NYTT FRA FAGMILJØENE
28
Oppdatering av nasjonalt handlingsprogram for kreft i tykk- og endetarm Linn Bernklev, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus Kim V. Ånonsen, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål
I mai 2022 publiserte Helsedirektoratet den etterlengtede oppdateringen av det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av kreft i tykk- og endetarm. Forrige oppdatering kom i januar 2021, og det er NGICG som har utarbeidet retningslinjene. Det er denne gangen flere relevante oppdateringer med henblikk på polyppoppfølgning i kapittel 6: «Polypper i tykk- og endetarm og dysplasi ved ulcerøs kolitt». Endringene blir her kort oppsummert. De som har bidratt her er NGICGs kolorektalgruppe ved Øyvind Holme (gastroenterolog SSHF), Arne Færden (gastrokirurg Ahus) og Sonja Steigen (patolog UNN), som har styrket gruppen med representanter anbefalt av NGF-styret: Michael Bretthauer, Birgitte Seip, Jan Magnus Kvamme, Eiliv Brenna og Roald Flesland Havre.
Opplæring og kvalitet
Handlingsprogrammet anbefaler nå at opplæring av koloskopører bør gjøres av instruktører som både kjenner prinsippene for strukturert supervisjon og kvaliteten på egne undersøkelser. I til legg bør alle endoskopienheter og koloskopører delta i nasjonalt kvalitetsregister for endoskopiske undersøkelser (Gastronet). Med dette stilles skjerpete krav til endoskopienhetenes kvalitet på opplæring. Alle sentra bør ha minimum en endoskopør som har deltatt på KIK-kurs i regi av Endoskopiskolen. Gastronet-data bør brukes aktivt i kvalitetsarbeidet. Strukturert supervisjon på senternivå er assosiert med økt adenomdeteksjonsrate (ADR), og pasienter som er skopert av en skopør med høy ADR, har lavere risiko for senere forekomst av CRC og død sammenlignet med skopører med lav ADR.
T1-cancer
Avsnittet om T1-cancer er revidert, og åpner for at flere kan være ferdigbehandlet for sin T1-cancer endoskopisk etter histopatologisk vurdering og individuelle forhold. NGF-nytt 2 • 2022
Fra handlingsprogrammet: Risiko for lymfeknutemetastaser ved T1-cancer avhenger av følgende risikofaktorer: differensieringsgrad, lymfatisk invasjon, vaskulær infiltrasjon, budding grad 2 eller 3 og dybdevekst. Oddsraten for lymfeknutemetastaser er høyest for de lavt differensierte og deretter i avtagende grad ut fra angitt rekkefølge over. Den observante leser vil her oppdage at man nå omtaler tumorbudding som en av risikofaktorene. Det legges nå opp til at tumorbudding skal tas i bruk i patologirapportene også i Norge, slik det allerede praktiseres i en rekke andre land. Viser også her til kapittel 17 i handlingsprogrammet om patologi, hvor tumorbudding omtales, og det skrives at man med fordel kan implementere dette i en histopatologisk rapport. Slike ting kan ta tid å få etablert lokalt. Gastroenterologer over hele landet oppfordres til å snakke med sine lokale patologer for innføring av tumorbudding i rapporten ved maligne polypper. Det har tradisjonelt vært slik at man har ansett endoskopisk fjernede polypper med dybdevekst tilsvarende SM1 som ferdigbehandlet, men at de med SM2 og dypere bør etteropereres. Dette er nå nyansert i handlingsprogrammet: Flere studier viser at selv ved dypere dybdevekst (sm2 og dels sm3) forutsatt at andre risikofaktorer ikke er til stede, er det lav risiko (1,2–1,9 %) for glandelmetastaser. 100-dagersmortalitet i Norge er 3,0 % ved reseksjonskirurgi av colon, og for rectum 1,8 % (4). Ut fra dette kan dypere infiltrasjon, forutsatt ikke andre risikofaktorer til stede,
