Gastroskopet 3/20 by WebPress

GASTROSKOPET Fa g t id s s k rift fo r sy ke p le i e re i nn e n g a st roe n te rologi

2020

År gan g 33

side 8

side 10

side 20

Nytt screeningprogram kan redusere tarmkreftdødeligheten

Hemoroider

Referater fra UEGW/ ESGENA 2020

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

SWALLOWING DIFFICULTIES due to Eosinophilic Esophagitis

NÅ

KJE N T F

O R

HOLDS1 E K I L D VE DLING BEHAN

Jorveza (Budesonid)– Det første og eneste legemiddel med primærindikasjon Eosinofil øsofagitt. › Smeltetablett › 58%* av pasientene oppnådde klinisk og histologisk remissjon etter 6 uker2 › Vedlikeholdsbehandling1:

- 1 mg budesonid 2 ganger daglig for pasienter med langvarig sykdomsanamnese Og/eller omfattende øsofagal inflammasjon i sykdommens akutte fase. - Vedlikeholdsbehandlingens lengde bestemmes av behandlende lege. Jorveza «Dr. Falk»

*p < 0.00001

Kortikosteroid, lokaltvirkende. ATC-nr.: A07E A06. Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel. Kan forskrives på H-resept. Budesonid er forbudt iht. WADAs dopingliste. SMELTETABLETTER 1 mg: Hver smeltetablett inneh.: Budesonid 1 mg, mannitol (E 421), sukralose, hjelpestoffer. Indikasjoner: Behandling av eosinofil øsofagitt (EoE) hos voksne (>18 år). Dosering: Behandlingen skal startes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av eosinofil øsofagitt. Voksne: Induksjon av remisjon: Anbefalt daglig dose er 2 mg, gitt som 1 mg tablett morgen og 1 mg tablett kveld. Vanlig varighet av induksjonsbehandling er 6 uker. Ved utilstrekkelig respons i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert. Budesonidnivået kan øke. Bør ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen data. Budesonid utskilles ikke via nyrene. Dosejustering ikke nødvendig, men forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Administrering: Smeltetabletten skal tas umiddelbart etter at den er tatt ut av blisterpakningen. Smeltetabletten skal plasseres på tungespissen og forsiktig presses mot ganen, hvor den vil oppløses. Dette tar vanligvis minst 2 minutter, men kan ta opptil 20 minutter. Smeltetabletten oppløses når den kommer i kontakt med spytt og stimulerer spyttproduksjonen. Det oppløste materialet skal svelges litt etter litt med spytt mens smeltetabletten oppløses. Skal tas etter mat. Skal ikke tas samtidig med væske eller mat. Det skal gå minst 30 minutter før inntak av mat eller drikke, eller før munnstell. Ev. orale oppløsninger, sprayer eller tyggetabletter skal tas minst 30 minutter før eller etter administrering av preparatet. Smeltetabletten skal ikke tygges eller svelges uoppløst. Disse tiltakene sikrer at slimhinnene i spiserøret blir optimalt eksponert for virkestoffet. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Infeksjoner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjoner øker følsomheten overfor infeksjoner og alvorlighetsgraden av disse. Symptomer på infeksjoner kan være atypiske eller maskerte. Orale, orofaryngeale og øsofageale candidainfeksjoner er sett med høy frekvens. Hvis indisert, kan symptomatisk candidiasis i munn og svelg behandles med topikale eller systemiske antimykotika mens behandlingen fortsetter. Vannkopper, herpes zoster og meslinger kan ha et mer alvorlig løp hos pasienter behandlet med glukokortikoider. Hos pasienter som ikke har hatt disse sykdommene, skal vaksinasjonsstatus kontrolleres, og spesiell forsiktighet utvises for å unngå eksponering. Vaksiner: Samtidig administrering av levende vaksiner og glukokortikoider må unngås, da dette sannsynligvis vil redusere immunresponsen til vaksiner. Antistoffresponsen til andre vaksiner kan reduseres. Spesielle populasjoner: Pasienter med tuberkulose, hypertensjon, diabetes mellitus, osteoporose, magesår, glaukom, katarakt eller familiehistorie med diabetes eller glaukom, har høyere risiko for systemiske glukokortikoidbivirkninger, og må overvåkes for slike bivirkninger. Redusert leverfunksjon kan påvirke budesonideliminasjonen, og gi høyere systemisk eksponering og risiko for bivirkninger. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Systemiske glukokortikoideffekter: Systemiske effekter (f.eks. Cushings syndrom, adrenal suppresjon, vekstretardasjon, katarakt, glaukom, nedsatt benmineraltetthet og et bredt utvalg av psykiatriske forstyrrelser) kan forekomme. Disse bivirkningene avhenger av behandlingsvarighet, samtidig og tidligere glukokortikoidbehandling og personens sensitivitet. Synsforstyrrelser: Synsforstyrrelser er sett ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/ andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). HPA-aksen: Glukokortikoider kan gi suppresjon av HPA-aksen og redusere responsen på stress. Ved planlagt kirurgi eller andre stressituasjoner, anbefales derfor tilleggsbehandling med systemiske glukokortikoider. Interferens med serologisk testing: Siden binyrefunksjonen kan svekkes, kan en ACTH-stimuleringstest til diagnostisering av nedsatt hypofysefunksjon vise falske resultater (lave verdier). Hjelpestoffer: Inneholder 52 mg natrium pr. daglig dose, som tilsvarer 2,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse på felleskatalogen.no. CYP3A4 hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4 hemmere bør unngås. Østrogen, orale prevensjonsmidler: Økt plasmakonsentrasjon og forsterket effekt av glukokortikoider er sett hos kvinner som tar østrogener eller p piller. Slike effekter er ikke sett med budesonid tatt sammen med orale lavdose kombinasjons-p-piller. Hjerteglykosider: Virkningen av glykosider kan potenseres av kaliummangel, en potensiell og kjent bivirkning av glukokortikoider. Saluretika: Samtidig bruk av glukokortikoider kan gi at økt kaliumekskresjon og forverret hypokalemi. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Bruk under graviditet bør unngås med mindre det er nødvendig. Få data på utfall av graviditet etter oral bruk av budesonid. Data fra bruk av inhalert budesonid indikerer ikke uønskede virkninger, men må det forventes at maks. plasmakonsentrasjon er høyere ved bruk av smeltetabletter. Budesonid gir unormal fosterutvikling hos drektige dyr. Human relevans er ikke fastslått. Amming: Budesonid utskilles i morsmelk. Det forventes liten effekt på diende barn ved bruk innenfor terapeutisk område. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Ingen humane data. Fertiliteten ble ikke påvirket i dyrestudier. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øsofageal candidiasis. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, kvalme, oral parestesi. Generelle: Fatigue. Infeksiøse: Oral candidiasis. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Redusert kortisol. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, dysfagi, erosiv gastritt, glossodyni, leppeødem, magesår, munntørrhet, øvre abdominalsmerte. Generelle: Følelse av fremmedlegeme. Hud: Urticaria, utslett. Kar: Hypertensjon. Luftveier: Hoste, orofaryngeal smerte, tørr hals. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelse. Øye: Tørre øyne. Ukjent frekvens: Endokrine: Binyresuppresjon, Cushings syndrom, veksthemming hos barn. Gastrointestinale: Duodenalsår, forstoppelse, pankreatitt. Generelle: Malaise. Hud: Allergisk dermatitt, ekkymose, forsinket sårtilheling, kontaktdermatitt, petekkier. Immunsystemet: Økt infeksjonsrisiko. Kar: Vaskulitt (abstinenssymptom etter langtidsbehandling), økt tromboserisiko. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsvakhet og -rykninger, myalgi, osteonekrose, osteoporose. Nevrologiske: Pseudotumor cerebri (inkl. papilleødem hos ungdom). Psykiske: Aggresjon, depresjon, eufori, irritabilitet, psykomotorisk hyperaktivitet. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi. Øye: Glaukom, katarakt (inkl. subkapsulær katarakt), korioretinopati, tåkesyn. Overdosering/Forgiftning: Behandling: Akutt medisinsk behandling er ikke nødvendig ved kortvarig overdosering. Etterfølgende behandling skal være symptomatisk og støttende. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B på www.felleskatalogen.no. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Pakninger og priser (pr. 02.10.2020): 90 stk.1 (blister) kr 4299,00. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2020 Refusjon: H-resept: A07E A06_5 Budesonid Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: (216) Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Blå resept: nei. Byttbar: nei. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Dr. Falk Pharma GmbH. Kontakt (repr.): Vifor Pharma Nordiska AB, Gustav III:s Boulevard 46, 169 73 Solna, Sverige. Telefon: 00 46 8 558 06 600. E-post: info.nordic@viforpharma.com, www.viforpharma.se/en. 1. www.felleskatalogen.no, 2. Lucendo AJ et al. Gastroenterology 2019;157(1):74-86. www.viforpharma.se • info.nordic@viforpharma.com NO-BUL-2000005

Innhold

Redaktørene har ordet

Leder Faglig

Nytt screeningprogram kan redusere tarmkreftdødeligheten

Hemoroider Nytt fra gastromiljøet

Abstrakter fra videreutdanning i gastrosykepleie

Referater fra UEGW/ESGENA 2020

Generalforsamling og valg 2021 Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

NSF/FSG Støttefond

Oversikt over nasjonale og internasjonale møter/kongresser 2019/20

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

Forsidefoto: Ellen S. Nohr

FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher gastroskopblad@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2019-2021: Britt Fosse Lea britt.fosse.lea@sus.no Tlf 95 07 20 53

Nora Rødbotten norrod@ous-hf.no Tlf 97 12 84 69 Pia Fidje Amundsen piaamu@ous-hf.no Tlf 93 60 61 67 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2019-2021: Leder: Silje Bjerkelund ledernsffsg@gmail.com Tlf 45 28 93 98 Nestleder: Siv Isaksen nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 03 34 85

PROGRAMANSVARLIGE: Irene Hitland irene.hitland@gmail.com irene.hitland@helse-bergen.no Tlf 99 59 95 98 Merethe Lie Seglem merethe.seglem@lyse.net Tlf 40 45 27 73 VARAREPRESENTANTER: Liss Anita Tollefsen liat@lds.no Tlf 90 17 38 10 Sonja Margrethe Eriksen sonjamargrethe@gmail.com Tlf 93 67 47 52

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2020: Nr 1 – 2021 12/2 Nr 2 – 2021 14/5 Nr 3 – 2021 15/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2020: Nr 1 – 2021 19/2 Nr 2 – 2021 21/5 Nr 3 – 2021 22/10 UTGIVELSESPLAN 2020: Nr 1 – 2021 19/3 Nr 2 – 2021 18/6 Nr 3 – 2021 19/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Cox Oslo AS Kongensgate 6, 0153 Oslo E-post: ragnar.madsen@cox.no Tlf 92 84 84 02 C

N SWA ECO BEL

Sekretær/Webansvarlig: Therese Kristin Havnsund therese.havnsund@gmail.com Tlf 95 99 54 59

Kasserer: Julie Hellan kasserernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94

Line Alvestad line.alvestad@uit.no Tlf 97 97 91 46

Une Melby Hauge unehau@sthf.no Tlf 47 29 63 89

NOR DI

UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

3041 0985

Let’s Be Clear: Elevating the Standard of Endoscopy

ENDO-AID CADe The [AI]d in Endoscopy ENDO-AID CADe is a computer-aided detection application that uses AI to suggest the potential presence of lesions, such as colonic polyps, malignant neoplasms and adenomas.

ENDO-AID CADe with marker

Postbox 10 49 08, 20034 Hamburg, Germany | Phone: +49 40 23773-0 | www.olympus-europa.com

M00353EN · 09/20 · OEKG

www.olympus.eu/evisx1

Redaktørene

Redaktører 2019-2021 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjonskomiteen 2019-2021

Britt Fosse Lea

Une Melby Hauge

Line Alvestad

Nora Rødbotten og Pia Fidje Amundsen

Hei alle sammen! Hold avstand til andre. Vask hendene ofte og vær hjemme hvis du er syk. Dette og mange andre retningslinjer forholder vi oss til denne høsten. Håndteringen av Covid- 19 pandemien har fortsatt stor oppmerksomhet og har innvirkninger både privat og i jobbsammenheng. Når dette skrives, den siste uka i oktober, er det igjen signalisert nye innstramminger flere steder i landet. FHI, Helsedirektoratet og regjeringen oppfordrer til å holde ut – stå i det. Det håper vi at dere gjør, og at det allikevel står bra til rundt omkring på landets gastroavdelinger. At det, tross mange nye rutiner og fokus på smittevern, fortsatt kan være spennende og faglig utviklende å gå på jobb. I dette bladet får vi et innblikk i hvordan tarmscreeningprogrammet er planlagt og tenkt igangsatt. Det er gjort en formidabel innsats i planleggingen, og enda gjenstår det en del før de første invitasjonene sendes ut. Det vil ta mer tid og arbeid til det er et landsdekkende tilbud til befolkningen. Forstoppelse eller ikke forstoppelse, hemoroider kan oppstå og plagsomt kan det være. En fin beskrivelse av diagnostikk og behandlingsalternativer kan du lese om her.

For mange av oss har det vært lite eller ingen kurs/konferanser denne høsten. Kanskje var det flere enn oss som hadde anledning til å delta på UEGW/ ESGENA som ble en digital konferanse. Vi gir dere noen referater derfra som vi håper kan være til inspirasjon i en travel gastrohverdag. I Harstad tenkte man kreativt og lagde et lokalt opplegg der alle som hadde tid og anledning kunne delta. Godt tenkt! En glimrende idé vi gjerne deler med dere! Opptak fra årets kongress ligger tilgjengelig på UEGs nettsider ut året. Det er fremdeles mulig å etter-registrere seg og slik få tilgang til tre fulle dagers fagstoff. Neste års fagmøte på Lillehammer er avlyst, men generalforsamlingen holdes digitalt, og informasjon om dette og om hvordan du kan delta, finner du under «nytt fra gastromiljøet» i dette bladet. Pandemi til tross, vi håper dere alle har det bra, og at alle får en fin høst/vinter. Vennlig hilsen Kirsti og Hege

GASTROSKOPET • 3/2020

Entyvio® (vedolizumab)er indisert til behandling av voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFα‑antagonist.1

MÅLET ER FLEKSIBILITET MÅLET ER REMISJON3 4 MÅLET ER SIKKERHET

Entyvio er den eneste godkjente biologiske behandlingen som kan tilby en fleksibel administrasjonsform basert på pasientenes behov med både intravenøs og subkutan vedlikeholdsbehandling.1

NYHET!

