NYTT FRA FAGMILJØENE
24
Cøliakipillen – kommer den endelig? Knut E. A. Lundin, KG Jebsen Senter for Cøliakiforskning, Institutt for Klinisk Medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Siv Kristianne Berg Furholm, Oslo Universitetssykehus Siv Hauglann Isaksen, Oslo Universitetssykehus Jørgen Jahnsen, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus og Institutt for Klinisk Medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Synnøve Aure; Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus Øystein Hovde, Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik og Universitetet i Oslo og NTNU Anja Byfuglien, Medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik
Et viktig gjennombrudd innen medikamentell behandling av cøliaki ble sommeren 2021 publisert i New England Journal of Medicine. Det ble der vist at ZED1227, en hemmer av enzymet transglutaminase 2, effektiv forhindret totteforandringer som oppstår når pasienter med behandlet cøliaki spiser gluten i 6 uker. Dette er et viktig skritt på veien mot en «cøliakipille». Tre norske miljøer var sterkt inne i denne fase 2a studien.
Kort om cøliaki
Cøliaki er en meget vanlig sykdom som rammer minst 1 % og sannsynlig oppunder 2 % av den norske befolkning 1. De aller fleste får diagnosen i voksen alder, selv om det er en del som tyder på sykdommen debuterer før 10-12 års alder. Typiske tegn er jernmangel, følelse av alltid å være trett, metabolsk beinsykdom og «noe med magen», dvs diare, forstoppelse, reflux og/eller rumling. Alvorlige former med uttalt avmagring og mangeltilstander er sjeldnere nå enn før. Diagnosen stilles hos voksne etter klinisk mistanke, påvisning av antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 og/eller mot deamiderte gliadin peptider fulgt av gastroskopi med biopsi der man påviser såkalt totteatrofi (klassifisert som Marsh 3). Tvilstilfeller er ikke uvanlig. European Society for study of Coeliac Disease har gjennom UEG utviklet en meget nyttig app som kan anbefales.
Hvorfor erstatte dagens behandling?
I alle tilfeller der cøliaki påvises, skal kliniker anbefale livslang glutenfri kost. Opplæring hos klinisk ernæringsfysiolog anbefales sterkt. Med glutenfri kost menes kost uten hvete, rug og bygg. Den glutenfrie maten skal inneholde maksimalt 20 ppm (parts pr million) gluten, det gir en daglig glutenmengde godt under
NGF-nytt 3 • 2021
50 mg gluten sammenlignet med ca 15-20 000 mg gluten i et vanlig kosthold. Konsekvent gjennomført er dette god behandling, men mange pasienter oppnår ikke målet med normalisering av tarmslimhinnen. Dette kan skyldes manglende motivasjon eller informasjon, men også at gluten er omtrent «overalt» i vårt samfunn. Behandlingen oppleves som svært krevende og sosialt begrensende, og i spørreundersøkelser sier ca. halvparten av cøliakere at de ønsker en ikke-diett behandling.
Transglutaminase 2 i patogenesen
Transglutaminase 2 (TG2) er et enzym som har som sin hovedoppgave i tarmveggen å stabilisere matrix ved å kryssbinde peptider. Fravær av TG2 i knockout-mus har imidlertid ikke vist noen skade. TG2 er målet for den såkalte endomysium-testen, en immunfluorescens-undersøkelse på serum 2. I patogenesen ved cøliaki er TG2 viktig siden den gir deamidering av visse glutaminresiduer i gluten peptider, de omdannes da til glutaminsyre (Q til E) 3. Dermed binder peptidene seg mye bedre til HLA-DQ2 og -DQ8, dvs de HLA-variantene som er sterkt assosiert med cøliaki. Dette har vært fokus for mangeårig forskning i forskningsmiljøet i Oslo under ledelse av professor Ludvig M. Sollid 4.
