AV GAUTE HEIVOLL: Før jeg brenner ned. Roman. Tiden Norsk Forlag 2010 Himmelarkivet. Roman. Tiden Norsk Forlag 2008 Himmelen bak huset. Barnebok. Cappelen Damm 2008 Doktor Gordeau og andre noveller. Noveller. Tiden Norsk Forlag 2007 Kjærlighetsdikt på bunnen av elva. Dikt. Tiden Norsk Forlag 2006 Ungdomssangen. Roman. Tiden Norsk Forlag 2005 Omars siste dager. Roman. Tiden Norsk Forlag 2003 Liten dansende gutt. Prosa. Tiden Norsk Forlag 2002 © CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-31465-1 1. opplag 2010 Illustrasjoner og omslagsdesign: Line Halsnes Sats: Miriam Edmunds Repro: Narayana Press, Danmark 2010 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2010 Satt i Bodoni Book 14/24 og trykt på 150 g Munken Lynx. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
84149_baaten mellom_.indd
4
7/28/10
9:45 AM
Gaute Heivoll
Båten mellom stjernene Illustrert av Line Halsnes
84149_baaten mellom_.indd
5
7/28/10
9:45 AM
84149_baaten mellom_.indd
6
7/28/10
9:45 AM
Når det blir kveld, spør pappa om vi skal ro en tur i den gamle båten til bestefar. Jeg kan se båten fra vinduet på kjøkkenet. Den ligger helt stille i vannet ved brygga. Helt stille og helt tom.
84149_baaten mellom_.indd
7
7/28/10
9:45 AM
84149_baaten mellom_.indd
8
7/28/10
9:45 AM
– Du må ta på deg godt med klær, sier pappa, – for det blir kaldt straks sola går ned. Vi står foran speilet i gangen. Pappa har trukket den grå ullgenseren over hodet og jeg har på meg vindjakka og støvlene. – Kanskje dere ser beveren, sier mamma og kommer ut i gangen til oss. – Å ja, sier jeg, – tror du vi ser beveren, pappa? – Hvis vi er stille, så, svarer pappa. – Det viktigste er å være stille. Helt stille. Så gir han mamma en klem, tar hånda mi og så går vi ut i kvelden. Jeg har aldri sett beveren selv, men pappa har fortalt om den. Beveren bor i et hus av jord og kvister og gamle trerøtter. Den har øyne svarte som en stjernehimmel uten stjerner, den kan høre ei fjær falle under vann, og når den blir redd, slår den halen i vannet så det smeller like høyt som et børseskudd.
84149_baaten mellom_.indd
9
7/28/10
9:45 AM
84149_baaten mellom_.indd
10
7/28/10
9:45 AM
Pappa har sett beveren mange ganger. Han og bestefar rodde ut da sola gikk ned, og kom ikke tilbake før det var helt mørkt. Da var øynene deres fylt av alt de hadde sett. De satt tause og rare på kjøkkenet mens mamma smurte brødskiver og laget kakao. Det var som om de hadde kranglet og blitt uvenner mens de var ute og rodde. Men sånn var det ikke. De bare drakk den varme kakaoen, røde i kinnene og ytterst på nesetippen, og sa ingenting. Ikke før neste morgen fortalte de om beveren.
84149_baaten mellom_.indd
11
7/28/10
9:45 AM
84149_baaten mellom_.indd
12
7/28/10
9:45 AM
De hadde rodd midt utpå vannet da den plutselig kom opp fra det svarte dypet. Stille, stille svømte beveren, mens pappa og bestefar holdt årene i været så vannet sildret fra årebladene. De torde ikke si et ord, og de glemte helt å ro. Men båten gled framover av seg selv, og det var en svart skygge som gled stille ved siden av dem. Lenge stirret beveren på pappa og bestefar. Så dukket den og forsvant i dypet.
84149_baaten mellom_.indd
13
7/28/10
9:45 AM