NYTT FRA FAGMILJØENE
28
Vaksinasjon av voksne med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom Bjørn Moum. Overlege, professor. Gastromedisinsk avdeling, OUS Ullevål og Universitetet i Oslo
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD – ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) krever ofte bruk av immundempende behandling. Vedlikeholdsterapi innebærer bruk av glukokortikoider, immunmodulatorer (IMM – azatioprin, metotreksat), biologiske midler eller kombinasjonen av disse. Hvordan immundempende behandling ved IBD derved skal forstås avhenger av flere faktorer.
Immundempende behandling fører til økt mottakelighet for sykdommer med virus og bakterier, og flere av disse infeksjonene kan forhindres med riktig bruk av vaksinasjon. Tilstrekkelig antistoffrespons ved vaksinasjoner varierer, men IBD-pasienter inkludert dem på immundempende behandling vil sannsynligvis ha tilstrekkelig respons på vaksinasjoner. Pasientene anbefales imidlertid å la seg vaksinere etter retningslinjer som for den generelle befolkning. Levende vaksiner er imidlertid kontraindisert hos pasienter på immundempende behandling. Mødre på slik behandling i svangerskapet eller ammeperioden skal derfor unngå å vaksinere barnet med levende vaksine før 6 måneders alder (rotavirus-Rotarix®).
Immunkompromittert ved IBD
Kriteriene for nedsatt immunforsvar hos IBD-pasienter kan variere noe men kan defineres som 1) de som får glukokortikoidbehandling ≥20 mg prednisolon i mer enn to uker; 2) pasienter som får IMM, inkludert azatioprin, merkaptopurin, metotreksat og kalsineurin-inhibitorer og TNF-alfahemmer (infliximab,
adalimumab, golimumab) 3) underernærte pasienter og pasienter med tilstand som fører til nedsatt immunforsvar for eksempel dem med aspleni og humant immunsvikt-virus (HIV). Å vurdere dosering av de immunosuppressive midlene kan også være nødvendig, da de som bruker lavere dose og behandles med monoterapi kan klassifiseres som lavdose/lavrisiko (tabel 1). Imidlertid er det heller ikke uvanlig med kombinasjonsbehandling som øker immundempning.
Screeningtest for smittsom sykdom
Bruken av glukokortikoider, biologiske medisiner og IMM ved IBD er forbundet med økt risiko for opportunistiske infeksjoner. Derfor anbefales screening for immunitet mot alvorlig infeksjon, men i hvilken grad disse anbefalingene etterleves er uklart. Det er derfor viktig at de som er involvert i IBD-behandling kartlegger pasientene for smittsomme sykdommer tidlig i sykdomsforløpet og helst ved diagnose (tabell 2) da behovet og tidspunkt for oppstart av immunhemmende behandling kan være usikkert. Derved vil man kunne unngå å behøve å stoppe behandlingen grunnet infeksjoner med risiko for tilbakefall av tarmsykdommen.
Tabell 1. Immunsuppresjon iht dosering av medikamenter ved inflammatorisk tarmsykdom, med økt risiko
Tabell 2. Anbefalt screening av voksne pasienter med inflammatorisk tarmsykdom
Behandling med glukokortikoider: prednisolon >20 mg/dag ≥2 uker og innen tre måneder etter avsluttet behandling
Infeksjon
Test
Vaksine tilgjengelig
Tuberkulose
QuantiFERON TB-Gold
Nei
Hepatitt B-virus
HBsAg og HBsAb
Ja
Hepatitt C-virus
Anti-HCV-serologi
Nei
Humant immunsvikt-virus
Serologisk test
Nei
Varicella zoster-virus
VZV-serologi
Ja
Humant papillomavirus
Livmorhals cytologi
Ja
Behandling med azatioprin >2,0 mg/kg/dag, merkaptopurin >1,5 mg/kg/dag eller metotreksat >0,4 mg/kg/uke eller seponering innenfor tre måneder Behandling med infliksimab, adalimumab, golimumab, ustekinumab a eller vedolizumab a, eller seponering innen tre måneder usikkert om disse biologske medikamentene gir noen særlig grad av systemisk immunsuppresjon og dermed økt infeksjonsrisiko a
NGF-nytt 3 • 2020
