TEMA: LYDINTOLERANSE
Lydmesteren i Sandvika Ukontrollerte skjelvinger. Gråt. Sinne. Reaksjonene fra Bente kan bli sterke og voldsomme. Av Tommy Skar
– Spesielt gråt og ukontrollerte skjelvinger tar litt tid å hente seg inn fra, særlig i sosiale sammenhenger. Jeg vil ikke gråte, men kroppen gjør som den vil når amygdala, og ikke fornuften, tar over kontrollen, forteller Bente. Bente Endresen fra Oslo er en av mange som reagerer på lyder. Amygdala, som hun viser til, er en del av hjernen som er spesielt viktig for blant annet sosial atferd. Bente har hatt problemer med lyd gjennom hele livet. Etter hjerneslaget ble det verre. Hun visste ikke at det var hjelp å få før hun kom i kontakt med audiopedagog Reidun Heikvam. Da Bente kom inn i LHL Hjerneslag møtte hun andre med samme utfordringer og ble fortalt om audio pedagogen med kontor i Sandvika Storsenter. – Jeg var skeptisk til å begynne med, forteller Bente, som startet behandlingen for litt over ett år siden. Nå har jeg oppnådd resultater og bedringer, stråler hun. Den slagrammede Oslo-kvinnen sliter med nedsatt lydtoleranse, og dobbel diagnose, både hyperakusis og misofoni. Hyperakusis er en tilstand hvor man blir overømfintlig for lyder. Misofoni betyr ”lydhat”, og referer til en psykisk reaksjon man får når man hører enkelte lyder, ofte lyder som kommer fra andre mennesker. For Bente gir dette utslag i at hun for eksempel kan skvette når en dør slås igjen, eller reagerer med sinne når noen banker en penn mot bordplata gjentatte ganger. For henne er noen lyder dårlige, mens andre kan være gode. Om hun er sliten eller uthvilt påvirker graden av plagene.
20
Reidun er utdannet audiopedagog og spesialpedagog med mastergrad fra Universitetet i Oslo. Gjennom foredrag, og i sin praksis i Sandvika, hjelper hun mennesker som sliter med øresus (tinnitus) og nedsatt lydtoleranse. Der mange ikke visste at det var hjelp å få, viser Reidun at det er mulig. – Jeg møter mange mennesker som forteller at de ikke ante at det fantes hjelp før de fikk vite mer gjennom et av foredragene mine. Jeg reiser rundt i landet og tar foredrag på bestilling, forteller hun. På venterommet sitter det en dag et par fra Hammerfest som har oppdaget henne. Og for de som ikke kan ta reisen helt fra Finnmark, eller andre steder i Norge langt fra Bærum, bruker hun telefon og videosamtale som konsultasjonsplattform. Rammer mange Ifølge henne opplever 8-9 prosent av befolkningen nedsatt lydintoleranse en eller annen gang i løpet av livet. Antallet som tar kontakt etter hjerneslag er økende. Felles for mange av hennes pasienter er at de har strukket strikken for langt over tid. – Bente er et typisk eksempel på hvordan mange som kommer til meg har det, påpeker Reidun. La oss vende tilbake til Bente for å forstå hvilke utfordringer lyd kan gi. Vi omgitt av lyder på alle kanter til alle tider: Sidemannen på bussen snufser, på venteværelset hos legen står radioen på, det er lyder hos naboen, noen smatter under middagen, ja selv de glade småfuglene kan gi en lydbelasting.
