Nr. Fjell
Primærfaktor
153 Leirungskampen 154 Vestraste Hestbreapiggen
70 m
Høyde
2079 m
Nr. Fjell
Primærfaktor
Høyde
193 Spiterhøe
140 m
2033 m
110 m
2078 m
194 Kyrkja
280 m
2032 m
30 m
2077 m
195 Slettmarkkampen
40 m
2032 m
156 Galdebergtinden
390 m
2075 m
196 Langvasshøe
70 m
2030 m
157 Stølsnostinden
660 m
2074 m
197 Nørdre Soleibotntinden
40 m
2030 m
158 Søre Dyrhaugstinden
60 m
2072 m
198 Søraustre Smørstabbtinden
40 m
2030 m
159 Kvassryggen
30 m
2071 m
199 Slingsbytinden
90 m
2026 m
160 Falketind
175 m
2068 m
200 Stølsmaradalstinden
210 m
2026 m
161 Fanaråken
590 m
2068 m
201 Langvasstinden V2
30 m
2025 m
162 Storivilen
290 m
2068 m
202 Midtre Ringstinden
625 m
2025 m
55 m
2067 m
203 Store Steindalsnosi
180 m
2025 m
460 m
2066 m
204 Hesthøe
210 m
2021 m
40 m
2065 m
205 Stetinden
445 m
2020 m
155 Sauen
163 Svartholshøe 164 Midtre Høgvagltinden 165 Midtre Svartdalspiggen 166 Søre Svartdalspiggen
55 m
2065 m
206 Nordre Kalveholotinden
110 m
2019 m
167 Store Kvitingskjølen
780 m
2064 m
207 Grotbreahesten
100 m
2018 m
168 Nestnørdre Midtmaradalstinden 90 m
2062 m
208 Steinkollen
80 m
2018 m
169 Hurrbreatinden
2060 m
209 Storbreatinden
90 m
2018 m
30 m
170 Midtre Urdadalstinden
110 m
2060 m
210 Trolltinden
780 m
2018 m
171 Vestre Kvitingskjølen
110 m
2060 m
211 Brenibba
300 m
2017 m
172 Vestre Midtronden
290 m
2060 m
212 Digerronden
190 m
2016 m
173 Vestre Rauddalstinden
140 m
2059 m
213 Midtre Rauddalseggje
130 m
2016 m
174 Søre Bukkeholstinden
55 m
2058 m
214 Storsmeden
270 m
2016 m
300 m
2056 m
215 Veslesmeden
200 m
2015 m
176 Aust-Stornubben
95 m
2049 m
216 Gråhøe
980 m
2014 m
177 Soleibotntinden, S2
50 m
2049 m
217 Langeskavltinden
200 m
2014 m
178 Søre Uranostinden
55 m
2048 m
218 Låven
40 m
2012 m
179 Midtre Holåtinden
220 m
2047 m
219 Austre Rasletinden
30 m
2010 m
180 Vestre Langvasstinden
35 m
2046 m
220 Nørdre Semelholstinden
30 m
2004 m
181 Sørvestre Smørstabbtinden
90 m
2045 m
221 Nørdre Svånåtinden
50 m
2004 m
175 Store Midtmaradalstinden
182 Moldulhøe
145 m
2044 m
222 Skredahøin
380 m
2004 m
183 Vinjeronden
90 m
2044 m
223 Skagsnebb
50 m
2003 m
184 Austre Holåtinden
200 m
2043 m
224 Austre Ringstinden
130 m
2002 m
185 Austre Midtronden
90 m
2042 m
225 Geite
70 m
2002 m
186 Eggen
70 m
2041 m
226 Bruri
150 m
2001 m
187 Mjølkedalspiggen
130 m
2040 m
227 Midtre Stølsnostinden
115 m
2001 m
188 Søre Sagi
250 m
2040 m
228 Storbreahøe
95 m
2001 m
189 Vestre Holåtinden
150 m
2039 m
190 Austre Kalven
40 m
2034 m
191 Søre Tverrådalskyrkja
45 m
2034 m
192 Smørstabbtinden, S1
50 m
2033 m
144 på topptur
Storebjørn (2222 moh.) ligger i Lom kommune i Oppland fylke og ble besteget første gang 14. august 1884 av Carl Christian Hall og Matias Soggemoen.
Kort eller lang tur: Er humøret med underveis, blir det som oftest en fin tur.
Norges tøffeste påsketurer Det er noe eget med en skikkelig langtur på ski. Stadig flere har fått øynene opp for gleden ved å gjennomføre turer som varer et par uker eller mer. Antall Norge-pålangsere bare øker, og DNT opplever at det er de lengste fellesturene som ofte blir fulltegnet først. Betjeningen på de betjente turisthyttene melder også om at stadig flere er ute på langtur. De fleste av oss har imidlertid ikke anledning til å dra på tur i ukevis, i hvert fall ikke i løpet av en travel vinter. Heldigvis har mange en lang påskeferie her i landet, og ved å bruke noen feriedager i tillegg åpner det seg en mulighet for opptil et par ukers ferie. Det gir muligheter for en skikkelig langtur på ski i fjellet. 108 kolumnetittel
Dessuten er påsken vanligvis såpass sent på vinteren at den verste kulden har gitt seg og dagene er lange. Tidligere på vinteren er det motsatt, og langturer på ski er en mer tvilsom og hustrig gren av friluftslivet. I påsken kan endeløse lyse dager innby til å ta de lange dagsmarsjene, eller i hvert fall utnytte dagene. Dessuten er det merket mange skiløyper i fjellet på denne tiden, og turisthyttene er åpne. Det betyr at skituristene kan få mat og overnatting, og ikke trenger å bære så tungt som når sekken må inneholde overnattingsutstyr og mat. I stedet kan de glede seg over å gå på ski med relativt lett sekk og kose seg i nedkjøringene og slippe å slite så mye i oppoverbakkene.
norges tøffeste påsketurer 109
Kort eller lang tur: Er humøret med underveis, blir det som oftest en fin tur.
Norges tøffeste påsketurer Det er noe eget med en skikkelig langtur på ski. Stadig flere har fått øynene opp for gleden ved å gjennomføre turer som varer et par uker eller mer. Antall Norge-pålangsere bare øker, og DNT opplever at det er de lengste fellesturene som ofte blir fulltegnet først. Betjeningen på de betjente turisthyttene melder også om at stadig flere er ute på langtur. De fleste av oss har imidlertid ikke anledning til å dra på tur i ukevis, i hvert fall ikke i løpet av en travel vinter. Heldigvis har mange en lang påskeferie her i landet, og ved å bruke noen feriedager i tillegg åpner det seg en mulighet for opptil et par ukers ferie. Det gir muligheter for en skikkelig langtur på ski i fjellet. 108 kolumnetittel
Dessuten er påsken vanligvis såpass sent på vinteren at den verste kulden har gitt seg og dagene er lange. Tidligere på vinteren er det motsatt, og langturer på ski er en mer tvilsom og hustrig gren av friluftslivet. I påsken kan endeløse lyse dager innby til å ta de lange dagsmarsjene, eller i hvert fall utnytte dagene. Dessuten er det merket mange skiløyper i fjellet på denne tiden, og turisthyttene er åpne. Det betyr at skituristene kan få mat og overnatting, og ikke trenger å bære så tungt som når sekken må inneholde overnattingsutstyr og mat. I stedet kan de glede seg over å gå på ski med relativt lett sekk og kose seg i nedkjøringene og slippe å slite så mye i oppoverbakkene.
norges tøffeste påsketurer 109
Fra Gjøvik til Oslo på ski
Turfakta
Er du forresten klar over at det hver vinter blir merket og preparert en skirute fra Oslomarka til Gjøvik? Hvis du fortsetter det første turforslaget fra Sollihøgda gjennom Oslomarka til Hakadal, kan du gå på ski til den idylliske hytta Bekkestua. Derfra er det sammenhengende løyper på langs av Romeriksåsen og forbi Snellingen. Derfra fortsetter løypene opp til Lygnaseter, videre forbi Mæhlum seter og helt opp til Gjøvik. Er du sprek, kan du gå hele turen på dagen, men det er triveligere å dele den i to, minst!