DESIGNET

FOR IBD VIKTIG INFORMASJON OM ENTYVIO (VEDOLIZUMAB)1 Reseptgruppe: C. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFαantagonist. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Advarsler og forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår.Dosering: Intravenøs vedolizumab (300mg). Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Behandlingen bør avsluttes hos pasienter som ikke viser noen tegn til terapeutisk nytte innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Subkutan vedolizumab (108 mg): Etter god opplæring i korrekt subkutan injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere subkutan vedolizumab dersom legen mener det er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Den anbefalte dosen er 108 mg vedolizumab administrert som subkutan injeksjon annenhver uke etter en induksjon på minst to intravenøse infusjoner med vedolizumab. Den første subkutane dosen skal administreres i stedet for neste planlagte intravenøse dose og deretter annenhver uke. Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet samtidig med vedolizumab. Graviditet: Det er begrenset mengde med data på bruk av vedolizumab hos gravide kvinner. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av vedolizumab under graviditet, så fremt ikke nytten klart oppveier enhver potensiell risiko for bade mor og foster. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (ved subkutan administrasjon). Alvorlige bivirkninger: allergiske reaksjoner (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer) og infeksjoner (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer). Pakninger, priser og refusjon(pr 14.09.2020): 20 ml (hettegl.) 24854,40 NOK. Ferdigfylt sprøyte (108 mg) 7274,90 NOK. Ferdigfylt penn (108mg) 7274,90 NOK. H‑resept. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2020. For komplett liste av kjente bivirkninger samt annen informasjon, se Felleskatalogtekst eller SPC.

REFERANSER: 1. Entyvio (vedolizumab) SPC (28.04.2020) avsnitt 4.1, 4.3-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no 2. Sandborn WJ, Baert F, Danese S et al. Efficacy and Safety of Vedolizumab Subcutaneous Formulation in a Randomized Trial of Patients with Ulcerative Colitis. Gastroenterology 2020;158:562-572 3. Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med 2019; 381:1215-1226 4. Colombel JF, Sands B, Rutgeerts P et al. The safety of vedolizumab for ulcerative colitis and Crohn’s disease. Gut. 2017; 66:839-851

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0002/13684 • Utarbeidet september 2020

Leder

Kjære medlemmer Silje Bjerkelund Leder

Siv Isaksen Nestleder

Pandemien følger oss overalt både i privatlivet og arbeidslivet. Det var med tungt hjerte at faggruppa konkluderte med at Nasjonalt fagmøte på Lillehammer neste år ikke var gjennomførbart. Vi har mange gode møter å se tilbake på og håper fremtiden vil bringe gode møter også. Vi har flyttet hele programmet til februar 2022. Håper vi får mulighet å avholde Fagmøtet på Lillehammer i 2022. Faggruppen jobber med mange saker, ofte over mange år. Vi har i flere år jobbet for, og ønsket at, utdannelsen som gastrosykepleier skal kunne tilbys som et masterløp. Videreutdanninger og etterutdanninger som ikke ender i mastergrad kan være både nyttige og lærerike, men internasjonalt er det kun bachelor-, mastergrad og ph.d som er ansett som fullverdige utdanninger. Slik sett vil en master i gastrosykepleie kunne heve status, slagkraft og lønn for sykepleiere i vårt fagfelt. Dette kommer oss alle til gode. Jeg vil derfor oppfordre alle våre medlemmer med et ønske om et kunnskapsløft, til å søke på studiet og dermed bidra til å øke fagkvaliteten og sykepleierforskninga i vårt fagfelt.

for å sende inn saker dere ønsker skal behandles på generalforsamlingen, som er 17 desember 2020. Å være med i en faggruppe har mange fordeler. En av de viktigste fordelene mener jeg bestemt er å tilhøre et fagmiljø der vi kan diskutere og dele faginteresse og kunnskap. Hvis du ønsker å delta i faggruppearbeidet er det flere måter å gjøre dette på. Hold et foredrag på nasjonalt fagmøte, skriv en artikkel til Gastroskopet. Et styreverv i faggruppestyret er utrolig givende og interessant. Dette er utvilsomt en måte å bidra inn i faggruppa på, knytte kontakter og bidra til å sette viktige saker på dagsorden. Hvis du har et ønske om å stille til valg for faggruppestyret så henvend deg til nominasjonskomiteen ved Ellen Vogt (95 23 18 56 / ellen-vogt@hotmail.com) Turid Bua (buaturid@hotmail.com) Knut Eyvind Hofseth (knut@keh.no)

Silje Bjerkelund Leder NSF FSG og Siv Isaksen Nestleder NSF FSG

Høgskolen på Vestlandet avd. Bergen skriver på sine nettsider at de planlegger å tilby Gastrosykepleie som masterutdanning fra høsten 2021, med planlagt opptak våren 2021. Generalforsamlingen 2021 gjennomføres digitalt. Vi oppfordrer alle medlemmer til å holde av datoen den 11 februar 2021 mellom klokken 18-19 til å delta på generalforsamling. Og minner samtidig om fristen

Styremedlemmer

Therese Havnsund

Julie Hellan

Irene Hitland

Merethe Seglem

GASTROSKOPET • 3/2020

FAGLIG FAGLIG

Nytt screeningprogram kan redusere tarmkreftdødeligheten Tekst: Therese Talmo-Rønn, kommunikasjonsrådgiver Kreftregisteret og Anita Jørgensen, leder av tarmscreeningprogrammet, Kreftregisteret.

Anita Jørgensen

Therese Talmo-Rønn

Når de første invitasjonene til et nytt nasjonalt tarmscreeningprogram sendes ut i 2021 er forhåpningene til programmet store. 15 mikrogram Hb/gram avføring. Dersom testen har en verdi under denne grensen, får screeningdeltageren beskjed om at prøven er normal. Deltageren får da tilsendt et nytt testsett etter 2 år frem til de er 65 år gamle, og vil maksimalt bli invitert fem ganger. Dersom prøven er positiv får deltageren tilbud om å gjennomføre koloskopi på sitt lokale helseforetak.

Med et screeningprogram er målet å oppdage flere krefttilfeller på et tidligere stadium med bedre utsikter for behandling og prognose. Oppdages sent Tarmkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge. I 2019 fikk 4295 personer i Norge kreft i tykk- og endetarmen. Nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det kommer til tarmkreft, og tre av ti med diagnosen overlever ikke.

Screening med iFOBT er et godt tilbud som samtidig sikrer at helseforetakene får bygd opp koloskopikapasiteten på helseforetakene gradvis.

Tarmkreft gir i begynnelsen få og diffuse symptomer og det kan derfor ta tid før man oppsøker lege. Med screeningprogrammet er målsettingen å finne krefttilfellene før de gir symptomer. På den måten vil man både få redusert omfanget av behandlingen hver enkelt trenger, men også dødeligheten av sykdommen.

Ved å bruke avføringsprøve som screeningmetode forventes det at rundt 60 av 1000 deltagere må inn til sykehus for koloskopi. Av disse vil 3 få påvist tarmkreft. Når man har vært til koloskopi, går man ut av screeningprogrammet og får ikke tilsendt flere prøvesett. Ved behov for kontroller eller oppfølging, vil dette skje i regi av den ordinære helsetjenesten ved helseforetaket.

Fordi de fleste tilfellene av tarmkreft oppstår etter fylte 50 år er det bestemt at det er det året man fyller 55 man får tilbud om tarmkreftscreening.

Koloskopi som screeningmetode Etter hvert er målsettingen at 55 åringene skal få tilbud om koloskopi som primær screeningmetode. Denne skal kun utføres en gang. Overgangen fra avføringstest til koloskopi skal skje gradvis over flere år. Hvem som blir tilbudt hvilken metode blir tilfeldig bestemt, avhengig av koloskopikapasiteten på det lokale helseforetak, og screeningdeltagerne kan ikke selv velge screeningmetode.

Tilbudet skal rulles gradvis ut i et tempo som gjør at helseforetakene er rustet for å ta imot deltagerne. Når screeningprogrammet settes i gang i de ulike helseforetakene er fortsatt ikke avgjort, men i 2024 skal alle screeningsentrene være i drift slik at hele alderskohorten på 55 år vil motta invitasjon til screening. Starter med hjemmetest I starten vil 55 åringene få tilbud om test på blod i avføringen (iFOBT). Testen som benyttes er en immunologisk test som er spesifikk på humant blod. Deltagerne trenger kun å ta en avføringsprøve, og må ikke gjennomføre kostrestriksjoner eller endring av inntak av faste medisiner i forkant.

Årsaken til den gradvise overføringen til koloskopi for alle screeningdeltagere er behovet helseforetakene har for å bygge opp koloskopikapasiteten. Ikke bare trenger man å bygge opp romkapasiteten hos hver enkelt, men en slik løsning krever også en større rekruttering av helsepersonell som skal løse oppgaven, samtidig som ressursbehovet ikke skal gå på bekostning av tilbudet om koloskopier til pasienter som er henvist av andre grunner for eksempel symptomer.

Testutstyr blir tilsendt i posten og returneres til Tarmscreeningprogrammets laboratorium på Akershus universitetssykehus.

Fordeler og ulemper For de inviterte i Tarmscreeningprogrammet kan deltagelse medføre både fordeler og ulemper. For en frisk 55 åring vil

I avføringsprøven måles mengden hemoglobin per gram avføring med en forhåndsdefinert grense for positiv test på

GASTROSKOPET • 3/2020

Dette er screeningprogrammet: • Deltagere blir invitert ved 55 års alder • De første invitasjonene sendes ut i 2021 • Tilbudet innføres gradvis for å unngå press på koloskopikapasiteten • Det er ikke bestemt i hvilke områder av landet screening blir tilbudt først eller i hvilken rekkefølge screeningtilbudet skal breddes ut • Målsettingen er å gjøre tilbudet landsdekkende innen 2024 • Det er ikke mulig å melde seg på eller bli henvist til Tarmscreeningprogrammet • Man kan ikke velge screeningmetode selv • Man kan reservere seg mot deltagelse

Koloskopi Illustrasjonsfoto: Kreftregisteret

Acetylsalisylsyre kan brukes som vanlig. • har hjertestarter eller pacemaker • har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom • er, eller nylig har vært, under behandling for alvorlig sykdom • har nedsatt almenntilstand eller er pleietrengende • bruker medisiner for diabetes • har påvist smittsom sykdom eller vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 mnd

risikoen for å dø av tarmkreft i løpet av 10 år være 0,34 % (3-4 av 1000 personer). Selv om vi ikke vet i detalj hvor god effekten av Tarmscreening er før tilbudet er tatt i bruk, kan det antas at dødeligheten ved tarmkreft kan reduseres med minst 25% som følge av tarmscreening. Dette betyr at 1 av de 1000 som inviteres til screening kan unngå å dø av tarmkreft i løpet av 10 år hvis de deltar i screeningprogrammet. Samtidig vet vi at tarmscreening kan gi flere ulemper hos deltagerne. 1 av 4 opplever moderat eller sterk smerte ved koloskopi. 1 - 7 av 1000 som gjennomfører en koloskopi får en alvorlig komplikasjon som blødning eller perforasjon. Dødsfall ved koloskopi er svært sjelden. Noen deltagere vil også kjenne på bekymring og helseangst knyttet til disse undersøkelsene. Enten de er redde for selve undersøkelsen eller resultatet av den.

Pilotprosjektet dannet grunnlaget De fleste vestlige land vi liker å sammenligne oss med har allerede etablerte screeningprogram for tarmkreft i drift. Men selv om Norge er senere i gang, stiller vi ikke helt med blanke ark når nytt nasjonalt screeningtilbud nå blir en realitet. Siden 2012 har kreftregisteret som et pilotprosjekt tilbudt tarmscreening til innbyggere i alderen 50-74 år bosatt i utvalgte kommuner i Vestre Viken og Østfold. Tilbudet har fungert som et forprosjekt for det nasjonale tarmscreeningprogrammet.

Ikke for alle Tarmscreening er ikke for alle. Pasienter som har hatt tarmkreft tidligere eller allerede er i et kontrollopplegg på grunn av polypper i tarmen eller inflammatorisk tarmsykdom behøver ikke delta i screeningprogrammet, men skal følges opp av helsetjenesten på ordinært vis. Dette får deltagerne informasjon om når de blir invitert.

Tarmscreening kan gjennomføres med ulike screeningmetoder. Noe av formålet med pilotprosjektet har vært å se hvilke screeningmetoder som er best i et norsk folkehelseperspektiv. Derfor ble pilotstudien designet som en forskningsstudie basert på prinsippene for sammenlignende effektforskning.

Fordi koloskopi er en invasiv undersøkelse, må balansen mellom mulige fordeler og ulemper alltid vurderes. I Tarmscreeningprogrammet har vi ingen informasjon om deltakerens tidligere helsetilstand. En deltaker som skal til koloskopi i screeningprogrammet får informasjon om å ta kontakt med screeningsenteret på forhånd dersom de:

Gruppen ble delt i to. 70 000 fikk tilbud om undersøkelse med sigmoidoskopi (undersøkelse av den nedre halvdelen av tykktarmen), mens 70 000 har fått tilbud om iFOBT. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2024 og de endelige resultatene vil ikke være klare før om 10-15 år.

• bruker blodfortynnende behandling (som for eksempel Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Plavix og Effient, Lixiana).

