Fagartikkel
Fusk og feil i forskning og forskningsformidling – også i vårt fag? Direkte juks er sjelden i klinisk forskning, men konklusjonene kan også bli feil ved dårlig plan for forskningsprosjektet eller feilaktig databehandling. Feil kan også skyldes dårlig redaksjonsarbeid eller villedende formidling i media. Enkeltartikler og oppslag bør derfor vurderes kritisk. Mest pålitelig beskrives forskningsbasert god klinisk praksis som regel i de internasjonale retningslinjene. Knut Gjesdal, prof. emeritus, Hjertemedisinsk avdeling, OUS Ullevål og Institutt for Klinisk Medisin, UiO Sverre E. Kjeldsen, prof. emeritus, Hjertemedisinsk avdeling, OUS Ullevål og Institutt for Klinisk Med, UiO Korrespondanse: Knut Gjesdal, e-post knut.gjesdal@medisin.uio.no og tlf. 92633791
Knut Gjesdal
Sverre E. Kjeldsen
54
«Forskning viser at…» er en vanlig innledning til en påstand. Veien fra en forskers hypotese frem til konklusjonen som når et publikum, er imidlertid lang og sårbar. På bakgrunn av egne forskningserfaringer, erfaringer som redaktører i internasjonale tidsskrifter innen hjerte- og karsykdommer og tilgjengelig litteratur gis en oversikt over vanlige manipulasjoner og fallgruver, med håp om at leseren kan bli mer årvåken og kritisk til det som skrives. Mest alvorlige er de tre kardinalsyndene fabrikkering, forfalskning og plagiering av data.
i Sverige og Danmark var det uvilje oppover i systemet til å tro det var mulig, så avsløringene tok lang tid. Felles for svindlerne var at de var dyktige forskere som ikke hadde behøvd å bedra.
Forfalskede og fabrikkerte data Forfalskede og fabrikkerte data er de sjeldne, men groveste formene for overlagt fusk. I 1983 kom sjokket fra det verdensledende hjerteforsknings miljøet rundt Braunwald i Boston: andre forskere kunne ikke reprodusere funnene til den lovende postdoc John Darsee, som skrev skjellsettende artikler på løpende bånd (figur 1). I alt 83 av hans artikler ble trukket tilbake (1). Dette utløste en intens debatt om veilederes og medforfatteres plikter og ansvar, og i dag kreves solidaransvar for forfattere med mindre det klart fremgår hvem som har gjort hva. Heller ikke i Skandinavia har vi gått fri: I Norge publiserte Jon Sudbø falske registerdata om antiflogistika og kreft (2), i Danmark diktet Milena Penkowa opp stamcellestudier hos rotter (3), og i Sverige ga Paolo Maccharini stamcellebelagt plasttrachea til pasienter og forskjønnet de katastrofale resultatene (4). Jukset i Norge ble raskt oppdaget av Camilla Stoltenberg, mens både
Amerikanske FDA hastegodkjente hydroxyklorokin mot COVID-19, Donald Trump beordret innkjøp av 29 millioner behandlingsdoser, pågående behandlingsstudier ble forstyrret, og så ble den «overbevisende» publikasjonen trukket tilbake (6).
Forfalskede data kan gi store konsekvenser: Lancet-artikkelen fra 1998 ble først tolv år senere trukket tilbake. Den viste oversykelighet etter trippelvaksinen (tarmsykdom, retardert mental utvikling) (5), og bidro sterkt til vaksineskepsisen vi fortsatt sliter med.
Mistenksom fagfellevurdering av manuskripter kan trengs, for det er mange falsknerier. «Retraction watch» er en blogg som drives av Center for Scientific Integrity, og r etractiondatabase. org (søkt 9.1.2021) inneholder 24.757 artikler som er trukket tilbake eller k orrigert. Dessverre blir bedrag ofte sent avslørt, og selv artikler som er trukket, kan bli sitert i årevis etterpå (7). Konsekvensen jukserne får, er stort sett begrenset til tapt akademisk fremtid og skadet anseelse for institusjon og hjemland. I Norge mistet Sudbø sin autorisasjon som lege/tannlege etter sitt forskningsjuks (2).
Det er stygg manipulering å utgi observasjonelle data for å være randomiserte. Et stort randomisert diettforsøk viste i 2013 en betydelig helsegevinst når det vanlige spanske kostholdet ble sammenlignet med intervensjonsgrupper som fikk «middelhavsdiett» med tillegg av enten olivenolje eller nøtter. Publikasjonen fikk stor oppmerksomhet i media, men ble trukket tilbake da det ble oppdaget uregelmessigheter ved randomiseringen. En revidert artikkel med langt mer forsiktig konklusjon ble trykket i 2018 (8). I store studier kan mangelfull randomisering ofte avsløres av statistisk usannsynlige forskjeller mellom gruppene ved studiestart (9). Det kan være tilfelle ved en «randomisert» spansk studie som viser at død og komplikasjoner forebygges bedre av kveldsdosert sammenliknet med morgendosert blodtrykksmedisin (10). Budskapet er farlig fordi medikamentetterlevelsen er dårligere om kvelden, og sårbare grupper kan få hjerneslag og andre komplikasjoner av for lavt blodtrykk på etternatten (11). Plagiat, dobbeltpublisering, gaveforfatterskap Plagiat, dobbeltpublisering, gaveforfatterskap er forhold som alle tidsskriftredaktører møter. I Tromsø fikk vi på 1970-tallet «turistbesøk» av en kjent engelsk kollega, beryktet for å stjele andres ideer for så raskt å kjøre forsøkene og komme dem i forkjøpet med sin artikkel. Alt på labben ble gjemt, men han fikk et
Indremedisineren 3 • 2021