Losji. Se blant annet lista over DNTs hytter side 178, eller på www.ut.no.
På skituren Oslo rundt krysser du både Kjekstadmarka (til venstre) og Vestmarka (under).
Proviant. Det finnes flere betjente hytter i Oslo marka, for øvrig er det å satse på medbrakt. Kart. Turkartene Oslo Nordmark i målestokk 1:100 000 dekker det meste. Området er også dekket av turkart i målestokk 1:50 000. Nordover mot Gjøvik må du ty til N50-serien. Oversikt over kart finnes blant annet på www.kartbutikken.no og www.ut.no. Litteratur: «Hele marka på en gang». Odd Eliassen. Artikkel i Klassiske turer med freske fraspark. Lauritzen og Ryvarden (red.). Naturfor laget. 2004. Gode nettsteder: www.skiforeningen.no og www.ut.no.
Oslo rundt på ski Om du ikke har tre uker påskeferie, trenger du ikke fortvile. Det er et vell av merkede skiruter i skog og fjell her i landet som innbyr til å lange ut. De fleste trenger ikke engang reise langt for å starte turen. For eksempel kan folk som bor i Oslo-området få seg en skikkelig langtur ved å gå Oslomarka på tvers. De kan starte på Sollihøgda på Krokskogen, gå til Løvlia og rett østover til Katosdammen. Derfra går de litt sørover til Kikut før de fortsetter over til Varingskollen i Hakadal. Det er en pen dagsmarsj i velpreparerte løyper, og det er offentlige kommunikasjonsmidler i begge ender. Hvis du heller vil gå i upreparerte løyper, kan du for eksempel ta turen gjennom det flotte Karlshaugen naturreservat. Der er det mye gammel skog og muligheter for en koselig bålrast. Denne turen klarer du på dagen om du vil, men det er gode overnattingsmuligheter på hyttene som gjør det fristende å dele opp turen. Hvis du vil ha en atskillig lengre tur, kan du prøve deg på å gå Oslo rundt på ski. Det går i hvert fall nesten an om 120 norges tøffeste påsketurer
du starter ute på Hurumlandet og går nordover til Vestmarka. Den kommer du inn i etter å ha krysset E18 ved Liertoppen. Neste vei du må krysse er E16 oppe på Solli høgda etter at du har gått gjennom hele Vestmarka. Fra Sollihøgda tar du deg gjennom Krokskogen. Har du lyst på en skikkelig langtur, fortsetter du helt opp til Bislingen før du igjen vender skiene sørover. Du skal imidlertid ikke tilbake dit du kom fra, men fortsette forbi Katnosdammen, Kikut, Tømte og inn i Lillomarka og Fjellvang. Med litt forsiktighet krysser du Groruddalen og fortsetter inn i Østmarka. Det er en del av Oslomarka som innbyr til langtur. Her er det også gode overnattingshytter. Fra Østmarka fortsetter du over i Sørmarka. Er vinteren på sitt beste og det finnes oppgåtte skispor nesten overalt, kan du regne med å komme deg nesten helt til Drøbak før du må spenne av deg skiene. Når du så står ved Drøbaksundet, vet du at på den andre siden av den smale fjorden startet du skituren Oslo rundt. Det er ingen dårlig langturopplevelse det heller. norges tøffeste påsketurer 121
Fra Gjøvik til Oslo på ski
Turfakta
Er du forresten klar over at det hver vinter blir merket og preparert en skirute fra Oslomarka til Gjøvik? Hvis du fortsetter det første turforslaget fra Sollihøgda gjennom Oslomarka til Hakadal, kan du gå på ski til den idylliske hytta Bekkestua. Derfra er det sammenhengende løyper på langs av Romeriksåsen og forbi Snellingen. Derfra fortsetter løypene opp til Lygnaseter, videre forbi Mæhlum seter og helt opp til Gjøvik. Er du sprek, kan du gå hele turen på dagen, men det er triveligere å dele den i to, minst!
Losji. Se blant annet lista over DNTs hytter side 178, eller på www.ut.no.
På skituren Oslo rundt krysser du både Kjekstadmarka (til venstre) og Vestmarka (under).
Proviant. Det finnes flere betjente hytter i Oslo marka, for øvrig er det å satse på medbrakt. Kart. Turkartene Oslo Nordmark i målestokk 1:100 000 dekker det meste. Området er også dekket av turkart i målestokk 1:50 000. Nordover mot Gjøvik må du ty til N50-serien. Oversikt over kart finnes blant annet på www.kartbutikken.no og www.ut.no. Litteratur: «Hele marka på en gang». Odd Eliassen. Artikkel i Klassiske turer med freske fraspark. Lauritzen og Ryvarden (red.). Naturfor laget. 2004. Gode nettsteder: www.skiforeningen.no og www.ut.no.
Oslo rundt på ski Om du ikke har tre uker påskeferie, trenger du ikke fortvile. Det er et vell av merkede skiruter i skog og fjell her i landet som innbyr til å lange ut. De fleste trenger ikke engang reise langt for å starte turen. For eksempel kan folk som bor i Oslo-området få seg en skikkelig langtur ved å gå Oslomarka på tvers. De kan starte på Sollihøgda på Krokskogen, gå til Løvlia og rett østover til Katosdammen. Derfra går de litt sørover til Kikut før de fortsetter over til Varingskollen i Hakadal. Det er en pen dagsmarsj i velpreparerte løyper, og det er offentlige kommunikasjonsmidler i begge ender. Hvis du heller vil gå i upreparerte løyper, kan du for eksempel ta turen gjennom det flotte Karlshaugen naturreservat. Der er det mye gammel skog og muligheter for en koselig bålrast. Denne turen klarer du på dagen om du vil, men det er gode overnattingsmuligheter på hyttene som gjør det fristende å dele opp turen. Hvis du vil ha en atskillig lengre tur, kan du prøve deg på å gå Oslo rundt på ski. Det går i hvert fall nesten an om 120 norges tøffeste påsketurer
du starter ute på Hurumlandet og går nordover til Vestmarka. Den kommer du inn i etter å ha krysset E18 ved Liertoppen. Neste vei du må krysse er E16 oppe på Solli høgda etter at du har gått gjennom hele Vestmarka. Fra Sollihøgda tar du deg gjennom Krokskogen. Har du lyst på en skikkelig langtur, fortsetter du helt opp til Bislingen før du igjen vender skiene sørover. Du skal imidlertid ikke tilbake dit du kom fra, men fortsette forbi Katnosdammen, Kikut, Tømte og inn i Lillomarka og Fjellvang. Med litt forsiktighet krysser du Groruddalen og fortsetter inn i Østmarka. Det er en del av Oslomarka som innbyr til langtur. Her er det også gode overnattingshytter. Fra Østmarka fortsetter du over i Sørmarka. Er vinteren på sitt beste og det finnes oppgåtte skispor nesten overalt, kan du regne med å komme deg nesten helt til Drøbak før du må spenne av deg skiene. Når du så står ved Drøbaksundet, vet du at på den andre siden av den smale fjorden startet du skituren Oslo rundt. Det er ingen dårlig langturopplevelse det heller. norges tøffeste påsketurer 121
På loffen i nord For å kunne nyte fjellets skiftende ansikter må du ha tid nok. Tid til å studere farger og fasonger i all verdens detaljer i naturen. Tid til å kunne glede deg over lysskifter og værforandringer. Tid til å studere dyrelivet. Tid til å fiske, bade, sole deg. Hvis du ikke har en fremdriftsplan du må følge, kan du stanse en dag eller tre der du har lyst, ha lange, koselige morgener og kvelder i teltet eller på hytta. Marie Brøvig Andersen fra Søgne i Vest-Agder og Mari Kolbjørnsrud fra Tuddal i Telemark tenkte nok omtrent slik da de planla sin vintertur på Nordkalotten vinteren 2010. I hvert fall tenkte de at turen var målet da de startet i Kvikkjokk i
Sverige i mars med full pulk og gode ønsker. I løpet av et par måneder forflyttet de seg sakte og rolig nordover langs grensen, vekselvis på norsk, svensk og finsk side. Da de ender opp i Reisadalen i Troms etter vel 550 kilometer, har de hatt rikelig tid til å få med seg det meste av det nevnte. I tillegg har de fått med seg diverse toppturer, Nordlysforestilling på påskeaften og 17.-maitog til Halti, Finlands høyeste fjell. Underveis har de opplevd fjellet i storm og stille, varmebølger og flom. Det siste gjør at de må avslutte turen i fjellet litt tidligere enn de ønsket, men hva gjør vel det?
