NYTT FRA FAGMILJØENE
22
FEKAL MIKROBIOTA TRANSPLANTASJON VED IRRITABEL TARM Irritabel tarm er definert ved typiske symptomer; smerte og endret avføringsmønster. I praktisk medisin ser vi et stort overlapp i symptombildet med organiske sykdommer inklusive cøliaki, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og kolorektal kreft; tilstander som må utelukkes ved utredningen. Etiologi og patogenese ved IBS er uklar og en kan ikke utelukke at under IBS-paraplyen skjuler det seg undergrupper av Jan G. Hatlebakk, Trygve Hausken. Haukeland universitetssykehus / Nasjonal Kompetanse tjeneste for funksjonell mage-tarmsykdom, Helse Bergen HF
sykdom med spesifikk årsak og behandlingsbehov.
Noe som har vakt mye interesse de seneste årene er endret bakteriell tarmflora ved IBS. Dette kan uttrykkes som dysbiose; med mindre diversitet og større innslag av potensielt patogene bakteriestammer enn normalt. Dysbiose ved IBS finner en hos 30-50%, noe sjeldnere enn ved IBD, hyppigere enn ved cøliaki. Gitt nyere kunnskap om interaksjonen mellom mikrobiota og dens metabolske produkter, enteroendokrine celler, immunapparatet i tarmveggen og det enterale nervesystem, er det rimelig å tenke seg en viktig rolle av forstyrret tarmflora i patogenesen ved IBS. Det er gode indikasjoner på at endret tarmflora har reell patogenetisk betydning ved irritabel tarm, og at dette ikke bare er sekundært for endret (smalere) kosthold, forstyrret motorikk og sekresjon i tarm. I tradisjonell kinesisk medisin har overføring av tarminnhold fra frisk giver til en pasient med tarmsykdom, oftest kronisk diaré, vært brukt i flere hundre år. I moderne medisin var det på 1960-tallet en først viste at pasienter med livstruende Clostridioides difficileinfeksjon etter antibiotika-bruk kunne helbredes ved tilførsel av avføring fra frisk giver. Dette har vært en tredjelinjebehandling ved flere sykehus, også i vårt land, i mange år. I de senere år har fekal mikrobiotatransplantasjon vært forsøkt ved flere sykdomstilstander der en har holdepunkter for at sammensetningen av tarmens mikrobiota kan bidra i patogenesen.
NGF-nytt 3 • 2020
Dette gjelder f.eks. ved overvekt og diabetes mellitus type 2, der randomiserte, kontrollerte studier har vist lovende resultater, ved IBD, ved ikke-alkoholisk fettlever og forsøksvis ved degenerative nevrologiske sykdommer. De første kliniske studiene som ble gjort ved IBS var ukontrollerte og brukte et symptomfritt familiemedlem som donor, som vil si at hver pasient faktisk fikk ulik intervensjon. Analyse av mikrobiota har kunnet vise at tarmflora hos pasienten endres ved FMT, i retning av sammensetningen hos donor, men denne endringen, liksom klinisk effekt avtar over tid (1,2). Senere og større studier har hatt kontrollert design og en har brukt samme donor til mange pasienter. En har da sett at klinisk effekt et stykke på vei er avhengig av donor, slik en jo kunne forvente. Dette har gitt opphav til begrepet «superdonor»; at det finnes donorer som på grunn av gunstig kosthold, liten eller ingen påvirkning av antibiotika og sunn livsstil generelt, har en sammensetning av mikrobiota i avføring som kan medføre symptomlindring hos mottaker med f.eks. irritabel tarm. Forskjell mellom sammensetning av donor-transplantat er en sannsynlig hovedårsak til at resultatene i ulike studier spriker en god del. Et annet moment er hvordan transplantatet gis; i duodenum, i cøkum ved koloskopi, eller i nedre kolon med klystér. Det er teoretiske grunner for å tro at det kan være gunstig å eksponere tynntarmen for donorbakterier.
