Fagartikkel
Barretts øsofagus Barretts øsofagus er en premalign tilstand knyttet til refluks. Diagnosen stilles ved gastroskopi og pasienten bør deretter følges endoskopisk for å kunne fange opp og behandle dysplasi og kreft i tidlig stadium. Dette for å kunne unngå videre utvikling av kreft med operasjon og onkologisk behandling. Et nylig utarbeidet nasjonalt handlingsprogram skisserer klare og proaktive anbefalinger for oppfølging og behandling. Vikas K. Sarna, lege PhD, gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål Truls Hauge, seksjonsoverlege dr.med., gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål
Vikas K. Sarna
Truls Hauge
Innledning Barretts øsofagus (BØ) er en premalign tilstand med en årlig risiko på omlag 0,5% for å utvikle seg til adenokarsinom i spiserøret.1 Tall fra Kreftregisteret viser at adenokarsinom utgjør omtrent 80% av de omlag 400 årlige tilfellene med kreft i spiserør i Norge og at forekomsten av adenokarsinom er økende hos menn.2 Alvorligheten av diagnosen understrekes av at kun 1 av 4 med påvist spiserørskreft lever etter 5 år.2 De fleste, om ikke alle adenokarsinomer i spiserøret, vil utvikle seg fra BØ.3 Prevalensen av BØ (> 2 cm utbredelse) ble angitt til 1,6 % i en svensk studie der 1000 tilfeldig utvalgte ble gastroskopert.4
Gastroøsofagal reflukssykdom har blitt vist å være en klar risikofaktor for BØ (6 - 8 ganger øket risiko i kasus-kontrollstudier) og antas å være sentral i patofysiologien,5 men reflukssymptom i seg selv er en dårlig prediktor for BØ med positiv prediktiv verdi på kun 2,3% i den nevnte svenske studien. Andre risikofaktorer er røyking, overvekt, mannlig kjønn og alder. Øsofagogastroskopi er den eneste måten for påvisning og oppfølging av BØ. Den siste utgaven (2020) av nasjonalt handlingsprogram for spiserørskreft som er å finne på helsedirektoratets nettsider skisserer et standardisert opplegg for overvåking av dysplasi
og neoplasi ved påvist BØ, med dertil egnede behandlingsstrategier.6 Patofysiologi Barretts øsofagus er oppkalt etter den australske legen Norman Barrett (1903-79) som interesserte seg for tilstanden med funn av sylinderepitel i nedre del av spiserøret. Slimhinnen i gastrointestinaltraktus, også kalt mukosa, består av lagene; epitel, lamina propria og muskularis mukosa. Slimhinnen i spiserøret er normalt kledd av plateepitel, mens den lenger distalt i gastrointestinaltraktus er kledd av sylinderepitel. BØ er et uttrykk for metaplasi, som betyr at slimhinnen regenererer til en annen type slimhinne enn den opprinnelige, altså fra plateepitel til sylinderepitel (figur 1). Det man tror setter i gang denne endringen er en reflukbetinget slimhinneskade. Forandringene ses karakteristisk i spiserørets nedre del. Metaplasien kan enten være av gastrisk type sylinderepitel med parietalceller, eller intestinal type med begerceller. BØ betegner den intestinale metaplasien som er den type metaplasi som anses å være utsatt for malign transformasjon (neoplasi). Dette skjer som følge av en sekvens med mutasjoner som over tid kan føre til dysplasi, gjennomvekst og spredning.
Figur 1. - En HE-farget biopsi fra spiserøret som viser overgangen mellom normalt plateepitel (ses til venstre i bildet) og Barretts slimhinne med intestinal metaplasi (til høyre i bildet). Bilde brukt med tillatelse fra dr. Løberg ved Avdeling for Patologi, OUS.
22
Indremedisineren 1 • 2021