Turfakta Du kan lese mer om jentenes trivelige tur langs Nord kalottruta på ski på turbloggen www.nordkalotten2010.wordpress.com.
Mari og Marie hadde en usedvanlig variert og morsom lang tur vinteren 2010: Øverst til venstre: Første dag. Tung stigning opp fra Kvikkjokk. Øverst til høyre: Bjørnespor. Til venstre: Pulken skal ned. Utfordringer på Divielva. Over: Overvann Neste side til venstre: Topptur på Halti. Finlands høyeste fjell. Neste side, til høyre: Dividalen Til høyre: Rovdyrstorget Sarek. 130 norges tøffeste påsketurer
kolumnetittel 131
På loffen i nord For å kunne nyte fjellets skiftende ansikter må du ha tid nok. Tid til å studere farger og fasonger i all verdens detaljer i naturen. Tid til å kunne glede deg over lysskifter og værforandringer. Tid til å studere dyrelivet. Tid til å fiske, bade, sole deg. Hvis du ikke har en fremdriftsplan du må følge, kan du stanse en dag eller tre der du har lyst, ha lange, koselige morgener og kvelder i teltet eller på hytta. Marie Brøvig Andersen fra Søgne i Vest-Agder og Mari Kolbjørnsrud fra Tuddal i Telemark tenkte nok omtrent slik da de planla sin vintertur på Nordkalotten vinteren 2010. I hvert fall tenkte de at turen var målet da de startet i Kvikkjokk i
Sverige i mars med full pulk og gode ønsker. I løpet av et par måneder forflyttet de seg sakte og rolig nordover langs grensen, vekselvis på norsk, svensk og finsk side. Da de ender opp i Reisadalen i Troms etter vel 550 kilometer, har de hatt rikelig tid til å få med seg det meste av det nevnte. I tillegg har de fått med seg diverse toppturer, Nordlysforestilling på påskeaften og 17.-maitog til Halti, Finlands høyeste fjell. Underveis har de opplevd fjellet i storm og stille, varmebølger og flom. Det siste gjør at de må avslutte turen i fjellet litt tidligere enn de ønsket, men hva gjør vel det?
Turfakta Du kan lese mer om jentenes trivelige tur langs Nord kalottruta på ski på turbloggen www.nordkalotten2010.wordpress.com.
Mari og Marie hadde en usedvanlig variert og morsom lang tur vinteren 2010: Øverst til venstre: Første dag. Tung stigning opp fra Kvikkjokk. Øverst til høyre: Bjørnespor. Til venstre: Pulken skal ned. Utfordringer på Divielva. Over: Overvann Neste side til venstre: Topptur på Halti. Finlands høyeste fjell. Neste side, til høyre: Dividalen Til høyre: Rovdyrstorget Sarek. 130 norges tøffeste påsketurer
kolumnetittel 131
Norges tøffeste trapper Å gå i trapper kan også være en stor turopplevelse, i hvert fall om trappene er i naturskjønne omgivelser. Når trappene er lange nok, kan turen bli skikkelig tøff. Slik sett bør trappene ved Flørli kraftstasjon i Lysefjorden i Rogaland pirre leserne av denne boka. Her finnes nemlig Norges lengste og tøffeste trapp. Trappa går langs rørgata fra Flørli kraftstasjon til Ternevatn, den er 740 meter lang og opptil 45 grader bratt. Trappa består av 4444 trinn og ble anlagt i 1918 i forbindelse med at rørgata ble bygget. Frem til 2003 var det stort sett bare kraftverkets folk som brukte trappa når de drev med vedlikeholdsarbeid. Fra da av har den vært åpen for allmennheten, og det blir stadig mer populært å benytte seg av tilbudet om å ta turen opp og ned Norges lengste trapp. Det er ikke veiforbindelse til Flørli, men anløp av rutebåtene som trafikkerer Lysefjorden. På Flørli har Stavanger Turistforening (STF) en ubetjent hytte, og mange starter turen inn i Frafjordheiene herfra med en skikkelig trappetur. STF har merket ruter fra toppen av trappa og innover i heiene til blant annet Blåfjellenden og Lysebotn. Trappa er også en turistattraksjon i seg selv, og mange kommer hit bare for å ta turen opp og ned. Det er en liten hvilebu midtveis i trappa, og det er vanlig å bruke ca. fem timer på turen opp og ned. Lyse Energi, som eier Flørli kraftstasjon, har også lagt opp en merket rundtur for dem
Via Ferrata i Tyssedal. 132 kolumnetittel
som vil besøke anlegget. Den inkluderer blant annet de 700 første trappetrinnene før den svinger innom andre deler av anlegget og går tilbake til utgangspunktet.
Spenstige kraftverkstrapper De som har sansen for bratte og lange trapper, vil for øvrig finne flere andre i norske kraftstasjoner. Den lengste ligger i Mår kraftverk ved Rjukan. Fra et basseng i fjellet føres vannet gjennom to rør ned til kraftstasjonen. Rørene ligger i en 1250 meter lang sjakt som stuper ned i 40 graders vinkel. Ved siden av rørene går en av verdens lengste innendørs tretrapper. Den har 3875 trinn. Dessverre er den ikke åpen for fri ferdsel, men grupper kan få tilgang. En nesten like lang trapp går langs Gaustabanen like i nærheten. Det er en fjellheis som ble sprengt ut inne i Gaustatoppen i forbindelse med Televerkets og Forsvarets anlegg oppe på den 1883 meter høye toppen. Fjellheisen har nå åpnet for vanlig publikumstransport, men trappa på vel 3000 trinn ved siden av skinnegangen er det dessverre ikke lov å gå for vanlige turister. Noen stor naturopplevelse er det uansett ikke å klyve i trapper inne i et fjell. Trøsten er imidlertid at de leder opp på fjellet, med de mulighetene det gir.
Skålatårnet og Stoltzekleiven opp Det er også mange sirlig oppmurte steintrapper i naturen. som kan gi en skikkelig tøff turopplevelse. Den kanskje mest kjente er trappetrinnene som er murt opp på veien norges tøffeste trapper 133
Norges tøffeste trapper Å gå i trapper kan også være en stor turopplevelse, i hvert fall om trappene er i naturskjønne omgivelser. Når trappene er lange nok, kan turen bli skikkelig tøff. Slik sett bør trappene ved Flørli kraftstasjon i Lysefjorden i Rogaland pirre leserne av denne boka. Her finnes nemlig Norges lengste og tøffeste trapp. Trappa går langs rørgata fra Flørli kraftstasjon til Ternevatn, den er 740 meter lang og opptil 45 grader bratt. Trappa består av 4444 trinn og ble anlagt i 1918 i forbindelse med at rørgata ble bygget. Frem til 2003 var det stort sett bare kraftverkets folk som brukte trappa når de drev med vedlikeholdsarbeid. Fra da av har den vært åpen for allmennheten, og det blir stadig mer populært å benytte seg av tilbudet om å ta turen opp og ned Norges lengste trapp. Det er ikke veiforbindelse til Flørli, men anløp av rutebåtene som trafikkerer Lysefjorden. På Flørli har Stavanger Turistforening (STF) en ubetjent hytte, og mange starter turen inn i Frafjordheiene herfra med en skikkelig trappetur. STF har merket ruter fra toppen av trappa og innover i heiene til blant annet Blåfjellenden og Lysebotn. Trappa er også en turistattraksjon i seg selv, og mange kommer hit bare for å ta turen opp og ned. Det er en liten hvilebu midtveis i trappa, og det er vanlig å bruke ca. fem timer på turen opp og ned. Lyse Energi, som eier Flørli kraftstasjon, har også lagt opp en merket rundtur for dem
Via Ferrata i Tyssedal. 132 kolumnetittel
som vil besøke anlegget. Den inkluderer blant annet de 700 første trappetrinnene før den svinger innom andre deler av anlegget og går tilbake til utgangspunktet.
