færre åpne, gjødslete områder hvor arten kan trives. Den kan likevel ikke regnes som truet. Bulmeurt (Hyoscyamus niger) er en giftplante det kan sies mye rart om. Opprinnelig ble den innført som medisinplante, kanskje med munkene. I forrige århundre var den temmelig utbredt på gårdstun og ved uthus i lavlandet på Østlandet. Sjøl om den ennå ikke kan betraktes som truet, er den iallfall blitt betydelig sjeldnere. Dette kan igjen forklares ved endret husdyrhold. Dyra går ikke lenger utendørs og skaper de rette konkurransefattige forholdene. Sannsynligvis krever frøene høyt næringsinnhold og at jorda er i bevegelse på grunn avtramping fra dyr og mennesker for at de kan spire. De kan beholde spiredyktigheten svært lenge, og bulmeurten har derfor plutselig kunnet dukke opp på nya stadar attar at dat har vært rotet i jorda, f.eks. på grunn av byggevirksomhet. Her kan frøene ha ligget i jorda i hundrevis av år. Blåstjerne (Scilla verna) er nok vår mest eksotiske kystplante. Den finnes bare noen få steder langs den ytterste vestkysten fra Karmøy til Sunnmøre, helst på øyer og holmer ute i havgapet. Det er en vakker plante i liljefam ilien. Blomstene minner nærmest om en himmelblå gullstjerne. Enkelte steder kan det være så mye av den at bakkene farges him mel blå i begynnelsen av juni. Den later til å være helt bundet til åpen, næringsfattig grasbakke med moderat beiting og uten tilsetning av ekstra gjødsel. Bare litt tilførsel av gjødsel gjør at mer næringskrevende gras overtar totalt. På Bulandet i Sunnfjord, hvor det er store forekomster av blåstjerne, er lokalbefolkningen klar over dette og unngår å gjødsle der den har sine beste forekomster. Et godt eksem pel på naturvern på grasrotnivå! Når det gjelder de lavere plantene, vet vi enda mindre om tilstanden. Mange av mosene og lavene er f.eks. knyttet til gamle tuntrær og alleer. Forsvinner de, forsvinner også mosene og lavene. Det samme gjelder mange vedboende sopp. Ett enkelt tuntre kan faktisk huse et tltall verneverdige moser, lavog sopp. Fredning avenkelttrær kan være en god foranstaltning for å ta vare på disse artene. Dessverre trives enkelte moser og lav bare når de blir utsatt for vegstøv; vel å merke fra gam meldagse grusveger. Grusstøvet har den rette næringssam mensetningen, og kan ikke erstattes av asfaltstøv. Om legging av vegdekket kan altså ha betyd-
ning for planteveksten! Til slutt en liten godbit fra soppriket: Knappsopp (Poronia punctata) viser med all tydelighet hvordan det går når en høyt spesialisert organisme m ister voksestedet. Dette er en liten sopp som nærmest ser ut som en hvit knapp med svarte prikker på oversida. Den vokser på gammel hestemøkk, fortrinnsvis på tørre grasbakker på kalk. Fram til1950-åra ble den funnet nokså regelmessig langs sørkysten av Norge, men siden er den ikke blitt funnet, til tross for et økende antall soppinteresserte mennesker. Forklaringen er først og fremst at hesten er avskjediget i landbruket. Men dette kan ikke være hele hele forklaringen. Hva med alle ridehstene? Er ikke møkka deres god nok? Muligens henger det sammen med kostholdet. Blakken og Brunen måtte nok nøye seg med skrint gras og høy, og havre til 1est, mens Gullprinsen, Springdokka og hva nå ridehestene heter, fårfullverdig kraftfor. Dette gjør kanskje at møkka blir annerledes og at knappsoppen ikke trives. Kanskje spiller også nitrogenforurensningene en viss rolle. Det sies at knappsopp liker gjødsel, men misliker nitrogen - et i utgangspunktet håpløst krav. Men kanskje den gamle, halmfulle hestemøkka tilfredsstilte dette kravet? - Knappsoppen er ikke noe vesentlig tap i vår flora, men den viser godt hvor lite som skal til av endringer i kulturlandskapet før en art forsvinner for godt. Listen over planter som er utsatt på grunn av endringer i kulturlandskapet starter på side 30.
29
