FORSKNING
Vil lage hurtigtest for hjerneslag Biomarkører er små sladrehanker som kan avsløre mye om oss. Nå forsker Henriette Solberg Jæger på om de kan brukes til å påvise hjerneslag. Målet er å kunne sette en diagnose kun ved hjelp av lite stikk i fingeren. Av Hanna Norberg (tekst) og Thomas T. Kleiven (foto)
Kroppene våre er fulle av dem. Biomarkører kalles de, men navnet kunne like gjerne vært sladrehanker, fordi biomarkørene avslører hva som foregår inni oss. Men hva er det egentlig? – Biomarkør er en forkortelse for biologisk markør. Kort fortalt er det markører for en biologisk tilstand. De finnes blant annet i blod, spytt, urin, avføring og tårevæske. Henriette Solberg Jæger (31) myser mot høstsola utenfor sykehuset ved Sarpsborg. Biomarkører er hennes fag. Jæger er utdannet molekylærbiolog og har derfor kunnskapen om biomarkører under huden: – Det som kjennetegner biomarkører er at de kan måles. Måling av feber, blodtrykk og kolesterol er eksempler på biomarkører vi ofte forholder oss til. Vil erstatte CT-maskinen Henriette Solberg Jæger er en av flere som forsker på biomarkører i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er godt i gang med sin doktorgrad, der målet er å finne ut om hjerneslag kan diagnostiseres ved hjelp av en biomarkør.
38
– Jeg prøver å finne markører i blodet som kan vise hvilken type hjerneslag pasienten har. Vi vet at 9 av 10 hjerneslag er forårsaket av blodpropp, mens 1 av 10 er forårsaket av blødning. Behandlingsformen for de to typene slag er helt ulike, derfor er man avhengig av en diagnose før man kan starte behandlingen av et hjerneslag. Blodpropp i hjernen behandles med «Plumbo», en proppløsende medisin som kalles trombolyse. Det er en behandling pasienter med blødning absolutt ikke skal ha. I dag må det tas CT-bilder av hodet for å diagnostisere hjerneslag. Jæger drømmer om å erstatte CT-maskinen med en enkel hurtigtest: En blodprøve i fingeren. Biomarkører som avslører Jæger jakter på flere biomarkører hos slagpasientene. Den mest kjente heter GFAP. Det er et protein som vanligvis ikke finnes i blodet, men som lekker ut av døende hjerneceller. GFAP skilles ut både ved blødning og propp, men ved en blødning har pasienten trolig mer av dette stoffet i blodet etter kort tid enn ved en blodpropp.