Spenstige kraftverkstrapper De som har sansen for bratte og lange trapper, vil for øvrig finne flere andre i norske kraftstasjoner. Den lengste ligger i Mår kraftverk ved Rjukan. Fra et basseng i fjellet føres vannet gjennom to rør ned til kraftstasjonen. Rørene ligger i en 1250 meter lang sjakt som stuper ned i 40 graders vinkel. Ved siden av rørene går en av verdens lengste innendørs tretrapper. Den har 3875 trinn. Dessverre er den ikke åpen for fri ferdsel, men grupper kan få tilgang. En nesten like lang trapp går langs Gaustabanen like i nærheten. Det er en fjellheis som ble sprengt ut inne i Gaustatoppen i forbindelse med Televerkets og Forsvarets anlegg oppe på den 1883 meter høye toppen. Fjellheisen har nå åpnet for vanlig publikumstransport, men trappa på vel 3000 trinn ved siden av skinnegangen er det dessverre ikke lov å gå for vanlige turister. Noen stor naturopplevelse er det uansett ikke å klyve i trapper inne i et fjell. Trøsten er imidlertid at de leder opp på fjellet, med de mulighetene det gir.
Skålatårnet og Stoltzekleiven opp Det er også mange sirlig oppmurte steintrapper i naturen. som kan gi en skikkelig tøff turopplevelse. Den kanskje mest kjente er trappetrinnene som er murt opp på veien norges tøffeste trapper 133
kraftanlegget og rørgata. Turen fra kraftstasjonen i Tyssedal og vel 400 høydemeter opp kalles da også «I rallarens fotspor». Via Ferrataen i Odda går opp til Preikestolen på 604 meters høyde. Via Ferrata-anlegg finnes det mange av rundt i verden, men i Norge er slike innretninger temmelig nye. Den lengste ligger i Vanvikan på Fosen i Trøndelag. Der går det en 950 meter lang «jernvei» opp på det 518 meter høye fjellet Munken. I Hemsedal finnes det en Via Ferrata ved Skardsnuten. Den leder turister opp til toppen av Røggjin på 1260 moh. Den Via Ferrataen som har størst høydeforskjell ender opp på Eggjapiken på Lomseggen i 1524 meters høyde. Ruta starter ved Nissegarden, 380 moh. nede i Lom. På Trogfjell i Åmli er det en ganske ny Via Ferrata. Den er ikke lengre enn 260 meter, men høydeforskjellen er ca. 200 meter, så denne er temmelig bratt.
Turfakta Losji. Alle de nevnte stedene ligger i nærheten av turistanlegg, så verken mat eller seng er noe problem. Kart. Turen til Skålatårnet dekkes av turkart Jostedalsbreen i målestokk 1:100 000. Trappene opp ved Flørli dekkes av turkart Lysefjorden i målestokk 1:50 000. Til de øvrige trappene og Via Ferrataene er det ikke behov for kart. Gode nettsteder: www.ut.no og www.v
Stoltzekleiven med sine 800 trappetrinn er også en kraftprøve.
Norges lengste trapp langs rørgata fra Flørli kraftstasjon er 740 meter lang og opp til 45 grader bratt. mot toppen av det 1841 meter høye fjellet Skålatårnet i Nordfjord. På toppen der reiste bygdefolket i 1891 et stort sirkelrundt steintårn med 22 sengeplasser som skulle huse pasienter med tuberkulose. For å lette turen opp ble det murt opp trappetrinn på lange strekninger. Ikke overraskende ble et pleiehjem for lungesyke på toppen av et fjell ingen stor suksess. Etter noen år ble tårnet turisthytte isteden, og det er det fremdeles. I dag drives den av Bergen Turlag som selvbetjent hytte og er meget populær. Til toppen blir det hver sommer arrangert et motbakkeløp som samler rundt 1000 deltagere. Rekorden fra foten av fjellet og opp 1800 høydemeter med stier og trapper er på ca. 1 time og 20 minutter! Et motbakkeløp i trapp som er enda mer populært er «Stoltzekleiven opp» i Bergen. Det arrangeres hvert år i september av idrettslaget Varegg. Løpet går fra Fjellveien og opp den drøye 900 meter lange Stoltzekleiven, som er en stupbratt sti og trapp opp på Sandviksfjellet. Stoltzekleiven har vel 800 trappetrinn, og løpet opp ble arrangert for første gang i 1979 i forbindelse med 100-årsjubileet for Fjellveien. Det er meget populært å delta i denne kraft134 norges tøffeste trapper
prøven, og bortimot 5000 personer prøver seg hvert år. Løyperekorden innehas av Jon Tvedt og er på 8 minutter og 13 sekunder. Det er forresten samme mann som har tatt seg raskest opp på Skålatårnet.
Via Ferrata En annen type trapp som byr på en skikkelig utfordring ligger i Tyssedal, også i Hordaland. Det er en trapp som ble konstruert i forbindelse med at kraftanlegget der ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet. Trappa, som er laget i tre, følger kraftgata fra fjorden og opp fjellsiden. Derfra er det festet stigetrinn i stål bortover og oppover den stupbratte fjellsiden etter mønster av en italiensk «Via Ferrata». Uttrykket ble brukt om «klatre stier» som ble konstruert i Alpene for at italienske soldater skulle komme seg opp bratte fjellsider under første verdenskrig. «Klatrestien» i Tyssedal er konstruert for at spreke turister på en trygg måte skal komme opp de samme stupene som svenske rallare tok seg frem i da de bygget kolumnetittel 135
kraftanlegget og rørgata. Turen fra kraftstasjonen i Tyssedal og vel 400 høydemeter opp kalles da også «I rallarens fotspor». Via Ferrataen i Odda går opp til Preikestolen på 604 meters høyde. Via Ferrata-anlegg finnes det mange av rundt i verden, men i Norge er slike innretninger temmelig nye. Den lengste ligger i Vanvikan på Fosen i Trøndelag. Der går det en 950 meter lang «jernvei» opp på det 518 meter høye fjellet Munken. I Hemsedal finnes det en Via Ferrata ved Skardsnuten. Den leder turister opp til toppen av Røggjin på 1260 moh. Den Via Ferrataen som har størst høydeforskjell ender opp på Eggjapiken på Lomseggen i 1524 meters høyde. Ruta starter ved Nissegarden, 380 moh. nede i Lom. På Trogfjell i Åmli er det en ganske ny Via Ferrata. Den er ikke lengre enn 260 meter, men høydeforskjellen er ca. 200 meter, så denne er temmelig bratt.
Turfakta Losji. Alle de nevnte stedene ligger i nærheten av turistanlegg, så verken mat eller seng er noe problem. Kart. Turen til Skålatårnet dekkes av turkart Jostedalsbreen i målestokk 1:100 000. Trappene opp ved Flørli dekkes av turkart Lysefjorden i målestokk 1:50 000. Til de øvrige trappene og Via Ferrataene er det ikke behov for kart. Gode nettsteder: www.ut.no og www.v
Stoltzekleiven med sine 800 trappetrinn er også en kraftprøve.
