Hovedbøygen

Hovedbøygen Hva handler masteroppgaven din om?

Aslaug Gaundal

Hva er tittelen på oppgaven din? «A work in progress»… neida, men jeg har nok ikke ferdigstilt tittelen helt enda. Jeg jobber med arbeidstittelen: «Rappkjefta lyrikk» – en studie av virkemidlene i bruk på Karpe Diems Heisann Montebello.

Hva handler masteroppgaven om? I masteroppgaven min skal jeg gjøre en nærlesning av tekstene på Karpe Diems Heisann Montebello med fokus på hvilke virkemidler som er karakteristiske for denne platen. Jeg håper å bruke analysen til å kunne si noe om norsk raplyrikk som sådan og hvordan den knytter seg til den poetiske tradisjon. En overordnet påstand for prosjektet er at norsk rap utgjør en særlig type lyrikk, hvilket jeg vil forsøke å eksemplifisere gjennom tekstene på Karpe Diems plate. Det er et klart premiss for oppgaven at rap kan behandles som poesi og på lang vei analyseres på samme måte, selv om enkelte kanskje vil bestride dette. Og om ikke annet kan det faktum at Heisann Montebello vant Edvard-prisen i 2017 i klassen «tekst», tjene som argument for at tekstene er en analyse verdig.

Hvorfor ville du skrive om dette? I utgangspunktet var det å skrive om norsk rap en fiks idé jeg fikk da jeg gikk

Solum Bokvennen

på bachelorstudiet. Etter å ha studert skandering og diktanalyse, oppdaget jeg at jeg fant igjen mange av de lyriske virkemidlene vi lærte om i norske raplåter. Jeg opplevde det som like enkelt, om ikke enklere, å finne eksempler på for eksempel assonans og allitterasjon i rap som i mer tradisjonell lyrikk. Det slo meg at dette kunne vært gøy å se litt nærmere på. Imidlertid hadde jeg ikke særlig tro på at rap kunne være et aktuelt tema for masteroppgaven, men da jeg startet på mastergraden og diskuterte ideen med ulike forelesere, forsto jeg at det ikke var noe som sto i veien for det. I tillegg oppdaget jeg gjennom mine litteratursøk at litteraturstudier av norsk rap er en mangelvare. At jeg valgte akkurat tekstene på

«Heisann Montebello» som primærtekster, var litt mer tilfeldig og handlet mest om at det var aktuelle tekster jeg var kjent med fra før – og dessuten at jeg enda ikke har funnet noen tidligere studier av Karpe Diems tekster. spillet mellom stemmen og beaten, som også manifesterer seg lydlig – som flow. I mer overført betydning kan man også si at rap er en av de mer høylytte formene for lyrikk, en form for poesi som roper høyt og gjør krav på å bli hørt.

Hva er ditt teoretiske utgangspunkt? Når jeg gjorde mine første søk etter teori til oppgaven fryktet jeg at jeg ikke skulle finne litteratur på det lyriske ved norsk rap. Innenfor Norden er det gjort en rekke sosialantropologiske, lingvistiske og musikkteoretiske studier av rap, men få studier som tar for seg rap som lyrikk. I de siste årene har det imidlertid kommet flere artikler om nettopp dette, som kan varsle om en gryende interesse for feltet. USA ligger naturlig nok hakket foran; flere amerikanske forskere har gjort større litterære studier av rap, og det er også blitt utgitt antologier bestående av raptekster. Viktigst for min oppgave vil være boken Book of Rhymes. The Poetics of Hiphop av Adam Bradley. Bradleys bok er som tittelen sier, en hip hop-poetikk, og går i dybden på rap-ens poetiske aspekter, blant annet rim, rytme og ordspill. Selv om Bradleys eksempler er hentet fra amerikansk tradisjon, mener jeg at det aller meste av teorien vil være overførbar til en norsk kontekst. Hvor går veien videre for deg? Først og fremst går veien mot innlevering av masteroppgaven 1. juni. Frem til da skal fokuset være å ferdigstille oppgaven, samtidig som jeg jobber 40% som markedskonsulent for forlaget Solum Bokvennen. Etter innleveringen tenker jeg å feire med å ta meg noen ukers etterlengtet sommerferie, før jeg går over i en større stillingsprosent hos Solum Bokvennen. Jeg trives godt i forlaget og satser på å være der en stund, så får vi se hva fremtiden bringer!

