Dagen vi drømte om

Bjørn Arild Ersland

Dagen vi drømte om Illustrert av Lilian Brøgger

Vi hadde bodd på mottaket i tre år allerede. Hver uke var det noen som dro. Ved porten fikk de mappen sin og kartet som viste hvor de skulle ta veien. Senere så vi dem aldri igjen.

Dagen etter flyttet nye inn i sengene deres.

Folk kom hit fra hele verden. Fra vinduet i sovesalen fulgte vi dem når de nærmet seg innkjørselen. I porten registrerte de navnet sitt og hvor de kom fra. Så fikk de tingene de trengte for å bo her. Sengetøy, klær, tannbørste, såpe.

Nysgjerrige kikket de seg rundt på det nye stedet. Så fortsatte de gjennom sovesalen til plassen som skulle bli deres.

Adam hadde tatt rollen som sjef. Ingen hadde noen gang spurt ham, men det var heller aldri noen som tvilte på at han var det. De nye gjorde som han foreslo. La klærne i skapet, satte tannbørsten i glasset ved siden av vasken, bredte lakenet ut på senga og stilte seg i kø for å dusje.

Snart ville de oppdage at programmet for den første uka deres allerede var brukt opp. De kunne greit dusjet lenger og utsatt å legge klærne i skapet til dagen etter.

14

Den gang mottaket ble flyttet ut hit, kom ekspertene etter.

De åpnet kontorer nede i landsbyen. Kirken ble brukt som klasserom. Et bilverksted ble innredet til fysioterapi.

Ekspertene bestemte.

Utenfor hvert kontor trakk vi en kølapp. Hele dagen satt vi og ventet. Om ettermiddagen løp de heldige av oss tilbake til mottaket med en ny underskrift i mappa. Kanskje hadde vi bestått en lesetest, avgitt en blodprøve eller kommet med opplysninger om hvorfor vi flyktet hit.

Sammen med Lalah og Adam fikk jeg ordnet de fleste underskriftene allerede det første året. Men så var det stopp.

De sa at vi manglet den siste sjekken. Hva den besto i, fikk vi aldri vite.

17