Norges lengste trapp langs rørgata fra Flørli kraftstasjon er 740 meter lang og opp til 45 grader bratt. mot toppen av det 1841 meter høye fjellet Skålatårnet i Nordfjord. På toppen der reiste bygdefolket i 1891 et stort sirkelrundt steintårn med 22 sengeplasser som skulle huse pasienter med tuberkulose. For å lette turen opp ble det murt opp trappetrinn på lange strekninger. Ikke overraskende ble et pleiehjem for lungesyke på toppen av et fjell ingen stor suksess. Etter noen år ble tårnet turisthytte isteden, og det er det fremdeles. I dag drives den av Bergen Turlag som selvbetjent hytte og er meget populær. Til toppen blir det hver sommer arrangert et motbakkeløp som samler rundt 1000 deltagere. Rekorden fra foten av fjellet og opp 1800 høydemeter med stier og trapper er på ca. 1 time og 20 minutter! Et motbakkeløp i trapp som er enda mer populært er «Stoltzekleiven opp» i Bergen. Det arrangeres hvert år i september av idrettslaget Varegg. Løpet går fra Fjellveien og opp den drøye 900 meter lange Stoltzekleiven, som er en stupbratt sti og trapp opp på Sandviksfjellet. Stoltzekleiven har vel 800 trappetrinn, og løpet opp ble arrangert for første gang i 1979 i forbindelse med 100-årsjubileet for Fjellveien. Det er meget populært å delta i denne kraft134 norges tøffeste trapper
prøven, og bortimot 5000 personer prøver seg hvert år. Løyperekorden innehas av Jon Tvedt og er på 8 minutter og 13 sekunder. Det er forresten samme mann som har tatt seg raskest opp på Skålatårnet.
Via Ferrata En annen type trapp som byr på en skikkelig utfordring ligger i Tyssedal, også i Hordaland. Det er en trapp som ble konstruert i forbindelse med at kraftanlegget der ble bygget på begynnelsen av 1900-tallet. Trappa, som er laget i tre, følger kraftgata fra fjorden og opp fjellsiden. Derfra er det festet stigetrinn i stål bortover og oppover den stupbratte fjellsiden etter mønster av en italiensk «Via Ferrata». Uttrykket ble brukt om «klatre stier» som ble konstruert i Alpene for at italienske soldater skulle komme seg opp bratte fjellsider under første verdenskrig. «Klatrestien» i Tyssedal er konstruert for at spreke turister på en trygg måte skal komme opp de samme stupene som svenske rallare tok seg frem i da de bygget kolumnetittel 135
Den andre toppen over 2000 meter som vi med sikkerhet vet fikk besøk, var Besshø i Jotunheimen i 1820.
På topptur Hvem som var førstemann på en norsk fjelltopp som er høyere enn 2000 meter, er det vel ingen som vet. Sagnet forteller at kong Olav Tryggvason klatret opp den nesten 900 meter høye og stupbratte Hornelen for å vise sin styrke. At en annen sprek viking full av testosteron tok turen opp på en fjelltopp høyere enn 2000 meter, kan jo derfor godt ha skjedd. At en ivrig jeger i Jotunheimen eller Rondane forfulgte en reinsbukk opp på en 2000-meter, er vel heller ikke usannsynlig. Den første offisielle bestigningen av en fjelltopp høyere enn 2000 meter skjedde imidlertid i 1801 på Snøhetta på Dovre. På grunn av at den kneiset høyt over den gamle kongeveien over Dovrefjell, var det en alminnelig antakelse at dette var landets høyeste punkt. Erik Pontoppidan, blant annet biskop i Bergen, anslo i 1750 Snøhettas høyde til en halv norsk mil. Han mente at det kanskje var det høyeste
På toppen! Kalvehø 2208 moh. 136 på topptur
fjellet i hele Europa! O.H. Wolf beregnet i 1788 at Snøhetta måtte ha en høyde på 7600–7700 alen (ca. 4800 meter!). Så sent som i 1813 omtaler Lamone i boka Voyages dans le Nord de l’Europe Snøhetta som Nordens høyeste punkt. Geologen og mineralologen Jens Esmark hadde imidlertid en mer praktisk tilnærming til saken. Han tok med seg sitt kvikksølvbarometer og kløv til topps for å beregne høyden. Den senere professoren i geologi målte Snøhettas høyde til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som tilsvarer omkring 2510 meter. Det var jo ikke så verst med så primitivt utstyr, siden dagens kart angir 2286 meter. Den neste 2000-meteren vi vet fikk besøk, er Besshø i Jotunheimen. Toppen er på 2258 meter, og førstebestiger var botanikeren Christen Smith, som var på forskningsreise for å utforske området. I 1820 får studentene Boeck og Keilhau bortimot æren for å være «Jotunheimens oppdagere». De klyver opp på både Kalvehøgdi, Falketind og Nordre Skagastølstind. Så følger bestigninger av topp etter topp. I 1827 var på topptur 137
Den andre toppen over 2000 meter som vi med sikkerhet vet fikk besøk, var Besshø i Jotunheimen i 1820.
På topptur Hvem som var førstemann på en norsk fjelltopp som er høyere enn 2000 meter, er det vel ingen som vet. Sagnet forteller at kong Olav Tryggvason klatret opp den nesten 900 meter høye og stupbratte Hornelen for å vise sin styrke. At en annen sprek viking full av testosteron tok turen opp på en fjelltopp høyere enn 2000 meter, kan jo derfor godt ha skjedd. At en ivrig jeger i Jotunheimen eller Rondane forfulgte en reinsbukk opp på en 2000-meter, er vel heller ikke usannsynlig. Den første offisielle bestigningen av en fjelltopp høyere enn 2000 meter skjedde imidlertid i 1801 på Snøhetta på Dovre. På grunn av at den kneiset høyt over den gamle kongeveien over Dovrefjell, var det en alminnelig antakelse at dette var landets høyeste punkt. Erik Pontoppidan, blant annet biskop i Bergen, anslo i 1750 Snøhettas høyde til en halv norsk mil. Han mente at det kanskje var det høyeste
På toppen! Kalvehø 2208 moh. 136 på topptur
fjellet i hele Europa! O.H. Wolf beregnet i 1788 at Snøhetta måtte ha en høyde på 7600–7700 alen (ca. 4800 meter!). Så sent som i 1813 omtaler Lamone i boka Voyages dans le Nord de l’Europe Snøhetta som Nordens høyeste punkt. Geologen og mineralologen Jens Esmark hadde imidlertid en mer praktisk tilnærming til saken. Han tok med seg sitt kvikksølvbarometer og kløv til topps for å beregne høyden. Den senere professoren i geologi målte Snøhettas høyde til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som tilsvarer omkring 2510 meter. Det var jo ikke så verst med så primitivt utstyr, siden dagens kart angir 2286 meter. Den neste 2000-meteren vi vet fikk besøk, er Besshø i Jotunheimen. Toppen er på 2258 meter, og førstebestiger var botanikeren Christen Smith, som var på forskningsreise for å utforske området. I 1820 får studentene Boeck og Keilhau bortimot æren for å være «Jotunheimens oppdagere». De klyver opp på både Kalvehøgdi, Falketind og Nordre Skagastølstind. Så følger bestigninger av topp etter topp. I 1827 var på topptur 137
De flotteste kommunetoppene En god start på samlingen av kommunetopper kan være å starte med å besøke de flotteste. Otto Teksum Lund, Inger Lise Innerdal og Johan Solberg har plukket ut de 30 – i deres øyne – fineste kommunetoppene i Norge. Nord-Norge og Vestlandet er sterkest representert.
Til topps i alle kommuner Å besøke alle norske fjelltopper som er mer enn 2000 meter høye, er en imponerende prestasjon. Det er imidlertid en relativt grei oppgave siden toppene ligger ganske samlet. Bortsett fra noen ganske få topper som er mer enn 2000 meter i Rondane, på Dovre og i Breheimen, ligger de aller fleste i Jotunheimen. Det betyr at dersom været slår til, formen er inne og du er litt systematisk, kan du komme oppom ganske mange topper på kort tid uten å reise for mye. I løpet av en sommerferie kan du dermed være godt i gang med samlingen. Det blir atskillige tusen høydemeter du må tilbakelegge for å nå målet, men det bør være gjennomførbart for fjellvante folk i brukbar form. Hvis du isteden satser på å besøke det høyeste punktet i alle Norges 430 kommuner, har du imidlertid et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld har du sannsynligvis en mye mer mangfoldig oppgave foran deg. Norske kommuner favner alle naturtyper, og de høyeste punktene varierer fra 28 moh. på Kvitsøy i Rogaland til 2469 moh. på Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. De såkalte 146 på topptur
kommunetoppene er selvsagt spredt over hele landet, noen ligger på øyer langt til havs, mange ligger høyt til fjells, og ofte er toppene langt fra nærmeste vei. Johan Solberg fra Oppdal fikk smaken på å samle kommunetopper etter at han i løpet av sommeren 2005 besteg de høyeste punktene i alle de 19 norske fylkene. Han fikk med seg sine naboer Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund på planen om å besøke alle norske kommunetopper også. De prøvde seg først i Møre og Romsdal, og i løpet av 12 dager i 2006 besøkte de 22 av de 36 kommunetoppene i fylket. Da de så hvor greit dette gikk, fikk trioen blod på tann, og i løpet av de neste årene besøkte de alle de 430 kommunetoppene i landet. Siste topp på lista, Trænstaven ytterst på Helgelandskysten, besøkte de sommeren 2009. Totalt brukte de 172 uker på de 430 toppene. Det gir et imponerende gjennomsnitt på 2,5 topper i uka, hele året gjennom. Imponerende må også mangfoldet de opplevde underveis ha vært. Det var stor forskjell på å spasere til en gresskledd bakke på Kvitsøy og å klatre opp på Store
Kalvehøgdi 2208 moh., er den høyeste toppen i Vang kommune i Oppland.
