![](https://assets.isu.pub/document-structure/221215003513-8e51638a5544a61b7f4c6e347c0fab72/v1/605a9caf5c143618994451fdf3d97e89.jpeg?width=720&quality=85%2C50)
2 minute read
Funks ærespris og det kirurgiske samholdet
Hvert år deler vi ut FUNKs ærespris til en person som har gjort en ekstra innsats for kirurgisk utdanning. Vi har vært gjennom snart fire år med ny spesialistutdanning. For de fleste har dette kun gjort seg til kjenne med kompetanseportalen, men i realiteten er det hele spesialiststrukturen i Norge som er endret. Opprinnelig skulle også sykehusstrukturen endres, med færre og større sykehus, men slik ble det ikke. I den gamle ordningen var basen i kirurgisk utdanning å bli generell kirurg for deretter å subspesialisere seg i ønsket fagområde. I ny ordning ble alle subspesialitetene egne hovedspesialiteter etter ønske fra det kirurgiske miljøet. Årsaken var at mange mente kirurgen brukte for lang tid i andre spesialiteter enn den man endte opp i. Vi skulle ha en “common trunk” som ny kirurgisk base som var stipulert til å ta to år. Ikke ulikt strukturer i andre land hvor man roterer til forskjellige kirurgiske avdelinger i to år for så å søke seg inn i et utdanningsløp i valgt spesialitet. Dette ble angivelig stoppet på foretaksnivå da det ble vanskelig å arrangere. Samtidig ønsker ikke YLF at man skal ha ansettelser som er tidsbegrenset. Da står vi igjen med en del 2 som er svært flytende og som kan oppnås ved hospiteringer istedenfor rotasjoner.
Det ble tydelig for det kirurgiske miljøet at man sto i fare for å miste bredden i kirurgisk utdanning. På større sykehus med vaktlag i de fleste spesialiteter er dette kanskje ikke et problem, men på mindre og mellomstore sykehus går de fleste generell-kirurgiske vakter. Hvordan skulle kompetansen sikres? Et annet problem viste seg; siden alle subspesialitetene nå var egne hovedspesialiteter var ikke lenger NKF paraplyforening for disse. Det sterke kirurgiske samholdet sto for fall.
Det ble kjempet en hard kamp for å få de sentrale aktørene til å forstå utfordringene man sto ovenfor. Både at et samlet kirurgisk miljø og god generellkirurgisk kompetanse i Norge, med mange mindre sykehus, er helt nødvendig for pasientsikkerheten. Utfordringene har vært mange. Flere har jobbet utrettelig med disse sakene og først vil vi gi en stor takk til spesialitetskomiteen med avtroppende leder Tom Glomsaker i spissen, samt gamle og nye styrer i NKF og FUNK.
Vi vil i år trekke frem én person som har hatt et enormt pågangsmot og arbeidskapasitet i disse sakene. Uten ham er det vanskelig å si hvor utdanningen og det kirurgiske samholdet hadde vært. I dag består fortsatt NKF som paraplyforening og det kirurgiske samholdet er sterkt. Høstmøtet er større enn noen gang. Generell kirurgi er en egen hovedspesialitet og mange gir uttrykk for at de ønsker å bli generell-kirurger. Legeforeningen har i mye større grad sett viktigheten av å ha samlede kirurgiske og medisinske miljøer. Det er prosesser i gang rundt parallelle løp og dobbelt spesialisering. Vi har fortsatt mange utfordringer foran oss. Men i slike prosesser er det viktig å fokusere på hva vi har oppnådd og mye av det er takket være årets vinner av FUNKs ærespris: John Christian Glent.
Karina Dyb Zwart og Ragnhild Tveit Hhv. av- og påtroppende leder i FUNK På vegne av styret i FUNK