE: Salticidae, en familie med hele 5000 ulike arter!

Utbredelse: Øst-Australia

SUPERFAKTA:

Hoppeedderkopper, slik som Prostheclina pallida, jakter på og kaster seg over byttet sitt.

Dette vesenet, med hele åtte øyne, er som tatt rett ut av en science fiction-film!

Øynene er utstående, som hos insekter, men de minner allikevel om våre egne øyne, og har linse, geléaktig væske, lysreseptorer og en synsnerve. Men i motsetning til våre øyne så har den flere lag med celler på netthinnen, som hjelper den med å måle avstanden til potensielle byttedyr for mer effektiv jakt. Vi vet ikke nøyaktig hva hoppeedderkoppene ser med de åtte øynene sine, ett bilde eller en mosaikk av flere, men vi vet at det utrolige synet lar den fange byttedyr ved å hoppe og lande på dem med stor presisjon.

ATTEARMET BLEKKSPRUT

SUPERKRAFT: SUPERINTELLIGENS

SUPERINFO:

VITENSKAPELIG NAVN: Octopus vulgaris

FAMILIE: Octopodidae

Størrelse: 25 cm kappe, 1 m tentakkel

Vekt: ca. 8 kg

Utbredelse: Hele verden

SUPERFAKTA:

Den åttearmede blekkspruten kan åpne skrulokk!

Merkelig nok så er hjernen fordelt rundt i hele kroppen. Dette super-intelligente vesenet kan tenke og løse problemer med utgangspunkt i tidligere erfaringer, akkurat som det vi mennesker er så flinke til.

Nervesystemet til den åttearmede blekkspruten består av hjernen, som er rik på celler kalt nevroner. Den har minst 500 millioner av dem! Disse hjernecellene finnes i et sentralt organ plassert i halsen, i øynene og i tentaklene. Siden tentaklene har sine egne hjerneceller, så kan de også tenke på egen hånd.

De åttearmede blekksprutene er del av en gruppe virvelløse dyr (dyr uten ryggsøyle), kjent som blekkspruter. Disse rovdyrene har en todelt kroppsform og kan produsere blekk. Når dyrene føler seg truet, så spruter de ut dette blekket, slik at de rekker å gjemme seg.

HESTESKONESER

SUPERKRAFT:

EKKO-LOKALISERING

SUPERINFO:

SLEKT: Rhinolophus, ca. 106 arter

Habitat: Huler, gamle hus, kirker og låver

Utbredelse: Europa, Asia og

Afrika

Klasse: Pattedyr

SUPERFAKTA: Hesteskonesene har gigantiske ører!

Disse rare flaggermusene har neser formet som hestesko! Som alle flaggermus, så bruker den ekkolokalisering for å finne byttedyr og for å unngå å krasje når den flyr.

Siden de bare flyr om natta, så kan ikke flaggermusene stole på synet når de jakter. I stedet så slipper de ut høyfrekvente skrik – ultralyd – som spretter tilbake fra alt rundt dem, blant annet deilige insekter. Nesa spiller en viktig rolle i hvordan ultralydene blir sendt ut, og de kommer tilbake som ekko, noe flaggermusen plukker opp med

de store, superfølsomme ørene. Ørene fungerer akkurat som radar antenner.

Alle flaggermusarter opplever motgang for tiden, spesielt som følge av tap av habitat. Det er stadig vanskeligere å finne fine huler hvor de kan dorme om dagen og fredelig sove bort de kaldeste månedene. Men enda verre er det at flaggermus lider av matmangel, fordi tilgangen til insekter har blitt kraftig redusert som følge av alle de giftige sprøytemidlene bønder bruker for å beskytte avlingene sine.

ROYSKATT

SUPERKRAFT: SESONG FORVANDLING

SUPERINFO:

VITENSKAPELIG NAVN: Mustela erminea

Størrelse: 22–32 cm

Utbredelse: Hele verden

Klasse: pattedyr

SUPERFAKTA:

Røyskatten kan skifte farge på pelsen i takt med årstidene.

Om vinteren blir den nesten usynlig – men hvordan?

Når vinteren kommer, blir den brune pelsen hvit, noe som gjør røyskatten nesten usynlig i snøen; bare den svarte haletippen beholder fargen. Den trenger denne kamuflasjen for å kunne jakte på mus, som graver tunneler under snøen om vinteren.