Topp moh. kommune fylke Rondslottet 2177 Folldal Hedmark Kalvehøgdi 2208 Vang Oppland Snøhetta 2286 Dovre Oppland Svånåtind 2209 Lesja Oppland Folgefonna 1662 Kvinnherad Hordaland Gjengen 1670 Bremanger Sogn og Fjordane Snønipa 1827 Gloppen/Jølster Sogn og Fjordane Fresvikbreen 1648 Vik Sogn og Fjordane Lodalskåpa 2083 Stryn Sogn og Fjordane Hornindalsrokken 1528 Hornindal Sogn og Fjordane Store Skagastølstind 2405 Luster/Årdal Sogn og Fjordane Råna 1586 Sykkylven Møre og Romsdal Kvitegga 1717 Ørsta Møre og Romsdal Lauparen 1434 Ørskog Møre og Romsdal Svarthetta 1548 Rennebu Sør-Trøndelag Storsylan 1762 Tydal Sør-Trøndelag Helldalsisen 1351 Steigen Nordland Skjelåtind 1640 Beiarn Nordland Suliskongen 1908 Fauske Nordland Oksskolten 1916 Hemnes Nordland Møysalen 1266 Sortland/Løddingen Nordland Trænstaven 338 Træna Nordland Steintinden 1533 Rødøy Nordland Hermansdalstind 1029 Moskenes Nordland Higravtind 1146 Hadsel/Vågan Nordland Løksetind 1240 Dyrøy Troms Jiehkkevarri 1834 Lyngen/Tromsø Troms Store Kågtind 1220 Skjervøy Troms Breitind 1000 Berg Troms Kjerringa 960 Hasvik Finnmark
Skagastølstind. Da de ville opp på Jåttånuten i Stavanger, måtte de søke Forsvaret om tillatelse flere måneder i forveien siden den ligger på militært område. Da de endelig kom seg til topps, viste det seg til og med at nabotoppen Ullandhaug sannsynligvis var høyere. Kontrollmåling fra Statens kartverk bekreftet for øvrig dette senere. I Balsfjord i Troms ble også kommunetoppen endret etter at de hadde vært der. Da de sto på Rostafjellet, som var oppgitt som det høyeste, syntes Vassdalsfjellet å se høyere ut. Det
viste seg da også å være 50 meter høyere. Den lengste turen gikk til Suliskongen i Fauske og Ålmåijokka i Sørfold – den tok 15 timer tur–retur. Den korteste gjorde de unna på noen få minutter – til Tronfjellet i Tynset kunne de kjøre til topps. Det var imidlertid et unntak, det ble vanligvis mye gåing. Distansen Otto, Inger Lise og Johan har tilbakelagt på sin flerårige toppjakt, tilsvarer avstanden Norge på langs to ganger, altså ca. 500 mil.
på topptur 147
De flotteste kommunetoppene En god start på samlingen av kommunetopper kan være å starte med å besøke de flotteste. Otto Teksum Lund, Inger Lise Innerdal og Johan Solberg har plukket ut de 30 – i deres øyne – fineste kommunetoppene i Norge. Nord-Norge og Vestlandet er sterkest representert.
Til topps i alle kommuner Å besøke alle norske fjelltopper som er mer enn 2000 meter høye, er en imponerende prestasjon. Det er imidlertid en relativt grei oppgave siden toppene ligger ganske samlet. Bortsett fra noen ganske få topper som er mer enn 2000 meter i Rondane, på Dovre og i Breheimen, ligger de aller fleste i Jotunheimen. Det betyr at dersom været slår til, formen er inne og du er litt systematisk, kan du komme oppom ganske mange topper på kort tid uten å reise for mye. I løpet av en sommerferie kan du dermed være godt i gang med samlingen. Det blir atskillige tusen høydemeter du må tilbakelegge for å nå målet, men det bør være gjennomførbart for fjellvante folk i brukbar form. Hvis du isteden satser på å besøke det høyeste punktet i alle Norges 430 kommuner, har du imidlertid et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld har du sannsynligvis en mye mer mangfoldig oppgave foran deg. Norske kommuner favner alle naturtyper, og de høyeste punktene varierer fra 28 moh. på Kvitsøy i Rogaland til 2469 moh. på Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. De såkalte 146 på topptur
kommunetoppene er selvsagt spredt over hele landet, noen ligger på øyer langt til havs, mange ligger høyt til fjells, og ofte er toppene langt fra nærmeste vei. Johan Solberg fra Oppdal fikk smaken på å samle kommunetopper etter at han i løpet av sommeren 2005 besteg de høyeste punktene i alle de 19 norske fylkene. Han fikk med seg sine naboer Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund på planen om å besøke alle norske kommunetopper også. De prøvde seg først i Møre og Romsdal, og i løpet av 12 dager i 2006 besøkte de 22 av de 36 kommunetoppene i fylket. Da de så hvor greit dette gikk, fikk trioen blod på tann, og i løpet av de neste årene besøkte de alle de 430 kommunetoppene i landet. Siste topp på lista, Trænstaven ytterst på Helgelandskysten, besøkte de sommeren 2009. Totalt brukte de 172 uker på de 430 toppene. Det gir et imponerende gjennomsnitt på 2,5 topper i uka, hele året gjennom. Imponerende må også mangfoldet de opplevde underveis ha vært. Det var stor forskjell på å spasere til en gresskledd bakke på Kvitsøy og å klatre opp på Store
Kalvehøgdi 2208 moh., er den høyeste toppen i Vang kommune i Oppland.
Topp moh. kommune fylke Rondslottet 2177 Folldal Hedmark Kalvehøgdi 2208 Vang Oppland Snøhetta 2286 Dovre Oppland Svånåtind 2209 Lesja Oppland Folgefonna 1662 Kvinnherad Hordaland Gjengen 1670 Bremanger Sogn og Fjordane Snønipa 1827 Gloppen/Jølster Sogn og Fjordane Fresvikbreen 1648 Vik Sogn og Fjordane Lodalskåpa 2083 Stryn Sogn og Fjordane Hornindalsrokken 1528 Hornindal Sogn og Fjordane Store Skagastølstind 2405 Luster/Årdal Sogn og Fjordane Råna 1586 Sykkylven Møre og Romsdal Kvitegga 1717 Ørsta Møre og Romsdal Lauparen 1434 Ørskog Møre og Romsdal Svarthetta 1548 Rennebu Sør-Trøndelag Storsylan 1762 Tydal Sør-Trøndelag Helldalsisen 1351 Steigen Nordland Skjelåtind 1640 Beiarn Nordland Suliskongen 1908 Fauske Nordland Oksskolten 1916 Hemnes Nordland Møysalen 1266 Sortland/Løddingen Nordland Trænstaven 338 Træna Nordland Steintinden 1533 Rødøy Nordland Hermansdalstind 1029 Moskenes Nordland Higravtind 1146 Hadsel/Vågan Nordland Løksetind 1240 Dyrøy Troms Jiehkkevarri 1834 Lyngen/Tromsø Troms Store Kågtind 1220 Skjervøy Troms Breitind 1000 Berg Troms Kjerringa 960 Hasvik Finnmark
Skagastølstind. Da de ville opp på Jåttånuten i Stavanger, måtte de søke Forsvaret om tillatelse flere måneder i forveien siden den ligger på militært område. Da de endelig kom seg til topps, viste det seg til og med at nabotoppen Ullandhaug sannsynligvis var høyere. Kontrollmåling fra Statens kartverk bekreftet for øvrig dette senere. I Balsfjord i Troms ble også kommunetoppen endret etter at de hadde vært der. Da de sto på Rostafjellet, som var oppgitt som det høyeste, syntes Vassdalsfjellet å se høyere ut. Det
viste seg da også å være 50 meter høyere. Den lengste turen gikk til Suliskongen i Fauske og Ålmåijokka i Sørfold – den tok 15 timer tur–retur. Den korteste gjorde de unna på noen få minutter – til Tronfjellet i Tynset kunne de kjøre til topps. Det var imidlertid et unntak, det ble vanligvis mye gåing. Distansen Otto, Inger Lise og Johan har tilbakelagt på sin flerårige toppjakt, tilsvarer avstanden Norge på langs to ganger, altså ca. 500 mil.
