4 minute read
Trynefaktor: Samstemt om legemidler
from Paidos 1/21
by WebPress
Mye skjer på legemiddelfronten, og mens KOBLE nå er lansert som doseringsverktøy, kan det fremdeles være andre områder som må jobbes med. Skoen trykker på de samme stedene hos flere, viste det seg da Paidos spurte kolleger om hvilke utfordringer de møter på når de forordner legemidler til sine pasienter.
Intervjuet av Kristoffer Hochnowski (Drammen), Alexander Aalberg (Levanger), Anne Kathrine Olsen (Kristiansand), Eirin Esaiassen (Tromsø) og Erle Kristensen (Ålesund)
Wiebke Sivertsen
Overlege, Ålesund sjukehus
Å forskrive legemidler til barn kan by på mange utfordringer. Jeg synes det vanskeligste er at vi bruker så mange medikamenter off-label. God informasjon om indikasjon, rett dosering og bivirkninger hos barn kan være vanskelig å finne, og jeg skulle ofte ønske det fantes gode informasjonsskriv for alle tenkelige situasjoner. Dette er nok en utopi, men jeg er veldig glad for at vi har fått på plass KOBLE, det er til stor hjelp! Ellers er jeg en ganske utålmodig person, og blir derfor fort oppgitt når jeg må søke om godkjenning for at pasienter skal få bruke ulike medikamenter, alt fra melkefri morsmelkserstatning til mer sjeldne varer. Det at slike søknader behandles ulikt etter hvor i landet man bor er forvirrende, og jeg synes det er feil at pasienter med samme diagnose ikke får de samme behandlingsmulighetene.
Angelique Tiarks (blått) Karin Toft Skjellegrind (hvitt) Avdelingsoverlege Overlege, Sykehuset Levanger
De utfordringene vi møter når det gjelder legemidler og barn er nok utfordringer de fleste som jobber med barn og medisiner møter. Det er ikke uvanlig at barnet synes smaken på miksturen er grusom (Apocillin), eller at barn som ut fra alder kanskje skulle klare å svelge tabletter, ikke klarer det. Noen ganger møter vi utfordringer når foreldre synes det er vanskelig å være den som gir medisinen, da må man frem med noen lure triks. Andre problemstillinger er off-label-bruk og søking om godkjenning, eller at medikamenter vi er vant til å bruke forsvinner fra markedet.
Mari Johanne Sulheim
LIS, Tromsø
Å finne fram til kilder med doseanbefalinger tilpasset barn er ikke alltid så lett, og det kan ta ganske mye tid. Kjempebra at norske Koble har kommet, som vil være lett tilgjengelig for alle! Det er synd at det må være så mye off-label bruk, og det krever også mer av oss som behandlere. Mange hensyn
skal tas, og jeg skulle ønske at flere medisiner fantes i formuleringer som egner seg til særlig de små barna. For eksempel ved valg av egnet peroralt antibiotikum, der miksturalternativene er begrenset. Det hadde også vært fint om flere av medisinene ikke smakte riktig så fælt, det er jo ikke et ledende hensyn akkurat, men selve ordinasjonen er jo ganske nytteløs om medisinen ikke kommer seg dit den skal.
Jeg har jobbet som LIS2 i pediatri i 1.5 år, og forordning av legemidler til barn kan fortsatt være litt utfordrende. Dosering: Jeg lærte fort at Felleskatalogen primært ikke brukes til å dosere medisin til de minste. Alt skal doseres etter vekt frem til en maksdose. Jeg forsøker alltid å slå opp aktuelle medisiner i pediatriveilederen eller nyfødtveilederen. De er imidlertid oppført under ulike kapitler, så jeg bruker ofte litt tid på å lete. Drugdoses er også en app som jeg bruker en del, jeg forsøker å kontrollere i pediatriveilederen om mulig, UpToDate eller diskutere med en kollega. Hvilken form legemidler finnes i: Det er ikke alltid jeg vet om en medisin kommer i miksturform eller ikke. Da kan jeg finne svar i Felleskatalogen og legemidlertilbarn.no. En annen utfordring er å dosere medisinen riktig hvis de aktuelle medisinene kun finnes i tablett eller kapselform. Da må man være nøye med å forklare foreldrene hvordan de skal dele/ knuse medisinen – alternativt hvor mange korn man skal ta ut av en kapsel slik at dosen blir riktig. Noen ganger må man også runde litt opp og ned i dose slik at det skal bli enklere for foreldre å gi en medisin i tablettform til barnet. Compliance: En annen utfordring kan være at foreldre ikke får gitt barnet medisinen som forordnet, da det ofte kan være vanskelig å fysisk gi barnet medisinen. Her må foreldre ofte være kreative.
Stian Lervik
Overlege, Drammen
Som barnelege er det små og store utfordringer nå det kommer til forordning av legemidler: Fra å velge riktig administrasjonsform og dosering ut i fra vekt og alder, til off-label bruk og bruk av uregistrerte medikamenter. Sjelden, eller kanskje ikke så sjelden?
Familiær Middelhavsfeber (FMF)
Kanskje ikke så uvanlig allikevel?
Familiær
det er en arvelig sykdom1
Feber (39-40oC)
Gjentagende feberanfall. Hovedsymptomet hos de aller fleste pasientene 3
Pleuritt
Middelhavs
den er vanligst hos befolkningen som stammer fra det østlige Middelhavet1
Feber
feber er det vanligste symptomet, selv om ikke alle pasienter kjenner at de har feber under anfallene1
Tilbakevendende anfall, oftest med
Brystsmerter opptrer hos ca. 30–50 % av pasientene1
Peritonitt & GI symptomer
Magesmerter opptrer hos ~ 90% av pasientene1
Artritt
Hos ca. 50 % av alle pasienter, vanligere hos barn. Tilbakevendende episoder hovedsaklig i underekstremitetene. Assosiert med alvorlig sykdom og amyloidose1
Ikke så sjelden?
Les mer om FMF på www.sobi.no/ helsepersonell/inflammasjon-revmatologi
Myalgi
Muskelsmerter hovedsaklig i underekstremitetene1
Hudutslett
Erysipelas-liknende erytem (ELE) er den vanligste hudmanifestasjonen ved FMF. Ømt, varmt, rødt og skarpt avgrenset utslett vanligvis på legg, ankel og fotrygg1