GASTROSKOPET • 3/2020

FAGLIG

Hemoroider Tekst: Britt Fosse Lea, assisterende avdelingssykepleier, gastrokirurgisk sengepost 6G, Stavanger Universitetssykehus

Hemoroider er en utposing av blodårer i analkanalen eller endetarmen. Store deler av befolkningen vil i løpet av livet oppleve plager som er relatert til hemoroider. Kvinner opplever oftest plager i forbindelse med graviditet og fødsel, mens menn ofte har større og mere langvarige plager av hemoroider som kommer av andre årsaker. Det er ingen sikker årsak til hvorfor noen får disse plagene, mens andre ikke. De fleste mener at forstoppelse er en av årsakene til at hemoroider oppstår.

Britt Fosse Lea

Inndeling av hemoroider Hemoroider deles inn i fire grader. Grad 1: Utbuling av blodåre uten prolaps. Den blør og ses ikke ved inspeksjon av endetarmen. De kan påvises ved endoskopi. Grad 2: Prolaps av hemoroide ved press, men den glir tilbake av seg selv spontant når presset opphører. Grad 3: Prolaps som er der konstant og som må reponeres. Grad 4: Prolaps utenfor anus som ikke lar seg reponere. Årsaker Årsaken til hvorfor hemoroider oppstår, er oftest ukjent. En antar at økt trykk i blodårer i endetarmen er det som kan gi hemoroider. Det er ulike tilstander som kan gi økt trykk i disse blodårene. Det kan være kraftig press ved avføring eller vannlating som kan forårsake dette. Det kan oppstå ved forstoppelse eller treg avføring, som gjør at en blir sittende lenge og presse for å få avføring. Enkelte med prostatabesvær, må også øke trykket for å få tømt urinblæren. Kvinner kan oppleve økt trykk ved graviditet og fødsel. Tungt kroppsarbeid og langvarig ståing kan også føre til økt venetrykk i endetarmen Symptomer De fleste symptomene er forbigående og kan vare fra dager til noen uker. En synlig utposing i endetarmsåpningen er et tydelig tegn på hemoroide. Ved grad 1 og 2 er blødning det hyppigste symptomet. Blødningen kan komme uavhengig av defekasjon, men ofte kommer det i forbindelse med avføring. Ca 60% av de med hemoroider opplever dette. Blødningen kan

GASTROSKOPET • 3/2020

være dryppende eller kan også ses som en type sprutblødning. Alvorlig hemoroideblødning er uvanlig, men kan bli alvorlig ved pågående antikoagulasjon. Noen opplever også slimutskillelse, som igjen kan gi hudirritasjon og hygieneproblemer. Analkløe og smerter er også symptomer som kan oppstå. Smerter skyldes oftest at hemoroiden tromboserer eller blir strangulert. Diagnostikk For å kunne stille en diagnose, er det viktig at en tar opp en god anamnese. En rektaleksplorasjon med fingeren er nødvendig i første omgang, for å kunne beskrive hvor de eventuelle hemoroidene befinner seg. Hvis en mistenker prolaps av hemorioder ved økt trykk, kan en få pasienten til å sette seg på en dostol for å kunne undersøke lettere. Innvendige hemoroider lar seg ikke alltid palpere, så det er viktig at en også bruker endoskopisk undersøkelse i tillegg for å kunne stille en sikker diagnose, og for å utelukke kreft i endetarmen. En kan bruke et anoskop for å identifisere hemoroider, eller rektoskop / koloskop for å utelukke differensialdiagnoser lengre opp i tarmkanalen. Behandling For denne pasientgruppen er egenbehandling en viktig faktor. Det er flere ting en selv kan gjøre for å forebygge eller bedre situasjonen. Behandlingen baseres på hvilke symptomer en har, og hva en kan gjøre for å lindre plager og symptomer. Det oppfordres til regelmessig mosjon og fysisk aktivitet, siden mye stillesitting kan føre til økt press i endetarmen. Det er viktig å unngå forstoppelse, så veiledning med kostholdsråd og rikelig væskeinntak er nødvendig for

Illustrasjonsfoto: Ellen S Nohr

GASTROSKOPET â&#x20AC;¢ 3/2020

FAGLIG

Hemoroidopeksi er en metode hvor en gjør en reseksjon av hemoroiden med overflatisk hud. Denne metoden brukes oftest til hemoroider som stikker ut av analåpningen. Det er viktig at sfinkter ikke skades under inngrepet. Ved flere hemoroider, er det viktig at det er en hudbro mellom, for å unngå at det dannes anal stenose på grunn av fibrose ved tilheling. Inngrepet kan oppleves som smertefullt i 2-3 uker etter prosedyren, men den er mindre smertefull enn tradisjonel kirurgi. Dette inngrepet beregnes å gi kortere sykehusopphold og rask rekonvalens. Den har god helbredelsesrate, men det er risiko for tilbakefall og behov for nytt inngrep senere.

å forebygge forstoppelse. Gode avføringsvaner kan læres. En kan øve opp tarmen til å tømme seg til faste tider, og en bør unngå langvarig trykking når en er på toalettet. Hvis en er plaget med hard avføring, så kan en bruke avføringsmiddel som bløtgjør avføringen. Tunge løft og langvarig ståing er noe som en bør prøve å unngå, for å redusere økt trykk i endetarmen. Hvis en er plaget med prolaps av hemoroiden, eller at en del av endetarmen vrenger seg ut, så bør denne dyttes på plass så snart som mulig. Det kan en gjøre mens man sitter på toalettet eller mens en ligger i sideleie med bøyde knær og hofter. Lokalbehandling med medikamenter som salver og stikkpiller kan også brukes for å lindre symptomer. Salven kan få blodåren til å trekke seg sammen, sånn at det blir mindre ødem og hevelse. Det kan også virke lindrende på kløe. Salven smøres på 4 ganger den første dagen av behandlingen, for å få en raskt innsettende effekt. Deretter påføres salven to ganger daglig i 1-2 uker. Det er viktig at den ikke bare brukes utvendig i endetarmen, men at den også smøres et par centimeter opp i endetarmen. Den bør brukes i en uke etter symptomfrihet for å unngå tilbakefall, men bør ikke brukes mere enn 4 uker totalt. Stikkpiller kan også brukes, men de er ofte mindre effektive fordi de forsvinner opp i endetarmen og ofte forbi det området som trenger behandling. Stikkpiller kan brukes 2-3 ganger den første dagen ved store plager, for så å gå over til å bruke det en gang daglig.

Skleroterapi eller sprøytebehandling er når submucosa like under hemoroiden injiseres med et stoff som får blodåren som forsyner hemoroiden, til å tettes igjen. Dette må gjøres av en erfaren lege, og det er viktig at det ikke injiseres direkte i hemoroiden, siden det kan medføre store smerter. Stoffet som injiseres, får hemoroiden til å visne og etterhvert falle av. Forskning viser av ca 30 % av tilfellene med denne behandlingen, er vellykket. Fotokoagulasjon er en varmebehandling av hemoroiden ved bruk av infrarøde stråler eller frysebehandling. Det er ikke alle sykehus som bruker denne behandlingsformen, og selve behandlingen egner seg best på de minste hemoroidene. Åpen operasjon, eller et kirurgisk snitt i hemoroiden, brukes som oftest på hemoroider som er tromboserte og smertefulle. Lokalbedøvelse settes i basen av hemoroiden og noe i selve hemoroiden. Det settes så et snitt for å evakuere hematomet for å minske trykket som gir smerter. Hvis hemoroiden har vært trombosert i mere enn 3-4 dager, så kan denne typen behandling ha varierende effekt, siden kroppen selv vil være i gang med nedbryting av tromben.

Ulike kirurgiske behandlinger kan bli aktuelt for mange av disse pasientene. En av de vanligste metodene er å sette strikk på hemoroiden, som gjør at blodforsyningen til hemoroiden stanses og den vil etter hvert falle av. Man bør kun sette 3 strikker per behandling. Hvis en setter flere enn 3 strikker under samme behandling, øker sjansen for at pasienten opplever ubehag. Dype strikker bør unngås, for det kan gi mye iskemiske smerter. Dersom pasienten opplever smerter etter at strikken er satt, kan en sette litt lokalbedøvelse. Pasienten bør observeres i 30 minutter etter prosedyren. Hemoroiden som er strikket, faller av etter ca 1 uke, men hos noen kan det ta opptil 3 uker før den faller av. Blødning kan oppstå i denne perioden. Noen få kan oppleve komplikasjoner i etterkant. Dette kan være komplikasjoner som urinretensjon, rektalblødning, perianalabscesser, sepsis, trombosering av hemoroiden og sår i slimhinnen. Prosedyren kan gjentas, men det bør gå ca 6 uker fra forrige prosedyre til den gjentas. Dette er for at slimhinnen skal få tid til å heles. Ca. 80 % av pasientene som får denne behandlingen, blir kvitt hemoroidene. Strikkbehandling er vanlig å bruke på mellomstore hemoroider, og er den minst plagsomme av de kirurgiske behandlingene.

GASTROSKOPET • 3/2020

Konklusjon Det er ingen sikker årsak til at hemoroider oppstår, men økt trykk i blodårene i og rundt endetarmen er nok en av årsakene. Dette økte trykke kan komme av ulike tilstander som forstoppelse, graviditet, fødsel og tunge løft. Pasienter med symptomer på hemoroider, bør få en lege til å stille diagnosen ved både analeksplorasjon med finger og ved bruk av endoskopi. Pasienten kan selv gjøre mye med egenbehandling, for å forebygge, lindre og behandle symptomer og plager. Konservativ behandling er ofte å anbefale som første ledd av behandlingen, men enkelte har behov for kirurgiske inngrep. Tilstanden er ofte kronisk og tilbakevendende, selv etter behandling.

MIC-KEY* – GODKJENT FOR DIREKTE ANLEGGELSE MED MIC INTRODUCER KIT

> Solid, høytsittende tilbakeslagsventil som forhindrer tilbakeslag av mageinnhold > Trygghet med heltrukket røntgenlinje som tillater fluroskopisk visualisering ved primæranleggelse > Konet endetipp i overenstemmelse med tubes størrelse for lett innføring > LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet > Høy kvalitet med lang holdbarhet

mic-key.no

* Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

Referanser: 1. Nordentoft M, Wahlbeck K, Hällgren J, Westman J, Ösby U, Alinaghizadeh H, et al. Excess Mortality, Causes of Death and Life Expectancy in 270,770 Patients with Recent Onset of Mental Disorders in Denmark, Finland and Sweden. PLoS One. 2013;8(1). 2. Wahlbeck K, Westman J. Outcomes of Nordic mental health systems : life expectancy of patients with mental disorders. Br J Psychiatry. 2011;199(6):453–8. 3. Katon W, Schulberg H. Epidemiology of depression in primary care. Gen Hosp Psychiatry. 1992;14(4):237–47. 4. Getz L. Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskr Den Nor legeforening. 2011;(7):683–7. 5. Hysing M, Elgen I, Gillberg C, Lie SA, Lundervold AJ. Chronic physical illness and mental health in children. Results from a large-scale population study. J Child Psychol Psychiatry. 2007;48(8):785–92. 6. Jacobsen HB, Stiles TC. Når somatikk og depresjon opptrer sammen - en utfordring for psykologer. Tidsskr Nor psykologforening. 2012;49(1):64–8. 7. Telford K, Kralik D, Koch Ti. Acceptance and denial: implications for people adapting to chronic illness: literature review. JAN. 2006;55(4):457–64. 8. Tattersall R. The expert patient: a new approach to chronic disease management for the twenty-first century. Clin Med. 2002;2(3):227–9. 9. Greenley RN, Hommel K a., Nebel J, Raboin T, Li S-H, Simpson P, et al. A Meta-analytic Review of the Psychosocial Adjustment of Youth with Inflammatory Bowel Disease. J Pediatr Psychol. 2010;35(8):857–69. 10. Simon R Knowles, Lesley A Graff, Helen Wilding, Catherine Hewitt, Laurie Keefer, Antonina Mikocka-Walus, Quality of Life in Inflammatory Bowel Disease: A Systematic Review and Meta-analyses—Part I, Inflammatory Bowel Diseases, Volume 24, Issue 4, April 2018, Pages 742–751, https://doi. org/10.1093/ibd/izx100 11. Engelmann G, Erhard D, Petersen M. Health-related quality of life in adolescents with inflammatory bowel disease depends on disease activity and psychiatric comorbidity. Child Psychiatry Hum Dev. 2015;46:300–7. 12. Lynch T, Spence D. A qualitative study of youth living with Crohn disease. Gastroenterol Nurs. 2008;31:224–30. 13. van den Brink G, Stapersmaa L, El Marroun H, Henrichs J, Szigethy EM, Utens EM, et al. Effectiveness of disease-specific cognitive–behavioural therapy on depression, anxiety, quality of life and the clinical course of disease in adolescents with inflammatory bowel disease: study protocol of a multicentre randomised controlled trial (HAPPY-I. 2015. 14. Bonaz BL, Bernstein CN. Brain-Gut Interaction in Inflammatory Bowel Disease. Gastroenterology [Internet]. Elsevier Inc.; 2013;144(1):36–49. Available from: http://dx.doi.org/10.1053/j.gastro.2012.10.003 15. Berge T, Lang N. Manifest for klinisk helsepsykologi i Norge. Tidsskr Nor psykologforening. 2011;48:323–31. 16. Belar C., Deardorff WW. Clinical health psychology in medical settings. A practitioner´s guidebook (2 utg.). American Psychological Association. 2009. 17. Kennedy P, Llewelyn S. The Essentials of Clinical Health Psychology. 2006. 18. Berge T, Repål A. Håndbok i kognitiv terapi. 2008. 19. Anbefalt litteratur: 20. Energityvene: Torkil Berge, Lars Dehli, Elin Fjerstad, 2016. 21. Håndbok i klinisk helsepsykologi: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, 2019. Anbefalt litteratur: Energityvene: Torkil Berge, Lars Dehli, Elin Fjerstad, 2016. Håndbok i klinisk helsepsykologi: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, 2019.

