42
SKRÅBLIKK
Urtarmdyret Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus
o
g
e
i
Figur 1. Haeckels fremstilling av gastrula-stadiet i kalksvampens embryogenese. Haeckel hevdet at gastræa (urtarmdyret) hadde samme morfologi som gastrula (embryoets stadium etter gastrulasjonen). o: Urmunn; g: Urtarm; e: Ektoderm; i: Endoderm. Illustrasjonen er modifisert fra Wikimedia Commons.
Fordøyelse skjer best i lukkede rom, og alle flercellede dyr har egne avlukker for ekstracellulær nedbrytning av mat. Utgangspunktet for dannelsen av slike organer anlegges tidlig i embryogenesen, ved en prosess som kalles gastrulasjon. Gastrula (fig. 1) antar form som et dobbeltlaget beger, hvor åpningen kalles urmunn (blastoporus) og hulrommet kalles urtarm (archenteron). Urmunnen og urtarmens videre skjebne i fosterutviklingen er artsavhengig, og kan være enten svært enkel (som hos svampene og nesledyrene, hvor strukturene fortsatt er lette å kjenne igjen i det utvokste individet) eller svært komplisert (som hos de bilateralsymmetriske dyrene (Bilateria), som har et gjennomgående tarmsystem med adskilt munn og anus (1)). Embryoets overgang fra blastula til gastrula spiller en avgjørende rolle i alle dyrs liv: «It is not birth, marriage or death, but gastrulation which is truly the most important time in your life» (2). Den tyske zoologen Ernst Haeckel (1838–1919) – «den germanske Darwin» – er særlig kjent for sin biogenetiske grunnlov, som sier at individets fosterutvikling gjengir grunntrinnene i artens evolusjonshistorie: «die Ontogenie ist eine Rekapitulation der Phylogenie» (sitert i 3, s. 80). Av denne loven utledet han en teori om at embryoets gastrula-stadium representerte en
NGF-nytt 2 • 2022
rekapitulasjon av en felles, hypotetisk opphavsorganisme – en evolusjonær forløper for alle flercellede dyr (Metazoa): Gastræa eller urtarmdyret (4). Haeckel mente at gastræa ikke etterlot seg noen andre spor for ettertiden enn å komme til syne under fosterutviklingen, som et arketypisk minne – en fordums «Urform» fra en svunnen tid, dengang livet var enklere. Teorien er derfor vanskelig å undersøke vitenskapelig. Arbeidet vitner like fullt om betydelig åndskraft: «Whether Haeckel’s Gastræa theory was right or wrong, it represented a brilliant synthesis of recapitulation, Darwin’s theory of evolution, comparative morphology, homology, and comparative embryology which had revealed common embryological construction from the same germ layers.» (3, s. 80). Litteratur: 1. Nielsen C, Brunet T, Arendt D. Evolution of the bilaterian mouth and anus. Nat Ecol Evol 2018; 2: 1358-76. 2. Wolpert L, Vicente C. An interview with Lewis Wolpert. Development 2015; 142: 2547-8. 3. Hall BK. Evolutionary developmental biology. 2. utg. Berlin: Springer Science+Business Media, B.V., 1999. 4. Levit GS, Hoßfeld U, Naumann B, Lukas P, Olsson L. The biogenetic law and the Gastraea theory: From Ernst Haeckel’s discoveries to contemporary views. J Exp Zool B Mol Dev Evol 2021; In press.
