PAULS HJØRNE
38
Nordiske naturforskermøter og skandinavismen. – Del 3 Tekst: Paul Linnestad, Museumsvokter Ullevål museum
Den kulturelle skandinavismen var nok mindre konjunkturømfintlig enn den politiske. Jeg vil dvele ved noen av de nordiske naturforskermøtene, som ble avholdt ganske regelmessig over en lang periode, fordelt på flere byer i deltagerlandene:
5. møte København 1847
I det første alminnelige møtet, der alle seksjoner deltok, foredro den danske konferensråd Ørsted om naturvitenskapenes innflytelse på de nordiske språks utvikling, den svenske biskop Agardh om forent virksomhet for å utbre populær vitenskap i Norden, og den norske professor Hansteen om lufttrykkets ulikhet i forskjellige avstander fra ekvator (4). Den danske kong Christian 8 var til stede, i Norge var han bedre kjent som Christian Frederik, som ble valgt til konge på Eidsvoll 17.mai 1814, og som abdiserte i november samme år etter en kort krig mot Sverige.
Bilde 1
På møtene i medisinsk seksjon ble flere emner tatt opp (4). Lisensiat Blich refererte en studie med formål å kartlegge den inntil da ukjente inkubasjonstiden for malaria. Han fulgte sjømenn i tømmertransport t/r Drammen-Amsterdam, hvor sykdommen var endemisk i Amsterdam men ikke i Drammen. Han registrerte hvor lang tid det gikk fra ankomst Amsterdam til første feberanfall hos de smittede sjømennene og konkluderte med at inkubasjonstiden var 8-10 dager. Den svenske professor Retzius beskrev bekkenet til de samiske kvinner, som angivelig fødte med en merkverdig letthet med lite behov for omsorg etter fødselen og som umiddelbart gjenopptok sin virksomhet og gikk lange turer til fots med tung byrde på ryggen. Generaldirektør Eckstrømer, Sverige, talte om snitt for blære stein for barn og eldre, han brukte eter-innånding eller eter i klystér som anestesi (eterinhalasjon ble for første gang anvendt ved anestesi av Jackson i Boston i 1846). Etatsråd Bang, Danmark, redegjorde for at den innretning som ble gjort ved Fødselsstiftelsen i København ga all den garanti man kunne forlange mot barselfeber. Ballin og Faye var uenige, idet de delte en uttalt frykt, presentert i Ugeskrift for Læger, for at stiftelsen var bygd på usunn grunn som kunne medvirke til puerperalepidemi i bygningen (Wendell-Holmes fremholdt i 1843 i Boston at barselfeberen skyldes smitte påført de fødende fra fødselshjelpere, og Semmelweiss nådde samme konklusjon etter sine undersøkelser i Wien i 1846-49, der smitte ble overført fra studenter og leger som hadde deltatt i obduksjon av kvinner som hadde dødd av sykdommen. Hans resultater ble dessverre først offentliggjort i 1861) . I en diskusjon, der bl.a. Faye deltok, ble deltagerne oppfordret til å lese hverandres medisinske litteratur og å publisere på engelsk for å nå utenlandske lesere; det ble til og med fremmet ønske om undervisning i engelsk på skolene. Det var uenighet om å publisere på fremmed språk, og på middagen om kvelden hevdet