C T

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat. TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens al- vorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kon- traindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsik- tighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller ti- oguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legem- idlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyres- tudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-amino- salisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

ATC-nr.: A07E C02. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/ lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Hud: Urticaria, pruritus. Nevrologiske: Parestesi. Øvrige: Pyreksi, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni), bloddyskrasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immun- systemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestasep- arametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), interstitiell pneumoni, eosinofil pneumoni, lungesykdom. Mus- kel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/ urinveier: Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens, nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Ukjent frekvens: Mus- kel-skjelettsystemet: Lupus-lignende syndrom med perikarditt og pleuro-perikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin, vekttap, redusert kreatininclearance, økt amylase, økt blodsenkning, økt lipase, økt blodureani- trogen (BUN). Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pul- monært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyper- ventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www.felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 896,60. Refusjonsberettiget bruk: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Refusjonskoder: Vilkår: Ingen spesifisert. Sist endret: 29.11.2018 ICD K51

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

ICPC D94

Ulcerøs kolitt

Vilkår nr -

Helt enkelt færre tabletter

FÆRRE TABLETTER Asacol® i ny styrke – den første 1600 mg mesalazintabletten

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00039. THAU

Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

NYTT FRA GASTROMILJØET

Abstrakter fra videreutdanning i gastrosykepleie Ved Kirsti Pleym Schumacher

Her kan dere lese de tre siste abstraktene fra studentene som ble ferdige gastrosykepleiere før sommeren. Vi er glade for at vi får lov til å publisere dem. Noen har søkt kunnskap om hva som kjennetegner en IBD-poliklinikk, andre har funnet svar på om tidlig matinntak etter kirurgi påvirker utvikling av ileus. Den siste har forsøkt å finne svar på om cannabis har effekt på symptomer ved Crohns sykdom. Hun har avdekket et kunnskapshull. Kos dere med interessant fagstoff!

Hvilken rolle har IBD-sykepleier ved oppfølging av IBD-pasienter i poliklinikk, og hvilken effekt kan denne oppfølging ha for pasientene? Ved Hege Ekholm, Kristiansund sykehus, 582731@stud.hvl.no. Bouchra Freberg, Sykehuset i Vestfold, 582355@stud.hvl.no. Veileder Vivian Jeanette Leirmo Haugland

Bakgrunn: Sykepleiere har i økende grad blitt involvert i oppfølging av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer. Vi jobber med disse pasientene, og skal starte med IBDpoliklinikk ved våre respektive sykehus. Derfor ønsket vi å se nærmere på IBD-sykepleierens roller, og finne ut om disse rollene har konkrete utfall for IBD-pasienten. Hensikt: Å kartlegge hvordan litteraturen og forskningen beskriver sykepleierrollen i oppfølging av IBD-pasienter, samt hvilke bevis som finnes knyttet til effekt av slik oppfølging. Metode: Vi har gjort en litteraturstudie. Vi har søkt i databaser som Medline, PubMed, Cinahl og Epistemonikos. Vi laget en søkestrategi for å finne relevante studier i søkene våre. Vi har inkludert oppsummert forskning, enkeltstudier med kvantitativt design og en retningslinje om rollene som IBDsykepleieren har.

GASTROSKOPET • 3/2020

Resultat: Etter søk identifiserte vi 261 studier. Elleve abstrakter ble lest. Fire ble ekskludert på grunn av feil intervensjon. Sju studier ble inkludert. Resultatdelen består av funn som beskriver IBD-sykepleierens rolle, og effekt av oppfølging. Vi presenterer N-ECCO retningslinjer som sier at sykepleierrollen handler om å gi effektiv og helhetlig pleie. IBD-sykepleier kan gjennomføre regelmessige pasientkonsultasjoner ved oppmøte, telefon eller elektronisk, for å overvåke behandling. De fleste kontakter mellom pasient og IBD-sykepleier dreier seg om medisinsk oppfølging og behandling, undervisning, veiledning, sykdomsinformasjon, støtte og hjelp ved oppstart av behandling. Flere studier nevner muligheten for telefonkontakt som en viktig del i oppfølging av disse pasientene. Effekten av denne rollen kan være økt pasientfornøydhet, tidligere avdekking av bivirkninger, økt antall pasienter i remisjon, færre ø-hjelpsbesøk og innleggelser, kortere liggetid ved innleggelse og økonomiske besparelser. Konklusjon: IBD-sykepleiere har en sentral rolle i håndtering av inflammatoriske tarmsykdommer og for å bistå gastroenterologene i oppfølging av IBD-pasientene. IBDsykepleierne formidler forståelse av sykdommen og gir utdanning til pasienter med IBD. De jobber ved å tilby støtte, behandling og koordinere mellom forskjellige faggrupper for best oppfølging av IBD-pasienter. Nøkkelord: IBD-pasient, IBD-sykepleier, IBD-poliklinikk, Sykepleierens rolle

Tidlig matinntak etter åpen kirurgi hos pasienter med kolorektal kreft, for å redusere postoperativ ileus.

Litteratursøk ble gjennomført i databasene UptoDate, BMJ Best Practice, Epistemonikos, Medline, Embase, Cinahl, og Svemed+, for studier publisert på engelsk, norsk, svensk og dansk, med voksne pasienter. Litteratursøket fanget opp 16 potensielle vitenskapelige artikler, og etter screening ble 11 artikler lest i fulltekst. Fire artikler benyttes i oppgaven i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Resultat: En systematisk oversikt og metaanalyse inkluderte 10 randomiserte kontrollerte studier, og vurderer innvirkningen kosthold har på tarmbevegelser etter kolorektal kirurgi.

Ved Maria Elena R. Aguilar.Arbeidssted: Oslo universitetssykehus, DNR. Epost: elena_maria89@hotmail.com. Veileder: Anne Øverlie

Bakgrunn: Tidlig matinntak etter kolorektal kirurgi anbefales for å fremme rehabilitering. Postoperativ ileus oppstår ofte hos pasienter etter abdominal kirurgi, og er som regel en forbigående tilstand. Når tilstanden vedvarer opplever pasienten økt ubehag og det forlenger liggetiden på sykehuset. Ved egen arbeidsplass gjennomgår pasienter åpen kirurgi for behandling av lokalavansert endetarmskreft, og det erfares ulike tilnærminger for når pasienten kan starte å spise etter operasjonen og hva de kan innta.

En systematisk oversikt inkluderte 88 randomiserte kontrollerte studier, hvor 11 av studiene vurderer om tidlig matinntak reduserer forekomsten av postoperativ ileus, etter åpen kolorektal kirurgi. En primærstudie inkluderte pasienter med grunndiagnosen lokalavansert endetarmskreft. I denne studien sammenliknes tidlig enteral ernæring via nasogastrisk sonde og parenteral ernæring sammen med oralt matinntak, for å forebygge postoperativ ileus. En annen primærstudie inkluderte pasienter med tykk- og endetarmskreft, og vurderer tidlig matinntak på første- eller andre postoperative dag, for å forebygge postoperativ ileus.

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvordan tidlig matinntak etter åpen kirurgi hos pasienter med kolorektal kreft kan redusere postoperativ ileus.

Konklusjon: Tidlig matinntak, oral og enteral ernæring, etter åpen kolorektalkirurgi fremmer tarmbevegelser, og kan bidra å redusere postoperativ ileus.

Metode: En litteraturstudie ble gjennomført for å finne studier som vurderer effekten av tidlig matinntak for å fremme tarmbevegelser og forebygge postoperativ ileus.

Nøkkelord: kolorektal kreft, tidlig matinntak, enteral ernæring, postoperativ ileus

Hvilken effekt har cannabis som symptomlindring for Morbus Crohn pasienter?

brukt cannabis i løpet av livet. 35 % angir at cannabis hadde bedre effekt enn steroider, og 42% angir færre bivirkninger. En studie viste at 91 % av pasientene angir at cannabis hadde effekt på deres IBD, hvorav 83% angir at det hjelper mot abdominalsmerter. 19 % angir at det hjalp i slik grad at den konvensjonelle medikasjonen kunne reduseres. Årsaken til cannabisbruk er jevnt fordelt mellom begrunnelser som at de hadde hørt det ville hjelpe, de var frustrert over sin sykdom, de ville prøve annen behandling og noen angir at behandlingen legen hadde forskrevet ikke hjalp. Kun 39 % angir å ha diskutert bruken med sin lege og av disse sier 81 % at legen enten ikke hadde noen formening eller var imot slik behandling. De færreste studiene inneholder informasjon om nøyaktig dosering og form for konsumering.

Ved Thea Jasmin Berge. Oslo Universitetssykehus, avdeling Rikshospitalet. Epost: Thea.jasmin.berge@gmail.com. Veileder: Anne Øverlie

Bakgrunn: Morbus Crohn er en kronisk inflammatorisk sykdom som kjennetegnes ved typiske inflammasjoner som kan bre seg gjennom tarmveggen og kan oppstå i hele fordøyelseskanalen, fra munn til anus. Symptomer inkluderer diaré, magesmerter, vekttap, kvalme, oppkast, feber og frostrier. Cannabis er kjent for å ha anti-inflammatoriske og analgetiske effekter, og er brukt lovlig i noen land som symptomlindring hos pasienter med kreft, MS og andre kroniske hemmende lidelser.

Konklusjon: Sammensetningen av cannabis og de forskjellige variasjonene er for lite forsket på. Dermed er det vanskelig å forskrive dette til pasienter, da nivåer av CBD og THC varierer, og forskjellige produkter vil derfor ha forskjellige egenskaper. Fordi røykeslutt bedrer utfallet for Morbus Crohn pasienter kan cannabisolje være fordelaktig. Dette er et område som bør undersøkes nærmere, gjerne med grundige RCT studier.

Metode: Enkle søk har kun gitt få resultater og dette tolkes som at dette er tema som er lite forsket på per i dag.

Nøkkelord: Morbus Crohn, Crohns sykdom, cannabis

Resultat: Bruk av cannabis blant IBD pasienter er angitt å variere mellom 12 % og 15 %, men opptil 50-60 % angir å ha

GASTROSKOPET • 3/2020

Fordøyelses- og stoffskiftepreparat.

ATC-nr.: A16A X08

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1,25 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Teduglutid 1,25 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat. II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 2,5 mg teduglutid.1 PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Teduglutid 5 mg, L-histidin, mannitol, natriumfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat, natriumhydroksid, saltsyre. II) Ferdigfylt sprøyte med oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 10 mg teduglutid.

anbefales i løpet av de 2 første behandlingsårene, deretter minst hvert 5. år. Basert på pasientkarakteristika (f.eks. alder, underliggende sykdom) skal det foretas en individuell vurdering av hvorvidt økt frekvens av undersøkelser er nødvendig. Dersom en polypp oppdages anbefales oppfølging iht. gjeldende retningslinjer, ved malignitet må behandling seponeres. Gastrointestinal neoplasi, inkl. lever- og gallegang: Ved neoplasi skal det fjernes, ved malignitet må behandling seponeres. Galleblære og gallegang, pankreassykdommer, tarmobstruksjon: Ved symptomer relatert til galleblære eller galleganger, ved bivirkninger som omfatter pankreas og ved gjentagende tarmobstruksjon, skal behovet for fortsatt behandling revurderes. Overvåkning: SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling. Dette inkluderer overvåkning av tynntarmsfunksjon, galleblære, galleganger og pankreas for tegn og symptomer. Ytterligere laboratorieundersøkelser foretas og passende billedteknikker benyttes, dersom indisert. Væskeoverbelastning: Er observert i kliniske studier. Bivirkninger relatert til væskeoverbelastning oppsto hyppigst de første 4 behandlingsukene og avtok over tid. Ved kardiovaskulær sykdom bør pasienten overvåkes mht. væskeoverbelastning, særlig ved behandlingsstart, pga. økt væskeabsorpsjon. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved plutselig vektoppgang, hevelser i ankler og/eller dyspné. Væskeoverbelastning kan forhindres ved vurdering av behov for parenteral ernæring til rett tid. Vurderingen bør gjøres hyppigere de første behandlingsmånedene. Hjertesvikt med stuvning er observert i kliniske studier. Ved signifikant forverring av kardiovaskulær sykdom skal behovet for fortsatt behandling revurderes. Parenteral ernæring: Parenteral ernæring bør reduseres forsiktig og ikke seponeres brått. Pasientens væskestatus bør evalueres etter reduksjon av parenteral ernæring, og nødvendig justering foretas. Samtidig bruk av andre legemidler: Ved samtidig bruk av orale legemidler som krever titrering eller har et smalt terapeutisk vindu, bør pasienten overvåkes nøye pga. mulig økt absorpsjon. Seponering: Ved seponering bør det utvises forsiktighet pga. risiko for dehydrering. Spesielle kliniske tilstander: Bruk ved alvorlige, klinisk ustabile samtidige sykdommer (f.eks. kardiovaskulære, respiratoriske, renale, infeksiøse, endokrine, hepatiske, eller sykdommer i CNS) eller ved malignitet i løpet av de siste 5 årene er ikke undersøkt. Forsiktighet skal utvises. Barn og ungdom og eldre: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen (FOBT) hos alle barn og ungdom, deretter årlige prøver. Koloskopi/sigmoidoskopi er påkrevd ved tegn på blod i avføringen uten kjent årsak. Koloskopi/ sigmoidoskopi anbefales hos alle barn og ungdom etter 1 års behandling, deretter hvert 5. år under kontinuerlig behandling, samt ved gastrointestinale blødninger som er nye/ uten kjent årsak. Generelt: Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. tilnærmet natriumfritt. Forsiktighet er nødvendig når preparatet administreres ved kjent overfølsomhet for tetrasyklin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Tilfeller av synkope er rapportert, og slike hendelser kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

re negadrevh råN regninsnergeb va lluf

Indikasjoner: Behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

Dosering: Det anbefales sterkt at preparatets navn og produksjonsnr. noteres hver gang preparatet gis til en pasient; for å opprettholde en kobling mellom pasienten og produksjonsnr. til preparatet. Behandling skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av SBS. Behandling av barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av pediatrisk SBS. Behandling bør ikke startes før det er rimelig å anta at pasienten er stabil etter en periode med intestinal adapsjon. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Klinisk vurdering bør ta hensyn til utgangspunktet og målet med behandlingen for hver enkelt pasient. Behandlingen skal avsluttes dersom en generell forbedring av pasientens tilstand ikke er oppnådd. Effekt og sikkerhet hos alle pasienter skal overvåkes kontinuerlig, iht. retningslinjene for klinisk behandling. Ved hver visitt bør legen veie pasienten, fastsette den daglige dosen som skal administreres inntil neste visitt samt informere pasienten om dette. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes hos enkelte for å optimere toleransen av behandlingen pga. uensartethet i SBSpopulasjonen. Behandlingseffekten skal evalueres etter 6 måneder. Begrensede data viser at det kan ta lengre tid før enkelte responderer på behandling (dvs. de som fortsatt har sammenhengende kolon eller distal/terminal ileum). Dersom generell forbedring ikke er oppnådd innen 12 måneder, bør behovet for fortsatt behandling revurderes. Kontinuerlig behandling anbefales for pasienter som er avvent parenteral ernæring. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Ved kroppsvekt >20 kg skal hetteglass 5 mg brukes. Det anbefales en behandlingsperiode på 6 måneder med påfølgende evaluering av behandlingseffekten. For barn<2 år bør behandlingseffekten evalueres etter 12 uker. Data ved bruk etter 6 måneder er ikke tilgjengelig. Se også Forsiktighetsregler. Injeksjonsvolum iht. kroppsvekt for voksne, inkl. eldre >65 år, barn og ungdom ≥1-17 år: Kroppsvekt (kg)