på topptur 147
derveis kan du ta en avstikker til den 406 meter høye Hatten. Neste dag kan du vandre østover til Bakken gård. Den eies av Forsand kommune, men Stavanger Turistforening har fått anledning til å innrede løa til overnatting og opphold. Underveis til Bakken kan du svinge bortom Preikestolen, om du ikke har vært der før. Fra Bakken går neste etappe til gården Songedalen. Den var tidligere en av de mektigste gårdene langs Lysefjorden. Det gamle huset er pusset opp og er riktig trivelig. Turistforeningen arbeider også med å få til et overnattingssted i Fylgjesdalen, men foreløpig mangler dette, og dermed er det en ganske lang etappe fra Songedalen til Lysebotn. Sør for fjorden må du selvfølgelig utom Kjerag. Til overnatting står turisthyttene på Langavatn og på Flørli klar til å ta imot Lysefjord-vandrere. I tillegg er det mulig å leie den lille Flørlistølen og hytta med det talende navnet Skåpet. Nærmere Forsand vil det etter hvert bli mulig å overnatte På veie fra Lysebotn til Kjerak er det ikke noe å si på utsikten.
på gårder, men inntil videre må man satse på telt eller ordne seg med biltransport fra Vinddalen eller Skrøylå. Velger du siste rute, må du ta avstikkeren til Sollifjellet, hvor du blant annet ser over fjorden til Preikestolen. Turens forskjellige etapper kan gås sammenhengende eller som separate dagsturer. Båtrutene på fjorden og bussrutene til Preikestolhytta og Lysebotn gir en rekke kombinasjonsmuligheter for turer og ikke minst «fjordhopping». Fotturruta går ned til kaiene mange steder, så det er lett å kombinere en fottur med båttur til andre steder i fjorden.
Norges lengste trapper Ruta direkte til Flørli går til Ternevatnet og så ned trappa langs rørgata. I 200 meters høyde tar en tverrsti av til den ubetjente hytta, eller man kan ta trappene helt ned til fjorden for å få gått Norges lengste trapp, se side 133.
Den gamle fjellgården Bakken er nå blitt trivelig losji for fjellvandrere.
Lysefjorden rundt Fra et stykke øst for Stavanger skjærer Lysefjorden seg gjennom fjellene i Ryfylkeheiene. Den vel 35 kilometer lange fjorden har stupbratte fjellsider på begge sider. På nordsiden av Lysefjorden henger den verdensberømte fjellhylla Preikestolen vel 600 meter over fjorden. Ut dit vandrer over 100 000 mennesker hvert år. Lenger inne i fjorden ligger det over tusen meter høye stupet på Kjerag. I en sprekk langs kanten av stupet her har naturen nemlig i et av sine mest bisarre luner kilt fast en stor fritthengende steinblokk – Kjeragbolten. Steinen er avlang og kon, og gjennom åpningen under den kan du skue vel 1000 meter ned på Lysefjorden. Bolten er lett å hoppe ut på, og det er mange som har latt seg avbilde på bolten, mens andre blir svimle og halvkvalme bare av å se på bildet. Hver sommer hopper også mange basehoppere utfor her, «for å få et skikkelig adrenalinkick», som de sier. I de aller fleste tilfeller åpner fallskjermen seg heldigvis, men 192 rundt fjorder og over fjell
nesten hvert år er det en som hopper i døden, tilsynelatende uten at det skremmer nye hoppere fra å prøve seg. Det er to båter som trafikkerer Lysefjorden, og passasjerer kan gå om bord i Stavanger, Lauvvik, Forsand, Songesand eller Lysebotn, og på noen andre små plasser dit det går turstier. Disse båtene gjør det lettere å vandre noen av de mange spennende stiene som går høyt og lavt rundt fjorden. Hvis du har et par uker å avse og spreke bein, kan du droppe båtturen og vandre rundt hele Lysefjorden. Det går en sammenhengende merket sti opp og ned fjellene rundt fjorden. Den er på vel 14 mil og delt opp i 9 dagsetapper. Den er langt fra noen søndagstur for nybegynnere. Allikevel er det hvert år ganske mange mennesker som tar den utfordringen. Du kan for eksempel starte fra Botneveien og vandre over fjellet til den storslagne Preikestolen turisthytte. Unkolumnetittel 193
derveis kan du ta en avstikker til den 406 meter høye Hatten. Neste dag kan du vandre østover til Bakken gård. Den eies av Forsand kommune, men Stavanger Turistforening har fått anledning til å innrede løa til overnatting og opphold. Underveis til Bakken kan du svinge bortom Preikestolen, om du ikke har vært der før. Fra Bakken går neste etappe til gården Songedalen. Den var tidligere en av de mektigste gårdene langs Lysefjorden. Det gamle huset er pusset opp og er riktig trivelig. Turistforeningen arbeider også med å få til et overnattingssted i Fylgjesdalen, men foreløpig mangler dette, og dermed er det en ganske lang etappe fra Songedalen til Lysebotn. Sør for fjorden må du selvfølgelig utom Kjerag. Til overnatting står turisthyttene på Langavatn og på Flørli klar til å ta imot Lysefjord-vandrere. I tillegg er det mulig å leie den lille Flørlistølen og hytta med det talende navnet Skåpet. Nærmere Forsand vil det etter hvert bli mulig å overnatte På veie fra Lysebotn til Kjerak er det ikke noe å si på utsikten.
på gårder, men inntil videre må man satse på telt eller ordne seg med biltransport fra Vinddalen eller Skrøylå. Velger du siste rute, må du ta avstikkeren til Sollifjellet, hvor du blant annet ser over fjorden til Preikestolen. Turens forskjellige etapper kan gås sammenhengende eller som separate dagsturer. Båtrutene på fjorden og bussrutene til Preikestolhytta og Lysebotn gir en rekke kombinasjonsmuligheter for turer og ikke minst «fjordhopping». Fotturruta går ned til kaiene mange steder, så det er lett å kombinere en fottur med båttur til andre steder i fjorden.
Norges lengste trapper Ruta direkte til Flørli går til Ternevatnet og så ned trappa langs rørgata. I 200 meters høyde tar en tverrsti av til den ubetjente hytta, eller man kan ta trappene helt ned til fjorden for å få gått Norges lengste trapp, se side 133.
Den gamle fjellgården Bakken er nå blitt trivelig losji for fjellvandrere.
