Don Fridtjof

© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-31375-3 3. opplag 2011 Illustrasjoner og omslagsdesign: Lisa Aisato Sats: Cappelen Damm AS, 2010 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2011 Satt i 17/19 pt BlackBeard og trykt på 150 g Munken Lynx.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Don Fridtjof var han lå ikke p ingen pusekatt, ent i et fang.

Et kattebeist var ble kurven til han, og når det ble natt, m Da lusket han atfar for trang. r og passet sitt undt til det grydde av dag sto En fryktløs t re revir. orp som nådeløst edo som kunne sitt fag, tr u en konge med et med klør eller slag, værhår_gevir!

Naboens katt var for lengst gått i skjul og bikkja til postmannen vekk.

Når Fridtjof freste, da lettet hver fugl og rømte til Syden i skrekk.

Han kvesset klørne på matfars tapet, i krokene gikk han på do.

Og etterpå lå han der, lodden og fet, i snorkende, ruvende bred majestet _ med halen på TV2.

Ja, sjelden har noen vært like frekk, han klasket og klorte seg frem.

Tok rotta på mus og jagde folk vekk, drev hærverk i matfarens hjem.

Selv ga han katten i alt faren sa, for ham var han kun servitør.

Og matfar sukket: <<Sånt skjer, det går bra, jeg åpner en boks med Gourmet _ vil du ha?>> Da åt han som aldri før.

Slik levde h a det var ikke n godt i mange år, Ja, mang en vakkert å se. han klabbet rival f ikk blodige sår, Han kvestet dem rett og slett ned. det var grus en spurv med et eneste tygg, Nei, snart f omt og ikke normalt! når Fridtjof ølte selv ikke matfar se g re det måtte _ iste bust og skjøt rygg trygg, det måtte gå , galt.

Det hendte en morgen som morgener flest, han lå der på trappen og sov.

Natten var gått i en ellevill fest, med slagsmål og fuglunge_rov.

Han gliste i søvne og mol på et vers om makt og ære og tro, men plutselig spisset han ører _ og kræsj!

Der landet det noen i matskålen _ æsj!

En dansemus kvitret: <<Hallo!>> Don Fridtjof sto opp, han var eitrende sint: <<Hvem bader i kongen sitt fat?

Forsvinn! Pell deg vekk! Og det fort som svint!

Vær glad jeg er mett nå _ og lat.>> Men musa var munter og uten frykt for katters brutale natur.

Don Fridtjof snerret og skulte stygt, mot musa som hoppet, men landet trygt, og ga ham en geip i retur.