Hetteglass 1,25 mg Injeksjonsvolum (ml)

Kroppsvekt (kg)

Hetteglass 5 mg Injeksjonsvolum (ml)

5-6

0,1

10-11

0,05

0,14

12-13

0,06

9-10

0,18

14-17

0,08

11-12

0,22

18-21

0,1

13-14

0,26

22-25

0,12

15-16

0,3

26-29

0,14

17-18

0,34

30-33

0,16

19-20

0,38

34-37

0,18

>20

Bruk hetteglass 5 mg

38-41

0,2

42-45

0,22

46-49

0,24

7-8

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Basert på teduglutids farmakodynamiske effekt, er det mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig.

NOJSAKIDNI

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Bør unngås. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som et forsiktighetstiltak bør bruk unngås. Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier indikerer ingen nedsatt fertilitet.

dem rå 1 ≥ retneisap va gnildnaheb rof tresidni re evitseveR netneisaP .)SBS ,»emordnys lewob trohs«( mordnysmrat trok rette nojspada lanitsetni dem edoirep ne rette libats eræv røb 1 .igrurik 50-53

0,26

54-57

0,28

58-61

0,3

62-65

0,32

66-69

0,34

70-73

0,36

74-77

0,38

78-81

0,4

82-85

0,42

86-89

0,44

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte og distensjon, oppkast, kvalme, gastrointestinale stomikomplikasjoner. Infeksiøse: Luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kolrektal polypp, kolonstenose, flatulens, tarmobstruksjon, pankreasgangstenose, pankreatitt, tynntarmsstenose. Hjerte/kar: Hjertesvikt med stuvning. Infeksiøse: Influensalignende sykdom. Lever/galle: Kolecystitt, akutt kolecystitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Psykiske: Angst, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, væskeoverbelastning. Øvrige: Perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Duodenalpolypp. Hjerte/kar: Synkope. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Gastropolypp. Immunsystemet: Overfølsomhet. Øvrige: Væskeretensjon. Overdosering/Forgiftning: Høyeste dose studert under klinisk utvikling var 86 mg/dag i 8 dager. Uventede systemiske bivirkninger ble ikke sett. Ved overdose skal pasienten overvåkes nøye av helsepersonell. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Teduglutid er en analog til GLP-2, som er et peptid som utskilles av tarmens L-celler, og som øker intestinal og portal blodgjennomstrømning, hemmer utskillelse av magesyre og reduserer tarmens motilitet. Bevarer slimhinnens integritet ved å fremme reparasjon og normal vekst av tarmen ved økt høyde av villus og dybde av krypter i tarmepitelet. Absorpsjon: Rask. Tmax ca. 3-5 timer etter administrering ved alle dosenivåer. Absolutt biotilgjengelighet 88%. Fordeling: Voksne: Tilsynelatende Vd 26 liter. Halveringstid: Terminal t1/2 ca. 2 timer. Plasmaclearance ca. 127 ml/time/kg etter i.v. administrering, ekvivalent med GFR. Barn 1-17 år: Lavere AUC og kortere t1/2 enn hos voksne. Clearance reduseres ved økende alder fra 1 år til voksen. Metabolisme: Ikke fullstendig kjent, sannsynlig følges hovedmekanismen for peptidmetabolisme. Utskillelse: Renalt. Oppbevaring og holdbarhet: Hetteglass 1,25 mg: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Hetteglass 5 mg: Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 3 timer (hetteglass 5 mg) og 24 timer (hetteglass 1,25 mg) ved 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør oppløsningen brukes umiddelbart, med mindre metoden for rekonstituering utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom den 1 ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke rekonstituering er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

RENOJSAKIDNIARTNOK 90-93 tetingilaM .tetingilam tknetsim relle vitkA0,46 .retsernilkysartetPakninger va ropsogrpriser: elle e1,25 nefmg: fot1ssett sdlo(28hnhettegl. ni rofm/pulver tehmo+s28løfferdigfylte revO sprøyter m/ Glemt dose: Glemt dose injiseres så snart som mulig samme dag. Spesielle pasientgrupper: oppløsningsvæske) kr 104 513,10. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering .eneunødvendig rå 5 etsved is elettd eller va moderat tepøl nedsatt i saerleverfunksjon. knap tmasm/oppløsningsvæske) temetsysellag krgo206-r859,70. evel lkPrisniper ,ne21.02.2019. lanakmrat-egam i Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <50 ml/minutt eller nyresykdom i sluttfasen, bør daglig dose reduseres med 50%. Barn <1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Oppløsningen skal ikke brukes dersom den er uklar eller inneholder partikler. Skal rekonstitueres før administrering, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Rekonstituert oppløsning gis som s.c. injeksjon i magen (vekslende mellom magens 1 av 4 kvadranter), ev. i låret hvis injeksjon i magen ikke er mulig pga. smerter, arrdannelse eller fortykket vev, se pakningsvedlegg. Skal ikke administreres i.v. eller i.m.

Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: A16A X08_1 Teduglutid - Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/ LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår nr: 163: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. 222: En blå resept kan ekspederes med H-resept som hjemmel hvis resepten er forskrevet før legemiddelet ble overført til H-reseptordningen.

Forsiktighetsregler: Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. En oppfølgingskoloskopi (eller annen bildediagnostikk)

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Shire Pharmaceuticals Ireland Ltd.

tksar ås nojsamrofnistehrekkis yn egadppo ennuk å rof gninkåvrevo gilræs tgalrednu re teldimegel etteD amejksedlem aiv serøjg etteD .gninkrivib tknetsim revhne Reseptgruppe: edlem å litC serdrofppo llenosrepesleH .gilum mos Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Sist endret: 21.02.2019 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag) Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet asiste mej5kårene. sedlem/on.tekrevleddimegel.www :kreBasert vledpådiSPC megodkjent gel sneavtaSLV/EMA: tS lit n31.01.2019 edistten åp sennfi mos samt pankreas i løpet av de

REFERANSER 1. Revestive (teduglutide) SPC, Jan 2019, pkt. 4.1 og 4.3.

Takeda AS | Postboks 205 | 1372 Asker | Tlf. 22 58 50 00 Shire er nå en del av Takeda

C-APROM/NO//0824/13405 Utarbeidet januar 2020

Revestive

Når hverdagen er full av begrensninger INDIKASJON

Revestive er indisert for behandling av pasienter ≥ 1 år med kort tarmsyndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.1

KONTRAINDIKASJONER1 Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåkning for å kunne oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema

NYTT FRA GASTROMILJØET Startsiden til UEGW 2020. Copyright: UEG

Referater fra UEGW/ESGENA 2020 Ved Kirsti Pleym Schumacher

Vi har vært på europeisk kongress i stua, på hytta og på sykehuset vårt. Årets UEGW ble arrangert virtuelt for første gang i historien, og jeg må si jeg er imponert. Plattformen var visuelt utformet som det fysiske UEGW, og vi kunne «gå» mellom foredragssalene med et klikk. Industrien var representert med virtuelle utstillinger, der man kunne chatte med representantene, laste ned informasjon eller se video. Vi kunne stoppe innom kaféen for en chat med andre kongressdeltakere, og delta i yogasesjoner for å bli kvitt høye skuldre. Profesjons- og pasientorganisasjoner stilte også med virtuelle stands. Alle foredragssesjoner ble organisert av to eller flere ordstyrere. Foredragene var innspilt på video på forhånd, og vi kunne streame dem live. To eller tre foredrag (eller flere ved presentasjon av abstrakter) ble sendt i hver sesjon, og alle foredragsholdere stilte live hjemmefra for å svare på spørsmål og delta i debatten etter foredragene. Vi kunne stille spørsmål på chat under og etter foredragene, og diskusjonene var ikke mindre interessante eller entusiastiske enn de har vært ved tidligere kongresser. Ikke nok med det - vi har tilgang til hele kongressen helt frem til nyttår, og kan få med oss rubbel og bit om vi ønsker. Er du fagnerd, er det ennå ikke for sent å registrere seg. Du får tilgang til hele UEGW, og det er verdt det. Er du litt mindre nerdete, kan du nøye det med de utdragene vi presenterer på de neste sidene. Ettersom vi har UEGW i lomma, har vi kunnet gjengi foredragene nesten i sin helhet denne gangen. Les og lær, eller la deg inspirere.

GASTROSKOPET • 3/2020

Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen hadde montert fysiske barrierer og innredet spesielle COVID-rom. Mange behandlet COVID-pasienter på intensivavdelinger.

Effekten av COVID 19 på GI-sykepleie. -En Europeisk undersøkelse av ESGENA

Over hele verden opplevde man mangel på beskyttelsesutstyr for helsepersonellet. Det interessante var at det ikke bare gjaldt kirurgiske munnbind og FFP2/FFP3 masker, men også ansiktsskjermer og frakker. Gullstandarden er at uansett pasientens status, bør det brukes FFP-masker.

Referent Hege Stai Solum

Undersøkelsen belyste også hvor bekymret personalet har vært på egne vegne. Den viste at majoriteten av de spurte var mere redd for å bringe infeksjonen videre til andre. Omtrent halvparten, 52 %, har ikke hatt symptomer og ikke blitt testet enda. Noen få, 7 %, testet positivt, 5 % har hatt symptomer og testet negativt, noen få i karantene og noen få testet negativt. Ulrike Beilenhoff sier at når man vet at omtrent 40 % av alle COVID-19-pasienter ikke har symptomer, må helsepersonell utvise god egenvurdering, og ha triage på seg selv. Hun mener regelmessig testing må på plass for helsepersonell. Dette fordi helsepersonell kan være bærere for videre spredning av viruset.

Ulrike Beilenhoff fra Ulm i Tyskland forteller om en Europeisk undersøkelse blant ESGENA-medlemmer i juni 2020. Den hadde 44 spørsmål om bl.a utforming av endoskoiavdelinger, psykologiske effekter, pasientomsorg og personalbeskyttelse under pandemien. Som grunnlag for undersøkelsen ligger uttalelser og anbefalinger fra WHO (Verdens helseorganisasjon), ECDE (Europeisk senter for sykdomskontroll), og nasjonale lover. I tillegg kommer to uttalelser for gastrointestinal endoskopi, publisert av ESGENA og ECDE på deres nettsider i april og juni i år. Det viste seg ifølge Ulrike Beilenhoff at de fleste fulgte lokale og nasjonale retningslinjer i tillegg til ESGE-ESGENAs retningslinjer.

Undersøkelsen blant gastroenterologiske sykepleiere viste i all hovedsak at anbefalinger/retningslinjer er akseptert og implementert, og at opplæring av personellet er godt igangsatt. Stadig forbedring og utvikling trengs både når det gjelder beskyttelsesmekanismer og personlig beskyttelsesutstyr. Gode seleksjonskriterier og testingsmuligheter vil ha stor betydning for pasientomsorgen, samt gi en psykologisk effekt for både pasient og personell.

Undersøkelsen viste at 89,2% av alle avdelingene hadde redusert programmet til bare å gjelde øyeblikkelig hjelp. Mye av pasientomsorgen ble omgjort til virtuelle konsultasjoner. Flere undersøkelser ble enten avlyst eller utsatt, og også pasienter som var redd for smitte utsatte eller avlyste sine avtaler. I 67% av avdelingene ble staben omdisponert fra sitt daglige virke, og dette førte til økt stressnivå blant ansatte. Effekten av dette i fremtiden er ikke klar, men kan ifølge Ulrike Beilenhoff ha ført til manglende diagnostisering og behandling.

det umulige mulig i løpet av bare timer, og det selv om ikke alle godkjenninger var på plass. Læringskurven var bratt. Daglig planlegging og samarbeid mellom avdelinger og klinikker ble enda viktigere. Arbeidsmønsteret ble endret og man måtte være kreativ. Dette forsterket at personalet er fleksible og tilpasningsdyktige, utholdende og ressurssterke. Mange fikk fremhevet sine ferdigheter og sin dedikasjon til, og ivaretakelse av, sykepleierrollen. Sarah Marshall sier de fikk mye støtte og optimisme fra lokalsamfunnet rundt. Og i det brede lag av medarbeidere opplevde man også dette. Men man har lært at vi alle er sårbare.