Oppgaven planlegges å være ferdig våren 2019

Hvordan er oppgaven din relatert til temaet «lyd»? Jeg vil påstå at rap i større grad enn annen lyrikk knytter seg til muntlighet: til lyden som sådan. Dette delvis i kraft av at det er skrevet for å fremføres, delvis fordi rapen henter mye av sin inspirasjon fra muntlig tale, og delvis fordi rapen gjør bruk av mange lydlige virkemidler som allitterasjon, assonans, rim og halvrim. For ikke å snakke om viktigheten av sam

Lizzie Dahm

Hva handler masteroppgaven om? Masteroppgaven min er i litterær oversettelse fra fransk. Første del består av en oversettelse til norsk av et utdrag fra en roman av den Nobelpris-vinnende forfatteren Patrick Modiano. Jeg valgte boken Accident nocturne – både ut fra personlige preferanser og fordi den handlingsog stilmessig skriver seg tydelig inn i Modianos forfatterskap. Oversettelsen i denne masteroppgaven dekker omtrent halve romanen.

Etter oversettelsen følger en teoridel med kommentarer til oversettelsen. Jeg legger her særlig vekt på stil og stemning fordi dette er konstituerende trekk i hele Modianos forfatterskap.

Hva er oppgavens teoretiske utgangspunkt? Jeg tar utgangspunkt i Hans Vermeer og Skopos-teorien. Det sentrale med denne teorien er at man som oversetter legger vekt på formålet med oversettelsen, tekstens skopos. Skopos-teorien er en overordnet teori som heller enn å forfekte enkeltstrategier som de eneste riktige i enhver situasjon, legger vekt på at oversetteren foretar et bevisst strategivalg avhengig av hva man ønsker å oppnå med målteksten.

Min egen overordnede målsetting, eller skopos, som jeg har lagt til grunn for oversettelsen i denne masteroppgaven, er å tilstrebe å gi leseren av målteksten en fornemmelse av Modianos estetikk. Dette har vært styrende for de forskjellige valgene jeg har måttet foreta i oversettelsen, og således fungert som en rettesnor for arbeidet.

Hvorfor vil du skrive om dette temaet? Jeg har valgt oversettelse fordi jeg synes det er utrolig spennende – både ut fra en teoretisk og en praktisk synsvinkel. Hva skjer i møtet mellom to ulike språk? Det hevdes gjerne at man mister noe i en oversettelse, men kan man også se oversettelsen som en berikelse? Hva er egentlig en «god» oversettelse? På det praktiske plan vil en oversettelse være resultatet

av alle de konkrete valg og prioriteringer som oversetteren foretar. En gitt litterær oversettelse er bare én av mange mulige. Nettopp dette gjør oversettelsesarbeidet så utfordrende. Samtidig er det et stort ansvar å overføre en tekst som du ikke selv har laget, til et annet språk.

Patrick Modiano ble jeg oppmerksom på da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2014. Til tross for et omfattende forfatterskap, er bare et fåtall av bøkene hans oversatt til norsk. Karakteristisk for romanene hans er den litt urovekkende og mystiske stemningen som har gitt opphav til et eget adjektiv på fransk: modianesque. Accident nocturne er et godt eksempel på Modianos fortellerstil. Det er en litteratur som er avhengig av at nettopp den særegne stilen og stemningen blir ivaretatt i oversettelsen for at teksten skal kunne fungere også på målspråket. Det var derfor naturlig å fokusere på dette i oppgavens kommentardel.