Lysefjorden rundt Fra et stykke øst for Stavanger skjærer Lysefjorden seg gjennom fjellene i Ryfylkeheiene. Den vel 35 kilometer lange fjorden har stupbratte fjellsider på begge sider. På nordsiden av Lysefjorden henger den verdensberømte fjellhylla Preikestolen vel 600 meter over fjorden. Ut dit vandrer over 100 000 mennesker hvert år. Lenger inne i fjorden ligger det over tusen meter høye stupet på Kjerag. I en sprekk langs kanten av stupet her har naturen nemlig i et av sine mest bisarre luner kilt fast en stor fritthengende steinblokk – Kjeragbolten. Steinen er avlang og kon, og gjennom åpningen under den kan du skue vel 1000 meter ned på Lysefjorden. Bolten er lett å hoppe ut på, og det er mange som har latt seg avbilde på bolten, mens andre blir svimle og halvkvalme bare av å se på bildet. Hver sommer hopper også mange basehoppere utfor her, «for å få et skikkelig adrenalinkick», som de sier. I de aller fleste tilfeller åpner fallskjermen seg heldigvis, men 192 rundt fjorder og over fjell
nesten hvert år er det en som hopper i døden, tilsynelatende uten at det skremmer nye hoppere fra å prøve seg. Det er to båter som trafikkerer Lysefjorden, og passasjerer kan gå om bord i Stavanger, Lauvvik, Forsand, Songesand eller Lysebotn, og på noen andre små plasser dit det går turstier. Disse båtene gjør det lettere å vandre noen av de mange spennende stiene som går høyt og lavt rundt fjorden. Hvis du har et par uker å avse og spreke bein, kan du droppe båtturen og vandre rundt hele Lysefjorden. Det går en sammenhengende merket sti opp og ned fjellene rundt fjorden. Den er på vel 14 mil og delt opp i 9 dagsetapper. Den er langt fra noen søndagstur for nybegynnere. Allikevel er det hvert år ganske mange mennesker som tar den utfordringen. Du kan for eksempel starte fra Botneveien og vandre over fjellet til den storslagne Preikestolen turisthytte. Unkolumnetittel 193
Å vandre kyststien rundt hele Oslofjorden er det oss bekjent ingen som har gjort, men det er bra. Den oppvoksende slekt skal ha noe å bryne seg på den også.
Kyststi Oslofjorden rundt Den fjorden i Norge som byr på de beste vandremulighetene er Oslofjorden. Hovedinnfartsåren til Norges hovedstad byr i motsetning til de andre fjordene ikke på høye fjell og spektakulære utsikter. Til gjengjeld går det an å følge en kyststi rundt det aller meste av Norges travleste fjord. Bare et par små stykker i Vestfold og Akershus er nå uten sammenhengende merking. Kommuner og fylker rundt Oslofjorden har også klart det kunststykket å lage en blåmerket kyststi som på lange strekninger går nesten nede i fjæresteinene. Den er svært interessant å vandre. Dette har skjedd til tross for at det sannsynligvis finnes flere private hytter og hus rundt Oslofjorden enn noen andre steder i landet. Noen steder gjør vanskelig geografi eller for tett bebyggelse riktignok at kyststien er lagt litt inn i landet, men så svinger den ned til stranda igjen. Det finnes en rekke overnattingsmuligheter langs kyststien i form av hoteller, pensjonater, kystledhytter og camping196 rundt fjorder og over fjell
plasser. Vandrere uten telt kan derfor regne med å få tak over hodet hele veien om de bare planlegger litt. Vandrere med telt har enda større muligheter for å finne overnattingsplass på mange flotte steder langs Oslofjorden. Folk som vil ha en skikkelig langtur rundt Oslofjorden, kan starte på grensen mot Sverige i Østfold og vandre gjennom hele fylket. Deretter kan de fortsette gjennom Akershus, Oslo, så Akershus igjen, Buskerud og Vestfold. Merkingen henger altså sammen nesten hele veien, og det er neppe noen stor utfordring å komme seg videre der det ikke er merket heller. Jeg vet ikke om noen som ennå har vandret hele kyststien rundt Oslofjorden i sammenheng, kanskje blir det deg. Hvis ikke, kan du sette av en uke eller to hver sommer og komme rundt i løpet av noen år. Når du har vandret helt fra Halden til Larvik, vil du oppdage at det er mulig å fortsette et godt stykke nedover Telemarkskysten også.
Turfakta Varighet. Kyststien rundt hele Oslofjorden er ennå ikke fullført, og noen steder er det litt vanskelig å ta seg frem helt nede ved kysten. Du bør nok derfor regne med bortimot fire uker på hele strekningen. Losji. Kystledhytter, campingplasser, hoteller og noen DNT-hytter gjør det mulig å få tak over hodet hver natt, men du må regne med å bestille overnatting på forhånd. Proviant. Mange av overnattingsstedene serverer mat, andre steder må du ha med. Det er imidlertid sjelden
langt mellom dagligvarebutikkene i dette området. Kart. Turkartene Fredrikstad, Moss, Oslo Østmark, Oslo Vestmark, Breiangen og Vestfold-byene i målestokk 1:50 000 dekker hele kysten rundt Oslofjorden. Fylkene rundt fjorden har også laget egne kart som viser hvor stien går, og med opplysninger om overnattingsmulighe ter, severdigheter og lignende. Litteratur: KystNorge, bind 1. Lauritzen og Ryvarden. Gyldendal. 2006. Gode nettsteder: www.oslofjorden.org, www.ut.no
Å vandre kyststien rundt hele Oslofjorden er det oss bekjent ingen som har gjort, men det er bra. Den oppvoksende slekt skal ha noe å bryne seg på den også.
Kyststi Oslofjorden rundt Den fjorden i Norge som byr på de beste vandremulighetene er Oslofjorden. Hovedinnfartsåren til Norges hovedstad byr i motsetning til de andre fjordene ikke på høye fjell og spektakulære utsikter. Til gjengjeld går det an å følge en kyststi rundt det aller meste av Norges travleste fjord. Bare et par små stykker i Vestfold og Akershus er nå uten sammenhengende merking. Kommuner og fylker rundt Oslofjorden har også klart det kunststykket å lage en blåmerket kyststi som på lange strekninger går nesten nede i fjæresteinene. Den er svært interessant å vandre. Dette har skjedd til tross for at det sannsynligvis finnes flere private hytter og hus rundt Oslofjorden enn noen andre steder i landet. Noen steder gjør vanskelig geografi eller for tett bebyggelse riktignok at kyststien er lagt litt inn i landet, men så svinger den ned til stranda igjen. Det finnes en rekke overnattingsmuligheter langs kyststien i form av hoteller, pensjonater, kystledhytter og camping196 rundt fjorder og over fjell
plasser. Vandrere uten telt kan derfor regne med å få tak over hodet hele veien om de bare planlegger litt. Vandrere med telt har enda større muligheter for å finne overnattingsplass på mange flotte steder langs Oslofjorden. Folk som vil ha en skikkelig langtur rundt Oslofjorden, kan starte på grensen mot Sverige i Østfold og vandre gjennom hele fylket. Deretter kan de fortsette gjennom Akershus, Oslo, så Akershus igjen, Buskerud og Vestfold. Merkingen henger altså sammen nesten hele veien, og det er neppe noen stor utfordring å komme seg videre der det ikke er merket heller. Jeg vet ikke om noen som ennå har vandret hele kyststien rundt Oslofjorden i sammenheng, kanskje blir det deg. Hvis ikke, kan du sette av en uke eller to hver sommer og komme rundt i løpet av noen år. Når du har vandret helt fra Halden til Larvik, vil du oppdage at det er mulig å fortsette et godt stykke nedover Telemarkskysten også.
Turfakta Varighet. Kyststien rundt hele Oslofjorden er ennå ikke fullført, og noen steder er det litt vanskelig å ta seg frem helt nede ved kysten. Du bør nok derfor regne med bortimot fire uker på hele strekningen. Losji. Kystledhytter, campingplasser, hoteller og noen DNT-hytter gjør det mulig å få tak over hodet hver natt, men du må regne med å bestille overnatting på forhånd. Proviant. Mange av overnattingsstedene serverer mat, andre steder må du ha med. Det er imidlertid sjelden
langt mellom dagligvarebutikkene i dette området. Kart. Turkartene Fredrikstad, Moss, Oslo Østmark, Oslo Vestmark, Breiangen og Vestfold-byene i målestokk 1:50 000 dekker hele kysten rundt Oslofjorden. Fylkene rundt fjorden har også laget egne kart som viser hvor stien går, og med opplysninger om overnattingsmulighe ter, severdigheter og lignende. Litteratur: KystNorge, bind 1. Lauritzen og Ryvarden. Gyldendal. 2006. Gode nettsteder: www.oslofjorden.org, www.ut.no