Utføring av tarmscreening i tider med COVID 19 – hva har vi lært Referent Hege Stai Solum

Sarah Marshall fra Storbritannia tegner en tidslinje helt tilbake til mars 2020, hvor man så en overveldende krise komme. Blant personalet ble noen syke av COVID-19, noen ble omdisponert til andre avdelinger samtidig som man beholdt et fundament av personell i tilknytning til tarmscreeningprogrammet. I denne tidlige fasen ble det utviklet mange nye prosedyrer med hovedvekt på kapasitet, og at denne kapasiteten skulle være COVID-19 sikker. Men også at personalet skulle ha det bra. I mai 2020 startet man opp igjen tarmscreeningprogrammet i tråd med lokale/regionale retningslinjer, selv om disse kunne være motsigende. Det viste seg at selv under en pandemi/krise kunne man gjøre

Man har endret noe på invitasjonskriteriene til tarmscreeningprogrammet for å ha en buffer fremover og for å kunne planlegge for ytterligere bølger av smitte. Pasientene screenes med spørreskjemaer og testing 72 timer før undersøkelse. Der det er egnet sørger man for å ha videokonsultasjoner i oppfølgingen etter undersøkelsene. Med utbredt bruk av beskyttelsesutstyr og sosial distansering, kan man fortsette å tilby tarmscreening fordi kreftsykdom fortsatt vil eksistere, selv med COVID, og pasientene trenger diagnose og behandling.

GASTROSKOPET • 3/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Hva vet vi om COVID 19 – og hva vet vi ikke

øyebeskyttelse, poengteres det at bruk av N95/FFP2ansiktsmasker reduserer faren for infeksjonsspredning sammenlignet med kirurgiske munnbind. Og da spesielt ved høyrisikoprosedyrer som AGP.

Referent Hege Stai Solum

Alanna Ebigbo, Dr. Med ved Universitetsklinikk Augsburg i Tyskland. sier de fleste land i Europa med en adekvat overvåkning av pandemien, fremdeles må være forberedt på flere bølger med smitte. I Tyskland har de sett på effekten pandemien har hatt på helsepersonell, og endoskopipersonell spesielt. Det kan se ut som det er en signifikant forskjell mellom sykepleiere og leger, og det forklarer de med at sykepleiere har mere direkte kontakt med pasienten. Det er en allmenn enighet om at gastrointestinal endoskopi er en aerosolgenererende prosedyre (AGP). Risikoen assosiert med AGP er ikke godt definert enda. Og forståelsen av AGP aerologi kan endres og utvikles med flere studier på området. Alanna Ebigbo trekker frem to metaanalyser som omhandler bruk av ansiktsmasker og deres effektivitet i å redusere overføring av smitte. I tillegg til fysisk distanse og

Alanna Ebigbo er også innom risikoen for fekal-oral smittespredning. Man lurer på om coloskopi også er en høyrisikoprosedyre, som øvre endoskopi. Siden det er viralt RNA i avføring og man kan antas å komme i kontakt med dette, trengs maksimal beskyttelse også ved coloskopi. Til slutt nevnes immunitet og vaksinasjon. Det er fremdeles uklart hvor lang og robust immuniteten etter infeksjon av SARS-COV 2 eller vaksinasjon vil være. Hvordan skal effektiviteten av vaksinen monitoreres? Skal man måle antigen eller T-cellulær immunrespons? Selv om man oppnår immunitet og starter vaksinasjonsprogram trengs kanskje maksimal beskyttelsesstrategi. Hvordan vil det påvirke rutinene i endoskopiavdelingene? Det er fortsatt mange åpne spørsmål omkring vaksinering og immunitet.

Kosthold, livsstil og kolorektalkreftrisiko

ikke finner noen genetisk disposisjon som kan forklare sykdommen. Man antar derfor at sykdommen er et resultat av komplekse sammenhenger mellom faktorer ved personen selv, hans kosthold og livsstil og miljøet han utsettes for.

Referent Kirsti Pleym Schumacher

World Cancer Research Fund estimerer at omtrent halvpartene av tilfellene av kolorektalkreft kan forebygges ved hjelp av sunne kostholdsvalg, fysisk aktivitet og å passe vekten. I 2018 publiserte de en systematisk oversikt over hvilke kostholdsog livsstilsfaktorer som mest påvirker kolorektalkreftrisikoen. De fant at det er sterk evidens for at høy kroppsvekt, høyt inntak av alkohol og rødt- og prosessert kjøtt øker risikoen, mens fysisk aktivitet, et kosthold rikt på fullkorn og fiber, meieriprodukter og kalsiumtilskudd reduserer risikoen. Andre risikofaktorer er røyking, inflammasjon (som ved IBD), og diabetes. Bruk av NSAIDs, hormonterapi, statiner og metformin, ser ut til å redusere risikoen. Selv om vi etterhvert vet mye om hva som påvirker risikoen, vet vi mindre om når, i utviklingen av kreftsykdom, disse faktorene har størst påvirkning.

Ved Ane Sørlie Kværner, ernæringsfysiolog og post.doc ved Kreftregisteret. Kværners interessefelt er hvilken rolle kosthold og livsstil spiller for kreftrisiko og prognose når det gjelder kolorektalkreft. Hun er en av dem som arbeider med et underprosjekt til studien Anita Jørgensen og Therese TalmoRønn refererer til i artikkelen om screeningprogrammet. Bakgrunn: Kolorektalkreft er blitt en ofte forekommende sykdom med store geografiske variasjoner. Forekomsten er høyest i områder med økonomisk vekst, og man mener at det er den kreftsykdommen som i størst grad kan sies å være påvirket av økonomisk vekst og tilpasning til en vestlig livsstil. De fleste tilfeller av kolorektalkreft er sporadiske, hvilket innebærer at man

GASTROSKOPET • 3/2020

Kværners prosjekt studerer forholdene mellom kosthold, livsstil og tarmmikrobiota, og funn av forløpere til kreft i tarmen.

Begge kjønn var også litt mindre fysisk aktive enn de anbefalte 150 min/uke. Begge kjønn inntok mer enn anbefalt mengde av prosessert kjøtt, mens bare menn oversteg anbefalt inntak av rødt kjøtt. Både menn og kvinner nådde anbefalt inntak av fiber, fullkorn og kalsiumtilskudd.

Tarmscreeningsstudien inkluderer 70000 personer randomisert til hver arm, enten til FiBT-test eller sigmoideoskopi. Kværners underprosjekt inviterer 2700 pasienter fra de FiBT-positive deltakerne i studien, ettersom disse blir fulgt opp med full kolonoskopi og vil gi sikre data på utfallsmål for studien. Med invitasjonen får deltakerne to spørreskjemaer, et om kosthold og et om livsstil og demografi. Pasientene følges opp med ny FiBT-test etter to og tolv måneder for analyser av tarmmikrobiota. Data blir lenket til data fra Nasjonalt kreftregister og reseptregisteret.

Sammenheng mellom risikofaktorer og kolorektalkreft: Data viste en tendens mot at overvektige hadde høyere risiko for både avansert og ikke-avansert neoplasi sammenlignet med normalvektige. Sammenlignet med de som hadde normalt inntak av alkohol, hadde de med høyt alkoholinntak høyere risiko for både ikke-avansert og avansert neoplasi, med en odds ratio på nesten 3 for avansert neoplasi. Å være totalavholdende viste en tendens til lavere risiko. Man fant ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet og funn på kolonoskopi, det samme gjalt inntak av rødt- og prosessert kjøtt, og fiber og fullkorninntak. Inntak av meieriprodukter var assosiert med lavere risiko, og i tredje og fjerde kvartil var disse funnene signifikante. Høyt kalsiuminntak viste en tendens mot lavere risiko.

Så langt har de invitert omlag 80 % av deltakerne, og har en svarprosent på 60. De regner med å ha fullført inklusjonen i løpet av siste kvartal av 2020, og ha komplette datasett i siste kvartal av 2021. Foreløpige resultater: Preliminærdata foreligger fra 829 deltakere av de 997 som hittil har svart på spørreskjemaene (168 ble ekskludert fordi de enten ikke møtte inklusjonskriteriene, eller fordi de møtte en eller flere av eksklusjonskriteriene). Baseline karakteristika: Median alder: 67 år 94 % etnisk norske 55 % menn 16 % hadde familiehistorie med kolorektalkreft 20 % røykere 5 % brukte snus 65 % var overvektige (20 % svært overvektige) 47 % var fysisk aktive mer enn 150 min/uke

Planen videre: Neste steg i prosjektet består i å integrere data fra analysene av mikrobiota i tarm og inkludere alle variablene i en større modell. Prosjektgruppens hypotese er at en stor del av sammenhengene mellom kosthold og livsstil og kreftrisiko påvirkes av mikrobiota i tarm. Oppsummert: Økende evidens antyder at kosthold og livsstil spiller en viktig rolle for utviklingen av kolorektal kreftsykdom. Særlig gir overvekt, en tilbakelent livsstil og vestlig kosthold en økt kreftrisiko. Vi vet enda ikke når, i den cancerogene prosessen, disse faktorene er viktigst. Prosjektgruppen håper at integrerte studier, som deres, der de samler data på flere miljøfaktorer samtidig som de overvåker tarmmikrobiota før sykdommen har oppstått, kan hjelpe oss til å forstå hvordan disse faktorene påvirker utviklingen av denne høyst vanlige sykdommen. Preliminærdata antyder at flere av risikofaktorene er vanlig forekommende, og at de også kan være viktige i tidlige stadier.

Man fant kolorektaltumor hos 4 % av pasientene, avansert adenom hos 18 % og ikke-avansert adenom hos 38 %. Hos 40 % fant man ingen tegn til neoplasi i tarmen. Risikofaktorer fordelt på kjønn (medianverdier): Oppgitt alkoholinntak og energiinnhold i alkohol, viste at både menn og kvinner holdt seg innenfor anbefalte grenser. Både kvinner og menn veide mer enn anbefalt, med median BMI over 25.

GASTROSKOPET • 3/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Resultater fra test av læreplan for innleggelse av PEG med pull-through-metode, for leger og sykepleiere Referent Kirsti Pleym Schumacher

Ved Monika Engelke, lærer ved videreutdanning i endoskopi og doktorgradsstudent ved Universität Witten/Herdecke Bakgrunn Innleggelse av PEG er standard prosedyre for enteral ernæring av pasienter som av forskjellige årsaker har langvarige spisevansker. Det utføres omlag 50.000 innleggelser av PEG per år i Tyskland, og pull-through-metoden brukes ofte. Studier viser at i klinisk praksis blir deler av prosedyren, punksjon av magen og plassering av sonden, utført av uøvede sykepleiere og leger. For å sørge for korrekt og sikker plassering av PEG-sonden, er øvelse viktig. Andre land har allerede tatt standpunkt til hvilke krav som stilles til den som kan legge en PEG, og læreplaner er utviklet. I Tyskland publiserte man først i 2020 spesifikasjonen der standpunktet nå er at man kan delegere punksjonsoppgaven til en sykepleier eller en operasjonsassistent, dersom vedkommende har blitt forberedt og trenet for oppgaven gjennom å ha gjennomført treningskurset basert på den nasjonale læreplanen. Behovet for utvikling og pilottesting av denne spesifikke læreplanen for leger og sykepleiere, ble klart da man oppdaget at man manglet en læreplan for kunnskap- og ferdighetstrening i denne prosedyren i Tyskland. I tillegg fikk man mulighet til, under standardiserte forhold, å undersøke hvorvidt leger og sykepleiere etter samme strukturerte opplæring kunne gjennomføre punksjonen like sikkert. Mål for studien Å utvikle og teste en læreplan for innleggelse av PEG med pull-through-metode for leger og sykepleiere, etter en mal

for sedasjonskurs i Tyskland. Som teoretisk rammeverk har Engelke valgt sosial-kognitiv læringsteori og læring på modellen. Materiale og metode En multidisiplinær arbeidsgruppe bestående av pedagoger, sykepleiere og leger utviklet læreplanen i samarbeid. De startet med å utarbeide læringsmålene. Deretter definerte de innhold og antall kurs basert på disse målene. De undersøkte effekten av læreplanen med en ikke-randomisert kvasi-eksperimentell intervensjonsstudie på simulatorer. Fase 1: Studiebrev Fire uker før kurset fikk deltakerne tilsendt studiemateriale med utdypende spørsmål, slik at de kunne forberede seg hjemme. Brevet inneholdt tekster og illustrasjoner, samt detaljerte spørsmål egnet til å aktivere eksisterende kunnskap. Emner for tekster og illustrasjoner var: fremgangsmåte ved PEGinnleggelse, gjeldende lover, anatomi, fysiologi og patofysiologi ved magesekken, hygiene, etiske aspekter og spørsmål egnet til fordypning eller refleksjon. Fase 2: Teoretisk fase Klasseromsundervisning ansikt til ansikt. Undervisningen var lagt opp med interaktive forelesninger alternert med korte praktiske treningsøkter ved lærestasjoner der man fikk øve på PEG-prosedyren og hygieniske prinsipper. Leger og sykepleiere ble undervist sammen. Kurslengden var på 15 timer à 45 minutter med en avsluttende kunnskapstest. Teoretisk kunnskap ble testet med multiple-choice test. Fase 3: Praktisk fase Praktisk fase besto av 8 timer praktisk ferdighetstrening på simulatorer under supervisjon, før en dags test av de innlærte ferdighetene. Deltakerne fikk øve på dyremateriale, pasienter og hands-on simulasjonsmodeller. Først ble prosedyren beskrevet i detalj, og utstyret demonstrert, så fikk deltakerne øve individuelt med supervisjon. I pausene hadde deltakerne tilgang til enkle fantom-modeller, der de kunne øve på enkeltsteg i prosedyren. Endelig test i praktisk PEG-punksjon besto av gjennomføring av en fullstendig prosedyre. Gjennomføringen ble tatt opp på video, og evaluert ved hjelp av et standardisert vurderingsskjema og skåret.