Oppgaven ble levert våren 2018

Jon Martin Perander

Hva handler masteroppgaven din om? Masteroppgaven min handler om taushet i de attiske tragediene. Da spesielt i Aiskhylos’ Promethevs i lenker og Sofokles’ Aias. Oppgavens utgangspunkt og underliggende hypotese er at tausheten slik vi finner den i tragedien er et fenomen som er unikt for denne sjangeren, altså at det finnes noe sånt som en særegen tragisk taushet. Begrepet opptrer for første gang i komedien Froskene av Aristofanes, der karakterene diskuterer de for oss tapte tragediene Niobe og Myrmidonerne, hvor heltene og heltinnene ikke begynte å snakke før halvveis inn i handlingen. Spørsmålet en sitter igjen med er om vi ikke kan gjenfinne noe av denne tause poetikken også i de bevarte tragediene. Den klassiske tragedien er jo tross alt en sjanger som de fleste av oss tenker på som i aller høyeste grad talende, hvor det å finne det rette ordet (logos) til rett tid (kairos) er avgjørende.

Hva er oppgavens teoretiske utgangspunkt? Mange av de som kjenner til problematikken rundt tausheten i tragedien har nok kommet over den i Walter Benjamins Ursprung des deutschen Trauerspiels, hvor han utvikler tanken om tragediens tause agon – et slags kappløp mellom mennesker og guder. I tillegg til denne utgjør også Franz Rosenzweigs bok Stern der Erlösung et meget viktig teoretisk utgangspunkt for oppgaven min. Her blir den tragiske helt innbegrepet av det Rosenzweig kaller metaetikken, der det enkelte mennesket hverken har sitt opphav eller sitt endemål i et totaliserende system (det være et guddommelig forsyn eller et etisk prinsipp), men forblir en ureduserbar størrelse. Denne størrelsen, det singulære selvet som Rosenzweig kaller det, kjennetegnes av en absolutt taushet. En kan til sammenligning minnes Hegels systemfilosofi, der den tragiske aktøren kun er et ensidig, talende moment i åndens selvbevisstgjøring.

Hvorfor vil du skrive om dette temaet? Når en skal skrive om noe som ved første øyekast ligger så fjernt fra den klassiske dramatikken som tausheten, tvinges en til å lese tekstene på en ny måte. En kan ikke slå seg til ro med en aristotelisk lesemåte, som jo definerer karakterene som talende personer. Det å fremdeles kunne problematisere tekster med en slik kanonisk og litterær tyngde synes jeg er svært forfriskende, om enn litt fryktinngytende. Problemet rundt den tragiske tausheten vitner uansett om at visse typer litteratur alltid vil være større enn sine utlegninger, hvor mange det enn skrives. For eksempel har etikken, fra førsokratikerne til stoikerne, vist seg å være et svært fruktbart område i arbeidet, kanskje til og med mer enn estetikken. For tausheten er jo også et etisk problem: Er den et tegn på storsinn? Er den løgnaktig? Går det an å tenke seg et fellesskap grunnlagt på taushet og ikke tale? Jeg er slettes ikke sikker på om svarene foreligger i og med dette arbeidet, men spørsmålene står. Så er jo gjerne dette spørsmål som strekker seg langt forbi det fragmentet av tekst som vi kaller klassisk.

Oppgaven planlegges å være ferdig våren 2019

Sigrid Albert Rikheim

Hva handler masteroppgaven din om? Masteroppgaven min er en nærlesning av hulemotivet i Tor Ulvens diktsamling Det tålmodige (1987). Jeg tar utgangspunkt i fire av diktene fra denne samlingen, hvor Ulven skriver om en hule og et hulrom. Mitt videre bidrag til forskningen på Ulven er kanskje først og fremst at jeg knytter Ulvens estetikk an til en økokritisk diskusjon.

Jeg undersøker hvordan diktene avskriver et lyrisk jeg som uten videre kan tolkes som et menneskelig jeg, og hvordan han beskriver og tillegger hulen romlige og temporale kvaliteter. Videre diskuterer jeg avskrivingen av individet som uttalested og konstruksjonen av hulen gjennom naturens egne lyder, i et økokritisk perspektiv. Med utgangspunkt i teorier om rytme undersøker jeg hva disse lydene innebærer, hvordan lydene i hulen først og fremst handler om bevegelse, om ulike rytmer og tider i naturen. Jeg forsøker å vise hvordan hulens rytmikk ikke handler om selve lyden, men om stillhet og det å lytte – en stillhet som ikke er lydløs. Konfrontasjonen med annethet i hulen iverksetter en lytting til naturen og til teksten som, i et økokritisk perspektiv, hegner om samspillet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige. Det kan leses som et forsøk på å tale for det som ikke selv kan tale, eller kanskje snarere å få naturen i tale.