Røyskatten blir jaktet på av store rovfugler, som hubro og ørn. Den hvite vinterpelsen hjelper den med å holde seg skjult. Om våren blir den hvite pelsen på ryggen og beina erstattet med ny, brun pels.

Røyskatten blir ofte kalt en hermelin når den løper rundt med vinterpelsen sin. Europeiske konger og dronninger har opp gjennom historien likt å bruke hermelin pels (hvit med sorte haletipper) som dekorasjon på kappene sine. Mennesker jakter fortsatt på røyskatten, og noen steder så er den i fare for å bli helt utryddet. Global oppvarming kan også ødelegge for røyskatten, for hvor lurt er det med hvit vinterpels hvis vinteren kommer uten snø?

METAMORFOSE

Imitasjon er en kunst praktisert av mange arter i kampen for å overleve, enten når de leter etter mat eller når de prøver å unnslippe rovdyr. Veldig store forandringer i utseende blir kalt for en «metamorfose».

DNA er molekylet som bærer på livets kode for alle jordas livsformer. Dette går i arv fra foreldre til barn. Over tid så kan det oppstå små forandringer i dette arvestoffet, og det kan gi seg utslag i noen av våre mest ekstraordinære livsformer. Bladinsekter eller «vandrende blad» som de også blir kalt, har for eksempel utviklet seg til å se ut som blad, mens noen fisk som lever i store stimer, har utviklet tilsynelatende magiske evner innen illusjon. Vi mennesker kan bare måpe og undre oss over disse fantastiske evnene.

PINNEDYR OG BLADINSEKTER

SUPERKRAFT:

TOTALT USYNLIG

SUPERINFO:

ORDEN: Spøkelsesinsekter 3100 arter

Utbredelse: Hele verden

SUPERFAKTA: Disse insektene ser egentlig ut som plantedeler!

Pinnedyr og bladinsekter er så godt kamuflert mot pinnene og bladene der de bor, at det er nesten umulig å få øye på dem. Men hvorfor har de utviklet seg så rart?

Pinnedyr er fredelige vegetarianere. De elsker å gnafse i seg blader og har en ustoppelig appetitt, men de er et fristende bytte for dyr som elsker å gnafse i seg insekter, for eksempel fugler, amfibier og reptiler. Derfor trenger de veldig god kamuflasje, som passer med stedene hvor de liker å spise. Som navnet tilsier, så ligner pinnedyr på nettopp pinner, og de svaier litt i vinden, akkurat som de små pinnene de etterligner. Deres slektninger bladinsektene har på sin side kopiert bladene ned til de fineste detaljer og fargenyanser, til og med nettverket med linjer på bladene har de fått med seg! Noen av insektene har småbrune kanter for å etterligne blader som har blitt angrepet av parasitter. Selv eggene deres ligner frø!

KAMELEONER

SUPERKRAFT:

FARGEIMITASJON

SUPERINFO:

FAMILIE: Chameleonidae, rundt 200 arter

Størrelse: 1,5–70 cm

Utbredelse: For det meste Afrika

SUPERFAKTA:

Øynene deres kan se i ulike retninger på samme tid!

Disse utspekulerte reptilene kan skifte farge.

Kameleonene har utrolige imitasjonskrefter som lar dem gå i ett med omgivelsene. De kan takke spesielle hudceller kalt kromatoforer for dette talentet. Cellene inneholder forskjellige fargepigmenter, som oransje, rød, brun eller gul. Hver spesialiserte hudcelle er festet til en bitteliten muskel som enten kan holde på fargen (ved å absorbere ulike lysbølger) eller slippe den fri. Når musklene spennes, så aktiveres cellene, og de riktige fargene dukker opp på kameleonens hud.

Nylige studier har avdekket at kameleonene også har bittesmå celler kalt iridoforer. Disse inneholder ørsmå krystaller som, når lyset treffer dem, reflekterer alle regnbuens farger, akkurat som vingene til en sommerfugl.

Å skifte farge kan fungere som kamuflasje, men det kan også vise følelser, hjelpe til med å tiltrekke en make eller hjelpe til med å regulere kroppstemperaturen.