Beskrivelse av deltakerne, n=24 Gjennomsnitt

Min-Max

Alder

28-58

Arbeidserfaring (år)

2-35

Endoskopierfaring (år)

0,5-20

Kjønn: 4 menn/20 kvinner Profesjon: 7 leger/17 sykepleiere

GASTROSKOPET • 3/2020

Konklusjon I denne pilotstudien ble interprofesjonell ferdighetstrening av leger og sykepleiere i innleggelse av PEG på simulasjonsmodeller, gjennomført for første gang i Tyskland basert på en nyutviklet læreplan. Studien viser at læreplanen adekvat kan forberede sykepleiere og leger for innleggelse av PEG med pull-through-metoden, og at den møtte deltakernes forventinger til innhold, praktisk nytte og læringsutbytte. Etter kurset bør deltakerne fortsette treningen ved intensiv praksis i egen avdeling, med supervisjon av en erfaren endoskopør. En strukturert læreplan støtter leger og sykepleiere som trener på innleggelse av PEG med pull-through-metode i klinisk praksis. Videreformidling og bruk av læreplanen kan ivareta pasientsikkerheten. Læreplanen kan enten implementeres som del av videreutdanning i endoskopisykepleie, eller som individuelle kurs. Ideelt sett bør man sørge for teamtrening i teoretiske og praktiske øvelser. Prosjektgruppen anser at interprofesjonelle kurs er ønskelige.

Resultater av teoretisk test Multiple-choicetesten besto av 32 spørsmål og maksimal skår var 76 poeng. Gjennomsnittlig resultat var 70,3 poeng (61-75), +/3,7. (I prosent: MV: 92,4 % (88-99 %), +/- 4,9) Resultater av praktisk test Praktiske ferdigheter ble vurdert ved hjelp av AS-PEG, et standardisert vurderingsverktøy. Bruk av verktøyet tillot ikke bare en objektiv evaluering av en vellykket PEG-innleggelse, men viste også hvor forskjellen mellom det som var lært og det som ble vist lå. Maksimal skår var 42 poeng, gjennomsnittlig skår var 37,1 (32-40), +/- 2,1. (I prosent: 88,3 % (76,2-95,2 %), +/- 5) Deltakernes evaluering av kurset var generelt svært positiv, både når det gjaldt innhold, relevans og læringsutbytte. 96 % ville anbefalt studiet til andre.

kan delegeres til sykepleiere som har de nødvendige kvalifikasjoner. Stahlberg og medarbeidere så at det var behov for en klinisk studie, som kunne svare på om sykepleiere, like sikkert som leger, kunne gjennomføre PEG-punksjoner.

Retrospektiv dual-senter studie for å evaluere PEGpunksjon utført av sykepleiere. De første erfaringene.

Ved Charité Campus Benjamin Franklin gjennomføres nesten 200 PEG-innleggelser pr år. Sykehuset har samarbeidet med et annet sykehus om studien for å kunne samle mer data.

Referent Kirsti Pleym Schumacher

Forutsetninger for å delta på kursene, og innholdet i dem, er presentert i artikkelen om læreplanen, og vil ikke bli gjentatt her.

Urte Stahlberg, Charité-centrum 13, Campus Benjamin Franklin, i Berlin, Tyskland presenterer de første resultatene fra en retrospektiv studie hvor de undersøkte komplikasjoner og sikkerhet ved PEG-punksjon utført av sykepleiere. Sykepleierne hadde gjennomført det kurset som Monika Engelke har stått for utviklingen av. Test av læreplanen til kurset er presentert i en annen artikkel i dette bladet.

Forskjellige teknikker for PEG-innleggelse Stahlberg beskriver tre brukte metoder for PEG-innleggelse. Pull-through metode med platefeste, Pexact, der magesekken syes fast til bukveggen og en hybrid av disse, kalt Hybrid-PEG Datainnsamling Datainnsamling ble gjort ved hjelp av skjema fra desember 2018 til januar 2020. Data inkluderte pasientkarakteristika, indikasjon for PEG-innleggelse, og informasjon rundt selve prosedyren. Alvorlige og mindre alvorlige komplikasjoner ble registrert 30 dager etter prosedyren, og mortalitetsrate 60 dager etter prosedyren.

Bakgrunn for studien Det har i lengre tid vært debatt om PEG-punksjon lovlig kunne delegeres til sykepleiere i Tyskland. De første kursene i PEG-punksjon startet i 2018, og som også Monika Engelke bekrefter, ble det først i 2020 fastsatt ved lov at prosedyren

GASTROSKOPET • 3/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

Resultater Tidsbruk ved forskjellige punksjonsmetoder: n

Pull-through teknikk

Pexact

Hybrid-PEG

Sykepleiere (12/18-01/20) Tid

207

47,8 %

8,2 %

44 %

15 min

20 min

Leger (2016-2018) Tid

1201

84 % 15 min

15,2 % 30 min

Komplikasjoner. Oppfølging 30 dager etter prosedyre Mindre komplikasjoner besto av re-henvendelse for behandling etter prosedyren, forhøyede infeksjonsparametre, smerter, GI-symptomer, kvalme/oppkast, lokal blødning, mindre sårinfeksjoner, lekkasje, antibiotikabruk og behov for parenteral ernæring Alvorlige komplikasjoner: større sårinfeksjoner, alvorlig blødning, innleggelse ved intensivavdeling, respirasjonsproblemer, akutt abdomen, peritonitt, pneumo-peritoneum, abscess, ileus, sondedislosering og behov for kirurgi. Mindre komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner

16 % (23)

3,4 % (7)

22,2 % (266)

9,3 % (111)

Sykepleiere n=207 (Antall) Leger n=1201 (Antall)

Funn viser at sykepleierne hadde signifikant lavere forekomst av mindre komplikasjoner, så vel som av alvorlige komplikasjoner. Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet, ettersom sykepleiere hadde gjennomført bare 200 punksjoner på undersøkelsestidspunktet, mens tallet for leger var nesten seks ganger så høyt. Det er altså nødvendig med mer data for å kunne bekrefte/avkrefte funnet. Alvorlige komplikasjoner Stor sårinf

Alv. blødning

Int. beh

Ak abd

Peritonitt

Pneum. periton

Absces

Ileus

Disl. PEG

Opr

Spl Ant.

0,5 % (1)

0.5 % (1)

1% (2)

1,5 % (3)

1,9 % (4)

1,5 % (3)

Lege Ant.

4,8 % (58)

0,5 % (6)

2,2 % 26

4,1 % 49

5,5 % (66)

3,6 % 43

2,2 % (26)

0,8 % (9)

5,8 % 70

1% (19)

Sykepleiere: n=207, leger: n=1201 Det er bermerkelsesverdig at komplikaksjonsraten for alvorlige komplikasjoner blant sykepleiere sjelden overstiger 1 %. Blant leger ser man størst komplikasjonsrate for større sårinfeksjoner, peritonitt og disloserte PEG-sonder.

GASTROSKOPET • 3/2020

Sammenligning av komplikasjonsrate mellom forskjellige innleggelsesmetoder (bare leger)

Alle pasienter

Alle komplikasjoner

Total PEG innl. (Antall)

100 % (1197)

23,3 % 279

Pull-through teknikk

100 % (1014)

25,2 % 256

Gastropexi (Pexact)

100 % (189)

12,6 % (23)

Tabellen viser at komplikasjonraten ved gastropexi er halvert sammenlignet med pull-through teknikk. Resultatet bidro til at Charité Campus Benjamin Franklin i 2019 valgte å bruke hybrid-PEG som foretrukket metode. Oppsummering Sykepleierassistert innleggelse av PEG er: - Sikkert - Har lavere komplikasjonsrate sammenlignet med legeassistert innleggelse av PEG - Fører til økt motivasjon/jobbtilfredsstillelse blant personalet - Førte til forbedret arbeidsflyt, fordi man ikke måtte vente på en lege nummer to for å kunne gjennomføre punksjonen Hva gjelder perspektiver for fremtiden, mener Stahlberg at man nå kan anbefale at sykepleiere utfører PEG-punksjoner. De oppnår høyere kvalifikasjoner og endoskopisykepleie blir mer attraktivt. Leger får frigjort tid til andre intervensjoner eller utdanning. Delegering av legeprosedyrer bør selvfølgelig følges av økonomisk kompensasjon for sykepleierne.

GASTROSKOPET • 3/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET Fra venstre: Line Alvestad, Magne Buset, André Karlsen, Per Chr. Valle og Birgit Larsen

UEGW 2020 – virtuell kongress ved UNN Harstad 11. – 13. oktober. Ved Line Alvestad

Når pandemien satte begrensninger for tradisjonelle reiser til kurs og kongresser fikk vi i Harstad ideen om å arrangere en lokal variant av deltagelse på UEGW. Dette ble organisert ved at Medisinsk avdeling dekket kongressavgiften, og 2 leger fikk ansvar for innlogging i den virtuelle verden. Deretter ble det satt sammen et program som fordelte seg på to parallelle sesjoner på hver av de tre kongressdagene. Møterom ble booket, og program distribuert til leger og sykepleiere ved respektive avdelinger. Det var litt varierende oppmøte, noen hadde anledning til å følge kongressen alle tre dagene, mens andre droppet innom ved anledning. Mandag kveld ble det i samarbeid med TAKEDA og Børre Arntsen arrangert «Harstad - aften», der Magne Buset holdt foredrag basert på høydepunkter fra de to første kongressdagene. Oppsummert var det enighet om at en virtuell kongress var et godt alternativ til det tradisjonelle arrangementet, men at vi savner faglige diskusjoner og erfaringsutveksling med gode kollegaer både i og utenfor

GASTROSKOPET • 3/2020

Foredragsholder på «UEGW-Harstad», gastroenterolog Magne Buset, seksjonsoverlege på Gastrolab.

landegrensen. Neste år må vi tidligere i gang med planlegging, slik at flere som ønsker det kan får anledning til å delta ved at det settes av tid i turnus og vaktplaner. Dette er en løsning vi kan overføre ved deltagelse på andre kongresser samt innenfor andre fagfelt.

UEGW 2020 Crash Course in Acute severe ulcerative colitis (ASUC) Referent Line Alvestad

Programmet søndag 11. oktober her i Harstad startet med et «kræsj-kurs» om akutt alvorlig Ulcerøs colitt (ASUC), der flere foredragsholdere belyste ulike sider ved tilstanden, det være klassifisering av symptomer, behandling, risiko for infeksjoner samt kirurgi. Klassifikasjon av en ASUC er basert på en hyppig brukt klinisk definisjon av Truelove og Witt (BMJ 1955). Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig innleggelse på sykehus. KLASSIFISERING AV AKUTT ALVORLIG ULCERØS COLITT

Mild

Moderat

Uttalt

<4/dag

4-6/dag

>6/dag

<90/minutt

≤60/minutt

>90/minutt

Temperatur

<37,5 ⁰C

≤37,8 ⁰C

> 37,8⁰C

Hemoglobin

>11,5 mg/dl

>10,5 mg/dl

<10,5 mg/dl

Normal

<30 mg/dl

>30 mg/dl

Blodig avføring Puls

CRP

S. C. Truelove, L.J. Witts ,Br. J Med. 1955, DOI: 10.1136/bmj.2.4947.1041

– Kirurgisk behandling: • Proktokolektomi – Sentralt venekateter – Infeksjoner assosiert med ASUC: • Clostridioides difficile infeksjon • CMV kolitt

Denne pasientgruppen skal ved innleggelse ivaretas av et multidisiplinærteam (MDT), inkludert gastroenterolog og gastrokirurg. «Akutt alvorlig Ulcerøs colitt er assosiert med økt dødelighet, spesielt hos pasienter >50 år». Når det gjelder vurdering av igangsatt intravenøs behandling med kortikosteroider var det anbefalt at dersom pasientene på dag 3 hadde <4 tømminger pr dag med varighet i 2 dager OG fravær av rektalblødning kunne en fortsette med steroider iv i 3-5 dager til. Pasienter med mere uttalte symptomer (>8 tømminger pr dag eller; 3-8 tømminger pr dag samt CRP>45 mg/l) der burde behandlingen med steroider kontinueres i tillegg til intensivering av behandling i form av infliksimab eller cyclosporin. Dette da det var ca. 85 % sannsynlighet for at behandlingen med kortikosteroider ville mislykkes om den fortsatte i monoterapi.