Hva er oppgavens teoretiske utgangspunkt? Dette syns jeg alltid er et vanskelig spørsmål, fordi «utgangspunkt» er så ensrettet, og kanskje litt feil vei til og med. Men det er klart jeg hadde et teoretisk fokuspunkt, forestillinger jeg interesserte meg mer for enn andre, idéer jeg syntes ga lesningene mine mer interessante utforskninger og utfordringer. Jeg er tilhenger av at vi skal kunne være litt vulgære med litteraturteorien. Ikke i den forstand at den ikke skal behandles møysommelig og med aktsomhet, men at det skal være lov til å stjele litt, spille videre, dikte. Det handler egentlig om en form for åpenhet

i møte med teoriene, samt at disse igjen skal vitne om et ønske om åpenhet og tolkningsmangfold.

I oppgaven foretar jeg en tematisk analyse av hulemotivet, oppmerksom på fenomenologiske grunnproblemer knyttet til utfordringene med å skulle beskrive erfaringer i den menneskelige bevissthetens grenseland, og – i et økokritisk perspektiv – forholdet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige. Samtidig kobler jeg denne utforskningen til estetiske problemstillinger vedrørende spatialitet og temporalitet. Jeg fant at selve hulrommet kunne leses som et grenseland der disse møtes og utgjør et romtid-øyeblikk eller -intervall. En hule utgjør en romlig avgrensning i naturen, hvilket også er tilfellet i diktene – en spatial begrensning der ulike tidsdimensjoner kontrasteres.

Økokritikkens undersøkelse av hvordan det er mulig å tale for eller med naturen, og forsøket på å tenke ikkemennesket, ble etter hvert veldig viktig for meg. Jo lenger jeg kom i prosessen jo mer spennende syns jeg det var å skulle koble sammen økokritiske teorier om ikke-antroposentriske forståelser med utvidede rytmeteorier som tok utgangspunkt i rytme som opplevelser, og som tidsstrukturerende og tidsskapende. Jeg er fasinert av hvordan vi kan bruke dette, bruke lesning til å forstå eller omstrukturere tid, hvordan poesien kan skape en opplevelse som så blir forståelse. Derfor syns jeg Deleuze og Guattaris teorier om rytme fra Tusind Plateaur, som noe ytterst dynamisk, nesten typografisk, og Barthes begrep om idiorytmi fra How to Live Together var veldig interessante. De ble et slags springbrett inn i den nyere økokritikken, der de fant en felles grunn i oppmerksomheten om det jordlige og det kroppslige – som ikke nødvendigvis er en menneskekropp, men som sanser.

Hvorfor ville du skrive om dette temaet? Veien blir ofte til mens du går, kanskje særlig hva gjelder skriving og ikke minst akademiske forsøk, som jeg mener en masteroppgave er. Jeg tror nok punktet jeg startet fra, inngangen til problemstillingen, var noe ganske annet enn det som etter hvert endte med å bli fokuspunktet eller det jeg etter hvert fant var det mest spennende eller sentrale ved oppgaven. Men jeg er veldig interessert i den eventuelle brytningssonen mellom musikken og litteraturen. Dette er jo et tema som har mange inngangsporter og ulike møtepunkter, men det ble for meg her utrolig spennende å forsøke å forstå om stillhet tekstlig kan gjøres like nærværende som den kan i for eksempel et musikkstykke, eller om den alltid avkrever fraværet, en form for negasjon av tekst, om hvordan lyd og stillhet i det hele tatt kan operere i tekst. Dette er for så vidt også et interessant tema på et mer allmennkulturelt plan: hvordan forstår vi og forholder vi oss til stillhet? Og da stillhet også forstått som et mellomrom, et pusterom som muliggjør tenkning og forståelse. For meg åpnet diktene til Ulven opp for å operere med ulike tidsmålestokker og -opplevelser, som dermed muliggjorde en perspektivendringen og spørsmålet: Kanskje handler det ikke kun om oss?

Oppgaven ble levert våren 2018

Matilde Wedzicha