Hvilke infeksjoner kan sees under intensivert behandling av ASUC: – Sepsis – Intra-abdominal abscess – Pneumoni (Pneumocystis jirovecii) – Urinveisinfeksjon – Clostridioides diff. infeksjon – Cytomegalovirus (CMV) – Aspergillose – Tuberkulose – Listeria – Candidaøsophagitt – Herpes simplex virus – Varizella zoster infeksjon – Feber av ukjent opprinnelse

Slike pasienter skulle følges nøye, med regelmessig og hyppig monitorering etter et fast regime. Videre var det fokus på risikofaktorer for å utvikle komplikasjoner i form av infeksjoner ved ASUC: – Medikamenter ved behandling av ASUC: • Steroider iv • Infliksimab • Cyclosporin • Annen pågående immunsupprimerende behandling

Av alle kjente infeksjoner som kan oppstå som følger av intensiv og akutt behandling av ASUC var det spesielt nevnt; sepsis i forbindelse med kirurgi, sepsis av andre årsaker, pneumoni og tuberkulose, dette var infeksjoner som var assosiert med død. Derfor er det viktig å ha med seg at infeksjoner er vanlig hos

GASTROSKOPET • 3/2020

NYTT FRA GASTROMILJØET

pasienter med ASUC, der risikofaktorer er alder, ikke-planlagt kolektomi og type behandling som f.eks. infliksimab. Noen alvorlige infeksjoner kan unngås (Pneumocystis jirovecii) ved profylaktisk antibiotikabehandling. Clostridioides difficile infeksjon og CMV kolitt ved ASUC er assosiert med økt risiko for kolektomi. Akutt kolektomi; standard operasjonsteknikk i form av lapraskopi med anleggelse av ileostomi. Denne metoden har færre komplikasjoner og kortere sykehusopphold enn åpen kirurgi med ca. 7 dagers innleggelse. Post operativ morbiditet; 5 % får sår, 3 % utvikler abscesser. Full restituering for pasientene mellom 2-4 uker. I England får ca. 30 % en pouch. Dette gjøres innen 3-6 mnd. Til sammenligning får 18% av pasienter i Sverige en pouch. Viktig å planlegge operasjon så langt det er mulig, for å unngå komplikasjoner. Det var påpekt at kirurgen burde inkluderes tidligere i forløpet enn praksis er mange steder. Sist men ikke minst, at en husker på å informere og undervise pasientene og ta de med på råd. IBS: What`s hot in 2020? «Irritabel tarm-syndrom (IBS) som i riktig gamle dager ble betegnet som nervøs tarm og der rådene om å leve et lykkelig liv ville gi helbredelse». Heldigvis har tiden gitt ny forståelse og kunnskap, selv om det er mye en ikke vet pr i dag om IBS. Det ble understreket at en må være interessert i personen med sykdommen like mye som en er interessert i sykdommen. Et foredrag omhandlet IBS som en sykdom der tarm og hjerne interragerer med hveandre via nervesystemet og manifisterer seg med ulike symptomer, inkludert psykiske plager som fatigue, angst og stress. Andre faktorer som er knyttet opp mot mulige årsaksforklaringer var; økende permeabilitet i tarmslimhinnen, aktivering av immunsystemet i tarmslimhinnen, intoleranse/mat-hypersensitivitet, gallemalabsorpsjon (BAM), tarmens sammensetning av mikrober, gjennomgåtte infeksjoner som endrer tarmens mikrobiota, påvirkning av nervebaner/signaler som gir en nevromotorisk dysfunksjon. Det var også diskutert hvorvidt IBS er en lav-gradig inflammasjon. Man spør seg om noen er genetisk predisponert, i tillegg til at ernæring, kronisk stress, alvorlige hendelser i livet og eksponering for miljøfaktorer i tidlig livsfase kan bidra til symptomer. IBS og måltidsrelaterte symptomer: Kosthold spiller en viktig rolle for personer med IBS. Det ble referert til flere studier som viste at; – 62% av IBS pasienter har uønskede eller ubehagelige reaksjoner på en eller flere matvarer (Danese et al. 1999) – 64% rapporterte om at symptomer ble forverret av matvarer (Svedlund et al. 1985) – 63% beskrev måltidsrelaterte symptomer (Simre`n et al. 2001) – 84% rapporterte at matvarer er viktige triggere for GI symptomer (Bӧhn et al. 2013)

GASTROSKOPET • 3/2020

Ulike valg av dietter i behandling av IBS ble presentert, samt hvilken dokumentasjon som finnes for effekt; – fullverdig kost: • tradisjonell /generell IBS diett, middelhavsdiett: noe forskning finnes, og som beviser at det kan være til nærmet lik effekt som ved FODMAP. Kan ha gunstig virkning ved diaré. – eksklusjonsdiett: • FODMAP (dokumentert effekt), kan virke gunstig ved mye luftplager, viktig å introdusere matvarer igjen for å unngår mangeltilstander • Glutenfri (mangelfull data og usikker effekt), kan virker ved luftplager • lav-karbo (lite eller ingen dokumentert effekt) • gG-diett (mangelfulle data) – kosttilskudd: • pre-, pro- og synbiotika (usikker effekt) • fiber (vannløselig fiber viser effekt f.eks. loppefrø) • aloevera (usikker effekt) • peppermynteolje (noe studier med positive resultater), kan virke gunstig ved abdominale smerter Kostholdsråd og mathygiene som først bør forsøkes: – spis regelmessige måltider – ikke hopp over måltider, og ikke spis sent på kvelden/natt – bruk god tid på måltidet – sitt ned ved måltid og tygg maten godt – vær i regelmessig aktivitet (fotturer, sykling, svømming) – sørg for å slappe av innimellom – drikk minst 8 kopper vann/væske pr dag – ikke drikk mere enn ca. 3 kopper kaffe og te pr dag – begrens inntak av alkohol og fet mat – begrens inntak av fiberrik mat (mel, brød, korn) – begrens inntak av frukt, her må en prøve seg frem – ved diaré, unngå sorbitol – forsøk probiotika Dersom ikke nevnte råd har effekt kan en lav FODMAP diett forsøkes, denne dietten har etter hvert blitt vel etablert. Forskning viser til at den kan ha effekt, men noe usikkert hva gjelder langtidsvirkning. Ved FODMAP-diett er det viktig å etablere et samarbeide med ernæringsfysiolog. Dietten kan være kompleks å etterleve, en vet pr i dag ikke effekten på tarmens mikrobiota, og den kan lede til mangeltilstander samt uhensiktsmessige spisevaner. «FODMAP-diett har dokumentert effekt og kan anbefales under veiledning av ernæringsfysiolog. Anbefales ikke til personer med spiseforstyrrelser». Matvareallergi og sykdom i gastrointestinaltraktus. Matvarer som hyppigst er representert ved allergi er: nøtter, soya, fisk, peanøtter, skalldyr, egg, hvete, meieriprodukter.

En sammenfatning av studier fra hele verden som omhandlet matvareallergi hos barn≤ 5 år, viste at Norge ligger på 6. plass når det gjelder prevalens. Hva er det som influerer utvikling av allergi? En studie av Lunjani et al. (2018) viser til ulike faktorer som; – Inneklima – Familiestruktur – Infeksjoner og medikamenter – Dyr – Røyking og andre giftstoffer – Miljø – Sesongvariasjon – Genetikk – Prenatal eksponering – Diett – Normal fødsel/keisersnitt – Ernæring etter fødsel – Mors diett og helsestatus – Antibiotika eller andre medikamenter under svangerskap eller tidlig barndom

Flere studier var presentert når det gjelder sammenheng mellom matinntak og ulike diagnoser. En oversikt av C. Venter et al. (2020) så på ernæring gjennom svangerskap og barns utvikling av blant annet matallergi, astma og atopi, der studien konkluderte blant annet med at prenatal tilskudd med vitamin D kan ha en gunstig effekt i utvikling av nevnte tilstander. Kostholdsveiledning som inkluderer inntak av grønnsaker, frukt, fiber og vitamin D har en gevinst og reduserer risikoen for også å utvikle IBD, sammenlignet med diett av vestlig karakter (rødt kjøtt og raffinert sukker), som igjen øker sannsynligheten for utvikling av IBD. Til slutt er det verdt å bemerke at europeiske retningslinjer innen klinisk ernæring (ESPEN guidelines) anbefaler følgende; alle IBD pasienter i remisjon bør få tilbud om informasjon og veiledning av ernæringsfysiolog, som en del av en tverrfaglig tilnærming. Dette for å unngå underernæring og ernæringsrelaterte lidelser (se ESPENs practical guideline: Clinical Nutrition in inflammatory bowel disease: https://www.journals.elsevier. com/clinical-nutrition).

Manufactured for Life

Endotech

www.endotech.no

En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak En ledende leverandør av endoskopisk utstyr til norske helseforetak

NYTT FRA GASTROMILJØET

Generalforsamling og valg 2021

Innkalling til Generalforsamling i NSF/FSG 2021

Kjære medlemmer i FSG.

Generalforsamlig i NSF/FSG avholdes Torsdag 11.02.2021 kl. 18-19 på grunn av usikkerhet rundt smittesituasjon fremover skjer dette digitalt og det vil bli sendt ut link til alle medlemmer senest 4 uker før generalforsamlingen avholdes.

Som dere alle nå sikkert har fått med dere er fagmøtet i Lillehammer 4. – 6. februar 2021 avlyst. Det er allikevel slik at valg av nytt faggruppestyre må gjennomføres i forbindelse med generalforsamlingen som skal avholdes i løpet av 2021. En digital løsning for gjennomføring av valget blir tilgjengelig for medlemmene av faggruppa i forbindelse med generalforsamlingen. Vi i nominasjonskomitéen ønsker kontakt med alle som kunne tenke seg å sitte i styret og bidra til veivalg og utvikling innen faget vårt framover.

Alle saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen må være sendt inn til faggruppeleder i NSF/FSG innen 2 måneder før generalforsamlingen avholdes. Frist for innsending: 17 Desember 2020.

Ta kontakt med oss hvis du kjenner noen vi bør ta kontakt med, eller selv ønsker å stille til valg.

Endelig saksliste kunngjøres på nettsidene til NSF/FSG senest 4 uker før generalforsamlingen avholdes.

Vennlig hilsen Nominasjonskomitéen – NSF / FSG

STØTTEFOND

Ellen Vogt (95 23 18 56 / ellen-vogt@hotmail.com) Turid Bua (buaturid@hotmail.com) Knut Eyvind Hofseth (knut@keh.no)

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppa kan reise til forskjellige kongresser. Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets midler styres av faggruppens aktuelle styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret takker for bidrag gitt i 2019: Ferring legemidler AS 15 000 kr Inclino AS 6 000 kr Endo Tech AS 5 000 kr Ønsker du å bidra til støttefondet 2020, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com. Julie Hellan Kasserer NSF/FSG

GASTROSKOPET • 3/2020

MÅLET ER FLEKSIBILITET MÅLET ER REMISJON3 4 MÅLET ER SIKKERHET

Entyvio er den eneste godkjente biologiske behandlingen som kan tilby en fleksibel administrasjonsform basert på pasientenes behov med både intravenøs og subkutan vedlikeholdsbehandling.1

NYHET!

DESIGNET

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0002/13684 • Utarbeidet september 2020

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

Det er foreløpig magert med planlagte kurs og kongresser. Vårt eget Nasjonale fagmøte på Lillehammer er avlyst for 2021, og SADE i Helsinki er utsatt til 2022. Følg med på UEG og ESGENAS nettsider for webinarer. Begge organisasjoner har allerede arrangert slike. N-ECCO har utsatt sitt møte til sommeren, og under kan du se hvordan du kan søke om deltakelse på N-ECCO-school. La oss krysse fingrene for at det lar seg arrangere.

MØTER/KONGRESSER

Kommende kurs og kongresser

Vil du delta på N-ECCO-SCHOOL i København 7.7.2021? reisestøtte hos bla NSF/FSG. Er du interessert? Skriv navn, mailadresse, telefonnummer og arbeidssted, samt noen ord om hvorfor vi skal sende nettopp DEG til København. Send det hele til elfist@ous-hf.no senest 02. januar 2021.

N-ECCO School er et endags grunnleggende kurs i IBD for sykepleiere. Det arrangeres hvert år i forkant av ECCO-kongressen. Programmet har tre hovedbolker: Diagnosis and assessment Case studies- Disease management Multidisciplinary management in IBD

De to som får plass på kurset vil bli kontaktet direkte etter søknadsfristens utløp. Har du spørsmål om N-ECCO School? Send dem til Elisabeth Finnes (elfist@ous-hf.no), som svarer så godt hun kan!

I 2021 vil N-ECCO School foregå i København onsdag 7. juli og Norge får to plasser på dette kurset. Kursavgiften er betalt, men du må selv finansiere reise og opphold. Man kan søke

NSF/FSG

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi. Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund. - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning

Målet med faggruppen er å øke kunnskap om undersøkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi. I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt I BD-møte for sykepleiere.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: https://www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen. Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: • Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året • Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte • Økonomisk støtte til:

GASTROSKOPET • 3/2020

Det første tarmtømmingsmiddelet med kun 1L PEG1-3 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Mindre væske. Bedre tarmtømming.1*

Anbefalt i de nye ESGE** retningslinjene4

PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av Plenvu. Væskeinnholdet i Plenvu når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Plenvu inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med Plenvu starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av Plenvu ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Plenvu under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning Plenvu inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 31.10.2019 NOR/PLV/1219/0055

NOR/PLV/1219/1049

MOVIPREP®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dosepose A: Makrogol 3350, natriumsulfat, natriumklorid, kaliumklorid. Dosepose B: Askorbinsyre, natriumaskorbat. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm, f.eks. endoskopi eller røntgenundersøkelser. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, gastrointestinal obstruksjon eller perforasjon, lidelser i forbindelse med tømning av mave og tarm (f.eks. gastroparese), ileus, fenylketonuri (på grunn av innholdet av aspartam), glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel (på grunn av innholdet av askorbat), toksisk megakolon som kompliserer alvorlige inflammatoriske tilstander i intestinalkanalen, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Skal ikke administreres til bevisstløse pasienter. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake pasienter med dårlig helse eller pasienter med alvorlige kliniske svekkelser slik som: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance < 30 ml/min), hjerteinsuffisiens (NYHA klasse III eller IV), risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Bivirkninger: Svært vanlige: abdominalsmerter, kvalme, abdominal distensjon, anal irritasjon, utilpasshet, feber. Vanlige: søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, oppkast, dyspepsi, stivhet, tørst, sult. Mindre vanlige: dysfagi, unormale leverfunksjonsprøver, ubehagsfølelse.. Interaksjoner: Perorale legemidler bør ikke tas inntil 1 time før administrasjon av MOVIPREP®. Fertilitet, graviditet og amming: Der er ingen data på bruk av MOVIPREP® ved gravitet og amning og effekt på fertilitet. MOVIPREP® skal kun brukes dersom legen anser det som essensielt. Dosering og administrasjonsmåte: Dosepose A og dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning MOVIPREP® inneholder to poser beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Der er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV Antonio Vivaldistraat 150 1083 HP Amsterdam Nederland. Representative: Norgine Norge A/S, Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo Basert på SPC: 02.11.2018 NOR/MPR/1219/0089

Referanser: 1. Bisschops R, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0638-8125 2. Schreiber S, et al. Endoscopy 2018; doi: 10.1055/a-0639-5070 3. DeMicco MP, et al. Gastrointest Endosc 2017; doi: 10.1016/j. gie.2017.07.047 4. Hassan C, et al. Endoscopy 2019; 51(8): 775-794.

* Bedre tarmtømming sammenlignet med MOVIPREP® ved splittdosering (p=0,014). Grad av tarmtømming ble vurdert ut i fra Harefield Cleansing Scale. ** ESGE: European Society of Gastrointestinal Endoscopy.

PLENVU, MOVIPREP, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies. Norgine Norge A/S Postboks 1935 Vika 0125 Oslo